Arkiv

Finnes det et skriv på ulike språk som forklarer at jeg har cøliaki og må ha glutenfri kost, og hva det medfører?

Wenche, 29. januar 2026

Ja, vi har slike oversettelser på mange ulike språk for medlemmene våre. De ligger på nettsiden under cøliaki - og reisetips,  og du finner de her: https://ncf.no/coliaki/reisetips/oversettelser. Det kreves innlogging på Min side for å se oversettelsene. 

Lise Friis Pedersen

Hei! Jeg er mor til tre barn med gentypen HLA-DQ2.5, så langt har én av dem fått påvist cøliaki. Selv har jeg ikke denne gentypen. Betyr det at min man har det? Eller kan genet oppstå uten at noen av foreldrene har det?

Jane, 3. februar 2026 15:30

Din mann har det. Men det er så vanlig å ha HLA-DQ2.5 at ca 30 % av oss har minst en kopi, så mange har det i dobbelt dose (HLA-DQ2.5 homozygot) og da vil alle barna få minst en kopi av denne HLA-varianten. I seg selv gir det å ha HLA-DQ2.5 liten risikoøkning for å kunne få cøliaki, men det er en forutsetning for å få cøliaki at man har HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8 (og noen nære HLA-DQ2.5 varianter i HLA-DQ2 "familien"). Men de aller fleste (>85%) nære slektninger (mor/far/søsken/barn) av cøliakere får ikke selv cøliaki.

Trond S. Halstensen, 04. februar 2026 19.26

Hei! Jeg har cøliaki og osteoporose, og lurer på om benskjørhetsmedisin i tablettform vil skade tarmene? Har hatt diagnosen i ca. 10 år, har og fjernet noen polypper i tarmen. Har nå fått mulighet til å velge benskjørhetsmedisin i tablettform eller sprøyter. 

62model, 2. februar 2026 11:59

Tablettene vil ikke skade tarmen, som vi kan forvente er normal nå etter 10 år med GFD, men dersom du nå, i en alder av 63 år har fått påvist osteoporose, så er spørsmålet om alvorlighetsgrad og hvilke medisiner som er optimale for deg (mest effektive), ev. i kombinasjon med annen behandling (som f. eks. hormon behandling). Det er muligens mer et spørsmål om tarmen din absorberer medisinen i tablettform, slik at du burde få dette i sprøyteform, men etter 10 år på GFD burde tarmen din fungere normalt og derved være i orden.

Trond S. Halstensen, 04. februar 2026 18.24

Hei! Jeg skal testes for cøliaki om 6-7 uker. Jeg har fått beskjed om å fortsette å spise som vanlig og ikke endre kostholdet mitt fram til biopsi, for å få synlig utslag. Jeg spiser ikke veldig mye gluten til vanlig. Noen pasta- og pizzamiddager her og der og noen øl i helgene. Jeg spiser ikke brød til vanlig, men innimellom til helgefrokosten. Det jeg lurer på er hvor mye gluten jeg burde spise fram til biospi? Burde jeg øke inntaket mitt av gluten de neste ukene? Det er selvsagt ikke noe jeg har lyst til, da det fører til mye smerter.

Kaja, 31. januar 2026 14:33

Takk for et veldig relevant spørsmål som faktisk angår mange i din situasjon. Ja, du skal spise normalt eller helst øke mengden gluten du spiser inn mot testing for cøliaki siden du spiser såpass lite gluten at cøliakien kan ha for lav aktivitet til at den er diagnostiserbar (ev. så får du ingen konklusiv avklaring på om du har cøliaki). Dersom du reagerer på vanlig brød, inkludert surgjærsbrød, så kan du kjøpe "rent" gluten som i "Glutenmel" (helsekostforetninger /på interenett). Dette er et hvitt pulver bestående primært av tørket gluten som du kan tilsette annen mat. Vei opp ca 10 gram gluten pr dag, som et minimum. I brødskiver er det grovt regnet 2 gram gluten pr skive så dette utgjør ca 5 brødskiver pr dag. Mange reagerer på brød, også de som ikke har cøliaki, da hveten inneholder mange andre bestandeler man kan reagere på, slik som f. eks. de ikke-absorberbare FODMAP karbohydratene kalt Fruktaner som kan gi en IBS (irritabel tykktarmsyndrom)-liknende reaksjon (bulder og brak med oppblåst mage, luftavgang, smerter, diare/forstoppelse etc.). Desto mer gluten du spiser, desto mer aktiv blir cøliakien og desto enklere er det å få en konklusiv diagnose. 

Trond S. Halstensen, 04. februar 2026 18.31

Jeg har hatt cøliaki fra i sommer og fått stor mage, blir mer oppblåst utover dagen. Er det noe jeg bør unngå å spise? Jeg har også en magesykdom som heter messenterisk pannekulitt, kan det ha noe med den å gjøre?

Mette, 3. februar 2026 12:04

Ja dersom du lider av Mesenteriell pannikulitt så er dette en kronisk betennelsestilstand i fettvevet i mesenteriet (krøset) i bukhulen, som kan forårsake magesmerter, oppblåsthet og vekttap. Om cøliakien som du nå behandler med glutenfri mat, er medvirkende til disse plagene er vanskelig å fastslå da din mesenteriske pannekulitt er kjent for å gi de samme plagene. Ev. så har du også en kombinasjon med irritabel tykktarmsyndrom (kalt IBS på engelsk), hvor man ofte blir blåst opp og har mye luftavgang av at de ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater (slå det opp på internett) i enkelte matvarer (bakterier i tarmen lager gass av disse karbohydratene). Løsningen er da å spise mindre FODMAP-rik mat i den glutenfrie kosten. Det finnes mye informasjon om dette på internett med lister over matvarer som er rike/fattige på FODMAP-karbohydrater. 

Trond S. Halstensen, 04. februar 2026 19.04

Blir man mer sliten av å ha cøliaki?

Emma, 2. februar 2026 20:16

Ja, pasienter med en aktiv cøliaki (altså de som spiser glutenholdig mat), rapporterer ofte at de er unormalt slitne eller utmattede. Dette er et av kjernesymptomene som forsvinner på glutenfri diett (GFD), men det tar noen år før det er normalisert/energien er tilbake. Etter noen år på GFD vil de aller fleste være normaliserte, slik at unormal slitenhet ikke bør unnskyldes med en nå behandlet, inaktiv cøliaki, men utredes hos fastlegen, uavhengig av cøliakien.

Trond S. Halstensen, 04. februar 2026 18.55

Kan jeg komme inn på krigsskolen når jeg har cøliaki? Jeg er ellers frisk, har gode karakterer og er godt trent. 

Jacob, 29. januar 2026 10:14

Vi har undersøkt dette med Forsvaret, og svaret er dessverre nei. 

Forsvaret skriver: Per nå er det slik at for kunne skikkes for opptak til krigsskole skal man også kunne skikkes for tjeneste i internasjonale operasjoner. All matvareallergi, inkl cøliaki, som krever diett vurderes som «ikke skikket» til Internasjonale operasjoner, og dermed heller ikke til opptak ved Forsvarets skoler.

Så selv om man, med noen forbehold, kan avtjene førstegangstjeneste med cøliaki, så får man dessverre ikke opptak ved krigsskolene med en cøliaki-diagnose slik regelverket er i dag.

Lise Friis Pedersen

Har man krav på at forsvaret tilrettelegger for glutenfri kost/gir deg glutenfri mat når man er i førstegangstjenesten og har cøliaki?

Mor, 22. januar 2026

I følge "Forsvarets helsekrav for førstegangstjeneste" kan man vurderes til militærtjeneste dersom man er medisinfri og kan dokumentere få plager/symptomer ved glutenfri diett. Man kan ikke kalles inn dersom man har syptomer tross GF diett, symptomer ved inntak av små mengder glutenholdig mat (spor) eller har cøliaki kombinert med laktoseintoleranse. Tjeneste ombord på Sjøforsvarets fartøyer er utelukket, fordi kapasiteten i byssa/kjøkkenet gjør at glutenfri mat ikke kan garanteres.

Det står ingenting om man har krav på at forsvaret tilrettelegger, men det må men vel nesten regne med siden de tar inn personer med cøliaki. De ønsker vel ikke syke soldater? Jeg vet heller ikke noe om hvordan forholdene for glutenfritt er på de ulike leirene/avdelingene. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med Forsvaret og spørre hvordan de tilrettelegger der ungdommen din skal være. 
I denne artikkelen fra Norsk cøliakiforening ungdom er det en som forteller om sine erfaringer med cøliaki i Forsvaret: https://ncfu.no/aktuelt/uten-glutenfri-mat-og-drikke-duger-helten-ikke

Lise Friis Pedersen, 28. januar 2026 18.00

Jeg har cøliaki og dermed har jeg hørt at man ikke kan spise smågodt fra smågodt-hyllen, fordi det med gluten er i kontakt med det som er uten gluten gjennom spadene. Men nå ser jeg at flere med cøliaki legger ut at du kan spise fra smågodt-hyllen. Jeg blir dermed litt forvirret og lurer på hva som er sant. Kan jeg spise godteri fra smågodt-hyllen?

Helle, 25. januar 2026

Forskning viser at gluten ikke smitter over fra glutenholdig til glutenfritt smågodt. Gluten er inni det glutenholdige smågodtet og ikke utenpå. Det som kan være utfordrende er hvis det godteriet som er oppi boksen ikke stemmer med innholdsfortegnelsen. Der er det alltid lurt å dobbeltsjekke.

Lise Friis Pedersen, 28. januar 2026 18.00

Hei! Har ei jente på 13 år som har cøliaki. Hun har levd på glutenfritt kosthold i nesten 10 år. De siste månedene har hun blitt mer og mer sliten og utmattet, har liten energi til både skole og sosialt liv. Vi har ikke funnet noen åpenbar årsak til dette, og lurer på om cøliaki kan ha innvirkning på energi når man har levd glutenfritt over tid?

Linda, 28. januar 2026 10:08

Nei, ikke om hun fortsatt lever glutenfritt. Men hun kan bli sliten av alle andre årsaker inkludert lite jern -> lavt Hb (blodmangel) (pga blodtap ved menstruasjon). Siden hun har cøliaki har hun også økt risiko for annen autoimmun sydom som legen hennes kan screene henne for (utelukke at det er noe mer alvorlig enn pubertet/ungdomstiden som er årsaken til trettheten). Den behandlete cøliakien burde ikke spille inn, så lenge den fortsatt er behandlet med GFD.

Trond S. Halstensen, 28. januar 2026 18.51

Hei Takk for svar på spørsmål 13. og 21. d.m. Diagnosen min ble bekreftet med tynntarmsbiopsi. Attesten som ble sendt som vedlegg til Nav for søknad om grunnstønad var: Serologi:P -Gliadin igG [15 237.9, P-Transglutaminase (tTG) iga [15 negativ u/ ml total IgA1,1(normalt). Biopsier tatt ved gastroskopi: Duodenalslimhinne med fokalt lett økt økt intraepitelial lymfocyttinfiltrasjon og lett , fokalt moderat totteatrofi forenlig med cøliaki, Marsh grad 3A-B.
Jeg har fått grunnstønad fra Nav og forholder meg til at jeg har cøliaki. Det kom som sagt overaskende på meg i en alder av 68 (alltid spist vanlig kost). Tok blodprøve siden andre i familien hadde fått påvist cøliaki i 2025. Sammen med attesten fikk jeg også et brev om videre oppfølging, og der stod det blant annet at jeg burde kontrollere blodprøver hos faslegen. Dersom nivået på blodprøven Iga anti-vevstransglutaminase faller til nedre normalområde, er det visst godt samsvar med en normalisert tynntarmslimhinne. En slik test brukes for å følge utviklingen og som bekreftelse på at man lykkes med å overholde glutenfritt kosthold. For meg ga dette ingen mening da antistoffprøvene i utgangspunktet var negativ. Jeg prøvde å få svar fra klinikken men ble henvist til fastlege. Vedkommende tok det opp med klinikken og fokuset ble da på gliadin nivået. Så utfra det du skriver er det så vil ikke en blodprøve kunne gi svar på om jeg har lykkes med GFD.

Bente, 26. januar 2026 13:14

Nei, det gir ingen mening å teste for IgA antistoffer mot vevstransglutaminase (tTG) alias Transglutaminase-2 (TG2), når du i utgangspunktet var negativ, men jeg hadde nok testet likevel bare for å sikre meg at den ikke kom opp etter at du begynte på GFD (falsk negativ prøve fordi antistoffene ble brukt opp/fanget i tarmen). IgA antistoffene mot nativt gliadin ("glutenantistoffene) er dårlig egnet til å se på cøliaki-sykdomsaktiviteten selvom nivået faller på GFD. Som voksen ansvarlig person er jeg overbevist om at du klarer å følge en GFD, uten problemer. For voksendiagnostiserte cøliakere tar det uansett ofte lang tid å bli bra på GFD (vi snakker noen år). Ta utgangspunkt i at du klarer en GFD, og at du langsomt tilfriskner, men ofte er det andre plager enn mage-tarm problemer man merker bedring på, slik som energinivået, hodepiner, og interessant nok, mener mange at de blir mer følelsesmessig stabile på GFD, uten at vi har gode vitenskaplige data på dette. Kontrollene hos deg må nesten fokusere på hvordan du har det (klinisk tilstand) og ernæringsmessig status (vitamin/jern/etc), i tillegg til IgA-antistoffer mot TG2 (for sikkerhetsskyld), deamidert gliaidin og Igluten-IgA, i mangel av noe bedre. 

Trond S. Halstensen, 28. januar 2026 18.22

Hei, jentungen vår fikk cøliakidiagnose i august. I starten gikk det veldig bra, men nå er hun mer plaget med forstoppelse. Vi forsøker å få inn masse fiber i kosten for å unngå det, men vi mistenker at hun har fått i seg gluten. Er det vanlig at man får en forverring etter flere måneder? Og også et fall i energi og generell form?

Christel, 27. januar 2026 15:55

Vanskelig å vite om hun har fått i seg gluten. Forstoppelse er et vanlig problem, som delvis kan bekjempes med og økt fiber inntak, gode morgen-avføringsrutiner, bløtgjøring av avføringen (Movokol) og muligens ta bort melkeproteiner fra kosten (kaseinet i melka blir brudt ned til morfin-liknende peptider som kan hemme tarmbevegelsene).  Men i sosiale settinger kan det være tøft å være den eneste i flokken som ikke tåler gluten (avhengig av alder, fra barn kjeksdeling i barnehagen til pizza med andre ungdommer). Men var forstoppelse en del av hennes symptom da hun fikk diagnosen?

Trond S. Halstensen, 28. januar 2026 18.35

Kan man spise mat/godteri som kan inneholde spor av gluten når man har cøliaki?

Cecilie, 21. januar 2026 18:23

Ja, de aller fleste cøliakere kan spise mat som er merket: "kan inneholde spor av" Dette er ikke en reell merking, men en juridisk beskyttelsesmerking. Kun noen få har målt slik mat og oftest finner man ikke noe gluten eller svært små mengder (<100ppm) som er lavere enn den andre glutengrensen man har for mat markedsført til cølikere såkalt "lav-gluten" som ikke kan inneholde mer enn 100 mg gluten pr kg vare = 100 ppm (WHO sin Codex alimentarius).

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 19.50

Hei. Jeg har nylig fått cøliaki-diagnosen. Har fått tips om at jeg kan ta B3-vitamin for å få energien tilbake og få det bedre. Vært på glutenfritt i 3 måneder, og er 65 år.

Ingrid, 21. januar 2026 14:22

Vi har lite Vitamin B-mangel i Norge (inkl B3-mangel). Energien din vil, i en viss grad, komme tilbake på GFD, men det tar nok lang tid (noen år), avhengig av hvor syk du har vært. Dersom du ikke har hatt andre vitaminmangler/jernmangel etc så har du vært i god ernæringsmessisg stand, men cøliakien din bruker dessverre lang tid på å "svinne hen" på glutenfri kost (GFD) før du blir frisk fra din cøliakisykdom.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 19.39

Mange år siden diagnose ble satt. Ikke hatt noen oppfølging siden 1 år etter. Har man krav på noe testing av noe slag etter så mange år? Hvilke prøver bør tas? Hvem gjør det? Har det noe for seg og teste seg etter så lang tid og hva er evt konsekvenser for å ikke ha oppfølging?

Tone, 20. januar 2026 22:30

En glutenfri cøliaker er frisk fra sin cøliaki, og trenger strengt tatt ikke noe spesiell medisinsk oppfølgning etter så mange år på GFD. Det er mye annet som kan trenge tilsyn ved økende alder og det er lurt ikke å fokusere på cøliakien ved nytilkomne plager/symptomer, siden din cøliaki er innaktiv på GFD.  Det man skal være klar over at man har økt risiko for annen autoimmun sykdom som f.eks. stoffskiftesykdommer, så en medisinsk oppfølgning ville heller fokusere på å screene for slike snikende sykdommer.  

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 19.29

Hei, lurte på om dere kjenner til noe forskning som sier noe om at cøliakere har lave Omega-3 nivåer, ubalanse i Omega-3/Omega-6 nivåer og får økt betennelses tilstander i kroppen?

Lilly, 19. januar 2026 19:58

Ingen forskning som har påpekt noe anderledeshet mhp Omega-3 omsetningen hos de med cøliaki. Begrepet "betennelse i kroppen" er et veldig vidt begrep og brukes ofte ukritisk. Cøliaki er en veldig spesifikk autoimmun sykdom som behandles med glutenfri kost og da er man, så vidt vi vet, ikke lenger cøliaki-syk så lenge man spiser glutenfritt.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.41

Hei, har en ungdom som fikk cøliakidiagnose for drøye 4 år siden (blodprøver), på vei ut av hjemmeskoleperioden. Årsaken til legebesøket var kraftig og uttalt slitenhet, svimmelhet. Store mangler på jern etc påvist, sannsynlig at vedkommende hadde gått med uoppdaget diagnose relativt lenge. Ungdommen har spist 100 % glutenfritt siden da. Påvist korona 3 mnd etter cøliakidiagnose. Problem: Utmattelse som holder stand, forverres med stress/mye aktivitet. Også synsforstyrrelser, hodepine, svimmelhet, magesmerter/mageproblemer i forbindelse med måltider. Skoleflink, tross massivt fravær, har det bra både på skolen og hjemme, ingen psykiske utfordringer. Ingen funn v MR (3 år siden), nevrolog, røntgen av lunger, UL av mageområdet, øye- og øyelege. Fastlegen lite interessert. Ingen har gjort noen helhetlig vurdering av situasjonen eller eventuelle «diagnoser», eller har gitt oss tips om hvordan det kan jobbes for bedring av utmattelsen. Hele ungdomstiden har gått, merker at ungdommen, som har holdt motet oppe lenge, nå begynner å miste motet. Har dere tips til undersøkelser som bør gjøres, eller fagmiljøer/fagpersoner vi kan oppsøke som kan hjelpe oss videre?

Bekymret og rådvill , 18. januar 2026 17:29

Jeg kan forstå fortvilelsen din, men du får unnskylde meg for dette er altfor komplisert til at jeg kan uttale meg spesifikt om ungdommens situasjon. Det høres mest ut som long-COVID og derigjennom er det nok uavhengig av hans GFD-behandlete, og dermed inaktive cøliaki. Mange sliter med long-COVID på grensen til ME-syndrom og ingen ser ut til å ha noen god forklaring på fenomenet/sykdommen, ennå.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.35

Hei! Jeg (jente, 25 år) fikk påvist cøliaki i begynnelsen av desember, og har nå levd glutenfritt ( og med begrenset laktoseinntak, men ikke 100%) i snart syv uker. Etter fire uker ble det bedre og jeg følte meg bra og hadde overskudd, men nå de siste fem dagene har jeg igjen blitt veldig oppblåst og sliten, og symptomene jeg hadde før jeg begynte glutenfri kost har kommet tilbake. Er det noen forklaring/løsning på dette?

Lise L, 18. januar 2026 08:52

Nei, jeg har ikke umiddelbart noen forklaring. Kan du ha fått i deg noe gluten via uhell/skjult kilde? Er det andre ting du nå har spist mye av som er kjent for å gi mye gassproblemer (som for eksempel havre, som kan plage enkelte). Mange kan få gassproblemer av ny mat, havre, mais etc. Mange med cøliaki har slike tilleggsproblemer med gass-problemer av mat som er inneholder mye av såkalt ikke-absorberende karbohydrater (FODMAP). Folk med denne tilstanden (IBS) må spise mindre av FODMAP-rik mat (Det står mye om det på nettet).  Prøv deg frem, og hold deg glutenfri. Mens cøliaki er en sykdom i tynntarmen, er IBS et "miljøproblem" i tykktarmen med for mye gass-produserende bakterier vi forer med for mye FDMAP-rik mat.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.26

Jeg har diagnosen cøliaki siden 90-tallet. Jeg har 2 barn. Tenåringen har vevstypen HLA-DQ2. Jeg tror ikke at 30-åringen ble testet på vevstypen den gangen på 90-tallet. Begge har for mange år siden blitt testet på anti tTG-IgA en gang med negativt prøveresutat. Bør mine barn følges opp med med noen års mellomrom, siden jeg har cøliaki og de har en økt risiko for å få det? Er det lurt for 30 åringen å teste vevstypen?

Nederlenderen, 15. januar 2026 19:10

Vevstypen HLA-DQ2 er veldig vanlig (ca 25% av oss), så det i seg selv sier bare at man kan ha/få cøliaki, men gir liten risikoøkning da de aller, aller fleste som har denne vevstypen ikke får/har cøliaki. Tilsvarende er det bare ca 15 % av barna (søsken, foreldre) til cøliakere som får cøliaki. Så det vanligeste er å få barn uten cøliaki når man selv har cøliaki. Vi har ikke veldig gode data, men man antar de fleste som får cøliaki, utvikler dette før ungdomstiden, under forutsetning av at de spise nok glutenholdig kost. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter at man spiser nok gluten (ca. 19 gr. gluten pr. dag) til at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. Uten gluten, ingen aktiv cøliaki. Dersom de spiste normalkost da de ble testet, og de ikke har fått noen plager, så behøver man ikke testes på nytt. Men har man fått nye plager eller ting har dukket opp (f.eks. jernmangel), så kan man raskt teste om det er en aktiv cøliki som er årsaken.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.16

Min datter på 8 år fikk nettopp påvist cøliaki. Det har allerede vært en del fravær fra skolen. Vi har lite informasjon om hvordan forløpet er, men trodde nesten at hun ville bli bedre med det samme hun sluttet å spise gluten. Dagene går veldig opp og ned, så har hun plutselig vondt i magen igjen å blir fraværende fra skolen. Jeg ønsker vel bare å høre om dette er normalt? Vi er kun på dag 3 med helt glutenfritt (og laktosefritt nå i begynnelsen). Så jeg forstår at tarmen trenger tid til å bli frisk igjen, men syns det er vanskelig da det virker som skolen har lite forståelse for fraværet grunnet cøliaki. Hva kan vi egentlig forvente oss fremover? Når merker man en mer stabil bedring?

Mia,15.januar. 2026 09:46

Jeg forutsetter at diagnosen er satt på riktig måte av spesialist i barnesykdommer og at dere er i ferd med å søke NAV om grunnstønad for fordyrende kosthold. Den legeattesten som barnelegen/pediateren/sykehuset sender sammen med din søknad om grunnstønad kan du muligens bruke til å dokumentere at barnet ditt har en nydiagnostisert, kronisk sykdom (cøliaki) som i oppstarten av behandlingen kan gi utfordringer med hensyn til oppmøte på slkolen. Fastlegen hennes kan også lage en legeattest som dokumenterer risikoen for økt fravær i den første fasen av cøliaki-behandlingen (typisk rundt ett år) Se: https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/rundskriv-om-fravarsgrensen/3.-hva-omfattes-av-fravarsgrensen

Du har rett til omsorgspenger via NAV fordi du må være hjemme med nydiagnostisert, sykt barn. Dette må du søke om selv, og fokuser på at dette primært gjelder det første året med oppstart av GFD. Dersom det fortsatt er et problem etter det første året må du nok søke på nytt med ny legeattest.  se: https://www.nav.no/omsorgspenger

Cøliaki er en kronisk kompleks immunologisk sykdom som utvikler seg langsomt og, dessverre, også forsvinner langsomt på glutenfri kost (GFD) siden immunsystemet vårt har hukommelse. De fleste barn blir vesentlig bedre i løpet av de første 3 mnd, og bra i løpet av det første året. Det er veldig individuelt hvor raskt man tilheler, så det er vanskelig å forutse hvor raskt det går. Etter 3-6 mnd på GFD bør de fleste barna være i full vigør. Noen barn kan ha problemer på skolen i perioder, og få ulike grader av skolevegring. Cøliaki-barna lærer fort at hodepine ikke fungerer like godt som magevondt, for magevondt fungerer alltid (egenrapport fra cøliaki-barn). 

Skolen bør få beskjed om at utfordringen og fraværet gjelder primært i denne innledende fasen av behandlingen og at det vil bedre seg ettersom tiden går.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.07