Hei, ref. tidligere medieoppmerksomhet om næringsinnholdet i glutenfrie brød og saken i siste utgave av glutenFRI om dette, er det mulig å bake glutenfrie brød selv som har tilsvarende eller til og med bedre næringsinnhold enn "vanlig glutenholdig brød"? Kan man oppnå dette f.eks. ved å benytte en eller flere av de spesielt sunne glutenfrie melsortene amarant, bokhvete, havre, hirse, quinoa, sorghum/durra, teff? Noen av ferdigblandingene fra ulike produsenter inneholder jo en eller et par av disse, men utenom havre, så virker det som at det i tilfelle er snakk om nokså små andeler av dette sunne melet, og stort sett mest stivelse av ulike slag... Da er det kanskje ikke så sunt som produktet kan gi inntrykk av fra navn og omslag, eller...?
Spør våre eksperter
Har du spørsmål om glutenintoleranse? Trenger du kanskje noen råd om ernæring – eller tips til hvordan få til den glutenfrie baksten? Send inn spørsmål til nettpraten og få svar onsdager mellom kl. 18.00 og 20.00!

Trond S. Halstensen er professor dr.med. ved Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo. Han har også en overlegestilling ved Lovisenberg Diakonale Sykehus hvor han jobber med utredning av glutenreaksjoner. Han har vært medlem av NCFs fagråd siden 1994, og leder siden 2008. Han er en prisbelønt norsk immunolog, og er blant annet kjent for sine studier av cøliaki.

Lise Friis Pedersen er seniorrådgiver ernæring i NCF og har en master i samfunnsernæring. Lise har i mange år lært opp kursledere til "Den glutenfrie bakeskolen" i NCF og har ansvar for ernæringsrelaterte spørsmål. Hun brenner for at både barn og voksne med cøliaki skal få en enklere og tryggere hverdag.
Spørsmål kan sendes inn når som helst, men for å få svar på ernærings- og bakespørsmål førstkommende onsdag, må spørsmål sendes inn tirsdag i forveien innen kl. 16.00 (gjelder ikke medisinske spørsmål, disse kan sendes inn rett før og under selve nettpraten). NB! Ikke bruk fullt navn og unngå å legge inn personlige opplysninger.
- Alkohol
- Andre sykdommer/tilstander
- Baking
- Barn
- Behandling
- Covid-19
- Cøliaki
- Cøliakipille
- DH
- Diagnostisering
- Ernæring
- Ernæring og baking
- FODMAP-diett
- Forskning
- Glutenintoleranse
- Glutenuhell
- Gravid
- Grunnstønad
- Hveteallergi
- Hvetestivelse
- Håndtering
- Ikke-cøliakisk glutensensitivitet
- Ingredienser
- Irritabel tarmsyndrom
- Kontaminering
- Kosthold
- Kosthold/mat
- Kosttilskudd
- Laktoseintoleranse
- Medisin
- Medisinsk
- Merking
- Merking av glutenfri mat
- Oppfølging
- Reise
- Sjokolade og godteri
- Skole/SFO/barnehage
- Spise ute
- Symptomer
- Tannskader
- Trening
Er det mulig å bake sunne glutenfrie brød



Nei, det har du rett i. Noen få prosent av det sunne melet i melmiksen gir ikke så store utslag på næringsinnholdet - selv om det er bedre enn ikke noe. Det er viktig å lese innholdsfortegnelsen og ikke stole blindt på produktnavnet. Baker du selv har du bedre kontroll på hva du har i deigen, og jeg vil anbefale å bake med disse naturlig glutenfrie og sunne kornsortene som du nevner. De er fiberrike, rike på anitoksidanter, mineraler og vitaminer. Lykke til!
Legen har lite kunnskap om cøliaki


Hei, Eg fekk cøliakidiagnosen for 4 mnd sidan. Vikarlegen eg har, har veldig lite kunnskap om cøliaki og oppfølging av dette. No har eg bestilt ny time for nye blodprøver. Er det mulig å få ei "smørbrødliste" som eg kan gi han om kva prøver som bør bli tatt, og kva som bør følgast opp når ein er nydiagnostisert. Eg føler veldig på usikkerhet når eg er fersk med cøliaki og legen ikkje veit noko om dette. Er redd for at ting som er viktig å sjekke blir forbigått.

Jeg håper du ble diagnostisert med biopsi som ble tatt fra tynntarmen din og at du derved har vært hos en legespesialist, enten på sykehuset eller privat (?). Fagrådet i NCF har laget et skriv om hvordan man skal gå frem for å diagnostisere og følge opp pasienter med cøliaki, men det er skrevet i generelle vendinger da vi antar de fleste leger ikke ønsker en smørbrødliste av tester man bør ta av pasientene siden det vil være avhengig av pasientens tilstand (som varierer veldig), men endel prinsipper er det som å kartlegge ernæring, vitamin og mineral-statusen hos pasientene, gi evt. tilskudd av det det er tegn på er i underskudd. Ta tester på annen autoimmun sykdom som vi vet er overrepresentert hos cøliakere (slik som stoffskifte sykdommer). For å klare å leve glutenfritt så kan det være en fordel å være medlem av NCF og delta på de kurs og samlinger ditt NCF-lokallag kan tilby sine medlemmer, da får man snakket med andre som har vært i samme situasjon. Hovedbudskapet er at en glutenfri cøliaker vil bli kvitt sin cøliakisykdom så lenge man forblir glutenfri. Da vil man etterhvert være like normal som alle andre. Men det viser seg at de som kontrollerer sykdommen hos legen er flinkere til å holde dietten så de er mindre syke enn cøliakere som ikke går til jevnlig kontrol og derved sliter med å være konsekvent glutenfri. Det bør være en legeplikt å skaffe seg den kunnskapen man mangler for å kunne ivareta de pasientene man har, så dersom legevikaren ikke helt vet hva man skal se etter hos de med nylig diagnostisert cøliaki så finnes det mye tilgjengelig legetilpasset litteratur på nettet. Jeg kan dessverre ikke vurdere hva som er relevant for deg, over nettet.
Kan jeg få anfall på grunn av anemi?


Jeg har unngått gluten i ett år nå, og i løpet av denne perioden har jeg ikke hatt anfall som jeg tror kom som følge av anemi. Disse anfallene var preget av tungpustethet, og en tung følelse som bredde seg i kroppen, svimmelhet, etterfulgt av en voldsom appetitt som var så stor at jeg kunne spist bark! I slutten av forrige uke kjente jeg antydning til et slikt anfall, samtidig som jeg kjente meg mer sliten enn hva jeg hadde gjort på lenge. I løpet av denne uka hadde jeg kun spist veganske måltider. Kan jeg kan ha fått mangel på jern på så kort tid? Etter å ha spist kjøtt de siste to dagene nå virker det som at kroppen er tilbake på riktig spor igjen.

Usikkert hva dine anfall er, så de bør du nok få utredet hos legen din. Det er ikke slike symptomer man pleier å ha ved anemi, så hva anfallene egentlig representerer må utredes. Hva det kan være er litt avhengig av alderen din, men ta problemstillingen opp med legen din..
Er diagnostisering nødvendig?


Takk for svar, Trond. Det stemmer at jeg er udiagnositisert. Jeg var hos fastlegen min for et år siden grunnet magesmerter og halsbrann som hadde pågått et halvt år, og som stadig ble verre. Jeg spurte om dette kunne ha sammenheng med cøliaki, da jeg ofte våknet av nattesvette og kvalme, og kinne mine så sykelig innhule ut, samt en følelse av apati og dårlig konsentrasjon. Han anbefalte å kutte ut laktose. Alle signalene kroppen ga meg tilsa imidlertid at jeg manglet noe, og jeg startet derfor GFD, siden jeg hadde lest om jern- og vitaminmangel som følge av cøliaki. Et halvt år senere diskuterte jeg dette med fastlegen min som sa at siden jeg mente at 90% av problemene mine var vekk var det ikke noe i veien for å fortsette på GFD udiagnostisert. Jeg kan fortsatt bli sliten ved enkelte anledninger der stressnivået blir unormalt høyt, men alt i alt kjennes det som om jeg har trykket på svenskeknappen,og fått en ny opplevelse av normal kroppsfunksjon. Tenker du at diagnostisering er nødvendig likevel? Den eneste ulempen jeg ser ved å forbli udiagnostisert er at familie og venner ikke tror at problemene mine var reelle, og at jeg går på GFD for moro skyld, samt at de, og jeg ikke trenger å være nøye med kryss-kontaminering.

Sukk, da forstår du muligens problemet. Cøliakien må være aktiv for at den kan diagnostiseres og dersom du ikke fortsatt har IgA mot transglutaminasen i blodet (enkel blodprøve) så må du spise deg "opp" på glutenholdig mat i minimum 6 uker (2 brødskiver pr dag) før det taes nye blodprøver og du evt henvises til gastroskopi med biopsi. Som du sikkert aner så er det en stor fordel å ha riktig diagnose. Du illusterer også problemene ved å starte på GFD uten skikkelig diagnostisk utredning, så jeg kan ikke annet enn å anbefale deg å ta det opp med legen din, få tatt en blodprøve for å se om det foreligger rester av cøliakiaktivitet i blodprøvene og så gjennomføre en glutenprovokasjon for å få en ordentlig diagnose.
Møter lite forståelse hos lege


Hei, Eg fekk diagnosen cøliaki for 4 månadar sidan. Har sidan då hatt glutenfri og laktosefri diett. Eg har så lenge eg kan hugse hatt treig og hard mage, men sjeldan heilt forstoppa. Det siste året før eg fekk diagnosen vart eg meir og meir oppblåst. Som regel kom lufta utover dagen, og magen var "normal" igjen til neste dag. Etter at eg la om til glutenfri og laktosefri diett har eg hatt periodar der magen har fungert fint og fordøyelsen har vore betre. Men når magen begynner å bli treig igjen, så blir eg heilt forstoppa. Har hatt fleire rundar der eg har brukt 2-3 veker på å få i gang systemet igjen. (Følger då alle råd om fiberrik kost, svisker i mengder, mykje vatn, mosjon, movico, dulcolac osv..) Desse vekene har eg ekstremt mykje luft i magen. Plagane går ut over dagleglivet og nattesøvnen. Det opplevast som at det "proppar seg" ganske høgt oppe i tarmsystemet. Lufta samlar seg i øvre mageregion og pressar liksom opp under ribbeina. Eg har tenkt at det kan vere hindring i tarmen som gjer at passasjen smalnar inn. Når eg forklarer problemet for lege, får eg berre beskjed om at dette er vanleg når ein legg om til eit glutenfritt og meir fiberfattig kosthold. Kostholdet mitt består i stor grad av havregryn, frø, grønnsaker og fiberrik frukt, så eg kan ikkje forstå at det er det som er problemet. Plagane med luft og treig mage blir heller verre enn betre. Eg føler at eg møter liten forståelse for problema. Er det slik at det er normalt at problema blir verre - og når kan eg i så fall forvente betring? (Eg ventar på konsultasjon med cøliakisjukepleiar, men det blir mykje venting og henvisning, så eg blir litt utålmodig..)

Det er riktig at mange av den glutenfrie matens erstattningsprodukter (glutenfrie brødblandinger) er fattig på fiber og det kan gi treg mage hos noen. Muligens har du i tillegg til din cøliaki en forstoppelses-preget irritabel tykktarmssyndrom (IBS), og den kan være vanskelig å behandle med såkalt FODMAP-redusert kosthold. Du bør muligens få forstoppelsen utredet (avhengig av din alder), og se om du kan bli henvist til en klinisk ernæringsfysiolog som kan se om det er ting i maten din som er spesielt høy på de ikke-absorberbare karbohydratene kalt for FODMAP, som du bør redusere konsumet av for å unngå oppblåsing og "tarm-stillstand".
Kan betennelsesgrad variere ut i fra hvor mye gluten man får i seg?


Hei Mulig et litt hypotetisk spørsmål. Er det sannsynlig at betennelsesgrad i tarmen kan variere, litt sånn «av og på», over mange år, for en udiagnostisert cøliaker? Altså om den kan variere, ut fra hvor mye gluten som spises, selv om man ikke er glutenfri – være positiv ved høyt gluteninntak, for deretter å bli negativ når man spiser litt mindre/annerledes, kanskje gjentatte ganger over mange år? Jeg fikk cøliakidiagnose for ett år siden i alder av 60 år, lever nå strikt glutenfritt. De plagene som forsvant ganske raskt med gfd, har jeg stort sett hatt hele livet. Pga flere i fam med cøliaki, og av og til «mageplager», har det blitt tatt blodprøver med tanke på cøliaki noen ganger underveis i livet. Prøvesvar har bare ligget i grenseland og jeg har derfor ikke blitt sendt til videre utredning. For ca. 5 år siden var jeg til gastroskopi, den var negativ (Marsh grad 1), til tross for positive blodprøver (ikke mye forhøyet da heller). I forkant av gastroskopi i fjor, spiste jeg meg ekstra opp på gluten, ca. 2,5 uke (gluten til alle måltider og mellom) og fikk da Marsh 3a. Jeg greier ut fra min opplevelse siste året, bare å forstå endringer etter begynt med gfd som om jeg har hatt cøliaki i veldig mange år. Hadde flere symptomer fra magen i perioder hvor jeg spiste mer mat som inneholdt rug (det skulle jo være så sunt), men de andre symptomene som nå har blitt borte var uavhengig av inntak av rug. Spiste alltid ganske mye glutenholdig mat.

Helt riktig tenkt, opplevd og vurdert. Tarmforandringene ved cøliaki = mengden gluten X immunreaktivitet. Begge deler vil variere gjennom livet, Så lenge terskelen for å definere cøliaki sykdom ligger på tarmforandringer som er mer enn Marsh-1, selvom man har autoantistoffer i blodet (IgA-TG2) så får disse pasientene beskjed om at de ikke har cøliaki, ennå. Men, som du også merket, man kan ha endel plager selv ved såpass moderate forandringer men erkjenner det ikke før man har spist glutenfritt en stund. Du gjorde det jeg anbefaler folk som skal til tynntarmsbiopsi for å undersøke om de har cøliaki, du spiste så mye gluten du kunne for å øke sannsynligheten for at man finner de klassiske cøliakiforandringene på tynntarmsbiopsiene, så der gjorde du det helt riktig.
Bruk av Entocort som behandling


Kan du skrive litt om hva man ønsker å oppnå ved å sette dårlig respondere cøliaki på Mayaprotokoll, som er Entocort. Og hvor lenge det kan være hensiktsmessig å stå på den kuren.

Entocort er et lokaltvirkende corticosteroider som gir en lokal immundempende effekt. Det er ikke direkte godkjent til bruk hos cøliakere, men den har vært benyttet hos pasienter som ikke får normalisering av slimhinnen på GFD. Men, og her blir det lett komplisert, da bør man være sikker på at pasienten (her deg) ikke egentlig har en diettsvikt og konsumerer glutenholdig mat (som er den vanligste årsaken), enten uten eller med vilje. Likledes bør man være utredet for varianter av refraktær cøliaki som vil trenge andre, utvidede behandling og oppfølgningsstrategier. Behandling av manglende tilheling av cøliaki med entocort er en spesialistoppgave, hvor utredningen om mulig årsaker er utført etter alle kunstens regler. All bruk av corticosteroider (entokort) har som hovedregel at man ikke skal bruke mer enn, og ikke lenger enn, nødvendig, og her er det årsaken til og slimhinneresponsen som avgjør. Det er mange ulike årsaker til cøliakiliknende slimhinneforandringer så legeutredningen må være grundig før man starter opp en slik behandling. Jeg kan dessverre ikke si deg noe konkret da jeg ikke har nok informasjon.
Bør jeg holde et strengere kosthold enn andre?


Hei igjen! Beklager hvis dette er spørsmål du har svart på mange ganger før. Med cøliaki, hvordan bør man forholde seg til pommes fritt på plasser der det friteres andre ting oppi (dvs. nesten overalt). Og hva er greia med soyasaus som ikke har hvetemel tilsatt? Og corn flakes? Tilleggsopplysninger: har hatt diagnosen i 3,5 år, spiser GFD, men ønsker på ingen måte å forholde meg til teoretiske muligheter for glutenkontaminering da jeg syns det er krevende nok å leve med denne diagnosen ved å bare spise "vanlig" GFD. Tarmtottene mine er ikke tilbake etter 3,5 år, men jeg får god oppfølging. Har ikke fått akutte symptomer på små mengder gluten inntatt ved feil, men har kronisk diaré som behandles med Immodium (2 mg/dag), og utmattelse som fører til delvis arbeidsufør (jobber 60 %). Er det sånn at vi som ikke er helt "i orden" etter å ha fått diagnosen burde holde oss ENDA mer strengt kosthold enn andre cøliakere?

Spørsmålene om hva som muligens kan inneholde gluten bør du stille til vår ernæringsfysiolog (Lise) her på nettpraten. Cøliakipasienter som ikke blir bra på GFD kan ha andre årsaker til plagene sine som også må utredes. Men den vanligste årsaken er at man får i seg gluten, muligens uten å vite om det. Her kan en klinisk ernæringsfysiolog kunne hjelpe til med å avklare hva man spiser som muligens faktisk er glutenfritt. Mange trodde tidligere, feilaktig, at speltmel var glutenfritt, og da ble det en del plager hos de cøliakere som brukte dette.
Kan jeg spise buljong som inneholder gluten?


Hei! 1-2 terninger med buljong som viser seg å inneholde gluten, er det da sånn at man helst skal si til de som har laget maten at dette kan jeg dessverre ikke spise? Jeg får ikke akutte symptomer på gluten, men etter 3,5 år på GFD har jeg fortsatt ikke fått tilbake tarmtottene mine.

Mulig vår ernæringsfysiolog, Lise bør svar på dette. Buljong inneholder vel maltekstrakt og man anser dette for å være så lite at det neppe utgjør noen glutenbelastning etter uttynning, men det er sikkert stor variasjon fra merke til merke.
Hvor mye gluten vil øl brukt i middag utgjøre?


Hei! To ganger etter at jeg fikk cøliakidiagnosen har det skjedd at jeg midt i middagen (på besøk) får vite at det er brukt øl, ikke glutenfritt, i maten. Begge gangene én flaske (0,33 eller 0,5 l) på et helt måltid til ca 8 personer. Jeg har da valgt å spise videre. Jeg er ikke av de som merker om jeg får i meg gluten, men har omtrent ikke tarmtotter selv etter 3,5 år på gf diett. Hvor mye gluten vil dette utgjøre? Hvis jeg skulle avbrutt måltidet disse gangene sitter jeg da uten middag mens alle andre spiser.

Mengden gluten i øl (som byggets gluten, hordein) varierer veldig i de ulike ølsortene så jeg kan ikke svare generelt på det, men generelt er det slik at desto mørkere øl, desto mer gluten, men mye er det ikke, fordelt i en rett og på 8 individer. Det er nok neppe årsaken til at du ikke har fått normalisering av slimhinnen etter 3,5 år på GFD. Det tar lang tid å få full slimhinnenormalisering (90 % tilfrisknet etter 10-12 år på GFD), og stadig små "uhell" må vi anta forsinker tilhelingen. Har du noen andre kilder til gluteninntak du ikke vet om? Hvordan har IgA anti-TG2 falt, er det normalisert? Det er en del ting som vil kunne tyde på at du er på riktig vei, men at det tar tid, eller om du faktisk får i deg for mye gluten så tilhelingen forsinkes. Ta det opp med legen din.
Blir jeg aldri frisk?


Hei, jeg er 34 år og fikk diagnosen cøliaki 01.12.2021 etter både blodprøve og biposi (marsh grad 3b/c). Har spist glutenfritt siden. Jeg har trolig hatt cøliaki siden barndommen, og har særlig minner fra siste halvdel av barneskolen der jeg kunne ha voldsom mageknip. Da jeg var 10 år var jeg innlagt på sykehus med høy feber og vondt i magen, uten at de fant ut hva det var. Jeg fastet i påvente av operasjon for å ta blindtarmen, men ettersom feberen gikk over før operasjonen valgte de å ikke operere. Jeg tenker nå i ettertid at denne episoden har en forbindelse til cøliakien, enten det var en reaksjon, eller om det var en infeksjon som utløste cøliaki. Uansett har jeg gått med ubehandlet cøliaki lenge. Jeg opplever at jeg etter 10,5 mnd på GF-diett fortsatt har veldig lite energi, og kan ofte føle meg nedstemt og utmattet fortsatt. Jeg føler meg ukonsentrert, og begrepet brain fog føles treffende. Jeg har prøvd å lese meg opp, og forstår det som at når man får diagnosen som voksen og har gått ubehandlet i lang tid kan GF-diett ha mindre innvirkning på slike symptomer. Jeg frykter jeg må leve med disse symptomene for alltid. Det er tungt, for jeg føler det hindrer meg i å være en aktiv og sprudlende mamma, og en effektiv og påkobla arbeidstaker. Som igjen gir dårlig samvittighet og tunge tanker. Har jeg forstått det rett i at jeg kanskje må lære å leve med disse begrensningene? Jeg er klar over at det kan ta år å bli kvitt noen av symptomene. Men det var litt nedslående å lese forskning som sier at symptomene kanskje aldri går bort. Hvis det stemmer må jeg omstille meg mentalt og kanskje slutte å sammenligne meg med andre som er helt friske.

Den eneste sikre behandlingen vi har er strikt glutenfri kost, og da blir man frisk og kvitt de aller fleste, om ikke alle av sine cøliakirelaterte plager, men det kan ofte ta mye lengre tid enn det vi tidligere var klar over. Selvom de fleste merker stor forskjell innen 3-6 mnd., så er det mange som rapporterer at det måtte gå 3-5 år før de var seg selv igjen. I tillegg kan du ha andre autoimmune sykdommer som påviker hormonproduksjonen din, særlig er lavt stoffskift mer vanlig hos cøliakere. Men jeg antar at legen din er klar over dette og har tatt blodprøver med tanke på det. Mindre vanlig er at også binyrens hormonproduksjon lider og man lager for lite cortisol ++, og da blir også veldig sliten. Men det vanligeste er uansett at man trenger tid på glutenfri kost for å friskne helt til. Er man streng på det og ser på såkalt slimhinnefriske voksne cøliakere, så tok det finnene nesten 12 år på GFD før 90 % av cøliakerene var helt slimhinnefriske. Men klinisk frisk, hvordan du føler seg, blir man som oftes mye raskere. Man bør gå jevnlig til lege i denne rekonvaliensfasen, slik at legen kontrollerer at man tilfriskner og at man ikke har fått mye vitamin- og sporstoff-mangler som ikke er rettet på med kosttilskudd etc. Men husk, du blir bra selv om det nok kan gå en 3-års tid.
Er 4-åringen i ferd med å utvikle cøliaki?


Vi har testet sønnen vår på 4 år for cøliaki grunnet flere tilfeller i familien, i tillegg til at han har hatt milde til moderate mageplager siden han startet på fast føde. Som toåring var IgA [ 0,1 og IgG 1,4. To år senere, som fireåring, viser prøvene IgA 6,5 og IgG 2. Kan det bety at han er i ferd med å utvikle cøliaki, eller er disse verdiene helt normale for barn i hans alder?

Jeg vet ikke helt hvilke prøver du referer til. Muligens er det IgA mot transglutaminase-2 [IgA] og IgG mot deamidert-gliadin-peptider [IgG], og ikke totalmengden IgA og IgG i blodet. Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten, desto mer gluten man spiser desto sterkere reaksjon og desto tydeligere blir cøliakien, og man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og da må det spises nok gluten. Endel barn i cøliakifamilier spiser nok mindre glutenholdig mat enn deres jevnaldrende, så en evt. cøliaki kan ligge å lumre uten at den kommer til uttrykk (da spiser man vel i praksis glutenredusert kost). Selv om en slik mellomtilstand kan være plagsom, er den i seg selv neppe farlig, selv om vi ikke vet hvordan tarmen har det. Er det for lite gluteninntak, så er det mindre tydelige forandringer i tarmen så det kan være vanskelig å konkludere på tarmbiopsien, som igjen gjør det vanskelig å konkludere om han har cøliaki eller ikke (ennå). 4U/ml IgA mot TG2 er under øvre normale grense (som de fleste steder er 7, men dette varierer med hvilket laboriatorium man bruker, noen har lavere grense). I ettertid, om det viser seg at han har/utvikler cøliaki, vil man si at han på dette tidspunktet var i ferd med å utvikle cøliaki. Om han ikke får diagnostisk cøliaki utover i barneårene, vil man påpeke at dette var i normalområdet som man kan se hos personer som ikke har cøliaki. Det er helt umulig å si noe sikkert før man har mer data, men prisippet er at man må spise minimum 2 glutenholdige brødskiver pr dag i minimum 6 uker for å spise nok gluten til å kunne forvente at tarmen blir cøliakisyk, noe den må være for å kunne stille diagnosen på tynntarmsbiopsi.
Kan en med nøtteallergi reagere på glutenfrie vafler og boller?


Vår niese som ikke har cøliaki, men nøtteallergi, reagerer på glutenfrie vafler og boller. Hun blir kvalm og kaster opp. Vi bruker ofte Toro glutenfrie vafler og semper mel. Hun reagerer ikke på Toro sine muffins (som også er glutenfri). Har dere noen tanker om hva hun kan reagere på?

Vanskelig å si hvorfor hun reagerer. Har sjekket ingredienslistene i de tre nevnte produktene, og kan ikke se noen sammenheng i forhold til ingrediensene.
Hva med om dere forsøker å lage glutenfrie vafler fra bunnen av for å se om det går bedre? Ikke bruk Semper sitt mel som du sier hun reagerer på, men et annet mel, for eksempel Toro lys melblanding eller Schär Mix B eller Schär Mix C. Enda bedre er om du bruker glutenfrie havregryn (hvis hun tåler det) som du blender til mel i en foodprosessor eller stavmikser. Da vil det ikke være noen tilsetningsstoffer og fortykningsmidler i vaflene i det hele tatt – kanskje det er noen av de hun reagerer på. Prøv deg fram.
Uavklarte mageplager, hva kan jeg gjøre?


Hei. Jeg er ofte hos legen om de plagene, men jeg føler jeg ikke kommer noe ordentlig vei. Jeg har svelget slangen tre ganger i løpet av de ti siste årene, men det ender der. Plagene har forverret seg det siste året med oftere og mer smerter i magen, oppblåst og oftere og lengre forstoppelse, lite energi og ofte sliten. I dag lever jeg både gluten - og laktosefritt, det har jeg gjort siden nyttår, føler det ikke helt hjelper mot smerten. Håper du han gi meg noe svar og råd. Mvh Karoline

Slik jeg oppfatter spørsmålet ditt så har du blitt grundig undersøkt med tanke på cøliaki (og andre mage-tarm sykdommer), uten at de har kunnet konkludere. Det du beskriver er sammenfallende med hvordan pasienter som har en irritabel tykktarmssyndrom (IBS) som da ikke tåler mat som er rik på ikke-absorberende karbohydrate som kalles FODMAP. Det er mye informasjon der ute på FODMAP redusert kost, men det kan være vanskelig å følge slik diett og har du muligheten så er det best å ha hjelp av en klinisk ernæringsfysiolog i en slikt kostomlegging. Ta det opp med legen din.
Hvorfor tar det noen ganger lenger tid å bli kvitt smertene?


Jeg har inntrykk av at mange med cøliaki opplever at problemer med fordøyelsen, som for eksempel magesmerter, går over kort tid etter at de legger om til GFD. I mitt tilfelle økte magesmerter og halsbrann etter jeg la om til GFD, men etter et halvt år begynte de gradvis å avta i styrke. Det er i underkant av ett år siden jeg startet med GFD, og først nå kan det gå flere dager mellom jeg opplever smerter, og smertene er da mye svakere enn tidligere. Hvorfor kan det i enkelte tilfeller ta lengre tid å bli fri fra smertene, mens i andre tilfeller blir smertene borte innen dager, endog timer? Jeg opplevde forresten at smertene ble sterkt redusert ved inntak av gresk yoghurt, surkål og tran, ikke nødvendigvis i kombinasjon! Jeg lurer på om det er påvist en gunstig effekt mot betennelsestilstand i tarmen fra disse matvarene? Gresk yoghurt fører imidlertid til at enkelte problemer blusser opp, som for eksempel eksem, oppblåthet, tungpustethet, akne og nattesvetting, og har derfor bestemt meg for å holde tilbake på produkter med laktose enn så lenge. Jeg lurer også på om intoleranse mot gluten kan føre til irrasjonelle tankemønstre? Mye av grunnen til at jeg til slutt så meg nødt til å prøve GFD var at mange dagligdagse gjøremål ble utfordrende, spesielt situasjoner som jeg opplevde som "fastlåste", som å stå i kø, kjøre over bruer, kjøre i tunneler, og frisørtime. Kroppen spente seg, det ble vanskelig å puste, samt å tenke klart. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde, da jeg i utgangspunktet er relativt avslappet. Da dette hadde pågått i 15 år, og magesmertene til slutt kom i full styrke tenkte jeg at det kunne være en ide å prøve GFD. Jeg merket da at jeg fikk mer kontroll over tankene, og har til og med opplevd at jeg har blitt mer utadvendt, søker mer øyekontakt, og har lyst til å snakke med både ukjente og kjente personer. Høres dette kjent ut, eller er det kun et tilfelle av langvarig placeboeffekt?

Det er ikke klart fra spørsmålet ditt om du faktisk er blitt diagnostisert med cøliaki på den ordinære måten eller om du til slutt så deg nødt til å teste ut en glutenfrikost og, til din forbauselse oppdaget at det hjalp på mer enn magesmertene. Sure oppstøt (halsbrann) har mange andre årsaker enn "glutenintoleranse", som bør utredes først (og som man kan få behandling for). Tankekluss eller "brain fog" à la ammetåke, er det endel cøliakere som rapporterer om mens de spiste gluten, og først når de ble glutenfrie så oppdager de at dette er borte. Det samme gjelder at de emosjonelle strømninger, den emosjonelle ustabiliteten, generalisert angst/engstelse cøliakere kan oppleve mens de spiser normal glutenholdig kost, og som man har trodd var en del av ens personlighet, klinger av på glutenfri kost. Men det har vært vanskelig å skaffe gode vitenskaplige data på dette, og på langt nær alle cøliakere opplever dette. Jeg antar at du egentlig ikke vet om du har cøliaki eller ikke, så dette kan være en slik ekstraintestinal reaksjon på gluten, men det blir spekulasjoner så lenge du ikke har en formell diagnose. Ja, dette høres kjent ut og er sammenfallende med hva enkelte cøliakere rapporterer. Noen cøliakere blir så emosjonelt dårlige at de blir psykotiske, og først på glutenfri kost klarner de opp. Selvom dette er en svært uvanlig, så illustrerer den hvilke tilleggsreaksjoner ubehandlede cøliakere kan ha.
Kan cøliaki føre til kløe?


Hei. Jeg har cøliaki. Hvis man ikke er så flink til å spise glutenfritt, kan man begynne å klø over hele kroppen da? Jeg vet at man kan få et kløende utslett hvis man har cøliaki, men jeg har ikke utslett, bare klør utrolig mye over hele kroppen. Hva kan i såfall dette være? Hvorfor klør jeg?

Hudkløe (uten utslett?) har mange, mange ulike årsaker, så dette må du bare ta opp med legen din, og evt. bli henvist til en hudlege. Dersom kløen kommer samtidig med et rødlig flammende utslett som "vandrer omkring" på kroppen der du klør så kan det være elveblest som er en allergisk reaksjon, ofte på noe man har spist. Men ta det opp med legen og la han se på huden som klør om det er noe utslett der.
Kan cøliaki føre til økt crp?


Hei. Jeg har cøliaki. Tre uker etter blindtarmoperasjon ble jeg innlagt med økende magesmerter. CRP 15 hos fatlege og CRP 12 dagen etter ved innleggelse. Ingen funn på ultralyd, gyn. Kun beskrevet liten mengde væske i magen ved ct som overlege mente ikke hadde betydning. Er det slik at man ved cøliaki kan ha større tilfelle av magesmerter uten årsak samt en liten crp forhøyelse?

Nei, ikke i utgangspunktet. En glutenfri cøliaker bør betraktes som frisk fra sin sykdom, og mageplager/smerter bør avklares uten å henge seg opp i cøliakien (ved forbehold om uforusett gluteninntak, men da vet man stort sett årsaken). Man bør da lete etter andre årsaker, noe de også gjorde da de undersøkte deg med tanke på at såret etter blindtarmopperasjonen (også der blindtarmen var fjernet fra tarmen) muligens hadde fått en infeksjon. Det var sikkert en årsak til kombinasjonen CRP-økning og magesmerter, men de fant tydeligvis ikke hva det var og jeg antar det roet seg ned.
Finnes det en oversikt over leger som har kompetanse innen cøliaki?


Hei! Finnes det en oversikt et sted over fastleger/privatleger som er gode på cøliaki? Opplever en fastlege som ikke kan svare meg på ting vi lurer på. Det er veldig frustrerende å ha et lite barn med cøliaki og nesten føle at du må "runde internett" og spørre overalt for å få svar. Vi trenger å føle oss trygge, og at man kan ha noen å rådføre seg med om cøliaki. Område Oslo/Lillestrøm/Lørenskog.

Dessverre har ikke NCF noen kvalitetsliste over kompetente leger (eller barneleger) som vi "kan gå god for". Du kan få en del generelle svar her, men ikke "pasientrettet". Jeg kan ikke besvare spørsmål som kun gjelder ditt barn (selv om jeg ofte gjør det via prinsipielle svar). Vi i NCF forstår frustrasjonen din og alle andre som opplever at de ikke får lege-kompetente svar på sine spørsmål, men til legenes undskyldning så må det sies at de håndterer mange sykdommer som har mer behandlingsmessige utfordringer enn cøliaki som nok oppfattes av de fleste leger som en "kjedelig" sykdom da den "kureres" av glutenfri kost.
Prinsippet er at en glutenfri cøliaker etterhvert blir frisk fra sin cøliakisykdom (så lenge man ikke spiser gluten), og ikke trenger særbehandling i helsevesenet utover at legen bør være oppmerksom på den økte forekomsten av andre autoimmune sykdommer hos de med cøliaki. At regelmessige legekonsultasjoner hjelper å motivere pasientene til å holde seg glutenfri er en annen sak, så her kommer kapasiteten til helsevesenet/legen inn i bildet.
Hvor viktig er det å få diagnosen hvis jeg ikke ønsker støtte fra NAV?


Hei, jeg har slitt med vondt i magen i flere år, og hatt lite energi og vært egentlig helt på bånn. I romjula fikk jeg corona, men var egentlig ikke så syk av dette. Utover vinteren ble ting verre og verre. Jeg fikk et svimmelhetsanfall i januar og ble innlagt på sykehus med full nevrologisk sjekk som viste ingenting. Konklusjonen ble at det kanskje var ettervirkninger av corona. Jeg har også i alle år slitt med konsentrasjon og sosiale sammenhenger. Nå utredes jeg endelig, og det heller mot en ADHD- diagnose. Fastlegen sendte meg omsider til gastroskopi i begynnelsen av mai. Gikk til indremedisin i Sarpsborg, Andresen. Konklusjonen var at jeg hadde endringer i tarmslimhinnen, noe som mest sannsynlig betydde at jeg hadde cøliaki. Etter to måneder kom han frem til at det var overveiende sannsynlig. Jeg gikk dermed over til glutenfri kost i juli. Var på det strikt i over to måneder. Plagene mine ble noe bedre, men fortsatt noe magesmerter og dårlig kraft i all muskulatur. Andresen sendte inn søknaden til NAV for grunnstønad til spesialkost, men jeg fikk avslag. Grunnen var at jeg hadde Marsh-grad 1, eller bare en blodprøve som slo ut. NAV-legen mente da at jeg skulle spise vanlig glutenholdig kost i to måneder, og inn til ny gastroskopi i slutten av november. Da ringte jeg til Andresen og spurte om dette var riktig. Han sa da at NAV har siste ordet i slike saker. Dermed har jeg spist vanlig mat siden 14.09 og jeg føler meg matforgifta. Jeg har det helt forferdelig i kroppen min. For cøliakien slår jo ikke bare ut på magen, men jeg er også utmattet, smerter i alle muskler og ledd og har eksem. Alt dette blir jo bare verre og verre. Det jeg lurer på er hvor viktig er det å få den diagnosen hvis jeg ikke ønsker støtte fra NAV. Å utsette meg selv for smerte i så lang tid bare for 1000 kr i måneden, det er ikke verdt det. Men det jeg lurer på hvor viktig er den ellers. Som at den står i kjernejournalen min, eller når jeg skal ut å reise. Må jeg virkelig ta gastroskopi en gang til? Siden jeg har blitt så syk, kan det slå ut på begge blodprøvene og det er nok? Det å ta en gastroskopi er traumatiserende, og jeg vil gjøre alt for å slippe unna det. Håper du kan gi meg noen svar og råd. Mvh Ada

Det er spesilisten (indremedisineren) som har det siste ordet. Dersom han har kommet frem til at du har cøliaki på bakgrunn av forhøyete IgA-anti transglutaminase-2 og intestinal Marsh-grad 1 forandringer så har du cøliakisk autoimmunitet. Men da vil nok tilstanden raskt forverre seg så er du blitt syk av glutenholdige kosten kan du få tatt nye blodprøver og er de stigende så få ny tynntarmsbiopsi. Få indremedisineren til å dokumentere/beskrive at du er blitt verre på glutenholdig kost. Sier NAV igjen nei etter at indermedisineren (helst en gastroenterolog) går god for diagnosen, så anker du, og ber om å få alle sakspapirene fra NAV i forbindelse med at du forbereder sak for trygderetten (da pleier de å gi seg). Har en spesialist konkludert med cøliaki, så skal NAV godta dette, det sier deres egne instruksjoner. Diskusjonen går på asymptomatiske individer med potensiell cøliaki, dvs. forhøyet IgA-anti-TG2 og kun Marsh-grad 1 i tynntarmen, er det nok tynntarmsendringer til å rettferdiggjøre glutenfri kost? Vel, blir du dårlig av glutenholdig kost i tillegg så skal du spise GFD og da må/skal NAV bøye seg.
Kan store magesmerter i forbindelse med trening ha sammenheng med cøliaki?


Kan store magesmerter ifb med trening ha sammenheng med cøliaki? Siste året har vår 12-åring hatt noen episoder med enorme magesmerter på slutten av/etter trening. Hun trener ca 10-15 t i uken, elsker trening, er ikke plaget med skader etc og vi har veldig god kontroll på mat/cøliakien. Vi finner ingen årsak til disse akutte mageplagene som kommer med ujevne mellomrom (det er ikke glutenuhell!). Plagene bedres med Parace,t og går over i løpet av max et døgn.. (På Facebook-diskusjonssider er det tydelig at dette rammer flere ungdommer med cøliaki..). Har dere noen idéer?!

Behøver ikke ha noe med cøliakien å gjøre i det hele tatt. Hvor ofte kommer det?, er det relatert til menstruasjonssyklus (om hun har fåt det, eggløsningssmerter/folikkelbrist), er det spesielle situasjoner hun får vondt ved/etter (f. eks intervalltrening etc). Selvom man har en behandlet cøliaki så kan man ha alle mulige andre årsaker til magesmerter. At mange med behandlet cøliaki også har det, kan like mye tyde på at dette er vanlig som om at det henger sammen med cøliakien. Jeg forutsetter da at hun ikke lurer i seg glutenholdig mat). Jeg har ingen andre ideer enn at man må undersøke henne uavhengig av cøliakien, som vi i utgangspunktet oppfatter som behandlet og derved ikke aktiv.