Spør våre eksperter

Mange måter å få dette avklart. 1) øk mengden gluten og glutenholdig mat du spiser "lemp på", spagetti, pizza, hveteboller/loff brød til frokost, lunsj og kvelds etc, så mye som mulig, desto mer desto bedre: Etter ca 2-3 mnd på dette ta ny blodprøve. Har IgA mot TG2 gått mye opp, foreslå ny tynntarmsbiopsi (og spis om mulig ennå mer gluten fram til biopsien tas). Da bør du få konklusjonen din, og har du cøliaki så går du over til GFD. Jobben som kokk kan du beholde, bare du er bevist på hva du spiser /smaker og svelger på på jobb.

I utgangspunktet har du: forhøyet IgA mot TG2 + flekkvis tottatrofi i tynntarmen + HLA-DQ2.5 = cøliaki til det motsatte er dobbelt bevist.

Det tar tid å bli frisk fra sin cøliaki, og særlig voksne som får diagnosen kan bruke lang tid å bli helt slimhinnefriske (3-5 år), så du kan fortsatt ha plager etter bare ett år på GFD. På den andre siden så har mange IBS i tillegg til sin cøliaki, så må man spise en FODMAP fattig, glutenfri kost, som nok kan være utfordrende. Dersom det er mulig bør du få en evt. IBS tilstand avklart og om det finnes i din nærhet få hjelp av kostomlegging av en klinisk ernæringsfysiologi, helst en med erfaring i å behanlde IBS med lav-FODMAP diet. Utfordringen er at det er få kliniske ernæringsfysiologer mange steder. Candidaovervekst er en påstand som fortsatt mangler vitenskaplig dokumentasjon så den forklaringen kan jeg ikke anbefale.

Det er vanskelig å gi deg konkrete råd fordi det er flere hensyn du må ta stilling til. Skal du kunne bekrefte/avkrefte at det er cøliaki du har så må du spise nok gluten (minimum 2 brødskiver om dagen /2 glutenholdige måltider om dagen) lenge nok (minimum 6 uker eller lengre),til at sykdommen er aktiv og kan påvises. Det kan være problematisk når man reagerer på brød/korn, og da kjennes det vondt ut å måtte bli syk for å stilt en sykdomsdiagnose (cøliaki) som man pt kun kan stille på aktiv cøliaki som forutsetter glutenspising. Men, det er ingen lov som sier at kun cøliakere skal/kan spise glutenfritt, men du går glipp av grunnstønaden, og den offesielle cøliakidiagnosen. Ideelt så bør alle med tegn på cøliaki diagnostiseres, ved at de spiser gluten. I hvetekornet er det mer enn gluten man kan reagerer på, og oppblåsthet, luftavgang, vekslende diare og forstoppelse sees også hos de med irritable tykktarmssyndrom (IBS), da kan det hjelpe å spise gluten i form av spelt-mel som inneholder mindre av de ikke-absorberbare karbohydratene fruktaner enn de moderne hvetemelsortene man bruker i brødproduksjon. Mulig det gir deg mindre plager på samme eller tilsvarende mengde gluten pr brødskive. Det er bare du som kan avgjøre om plagene med glutenprovokasjon rettferdiggjør målet (diagnosen cøliaki eller ikke).

Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten som man ikke vokser av seg så den blir ikke borte med alderen. Men uten gluten er den inaktiv så man tilfriskner på GFD. Dersom man tester ut om man fortastt har cøliaki og starter opp igjen på vanlig glutenhodlig kost så vil den autoimmune sykdommen reaktiveres og man kan bli temmelig cøliaki syk og da kan det ta ennå lengre tid å bli frisk igjen (på GFD).

Det må i såfall være et svært skjeldent tilfelle, hvor ubehandlet cøliaki har gitt endret mental utvikling (ekstraintestinal manifestasjon) med språkutvikling som symptom. Det er mange andre, mer vanlige årsaker til forsinket språkutvikling, inkludert hos de som senere viser seg å ha dysleksi, og hos mange av de som senere får diagnosenn ADD/ADHD etc. I tillegg er det stor spennvidde på språkutviklingen, og spennvidden i hva som defineres som en normal språkutvikling er vid. Cøliaki er altså ikke en vanlig årsak til forsinket språkutvikling.

Har bare et svar: JA desto før desto bedre, men man er ikke særlig prioritert om man kun har en behandlet cøliaki.

Dette er en vanskelig avveining. På den ene siden så vet vi at gluten som forblir i nærkontakt med slimhinner over en viss tid kan sette opp lokale rekasjoner (gluten klyster i endetarmen gjør det), men slimhinnen i munnen er mye tettere enn slimhinnen  i tarmen. Livet skal leves så normalt som mulig, det er nok begrensninger på det å ha cøliaki til at man skal begrense seg ennå mer. Ingen vet hva som vil skje men teoretisk vil det være avhengig av glutenkonsentrasjonen i det du smaker på, og hvor godt du skyller munnen etter å ha spyttet det ut. Det er bare du som kan ta det valgetet, og risikoen er der for at du både svelger småmengder/ikke skyller godt nok og derved eksponerer deg for litt gluten, og/eller at du får lokale munnhulereaksjoner. Men i utgangspunktet må gluten svelges og komme over i tynntarmen for å kunne fremprovosere/forverre en cøliaki.

Nei, en negative blodprøver hos et barn på 2,5 år kan ikke utelukke cøliaki. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da trengs det glutenholdig kost, nok gluten til å fremrovosere sykdommen. Dersom du starter med et glutenfritt/fattig kosthold så vil du måtte leve med usikkerheten og hva skal du si til ham når han blir ungdom. En sikker diagnose er det beste. Og da trengs det nok glutenhodlig mat til å fremprovosere nok objektive tegn på cøliaki slik at man kan stille diagnosen. Ca 50% av alle cøliakibarn <2 år har ikke forhøyete "cøliaki-blodprøver" (IgA mot TG2), barna er rett og slett for små og siden antistoffene lages i tarmen og blir bundet opp der kommer det lite ut i blodet hos de små barna. Noe av det første tegnene på cøliaki-indusert dårlig absorbsjon av næringsstoffer er jernmangel, vitaminmangel og manglende vektøkning i henhold til vekst/vekt-kurven (percentilen). Men alle slike cøliakitegn forutsetter at han spiser minimum 2 glutenhodlige måltider pr dag , noe som kan være vanskelig dersom han blir dårlig av det. Ta diskusjonen med legen, alternativet er at man oppfatter dette som gluten-relatert og avventer glutenprovokasjonen og cøliakidiagnostiseringen til 6-7 års alder.

De fleste cøliakere tåler godt matvarer merket «spor av» så lenge man ikke spiser altfor store mengder. Noen få cøliakere kan reagerer på mat merket spor av, men vi vet ikke helt sikkert hvorfor.

Spormerking brukes av leverandørene når de er usikre på om produktet kan være forurenset av glutenholdige kornsorter gjennom dyrking, foredling eller oppbevaring. Som oftest er det snakk om så små mengder at det er helt uproblematisk. Ris dyrkes jo ikke sammen med de glutenholdige kornsortene, så her vil jeg si at spormengden er minimal. Litt ris i ny og ne, selv med spormerking, går helt sikkert bra.

Nei, vi har ingen holdepunkter for at cøliakere får oftere allergiske reaksjoner på Covid-19 vaksinen enn andre. Cøliaki er ikke en allergi i klassisk forstand, det er en autoimmun reaksjon på gluten. Dine medikamentbivirkninger fremstår som en vanlig forekommende biologisk reaksjon på preparatet, ikke som en allergisk legemiddelreaksjon. Ta vaksinen når du får tilbudet. Covid-19 sykdommen kan være vesentlig værre en evt. vaksinereaksjon.

Hvor syk og hvor skadet tarmen blir av glutenuhell er veldig individuelt og vanskelig å svare eksakt på. Men blir man veldig dårlig...lenge så er det nærliggende å tenke at tarmen er er blitt mer skadet enn om man ikke reagerer i det hele tatt. 

Ja det er en sammenheng mellom cøliaki og psoriasis, men de fleste antar dette skyldes den tendensen til å få autoimmune sykdommer følger det å ha cøliaki. I en oversiktsartikkel i J am Acad Dermatol som ble publisert i 2020, (https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31809817/) fant man at det var litt over dobbelt så sansynlig (2.16 (95% confidence interval, 1.74-2.69; 9) for en cøliakere å ha psoriasis og litt under dobbelt så vanlig at en med psoriasisi hadde cøliaki (HR= 1.8 (95% confidence interval, 1.36-2.38). Så grovt regnet er det dobbelt så vanlig for en cøliaker/psoreatiker å ha psoriasis/cøliaki.

Dersom du lever glutenfritt, og du ikke har fått diagnosen nå nettopp så er det neppe cøliakien som er din årsak til jernmanglel anemi og lav blodprosent. Selv om lav blodprosent er et veldig vanlig tegn på ubehandlet cøliaki så retter det seg på glutenfri diet. Men dersom du menstruerer så er det den vanligeste årsaken til lave blodprosent hos kvinner som bør behandles med jerntislkudd og/eller inntak av jernholdig mat som blodprodukter, lever eller kjøtt. Det er stor variasjon mhp mengden blod man blør ved menustrasjon så noen taper opptill 8 dl hver mnd, andre kun 1 dl. Det er mye mer krevende å etterfylle jernmengden om man taper mye blod pr menustrasjon.

Noen blir veldig syke av Covid-19, uavhengig av om de har cøliaki eller ikke. Det er internasjonale sentra som primært driver denne type forskning, så jeg kan ikke si noe om hvorfor dere ikke har blitt kontaktet ennå etter at dere meldte inn sykehistorien. Det man ser fra internasjonale undersøkelser er at det ikke er noen spesiell økt risiko for alvorlig Covid-19 sykdom blant cøliakere. Alvorlighetesgraden fremstår som uavhengig av cøliaki (og overraskende nok også uavhengig av mengden virus man produserer).

Du må nesten bare purre på dem du har meldt din interesse til og forhøre deg/dere om hva som nå evt skal skje mhp deltagelse i undersøkelse(ne).

Det forekommer, men er ikke det vanligeste symptomet. Det er mange andre årsaker til treg mage, og vanligvis pleier man å begrense inntaket av melk og melkproduktrene som noe av det første man gjør. Andre tegn på cøliaki pleier å være tilstede om man får mage-tarmplager (her forstoppelse) pga cøliakien så det lar seg finne ut av.

Dersom du har perioder med uregelmessig hjerterytme og du ikke behandles for dette bør du til utredning hos hjertespesialist/sykehus/poliklinikk for 24 timers overvåking av hjerterytmen for å finne ut hva slags ureeegelmessig hjerterytme du har. Muligens skal du ha behandling for dette i tillegg til at du bør behandle IBS'en din ved å redusere på inntaket av de ikke absorberbare karbohydratene kalt FODMAP-karbohydrater. Det står mye om dette på interenett så. "google it" :-).

Alt fra 4 mnd og eldre er greit mht når man skal introdusere gluten. HLA-typing anbefales ikke da de cøliakiassosierte variantene er så vanlige i befolkningen (ca 30% av alle har dette) og kun ca 10% av de med de "riktige" HLA-genene som får cøliaki. I tillegg er det nå såpass vanelig å diagnostisere cøliaki hos barn som ikke bærer disse genene (oftest har de da beslektede HLA-varianter) at man har gått bort fra kravet om "riktig" HLA-variant for å bli diagnostisert med cøliaki. De aller fleste barn av cøliakere får ikke selv cøliaki, selvom det alltid finnes noen familier hvor svært mange har cøliaki, så er det statistisk kun ca. 10-15% av de nære familiemedlemmene (bror/søster, mor/far/datter/sønn) til en cøliaker som selv har cøliaki.

De aller fleste 7-åringer som har cøliaki som årsak til mage-tarm plagene har påvisbare og forhøyete nivåer av noen spesielle autoantistoffer i blodet (IgA mot transglutaminase-2 (TG2)), i tillegg til at de oftest har noen spesielle "vevstyper" (HLA-DQ2.5 og/eller DQ-8), så dersom tanken at han har en underliggende cøliaki så burde han vært diagnostisert på vanlig måte. Dersom man tenker at han han skulle hatt en annen reaksjon på hvet enn cøliaki så er i over i irritabel tykktarmssyndrom (IBS) og eller varianter av matvareallergier. Men det er mulig han bare er slik, med rask tarmtømming og at han må leve med det (selvom det kan behandles symptomatisk). Det at han vokser greit, ikke har jernmangel taler imot cøliaki som årsak til plagene, men man vet aldri før man har undersøkt. De eksplosive tømmingene kan tyde på en variant av IBS og da ble det å redusere på mengden ikke-absorberbare karbohydrater, såkalte FOODMAP karbohydrater, og da må man redusere mengden av dette i kosten (står mye om dette på nettet). Den diagnostiske utredningen må jeg overlate til legen hans, men å slutte med gluten før alle prøver er tatt, er ikke måten å diagnostisere en cøliaki på.

I utgangspunktet er en glutenfri cøliaker frisk fra sin cøliaki, selvom det kan ta litt tid før en voksendiagnostisert cøliaker blir frisk. Vi har ingen holdepunkter for at cøliakere har flere bivirkninger på vaksinen enn andre, og uansett er bivirkningen milde i forhold til hva Covid-19 sykdommen kan være.

Alle bør ta Covid-19 vaksine, og det er ingen forskjel på hvilken man tar. De fleste vil få en god nok beskyttelse med de vaksinene som blir godkjente i Norge, cøliakere inkludert.

Det er selvsagt teoretisk mulig dersom man ikke oppfyller alle kriteriene for cøliaki, men dersom du har vært positiv mhp blodprøver og biopsien viser klare forandringer så har du nok cøliaki, men du har nok sannsynligvis ikke bare hatt cøliaki, men også veldig mulig en IBS på toppen av din cøliaki. Den glutenfrie dietten behandler kun cøliakien (som ikke nødvendigvis var årsaken til dine mage-tarmlager), men dersom du også har en IBS så må du redusere inntaket av de såkalte ikke absorberbare FODMAP karbohydratene som finnes i endel grønnsaker etc (Står mye om dette på internett). Men før man tar det for gitt at det er en IBS i tillegg, bør du få utredet at du ikke har en variant av refraktær cøliaki siden du ikke har blitt bedre, og vel ble diagnostisert i voksen alder. Så ta en tur til fastlegen din og legg frem problemet så kan dere ta det derfra.