Spør våre eksperter

Prinsippielt er det flere årsaker til osteoporose, og hos deg med voksendiagnostisert cøliaki har en osteopeni (mindre ben, men ennå ikke "porøs") utviklet seg over lang tid. Av alle de vitaminenne jeg hadde ønsket at du hadde fått beskjed om å ta er det D-vitamin som er det viktigeste (mye av det i tran, eller i vitamintabletter). Man kan ikke absorbere kalk uten D-vitamin, og vi har alle mer eller mindre D-vitaminmangel i Norge, så vi trenger tilskudd. Det viser seg at den osteoporosen cøliakere ofte får påvist ved diagnosetidspunktet, den går tilbake på normal, vitaminberiket kost, men den blir ikke helt normalisert hos alle. Om du skal behandles medikamentelt kommer ann på alvorlighetsgraden av osteoporose. Du har ennå ikke hatt et osteoporotisk brudd, kun fått påvist lave bentetthetsverdier i to rygghvirvler. Hvordan du skal behandles, om det skal inkludere østrogensubstitusjonsbehandling, om man skal avvente responsen på D-vitamin og kalk behandlingen, om man skal starte opp med ben reabsorbsjonshemming (bisfosfonat) eller de mer sofistikerte spesifikke (og dyre) behandlingene er det fastlegen din som skal avggjøre og styre. Man starter oftes ikke på øverste hylle, men ser om man kommer til målet på laveste mulige behandlingsnivå. Kommer man ikke i mål med det, så øker man/bytter til andre medikamenter. Men det må legen din styre, bare husk å ta de kosttilskuddene (kalk og D-vitamin) du har fått anbefalt.

Om du risikerer spontanbrudd eller lavenergisk brudd i rygggraden kan jeg dessverre ikke si noe om, det er nok avhengig av osteoporosens alvorlighetsgrad, men det ligger i sakens natur at du lettere får kompresjonsbrudd, så jeg vil ikke anbefale å trene markløft.

Det er ikke uvanlig at nydiagnostiserte legger på seg – både barn og voksne. Det kan være mange grunner til det, og glutenfrie brød og bakervarer med mye stivelse, sukker og fett og lite protein, fullkorn og fiber kan være en grunn.

Selv om du baker selv kan det være at du bruker glutenfrie melmikser med mye stivelse og sukker og lite protein og fullkorn. Den beste måten å avdekke det er å lese på ingredienslisten. Det som står først på ingredienslisten er det mest av i produktet.

Glutenfri bakst kan inneholde en del mer fett enn glutenholdig. Mange tilsetter mye frø og nøtter for å øke fibermengden, og for å få et bedre brød mht. konsistens og smak. Det er jo forsåvidt sunt å spise nøtter og frø, men mange glemmer at det er veldig fettrikt. I tillegg tilsettes ofte fett/olje i glutenfri bakst for å bedre kvaliteten og forhindre smuling. Alt dette gir et høyt fettinnhold, for mens vanlige brød inneholder mellom 1 og 3 prosent fett, kan glutenfrie brød inneholde en god del mer. Sjekk dette neste gang du baker.

Et annet tips er at du baker grovt, siden grove brød metter mer. Da spiser man mindre brød og naturlig nok mindre pålegg. Velg oppskrifter der man bruker en stor andel fullkornsmel og fiber. Det er lurt å bake med meltyper som glutenfri havre, bokhvete, hirse, teff, quinoa, fullkornsris – men også kikertmel (som ikke er korn, men belgfrukter malt til mel). Revet gulrot kan også være lurt å tilsette. Det gir god smak, konsistens, tilfører fiber og god smak til glutenfri bakst. Prøv deg også fram med andre grønnsaker.

Dersom IgA mot tTG (transglutaminaseen) er kommet ned på 2, så er det veldig bra, da går dette den riktige veien. Du bør få legen din til å hjelpe deg til å forstå hva barnets blodprøver betyr. Går han ikke til en spesialist nå?

Dette er ikke helt vanlig, og avhengig av alder og almentilstand, så bør man undersøke om du har andre årsaker til disse plagene og at cøliakien ble oppdaget i utredningen av dette andre, men cøliakien var ikke årsaken til disse plagene. Det er mange ulike årsaker til disse plagene, så du bør få de undersøkt for seg, uten at man dveler ved at det er cøliakiassosiert.

I teorien kan man ikke være sikker på om sluttproduktet er glutenfritt så lenge ikke produsenten har oppgitt det. Du har helt rett i at det er lite gluten i malt, mest sannsynlig mellom 20 og 500 ppm gluten. Hvis det er lite malt i Japp - kanskje maks 10 % av totalinnholdet, vil det være mellom 2 og 50 ppm gluten i Japp. dette gjør at Japp enten er glutenfri (<20 ppm) eller er lav-gluten, som også er trygt for cøliakerne (<100 ppm). Men husk at dette bare er et "regnestykke" tatt litt ut av luften for å vise hvor mye det kanskje kan dreie seg om. Vi er som sagt ikke sikre. Men litt vil nok ikke gi noen reaksjon, men jeg ville nok ikke spist mengder.

Det er ikke farlig å bruke samme skje, da risikoen for at glutenfritt godteri blir forurenset av glutenholdig er veldig liten til tross for det. Det vil aldri bli mer enn "spor av gluten", som jo er ansett som trygt for de aller fleste cøliakere. Husk at det er viktig å sjekke at innholdsdeklarasjonen stemmer overens med innholdet, dvs at ikke butikken har lagt en annen type godteri i boksen.  

De fleste med DH har en underliggende cøliaki som ikke nødvendigvis gir mageplager, men som kan påvises med forhøyet IgA mot cøliaki-autoantigenet, enzymet vevstransglutaminase (tTG) også kalt Transglutaminase-2 (TG2). De som har DH har IgA anti-Transglutaminase-3 (TG3) evt. i tillegg, men ingen blodprøvetest er tilgjenglig. Huden lager TG3, og man kan derfor påvise at IgA har bundet seg til hudens TG3 og dannet det som man kan påvise med immunhistokjemisk undersøkelse som "granulære IgA nedslag i hudens papillespisser". En hudbiopsi skal derfor tas fra frisk hud (oftest undersiden av armen, en 3-4mm stansebiopsi er nok), men den må ikke legges i vanlig fikseringsvæske (formalin), men legges i kaldt saltvann og sendes til laboriatorium som kan utføre immunhistokjemisk påvisning av slike IgA immunkomplekser innen 24 timer. (Det finnes ulike transportmedier for slike undersøkelser som gjør det mulig å gjøre undersøkelsen etter lengere transporttid).

Slike spesialbiopsier og transport til et patologisk laboriatorium må ofte avtales med sykehusets patologiske laboriatorium på forhånd, og her er det nok stor variasjon mhp kapasitet og mulighet til å påta seg slike oppdrag.

Ingen klarer å bevare en intakt blemme lenge nok til at det kan tas en biopsi av den (jeg har bedt om en slik blemme i 20 år, til forskning, men akk den klør altfor mye). Tradisjonell biopsi fra affisert område er heller ikke egnet siden man ofte har klort bort det området hvor IgA-immunkompleksene er, men mange tari tillegg biopsi fra det affiserte, oppklorte område til vanlig patologisk undersøkelse for å kunne utelukke andre årsaker til kløende blemme-dannende utslett.

At du ikke har spist gluten noe uker pleier ikke ha noe å si for evt påvisning av granulære IgA immunkomplekser i hudens papillespisser, da de bruker mange år på å bli borte på glutenfri kost, og som oftest vil en eventuell forhøyer IgA mot tTG/TG2 (cøliakiautoantigenet) kunne påvises en tid etter oppstart av GFD (men her varierer det veldig fra person til person). Ved blemme-anfall finnes det en medisin som tar bort kløen umiddelbart (Dapson), men man bør kun bruke det til den glutenfrie dietten har fått kontroll på utslettet. Håper de finner ut av det.

Cøliakidiagnosen skal stilles av spesialist i indremedisin/gastroenterologi, så ja fastlegen din kan nok stille diagnosen, men den må bekreftes av e nspesialist, det skal sendes søknad om grunnstønad til NAV, og da forlanger de at du er blitt diagnostisert av en spesielist, Prøvespise glutenfritt før alle cøliakiprøver er tatt kan være uklokt siden man da behandler seg selv før prøvene er att og man kan kun stille diagnosen på aktiv cøliaki som forutsetter at man spiser gluten. Få en henvisning til en spesialist, spist slik du gjorde før og helst mer gluten (bare spis deg syk) slik at det ikke kal være tvil om diagnosen. Ikke reduser på mengden gluten i ksoten før alle prøver, inkludetr tynntarmsbiopsi er tatt.

Det skulle gå greit, så lenge du ikke drikker det. Det er veldig varierende mengde bygg-gluten i øllet, desto tykkere og urenset det er, desto mer. Mmen så lenge du spytter det ut burde det gå greit (skyll munnen med vann som du spytter ut, mellom hver smak).

Nei, ikke som vi vet om. En cøliaker på GFD kan betrakte seg som frisk fra sin cøliakisykdom, så lenge man spiser glutenfritt (GFD).

Oppgulp er ikke en hyppig plage ved ubehandlet cøliaki så spørsmåler er om dette har/hadde noe med cøliaki å gjøre i det hele tatt. Nå spiser hun glutenfritt og den aktive cøliakien er nok for lengst borte og hun kan betraktes som frisk fra sin cøliaki (så lenge hun ikke spiser gluten). Da blir spørsmålet: Hvorfor kommer maten i retur? Tror dette trengs en egen utredning og da ikke med fokuset på cøliaki, men på annen årsak til "regurgitasjon" av mageinnhold.

Du har forhøyete autoantistoffer (mot TG2), og en Marsh grad 1, og sannsynligvis også den "riktige" HLA vevstypen. Da har du cøliaki!, men mange vil ikke betrakte at Marsh-1 forandringer i tynntarmen ikke er alene nok til å ville sette noen på GFD, da mange tilstander kan gi en slik forandring. MEN du har dette sammen med det andre og da er det klart at du har cøliaki. En prøveperiode på 6 uker med gluten kan gi deg symptomfrihet, men hva gjør du så? Har du plager, HLA-DQ2.5 og/ eller -8, økt IgA anti-TG2, økt IgG mot deamidert gliadin, og slimhinneforandringer forenlig med cøliaki så har du cøliaki, uansett om NAV vil ha minimum Marsh-II, men det er et gluten dose-spørsmål, desto mer gluten du spiser, desto sykere blir tarmen og desto lettere er det å stille diagnosen. Jeg synes du og spesialistlegen din burde ta dette opp og sende søknad til NAV med alle de opplysningen man har og spesialistens konklusjon. Du har nok cøliaki.

Forstår at du vil sikre deg. Hudbiopsien bør tas hos hudspesialist, og den skal sendes til et spesiallaboriatorium som kan utføre immunhistokjemisk påvisning av granulære IgA immunkomplekser i hudens papiller og dette sees i frisk hud (ofte tas en rundbiopsi fra armens underside). En person med DH bruker ofte lang tid på å bli kvitt utbruddene på glutenfri kost (opptil 5-7 år) så at du ble raskt syk igjen etter en glutenprovosering tyder på at du fortsatt har disse immunkompleksene i huden, og at de kan påvises. Men man vet aldri.

Ser utfordringen, men vi har dessverre ikke noe vi skulle ha sagt i denne sammenheng. Anbefaler deg å ta kontakt med din lokale Kiwi-butikk for å høre om de kan ta inn det brødet du ønsker. Brisk sine varer ligger i Kiwi sitt frivillige sortiment, så det er opp til hver enkelt butikk å avgjøre om de ønsker å ta det inn. Det går også an å ta kontakt med Kiwi sentralt. Elles så vil jeg anbefale Bakehuset sitt "Kjernebrød" som er i Kiwi sitt sortiment. Det er både sunt og godt.

Vanskelig å svare på. Det høres jo ganske trygt ut, men selv om de bruker en "ren" mølle, kan det være forurenset fra åkeren eller slåmaskinen. Hvis det produseres bare havre i dette området og slåmaskinen bare brukes til havre, så vil det i realiteten være glutenfritt (under 20 ppm) eller i hvert fall lav-gluten (under 100 ppm), som også anbefales for cøliakere. Men så lenge de ikke oppgir det og de ikke tester produktet så vet man jo ikke. Erfaringsmessig er det ikke mye forurensing i "vanlig" havre, men det kan variere og man kan være uheldig å få en batch som er veldig forurenset. jeg ville i hvertfall begrenset inntaket for å være sikker.  

Ja, blodprøvene faller før tarmen normaliseres. Det er veldig individuelt hvor fort tdet går, avhengig av alder ved diagnosen og graden av tarmskade. Men fallet i blodprøver tyder på at det går den riktige veien, og at du klarer dette fint, så tarmen vil bli helt frisk etterhvert.

På nettet verserer det litt ulike oppfatninger om dekstrose er glutenholdig eller ikke. NCF forholder seg til EFSA (European Food Safety Authority) og Mattilsynet som sier at søtstoffer som glukosesirup, dekstrose eller maltodekstrin, selv om det er fremstilt av hvete(stivelse), er glutenfrie fordi gluten ikke kan påvises. Derfor skal de heller ikke merkes med gluten/hvete i ingredienslister. Du finner mer info om dette under: Lovdata.no, Forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften), vedlegg II, stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser. 

Først, beklager at svaret kommer litt forsinket.

Oppkast pga forstoppelse forekommer, og kan være langvarig, men da bør man kunne påvise forstoppelsen enten at man kjenner avføringen oppetter tarmene når man undersøker magen, eller kan påvise en tarm full av avføring via annen teknikk (Rtg. ultralyd etc). Men det er sjeldent at man har forstoppelse ved daglig avføringer (da har man egentlig ikke en forstoppelse pr definisjon, men man kan se at noen lager mer avføring enn de klarer å kvitte seg med slik at de langsomt bygger opp en forstoppelse som må avhjelpes ved hjelp av et rektalt klyster). 

Plagene hans nå er akutt oppkast etter mat og at dette kunne skje en til to ganger i uken. Reflux gir som oftest smerter pga etseskader i spiserøret, og akutt uinnsettende oppkast er ikke det vanligeste symptomet. Spørsmålet er om har en akutt allergisk reaksjon, om det er noe matvarer som utløser disse anfallene. Selve reaksjonen fremstår som forenlig med akutt allergisk reaksjon, og man må muligens tenke veldig nøye igjennom hva det er man har spist ved de anledninger han har kastet opp. Jeg forstår det slik at når han har tømt seg, så går det greit til neste "tømming". Den diagnostiske utredningen må nesten legen hans stå for, og muligens har man testet ham for de vanligeste matallergiske matvarene tidligere, men glutenfritt kosthold kan inneholde "fremmede" matvarer som man kan reagere på, inkludert havre som noen utvikler klassisk (IgE-mediert) allergi mot. Prøv å skriv opp alt han har spist når det skjer og se om det er noe som går igjen. Ta dette opp med legen hans som kan ta det behandlingsmessige ansvaret for utredning og behandling.

Du har jo fått diagnosen cøliaki, og selv om du ikke hadde så veldig høye antistoffer eller så veldig store skader på tarmen akkurat ved diagnosetidspunktet, så må du likevel leve strengt glutenfritt, dvs. at du må unngå glutenfri mat resten av livet. Fastlegen din tok helt feil når vedkommende sa at du ikke trengte å være nøye!

Du bør helst ikke dele smør og smørepålegg med andre, og det bør være fritt for gluten når du tilbereder glutenfri mat. Spor av gluten vil du mest sannsynlig ikke merke noe til, da det bare er et fåtall cøliakere som reagerer på dette. En liten «usynlig» smule i ny og ne er heller ikke så farlig, men noe mer enn det bør du unngå så langt det lar seg gjøre. Det er viktig at du dropper hamburgerbrødet og kakestykket og satser på å leve glutenfritt.

Selv om du spiser gluten så er glutenmengden i morsmelken så liten og barnet så ungt at det neppe er cøliaki  som er årsaken til luftsmerter. Kolikksmerter hos så små barn er vanlig, og noen ganger hjelper det at mor er forsiktig med hva hun spiser, men gluten spising hos mor i ammeperioden er ikke blandt de tingene som er kjent å føre til økt kolikksmerter hos barnet. Man kan nesten ikke stoleblodprøver for å diagnostisere cøliaki før 2 årsalder da ca 50% av cøliakerene ikke har forhøyer IgA mot TG2 (de er så små og antistoffet lages i tarmen så for lite kommer over til blodet). Så en negativ prøve hos et barn<2år som man misstenker kan ha cøliaki sier egentlig lite, mens en positiv prøve selvsagt gir et positivt svar.

Kolikksmerter er normalt og betyr ingenting mhp cøliakirisiko (som egentlig er svært lav).