Arkiv

Hei! Har en sønn på 19 år som fikk diagnosen som 3 åring. Han har vært på en misjonsreise og har blitt bedt for og tror han har blitt helbredet. Han har stort sett blitt dårlig dersom han har fått i seg gluten, og nå har han testet og det har gått fint. Som mamma blir jeg veldig usikker på hvordan vi skal forholde oss til dette. Er det noen måte å sjekke dette på?

Lisa , 1. april 2026 10:39

Sukk. Han har nok ikke blitt helbredet og cøliakien vil reaktiveres, men det tar tid og i ungdomstiden tar det lengere tid fordi man er lettere immunhemmet pga det høye nivået av kjønnshormoner. Reaktiveringen av cøliakien kan komme veldig langsomt slik at han ikke merker det og plagene som er mer preget av f.eks. utmattelse, diffuse plager, jernmangel, etc kan hindre ham i å forstå at dette skyldes reaktiveringen av cøliakien, og ikke har noe med hans tro om helbredelse å gjøre. Det er dessverre vanlig at cøliakien går såpass til ro at de akutte plagene man tidligere hadde ved gluteninntak, forsvinner etter en del år på glutenfri kost, men sykdommer kommer tilbake på glutenholdig kost vær dere sikre på det. Han bør følges opp av fastlegen som kan ta prøver som vil vise tilstanden.

Trond S. Halstensen, 01. april 2026 18.38

Jeg har vært plaget med lite energi, veldig trøtt selvom jeg har sovet nok. Jeg har en del luft i magen og oppblåst til tider. Jeg fikk svar på folat som lå på 5.9. Hvor referanseområde var >10. Jernlager var bra. P-Transglutaminase (tTG) IgA var på 28,9 . Jeg har en bror som har cøliaki. Jeg er henvist til gastroskopi, men jeg lurer på om du kan svare på sannsynligheten for at vevsprøven er positiv. Jeg håper jo det er en grunn for mine plager.

Anette, 30. mars 2026 08:53

Du må spise så mye gluten du klarer frem til biopsien, bruk gjerne "Glutenmel" som du får kjøpt i helsekostforetninger og på nettet. Vei op ca 10-15 gram og strø dette på annen mat, hver dag i minimum 6-8 ukers tid før tar tynntarmsbiopsien. Du må aktivere cøliakien såpass at den er diagnostiserbar, og da kreves det at du spiser gluten. Om du blir dårlig av denne mengden gluten så halver mengden pr dag, men du må ikke begynne å spise glutenfritt for da kan det bli vanskelig å bli diagnostisert (du "helbreder" deg selv på glutenfattig/fri kost).

Trond S. Halstensen, 01. april 2026 18.34

Hei, Jeg har fått påvist cøliaki av spesialist med en marsh grad 1 og kun en positiv blodprøve (IGg). Nav mener det ikke er sannsynlig at jeg har cøliaki, så jeg får ikke støtte. Har tidligere hatt long covid med en ekstrem utmattelse, men er nå frisk fra det. Forsøkte ett par bit av en bolle for en uke siden for å teste om jeg evt. kunne utført glutenprovokasjon for nye prøver. De første to dagene merket jeg ingenting, men på dag tre ble jeg utmattet og fikk veldig sterke mageproblemer. Jeg har ikke hatt utmattelse på lenge. Nå etter en uke er fortsatt systemet litt i ubalanse. Spørsmålet mitt er: Er det mulig at reaksjonen kommer så forsinket? Kan reaksjonen sitte i så lenge? Et tredje spørsmål: Leste at de i Australia forsøker å forske på nye metoder for å påvise gluten, slik at man slipper provokasjon. Vet dere noe mer om dette? Hvor langt har de kommet her?

Janina , 30. mars 2026 08:15

Marsh-1 ansees som for uspesifikk til å være diagnostisk selv ved lett forhøyede cøliakiprøver (TG2-IgA). Glutenprovosering gjøres best med "rent" gluten som man kan kjøpe som glutenmel i helsekostforetninger og/eller på nettet. Vei ut ca 10-15 gram av dette pulveret hver dag og strø det på annen mat og se om du ikke tåler det bedre/bra. Bruk dette i ca 6-8 uker før du tar nye blodprøve. Dersom du har cøliaki ville man forventet at cøliakiblodprøvene dine ble høyere (tTG-IGA alias TG2-IgA). Ta det derfra. Du må forvente at de vil ta ny tynntarsbiopsi dersom du har fått fremprovosert en mer aktiv cøliaki som er lettere å diagnostisere.
Ikke fra Australia, men i siste utgave av medlemsbladet glutenFRI kan du lese en artikkel fra forsker Jostein Ibsen med temaet: Kan diagnosen stilles kun med blodprøver? 

Trond S. Halstensen, 01. april 2026 18.29

Hei! Jeg lurer på prosedyren for hvordan man stiller diagnosen cøliaki. Spesialist har sagt at jeg ikke har cøliaki fordi til tross for lettere forhøyete verdier på de vanlige cøliaki-blodprøvene, “mangler” jeg både vevstype hla dq 2 og hla dq 8. Er det da sikkert at det ikke er cøliaki, og gråsone-prøvesvarene skyldes noe annet? Og hvorfor kan dette skje at noen får gråsone-svar på cøliakiprøver? Er det noe å gjøre med det, særlig hvis man ikke har de nødvendige cøliaki-betingende genene?

Alexandra, 28. mars 2026 07:10

Du er i gråsonen med noen, men ikke alle diagnostiske kriterier for å ha cøliaki, så her er detaljene viktige. Hvilke cøliakiprøver snakker vi om, hvilken HLA-variant har du (noen andre enn de klassiske (DQ-2 /DQ8 er også sett ved cøliaki). Manglende HLA DQ2-familien (flere undergrupper) og manglende HLA-DQ8 kan som oftest ekskludere cøliaki. Dersom du fortsatt mener du har cøliaki, så må du nesten provosere deg med såpass mye gluten at all tvil vil være borte om du har cøliaki. Kjøp "Glutenmel", bruk 10-15 gram pr dag i minimum 8 uker (om du blir syk av det så kontakter du lege før) og så ta ny blodprøve for å undersøke om den klassiske cøliakiprøven øker kraftig (tTG-IgA (også kalt TG2-IgA), dersom den gjør det kan du argumentere at du bør søkes inn til tynntarmsbiopsi mens du ennå spiser såpass mye gluten. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki så du må gjøre den så aktiv som du orker.

Trond S. Halstensen, 01. april 2026 18.19

Hei, 13 åringen har fått påvist cøliaki for 6 måneder siden. Viser det på prøvene P-selen 1,4. Er det bra eller ikke.

Mona, 27. mars 2026 19:42

Det er et normalt nivå av selen i plasma (p), så det er bra.

Trond S. Halstensen, 01. april 2026 18.18

Kan man bli skikkelig dårlig av smuler av vanlig brød?

Mona, 28. mars 2026 07:00

Det kommer an på hvor mange og store smuler det er, og hvor dårlig man blir når man får i seg gluten. Noen har veldig lav toleranse og blir syke, mens andre merker ikke like mye. det er immunsystemet som reagerer når man får i seg gluten. Skader i tarmen får man først etter å ha fått i seg gluten daglig/ofte over en lengre periode.  

Lise Friis Pedersen, 01. april 2026 18.00

Hei NCF-eksperter! Takk for mye god informasjon om cøliaki og oppskrifter! Mitt spørsmål er om det finnes noen andre tilstander/mage-tarm-sykdommer/hudsykdommer/noen andre sykdommer og allergier der det er anbefalt å kutte ut gluten? Eller er det bare cøliaki/hveteallergi og eventuelt ncgs som er de eneste tilstandene der gluten faktisk forårsaker sykdom eller gir symptomer?

Sunniva, 27. mars 2026 11:55

De andre, uvanlige gluten-induserte (autoimmune) tilstandene blir ofte betraktet som "ekstraintestinale (utenfor mage-tarmkanalen) cøliaki-assosierte tilstader, men mange av de som har disse gluten-induserte tilstandene har ikke klassisk cøliaki, på samme måte som 1/3 av de med Dermatitis Herpetiformis (DH) ikke har tarmforandringer som ved cøliaki. Vi har en noen nerve/hjerensykdommer som er utløst av gluten hos genetisk disponerte individer (gluten-indusert cerebellar ataxi (= ødeleggelse av lillehjernen), epilepsi hos barn med påvist forkalkninger i bakre hjerneavsnitt (occipital-lappen), emaljedefekter hos uoppdagete cøliakibarn som derved har aktiv cøliaki mens den permanente tennene blir dannet og en rekke enkelttilstander som er rapportert som enkelt-tilfeller og som det ikke er forsket mye på fordi det er såpass få pasienter som rammes at det er vanskelig å samle mange nok pasienter til å få utført samlende forskning. Men tilstandene viser oss at gluten kan utløse og drive annen autoimmunitet enn cøliaki. Pasientene med disse andre tilstandene blir bra (eller tilstanden forverrer seg ikke) på glutenfri kost. 

Trond S. Halstensen, 01. april 2026 18.07

Ekstra kostutgifter pga cøliaki - kan de føres opp på selvangivelsen. Er voksen og får ca 700 i stønad pr måned.

Solveig, 20. mars 2026 10:30

Nei, du kan normalt ikke føre opp ekstrautgifter til mat på grunn av cøliaki på selvangivelsen. Siden 2012 har reglene for særfradrag for store sykdomsutgifter blitt faset ut, og cøliaki er en av diagnosene som ble tatt ut av denne ordningen. I stedet får de som har dokumentert cøliaki økonomisk støtte direkte gjennom grunnstønad fra NAV.

Lise Friis Pedersen, 25. mars 2026 18.00

Hei, jeg har forstått det slik at det er ganske vanlig med leddplager ved cøliaki - selv om man lever glutenfritt. I halvannet år nå har jeg hatt tiltakende smerter og stivhet i fingerledd og føtter, og for omtrent ett år siden tok fastlegen blodprøver - blant annet for å sjekke Anti-CCP. Den var forhøyet, og jeg ble henvist til Diakonhjemmet som ikke fant noen leddforandringer ved ultralyd og røntgen. I april i fjor var verdien 39, i august 46 og i november 124. Var på nytt hos Diakonhjemmet i desember, men ingen leddforandringer kunne påvises da heller. I den siste tiden opplever jeg at smerter og stivhet har forandret seg til det verre, men jeg vet ikke om det er noe poeng i å ta nye blodprøver eller henvises tilbake til sykehuset. Det er ingen hevelser eller rødhet/varmhet i leddene, så jeg antar at det ikke er noe poeng. Spørsmålet mitt er hva av dette som eventuelt kan skrives på cøliaki-kontoen og hva som eventuelt tyder på en forløper til revmatoid artritt? Jeg opplever det som litt frustrerende siden det påvirker meg en del i hverdagen og ikke minst på jobb. Vennlig hilsen Hege

Hege, 24. mars 2026 15:27

Som du ser av mitt tidligere svar til deg, så virker det som om du er i en tidlig fase av RA hvor leddødeleggelsen ikke har startet.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.47

Eg veit ikkje om dette er medisinsk, ernæring eller begge deler, men min sønn har ofte forstoppelse og ein mage som alltid er rund og oppblåst og eg er redd for at han har smerter. Det viser ikkje cøliaki på prøver fra sjukehuset. Kva gjer eg? Eg er veldigt bekymra.

Signe, 25. mars 2026 11:51

Som du sikkert forstår kan jeg ikke diagnostisere ham over nettet så jeg må svare deg i generelle vendinger. Forstoppelse hos barn er veldig vanlig, og legen hans vil kunne gi deg råd. Hva årsaken er og hva som er best å gjøre er avhengig av alder på barnet. I tillegg må man undersøke ham for å se hva årsaken kan være og om det bare er forstoppelse. Dersom det er en vanlig, kronisk forstoppelse så pleier man å anbefale Movicol som bløtgjør avføringen og unngå kumelk (iallfall for en periode) fordi melkeproteinene omdannes til endorfin-liknende stoffer som hindrer tarmens bevegelser. Ofte må barna følges opp, men de fleste "vokser det av seg".

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.43

Jeg har hatt cøliaki i over tre år, men får fortsatt i meg gluten i følge utslag på antistoffprøver. Jeg spiser helt glutenfritt, og får en kraftig reaksjon hvis jeg har fått i meg gluten ved uhell. Ellers føler jeg formen er fin. Er det noen «skjulte» kilder til gluten jeg ikke får med meg?

Linda, 25. mars 2026 07:15

Det er litt avhengig av hvilke antistoffnivåer vi snakker om. DGP-IgG forblir ofte forhøyet pga immunsystemets hukommelse. TG2-IgA faller oftest greit nedover, men noen kan ha en resthukommelse som er lett forhøyet uten at man finner noen skjulte glutenkilder i kosten. Vanskelig å være mer spesifikk når jeg ikke vet hvilke blodprøver som fortsatt er forhøyet eller hvor høye de er.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.37

Hei. Har noen spørsmål rundt cøliaki, leddsmerter, muskel og kroppen hovner opp av gluten, men hvorfor blir det blåmerker på armer og bein i store flekker av glutenfritt kost?

Evensen , 24. mars 2026 19:27

Du burde ikke få blåmerker av glutenfritt kosthold alene, så dette må du ta opp med legen din som kan se litt nærmere på hvorfor du har fått dette.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.35

Hvor sannsynlig er det at jeg har cøliaki? Jeg fikk svar på antistoffene at nivået mitt lå på 28,9. Jeg har et folatnivå på 5,9. Jeg har en bror som har cøliaki og mine symptomer ellers er mye trøtt og lite energi, konsentrasjonsvansker, lett deprimert.

Anette, 24. mars 2026 18:25

Veldig sannsynelig (om antistoffnivået gjelder TG2-IgA, og verdien tilsvarer den som Fürst bruker hvor 7 U/ml er øvre normalgrense). Da skal du til tynntarmsbiopsi, og husk, ingen testperiode med glutenfri kost før alle prøver er tatt, og eventuell diagnose er satt. Fram mot biopsitidspunktet bør du øke mengden glutenholdig mat. Cøliakien må være aktiv for å diagnostiseres, så da gjelder det ikke å teste ut glutenfri mat fordi  du da kan ta bort de diagnostiske cøliaki-forandringene i biopsien. Minimum 2-3 brødskiver pr (event  6-10 gram "Glutenmel") pr dag i minimum 6 uker før biopsi skal tas (sikkert ventetid) så vil du kunne få et entydig biopsisvar (om du har cøliaki eller ikke).

Lykke til og eventuelt velkommen til NCF

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.07

Cøliaki og leddplager Jeg har forhøyet AntiCCP (124), vært hos revmatolog som ikke finner noen leddforandringer på røntgen eller ultralyd. Hva skyldes leddplager som følge av cøliaki og hva er eventuelt forstadium til revmatoid artritt? Vet det er vanskelig å svare på, men jeg merker tiltagende stivhet og smerter i hender og føtter og blir litt frustrert over at det påvirker hverdagen og ikke minst jobb :-) Mvh Hege

Hege, 24. mars 2026 15:44

Mange (30-ish %) med (aktiv) cøliaki har anti-CCP (oftest CCP-IgA) så det er vanlig. Økning av IgA/IgG anti CCP kommer oftest før andre tegn til revmatoid artritt (RA) dukker opp, men kun ca 70% av de med positive serologi (anti CCP og/eller anti-Revmatoid faktor (RF)) utvikler RA. Så i tidlig fase er det vanskelig å spå om den enkelte pasient vil utvikle RA eller ikke. Leddplager ved cøliaki gjelder hovedsaklig de som har aktiv sykdom som altså spiser gluten. Slike leddplagene (artralgier) har ikke vært koblet til CCP-antistoffer og forsvinner på GFD.  Siden du har økt antistofftiter mot CCP og økende leddplager, men ingen tegn til leddødeleggelse så antar jeg man tolker deg som tidlig fase av potensiell RA som kan, men ikke behøver å utvikle seg til tradisjonell RA. 

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 18.47

Hei. Jeg hadde marsh grad 1 på gastroskopi med biopsi i august 2025. Serologien var på 0,7 for transglutaminase og 7,6 dgp. Har spist svært strengt glutenfritt siden august. Ved kontroll av blodprøver i mars var dgp på 7,1. Er dette fordi kroppen fremdeles husker gluten og fortsetter å lage antistoff, eller kan det være annen autoimmun aktivitet? Kan man gå utifra at dgp vil gå ned over tid dersom man fortsetter å spise glutenfritt? Er klar over at marsh 1 ikke gir en cøliakidiagnose iht. europeiske retningslinjer.

Geir, 24. mars 2026 11:40

Svak økning av IgG-antistoffer mot deamidert gliadinpeptider (DGP-IgG) er en dårlig markør på cøliaki, særlig når TG2-IgA var normal. Din Marsh-1 kan, men behøver ikke, antyde at du har en potensiell cøliaki som ville trengt endel mer gluten for å bli så aktiv at den hadde vært diagnostiserbar. Alternativt, så er den en økning av hvite blodeceller i tarmens overflate-cellelag (såkalte intraepiteliale lymfocytter) et uspesifikt funn og ikke egentlig en cøliaki-assosiert Marsh-1 forandring. Immunsystemet har hukommelse, særlig har IgG-systemet lang hukommelse, så DGP-IgG titeret faller ofte ikke så mye på GFD.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 18.39

Hei, Jeg har en sønn på 12 år som nettopp har fått diagnosen cøliaki. Jeg har selv cøliaki. Den første blodprøven ble tatt 28/1 samtidig som han hadde influensa og "magetrøbbel". Han slo da ut på referanseområde for cøliaki og ble henvist videre. S-transglutaminasetest>120. HLADQ2:Positiv, HLA DQ8: Negativ Blodprøve 2 ble tatt 3/3på ullevål og viste ttg igA>100. Den ble tatt etter en ferie i Asia, hvor han også hadde slitt mye med magen. Mitt spørsmål er om man kan få en positiv cøliaki prøve ved at man har en "betennelse" i tarmen? Og er det ikke rart at han har en negativ HLA DQ8, jeg leser at det nærmest utelukker cøliaki. Jeg vet hva det innebærer å leve med cøliaki og er litt redd at han har fått diagnosen fordi mor har cøliaki og at blodprøvene ble tatt i en periode med sykdom og ubalanse i magen. Takk for svar!

Tonje, 24. mars 2026 09:50

Han har cøliaki og er HLA-DQ2-positiv (den sterkeste HLA-assosiasjonen er til HLA-DQ2). Man får ikke de cøliaki-spesifikke autoantistoffene: IgA-anti-Transglutaminase-2 (TG2-IgA) av annen betennelse i tarmen.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 18.36

Hei, viser til spørsmål sendt fra Julie tidligere om hjelp til min situasjon. Dette var det jeg fikk i svar fra biopsien etter gastroskopien. A, bulbus duodeni: Duodenalslimhinne med moderat aktiv betennelse. B, pars descendens duodeni: Duodenalslimhinne med moderat aktiv betennelse. Duodenalslimhinne med delvis lange slanke totter som er delvis også plump. Det sees ikke økt intraepitelial lymfocyttinfiltrasjon. I lamina propria sees økt antall nøytrofile granulocytter som infiltrerer også totteepitelet.

Julie, 19. mars 2026 20:29

Takk for biopsisvaret. Ja her er det ingen tegn til cøliaki-forandringer, så dersom du spise gluten, tilsvarende 2 brødskiver om dagen og hadde gjort det i minimum 6 uker før biopsien ble tatt, så har du ingen tegn til cøliaki i disse biopsiene. 

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 12.32

Hei, Jeg fikk påvist cøliaki i september '24 og har nå levd glutenfritt i 1.5 år. Hvor lenge jeg levde med aktiv cøliaki i forkant av diagnose er noe usikkert, men jeg vet at plagene oppstod ca 2 år før diagnose. Jeg merker stor bedring, men er stadig noe plaget. Nylig har jeg dessverre opplevd en spontanabort i første trimester og har naturlig nok tenkt på sammenhengen mellom udiagnostisert cøliaki og spontanabort + fertilitet. Dette kan selvfølgelig i mitt tilfelle ha noen sammenheng med årsaken til spontanabort, men jeg lurer på om man vet noe om når man tenker denne sammenhengen ikke er signifikant lenger? Når man er "frisk" på glutenfri diett? Er det eventuelle andre hensyn jeg bør ta eller sjekke hos fastlege? Jeg hadde nokså lave jernlagre (54) ved blodprøver i forkant av SA. Jeg tok multivitamintilskudd med jern og folat i forkant av og under gravidieten. Takk for svar!

Guro, 19. mars 2026 18:42

Spontanaborter er veldig vanlig (det snakkes bare ikke så mye om). Men man kan selvsagt ikke utelukke en mulig sammenheng med din, etterhvert behandlete cøliaki som nok har en viss restaktivitet (1,5 år på GFD er fortsatt kort tid for en voksen-diagnostisert cøliaker mhp full tarm-normalisering). Mest sannsynelig var spontanaborten ikke relatert til din behandlete cøliaki. Fint at du passet på folat (og jern) lagrene (og alt det andre som vit D etc), så det er bare å fortsette med tilskudd og prøve igjen (med å få barn). Lykke til.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 18.11

Hei! Er det sånn at man reagerer mindre på å spise noe tilsatt glutenmel sammenlignet med en vanlig matvare med tilsvarende mengde gluten?

anne, 19. mars 2026 07:18

Nei, selve cøliakireaksjonen mot gluten burde være identisk når mengden gluten/gluteoider er det samme, men hvete (brød) inneholder flere andre ting som man også kan reagere på. Mange med cøliaki (eller de som er diagnostisert med cøliaki) har også IBS-liknende plager som ofte skyldes inntak av de ikke-absorberende FODMAP-karbohydratene (i hvete er det hovedsakelig snakk om Fruktaner). Mange reagerer på brød med oppblåsthet, mageromling/smerter/diare etc og tolker dette som cøliakireaksjoner, mens det kan være en kombinasjon av cøliaki-indusert gluten reaksjon og fruktan-indusert IBS-reaksjon. Ved å glutenprovosere med "Glutenmel" så unngår man eventuelle IBS reaksjoner og klarer å konsumere såpass mye gluten (ca 10 gram om dagen burde være nok) som kan trenges for å få så høy cøliaki-aktivitet at den er diagnostiserbar med de rutinemetoder man bruker idag. Derfor anbefaler jeg glutenprovokasjon med glutenpulver (Glutenmel) som kan tilsettes annen mat (inkludert drikke), dersom brød/pasta/pizza spising blir problematisk.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 18.02

Hei, fikk påvist cøliaki i fjor etter lang tid med forstoppelse. Har klart meg nogenlunde med Movicol to ganger om dagen, fikk ett tips om å prøve alflorex (melkesyretabeletter). Dagen etter jeg startet ble forstoppelsen ekstrem. Og dette har vart nå i fire uker, jeg må ta dulcolax, for i det hele tatt skal kunne komme på do. Jeg har tatt alflorex nå i fire uker, bør jeg stoppe på disse eller gi de litt mer tid?

Jahn, 18. mars 2026 08:15

Jeg ser ikke helt poenget med melkesyretabletter mot forstoppelsen, særlig ikke når de ikke fungerer. Hold deg til movikol, vær forsiktig med kumelk-proteiner (brytes ned til morfinliknende substanser som hemmer tarmens bevegelse), og øk fiberinntaket via f.eks. fiberkjeks, grønne bananer etc. Ha faste dorytmer og bruk god tid på do ("kos" deg) så kommer muligens tarmen igang (er et følsomt organ). 

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 19.08