Jeg har litt forhøyet iga, riktig gen, Duodenalslimhinne med flekkvis øket intraepitelial lymfocytose og fokal mulig lett totteatrofi. etter 6 uker med mye glutenfri kost kan de enda ikke stille diagnosen. Hvile andre sykdommer kan skyldes disse endringen? Hva annet kan det være ?
Spør våre eksperter
Har du spørsmål om glutenintoleranse? Trenger du kanskje noen råd om ernæring – eller tips til hvordan få til den glutenfrie baksten? Send inn spørsmål til nettpraten og få svar onsdager mellom kl. 18.00 og 20.00!

Trond S. Halstensen er professor dr.med. ved Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo. Han har også en overlegestilling ved Lovisenberg Diakonale Sykehus hvor han jobber med utredning av glutenreaksjoner. Han har vært medlem av NCFs fagråd siden 1994, og leder siden 2008. Han er en prisbelønt norsk immunolog, og er blant annet kjent for sine studier av cøliaki.

Lise Friis Pedersen er seniorrådgiver ernæring i NCF og har en master i samfunnsernæring. Lise har i mange år lært opp kursledere til "Den glutenfrie bakeskolen" i NCF og har ansvar for ernæringsrelaterte spørsmål. Hun brenner for at både barn og voksne med cøliaki skal få en enklere og tryggere hverdag.
Spørsmål kan sendes inn når som helst, men for å få svar på ernærings- og bakespørsmål førstkommende onsdag, må spørsmål sendes inn tirsdag i forveien innen kl. 16.00 (gjelder ikke medisinske spørsmål, disse kan sendes inn rett før og under selve nettpraten). NB! Ikke bruk fullt navn og unngå å legge inn personlige opplysninger.
- Alkohol
- Andre sykdommer/tilstander
- Baking
- Barn
- Behandling
- Covid-19
- Cøliaki
- Cøliakipille
- DH
- Diagnostisering
- Ernæring
- Ernæring og baking
- FODMAP-diett
- Forskning
- Glutenintoleranse
- Glutenuhell
- Gravid
- Grunnstønad
- Hveteallergi
- Hvetestivelse
- Håndtering
- Ikke-cøliakisk glutensensitivitet
- Ingredienser
- Irritabel tarmsyndrom
- Kontaminering
- Kosthold
- Kosthold/mat
- Kosttilskudd
- Laktoseintoleranse
- Medisin
- Medisinsk
- Merking
- Merking av glutenfri mat
- Oppfølging
- Reise
- Sjokolade og godteri
- Skole/SFO/barnehage
- Spise ute
- Symptomer
- Tannskader
- Trening
Hva annet enn cøliaki kan det være?



Du har cøliaki, men man blir ikke bra av sin cøliaki på 6 uker, det kan ta lang tid for en voksen diagnostisert cøliaker å bli frisk fra sin cøliaki (vi snakker om år), så smør deg med tålmodighet, og fortsett med den glutenfrie kosten.
Hva er tidlige symptomer på cøliaki?


Hvilke andre symptomer finner dere hos cøliaki pasienter. Vet om symptomer som diare, luft, vonde, brainfog. Men hva annet? Er der andre symptomer man kan få tidlig i cøliaki fasen?

Mange ulike hovedplager, men det overraskende er at det ikke er mage-tarm plagene som dominerer. Oftest er det tretthet, "brain fog", og svært mange vet ikke hva det vil si å ikke ha cøliaki, så de oppfatter ikke at de har noen plager før etter at de har stått på glutenfri kost en stund, da først oppdager de hvordan liver egentlig skulle ha vært og hvilke plager som er blitt borte på glutenfri kost. Man vender seg til den man er og forstår ikke at man egentlig er syk, cølikisyk. Det klassiske er allikevel at man får manglende absorbsjon av næringsstoffer, jern og vitaminmangler, faller i vekt/manglende lengdevekst hos barn og har diare. Men slike plager får de aller fleste leger til å tenke på cøliaki så når vi oppdager at 75% av alle cøliakere er uoppdaget er det fordi de ikke har slike klassiske plager, men mer diffuse ukarakteristiske plager.
Kan jeg ikke få forstoppelse av å spise for mye gluten?


Hei. I løpet av de 6 ukene jeg spiste mye gluten (for det meste skrive) for å øke iga til diagnose stilling, fikk jeg mye forstoppelse. Før jeg økte gluteninnholdet til 2-3 matvarer hver deg hadde jeg mye diaré, men nå etter økning har jeg hele tiden forstoppelse. Spesialisten sa forstoppelse går i mot diagnosen cøliaki. Kan jeg ikke få forstoppelse av å spise for mye gluten? Kan det være en annen sykdom?

Mange eksempler på at ubehandlete cøliakere har hatt forstoppelse som problem, selvom det klassiske er diare.
Hvorfor blir glutenfri pasta hard når den blir kald?


Me og min datter har begge fått påvist cøliaki. Vi er veldig glade i å lage pastasalater til forskjellige anledninger. Utfordringen er at den glutenfrie pastaen blir hard når den står kald. Dette gjør at retten ikke blir god. Har prøvd forskjellige pastasorter, men samme opplevelse med alle. Noen råd eller tips til en pasta som passer til dette uten å føles for lite kokt?

Ulempen med glutenfri pasta er at den inneholder rismel og maismel og derfor blir den hard og tørr når det står en stund. Durumhvete, som man lager pasta med vanligvis holder seg myk lenge. Jeg har dessverre ingen anbefalinger annet enn at du prøver deg fram med ulike sorter – kanskje noen fungerer litt bedre enn andre.
Bør 13-åringen undersøkes på nytt for cøliaki?


Hei! Jeg sendte inn et spørsmål for noen uker siden om en 13-åring og om han burde undersøkes på nytt for cøliaki, noe du rådet meg til. Kort oppsummert: stor mangel på B9 og mangel på B12, jern og d-vitamin, og mangel på dette kommer stadig igjen, har gen for cøliaki (DQ2.5) og bror med cøliaki. Har alltid hatt negativ blodprøve, og tok gastroskopi på 1,5-2 år siden som var negativ. Vi tok ny blodprøve nå, men den var negativ. Jeg kan nevne at han spiser mye glutenholdig mat hver dag, tilsvarende 8 brødskiver. Han klager ikke over magen, men er alltid slapp og er ofte plaget med hodepine. Hva bør vi gjøre nå? Kan det være noe annet? Og hvor fort kan man eventuelt utvikle cøliaki? Fastlegen sier at det sikkert bare er fordi han vokser, men jeg klarer ikke å slå meg til ro med det, jeg er bekymret for ham.

Det er ikke normalt å få disse manglene dersom han spiser normal norsk kost med mye kjøtt/fisk (amimalsk kilde). Så noe er feil (så lenge det spises nok mat og det ikke spises for lite (anorexia)). Han bør følges opp på barneavdelingen/hos barnelege. En cøliaki kan utvikle seg når som helst, og noen har ikke et overskudd av IgA mot TG2 i blodet, men dersom han hadde samme mangeltilstand når de biopserte ham for 1-1,5 år siden så er det mindre sannsynlig at har en udignostisert cøliaki som årsak.
Hva er følgesykdommer en med cøliaki kan ha?


Hva er følgesykdommer av cøliaki ? Jeg sliter med svultser under armene som de sier er lymfeknuter. Kan det ha noen sammenheng ?

Ubehandlet cøliaki har økt risiko for å utvikle ulike tilstander inkludert lymfekreft i tarmen. Og avhengig av hvor lenge man gikk med ubehandlet cøliaki, så har en behandlet, glutenfri cøliaker lite følgetilstander. Hovne lymfeknuter i (en?) armhule bør undersøkes spesielt, avhengig av hvor store lymfeknutene er. Men dette er nok ikke en følgetilstand av din (behandlete) cøliaki.
Kan allergiske reaksjoner være cøliaki?


Hei. Har en datter på 6 år. Har vært noen få ganger med diare siden hun begynte fast føde. Men siste halvåret har det blitt til flere ganger i uka. Hun har og hatt 3 ganger allergisk reaksjon første gangen var ett bringebærsyltet (ganske sikker) siden der var et nytt merke. Va ca rundt 2 års alderen. Lå og sov da jeg tilfeldigvis skulle se til henne og leppene var helt opphovnet. Og vekte henne og tungen var å opphovnet. Fant ikke ut hva det var hos legen. Bare ikke gi henne det syltetøyet. Den andre gangen var noen år senere, i fireårsalderen, så ser vi tydelig at hun er hoven i lepper og tunge, og følger ekstra godt med på henne. Var og litt småforkjølet da. Tredje gangen var nå når hun er 6 år. Hun våknet opp på morgenen med at halve ansiktet var opphovnet. Legen undersøker å finner ut at det er en opphovnet lymfekjertel. Vi blir henvist til sykehus. Der sier de at lymfeknuten ser fin ut og at den kommer til å gå ned. Vi snakker om allergier og får tett oppfølging med blodprøver. Første blodprøve viser utslag på lgG. Så vi måtte ta flere blodprøver som vi enda venter svar på. Hun begynte å si hun føler seg svimmel, hodepine, kvalm de siste 4 dagene. Snakket med lege for ett par dager siden dem på sykehuset vil vente på blodprøve svarene før vi gjør noe. Jeg har lagt merke til at hun spiser mindre og er lett irritabel, blek, mørkere under øyene. Kan sovne på ettermiddagen noe hun ikke har gjort siden hun var mindre. Jeg ser hun er endel rødlig/sliten inne på øyene spesielt det hvite. Skal til legen imorgen hvis ikke vi finner ut at vi må dra idag. Vil jo helst vite blodprøve svarene. I fjor sommer var vi på ferie og hun ble stukket av mygg og knott. Hun våkner med 2 (blodutredelser?) 1-2cm i ansiktet. Vi valgte å se an formen hennes. Hun var ellers bra form. Spiste bra og alt virket fint så vi dro ikke til lege. Tenkte kansje det var noe stikk men ikke farlig. Og dem gikk bort etter noen dager. Tenkte ikke så mye på det. Nevnt til lege hjemme senere da vi kom inn til time, men han sa det var ikke farlig og jeg viste bildene. Men nå idag sitter jeg og tenker på hva det kan være og går igjennom ting for å ha all informasjon vis lege trenger. Jeg syns det er rart at der hun fikk (stikkene?) i sommer høyre side på ansikte, var der hun hovnet opp i halve ansiktet noen mnd senere, og det er der legen fant den opphovnede lymfeknuten. Kan dette ha noe sammenheng? Hun har og hatt ett pr ganger falsk krupp som legevakten kalte det. Første gang gikk det over at vi gikk ut i frisk luft, andre gangen dro vi til legevakten og hun fikk puste i en maske, 3 gangen viste jeg hva det var så jeg tok å la henne høyt og åpnet soveromsvinduet og hun ble bedre. Hun har hatt noen små hvite prikker på armene av å på spesielt hvis det er kaldt og det mente legen helt siden hun var baby at dem var normal. Tror jeg har oppsummert alt nå. Ble litt fram og til bake her men er så bekymret for hva det kan være. Har dere noe dere tenker vi burde sjekke? Mvh bekymret forelder

Det å være foreldre er å være bekymret for barna sine. Det kan virke som hun har tendens til å få allergiske reaksjoner, og det kan nok være utfordrende i seg selv. Men jeg kan desverre ikke hjelpe dere noe utover den hjelpen dere allerede får. Det er lite sannsynlig at hun får disse fenomenene fordi hun har cøliaki. Håper de finner ut av det og at hun blir bedre.
Sønnen vår er kvalm og orker ikke spise


Hei! Sønnen vår på 9 år var i november kvalm en ukes tid og kastet opp to ganger. Etterpå var han helt fin og spiste som vanlig hele desember. Men på nyttårsaften ble han plutselig veldig kvalm igjen og har vært det siden. Han spiser derfor lite og har lite energi. Det går opp og ned hvor kvalm han er, men han er stort sett kvalm hele tiden. Etter en uke var vi hos fastlegen som tok en utvidet blodprøve og da hadde han en verdi på 13, altså ikke så veldig høy. Men han har nå fått time for gastroskopi. Han hadde ikke jern- og vitaminmangel, høyde og vekt er ok. Bæsjen hans har i det siste vært litt hard, men har vanlig farge. Vi sliter veldig med å få i ham mat, det går stort sett i litt bær, popcorn pga kvalmen og litt middagsmat. Vi prøver å friste med donuts, boller osv, men ingenting frister. Så vi er ganske fortvilet og usikre på hvordan vi skal gå frem. Han har den siste uken gått ned 1 kg fordi han ikke spiser. Humøret er også meget påvirket, da han ikke orker å være så mye med vennene og har mange fraværsdager fra skolen. Det er over tre uker til han har fått time på sykehuset og vi er veldig usikre på hva vi skal gjøre? Er sannsynligheten stor for at han har cøliaki når han hadde så liten utslag på blodprøven eller er dette noe annet?

Når du skriver at blodprøven var 13, så er det vanskelig å vite hvilken blodprøve det er du sikter til. Om IgA mot TG2 (cøliakiprøven) er 13 og man har øvre normale område på 7 U, så er det forhøyet, og man må da utføre videre underssøkelser med tanke på cøliaki. Problemet nå er jo at han ikke spiser pga kvalmen, og da spiser han heller ikke gluten, og da ville man forventet at evt cøliaki ville klinge av. Man bør ikke kjøre seg fast i ett diagnostisk spor, men dette vet nok legen hans også det jeg antar man undersøker flere alternative forklaringer. Forstår godt at dere er fortvilet.
Er kribling i føttene et symptom på cøliaki?


Hei. Jeg har de siste årene hatt problemer med kribling i føttene og har sammen med fastlegen funnet ut at er et symptom på cøliaki kan være nevrologiske problemer. Vi har cøliaki i familien min, men mine blodprøver er fine, og gastroskopien som jeg har tatt var også helt fin. Jeg har lest at det er mulig å få nevrologiske problemer pga. gluten selv uten påvist cøliaki (Gluten neuropathy). Det jeg lurer på er om jeg burde teste ut glutenfritt kosthold en periode for å se om det påvirker mine symptomer, selv om jeg vet at man ikke bør kutte ut gluten uten påvist cøliaki?

Kriblende føtter er, som du sikkert vet, et ganske vanlig fenomen som man ikke har en fullgod forklaring på. Det diskuteres på mange ulike faktorer, som magnesium mangel, begynnende polynevropati, etc. Det er mye diskusjon og mangel på eksakt data når det gjelder ubehandlet cøliaki og ulike neurogene plager. De aller fleste familiemedlemmer til cøliakere har ikke, og får ikke selv cøliaki. Når dine blodprøver er normale og du ikke har andre tegn til cøliaki, så er det lite sansynlig at du har cøliaki. Din fastlege kunne tatt en HLA-DQ-2.5/DQ8 status på deg, og mangler du disse HLA-genvariantene så er det svært lite sansynlig at du har cøliaki. Når kriblende føtter er så vanlig og ikke et karakteristisk funn beskrevet ved cøliaki-assosiert nevrologiske plager så er det lite sansynlig at en overgang til glutenfritt kosthold vil bedre tilstanden din. Men, det er ikke noe problem i dagens Norge å spise glutenfritt. Det meste av maten vi har tilgang til er i utgangspunktet glutenfri, men man må nok forlate det tradisjonelle norske brød-baserte kostholdet og finne alternativer. Det er helt greit å bare kutte ut all gluten i kosten for å se om det påvirker tilstanden din, men jeg antar du må spise glutenfritt en god stund før du kan forvente endringer (Uten å vite ville jeg anta at du må spise glutenfritt i minimum 3 mnd før du gjør opp status.
Oppfølgings


Hei. Her er svar på spørsmålet. Eg har brukt AXA glutenfrie STORE havregryn(gul pose). Og Rema1000 sine lettkokte. Fantastisk om havregrynene på markedet hadde blitt testet.

Takk, er Rema lettkokte havregryn laget av spesialdyrket (glutenfrie) havre? Dersom det ikke er eksplisitt skrevet på pakken så kan det inneholde inntil 5% andre (les hvete) kornsorter og da er den ikke glutenfri.
Vi jobber med saken om å få til et uavhengig testsystem slik at vi kan teste matvarer man mistenker urettmessig inneholder ikke proklamert gluten.
Kan medikamenter forverre lichen?


Hei igjen. Du nevnte i svaret ditt at medikamenter kan være medvirkende faktorer til (forverring?) av lichen. Kan du komme med eksempler? Jeg hadde i en periode stort inntak av smertestillende (NSAID'er) og også bupropion- er disse innbefattet av det du skrev?

Jeg har ikke eksakt kunnskap om lichenoide reaksjoner ved lichen planus genitalis, men prinsippielt vil man måtte se på medikamentinntaket og se om man kan endre inntaket for å se om årsaken var i dette.Ved orale lichenoide reaksjoner er det flere medikamentgrupper som er sett assosiert med tilstanden, inkludert NSAID, og særlig naproxen (Napren-E f.eks) har vært knyttet til idiopatisk lichenoide medikament utbrudd.
Gluten og lichen planus


Hei. Jeg har nylig fått påvist glutenintoleranse ved gliadin-test i blodet. Jeg prøvde meg på et glutenfritt kosthold i ca 8 mnd ifjor pga en lichen-lidelse. Dette hjalp tilsynelatende lite for øvrig. Så etter dette startet jeg med "vanlig kost" igjen, men tok utvidede blodprøver i desember pga generelt laber fysisk og psykisk form, og da med påvist intoleranse. Kan det at jeg spiste glutenfritt ha "skapt" denne intoleransen? Og vet du om mat man bør/ikke bør spise med lichen schlerosis/planus genital?

Litt vanskelig å forstå hva du mener på påvist intoleranse mot gluten på bakgrunn av "gliadin-test i blodet". Vi har alle antistoffer mot gliadin/gluten i blodet, noen mer enn andre, men det har aldri blitt vitenskaplig vist at antistoffnivåene samsvarer med å reagere på gluten. Mange som har høye nivåer tåler det helt fint, mens andre som reagerer på brødmat har lave verdier etc. Det har heller aldri vært vist at hvete/gluten påvirker lichen planus, uavhengig av hvor den måtte være. Derimot kan medikamentbruk være en (av mange) mulige årsaker til det som derved blir kalt lichenoide reaksjoner i bl.a. munnhulen.
Kan det være dermatitis herpetiformis?


Hei. Jeg har idag vært hos hudlege primært for annen auto-immun lidelse enn cøliaki. Men jeg viste frem sår og blemmer på albue, knær og rompe siden jeg av og til har utslett der. Da tok hun biopsi og var bortimot sikker på DH. Jeg ble i 2001 diagnostisert med psoriasis og har siden da trodd disse utslettene var det. Nå blir jeg i stuss: Er DH virkelig så likt psoriasis, eller har jeg vært uheldig med leger hittils? (dersom det viser seg at det er DH- jeg nydiagnostisert med cøliaki/glutenintoleranse)

DH ser ikke ut som psoriasis, og det du beskriver som kløende (?) små blemmer i grupper som kommer symetrisk på albue, knær, rompe etc er klassisk DH. En biopsi av frisk hud som sendes (på saltvann) til immunhistokjemisk påvisning av granulære IgA immunkomplekser i hudens papiller er mer diagnostisk enn en vanlig biopsi av blemmene.
Glutenfrie havregryn gjør meg dårlig


Eg vil bare informere om at eg har fått diagnose cøliaki for 3,5 år siden og har etter dette levd på striks glutenfri kost. Antistoffene mine har gått svært sakte ned og eg har også følt meg syk hele tiden. Etter at de kom ned til 75 begynte dei å gå oppover igjen. Har i alle åra etter diagnose spist 40gram glutenfrie havregryn til frokost. Dette uten unntak. For 8 uker siden med antistoff på 125 sluttet eg 100% med havre i kosten og antistoffa raser no nedover. Formen er no så fin som eg ikkje kan huske den har vært før. Deler dette viss andre sliter som eg har gjort. Mulig det er mengden eg har spist daglig som har vært hovedproblemet. Men no kommer eg vertfall aldri meir til å spise glutenfrie havregryn. Tåkehodet mitt og mange andre fysiologiske plager er helt bortevekk. Eg blei diagnostisert i godt voksen alder for 3,5 år siden.

Takk for at du delte din historie med oss. Vi vet at noen ytters få cøliakere kan ha problemer også med havre, men for de aller fleste så tolereres glutenfri havre godt. Mulig vi burde teste den glutenfrie havren på det norske markedet for skjult gluteninnholde så vi vet at det ikke er kommet inn glutenholdig kornsorter i produksjonen av havren. Husker du hvilket merke du spiste?
Hva slags mat minsker sjansen for smerter og oppkast?


Hei Jeg fikk cøliaki diagnosen like før Jul. Det jeg lurte på er om noen har brukt Somac i begynnelsen ? Om noen hadde mange episoder med mye vondt? Og hva de kunne spise av glutenfri mat som ikke førte til smerter og oppkast igjen ?

Tror du er i feil forum: Dette er legen som svarer, andre cøliakere bruker andre plattformer for kommunikasjon. Hold deg unna kumelk og evt se litt på FODMAPinnholdet i maten og reduser dette så går det muligens lettere.
Bør jeg, uten cøliaki, ta noen tilskudd når jeg spiser glutenfritt?


Kjapt spørsmål: Dattera mi er 11 år, fikk cøliaki da ho var 1 år. Vi har i den tida prøvd mye forskjellig, og nå har vi gått over til å bake glutenfritt brød til alle i familien da det letter trøkket/nerven for å få i seg gluten fra henne. Er det noe tilskudd til kosten jeg bør ta som ikke har cøliaki, men som spiser glutenfritt? Mvh Erik

Flott at dere alle spiser glutenfritt for å støtte henne!
Som du sikkert kjenner til inneholder mye av de «tradisjonelle» glutenfrie produktene mindre fiber og fullkorn, vitaminer og mineraler og protein og mer næringsfattig stivelse og mettet fett enn tilsvarende glutenholdige produkter. Dette kan man bøte på ved å bake med sunne ingredienser som naturlig glutenfritt fullkornsmel/gryn, meieriprodukter, egg, frukt og grønt, frø og nøtter og belgfrukter. Hvis man i tillegg spiser sunt utenom brødmaten, vil man ha et sunt kosthold og trenger ikke ta tilskudd (hvis man da ikke har mangler). Unntak er tran i måneder med bokstaven R i, for den generelle befolkningen.
Så for de som har et varierende og sunt kosthold og baker selv med mye sunne ingredienser skal det ikke være nødvendig med tilskudd. Spiser man mye stivelsesrike glutenfrie produkter, og man er usikker på om man får i seg nok, skader det ikke med en multivitamin i tillegg til tran.
Har dere en oversikt over oksalatinnhold i mat?


Har dere en oversikt over oksalatinnhold i mat? Jeg har lest at høyt innhold av oksalater kan virke inn på tarmtotter/lekk tarm og også andre auto-immune hudlidelser. Men på nettet er de listene over ikke-anbefalte matvarene litt uoversiktlige (matvarene står noen ganger både som anbefalt og ikke anbefalt).

Oksalatinnholdet i matvarer påvirker nyrestendannelsen, men bevisene for at okasalsyre påvirker de andre sykdommene du tok opp er heller sparsomme. Vi skal få sett på matvaretabellen om det er ting der som burde avklares, takk for tipset.
Kan man ha cøliaki uten å ha glutengener?


Kan man ha/utvikle Cøliaki uten å ha noen av de to gluten genene?

Ja, men det er uvanlig og som oftest har man da ett av de 2-genene som gir økt cøliakiriskiko.
Hvor mye godteri vil skade tarmen?


Hei.🙂Jeg har cøliaki. Det jeg lurer på er: hvor går toleransegrensen for skade på tarmen om man spiser av ei skål med glutenfritt/glutenholdige godterier som ikke ‘’smuler’’?

Diskusjonen blir da hvor mye gluten er det i/på det glutenholdige godteriet?
Det hele dreier seg om mengder da du tåler 20-100mg gluten pr kg vare. Jeg tror (men vet ikke) at den glutenmengden vi her snakker om ikke er på disse nivåene. Godterier skal uansett merkes og da det må stå i innholdbetegnelsen at varen inneholder hvete.
Hva slags prøver bør en med cøliaki ta jevnlig?


Hvilke blodprøver er viktig å følge med på og hvilke bør taes og hvor ofte?

Jeg oppfatter spørsmålet som: "Hvilke blodprøver skal taes i oppfølgningen av en cøliaker på GFD". Her betyr alder, alvorlighetesgrad og assosierte sykdommer endel for svaret. Barn har andre utfordringer en f.eks. eldre med nyoppdagete cøliaki. Omleggingen av GFD er utfordrende for mange så i begynnelsen ønsker man å se at nivået av IgA mot autoantigenet Transglutaminase-2 (TG2) faller slik det skal på GFD (selvom det varierer veldig med hvor raskt det faller), at eventuelle vitamin- (f. eks. D-vitamin og B12) og mineral-mangler (f.eks jern, sink) blir normalisert på GFD, evnt som følge av ekstra tilskudd. Man må vurdere utgangspunktet til pasientene, så hyppigheten av kontroller varierer fra hver 3dje månede i begynnelsen til årlige kontroller hos barna-ungdommer som mestrer sin GFD. Mange som takler sin GFD og som tilheler vil etter 2-3 år på GFD betraktes som friske fra sin cøliaki og ikke lenger kontrolleres ekplisitt da pasientene kontrollerer sin egen cøliaki med glutenfri kost. Dersom de voksne med behandlet, innaktiv cøliki får fornyet problemer eller andre helseutfordringer så skal de tilbake til legen å få dette utredet, men i Norge ser man ikke behover for årlige kontroller av en velbehandlet cøliaki pr se. Ofte vil legen også undersøke om man har andre assosierte autoimmune sykdommer som stoffskifteproblemer i oppfølgningen av cøliakien, men når alt er normalisert og plagene er forsvunnet så ansees man som frisk fra sin cøliaki. Man kan lese mer om både diagnostiseringen og oppfølgningen av voksne cøliakere på NCF sin hjemmeside (https://www.ncf.no/hva-er-coliaki/for-helsepersonell/diagnose_-behandling-og-oppfolging-av-voksne-med-coliaki) og av barn https://www.ncf.no/aktuelt/nye-norske-retningslinjer-diagnostikk-og-oppfolging-hos-barn