Arkiv

Resultat: Cøliaki (1000) viser 1 - 20

Kan glutenuhell utløse andre autoimmune sykdommer?

Hei. Har et spørsmål, eller kanskje mer et hjertesukk, vedr. kontaminering når man er utenfor hjemmet. Mitt barn er 11 år, og skal på cup i helgen, dvs. to overnattinger med frokost og middag på hotell, og lunsj i en treningshall. Det er buffet, og barnet sk...

Hei. Har et spørsmål, eller kanskje mer et hjertesukk, vedr. kontaminering når man er utenfor hjemmet. Mitt barn er 11 år, og skal på cup i helgen, dvs. to overnattinger med frokost og middag på hotell, og lunsj i en treningshall. Det er buffet, og barnet skal delta uten oss foreldre. To trenere er informert, og jeg har kontaktet hotell og treningshall. De svarer jada, de serverer glutenfri mat, men når jeg spør om kontaminering, typ om redskaper og smuler, og om f.eks pizzaen deles opp med en egen kutter, så er de usikre. "Mmjaaa, tror det? Ja, vi pleier å bruke egne til glutenfritt". Vårt barn har hatt cøliaki i fire år, og denne typen svar synes jeg er et mønster; Folk ønsker å være snille og greie og vil gjerne berolige en litt unødvendig nevrotisk mor, liksom. Både foreldre i klassen, trenere og andre tar veldig lett på det og sier "ikke noe problem!", men så viser det seg at det er problem likevel. Selv etter forklaring muntlig og skriftlig opplever vi at urovekkende mange strever med å forstå hva kontaminering er, og hvor små mengder som er for mye. Plutselig er det strøssel laget med hvete på den glutenfrie muffinsen, og vårrullene med rispapir - som er merket som glutenfrie på en restaurantmeny - friteres sammen med all mulig annen frityr. På skolen spør læreren i mat og helse om "hva som kan skje", dersom barnet får i seg gluten, og forsikrer om at de vet hvordan de bruker epi-pen. Det er så trist og mentalt utmattende, og mest av alt får jeg som forelder lyst til å si nei til alle invitasjoner, det er ikke verdt det! La oss droppe cup, bursdager og restauranter, jeg har fremdeles til gode å føle meg trygg på mitt barns vegne, det skjer overraskende ofte feil og forurensning og uvitenhet. Så mitt spørsmål er; hvor mange "uhell" av denne typen tåler et barn med cøliaki ila et år, før det utløser andre autoimmune sykdommer? Noen uhell må man regne med, ser jeg dere svarer, og at et liv skal også leves. Det er jo både klokt og sant. Men hvordan skal foreldre vekte det ene opp mot det andre? Sosiale aktiviteter versus tarmskade, for å sette det på spissen?

Christine, 2. september 2026 11:44

Dersom vi ser historisk på dette, så var den gamle glutenfrie dietten, den som hadde 200ppm gluten i tørrstoffet, egentlig som grense for det som var gjort glutenfritt (altså hvetestivelse) men alle så ut til å tro at 200 mg gluten pr kg tørrstoff gjaldt hele melblandingen. Denne "høye" glutenfrie grensen (nå har vi <20 ppm) ga ingen statisk påvisbar senkomplikasjoner hos de som var blitt diagnostisert før 12 år (data fra 1974 og fremover i Sverige), så denne "lav-gluten" dietten var bra nok. I tillegg er vi mye mere redde for pubertal opposisjon, når den kommer, enn enkelte "uhell" under barndommen. Dette fordi den pubertale reaksjonen driver endel ungdom ut i vanlig kost og siden de er immunsupprimerte (kjønnshormonstormen) og ikke merker så mye, så gir de fa**n, inntil de passerer ca 20-25 årene da plagen kommer sterkere tilbake. Livet skal leves så normalt som mulig så forsiktighet og foreldres omsorg og overvåkenhet må stå i forhold til det vi oppfatter som faktisk, dokumentert problematiske ("farlige") situasjoner. Man har testet og det er ingen kontamineringsfare ved frityrsteking av glutenfrie produkter i olje brukt på glutenholdige produkter! Videre er det ingen kontamineringsfare ved bruke av samme brødrister, etc. Det som er farlig er, som den Norske ambasaden i Berlin visstnok gjorde, er å misforstå hva som er glutenfritt, siden de serverte cøliakiforeningens ungdom SPELT-pasta i den tro at dette var glutenfritt (Spelt er en eldre hvetevariant og ikke glutenfri) eller hotellbetjeningen som påstår at pastasalaten er glutenfri når den er laget av vanlig pasta. Da blir det en voldsom glutendose som selvsagt gir masse symptomer og plager som ofte varer en ukes tid.

At andre ikke forstår cøliaki, det må vi nok leve med, men for meg virker det viktig å få foreldre til å forstå at faren med å være for masete, for "hysterisk", for påpasselig, ligger i "the pay day" når pubertetens raseri river i dørene.  Det kan være vanskelig å forestille seg dette nå, men tro meg, det kommer (om enn ikke like kraftig hos alle). Og da er det nok endel som ikke lenger bryr seg om begrensingene og forsvinner på hybel med pizza fra fryseren.

Man utvikler IKKE annen autoimmune sykdommer fordi cøliakien er (litt) aktiv, det er den felles genetiske arven som gjør at de med cøliaki har høyere risiko for å få annen autoimmun sykdom (man har undersøkt, men har ikke klart å påvise en sammenheng). Alt dere gjør i hjemmet med å holde en GFD er fint, men før eller senere må hen ut på egen hånd og da må hen ha lært seg å ta ansvaret selv og forstått hva som er til hens eget beste (men det er ikke lett i ungdomsårene, det å være anderledes er vanskelig). 

Senk skuldrene litt, lev med risikoen, kommer det til situasjoner som fremstår som glutenreaksjoner (symptomatisk) er det neppe kontaminering som er årsaken men mer fulle glutenholdige måltider, og da får man ta det opp med de som da har hatt ansvaret. Men barnet må få leve så normalt som mulig, på GFD.

 

Trond S. Halstensen, 02. september 2026 18.54

Hvor lenge bør jeg spise glutenfritt før jeg prøver IVF?

Hei! Jeg har et barn fra tidligere (ble fort gravid) og har prøvd å bli gravid igjen i to år nå, inkludert tre embryoinnsett ifm IVF. Fikk nylig beskjed av fastlegen at han mistenker cøliaki grunnet blodprøve, skal på gastroskopi om noen dager. ...

Hei! Jeg har et barn fra tidligere (ble fort gravid) og har prøvd å bli gravid igjen i to år nå, inkludert tre embryoinnsett ifm IVF. Fikk nylig beskjed av fastlegen at han mistenker cøliaki grunnet blodprøve, skal på gastroskopi om noen dager. Jeg mistenker at jeg evt har utviklet cøliaki ifm mitt forrige svangerskap. Jeg har i løpet av prosessen med å bli gravid fulgt godt med på blodprøver mtp mangler og tar tilskudd: vit D, jern, jod og folat. Hadde ved forrige blodprøve ingen mangler. Hvor lenge etter jeg evt starter glutenfri diett bør jeg vente med å prøve igjen med IVF? Tenker på om betennelsen vil påvirke sjanse for suksess, og at det er svært kostbart, både økonomisk og psykisk, å gå gjennom flere mislykkede forsøk (forstår at en må ha flaks med seg og for at et IVF forsøk skal ende i graviditet). Vet ikke om det har noe å si, men har lite symptomer og ingen vektnedgang. Opplever at legen har lite erfaring/kunnskap med denne problemstillingen. Takk for hjelpen på forhånd!

Ane, 1. september 2026 19:09

Ufrivillig barnløshet er, som du påpeker, vanligere ved ubehandlet (uoppdaget cøliaki) altså ved aktiv cøliaki. Vi vet ikke hvorfor.

Hvor lenge skal du vente? Her blir det en balanse mellom tid (hvor gammel er du), cøliakiaktivitet og sannsynligheten for at cøliakien er den viktigeste faktoren ved din barnløshet. Ingen vet hvor lang tid man må/bør gå og det er sikkert veldig individuelt så dette må bli min "educated guess": Dersom du kan, vent minimum ett år på strikt glutenfri diet. Mange voksen-diagnostiserte cøliakere opplever at det tar 3 år eller lengere på GFD før de er tilbake til sitt gamle seg. Statistisk tar det ennå lengere tid før alle er cøliakifriske i tarmen, men problemet med å holde dietten gjør det vanskelig å tolke resultatene. Lykke til

Trond S. Halstensen, 02. september 2026 18.44

Hvordan få bedre oppfølging av cøliakipasienter?

Hei. Jeg jobber selv med undersøkelse av slimhinnen i starten på førdøyelseskanalen. Der ser vi at betennelsesgraden i vevet påvirkes av nivåene på spesielt D-vitamin, B-vitamin og jernverdier. Vi ser også at betennelsestilstander ellers i kroppen f...

Hei. Jeg jobber selv med undersøkelse av slimhinnen i starten på førdøyelseskanalen. Der ser vi at betennelsesgraden i vevet påvirkes av nivåene på spesielt D-vitamin, B-vitamin og jernverdier. Vi ser også at betennelsestilstander ellers i kroppen forsterker hverandre. Jeg leser at det er mange frustrerte mennesker med cøliaki som føler seg sensitive, med kraftige reaksjoner og redusert livskvalitet. Jeg ser også at studier viser noe forhøyet risiko for hjertesykdommer og kreft (publisert i Glutenfri 01-2023). Og hvilken rolle kan Amylase tryptin inhibitor i cøliaki-reaksjoner? Er det noe på gang som kan gi gode retningslinjer for oppfølging av cøliaki-pasienter, og tar høyde for at immunresponsen kanskje involverer mer enn bare tarmslimhinnen?

Frustert helsevesenansatt, 1. september 2026 12:46

Siden cøliakisykdommen primært gir symptomer og forandringer fra tynntarmen er de systemiske fenomenene (såkalte ekstraintestinale symptomer) ved cøliaki ofte underkommunisert, men de er der. Helsevesenet er overbelastet, og siden det ikke skal finnes noen pasienter med cøliakidiagnosen som har cøliakisykdommen (utennom i overgangsfasen) da alle cøliakere blir cøliaki-friske på glutenfri diett, vil også de ekstraintestinale (systemiske) betennelsesfenomenene forvinne på glutenfri diett, selvom det tar litt tid for de som har fått diagnosen i voksen alder. Fra screeningstudiene i Tromsø (litt over 12 000 voksne ble undersøkt) vet vi at 3/4 av alle voksne med cøliaki var udiagnostiserte og derved så var de cøliakisyke uten å vite om det. I HUNT-studien fra Nord-Trøndelag, hvor de har screenet over 56 000 trøndere, fant de at 2/3 av alle med cøliaki var udiagnostiserte og derved cøliakisyke. Etter alt fra 1-3 år på glutenfri diet (og her er problemet å være streng nok med selg selv) så oppdaget de hvilke plager de trodde bare var livet som egentlig var cøliakisykdommen. 

De med cøliakidiagnosen vil prinsippielt bli friske fra sin cøliakisykdom på glutenfri diett, men de har en økt risiko for å få annen autoimmunsyskdom (pga. genetikken), og muligens har de andre inflammatoriske tilstander rundt om i kroppen som vi i dag ikke vet nok om. Siden pasientene blir cøliaki-friske av glutenfri mat, så er den diagnostiske utfordringen for legen å komme på tanken, og ta de riktige prøvene. Men ved nyoppdaget cøliaki, mister dessverre helsevesenet ofte interessen og pasienten skrives ut til videre oppfølgning av fastlegen og NCF. Siden de blir friske er det ikke avsatt ressurser til videre oppfølgning, dessverre.

Trond S. Halstensen, 02. september 2026 18.30

Hva må jeg dokumentere overfor Nav?

Hei, Dattera mi har fått bekreftet cøliaki. Sykehus har allerede sendt et utfylt skjema. Hvor nøyaktig må jeg dokumentere utgiftene for glutenfri mat for : - NAV (jeg hørte at det ikke er nødvendig å dokumentere dette, bare bekreftelsen som trengs for de...

Hei, Dattera mi har fått bekreftet cøliaki. Sykehus har allerede sendt et utfylt skjema. Hvor nøyaktig må jeg dokumentere utgiftene for glutenfri mat for : - NAV (jeg hørte at det ikke er nødvendig å dokumentere dette, bare bekreftelsen som trengs for dem) - Forsikringsselskap (Barneforsikring) ? Gjelder det en måneders samling av kvitteringene? På forhånd, takker for svaret deres. 

Tommy, 30. august 2026 21:20

NAV trenger ikke noe detaljert regnskap, de gir henne grunnstønad etter fastlagt sats. Hva forsikringsselskapet ditt krever, må du spørre dem om.

Trond S. Halstensen, 02. september 2026 18.25

Bør jeg starte med gluten igjen?

Hei. Er det mange ungdommer som har cøliaki og at det ikke vises på blodprøver og evt gastro eller vil det fremkomme på disse? Hvis man som voksen har hatt glutenfri kosthold et år og i forbindelse med utredning av barn skjønner at man selv kan ha cøliak...

Hei. Er det mange ungdommer som har cøliaki og at det ikke vises på blodprøver og evt gastro eller vil det fremkomme på disse? Hvis man som voksen har hatt glutenfri kosthold et år og i forbindelse med utredning av barn skjønner at man selv kan ha cøliaki? Vil det da kanskje være lurt å starte på glutenkost igjen og evt hvor lenge om man ønsker å ta blodprøve o.l. for å få det avklart/diagnose.

E.S, 27. august 2026 14:07

Du har helt rett, er du glutenfri så vil en ev. cøliaki ikke kunne bli diagnostisert. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og derfor må man spise nok gluten (minimum 2 brødskiver om dagen)  lenge nok (6-8 uker) til at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Dersom dette er vanskelig så kan man kjøpe "Glutenmel" (helsekost eller på internett) og bruke 10-15 gram av dette pulveret pr dag i 8 uker før man tar fornyet diagnostisk blod test (tTG-IgA alias TG2-IgA)

Trond S. Halstensen

Kan man ha glutenintoleranse lokalt i tarmsystemet?

Pga. et barn med cøliaki og en del magebesvær selv, har jeg blitt jevnlig testet for cøliaki, men jeg har ikke sykdommen. Nå har jeg via en indremedisiner fått analysert avføringsprøver, og der får jeg et resultat på Anti-gliadin IgA på...

Pga. et barn med cøliaki og en del magebesvær selv, har jeg blitt jevnlig testet for cøliaki, men jeg har ikke sykdommen. Nå har jeg via en indremedisiner fått analysert avføringsprøver, og der får jeg et resultat på Anti-gliadin IgA på 268 (referanseområdet er [ 173), og jeg ligger på toppen av det røde området. Legen sier at resultatet mitt er veldig høyt, og fordi jeg ikke har lekk tarm, så KAN dette antyde at jeg har en lokal reaksjon på gluten i tarmene og altså muligvis non-cøliakisk glutensensitivitet. Jeg er klar over at dette ikke er en test som gir samme sikre svar som blodprøver og gastroskopi ved cøliaki, bare for å understreke det. Funnene ellers viser at jeg har stor soppovervekst (antagelig SIFO) og en del bakteriell overvekst også (antyder SIFO i mild grad), og har startet på behandling av dette via en miks av medisiner, urter og diett. Det jeg lurer på, for jeg kom ikke på det før etter legetimen, er to ting: 1. Hvis det viser seg å være en glutenintoleranse lokalt i tarmsystemet, er det sannsynlig at denne er varig? Eller kan man bli «frisk» for dette ved å holde seg unna gluten i f.eks. 6-12 måneder? Jeg har fått beskjed om å unngå gluten i minst 3 måneder nå, gjerne 6 måneder. 2. Jeg har utviklet sekundær laktoseintoleranse (har ikke genet for primær laktoseintoleranse) og har måttet være forsiktig med laktose i et par år nå. Jeg vet at dette kan forekomme ved cøliaki fordi at delen som spalter laktose sitter ytterst på tarmtottene (som jo avflates ved cøliaki), men kan noe ved non-cøliakisk glutensensitivitet gjøre dette også? Eventuelt andre ting? Det er foretatt omfattende blodprøver av meg, og ikke noe der tilsier en grunn for laktoseintoleranse.

Mia, 27. august 2026 10:17

Alle som spiser gluten får den normale slimhinnereaksjonen IgA mot gluten. IgA-antistoffet er et toleranse-antistoff (som da ikke gir betennelse) som slimhinnen vår er dekket av fordi kroppens immunsystem må akseptere alt det rare vi har i tarmen. Så lenge det holder seg i tarmens hulrom lager ikke kroppen betennelse mot det, man tolererer det og lager IgA antistoffer. Ikke-cøliakisk glutentoleranse finnes ikke som begrep lenger da vi og andre fant at pasientgruppen ikke reagerer på gluten, men på noe annet i hvetemelet (oftest de ikke absorberbare karbohydratene kalt Fruktaner, som fungerer som såkalte FODMAP-karbohydrater i en irritable tykktarmssyndrom (IBS) pasient. Det er veldig vanlig å ha IBS og det gir mye mage-tarmplager. Ofte tror man da også at man har laktoseintoleranse, siden man kan reagere på melkeprodukter (men ofte ikke alle gangene man spiser f.eks. softis). Slik jeg oppfatter din informasjon har du oppsøkt et alternativt diagnostisk legemiljø a la LAB-1, som har en sammenblanding av  legevitenskap og alternative forklaringen på vanlige tilstander og, dessverre, fremstår det ofte som økonomisk motivert for den behandlingen de tilbyr (den koster). Mest sannsynlig så har du en IBS, og derved må du lese deg opp på såkalte FODMAP-karbohydrater og hvilke matvarer som er no-no, og hvilke du må være forsiktig med å spise mye av. IBS-plagene ser ut til å bruke ca 10-14 dager på å bygge seg opp (på høy FODMAP diet) og ditto så forsvinner plagene langsomt på en lav-FODMAP diet. Mage-tarmsystemet ditt reagerer ikke nødvendigvis på det du spiste sist, men reaksjonen er avhengig av mengden FODMAP-rik mat du har spist den siste uken. Derfor kan det være vanskelig å forstå hvordan det henger sammen, da det er totalmengden FODMAP-rik mat (mengden FODMAP-karbohydrater) som du har spist som betyr noe. Disse karbohydratene som du ikke kan absorbere "forer" gassdannende bakterier i tykktarmen, som derved blir mange og som da kan lage mye gass av lite FODMAP. Du kan teste deg med en tradisjonel IBS ekslusjonsdiet. Spise kyllingfilet og ris, morgen, middag og kveld i en uke -ti dager), og BARE kylling og ris (ikke noe tull). Blir du bra i magen av dette (ofte i løpet av de føsrste 3-4 dagene) så vet du at du har en IBS, som i utgangspunktet ikke er farlig, men som er svært ubehaglig. En positiv provokasjonstest er å spise én (eller vær barsk og spis to!) pakker "Fishermans friends", som inneholder FODMAP karbohydratet Sorbitol og da vil du få en kraftig 1-2 døgns IBS reaksjon med gassdannelse og småskvetting av avføring dersom du har en IBS (ikke alle har denne reaksjonen).

Hvordan vet du at du har sekundær laktose intoleranse? Har du fått påvist lave laktaseverdier i tarmbiopsier og/eller har du gjennomført laktose-belastningsprøve som viser at du ikke bryter ned laktose?

I tillegg så vet du sikker at om du skal kunne bli diagnostisert med cøliaki så må du ha en såpass kraftig cøliaki-aktivitet at den er diagnostiserbar, noe som forutsetter ganske mye glutenspising i lang nok tid. Har du satt deg selv på en lav-gluten diet så kan du godt ha cøliaki som ikke er aktiv nok til å bli påvist med blodprøver (eller på biopsi), men aktiv nok (i perioder) til å gi plager. Skal du avklare dette må du spise nok gluten lenge nok (2 brødskiver om dagen i minimum 8 uker, eller kjøp "Glutenmel" på en helsekostforetning/via internett og bruk ca 10 gram av dette pr dag (er et pulver du kan strø på annen mat). Så ber du om ny blodprøve for å se om TG2-IgA verdien endrer seg. Er denne negativ etter 10-15 gram gluten pr dag i 8 uker, ja, da har du mest sannsynlig ikke cøliaki.

Det er rikrig at bakteriell overvekst i tarmen (såkalt SIBO) kan gi plager som likner på IBS, men da ofte med dårlig opptak av noen næringstoffer, men hvordan fikk du diagnosen? Tok de bakterieprøve fra tynntarmen, eller gjennomførte du en såkalt pusteprøve? Det er mye diskusjon om nøyaktigheten av de testene som brukes, så det kan være vanskelig å orientere seg i denne jungelen. 

Det vanligeste er varianter av IBS som lar seg kontrollere med lav-FODMAP diett. I tillegg har vi ofte noe få matvarer som man reagerer spesielt kraftig på og som man kan forsøke å identifisere, men lett er det ikke.

Trond S. Halstensen, 02. september 2026 18.25

Kan jeg være på vei til å utvikle cøliaki?

P-Transglutaminase (tTG) IgA 13,3, referanseområdet er [ 14,9. Legen svarer meg slik: «Er du under grenseverdien, har du ikke cøliaki. Med årene kan man ha en lett forhøyelse fordi man "utsettes" for gluten, men det er normalt.» Er dette riktig? S&arin...

P-Transglutaminase (tTG) IgA 13,3, referanseområdet er [ 14,9. Legen svarer meg slik: «Er du under grenseverdien, har du ikke cøliaki. Med årene kan man ha en lett forhøyelse fordi man "utsettes" for gluten, men det er normalt.» Er dette riktig? Så jeg kan ikke evt. være på vei til å utvikle cøliaki?  Har datter med cøliaki, så det blir ikke mye gluten i hverdagen, men noe gluten hver dag.

Monica, 26. august 2026 17:57

Du kan godt ha cøliaki, men du må øke gluteninntaket slik at cøliakiaktiviteten blir såpass kraftig at den er diagnostiserbar. Spis så mye du kan, minimum 2 brødskiver pr dag (desto mer desto "bedre"og hold på i minimum 8 uker før du tester deg med ny blodprøve. Du kan eventuelt skaffe "glutenmel" (helsekostbutikker eller på nettet) og bruk ca 10 gram pr dag i 8 uker som en gluten provokasjon. Dersom du da ikke blir positiv, har du neppe cøliaki.

Trond S. Halstensen, 26. august 2026 19.50

Kan immundempende medisin ødelegge cøliakitest?

Min datter på 18 har akkurat testet seg og venter svar på cøliakitest. Hun går på immundempende pga kronisk uveitt. Kan svaret på testen stoles på når hun går på immundempende? Hun har gen for cøliaki. ...

Min datter på 18 har akkurat testet seg og venter svar på cøliakitest. Hun går på immundempende pga kronisk uveitt. Kan svaret på testen stoles på når hun går på immundempende? Hun har gen for cøliaki.

Inga , 23. august 2026 22:50

I prinsippet vil immundempende behandling, som corticosteroider (f.eks. Prednison) også påvirke immunreaksjonen ved cøliaki, og derigjennom muligheten for å diagnostisere cøliaki. Som du sikkert vet, så kan man kun diagnostisere en aktiv cøliaki og det fordrer både nok glutenspising over lang nok tid til at den autoimmune cøliakireaksjonen er sterk nok til å kunne påvises, og det forutsetter en immunreaksjon som selvsagt kan hemmes med immundempende midler. Balansen mellom mengden gluten som konsumeres og immunreaksjonens styrke avgjør om cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Mange uveitter bruker kun moderate mengder immundempende behandling som ofte gis lokalt som øyedråper, mens andre trenger systemisk (tabletter) i så store doser at man er systemisk immunhemmet, og da vil ikke en negativ cøliakiprøve (TG2-IgA) kunne si så mye. Så mengden og type immundempende behandling er avgjørende for hvordan man skal tolke resultatet.

Trond S. Halstensen, 26. august 2026 18.03

Eugenie, 25. august 2026 14:39

Jeg var på to dagers fagdag for klinisk ernæringsfysiologer i Trondheim. Det var en forelesning om nye blodprøver og ett ark pasienten kan fylle ut før man drar til fastlege. Hvor finner jeg det og kan dere hjelpe meg med det?  ...

Jeg var på to dagers fagdag for klinisk ernæringsfysiologer i Trondheim. Det var en forelesning om nye blodprøver og ett ark pasienten kan fylle ut før man drar til fastlege. Hvor finner jeg det og kan dere hjelpe meg med det? 

Eugenie, 25. august 2026 14:39

Litt usikker  på hva du mener, men St. Olav's har nettopp endret rutiner for serologisk cøliakidiagnostikk. Nå tar de alltid både TG2-IgA og total IgA for å unngå at lave IgA serumverdier gir en falsk negative TG2-IgA. Skjemaet, om det er rekvisisjonsskjemaet du etterlyser, så må det nå printes ut lokalt, det finnes ikke lenger på nettet. Det har kommet nye retningslinjer for en NAV-godkjent cøliakidiagnose hos voksne <45 år, da man nå godkjenner en biopsiløs diagnose dersom TG2-IgA er >10 ganger øvre normale serumtiter (Ved Fürst lab er dette > 70 U/ml) på en av 2 prøver hvor den andre blodprøven kun trenger å være positiv.

Trond S. Halstensen, 26. august 2026 17.20

Er det betennelse i tarmen eller cøliaki?

Jente 14 år, fikk påvist cøliaki i 2020. Har gått veldig fint. Hun er forsiktig med kosthold og blodprøver er fine. Siden februar har hun vært plaget med kvalme. Hun er i tillegg svært engstelig for å kaste opp, og det har hun ikke gjort på fle...

Jente 14 år, fikk påvist cøliaki i 2020. Har gått veldig fint. Hun er forsiktig med kosthold og blodprøver er fine. Siden februar har hun vært plaget med kvalme. Hun er i tillegg svært engstelig for å kaste opp, og det har hun ikke gjort på flere år. F-kalprotektin prøven var på 149mg/kg. Vi får ikke svar av fastlegen og lurer på hva vi bør gjøre. Hun trekker seg mer fra sosiale settinger og spiser kun hjemme eller matboks. Kan det være en betennelse i tarmen og finnes det noe å gjøre med det? Alle blodprøver er fine.

Lena, 16. august 2026 21:35

Dere forstår sikkert at jeg ikke kan diagnostisere henne over internett, så jeg må svare generelt på problemstillingen. Et moderat forhøyet fekalt kalprotektin nivå er et litt uspesifikt tegn på immunologisk reaksjon i tarmen, men blødninger (magesår), aktiv ubehandlet cøliaki og inflammatorisk tarmsykdom med lav aktivitet, er tilstander som kan gi slik lett forhøyet nivå. Når hun nå har spist glutenfritt i 5-6 år må vi forvente at cøliakien nå er inaktiv, og at hun er frisk fra cøliakisykdommen selv om hun potensielt ville blitt cøliakisyk dersom hun begynte å spise glutenholdig mat igjen. Men hun kan utmerket få andre tilstander/plager/sykdommer som muligens ville kunne forklare hennes kvalme og lett forhøyete kalprotektin-nivå i avføringen. Har man først fått påvist cøliaki så har man økt risiko for å ha/få andre autoimmune sykdommer. Uansett bør legen hennes kunne gjennomføre en selvstendig medisinsk utredning som er uavhengig av hennes behandlete cøliaki.

Trond S. Halstensen, 19. august 2026 19.12

Holder jeg på å utvikle cøliaki?

Er jeg på vei til å få cøliaki? P-Transglutaminase (tTG) IgA Testen var 13.3 og referanseområdet er på [14,9 ...

Er jeg på vei til å få cøliaki? P-Transglutaminase (tTG) IgA Testen var 13.3 og referanseområdet er på [14,9

Monica, 16. august 2026 15:56

Selv om en økende tTG-IgA vil kunne gi mistanke om at man muligens er i ferd med å utvikle cøliaki så er det større sansynlighet at du ikke har cøliaki, siden øvre normale grense er enda høyere. Nåvået av tTG-IgA er avhengig av mengden gluten du spiser. Man har satt en øvre normal grense av en grunn, at de fleste med ubehandlet aktiv cøliaki vil ha et tildels betydelig høyere nivå. Dersom du ønsker å finne ut av det må du nesten bare spise så mye gluten og glutenholdige måltider du klarer, i minimum 6 uker (helst lengere) og så teset deg på nytt. Spiser du i praksis glutenfritt (lav-karbo , lite brød etc) så vil du ikke spise nok gluten til å ha en aktiv, diagnostiserbar cøliaki. Det skal minimum 2 brødskiver pr dag til før man kan forvente at cøliakien er så pass aktiv at den er diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 19. august 2026 18.26

Cøliaki, magesår eller begge deler?

Hei! Jeg har fått diagnosen cøliaki for 5 år siden da jeg tok gastroskopi i Stavanger. Jeg sluttet å spise gluten etter det. Det hele startet egentlig med at jeg fikk smerte under ribbebeinene på høyre side, smerten kom og gikk. Jeg har det enda, 5 år ette...

Hei! Jeg har fått diagnosen cøliaki for 5 år siden da jeg tok gastroskopi i Stavanger. Jeg sluttet å spise gluten etter det. Det hele startet egentlig med at jeg fikk smerte under ribbebeinene på høyre side, smerten kom og gikk. Jeg har det enda, 5 år etter. Har sjekket lever alt annet med ultralyd og blodprøver, alt normalt. Normale verdier for vitaminer og mineraler. Ingen problemer med galleblære. Av og til får jeg i meg gluten og da må jeg gå på do ganske raskt. Ellers holder jeg med til et glutenfritt kosthold. Nylig var jeg i Litauen og tok gastroskopi der. De tok en biopsi og sier jeg har kronisk betennelse i tovlfingertarmen, jeg har også en liten erosjon i tolvfingertarmen og det er litt rødt der. Men legen der sa at jeg ikke har cøliaki. De fant ingen spor etter cøliaki. Jeg tok gastroskopien på en fredag og to dager før fikk jeg i meg noen smuler med gluten og måtte på do. Legen sa at de vanligvis så spor i magen på de som hadde cøliaki og jeg hadde ikke det. Han mente at det kunne være denne her betennelsen og erosjonen i tolvfingertarmen som gjorde at jeg reagerer slikt jeg reagerer når jeg får i meg gluten og at jeg kanskje har en gluten intoleranse, men ikke cøliaki. Nå skal jeg ta omeprazol i 2 måneder og legge om kosten for å bli kvitt erosjonen. Kan dette være tilfellet? Hva burde jeg gjøre videre?

Bob Kåre, 13. august 2026 20:57

Jeg må, dessverre, forholde meg til det prinsippielle i din sykehistorie. Jeg kan ikke diagnostisere over internett og har for lite dokumenterte data til at jeg kan kommentere din spesielle situasjon. Men, har du spist glutenfritt i 5 år så er du en behandlet cøliaker uten, eller med minimal cøliakiaktivitet. Da vil ikke en biopsi vise cøliaki fordi den har du behandlet med glutenfri kost. Hva slags erosjoner de har sett i 12-finger tarmen vet jeg ikke, men det kan tyde på at de tolker det som 12-fingertarmsår, siden du får syrenøytraliserende behandling. Sår i tolvfingertarmen er oftest koblet med å ha bakterien: Helicobacter pylori i tarmen. Syrenøytraliserende behandling er vanlig ved mage-, og 12-fingertarmsår. Du kan godt ha flere tilstander samtidig, både behandlet, inaktiv cøliaki og magesår. Jeg anbefaler at du tar dette opp med din fastlege som kan råde deg mer presist.

Trond S. Halstensen, 19. august 2026 18.02

Svært sensitiv - hvor kan jeg få hjelp?

Jeg spurte om Fasano-dietten forrige uke. Du svarte det jeg ser er det generelle svaret veldig mange som snakker om krysskontaminering og følsomhet her inne får. Et generelt svar om at det er IBS. Jeg er sikker på at det er glutenkontaminering jeg får i meg når jeg spi...

Jeg spurte om Fasano-dietten forrige uke. Du svarte det jeg ser er det generelle svaret veldig mange som snakker om krysskontaminering og følsomhet her inne får. Et generelt svar om at det er IBS. Jeg er sikker på at det er glutenkontaminering jeg får i meg når jeg spiser hos andre. Jeg spiser den samme IBS friendly maten som hjemme. Hjemme har jeg kontroll. Stort sett. Selvom jeg må unngå en haug av ting "vanlige" cøliakere ikke må. Min følsomhet er tydeligvis større enn gjennomsnittet. Forskning fra andre land kan vise at det finnes store forskjeller i følsomheten til oss cøliakere. Hva vi reager på av krysskontaminering, produkter fra butikken og restaurantbesøk. Finnes det noe sted fastlegen min kan sende meg for å få videre råd og hjelp? Dette går utrolig utover mitt sosiale liv, og det hadde vært fint å fått snakket med noen på området. Jeg og fastlegen min er sikre på at det er gluten jeg reagerer på. Jeg spiser de samme tingene som jeg spiser hjemme, men ender opp med å få kraftige reaksjoner. Eneste forklaringen er at maten min ble kontaminert. Det kan virke som jeg er en av de cøliakerne som må ha med egen mat når jeg skal spise utenfor mitt eget hjem. Eventuelt prøve å ha med en travelkit av enkelt kjøkkenutstyr. https://celiacclinicalstudy.com/no/ - Du kan jo lese om studien der så kan du se at det er noen som reagerer på svært små mengder også. Jeg vil jo bare få snakket med noen. Det er fryktelig krevende situasjon å stå i alene.

Tone, 9. august 2026 13:04

Forstår frustrasjonen din. Det er mer i hvete enn FODMAP-karbohydratet Fruktaner og gluten, inkludert det en tysk forskergruppe har brukt mye tid på som er et annet protein (Amylase-Trypsin inhibitor (ATI)), som de hevder er den utløsende og betennelseinduserende agens ved cøliaki. Skal man få svaret om de svært følsomme glutenreagerende cøliakerene er så følsomme som de de opplever, så må det gjennomføres dobbelt blindet (ingen vet hva man får) provosering med ren gluten (ofte er "Glutenmel" godt nok), og man krysser ofte over så de som den ene uken fikk gluten får placebo neste uke. Når vi (og andre) gjorde dette med pasienter som hadde diagnosen ikke-cøliakisk glutensensitivitet, ble det klart at de ikke reagerte på ren gluten. Andre enkelttilfeller som har ment de reagerte på små mengder gluten har ikke reagert når de er blitt provosert med små mengder ren gluten, noe som tyder på at mange reaksjoner kan ha andre forklaringer enn spormengder av gluten. Å spise hos kompetente venner er noe sikrere enn å spise ute på resturant når det kommer til faren for gluteninntak (ikke bare kontaminering men kunnskapsmangel på kjøkkenet som gjør at det er gluten i retten). Jeg tror det er noen undersøkelser på gang, og det vil være svært interessant å se hvor mange som faktisk reagerer på små mengder ren gluten. Fra noen eldre store allergiundersøkelser fra UK og Nederland så vi svært få av de som mente de reagerte på et spesifikt allergen var det under 10 % som faktisk reagerte på "sitt" allergen når de fikk det blindet, så Nocebo (det motsatte av placebo) vet vi er en sterk kraft som kan spille inn. Derfor må man undersøke slike selvrapporterte reaksjoner ordentlig, og det må gjøres dobbelt blindet. 

Trond S. Halstensen, 12. august 2026 19.50

Kan jeg ha hatt cøliaki hele denne perioden?

Jeg tok nylig en CT-undersøkelse u/kontrast av abdomen grunnet en økning i magesmerter og oppblåsthet. Denne viste ingen endringer i tarmen, men fant derimot betydelig atrofisk milt. Jeg skal nå blant annet utredes for cøliaki som er den vanligste årsaken til d...

Jeg tok nylig en CT-undersøkelse u/kontrast av abdomen grunnet en økning i magesmerter og oppblåsthet. Denne viste ingen endringer i tarmen, men fant derimot betydelig atrofisk milt. Jeg skal nå blant annet utredes for cøliaki som er den vanligste årsaken til dette, men har ikke fått time før om flere måneder, så i mellomtiden er jeg veldig nysgjerrig på hvor lenge man må ha gått med ubehandlet cøliaki (eller IBD) for at dette skal ha utviklet seg? Jeg har vært plaget med det som alle har kalt IBS siden tenårene, i tillegg til migrene og leddsmerter, og ble utredet for både cøliaki og IBD via tynntarmsundersøkelse + koloskopi for over 20 år siden uten "entydige" funn. Kan jeg ha hatt cøliaki hele denne perioden likevel?

M, 06. august 2026 10:46

Ordet "kan" er veldig stort og selvsagt kan du ha hatt cøliaki i alle disse årene selvom man ikke kom fram til diagnosen for 20 år siden. For at cøliaki skal diagnostiseres må den være aktiv nok til å være diagnostiserbar og det forutsetter at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver pr. dag / 2 glutenholdige måltider om dager) (og har gjordt det lenge nok >ca 6-8 uker) for at cøliakiaktiviteten skal være høy nok til at man diagnostisere cøliaki. Spiser man i praksis glutenfritt eller glutenfattig (à la lav-karbo diett), så lever man i praksis glutenfritt. Da må en eventuell cøliaki måtte vekkes til live med mer gluten, man må gjennom en glutenprovosering og retestes med blodprøve etc. Mange med cøliaki har også IBS, så disse plagene utelukker ikke hverandre. 

Trond S. Halstensen, 12. august 2026 19.29

Trenger jeg ikke være så redd for krysskontaminering lenger?

Jeg praktiserer ganske streng glutenhygiene i hjemmet (f.eks. når det kommer til dobbeldypping av kniv i smør etc.), med bakgrunn i at selv en smule kan være nok til å sette i gang immunreaksjonen i tynntarmen. Nylig fikk jeg høre fra en venn med cøliaki at det...

Jeg praktiserer ganske streng glutenhygiene i hjemmet (f.eks. når det kommer til dobbeldypping av kniv i smør etc.), med bakgrunn i at selv en smule kan være nok til å sette i gang immunreaksjonen i tynntarmen. Nylig fikk jeg høre fra en venn med cøliaki at dette ikke var så farlig, og at små mengder går fint. Han viste til noen forskere som han hadde snakket med ifm. at han var med på en studie (nå i 2026). Stemmer det ar jeg ikke trenger være så redd for kryssmitte?

Henrik, 5. august 2026 22:29

Kryssmitte, som ved usynlige overføringer av gluten via glutenholdige matvarer i samme hushold, via brødrister, via frityrsteking etc har man undersøkt å funnet at det er ingen reell fare (det overføres ikke målbare mengder gluten). Problemet med å være mindre (hysterisk) nøye er at det kan skli ut, og det er ikke meningen. Vi har ikke mye data på langtidskonsekvensene av å konsumere spormengder av gluten. Noen nylige rapporter tyder på at selv små mengder gluten hver dag over lengre tid holder immunberedskapen i tarmen ved like, som sees som økning av betennelsesceller etter et par mnd. med lav-gluten konsum (ca. 100 mg gluten pr dag). Man har historiske data fra den tiden hvor den glutenfrie hvetestivelsen kunne inneholde 200 mg gluten pr kg tørrstoff, noe som dessverre ble feiltolket til at f.eks. hele melblandinger kunne inneholde inntil 200 ppm (200 mg gluten pr kg). Svenske epidemiologiske data om hvordan det gikk med de barna som var diagnostisert før 12-årsalder (og som derved var blitt voksne på gammeldags glutenfri diett) så fant vi ingen økning av alvorlige sykdommer (her særlig fokusert på kreft). Så selv dette relativt høye "glutenfrie" grensen (i praksis mellom 100 og 200 ppm) medførte ikke noe synlig økt forekomst av kreft i forhold til de som var diagnostisert i voksen alder,  I tillegg varier nok den individuelle immunreaksjonen mot gluten og gjennom livets ulike faser, som at man har redusert immunitet i puberteten pga. kjønnshormonene (som ga opphav til misforståelsen at cøliaki var en barnesykdom man vokste av seg). Det forsøket din venn hadde vært med på, vil muligens avklare hvor mye skade små mengder gluten gjør i tarmen. Vi vet fra enkeltpasienters forsøk at store mengder gluten kan gi kraftig immunreaksjon og avflassing av tarmens overflateepitel (men det gror raskt tilbake da det fornyes vanligvis hvert tredje døgn), så enkelthendelser tåles tilsynelatende, bare uhellene ikke gjentas, Livet som cøliaker skal leves så normalt som mulig, og da må man lære å skille mellom reelle glutenfeller (spise ute på resturant) og mer imaginære farer som ikke å representere noe gluten-kontaminerings fare (samme brødrister, samme frityrstekeolje, samme smørpakke, bare man holder seg unna synlige smuler) 

Trond S. Halstensen, 12. august 2026 19.05

Finnes det spesialister på ufrivillig barnløshet og cøliaki?

Jeg har slitt med ufrivillig barnløshet (gjentatte spontanaborter) i en lenger periode, og har nylig fått påvist cøliaki. Hva slags spesialist er det som kan være aktuell å kontakte i denne situasjonen? Jeg har tidligere vært i kontakt med gynekolog og end...

Jeg har slitt med ufrivillig barnløshet (gjentatte spontanaborter) i en lenger periode, og har nylig fått påvist cøliaki. Hva slags spesialist er det som kan være aktuell å kontakte i denne situasjonen? Jeg har tidligere vært i kontakt med gynekolog og endokrinolog, men de har ikke hatt tidligere erfaringer med denne problemstillingen.

Anonym, 5. august 2026 15:26

Det er godt kjent at aktiv cøliaki er forbundet med ufrivillig barnløshet. Men man må forstå hvor vanlig spontanabortere er, så det behøver ikke ha noe med din aktive cøliaki å gjøre selv om det er fristende å koble dette sammen. Dersom du er ernæringsmessig normal (ev. har fått fylt på lagrene som cøliakien har "tømt") og spiser GFD så vil man anta at dette øker muligheten for vellykket graviditet. Det er lite annet man kan gjøre enn å holde seg strikt glutenfri kost, passe på å etterleve de generelle rådene som ekstra Folinsyretilskudd før man planlegger graviditet, og være i god ernæringsmessig balanse med fulle jernlagre og vær gjerne litt på den vektmessig pluss-siden så du har noe å gå på skulle du bli veldig kvalm under graviditeten. Lykke til :-)

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 19.50

Hvor skadelige er glutenuhell?

Mitt barnebarn har nylig fått cøliaki diagnose og har startet med glutenfritt kosthold. Tarmen vil normaliseres etter et varierende tidspunkt med slikt kosthold. Når tarmen er normalisert og en ved uhell får i seg glutenholdig mat, hvor skadelig vil det være? Er det en...

Mitt barnebarn har nylig fått cøliaki diagnose og har startet med glutenfritt kosthold. Tarmen vil normaliseres etter et varierende tidspunkt med slikt kosthold. Når tarmen er normalisert og en ved uhell får i seg glutenholdig mat, hvor skadelig vil det være? Er det en dose - respons sammenheng her? Mao. hvor mye, hvor lenge som "bestemmer" kroppens respons? En må holde seg vekke fra gluten resten av livet, men hvor skadelig vil slike kortvarige uhell være?

Bestefar, 5. august 2026 13:54

Det ærlige svaret er at vi ikke vet, og at det er veldig individuelt hvor skadet tarmen blir og hvor reaktivert cøliakien blir. Prinsippielt gjelder det at alle små glutenuhelle bør unngås, at de fungerer som små immunologiske "boostere" som ved gjentatte hendelser vil reaktivere cøliakien og gjør at den langsommere går til ro på GFD. Men det er, som du sier, en dose-respons sammenheng med hvor mye den enkelte pasient tåler. Desto oftere uhell og desto mer gluten pr uhell, desto raskere reaktiveres cøliakien. Cøliakiaktiviteten er også avhengig av glutendosen + avhengig av den enkelte pasients immunologiske glutenreaksjon (som endres gjennom livet).

Det er få studier på hva som skjer i tarmen rett etter at man har spist gluten, men noen enkeltstudier av voksne tyder på at tarmen reagerer voldsomt og mister mye av sitt overflatecellelag. Men siden tarmens overflateceller fornyes på 3 dager, gror det raskt friske celler opp etter enkelthendelser. Men ved etablert cøliaki hos voksne ser vi at det kan ta lang, lang tid å få en tilsynelatende normal tarm. Det tok 10-12 år med GFD for at 90 % av Finske voksne cøliakipasienter hadde normal tarm (Marsh 0-1). Hos barn går det raskere og de aller fleste har en normalisert tarm etter 1-2 år på GFD.  Ethvert uhell vil nok forsinke - utsette tilhelingen og så kommer tilvenningen med å godta små uhell, særlig for de som har få plager ved gluteuhell. Det kan lett utarte seg til en variant av "tar du den så tar du den også" og vips har man reaktivert cøliakien. Et enkelt uhell skal selvsagt unngås, men har uhellet først  skjedd, så må man bare lære av det (lese innholdsfortegnelser etc) og derved blir bedre. Skaden har alt skjedd, og enkelthendelsene alene representerer ikke noe fare i seg selv. 

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 19.35

Bør vi kutte mer enn gluten og laktose fra barnets diett?

Hei, Datteren min på 7 år har spist glutenfritt i 2 måneder etter å ha fått diagnosen cøliaki etter gastroskopi. Marsh 3b-3c. Hun har i slitt med hodepine og fatigue og i økende grad kvalme. (Hodepine og utmattelse har vært et kontinuerlig problem fr...

Hei, Datteren min på 7 år har spist glutenfritt i 2 måneder etter å ha fått diagnosen cøliaki etter gastroskopi. Marsh 3b-3c. Hun har i slitt med hodepine og fatigue og i økende grad kvalme. (Hodepine og utmattelse har vært et kontinuerlig problem fra før diagnosen og er vedvarende). Utover gluten har vi også kuttet laktose etter magebesvær bortsett fra smør, Kefir og hard ost. Vi er helt sikre på at hun ikke har hatt noen glutenuhell som kan forklare episoder av tydelig forverring. Har forstått at det er en lang vei fra glutenfri til frisk tarm og dermed frisk/ friskere kropp, men når er det grunn til å gjøre videre undersøkelser? Burde vi kutte mer fra dietten? Er det relevant å oppsøke allergispesialist for å se om det andre ting kroppen kan ha godt av å kutte til tarmene er friskere?

Sverre, 3. august 2026 15:36

Det tar, som dere vet, tid å bli frisk fra en aktiv cøliaki. Noen blir vesentlig bedre iløpet av de tre første månedene, andre trenger lengere tid (ett år og noen få barn trenger to år). Her må man smøre seg med litt tålmodighet, selv om det er fortvilende å se at hun fortsatt er dårlig. Jeg antar man har undersøkt hennes jern og vitaminstatus og ev. gitt tilskudd av det hun mangler. Det andre spørsmålet er om det er noe annen mat hun også reagerer på, slik som en matvareallergi i tillegg. Det kan man selvsagt ikke utelukke, men plagene dere beskriver er jo en fortsettelse av henns aktive cøliakiplager så det virker som om dette er noe som vil klinge av ettersom tarmens betennelse roer seg ned på GFD. Dersom det ikke er sympromer fra mage-tarmkanalen som oppkast, mye gassing, diare/forstoppelse så vil man i utgangspunktet ikke endret den glutenfrie kosten ennå, det kan lett bli for snever kost. Vent noen måneder til før dere går videre med problemet og se om ikke den GFD friskner henne til (om enn gradvis).

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 19.24

Er det egentlig riktig at de fleste med cøliaki tåler hvetestivelse?

Jeg ser at dere/NCF skriver "De fleste med cøliaki tåler (glutenfri) hvetestivelse, men noen reagerer", og dette gjentas i alle fora der folk med cøliaki diskuterer og gir hverandre tips og råd. Imidlertid erfarer jeg at det er svært mange som reagerer. Har ...

Jeg ser at dere/NCF skriver "De fleste med cøliaki tåler (glutenfri) hvetestivelse, men noen reagerer", og dette gjentas i alle fora der folk med cøliaki diskuterer og gir hverandre tips og råd. Imidlertid erfarer jeg at det er svært mange som reagerer. Har dere tall og belegg for påstanden, og er det forskjell på dette?

Marit, 3. august 2026 12:26

Ut fra medlemstilbakemeldinger antok vi at ca 10-20% av cøliakere foretrakk mat uten hvetestivelse. Hvetestivelsen som brukes av cøliakere i dag er glutenfri (<20ppm; det var den ikke før), men hvetestivelse inneholder ikke-absorberbare karbohydrater (såkalte FODMAP-karbohydrater), kalt fruktaner som hos mange gir plager som ved irritabel tykktarmssyndrom (IBS). Vi har ikke systematiske undersøkelser på dette i Norge, men i henhold til en internasjonale samlingspublikasjon i 2013 ( https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1542356512014917) hadde gjennomsnitlig 38 % av de med cøliaki også symptomer forenlig med IBS (fra 27-50 %) og vil ikke bli helt bra på et glutenfritt kosthold alene, uten samtidig å redusere på FODMAP-rik mat. Selv en liten reduksjon i inntaket av slike ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater har gitt symptomlindring hos de fleste. Vi antar at reaksjonen på hvetestivelse er IBS-reaksjon på fruktaner. Dette er ikke en cøliaki-reaksjon, og mer relatert til laktoseintoleranse som noen cøliakerer har i starten av sin GFD behandling. Dette dreier seg også om mengden hvetestivelse man spiser, desto mer man konsumerer, desto flere reagerer. Fruktaninnholdet i hvetestivelsen kommer da også i tillegg til annen FODMAP-rik mat man spiser.

 

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 18.51

Bør jeg prøve Fasano-dietten?

Jeg startet min glutenfri diett for 4 år siden i midten av 30-åra. De første 2 årene merket jeg stor bedring i symptomer. Jeg lever på et ganske strengt kosthold. Unngår glutenfri hvetestivelse blant annet. Glutenfri maltekstrakt også. Har opplevd at disse ...

Jeg startet min glutenfri diett for 4 år siden i midten av 30-åra. De første 2 årene merket jeg stor bedring i symptomer. Jeg lever på et ganske strengt kosthold. Unngår glutenfri hvetestivelse blant annet. Glutenfri maltekstrakt også. Har opplevd at disse kan gi meg symptomer. Det har jeg oppdaget fordi jeg da har spist noe merket med glutenfritt og så fått en reaksjon, og etter det sett de nevnte ingrediensen i innholdsfortegenlsen. Det virker som jeg rett og slett er mer følsom enn hva gjennomsnittet er. Har et håp om at det vil bli bedre på sikt, men jeg ser etter råd også da jeg sliter voldsomt med krysskontaminering når jeg spiser utenfor mitt eget hjem. Det har gjort hverdagen og mitt sosiale liv utrolig vanskelig å navigere og finne ut av. Jeg er snart helt utmattet av hele greia. Har lest mye om en diett som heter Fasano-dietten. Har vurdert å prøvde den ut for å se om det kan hjelpe. Har dere hørt om den? Er den bra? Hvis fastlegen min skulle sendt meg videre for mer hjelp - hvor kunne jeg eventuelt bedt han henvise meg? For oss cøliakere som lever utrolig strengt, men fortsatt har symptomer. Jeg kjenner en del andre med cøliaki som ikke trenger å leve i nærheten av så strengt som meg, og de har få eller ingen symptomer i tillegg.

Tone, 2. august 2026 11:28

Fasano-dietten er en veldig streng gluten-kontaminerings ekslusjonsdiett, hvor man kun spiser "rene" produkter. Men vi har faktisk ikke gode forskningsresultater på at det er kontamineringsmengder med gluten som gjør at cøliakere ikke blir bra på glutenfri kost alene. Det vi har av data er at svært mange cøliakere også har IBS (irritabel tykktarmssyndrom) og må begrense mengden med mat som inneholder ikke-absorberbare karbohydrater såkalte FODMAP-karbohydrater (står mye om dette på internett). Her er det totalmengden FODMAP-karbohydrater man spiser igjennom en ~10-dagers periode som er avgjørende for hvor mye plager man får. Hvete inneholder ofte mye fruktaner og hvetestivelse vil da også inneholde mye av denne FODMAP-karbohydraten, som forklarer hvorfor man tidligere hadde en diagnose kalt ikke-cøliakisk glutenintoleranse, men som viste seg å skyldes fruktaninnholdet i hveten og ikke gluten. I tillegg kan man ha andre matintoleranser inkludert allergier for ulike matvarer/krydder som f. eks. selleri som også spiller inn. Det behøver altså ikke være spormengdene av gluten som gir plagene, men andre komponenter i maten. Grensen for hvor mye FODMAP-karbohydrater man tåler varierer mye, og er igjen avhengig av mengden man har spist de siste 10-14 dagene, så det kan være vanskelig å få oversikt over hva som er problem-maten. Matdagbok og plagedagbok kan være nyttige redskaper. En IBS-elliminasjonsdiett består av kun ris og kyllingfilet (morgen, middag, kvelds) i ca 7-10 dagers tid. Blir man symptomfri på dette så vet man hva som er problemet og må regulere kosten sin deretter. IBS er ikke farlig, men kan være plagsomt.

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 18.39