Spør våre eksperter

Det kan være utfordrende å bake glutenfritt, spesielt gjærbakst, derfor er det alltid lurt å bruke utprøvde oppskrifter når man er nybegynner. Da slipper man forhåpentligvis å ende opp med mislykket bakst. Du kan finne gode oppskrifter på NCF sine nettsider, se: https://ncf.no/mat-oppskrifter/oppskrifter eller andre steder på nettet. Lykke til med bakingen!

Noen få cøliakere er ekstremt følsomme så de må spise det som tidligere ble kalt "naturlig fritt for gluten". En rekke produkter er glutenfrie, men fikk betegnelsen kan inneholde spor av siden produsenten ikke ville risikere anmeldelser for forurensninger man ikke hadde kontroll på (jamfør USA). Disse produktene anser vi som OK å konsumere for de aller fleste, slik som melke-sjokolade hvor det står: kan inneholde spor av hvetemel (gluten). Glutenfritt betyr at det skal inneholde < 20ppm (<20 mg gluten pr kg vare), Lav gluten er et nivå mellom 20 ppm og 100 ppm og som svenskene ville ha inn da deres brød med hvetestivelse i gamle dager inneholdt litt gluten da hvetestivelsen ikke var glutenfri (det er den nå). Spiser man kun mat med 100 ppm gluten så vil en andel starte med å reagere på den glutenmengden (undersøkt etter 14 dager på slik kost). Det er totalmengden gluten som er avgjørende så enkelt produkter som man konsumerer lite av (ikke kg dag etter dag) med <100ppm anser vi for forsvarlig å konsumere.

De som ikke reagerer akutt på gluten har ofte et motivasjonsproblem fordi man setter likhetstegn mellom akutte reaksjoner og cøliakiens alvorlighetsgrad. Det er ikke tilfelle, vi antar at den akutte reaksjonen er en annen immunologisk reaksjon enn cøliakien, men den gjør at man holder seg langt unna potensielle forurensniger. Det er store forskjeller på hva man oppfatter som ekstremt nøye og godt nok. Ikke spis glutenholdig mat bevisst, vær tydelig når du spiser ute at du har cøliaki så du MÅ ha glutenfri/hvetemelsfri mat, ikke la deg lure til å smake på ting som har gluten i seg, ta bort synlige glutenholdige smuler fra der du skal tilberede din mat, tørk av andres brødskjærekniver, bordflater etc om du må bruke dem, evnt vask dem om du er i tvil. Ikke vær i tvil om at du har cøliaki og du kan forbli frisk fra din cøliaki, men bare om du holder en glutenfri diet som noen ganger kalles strikt glutenfri diet.

Det kan være vanskelig da de muligens spiser mindre gluten enn andre barn, og dermed vil de få snikende symptomer som ikke nødvendigvis er så mage-tarm orienterte. De klassiske plagene ville raskt fåt tdere til lege med ønske om cøliakiutredning så det er ikke de som gir problemer. Lavt jern hos barn er en av de klareste symptomer på at noe er galt enten i kosten (mangel på mat med jern) eller med oppsugingen av jern (her kommer cøliaki inn) (man kan få jernmangel av andre årsaker også, men det er mindre aktuelt for  barn). Så av alle mulig plager og tegn så er jernmangel en av de få som er påvist og være assosiert med økt forekomst av cøliaki. Man skal bare være klar over at cøliaki barn <2 år ofte (ca 50%) ikke har forhøyet IgA mot tTG i blodet (de er for små, autoantistoffene lages i tarmen og litre kommer over i blodet), så en negativ prøve betyr ikke nødvendigvis at barnet ikke har cøliaki, men legen vil da ofte forlange andre tegn til cøliaki i tillegg før man anbefaler tynntarmsbiopsi. Husk de fleste barn av cøliakere ikke får cøliaki.

Nei, du får ikke blod i avføringen ved cøliaki. Jeg vet ikke helt hva du mener med "avføringsprøver" det er mange undersøkelser man kan ta i avføringen, f. eks. fecal calprotectin som er forhøyet ved tarmbetennelser (ulcerøs kolitt og Mb. Crohn), tilstander som ofte har blod i avføringen. Feberfølels uten feber kan være en subjektiv sykdomsfølelse som har mange årsaker inkludert cøliakere etter glutenhodlige måltider. Voksne som diagnostiseres med cøliaki må ofte være tålmodige da det kan ta lang tid før man blir helt frisk (for noen 3-4 år på GFD), selvom de fleste føler seg vesentlig bedre innen det første året. Cøliaki kan gi deg tungpust om du har jernmangelanemi og lav blodprosent pga lavt jernopptak, men har du blod i avføringen kan du ha blodmangel av flere årsaker. Om cøliaki har noen sammenheng med tunge er litt vanskelig å svare på da jeg ikke vet hva som er feil med tungen din. Mange sykdommer inkludert cøliaki kan ha ulike munnplager og utslett på tungen, uten at det er spesielt for cøliaki. 

Det er flott at du tilsetter ulike typer frø og kjerner når du baker. Glutenfrie melmikser er jo som kjent ikke særlig sunne sammenlignet med glutenholdig mel, og derfor trenger det mer «næring» i form av vitaminer, mineraler, fiber og protein. Men selv om frø og kjerner er noe av det sunneste man kan spise, må man ikke se bort fra at sluttproduktet (brødet) kan bli litt fett i forhold til vanlige grovbrød hvis man tilsetter en del av disse. Det er det mange som ikke tenker over. Som eksempel så inneholder solsikkefrø 54 % fett. Derfor er det lurt som du foreslår å tilsette naturlig glutenfritt fullkornsmel som hirse, sorghum, teff, bokhvete, quinoa eller amarant. Hvilken type er litt opp til hva du synes er greit å få tak i og hvor mye det koster. Jeg vet at Meny har tatt inn en del av dette melet nå, og ellers så finner du det jo også på helsekosten, men der er det ofte litt dyrere. jeg synes at teff, bokhvete og quinoa er lettest å få tak i, så du kan jo begynne med disse. Prøv deg fram med ulike typer og mengde. Erfaringsmessig kan du erstatte opptil 25 % av den glutenfrie melmiksen med en av disse naturlig glutenfrie melsortene uten at det går utover smak og konsistens. Lykke til!

Dersom de prøvene dere referer til er IgA mot tTG (alias transglutaminase-2 (TG2)), så er 67 høy og klart tegn på cøliaki hos en med "riktig vevstype". At han faller i verdi, muligens fordi han unngår brødmat dels fordi han kjenner forskjell og kjenner til mistanken om tynntarmscøliaki, kan gjøre det vanskelig å konkludere på tynntarmsbiopsien han må ta. Han bør derfor opprettholde brød (vaffel/pizza/bolle/loff/kake)-spisingen til biopsien er tatt for ellers kan han behandle seg med lav-gluten slik at tarmforandringene går såpass mye tilbake at de ikke klarer å stille entydig diagnosen. Han har cøliaki til det motsatte er bevist (på glutenholdig kost), og grensen 70 er egenetlig kun for de sykeste som har mer enn 10X høyere nivå av IgA anti-TG2 enn øvre normale grense (som er 7) som får diagnosen uten tynntarmsbiopsi. Han har/har hatt plager + klart forhøyet autoantistoffnivå, riktig HLA og faller i autoantistoffnivå på selvpåført glutenredusert diett = cøliaki.

Bare fint å få det diagnostisert, så vet han har cøliaki og kan bli frisk på glutenfri kost.

Vanskelig å forstå at du skulle fått så sterke IBS-induserte magesmerter pga hvetestivelse i godterier. Mye mulig det var en helt annen årsak til magesmertene og det vet du muligens nå. Endel godterier har også tartrazin-fargestoffer som er kjent for å utløse allergiske reaksjoner, så det er mange muligheter. Har du i tillegg matvareallergier som hveteproteinallergi, kumelk-allergi og muligens allergi mot andre klassiske allergi-matvarer så blir det utfordrene å komme frem til en ballansert diet som du tåler, cøliakien og hveteproteinallergien (5 er vanligvist høyt da 6 er vanligvis så høyt man går på allergitesting) får samme konskevens (i praksis GFD), mens tilleggsallergiene krever egen utredning og egen mat-tilpassing. Jeg håper de finner ut av det og at du får veiledning via klinisk ernæringsfysiolog.

Du beskriver en klassisk ubehandlet cøliaki, som må spise masse for å holde vekten. Du vet nok hvorfor det var slik da tarmen din ikke fungerte godt nok så det meste av maten gikk gjennom deg uten at du klarte å ta til deg næringsstoffene. Jeg antar det var mye avføring, og at du hadde lav blodprosent (jernmangel). At du i tillegg er kortere enn dine jevnaldrene og muligens den korteste i familien tyder på at du har hatt cøliaki under vekstfasen, muligens det meste av livet. Du spise deg tynn på glutenholdig mat fordi cøliakien ødela tynntarmen slik at du ikke tok opp ernæring. Håper du har fått kontroll på sulten og kropsvekten nå som du spiser glutenfritt.

Her finnes det mange udokumenterte påstander som er satt frem for å tjene penger. Dersom legen din har utredet fordøyelseplagene og konkludetr med at du nok har en IBS så er muligens det viktigeste å se om det hjelper å spise så FODMAP-fritt som mulig (minimum 10-14 dager) for å se om dette faktisk gjør deg symptomfri. Man må være streng med seg selv om holde dietten for det tar tid å få effekt, og tilbakefallet kommer heller ikke med engang. Dersom du blir kvitt plagene etter kun å ha spise f. eks. kylling og ris i 10 dager (elliminasjonsdiett) så vet du at dette mest sansynlig er en IBS. Da kan du reintrodusere matvarer som på FODMAP-listene er satt som FODMAP-lave, og spise slik mat en stund og se om det fungerer. Husk det tar tid å se endringer så minimum 10 dagers diett før skifte/endring/tillegg (og skriv dagbok over plager og hva du spiser). Helst bør dette skje i samarbeid med legen din og aller helst sammen med en ernæringsfysiolog, men jeg er klar over at det kan være vanskelig å få time hos klinisk ernæringsfysiolog for slik IBS-diet utprøving. Men legen din må utrede deg og sette en IBS diagnose før du går igang da endrede fordøyelsesplager kan ha mange årsaker som legen din kan finne ut av.

Spørsmålet er hva du egentlig reagerer på. Noen reagerer på øl/ølsoppene i alkoholholdig øl (man kan drikke alkoholfritt øl), andre på sulfitten i rødvin (men tåler hvitvin), etc. Dette er en veldig vanskelig oppgave å finne ut av og ofte må man føre dagbok en stund (måneder) over plager og hva man har spist, før man ser et mønster i det. Dette er ikke vanlige IBS plager, og jeg kjenner ikke til noen diagnostiske tester som kan avklare hva du egentlig reagerer på. Her må du være din egen detektiv.

På nettet står det at den er brygget utelukkende på eple og bringebær, men for å være helt sikker på at de ikke har tilsatt f.eks. malt eller tilsvarende smaksforsterkere, ville jeg ha tatt kontakt med produsenten. De er de eneste som kan svare på det siden det ikke er krav om innholdsfortegnelse på alkoholholdige drikker.

Det KAN selvsagt være en variant av refraktær cøliaki, men da må det en fornyet tynntarmsbiopsi til for å kunne stille en slik diagnose, men det er ikke veldig sansynlig. Plagene du beskriver ligger mer i IBS gaten, altså at du har en IBS med forstoppelse, muligens fordi du reagerer på de ikke-absorberbare karbohydrater (såkalte FODMAP-karbohydrater) som også finnes i glutenfritt brød med hvetestivelse (hvetens fruktaner). IBS er på mange måter en utelukkelsesdiagnose, og da må man utelukke at du har aktiv/refraktær cøliaki, eller annen årsak til fordøyelsesplagene. Ta det opp med legen din og be om en utredning.

Tarmfloraen er veldig påvirket av hva du spiser og den forskningen er ennå i sin tidlige, umodne fase så mange tror, få vet og det meste man tror på bakgrunn av det man tror man vet (viteskaplige undersøkelser) er i mus. Det er ingen spesiell grunn for at cøliakere skal spise tarmbakterier/probiotika. Man diskuterer om tilstedeværelsen av visse bakterier i tynntarmen reduserer risikoen for cøliaki (fordi de kan bryte ned gluten), men en cøliaker på glutenfri kost er i utgangspunktet frisk og trenger ingen spesielle tilskudd av probiotika.

Alle helseforetakene har egne mestringskurs til de som får en kronisk sykdom slik som cøliaki, så dere / barnet skal ha blitt tilbudt et slikt mestringskurs (men det går ofte kun 2 ganger om året). Utover det er det NCF som står for kursingen. Det er ingen kjent sammenheng/forstyrrelse mellom cøliaki og normal tannfelling.

Ifølge EU-reglementet er også produkter merket «svært lavt gluteninnhold» (20-100 ppm) ansett for å være trygt for de aller fleste cøliakere. NCFs fagråd sier også at for de fleste er dette trygt rent fysisk. Men er man veldig følsom bør man kanskje ikke overdrive mengden man inntar.

Oss bekjent er det ingen glutenfrie «spesialprodukter» av denne typen på markedet (vet det finnes noen havredrikke-produkter). Mulig det er usikkerheten i forhold til om det er trygt nok, som gjør at ingen kjøper og dermed ingen som produserer.

Glutenfri hvetestivelse er nok glutenfri, men ikke fri for FODMAP karbohydratene i hvete (fruktaner) som nok kan (gjen)utløse en IBS som du muligens hadde i tillegg til din cøliaki, og nå får du IBS-plager på slikt brød. Du har muligens lest deg opp på FODMAP karbohydrater så du vet hvilke matvarer du dermed må unngå (?). Alle disse oppblåsningsplagene vil nok bli redusert om du reduserer på mat som er rik på FODMAP karbohydrater.

Det stemmer dessverre! De fleste glutenfrie produkter er mer usunne enn de glutenholdige. De inneholder mer stivelse, sukker og mettet fett og mindre fullkorn, fiber og protein – og dermed også mindre vitaminer og mineraler.

Det stemmer også at et mørkt brød ikke nødvendigvis er sunnere enn et lyst brød. Den beste måten å sjekke sunnhetsgraden på er å lese innholdsfortegnelsen og næringsinnholdet. Innholdsfortegnelsen sier noe om hva varen inneholder og det som står oppgitt først er det mest av. Næringsinnholdet sier noe om energiinnholdet og fordelingen av hhv fett/mettet fett, karbohydrater (sukkerarter), kostfiber, protein og salt.

Et (helt tilfeldig valgt) glutenfritt (grov)brød inneholder som følger: hvetestivelse, vann, sirup, fortykningsmiddel, maltekstrakt (GF), maisstivelse osv…… Næringsinnholdet er som følger: 3,4 g fett, 52 g karbohydrat (herav 7,7 g sukkerarter), 5,4 g kostfiber og 1,5 g protein. Et «vanlig» grovbrød inneholder; 1,5 g fett, 40 g karbohydrat (herav 1,2 g sukkerarter), 7 g kostfiber og 8,9 g protein. Som du ser er det mer fett, mer karbohydrat (og sukkerarter), mindre kostfiber og mindre protein i det glutenfrie brødet. Bruk gjerne Matvaretabellen.no for å sammenligne.

Mengden fullkorn (der de fleste vitaminene og vitaminene befinner seg) sier ingredienslisten ikke noe om, men hvis man leser ingredienslisten ser man at dette brødet inneholder stivelse og fortykningsmidler, og ikke noe fullkorn. Mange av ingrediensene i det glutenfrie brødet er også høyprosessert, dvs er lite naturlige.

Det er ikke riktig at vi sammenligner de ulike brødene, men hvis du bruker «oppskriften» over kan du selv sammenligne når du er i butikken. Det er forskjell på brødene, og velg de som inneholder minst fett og stivelse og mest protein, fiber og fullkorn.  

Å bake selv er sunnere hvis du velger sunne melsorter og gjerne tilsetter egg, meieriprodukter, nøtter og frø og gjerne også belgfrukter og revne grønnsaker.

Tradisjonelt har det vært «tilstrekkelig» at glutenfritt er trygt, velsmakende og så likt glutenholdig som mulig. Dette synes vi ikke er godt nok lenger, og derfor jobber NCF for å informere og oppmuntre produsentene til å lage sunnere produkter. I tillegg jobber vi også for at merket Brødskala’n også skal inkludere glutenfrie produkter. Da blir det enda enklere å velge sunnere!

Hvetefiber skal være glutenfritt, men usikker på om det kan være spor. Hvis overflaten er helt «fast» bør det uansett ikke være noe problem.

Jeg har aldri sett et slikt produkt, men har noe tilsvarende laget av bambusfiber. Det kan vaskes i oppvaskmaskinen og både ser ut og oppfører seg som plast. For sikkerhets skyld kan du jo spørre leverandøren.

Jeg tror at faren for at de «svever opp» vil være minimal, så hvis du sjekker for synlige smuler på toppen av brødristeren er nok dette helt trygt.