Spør våre eksperter

Mest sannsynlig er de fleste typer frø og naturlig glutenfrie korn helt trygge, men det kan selvfølgelig forekomme forurensing når de vokser og foredles i nærheten av glutenholdige kornsorter – dette gjelder spesielt kornsorter som havre, bokhvete og hirse. Der kan det forekomme noe forurensing. Men hvis du vil være helt sikker, kan du med fordel bruke produkter merket med «Crossed Grain-logoen» eller merket «glutenfri».

Andre typer, som frø og kjerner, dyrkes og foredles i liten grad sammen med glutenholdige kornsorter og er mest sannsynlig helt trygge.

Synd at du fortsatt har høye antistoffverdier selv etter flere år på glutenfrie diett. Lurt å kutte ut (glutenfri) havre for å se om det hjelper, men det kan være andre grunner enn cøliakien som gjør at du ikke tåler havre - som for eksempel allergi, eller at du fikk en reaksjon på grunn av fiberinnholdet. Glutenfri havre er helt ren for gluten og det er rart hvis det er en mulig forurensing (mindre enn 20 ppm gluten) som er årsaken til at du ikke tåler havre. Det kan som sagt være noe annet.

Ja, det kan være cøliaki-assosierte emaljeforandringer fordi du var cøliakisyk mens de permanente tennene ble dannet (<6 år).

Det stemmer at de aller fleste cøliakibarna blir klinisk bra av sin cøliaki i løpet av ett år, men ca 5-10% må gå 2 år på GFD før de betrakter seg selv som friske fra de plagene som man identifiserte som cøliakirelevante. Hvor lang tid det tar for barna å bli slimhinnefriske er det mindre kunnskap på. Plagene hans kan ha mange årsaker i tillegg til cøliakien (og man kan aldri utelukke muligheten for at det spises kjeks/kakere/brød i smug, men det får dere nok aldri vite). Det er ikke sikkert plagene hans har sammenheng med cøliakien (forutsetter GFD), men det endrer ikke på det faktum at han har plager. Den lille "kunnskapskonkuransen" dere har skal du bare overse, selv om de aller fleste blir klinisk friske på GFD innen det første året, gjelder det ikke alle.

Det høres ikke lett ut. Du burde be om fornyet vurdering utfra hvordan hen reagerer på glutenprovokasjonen. De kommer nok til å gjenta cøliakidiagnostiseringen som muligens er lettere nå som hen er blitt eldre, men det forutsetter at hen faktisk spiser gluten. Uavhengig av hva som egentlig feiler hen, så illusterer det hvor sykt man må gjøre barnet sitt for at NAV skal være fornøyd. Snakk med legen hens om dette er verdt det, lag en beskrivelse av hverdagen hens og søk NAV igjen.

Det er riktig at de aller fleste med cøliaki kan spise produkter merket «kan inneholde spor av gluten/hvete» eller «kan inneholde gluten/hvete». Grunnen til at noen produsenter velger å merke produktene med denne advarselen er at de blir produsert i samme lokaler, og i noen tilfeller på samme maskiner som glutenholdige produkter.

Er enig med deg i at den merkingen som er på Japp kan virke forvirrende. I ingredienslisten står det at Japp inneholder blant annet «maltekstrakt fra bygg», det vil si at det er en ingrediens – noe som tilsier at Japp er glutenholdig. Derfor er den også merket som glutenholdig på nettet.

Nå er det lite gluten i maltekstrakt og lite maltekstrakt i Japp, så det er ikke sikkert at det er så mye gluten i sluttproduktet, men siden ingen har testet, heller ikke Freia, er det er umulig å si om den er glutenfri eller ikke (men det hadde vært interessant å vite). Derfor anbefales den ikke til cøliakere.

I tillegg til at det står «maltekstrakt fra bygg» i ingredienslisten, står det også «kan inneholde (spor av) peanøtter, nøtter og hvete» under ingrediensene. Denne merkingen står på de fleste av Freia sine produkter fordi de ikke kan garantere at produktene har blitt forurenset under produksjonen. Her dreier det seg om veldig lite forurensing, så produkter merket på denne måten er trygge for de aller fleste cøliakere.

Tror nok det ja, Den flekkvise tottatrofien Marsh 3a samen med Marsh-1 og forhøyet IgA anti TG2, og "riktig" HLA -vevstype er NAV-godkjent cøliaki. Jeg synes det er litt merkelig at du ikke har fått  klart svar. Cøliaki er definitivt den hyppigiste årsaken til de forandringene du har fått påvist. Patologens kommentar om at dette var uspesifikke forandringer gjelder egentlig kun isolert Marsh-1 forandringer, ikke de flekkvise Marsh-3a forandringene (i prinsippe er alle cøliaki-assosierte tarmforandringer uspesifikke da det er mange andre årsaker, men det er gluten som gir forandringene ved cøliaki). Kombinasjonen med forhøyet IgA anti tTG gjør at selv en Marsh-1 forandring ikke er uspesifikk. Min oppfatning er at du har cøliaki til det motsatte er dobbelt bevist.

Det kan virke som du har utviklet en klassisk matvareintoleranse, og den kan man i en viss grad diagnostisere via blodprøver. Jeg ser klart at du kunne ha fått problemer med FODMAP-karbohydrater, men dersom det ikke hjalp med en streng FODMAP-fri diet i flere uker så var/er det neppe det. Tåler ikke brød med frø og korn, og lever på lys melblanding i brødene. At du reagerer på egg og melk er muligens ikke så uvanlig da det er mange som reagerer på disse matvarene. Slik du beskriver kosten din så fremstår den ikke ensidig i det hele tatt, men er du i tvil burde du kontakte en klinisk ernæringsfysiolog som kunne gå igjennom kosten din og gi deg råd om hvordan den evnt. burde endres. Jeg forundrer meg over noe du skrev, at du: "Tåler ikke brød med frø og korn, og lever på lys melblanding i brødene". Jeg håper vi snakker om glutenfrie frø/korn (?) og lyse, glutenfrie melblndinger. Brøderstatningene har oftest ikke den samme næringsverdien som de brødene de erstatter, de ineholder mer hurtigabsorberende karbohydrater, noe som kan gi økt sultfølelse, og de mangler mye B-vitaminer og jern, men vi har andre kilder til dette i kostholdet så noen mangeltilstand er det vanskelig å se at du burde få. 

Kjære Camilla,

Det er veldig vanskelig å vite hva man har funnet hos deg, om de har funnet ut at du har genet som gjør at du kan ha cøliaki. Dersom det er det man har funnet (vevstypen/genet som er forbundet med cøliaki) så kan du slappe av, det har 25-30% av oss andre også. Det sier bare at du kan ha/få cøliaki. Skal du finne ut om det er en cøliaki som gjør at du ikke tåler kornprodukter, så må du ta noen andre cøliakiprøver og du må spise mat som inneholder hvetemel. Så er du cøliakisyk, skal man kunne diagnostisere cøliakien din. Men ta dette opp med legen din så kan dere sammen finne ut av det. Vanligvis må man spise 2 glutenholdige måltider pr dag eller minimum 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker skal man ha håp om å (re)aktivere en cøliaki som lar seg diagnostisere.

De aller fleste (>80%) barn av cøliakere får selv ikke cøliaki, så det er ikke en så arvelig reaksjon på gluten. Vi anbefaler vanlig kostholdsråd og vente med å innføre gluten til 4 mnds alder slik alle barn anbefales og fortsette med de vanlige norske rådene om mengde hvetemelsgrøt og hyppighet. Det å ta blodprøver av de minste barna < 2 år kan selvsagt stille en cøliakidiagnose (når den er positiv), men problemet er at ca 50% av cøliakibarn under 2 år ikke har forhøyete IgA anti-TG2 verdier i blodet så en negativ test betyr ikke nødvendigvis at barnet ikke har cøliaki. Da må man se etter andre tegn til cøliakisykdommen som at barnet fremstår plaget med redusert vektoppgang, redusert høydevekst etc.  

På grunn av denne artikklene og faren for for høyt inntak analyserte Mattilsynet innholdet av arsen og tungmetaller i 29 risprodukter, inkludert glutenfrie produkter. Samtlige viste lave nivåer av uorganisk arsen, bly, kadmium og kvikksølv og under grenseverdiene i regelverket. Så det skal ikke være en fare for at cøliakere skal få i seg for mye tungmetaller.

Imidlertid har Mattilsynet en advarsel om at små barn bør avstå fra risdrikker og riskaker da de kan få i seg for mye arsen. 

Her er lenke til rapporten: https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/produksjon_av_mat/frukt_bar_gronnsaker_og_korn/analyser_av_arsen_tungmetaller_og_naeringsstoffer_i_risprodukter_2018.32012

Muligens er hendelsesforløpet  litt anderledes. Selvom det diskuteres om mange antibiotikakurer i barneårene kan bidrar til en cølikaiutvikling, er det ikke kjent at en kort antibiotikakurer direkte utløser en cøliaki. Derimot er det mulig du utviklet en antibiotika indusert irritabel tykktarmskatar (IBS), som ga deg luftsmerter (kolikk) som fikk deg til legen. Siden du hadde mageplager ble det tatt blodprøver mhp cøliaki, og cøliakien din ble diagnostisert. Men muligens er/var ikke cøliakien din årsaken til magesmertene. Du fikk din cøliaki tilfeldigvis oppdaget da man søkte etter årsaken til dine mageplager. Dette ville også forklart hvorfor magesmertene ikke er blitt borte på glutenfri diet, det er en annen årsak til plagene dine. Om det er en IBS så burde en FODMAP-redusert-fri diet hjelpe deg (må spises i en 10 dagerstid før du kan vurdere om det hjelper). Hjelper ikke en slik glutenfri + FODMAP fri diet bør du ta dette opp med legen din. Det er mange årsaker til magesmerter.

Det finnes glutenfri byggmalt, og som inneholder mindre enn 20 ppm gluten. Akkurat på samme måte som det finnes glutenfri øl eller tilsvarende produkter. Når denne byggmalten tilsettes glutenfrie rundstykker vil det bli enda mindre gluten i sluttproduktet - kanskje så lite som 0,2 ppm elle enda mindre - som er så lite at det ikke er målbart engang. Så du kan trygt spise rundstykker med glutenfri byggmalt.

Ank avgjørelse. Få sykehuslegen /spesielisten til å påpeke at selv om en isolert Marsh-I biopsi ikke er nok til å stille diagnosen cøliaki da slike forandringer også sees ved andre tilstander, så er kombinasjonen Marsh-I sammen med sterkt forhøyet serum IgA anti-TG2 (her på 70, som vel er 10 x over øvre normalt nivå, normalt <7 U/ml)), kliniske symptomer, riktig vevstype (har du tatt det?) (HLA-DQ2.5 og/eller -DQ8) så har man cøliaki. Si i ankebrevet at du med glede anker NAV sin avggjørelse inn til trygderetten. Trygderetten bruker begrepet normal sannsynlighetsovervekt, ikke 110% sikker diagnose, så der vinner du nok.

Man må vurdere vekt og veksten hans etter hans vekstkurve. Der ser man om han har falt ned på vekstkurven og om han har startet å ta det igjen. Ikke alle cøliakere har påfallende redusert vekst, så man må vurdere dette utfra forventet forløp. Når gutter i denne aldrene starter vekstspurten varierer veldig, noen er tidlig ute, andre drøyer det til 13-14-15 årslder før de får sin pubertale vekstspurt. Om du er veldig i tvil så kan man estimere slutthøyden hans utfra skjelettmoding, fødselslengde og vekstkurve. Du får ta det opp med legen hans om du blir for urolig for høyden hans

Flott at du er opptatt av et sunt kosthold! Jeg er enig med deg i at de glutenfrie brødene burde ha en «sunnhetsskala». Men så lenge de ikke har det, kan man lese ingredienslisten og sammenligne med vanlige glutenholdige grovbrød. Er det veldig stort avvik med hensyn til fordelingen av karbohydrater, fett, protein og fiber, bør man kanskje velge et annet brød.

Jeg synes at ekstra grovt spirebrød og mellomgrovt chiabrød, men også grovt fiberbrød fra PureFood er sunne valg for cøliakere. Sammenlignet med et vanlig glutenholdig grovbrød ligger alle brødene godt an med hensyn til fiberinnhold. Alle brødene inneholder mindre protein enn et vanlig grovbrød, men mer protein enn andre glutenfrie brød. Spirebrødet og fiberbrødet inneholder en del fett, men det er for det meste umettet - så det er jo bra – mens chiabrødet har et lavere fettinnhold enn vanlig brød. Gode glutenfrie alternativer med andre ord!

Det varierer fra person til person. En italiensk undersøkelse hos unge cøliakere som spiste 100 mg gluten /kg mat ved hvert måltid i noen uker viste at hos 7 av 10 så reagere tarmen med en økning av antallet hvite blodlegmer i tarmtottene (det første tegnet på en begynnende cøliakireaksjon). Hvor mye og hvor lenge man skal spise det før tarmen skades såpass mye at man får igjen sykdommen vil nok variere, men vi antar at spiser du vanlig glutenholdig mat 2 ganger om dagen eller 2 brødskiver om dagen så blir de fleste cøliakisyke etter ca 6 uker, så der har du grensene. Sykdommen reaktiveres langsomt så det kan være vanskelig å forstå at man langsomt blir syk, og det er ikke nødvendigvis mage-tarm plager som dominerer, mer "hjerne-tåke", tretthet, emosjonelle svingninger, og etterhvert vitamin og derigjennom mineral mangel etc. Anbefaler på det sterkeste å spise så glutenfritt som mulig.

Det tar tid å bli helt frisk fra sin cøliaki, mye lengere enn man tidligere var klar over. Litt avhengig av alder og alvorlighetsgrad, men en voksendiagnostisert cøliaker må regne med å langsom tilfriske i 2-4 år på GFD før man føler seg normalisert. Dersom du merker at du reagerer på klassisk FODMAP mat, bør nok spise en glutenfri lav-FODMAP diett. Du må nesten bare prøve det ut og huske at endringer i FODMAP belastningen endrer plagene langsomt, så du må spise lav-FODMAP i ca 10 dager før du kan vurdere effekten, og spiser du så FODMAP-rik mat igjen - så kan det ta noen dager før tarmen begynner å leve sitt eget liv igjen og du får plager. Muligens får du i deg litt gluten, nok til å opprettholde en viss aktivitet i tarmen slik at det laktose-nedbrytende enzymer laktase ikke uttrykkes på tarmcellene noe som ville gitt deg sekundær  laktoseintoleranse. Men det pleier å normaliseres det også, om enn ikke hos alle. Du må nesten bare prøve deg frem med små doser laktoseholdig melk.

Kjære Marte,

Dette er det litt vanskelig å gi konkrete råd om, så her må du vurdere litt selv. Små mengder gluten i størrelsesorden 100 mg pr kg mat, er godkjent som godt nok for cøliakere, selvom det meste av det glutenfrie som tilbys er < 20 mg gluten pr kg mat/liter drikke. 100mg er ikke så mye, 1/10 gram, så det skal ikke så mye til av brødsmuler før man kommer for høyt opp. Men livet skal leves så normalt som mulig og noen ganger må man muligens ta det litt avslappet ,for ikke å lage for mye problemer for seg selv. I tillegg er følsomheten for gluten veldig varierende, noen reagerer på spormengder mens andre tåler dette uten plager. Jeg har forsøkt å skissere ut noen svar, men her er dte ehentlig ingen som vet hvor nøye man må være siden følsomheten varierer mye.

Kan jeg bruke samme trebrødfjøl, bare jeg børster bort smulene? Tja, et kollektiv kan bli temmelig uoversiktlig med tanke på rengjøring, så her må du nesten vurdere tilstanden før du forsøker å kun børste bort synlige smuler på en trefjøl. Tror jeg ville anbefalt deg å bruke en fuktet klut eventuelt å snu fjøla rundt eller bruk din egen.

Kan jeg bruke samme brødkniv, bare jeg børster av den? Igjen må du vurdere hvor ille den er, er det synlig brødspor/belegg så ta en runde med varmt vann under springen og vask den.

Kan jeg bruke brødristeren uten brødristerposer?  Det er alltid en risiko for smuler som sitter fastbrent i brødristeren som dermed blir med over til deg. Muligens kan du redusere risikoen ved å dunke ned evnt brødsmuler til bunnen av risteren og igjen, hvor mye smuler liggger det i bunnen av risteren, kan noen passe på så det ikke er for mye smuler der? Ikke at de hopper opp til dine brødskiver, men prøver du å dunke ned evet brødsmuler på ristegitteret, så kan mengden (haugen) av brødsmuler i bunnen hoppe opp.

Kan jeg bruke samme toastjern? Ofte er dette med slippbelegg (sort teflon) som gjør rengjøring enklere så ta en fuktig klut å dra over, så minimeres risikoen for kontaminering.

Kan jeg bruke samme vaffeljern? Samme som for toastjern, stek først dine glutenfrie vafler, eller vask den/fuktet mikrofiberklut som du drar rundt  før du steker dine glutenfrie vafler (eller lag glutenfrie vafler til alle)

Hvor godt må jeg vaske over en flate hvis noen har lagd pizza med gluten på den eller annen mjølbakst og jeg skal lage min bakst etterpå? Anbefaler din egen bakematte 

Kan jeg bruke samme bakepapir etter dem så jeg slipper å kaste det hver gang? Bruk eget bakepapir så slipper du å lure

Kan jeg bruke samme rømmeboks og skje som de har brukt til å smøre ut på sin tacolefse? Er den uten synlige spor av lefsebiter så burde det være innafor, men bruk egen skje (Taco er vel maisbasert om enn med noe hvetemel)

Kan jeg ta kjøtt fra tacokjøttpanna selv om de har vært borti lefsa si med stekespaden og så lagt den tilbake oppi kjøttet? Tja du kan benytte anledningen til litt god gammel oppdragelse. Har man tatt fra pannen og du er der så legges steksspaden på en talerken ved siden av, og du bruker din egen skje. Men jeg tror ikke det spiller så mye rolle da man ikke skraper opp lefsa, men smører kjøttet utover oppå lefsa, men bare du kjenner de du lever med.

Kan jeg spise brødskiva mi selv om de har tatt på den rett etter at de tok på sin? Normalt ja, men igjen du må vurdere hvor "grafsete" de er og hvor mye som potensielt kommer over.

Må jeg vaske hendene før jeg spiser med hendene hvis jeg har tatt på ting med gluten? Neppe, men vask hendene før måltidene (generell regel), og igjen hvor mye grafsete er du når du tar på noe med gluten. Er du ren før og etter, så kan det ikke være mye med over.

Kan jeg spise smågodt som de har kjøpt når de også tok med biter med gluten i blandingen så de kan ha vært borti de bitene jeg kan spise? Tror jeg hadde stått over den, mulig det ikke betyr så mye, men man kan ikke vite.

Kan jeg ta en slurk fra samme glass selv om de sitter og spiser brødskiver? Tja igjen, forutsetningen er at det ikke er noen synlige "ubåter" i vannet/vinen/ølet

Kan jeg låne syltetøy fra dem selv om jeg ikke veit om det kan befinne seg smuler oppi der? Igjen må du vurdere risikoen for slumset forhold til rene skjer i deres syltetøy. Tror jeg hadde vært forsiktig i bunnen av et syltetøyglass fra noen med uttalt lempfeldig forhold til hva som går ned i syltetøyglasset. Bruk primært ditt eget syltetøy.

Kan jeg låne gaffelen selv om de har brukt den på pasta? Skyll og papirtørk den først, ikke bar bruk den på direkte, men mengden spagettig som ligger på den vil variere ettersom hvordan man spiser spagettien og om den er adante eller "soggi"

 Hvis vi begge steiker pannekaker ved siden av hverandre, og litt røre eller smør/olje-rester spruter over til min panne, kan jeg da ikke spise pannekaka jeg steiker og må vaske steikepanna? Igjen må du vurdere mengden, en dråpe spiller ingen rolle, men ikke gjenbruk fettet som har stekt de glutenholdige pannekakene.

Går det fint om det spruter litt av deres pastavann over i mitt pastavann? Tror jeg ville unngått det, og igjen er det snakk om mengdene. En sprutdråpe går nok greit, men ikke gjenbruk kokevannet.

Går det fint å kysse noen selv om de drikker øl eller har spist mat med gluten? Ja, ved vanlig munnhygiene så behøver de ikke pusse tennene før kyssing, men unngå å kysse dem mens de har mat i munnen.

Huff, hva mener Egon med "spor av"? Den risikoen hadde ikke jeg tatt, før man vet mer om hva de mener med uttrykket, så jeg anbefaler at du sier du ikke tåler spor av gluten når du er på Egon Resturant.

Mulig det er litt misforståelse her. Du kan maksimalt få etterbetalt for 3 mnd FØR du fremsatte krevet (som må fremsettes innen 6 mnd). Etter at kravet er fremsatt så skal du få etterbetalt for den tiden man har behandlet søknaden.