Spør våre eksperter

Nei. Alendronat er et bifosfonat som benyttes i behandlingen av benskjørhet. Udiagnostisert, aktiv cøliaki gir ofte redusert opptak av vitamin D og derigjennom kalkmangel som fører til benskjørhet. Dersom en slik pasient behandles med bifosfonater så har man sett at de kan få kalkmangel (lav kalsiumnivåer i blodet) og ved videre undersøkelser oppdager man at de har cøliaki som egentlig var årsaken til benskjørheten, men dette oppdages først etter man har startet behandlingen med bifosfonatet: Alendronat. Da kan man trekke den feilaktige slutningen at medikamentet har utløst eller forverret cøliakien, mens det var cøliakien som medvirket til eller var den viktigeste årsaken til benskjørheten. Når 75% av alle voksne cøliakere er udiagnostisert/ikke oppdaget, så risikerer man å behandle udiagnostiserte cøliakere for benskjørhet og tenker man ikke på at cøliaki kan være en årsak til benskjørhet, så riskikerer man å påføre pasienten kalsiummangel fordi Alendronat øker kalkdeponeringen i benvevet, mens tarmen ikke klarer å ta opp nok kalk og D-vitamin pga cøliakien. 

Som voksen nydiagnostisert cøliaker så  tar forbausende lang tid på GFD før slimhinneskaden/forandringene normaliseres helt.  Desto eldre du er ved diagnosetidspunktet og desto dårligere det stod til med tarmen, desto lengere tar det å blir normalisert på GFD, og her snakker vi år. Finske voksendiagnostiserte cøliakere bruke 10-12 år på GFD før 90 % av dem hadde helt normal slimhinne. Mange opplever nok at det tok minst 3 år på GFD før de følte seg "normale" igjen og det tar ofte enda lengere tid før tarmslimhinnen blir helt normal. Jeg tror nok dette er regelen og ikke en konsekvens av "spormengder" gluten i f.eks. glutenfritt øl.

Man vet ikke, i nok detaljer, hvordan dynamikken mellom autoantistoffnivået i blodet (IgA mot TG2) og slimhinneskaden er. Det meste av anti-TG2 lages i tarmslimhinnen og kun overskuddet sirkulerer i blodet. Det vanlige er at autoantistoffnivået i blodet normliseres før tarmslimhinnen blir normalisert. Men man ser av og til personer med forhøyet autoantistoffnivå som har tilsynelatende normal tarm. Men tarmforandringene ved cøliaki er flekkvis så da vet man bare hvordan det er i den lille biopsien man har undersøkt. Hovedregel er at tilheling av tarmslimhinnen går langsommere enn reduksjonen av autoantistoffene i blodet gjør.

Nei, urkorn er ikke glutenfritt og dermed ikke trygt for de med cøliaki. Så det er ikke bra at selgeren forteller dette. Men urkorn kan være bra for de som sliter med magen av andre årsaker enn cøliaki.

Nei.

Den eneste måten bygg-gress kan inneholde gluten er ved forurensning med glutenholdige kornsorter for halmen (gresset er strået) i bygg er i utgankspuntet glutenfri. Dette er nok industrielt fremstilte produkter og da reduseres risikoen for at det er tilkommet uønskete kornrester fra hvete, bygg eller rug i sluttproduktet. Produsenten vil nok ikke garantere at det er glutenfritt (koster penger), men mange cøliakere konsumerer dette uten problemer. Er man i tvil og føler på det, så bør man avstå fra å bruke det, siden det ikke er garantert glutenfrihet.

Jeg må svare rent prinsippielt. Covid-19 er potensielt veldig alvorlig, og vi har ingen tegn på at en cøliaker har større sannsynlighet for å få en alvorlig bivirkning ved vaksinering. Nå er foreløpig begge vaksinene som bruker forkjølelsesvirus som bærer av corona-spike-proteiner satt på hold pga de alvorlige bivirkningene. Mest sannsynlig så får du derfor tilbud om en av de andre vaksinene som ikke har hatt slike alvorlige bivirkninger  

Her er mye som kan spille inn. Cøliakien utgjør nok det minste problemet og det vil komme seg på GFD. Det barnelegen må forholde seg til er jo hvordan dibetesen kontrolleres og om det foreligger andre årsaker til denne veldige slitenheten, inkludert andre autoimmune tilstander som kan påvirke andre hormon-produserende organer og derved forklare hans tiltagende utmattelse, selvom det er sjeldent. Ta det opp med barnelegen hans. En som blir behandlet for cøliaki pleier ikke å få en slik utmattelse etter oppstart med GFD, som oftest er det de ubehandlete cøliakerene som er slitne, og barn og yngre voksne kommer seg relativt rask (3-6 mnd) på GFD .

Det synes jeg er dårlig gjort! Da bør du ta kontakt med ledelsen. Hvis ikke det fører fram kan du henvende deg til Forbrukerrådet. Lykke til!

Så lenge hun ikke får i seg gluten er det ikke noe problem for en med cøliaki å jobbe i et bakeri. Men hun bør ikke utsettes for mye melstøv som hun kan puste inn.

Det er vanskelig å svare på om det er «spor av gluten» som kan ha forårsaket din reaksjon. De fleste cøliakere reagerer ikke på «spor av», og hvis du vanligvis ikke reagerer er det lite sannsynlig at det er årsaken. Det kan være noe annet i maten du reagerer på. Har du vanligvis en reaksjon på «spor av», og mistenker at det kan være årsaken, kan du prøve å gjøre et eksperiment: Lag og server glutenfri mat til alle rundt bordet i en periode. Da vil du kunne avdekke hva som forårsaker dine reaksjoner.    

Noen er såkalt seronegative cøliakere fordi de autoimmune antistoffene mot transglutaminase-2 (TG2) som man tester på i blodet, de lages i tarmen og der kan de binde seg til TG2 slik at lite slipper ut i blodet. Dette er ikke veldig vanlig, men det forekommer. En glutenfri kost bør gjøre deg vesentlig bedre i løpet av ett år, selvom det kan gå lengre tid å bli helt frisk. Ofte vil man kontrollere at kosten har den tilsiktede effekten med å ta ny biopsi f. eks. etter 2 år på GFD for å bekrefte diagnosen. Det finnes også andre årsaker til en cøliakiliknende slimhinneskade, så alle slike flate biopsier hos seronegative individer er ikke nødvendigvis cøliaki, men cøliaki er det vanligeste. 

Du har en økt tendens til å ha autoimmune sykdommer. Slik jeg forstår det er det veldig lite sannsynlig at noen i Norge blir tilbudt Astra-Zenica vaksinen. Selv i de land som fortsatt bruker denne, har man valgt å primært tilby dette til de over 65 år og snart er alle over 65 år vaksinert i Norge, så da blir det ingen å bruke denne vaksinen på. I tillegg vil nok du som kvinne med annen autoimmun sykdom også gjøre bruk av denne vaksinen mindre aktuelt (les: denne får du ikke).

Ellers anbefaler jeg selvsagt å ta den vaksinen man får tilbud om, foreløpig er det bare denne vaksinen som har hatt disse alvorlige bivirkningene.

Aktiv, udiagnostisert cøliaki (de som spiser gluten) kan ha leddsmerter som tilleggsplager, men det gjelder ikke alle og ikke de glutenfrie, behandlete cøliakere. Alle voksendiagnostiserte cøliakere som har gått med aktiv cøliaki i mange år bør måle bentettheten. Men har man spist glutenfri kost fra barneårene så kan man betrakte seg som cøliaki-frisk og da foreligger det ingen økt risiko for redusert bentetthet utover det alle får med alderen.

Det har vært litt frem og tilbake om dette fordi dataene ikke har vært så tydlige. Men nå ser det ut til at alt etter 4 mnd er greit. Det magiske vinduet mellom 4 og 6 mnd var basert på for dårlige data.

13 år, GFD i 2 år, kraftige smerter ca en gang i mnd. Sikker på at dette faktisk har noe med maten å gjøre, at det ikke er helt andre årsaker som har med andre hendelser i abdomen som skjer en gang i mnd slik som eggløsning (om hun har begynt å menstruere).

Dersom det har forbindelse med hva hun spiser så kan man tenke på mat-allergier (ikke cøliaki), men dersom det ikke har noen synlig sammenheng med hva hun spiser så må man nesten tenke på andre ting enn mat-indusert magevondt. 

Kun barn <18 år kan få en cøliakidiagnose uten tynntarmsbiopsi, så du må regne med å ta en tynntarmsbiopsi som bekrefter diagnosen. 

Du vet sikkert at du da må fortsette å spise gluten frem til de har tatt biopsien, og diagnosen må være stilt av en spesialist i indremedisin for at NAV skal godta diagnosen.

Det er veldig individuelt, men de fleste barna blir vesentlig bedre i løpet av de første 3 mnd og så er de fleste friske etter 1 år på GFD. Noen få (ca 5%) må gå lengere (2 år) på GFD før de blir friske. 

IgG mot Deamidert gliadin på 8 er knapt over normalgrensen og det er en prøve som alene ofte sees forhøyet hos personer som ikke har cøliaki, så om det var den eneste "tegnet" du har til mulig cøliaki så ville jeg latt det ligge. Vet du om du har vevstypen som alle med cøliaki har? (HLA-DQ 2.5 eller DQ8). Mest sannsynlig så har du hatt en IBS og reagert på fruktaner i hveten som er et FODMAP-karbohydrat. Dersom du vil forfølge det så må du spise nok hvete igjen i minst 6 uker og undersøke om det fremkommer tegn på cøliaki i blodprøvene dine. Desto mer gluten, desto raskere får du en aktiv cøliaki (om du har cøliaki). Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki. Snakk  med legen din om det. 

Dette forstår jeg ikke. Man deler ikke cøliakien inn i undergrupper, kun refraktær cøliaki og da har man som oftest tydlige forandringer i tynntarmsbiopsiene. Man kan ha cøliaki uten å ha autoantistoffer i blodet (IgA (eller IgG ved IgA-mangel) mot TG2), men det er unntaket. Jeg vet ikke helt hva legen din vil oppnå med lokaltvirkende cortikosteroider, men det er ikke en behandling for ukomplisert cøliaki.