Spør våre eksperter

Forstår din klassiske problemstilling. IgA anti Tg2 5-6 X over øvre normalområde er temmelig (99.99999%) sikker cøliaki, og klinikken passer perfekt. Men her er vi i landskapet for formelle diagnostiske kriterier, hvor man må spise så mye gluten at IgA anti TG2 kommer opp over 10x øvre normale område på 2 uavhengige målinger + at serum sendes til spesialundersøkelse for å bekrefet at det er anti-endomycium antistoffer man har målt. Diagnosen skal settes av barnelege for å få en NAV-godkjent diagnose. Ved lavere IgA anti-TG2 verdier så må diagnosen bekreftes ved biopsi (som tas i narkose), som i praksis må vise avflatet tarmoverflate (tottatrofi). Man kan altså kun stille cøliakidiagnosen på en aktiv cøliaki, da alle disse tegnene forsvinner, om enn langsomt, på glutenfri kost. Starter man derfor med lav-gluten eller glutenfri diett, så kan forandringene gå såpass raskt tilbake (hos barn) at tarmforandringene tolkes som uspesifikke, og man må tilbake for å ta en biopsi til (mens man da spiser gluten). Mye mulig dette er unødvendig strikt, men slik er de formelle kravene som helsevesenet forholder seg til, og som utløser grunnstønad fra NAV. Vi kan være uenige i disse kravene, men det å "dømme noen til et glutenfritt liv" anses av mange å være såpass alvorlig at man må være dobbelt sikker på at det er en cøliaki som ligger under. Mye mulig du kan pushe på sykehuset med begrunnelse av at han er såpass dårlig at det er helsemessig uforsvarlig at han skal fortsette på en glutenholdig diett, så han må inn til biopsi før. Mulig de kan presse ham inn tidligere, men det er mer komplisert å få tatt biopsi når dette gjøres i narkose (må ha anestesilege tilgjenglig). Men uansett er det verdt et forsøk, evt via fastlegen hans.

Det høres relativt voldsomt ut, at reaksjonen henger igjen etter en mnd. Særlig siden du sier at du har spist strengt glutenfritt i mange år, da pleier ikke reaksjonene å vare så lenge (en uke muligens), men her er det veldig stor individuell variasjon, så det er godt mulig at du fikk en forlenget reaksjon siden du fikk i deg mye gluten. Det er lite vi gjør med disse reaksjonene, de klinger av etterhvert og så må du være klar over hvor ille dette er slik at det ikke skjer igjen.

Vi har ikke noe data som tyder på at fisk som spiser hvete har glutenrester i sin muskulatur. Så dette er nok helt trygt å spise, også for de med cøliaki.

At du tar Nexium er uten betydning for blodprøvene mhp cøliakidiagnostikk.

Blodprøvene dine er normale, du har ikke en HLA-variant som ansees som nødvendig for å kunne få cøliaki (noe ytters få har cøliaki uten en av disse HLA-variantene), Blodprøve tatt etter at hjemmetesten ble positiv viste ikke forhøyete nivåer av IgA anti-TG2 antistoffer. Enten er hjemmetesten falsk positiv (det forkommer) og du har ikke cøliaki, eller hjemmetesten er mindre IgA-selektiv og du har IgG anti-TG2 (som de med IgA mangel og cøliaki har) som slår ut på hjemmetesten. Hvorfor testet du deg for cøliaki i det hele tatt, hva var dine plager? og har disse økt etter at du økte dosen gluten i kosten?

Det forekommer falsk-positive prøver, så derfor trekker man ikke konklusjonen på bakgrunn av en enkelt blodprøve. Utover en positiv hjemmetest er det lite som tyder på at du har en ubehandlet cøliaki, muligens er det en annen årsak til dine plager.

En cøliaker på GFD vil, etter noen år, være frisk fra sin cøliaki. Jeg klarer ikke å forstå at man har anført at cøliaki er en kontraindikasjon mot hyposensibilisering. Det er mulig effekten er annerledes, men jeg finner ikke at cøliaki hindrer en fra å kunne gjennomføre hyposensibilisering ved pollenallergi. 

Litt avhengig av hvor lenge du har spist GFD, men har det gått noen år så kan vi gå utfra at cøliakien er behandlet og ikke representerer et pågående problem (så lenge du spiser GFD). Du kan godt ha flere tilstander, så din halsbrann bør du få utredet hos legen din som en tilstand som er uavhengig av din behandlete cøliaki. Det samme gjelder oppblåstheten som oftest skyldes irritabel tykktarmssyndrom (IBS) og da må kostens innhold av ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater reduseres. Det står mye informasjon om dette på nettet, så du kan begynne med å identifisere om du er spesielt glad i noen matvarer som har mye FODMAP karbohydrater i seg (klassisk er løk, hvitløk, epler etc). 

Det er ikke påvist gluten i musklene hos dyr som spiser hvete, heller ikke hos fisk. En matreaksjon er derfor neppe koblet til gluten. Hvordan og hvor raskt kommer reaksjonen. Akutte reaksjoner er oftest allergiske, så det er en mer sannsynlig årsaksmekanisme.

I have no knowledge of in whitch degree brewers yeast are beeing used in the production of cider. But if the cider have an ingredients list (not all ciders have), and contains gluten containing grains in some form, it will be marked in the ingredients list in bold, italic or underlined writing.

That'ss correct! The reason is because it "may be" contaminated. The danger of it really being contaminated is very small. I dont know of any brand of nuts with the Crossed Grain-symbol. The Norwegian Food Authorities (Mattilsynet) do not recommend Crossed Grain on products that are naturally gluten-free, like nuts. Turmix from Polly contains gluten (malt) but turmiks from Rema 1000 is gluten free and without traces of gluten. 

Dette har nok litt med alderen din å gjøre, "alt" er flaut i din alder (men det blir bedre). Det er så mange som ikke vil spise ditt og datt i matveien nå, så en ekte mat-indusert sykdom som cøliaki er nesten eksotisk, og ingenting å være flau over (jada vet det er enkelt å si det). Sosialt føler nok du mer på det enn det de andre bryr seg om at du ikke kan spise det de synes er godt og uproblematisk å spise. Det blir muligens litt oppstyr første gangen du sier det, men så forsvinner det inn i hverdagen og hva som er deg (som hårfarge). Bare vær modig nok til å si klart ifra at: "nei, jeg kan ikke spise det fordi jeg har cøliaki", og så må du sikkert fortelle litt om hva det er, og så er det "glemt". Men det kan være utfordrende å måtte passe på selv at du har noe å spise når dere drar ut/på hyttetur/etc. for de andre vil komme til å glemme det "hele tiden".

Du bør nok ikke venne deg til å gjøre "untak", det medfører at cøliakien holdes ved like, og du får ikke det beste ut av livet. Ettersom du blir eldre så takler immunsystemet dette dårligere (du kommer til å reagerer kraftigere på dine "unntak"). Du risikerer å bli sykere uten å merke det fordi det går så langsomt. I tillegg kan du risikere at medikamenter som P-piller ikke tas opp godt nok, så du kan bli uønsket gravid, etc. Selv om du ikke blir akutt syk etter dine "unntak", så skjer det noe i tarmen og betennelsesreaksjonen vedlikeholdes, og det er ikke så lurt.

Dette er brukt til å kompostere matavfall, og siden du neppe skal spise matavfallet etter kompostering, er dette uproblematisk å bruke ferdig kompostert som gjødsel/jordforbedring i f.eks. grønnsakshagen din. 

Han kan ha mer enn en tilstand. Spasmene i spiserøret kan tyde på eosinophil øsofagitt, og om det er forverret pga. riften så går det over når riften har grodd. Mange med cøliaki har en magekatar (gastritt) som ikke gir så mye plager, men som sees på biopsier som et økt antall hvite blodceller (lymfocytter) i magesekkens slimhinne. Ikke alle får normalisert (normal mengde hvite blodceller) i magesekkslimhinnen på glutenfri kost (men tilsynelatende gir ikke dette så mye plager). Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten med forandringer i tynntarmen, som du riktig påpeker. Selvom cøliakere kan ha "ekstraintestinale" manifestasjoner (hudutslettet Dermatitis herpetiformis etc.) så vil disse gå tilbake på glutenfri kost. Øsofagusplagene (eosinofile øsofagitten) vil da som oftest ansees å være uavhengig av cøliakien, selvom noen blir bedre på GFD. Foreløpig vet vi ikke så mye om hva som driver denne tilstanden, men allergiske reaksjoner mot matvarer anses for å være viktige.

The reason for not remove gluten from the diet prior to getting the diagnosis, is that it may be difficult to diagnose your celiac disease if you do not eat (enough) gluten as celiac disease can only be detected when it is active and you have increased levels of IgA auto-antibodies to the autoantigen Transglutaminase-2 (TG2 is an enzyme) and intestinal changes (small intestinal villous atrophy).  These changes disappear on a gluten free diet (although that may take some time).

First, the genetic test is only helpful to minimize your risk for having celiac disease if you do not have the HLA-risk allele, HLA-DQ2.5 or DQ8 that almost everyone with celiac disease have. However, since you have Hashimoto, then you most presumably carry HLA-DQ2.5 as this HLA allele is also a risk allele for Hashimoto. However, it is very common to have it (30-40% carry it). Thus, having this allele does not increase your risk for celiac disease that much.  

If you want to be diagnosed, then you need to reintroduce gluten in the diet. You should eat normal gluten containing food (minimum 2 slices of bread/day) in at least 6 weeks before being retested for increased serum levels of IgA anti-TG2, which is the common serum test used to diagnose celiac disease. 

Non-celiac gluten sensitivity has been ruled out as a cause of wheat hypersensitivity as it is not the gluten that causes the reaction (blind testing), it something else, presumably a combination of non-absorbable carbohydrates (FODMAP-carbohydrates as Fructans in wheat, which then induce an Irritable bowel syndrome (IBS) like reaction) and other proteins in wheat that may drive an unwanted immune reaction (as Amylase-Trypsin Inhibitor (ATI)).

Ja, hvetefiber er hentet fra hvetens stengel (strå) og gluten finnes bare i kornet. Det er lett å forstå at man kan bli usikker, men vi oppfatter dette som glutenfritt kostfiber.

Hvetedekstrin er hydrolysert hvetestivelse og et fortykningsmiddel som brukes blant annet av matvareindustrien. Den er glutenfri, men ikke hvetefri. Siden glutenholdige kornsorter er en av de 14 allergenene som skal oppgis må den utheves med bold, kursiv eller understreket skrift i ingredienslisten. Hvis din kone ikke har hveteallergi i tillegg til cøliaki kan hun trygt innta dette kosttilskuddet.

Covid-19 kan ha vippet han over slik at han ble undersøkt og så fant de en cøliaki. Det som er viktig er å ikke redusere på glutenmengden frem mot gastroskopien, heller spise mye mer enn det man pleier for å gjøre forandringene i tarmen så tydelig som mulig. Den europeiske barnelegeforeningen anbefaler fra 5-15 gr gluten pr dag, og det er ca 2 gram gluten i en norsk brød-"blings", så det er bare å fokusere på glutenholdig mat i ukene frem mot prøvetakingen (spagetti/pizza/loff/boller et). Ved glutenprovokasjon så har man antydet at man må spise gluten i minimum 6 uker før man kan forvente at cøliakiforandringene blir diagnostiserbar. Siden man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, må man passe på at den er så aktiv som mulig på dagen for tynntarmsbiopsien.

Hun har nok cøliaki og bør spise glutenfritt, litt avhengig av ernæringstilstanden hennes og hvor langt i graviditeten hun har kommet. Jeg antar fastlegen hennes vurderer det dithen at skal man få et NAV-godkjent diagnose, og få tilstanden bekreftet/dokumentert slik at hun kan motta grunnstønad, så må man diagnostisere cøliakien på tradisjonell måte med tynntarmsbiopsi etter at barnet er født, og for ikke å forkludre en cøliakidiagnostikk så har man vurdet at det er bedre å spise normalt til diagnosen kan settes med gastroskopi og tynntarmsbiopsi. Begynner man på GFD så vil jo cøliakiforandringene gå tilbake og hun vil da måtte ta opp igjen normalkost (med nok gluten) til å reaktivere cøliakien (og det kan ta noen mnd), siden man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter glutenspising. Når det er sagt, så er det jo potensielt uheldig å ha ubehandlet cøliaki i et svangerskap, men igjen dette avhengier av hvor aktiv cøliakien er og hvor påvirket hun er av tilstanden rent ernæringsmessig. Men dette er en avggjørelse hun må ta del i og vurdere hva hun mener er best for seg (i samråd med sin fastlege). Dersom hun velger å spise glutenfritt /fattig i resten av svangerskapet så er det forsåvidt bare å reintrodusere gluten etterpå og, når man kan påvise autoantistoffene i blodet ("cøliakiprøven" IgA mot transglutaminase-2) så kan man gå igjennom den diagnostiske prosedyren med gastroskopoi og biopsi (bare husk å spise masse gluten frem mot biopsi-tidspunktet, så forandringene i tarmen blir tydelige nok, så blir det ikke noe tvil rundt diagnosen).

I utgangspunktet vil ikke pusteproblemer være assosiert med cøliaki under forutsetning at du ikke har alvorlig mangler på sporstoffer som jern så du har en alvorlig  jernmangel anemi (lav blodprosent). Pusteproblemer kan være så mangt og, avhengig av din alder så er dette i seg selv et symptom som kan skyldes sykdom/tilstander i både lunger og hjerte (og i blodet). Ta kontakt med fastlegen din og få dette utredet uavhengig av din cøliaki, som du nå sikker er blitt vesentlig bedre fra etter 2 år på GFD.  

First, long standing anemia does not gives you chronic leg cramps and numbness. Sometimes it may be secondary to magnesium deficiency but the data on his connection is not that convincing.  Depending on your age and other medical information, your current problem may not be related to your celiac disease, only (although many adults with long standing, untreated celiac disease use several years on GFD before they return to “normal” health). If your celiac diagnosis was performed “after the book” with intestinal biopsy, and you have almost no clinical improvement after one year on GFD, you should return to your  GP to be examined for other condition that may explain your fatigue and other problems. The celiac disease may have been discovered, "accidentally" during the GP- examination for your original condition and my not explain it all. You may suffer from other conditions as well.