Arkiv

Hei!
Kan man dele samme flaske med noen som ikke har cøliaki, eller vil det være for stor fare for kontaminering?

Sofie, 6. mai 2025 12:20

Del i vei, ingen fare, bare hold deg unna de glutenholdige "ubåtene"  i flasken (spøk).

Trond S. Halstensen, 07. mai 2025 19.55

Min sønn på 3,5 år har siden oppstart av fast føde hatt unormalt løs avføring. Han begynte i fjor sommer å si han hadde vondt i magen, og vi tok derfor blodprøver i august 2024. Han er også ofte oppblåst. Han tester positivt på HLA DQ8, men negativt på DQ2. Anti-tTG IgA og anti deam glia IgG var [1. Noe lav på D-vitamin og ferritinin på 15. Leukocytter på 15 og fosfatase på 356, hvis det også kan være relevant. Jeg, min søster og vår far har cøliaki. Jeg har aldri slått ut på blodprøver, kun biopsi, annet enn at jeg har påvist DQ2 og DQ8 ved blodprøve. Han klager mye over vondt i hender, armer og bein, og jeg hadde de samme symptomene før jeg begynte med glutenfri diett. Han er lang for alderen, men smal. Jeg har lyst til å be om biopsi, men er usikker fordi han er 3,5 år. Har du noen tanker?

Ida, 5. mai 2025 22:54

De fleste (80 %) nære slektninger av cøliakere får ikke selv cøliaki, så det er ikke så arvelig. Det er så vanlig med mageplager hos de små barn, både forstoppelse og diarerer med/uten luftplager, at cøliaki bør ikke være det første man tenker på. Prøv å finn ut om det er noe spesielt han ikke tåler siden matvareallergier er mye vanligere årsak til mageplager enn cøliaki i barneårene. Han blir nå også såpass stor at de fleste cøliakere får positive blodprøver om det er dette som er årsaken til plagene hans. En tynntarmsbiopsi i narkose er et stort skritt å gå uten objektive tegn til cøliaki, som tydelige tegn på dårlig tarmfunksjon, som manglende lengdevekst og manglende vektøkning.

Trond S. Halstensen, 07. mai 2025 19.47

Hei, Jeg tar kontakt fordi vi er bekymret for at vår datter (10 år) kan ha udiagnostisert cøliaki. Det foreligger flere funn og symptomer som gjør oss usikre, og vi ønsker råd om videre utredning. Barnet har hatt langvarige magesmerter (nesten daglig de siste månedene), perioder med diaré, enkeltepisoder med oppkast, samt mye irritabilitet, sinne og konsentrasjonsvansker. Det pågår også en utredning for ADHD. I tillegg har blodprøver vist lavt-normal vitamin B12 (263 pmol/L), lavt folat (nå økt etter tilskudd), og lavt-normalt ferritin (29 µg/L). Cøliaki-screeningen viste negativ IgA, men vi har forstått at dette kan gi falsk negativ test ved IgA-mangel. Det er utbredt cøliaki i familien (bestemor, onkel og flere av mors søskenbarn). Fastlegen ser ikke at det er nødvendig å gå videre med cøliaki-utredning, men anbefaler B12-tilskudd og kostholdsendring (hun er kresen). Vi lurer på: 1. Bør det gjøres videre blodprøver, f.eks. IgG-basert cøliakitest (anti-DGP IgG eller anti-tTG IgG)? 2. Kan det være grunnlag for henvisning til barnelege/gastroenterolog? 3. Hvordan bør vi gå frem videre med tanke på eventuell diagnose og kosthold? Bør BUP vente med å sette evt ADHD-diagnose til vi har landet spørsmålet om cøliaki? Takk for hjelpen! Vennlig hilsen, Mor

Mor, 5. mai 2025 09:50

Jeg tar det siste først: Nei, dersom BUP setter ADHD diagnosen på en jente, så la de gjøre det og test ut de ulike medikamentelle alternativene som finnes. Så er den biten under kontroll (er det en cøliaki-utløst ADHD "look-alike" så responderer den neppe på ADHD-medisiner).  Dersom TG2-IgA er veldig lavt, testes barnet for IgA-mangel automatisk, og ofte tester man DGP-IgG samtidig, som vanligvis er høy ved IgA-mangel selv når TG2-IgA er lav. Ta det viktigste først: Få kontroll på ADHD'en, så ser vi hva som står igjen. De fleste familiemedlemmer av en cøliaker får ikke cøliaki, selv om cøliaki "runs in families". Dersom hun er kresen og sær i matveien, så kan mangelen på B12 skyldes lite animalsk kost. Det samme kan da også forklare det lave jernet, selvom lavt jern er en av de få blodprøvene som typisk identifiserer cøliaki. De aller, aller fleste har positive serumverdier (enten TG2-IgA og/eller DGP-IgG). Er denne negativ, så må man nesten ha andre objektive tegn på cøliaki som nedsatt tarmfunksjon (malabsorbsjonssyndrom), veksthemming eller fallende vekt, før man kan vurdere tynntarmsbiopsi i full narkose (som man må gjøre hos barn).

Trond S. Halstensen, 07. mai 2025 19.07

Hei, min datter tok gastroskopi og fikk resultat March 3B. Hun hadde deretter en negativ blodprøve. Spesialist vil ha henne på glutendiett i 3 mnd. og så ta en ny gastroskopi. Hvis jeg forsto fastlegen rett, så mener han at prøvene er normale og ikke tegn til cøliaki(?) Hun har en søster som har hatt cøliakidiagnosen i 2,5 år. Hva bør ny gastroskopi vise for å få diagnosen? Synes det er forferdelig at hun skal skade seg selv med gluten enda lenger ...

LL, 03. mai 2025 18:54

En tynntarmsbiopsi med Marsh 3b er ikke normal, og er forenlig med ubehandlet cøliaki. En negativ blodprøve kan ha mange årsaker, inkludert såkalt seronegativ cøliaki. Tradisjonelt stilte man cøliakidiagnosen på barn ved å påvise typiske cøliakiforandringer på tynntarmsbiopsi når de fikk diagnosen, så ble de satt på GFD i minimum 6 måneder med ny tynntarmsbiopsi for se etter forbedring av tarmmorfologien, og så ble de glutenprovosert til de fikk tilbakefall eller til de hadde spist glutenholdig mat i 2 år og rebiopsert. En cøliaker ville da hatt en tynntarmsbiopsi som viste tottatrofi ved diagnosetidspunktet, var vesentlig forbedret på GFD, og som ble forverret på glutenholdig mat. Dette var vanlig rutine i mange år, så det går nok fint, men kanskje barnelegen burde styre dette?

Trond S. Halstensen, 07. mai 2025 18.49

Hvorfor undersøkes langtidsblodsukker ved oppfølging av cøliaki? Er det for å kontrollere diabetesutvikling? Vil du si at det er bekymringsfullt om verdien på hba1c har steget fra 35 til 38 ila. de siste tre årene? Fastlegen mener dette ikke er noe å legge vekt på, men jeg som mor er usikker. Jenta er straks 10 år. Bør jeg be om at legen sjekker dette oftere enn hvert år? (Vi spiser gjennomsnittlig kost, men mye GF brød og havre, litt lite variasjon)

Helle, 2. mai 2025 10:31

Normalverdien for hbA1c er 20-42 mmol/L, og verdien varierer etter gjennomsnitlig blodsukker, som igjen er kostavhengig uten at det betyr noe så lenge man er innenfor normalområdet. Legen hennes gjør en seriøs god jobb ved å passe på blodsukkeret hennes så en eventuell dibetesutvikling skal kunne fanges opp tidlig. Hun er fortsatt i normalområdet, så foreløpig trenger du ikke engste deg, og muligens har legen hennes også tatt de typiske autoantistoffer som kommer før det utvilkles type 1 diabetes. Er de negative behøver du iallefall ikke være bekymret. Sier hennes lege at dette behøver du ikke bekymre deg for, så trenger du nok ikke det. Man kan foreløpig ikke forhindre at en diabetes utvikles, så dersom hun utvikler diabetes, må du nesten forholde deg til det når det eventuelt kommer. Men: Prøv ikke å  være (unødvendig) redd for noe som, mest sannsynelig, ikke kommer.

Trond S. Halstensen, 07. mai 2025 18.30

Hei. Spørsmål vedr. antistoffverdier hos barn i skolealder: Er det ikke et behandlingsmål ved cøliaki at denne skal komme under 7? Er det en tilstrekkelig behandlet cøliaki dersom verdiene blir liggende på for eksempel 20 over flere år? Vår fastlege mener dette er helt uproblematisk, og sier at vi som foreldre ikke trenger å forholde oss til denne verdien i det hele tatt. Er du enig? Barnet er straks 10 og har spist streng GF kost i 3 år. Vi er selvsagt bekymret for mulige senfølger av ikke-tilstrekkelig behandlet cøliaki.

Foreldre, 2. mai 2025 10:06

Her er jeg enig med fastlegen, men dersom du vil forholde deg til verdien - er det også viktig å forstå hva som påvirker den. Så lenge verdien går nedover og barnets kliniske tilstand "oppover", så går dette den riktige veien. Immunsystemet har hukommelse og det kan ta tid, for mange tar det mange år, å bli biokjemisk frisk fra den autoimmune reaksjonen på gluten, som jo er det cøliaki er. Det kan altså ta flere år å få normal verdi og for noen blir den aldri normal (<7). Det er den kliniske tilhelingen som er viktigst, ikke den biokjemiske. Men dersom en tilhelet cøliaki med lav serum TG2-IgA verdi begynner å stige igjen, er det som oftest tegn på diett "svikt" enten bevist (mange fristelser der ute) eller via ukjente glutenkilder. 

Trond S. Halstensen, 07. mai 2025 18.19

Jeg skal til legen for å ta ernæringsstatus, ett år etter diagnose. Er det andre ting som er lurt å be om i tillegg til B12, jern og D-vit? (og antistoffer?)

Ingrid, 30. april 2025 10:39

Hen lege tar nok de vanlige  ernæringsblodprøvene som du nevner.  I tillegg er det visse andre ting man pleier å se på avhengig av kjønn og alder. Når cøliakien roer seg, og man normaliseres, så pleier de fleste å få tilbake eventuelle reduserte ernæringstatus, dersom de spiser vanlig norskt kosthold (+ event vanlige vitaminpiller).

Trond S. Halstensen, 30. april 2025 19.11

Hei, mitt barn på 12 år har cøliaki og har nå fått tarmbetennelse. Hvilke råvarer bør han spise og hvilke bør han unngå?

AK, 29. april 2025

Vanskelig å svare på når jeg ikke vet hvilken tarmbetennelse han har fått. Får han noe medisinsk behandlig for betennelsen, og har legen sagt noe om mat? Jeg vil anbefale deg å be fastlegen om en henvisning til klinisk ernæringsfysiolog på sykehuset.

Lise Friis Pedersen, 30. april 2025 18.00

Jeg vil være forsiktig med å bruke håndkremer og håndsåpe som inneholder gluten, i tilfelle dette kommer på maten min når jeg tar på den. Dersom det KUN er spor av i såpen eller kremen, og det skulle komme bittelitt på maten min, er det garantert ikke noe gluten overført da?

Anonym, 29. april 2025 15:35

Ingenting som betyr noe, så du behøver ikke være engstlig for dette.

Trond S. Halstensen, 30. april 2025 19.05

Hei Jeg er 27 år og har spist glutenfritt siden mars 2024. Jeg har siden 2020 hatt problemer med magen. Plagene ble borte under begge svangerskapene i 2021 og 2022. Etter fødselen i 2023 kom plagene tilbake. Jeg opplevde da ekstreme magesmerter hvor jeg måtte ligge i fosterstilling og ble veldig kvalm. Tok ulike prøver,  men ingen ting slo ut. Jeg kuttet selv ut en del melk/gluten fra kosten i denne tiden, av ren desperasjon pga store smerter. Tok tilslutt gastroskopi i nov 2023 og den sa jeg hadde forandringer tilsvarende Marsh 3b. Ble rådet i mars 2024 til å kutte gluten og skulle ta ny gastroskopi etter 9 med for å se om tarmtottene var bedre. Nytt svangerskap gjør at jeg skal ta denne i sept 2025. Blodprøvene mine har ikke slått ut på gluten, men vet ikke om dette kan være at jeg ikke har spist nok gluten i perioden før? Jeg har vevstype HLA-DQ2. Det jeg lurer på er om det kan være andre årsaker som har ført til disse forandringene tilsvarende Marsh 3b? Kan det være lurt av meg å ta den gastroskopien i september 2025 og så etter denne, i samråd med lege, prøve å spise gluten i 6 uker for å se hva blodprøven viser? Hvor mye kan jeg potensielt ødelegge for meg selv om jeg faktisk har cøliaki og spiser gluten i 6 uker etter å ha vært glutenfri i nesten 1,5 år på det tidspunktet? Jeg har vært symtomfri etter jeg kuttet ut gluten fra kostholdet.

S, 26. april 2025 21:23

Dersom neste biopsi viser klar bedring (helt bra blir den nok ikke på ca 2 år) og plagene er borte, så kan overlegen/spesialisten skrive en legeerklæring dersom hen konkluderer med at du har cøliaki. Dersom man vil kvalitetssikre diagnosen med å gjenninnføre gluten i kosten (husk desto mer, desto bedre og minimum er 2-3 brødskiver i 6-8 uker, ofte må man spise mer og lengere før cøliakien blir reaktivert og såpass aktiv at den er diagnostiserbar med blodprøver/ny tynntarmsbiopsi). Men hvor raskt du reaktiverer din evt. cøliaki, og hvor mye og hvor lenge du må spise gluten for at cøliakien er diagnostiserbar er vansklig å anslå da disse reaksjonene er veldig individuelle. Du tåler nok en slik glutenprovoseringsperiode.

Trond S. Halstensen, 30. april 2025 18.43

Sønnen vår på 19 tok hjemmetest for cøliaki i fjor. Den viste halv strek, så han dro til legen og tok test der som ikke gjorde utslag. I dag tok han en ny hjemnetest, og den ga også halv utslag. Hva betyr det? Siden den ga utslag i det hele tatt, så må det vel det bety at han har IgA-antistoffer mot vevstransglutaminase i blodet?

Vibeke, 25. april 2025 15:03

Jeg forstår ikke hva dere mener med halv strek. Det skal vise 2 streker ved positivt resultat. Den ene streken er en kontrollstrek som forteller at testen virker, den andre streken fremkommer bare om man har IgA mot transglutaminase-2 (TG2) (positiv cøliakitest). Jeg trodde bruksanvisningen var ganske tydelig på dette. 

Trond S. Halstensen, 30. april 2025 18.26

Hei. Jeg fikk endelig diagnose i januar, i år. Tror, i så fall selv, at jeg greier å spise kun glutenfri mat. Til tross for dette har jeg blitt mer og mer uvel, kommer og går. Hva kan jeg gjøre for å unngå denne kvalmen, eller minske den? Kan det være at jeg skulle spist enda mer frukt og grønnsaker, f.eks? Er det kanskje i forbindelse med forbedringsprosessen? Jeg er ei dame, på snart 60 år, trives virkelig med å holde meg i form, kondistrening, samt vekttrening. Takk for svar.

Cicilie, 25. april 2025 10:23

Veldig vanskelig å si hva det er som er årsaken til din kvalme. Det er mange mulige årsaker alt fra at dette var tilstede før de fant ut at du (også) hadde cøliaki, og så har man antatt at kvalmen skyldes cøliakien, mens det egentlig skyldes noe annet? Eller så har du ha begynt å reagere på noe av den glutenfrie kosten som f.eks. havre som noen reagerer på (mengdereduksjon pleier å hjelpe her). Blir det ikke bedre, bør du oppsøke legen for å få utredet hva kvalmen skyldes - uavhengig av din etterhvert kost-behandlete cøliaki. Lykke til.

Trond S. Halstensen, 30. april 2025 18.13

Hei! Må man gjøre koloskopi igjen? Hvis man har forhøye verdi?

Fatema, 24. april 2025 15:11

Tror du mener gastroskopi (slange gjennom munnen til magesekk og tynntarm). Nei, gastroskopi med biopsi gjøres primært for å stille diagnosen, eller for å undersøke om man har utviklet senkomplikasjoner, f. eks. refraktær cøliaki som betyr at tarmen er flat selvom man ikke spiser gluten. Så om man vil anbefale ny gastroskopi er helt avhengig av problemstillingen. Dersom det bare er at blodprøvene ikke er normalisert, men beveget seg greit nedover, så avventer de fleste da det pleier å normaliseres. Men du må være tålmodig for det tar tid (ofte flere år) på glutenfri mat, før man blir frisk fra sin cøliakisykdom.

Trond S. Halstensen, 30. april 2025 18.00

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki for nesten et år siden (mai ifjor). Dette var den stille varianten, og jeg har nok gått lenge med dette da tarmtottene var helt slitt ned. Jeg var sykmeldt på grunn av utmattelse. Etter tre måneder mente fastlegen min at jeg burde ha kjent bedring, noe jeg ikke gjorde. Jeg ble dermed henvist til arbeidsrettet rehabilitering for kurs og samtaleterapi. Etter ca. et halvt år forsvant utmattelsen, og jeg begynte i 100% jobb igjen, uten at jeg kunne se at det hadde noen sammenheng med kursene jeg ble henvist til. Nå i løpet av de siste to ukene har symptomene mine blusset opp igjen, og jeg kjenner meg nesten like utmattet som jeg gjorde i fjor med hjernetåke, glemsel og manglende tiltakslyst. Det har ikke skjedd noe spesielt ellers i livet, og jeg har hatt overskudd fram til nå. Jeg har hatt to glutenuhell som jeg vet om (pose lakris som det var hvetemel i), og har kanskje vært litt uforsiktig enkelte ganger. Nå lurer jeg på om det er sannsynlig at dette gir meg symptomer nå etter flere måneder uten symptomer? Eller hadde legen rett i at jeg burde ha kjent bedring etter tre måneder i utgangspunktet (noe jeg har vært skeptisk til), og at det er noe psykisk som gjør meg utmattet? Litt rotete her, men det er så vanskelig å vite hva som er hva, og hvilke tiltak jeg bør gjøre for å føle meg bedre. På forhånd, takk for svar!

Stille Cøliaki, 22. april 2025 21:06

Om man i utgangspunktet tenker at du blir sliten/utmattet pga. cøliakiaktiviteten, og at uhellene dine har reaktivert cøliakien, så vil dette bedre seg ettersom du nå er strengere mhp. din glutenfrie kost. Selvom de fleste kjenner betydelig bedring 3-6 mnd etter at de har startet på GFD, er det mange som først friskner til etter 2-3 år på GFD, så det er veldig individuelt hvor raskt man tilheler. I tillegg er det mange andre fysiske årsaker som kan bidra til utmattelse, inkludert stoffskiftesykdom (som cøliaker har man økt risiko for andre autoimmune sykdommer), jernmangel (både aktiv cøliaki og eventuelle menstruasjonsblødninger kan bidra til dette). Til slutt kan man ha/få alle andre sykdommer selvom man har cøliaki, så dersom det ikke er en cøliakireaktivering som er årsaken, må man undersøkes mtp. annen fysisk sykdom som kan forklare trettheten.

Trond S. Halstensen, 23. april 2025 19.19

Hvor lenge etter man har sluttet å spise gluten er det vanlig å ha magesmerter? Har kuttet ut gluten i nesten en måned, og har fortsatt nesten konstant vondt i magen, på det verste gjør det vondt å gå. Kan det være jeg får i meg gluten uten å være klar over det, er det bare noe jeg må finne meg i en stund, eller kan det være noe annet som er galt?

KS, 22. april 2025 15:26

Spørsmålet er om magesmertene skyldes din diagnostiserte cøliaki eller om det har andre årsaker, selvom man fant cøliakien fordi man undersøkte deg pga. magesmertene.  Akutte smerter klinger raskere av enn mere diffuse cøliakiplager, så her bør du muligens bli undersøkt på nytt mtp andre årsaker til dine magesmerter enn din nå etterhvert behandlete cøliaki.

Trond S. Halstensen, 23. april 2025 19.07

Da min sønn var nesten 2 år fikk han diagnosen cøliaki, han har i senere tid sjekket seg og blodprøven viser fremdeles cøliaki, han er snart 19 år. Han spiser gluten av og til, og mener han ikke får noen konsekvenser eller at det merkes på noe vis i kroppen. Han mener han kan spise vanlig mat og det han vil. Hvilke konsekvenser vil det ha om han fortsetter å spise all mulig mat? Hvordan kan jeg overbevise han eller fortelle han at det på lang sikt vil gi store konsekvenser?

Mor til han med cøliaki, 22. april 2025 14:00

Sukk, ungdommelig overmot. I ungdomsårene blir man hormonfylt og får dempet immunsystem, så cøliakiaktiviteten går ned, men den tar seg opp igjen ettersom han blir eldre og vil da kunne bli veldig invalidiserende. Cøliaki er ikke en sykdom som nødvendigvis gir akutte plager på gluteninntak, men tarmens betennelse er der for det. Han vil da endre seg fra å være en frisk person med cøliaki på GFD til en person med aktiv cøliaki pga. glutenspising. Hvor syk han blir er da avhengig av glutendose x immunaktivitet = sykdomsaktivitet.  Vi har dårlig data på de som "slurver" med dietten, men av erfaring vet vi at personer med aktiv cøliaki har til dels betydelig høyere sykdoms- og dødsrisiko enn andre, ikke-cøliakere. Men han er voksen nå, så det blir hans (trassige) valg til konsekvensene av hans valg blir tydelige for ham, inkludert de mer riskable senreaksjonene man kan få som ubehandlet cøliaker.

Trond S. Halstensen, 23. april 2025 18.58

Sønnen min har cøliaki og er på glutenfritt kosthold i 3 år nå. Vi har tatt blodprøve og S-Anti-tTG Iga er på 16. Han startet med >120. Burde ikke være mindre enn 7? Betyr det at han spiser fortsatt feil eller mat som inneholder gluten?

Aleksandra, 22. april 2025 13:15

Nei, ikke nødvendigvis. Immunsystemet har hukommelse og cøliakiaktiviteten klinger av. Dette går i riktig retning. Det er bare sønnen din som vet om han får i seg noe "uautorisert, potensielt glutenholdig mat", så dersom han er gammel nok til å foreta kompetente valg og holder seg unna potensielt "farlig" mat, så er dette bare et tegn på hvor syk han var og at ting tar tid.

Trond S. Halstensen, 23. april 2025 18.55

Hei, ble diagnosert med cøliaki i januar, med transglutaminase (tTG) IgA >250 og Marsh stadium 3c. Har holdt meg glutenfri siden. Har forstått det både på overlege og ellers når jeg har lest rundt, at det kan ta tid å få ned høye resultater. Mitt spørsmål er om du har noen erfaringer når det kommer til elemental diett? Om det kan bidra til at kroppen reparerer seg raskere og bli kvitt relevante plager? Forstår det er en hard diett, og derfor ønsker kunnskap om det er verdt bryet.

M.m, 22. april 2025 00:24

Nei vi har ingen data på om ellimental diett letter tilhelingsprosessen ved cøliaki, men slik vi forstår immunsystemets hukommelse, så holder det med glutenfri diett og så må det ta litt tid (ofte år) før man er frisk av sin cøliaki. Smør deg med tålmodighet. Det er hvordan du har det som betyr noe. ikke, dine blodprøvesvar.

Trond S. Halstensen, 23. april 2025 18.51

Hei. Er en godtebit fra smågodt nok til å gi reaksjon når man har cøliaki? Er så slapp nå etter jeg fikk det i meg i forgårs.

Malin, 21. april 2025 10:41

Det er veldig vanskelig å svare på siden jeg ikke vet hva slags smågodt du spiste, men de vanlige glutenfrie godtebitene har ikke noe mengder gluten i seg (forurensing fra annet) så mengden gluten per smågodt er ekstrem lavt.

Trond S. Halstensen, 23. april 2025 18.28

Vi har etter hvert fått mange cøliakere i nærmeste familie. Flere av dem har kun hatt grenselave antistoffer og også negative blodprøver ila tiden de sannsynligvis har hatt aktiv cøliaki. De har spist vanlig glutenholdig brød daglig, før diagnose. Så det burde være nok til å slå ut skikkelig på blodprøver. Ingen har hatt de mest klassiske symptomene som diaré og magevondt. Men pga. familiehistorikk og andre symptomer er det nå tatt gastroskopi på flere og de har da fått cøliaki diagnose. Hva tenker du er lurt å gjøre ift resten av familiemedlemmene som ikke har tatt gastroskopi? Bør man ta gastroskopi ved symptomer som tretthet eller psykiske symptomer, selv om antistoff prøvene er negative/lave?

Sissel, 19. april 2025 10:24

Det beste er å aktivere cøliakien så det blir lettere diagnostiserbar. Til det trengs det nok gluten, og start med minimum 15 gr.  "Glutenmel" om dagen (kjøpes på nettet eller i helsekostforetninger). Da kan man øke glutenmengden uten å måtte spise mye brødmat/pizza/spagetti etc. Selv på biopsiene kan det være vanskelig å stille sikker diagnose dersom cøliakien har lav aktivitet. Derfor bør man drive opp aktiviteten (gjør seg så cøliakisyk man klarer) før man tar nye blodprøver og/eller tar en tynntarmsbiopsi.

Trond S. Halstensen, 23. april 2025 18.21