Arkiv

Hei Jeg er en dame på 68 år som i høst fikk påvist cøliaki. Hadde ingen anelser om dette på forhånd og har alltid spist vanlig kost. Noen i familien fikk påvist cøliaki og derfor tok jeg også prøve. Det ble konstatert forhøyet Gliadin, men ellers viste blodprøve verken mangel på jern eller vitaminer og transglutaminase (ttg) iga [15 negativ u/ ml og total IgA 1,1 (normalt). Ble henvist til gastrostopi hvor det ble tatt vevsprøver. I disse ble det konstatert moderat totteatrofi forenelig med cøliaki, Marsh grad 3A-B. Ble anbefalt livslang glutenfri diett. Har gått over til det nå. Har i ettertid tatt bentest og den viser ingen tegn til benskjørhet. Det jeg lurer på er hvorfor transglutaminase (ttg) iga [15 negativ hvis jeg har cøliaki og hvorfor jeg har kunnet spise vanlig glutenfri kost uten problemer?

Bente, 13. januar 2026 11:51

Antistoff mot nativt gluten/gliadin (også mot deamidert gliadin såkalt DGP) er ikke diagnostisk for cøliaki da det er veldig vanlig at dette er forhøyet hos ikke-cøliakere. For å invilge grunnstønad for en voksen diagnostisert cøliaker vil man oftest forlange en kombinasjon av forhøyet TG2-IgA og tynntarmsbiopsi med karakteristiske tottforandringer (tottatrofi tilsvarende Marsh grad >2). Bare tynntarmsforandringer uten samtidig påvisning av autoantistoffer mot TG2 kan ha mange årsaker, inkludert såkalt seronegativ cøliaki, men mange andre tilstander kan gi tynntarmsforandringer tilsvarende som ved cøliaki, så det blir en diagnostisk nøtt som man har ulike løsninger på, inkludert ny tynntarmsbiopsi etter at man har spist GFD en god stund. 

Mange med cøliaki har ingen selverkjente plager på vanlig, glutenholdig kost, men vil som oftest kunne rapportere bedring av plager de har betraktet som endel av deres livsutfordringer (det var slik de var), etter at de har begynt på GFD (men det tar fort 6-12 mnd før man kan vurdere effekten). Mange med erkjent cøliaki på GFD får kraftigere reaksjon på glutenuhell etter at de har spist glutenfritt en stund, mens andre fortsetter med ikke å ha akutte reaksjoner glutenuhell. Om de går tilbake til vanlig kost, reaktiveres cøliakien og langsomt "sykner man henn". Aktiv cøliaki kommer og forsvinner langsomt.

Jeg kan ikke vurdere din diagnostisere over nettet, kun komme med generelle betraktninger, men dersom NAV invilger deg grunnstønad for fordyrende glutenfritt kosthold, så bør du betrakte deg som en cøliaker og spise glutenfritt til det motsatte er bevist.

Trond S. Halstensen, 14. januar 2026 19.04

Hei Har cøliaki og benskjørhet. Hvilken medisin er best for kroppen (tarmene) Sprøyte (prolia/foresto) eller tabletter? Vil tarmene ha problemer med opptak av tablettenes virkestoffer?

Anny, 12. januar 2026 22:14

Dette er et spørsmål som din behandlende lege må svare på. Men på et prinsippielt grunnlag kan jeg si at spørsmålet er litt merkelig da Prolia (som inneholder Denosumab) er et biologisk medikament som tas med sprøyte og som hindrer den normale nedbrytning av benvevev, og derved øker benoppbygningen, mens "Foresto" er et vetrinær- medikament  som inneholder imidakloprid og flumetrin som gis til pelsdyr for å forhindre flott angrep.  I tillegg  til å hindre bennedbrytning, kan man stimulere benoppbygning, med hormoner, D-vitamin og kalsium tilførsel, men hva som er den beste behandlingen for deg er avhengig av en rekke ulike faktorer f.eks. din biologiske alder (før eller etter menopausen), ernæringsstatus og hvor lenge du har hatt ubehandlet cøliaki, og hvor lenge du har vært glutenfri.  Alle disse faktorene spiller inn ved vurdering av hvilken behandling som er best for deg, og dette gjøres best av din lege.

Trond S. Halstensen, 14. januar 2026 18.48

Mitt barn fikk diagnosen cøliaki for 5 måneder siden. Prøvene er fortsatt forhøyet. Hvor lang tid tar det før cøliakiprøver blir normale hos barn? Vi er nøye med glutenfri kost, så er ganske sikker på at hun ikke får i seg gluten.

JBN, 9. januar 2026 14:22

Det er veldig stor variasjon fra person til person, men det tar ofte lang tid (immunsystemet har hukommelse). Så lenge man er glutenfri, skaper ikke antistoffene betennelse i  tarmen og så lenge man har det bra, så er man ikke så nøye med hvor lang tid det tar å bli "biokjemisk" frisk, bare det går jevnt nedover, Jeg anbefaler at dere avventer til det har gått 12-18 mnd på glutenfri kost - før man leter etter skjulte glutenkilder eller annen årsak til at TG2-IgA nivået ikke er blitt normalisert, så lenge hen har det bra.

Trond S. Halstensen, 14. januar 2026 18.14

Hei! Jeg tar kontroll hos fastlegen med blodprøver inkl. cøliakiblodprøvene annenhvert år. Disse er alltid fine. Dette til tross for at jeg en sjelden gang har uhell og at jeg ikke er «superstreng» med maten. Spiser glutenfritt, men f.eks. spiser jeg smågodt som kan ha ligget med glutenholdig godteri, fries som er fritert i olje som har hatt glutenprodukter i seg, tidvis vanlig havregryn, Corona og Singha øl, vanlige soyasauser og andre asiatiske sauser som har tradisjonell soyasaus i seg. Jeg blir ganske dårlig en ukes tid om jeg har et sjeldent uhell med mye gluten. Er ellers frisk og rask, ingen plager. Er blodprøveresultatene og allmenntilstanden en god nok indikator på at jeg er streng nok med kostholdet og har en frisk tarm?

Elise P, 3. januar 2026 13:06

Blodprøvene blir normale før tarmslimhinnen normaliseres, så negative blodprøver garanterer ikke cøliaki restaktivitet i tarmslimhinnen, men aktiviteten er avhengig av mengden gluten man konsumerer. De eksemplene du nevner har man testet og funnet at er glutenfrie (tradisjonelle soyasauser, friterte produkter, Corona øl, etc) så det virker som du er nøye nok med den glutenfrie dietten. Vi har ikke gode data på hvor skadelig det er å ha en lav cøliaki-restaktivitet i tarmen pga. spormengder med gluten i kosten, men i forhold til cøliakere som går på vanlig glutenholdig diett, så har du svært liten risiko for cøliakikomplikasjon. Det er antall år med udiagnostisert, aktiv cøliaki på glutenholdig kost som ser ut til å betyr noe for risikoen for slike komplikasjoner. Svenske undersøkelser fant ingen økning av cøliakikomplikasjoner for barn som var diagnostisert før 12-årsalder (eldre data fra 1974 og utover og dermed var glutengrensen høyere (maksimalt 200 mg gluten pr kg glutenholdige produkter som var gjort glutenfrie (>200ppm)) enn i dag (maksimalt 20ppm gluten i det ferdige produktet) ). Så den "eldre" glutenfrie dietten var god nok på gruppenivå til å forbygge klassiske cøliakikomplikasjoner hos barna (og da også hos voksne, avhengig av antall år man gikk med udiagnostisert cøliaki).

Trond S. Halstensen, 07. januar 2026 18.18

Hei. Har en gutt på 6 år som har hatt magesmerter og forstoppelse siden han var baby. Gått på movicol i ca 4 år. Fikk påvist cøliaki på sykehuset i sommer og gått glutenfritt i ca 6 mnd. Har fortsatt like sterke magesmerter, spesielt etter kveldsmat og morgen. Gitt opp fotball og skolegangen er vanskelig. Forige tur til legevakta midt på natta pga sterke smerter og frykt for blindtarmen endte med at smertene ga seg etter et par timer venting på legevakten, men han gråter ofte og legger seg i fosterstilling til sent på kveld/midnatt før han endelig sovner. Lekker ofte avføring på kvelden og får fire poser movicol junior om dagen samt laxoberal. Ingenting hjelper og får ikke noe mer utredning av fastlege. Cøliaki ble påvist etter andre gangs blodprøve med påfølgende henvisning til biopsi + ultralyd via Privatlege (second opinion). Noen forslag til vei videre ? Ny second/third opinion via privatlege/volvat/gastroenterolog eller bare avvente eventuell forbedring av glutenfri diett ?

Bekymret, 6. januar 2026 10:20

Forstoppelse hos barn er vanlig, men kan være problematisk å behandle. Fint at dere bløtgjør avføringen med Movikol, men det er ofte ikke nok. Det man i tillegg også pleier å gjøre er å ta bort kumelk-kumelkeproteiner (ost) siden ostestoffet brytes ned til lokalt virkende "morfiner" som hindrer tarmens naturlige bevegelse (motilitet). Og så er det dette med vaner, morgenrutiner og eventuelle kompliserende sprekkdannelser i avføringskanalen som gjør så vondt at han ikke vil på do, da er det veldig vanskelig å få ut forstoppet avføring. Her finnes det ulike teknikker, kremer, oljer for forhindre smerter ved avføring. Har han mye avføring i systemet så må man ev. ty til klyster, noen ganger rutinemessig bruk av ordentlig klysterer. Barnelegene har mye erfaring om dette, men det kan være vanskelig å komme til barnelege der dere bor. 

Trond S. Halstensen, 07. januar 2026 19.22

Hei. Har sett at det diskuteres på FB om Corona er glutenfritt. Mange der hevder det og at de drikker det ofte. Det argumenteres for at corona er bare ikke testet og derfor tror mange det ikke er glutenfritt. Noen hevder at det er det samme med Kikoman soyasaus, som no er klarert for oss med cøliaki. Hva mener dere er rett? Kan vi med cøliaki også drikke Corona? Har dere tenkt å få noen til å teste den? Er jo dumt viss vi med cøliaki må unngå produkter, som likevel kanskje er glutenfri?

Corona m.m, 5. januar 2026 10:49

Corona-øl er testet mange, mange ganger både av oss i sin tid og av svenskene (og sikkert mange andre). Ingen har funnet spor av gluten (Hordein) i Corona. Muligens fordi det tilsettes protein-nedbrytende enzymer som også bryter ned "gluten" (Hordein) for å unngå at ølet blakkes. De som lager Corona bryr seg ikke om å merke det, men for alle praktiske formål er det glutenfritt.

Kikoman soyasaus er laget på tradisjonelt vis med fermentering, som bryter ned proteiner. Det er testet mange ganger uten å finne forhøyete nivåer av gluten, så derfor har vi (fagrådet i NCF) frikjent det, og sier at det trygt kan brukes av personer med cøliaki.

Trond S. Halstensen, 07. januar 2026 19.12

Hei. Jeg har lest litt om en større studie i Storbritannia gjort på nevrologiske funn i cøliaki. Der ble den blant annet funnet en klar sammenheng mellom såkalte anti tg6 antistoffer og nevrologiske lidelser som ataksi og perifer nevropati, og også ande psykiatriske sykdommer. Jeg har selv hatt balanseproblemer og milde kognitive utfordringer etter cøliaki diagnosen min og lurer på om det er mulig å teste seg for disse tg6 antistoffene snart i Norge? 

Truls, 4. januar 2026 23:23

Det eneste stedet som har satt opp IgA/IgG mot TG6 er, så vidt jeg vet, "Lab1", men vær klar over at det er stor vitenskapelig diskusjon om økning av IgA/IgG mot TG6 har en diagnostisk verdi, særlig for deg som har en GFD-behandlet cøliaki. De som har undersøkt finner at IgA mot TG6 synker raskt på GFD, og at de cøliakiassosierte plagene enten går tilbake eller at forverrelsen stopper opp. Som glutenfri cøliaker er det ikke å forvente at du har et forhøyet nivå av TG6-IgA selv om du i sin tid kunne ha hatt nevrologiske symptomer som del av cøliakien din. Ta det opp med legen din/nevrologen som kan ta dette videre.

Trond S. Halstensen, 07. januar 2026 19.00

Hei, er det normalt å ha diaré på morningen og ha sikkelig mageknip?

Emma, 2. januar 2026 10:21

Normalt er det ikke, så da burde du få hjelp av legen din til å finne ut hvorfor du har det slik.

Du skriver ingenting om du har cøliaki eller ikke, så jeg antar at du ikke har cøliaki og at dette er en plage du lurer på hva kan komme av. Ta det opp med legen din, så finner dere nok en løsning.

Trond S. Halstensen, 07. januar 2026 18.10

Min datter fikk cøliakidioagnosen for ca. halvannet år siden. Har siden da gått på streng glutenfri diett, kun et kjent glutenuhell helt i starten. Hun er fremdeles plaget av leddsmerter både i små og store ledd, og har i tillegg andre diffuse plager og influensalignende plager i form av sårhet i hud. Plagene er på begge sider av kroppen. Hva tenker man om dette? Det plager henne mye, men varierer fra dag til dag hvor mye vondt hun har.

Mor som lurer, 2. januar 2026 08:23

En aktiv cøliaki, mens man spiser gluten, kan ha leddsmerter som delplage, men slike plager utenfor mage-tarmkanalen som er cøliakirelatert blir som oftest borte på GFD og etter 1,5 år på GFD burde det ha blitt vesentlig bedre eller forsvunnet om det var relatert til den aktive cøliakien. Derfor blir det et diagnostisk spørsmål om disse leddplagene er del av noe annet. Har man cøliaki så har man høyere risiko for annen autoimmun sykdom så hun/dere burde oppsøke legen hennes og be om en selvstendig utredning av disse plagene, med tanke på å utelukke annen autoimmun tilleggssykdom. 

Trond S. Halstensen, 07. januar 2026 18.00

Jeg har spist lite gluten de siste 3-4 årene, og praktiserer periodisk faste (16:8) som fremmer autofagi. Jeg har fra før astma, allergier og eksem. 40 år. Grunnet diffuse symptomer som blant annet brennende fotsåler (nevropatiske?) og sensitivitet for blodsukkersvingninger o.l. lurte jeg på om det kunne være diabetes. Da blodprøver avviste det, kom legen på tanken om cøliaki. Fikk så påvist anemi og positiv på både HLA DQ2 og HLA DQ8. S-IgA 1,2 og S-Anti-tTG IgA [1. Disse prøvesvarene mener legen utelukker at jeg har cøliaki nå, men jeg ble litt usikker på om det likevel kan være tilfelle eller om det burde sjekkes ut nærmere? Jeg plages mye med oppblåsthet utover ettermiddag/kvelden, verre uten faste. Kan det evt. være IBS? Hva anbefaler du at vi gjør videre?

Dolly, 17. desember 2025 12:21

Det å ha disse cøliaki-assosierte HLA-genene er veldig vanelig, det har 30% av oss, så det sier ingenting om ririko før cøliaki. Dersom du spiste vanlig glutenholdig kost så utelukker blodprøvesvaret ditt cøliaki. Hva det da kan være, må du da nesten ta opp med legen din.

Trond S. Halstensen, 17. desember 2025 19.25

Hei. Luciadagen ble markert på min videregående skole i dag. Der gikk luciatoget rundt og delte ut pepperkaker, mens det ble gitt ut gratis lussekatter til elever og ansatte i kantina. Verken av pepperkaker eller lussekatter var det noe glutenfritt alternativ. Som ansatt i flere år var jeg klar over dette og hadde med meg egne, men det er jo også en god del elever med cøliaki på en stor skole. Har de krav på alternativ i en slik sammenheng? Jeg har lyst til å ta det opp med ledelsen, men trenger i så fall litt hjelp med argumentasjonen.

Ida, 15. desember 2025

Ja, elever med cøliaki på videregående skole har krav på glutenfrie pepperkaper og/eller lussekatter, eventuelt gode alternativer, på arrangementer i skolens regi. Personer med cøliaki har nedsatt funksjonsevne, og nå har Stortinget nettopp bestemt at FNs Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne skal inkorporeres i norsk lov for å styrke rettsvernet for funksjonshemmede. Denne konvensjonen skal bidra til å motvirke diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Konvensjonen skal sikre respekt for de gjeldende sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene til mennesker med nedsett funksjonsevne og uten forskjellsbehandling av noe slag. Her finner du lenke til nyheten på Stortingets nettsider: https://www.regjeringen.no/no/tema/likestilling-og-mangfold/likestilling-og-inkludering/konvensjoner/fn-konvensjonen-om-rettar-til-menneske-med-nedsett-funksjonsevne-crpd/id2426271/ 

I tillegg kan du henvise til følgende: Diskriminerings- og likestillingsloven som blant annet sier at personer med funksjonshemming ikke skal oppleve diskriminering på grunn av sin sykdom. Opplæringsloven som sier i §§ 12-2. "Retten til eit trygt og godt skolemiljø" at alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel og læring. Og at Inkludering og tilrettelegging i situasjoner med mat er viktig for barnas fysiske og psykiske helse.

Håper du har fått tilstrekkelig info og at du er fornøyd med tilbakemeldingen. Lykke til med å nå fram!

Lise Friis Pedersen, 17. desember 2025 18.00

Når man ikke får akutte symptomer (nylig fått cøliaki-diagnosen som lyn fra klar himmel) hvordan kan man da vite om man får i seg gluten? Dumt hvis man tror men gjør alt rett, men så er det egentlig ikke bra nok.

Kristin , 17. desember 2025 00:02

Nei, det kan man egentlig ikke vite med sikkerhet. Bare fortsett å være nøye, så vil du etterhvert merke hva som bedrer seg, men det tar tid, ofte >1år på GFD. Etter en periode pleier de fleste å få økt følsomhet for glutenforurensning/uhell og da blir det tydeligere reaktsjon om du får i deg gluten ved et uhell.

Trond S. Halstensen

Hei. Har cøliaki. Har i løpet av de siste 4 dagene spiste ute på restaurant 2 ganger, og begge gangene drukket 1-2 enheter alkohol (som jeg ikke gjør så ofte). De siste 3 dagene har avføringen vært lys på farge. Jeg lurer på om dette kan være tegn på at jeg har fått i meg gluten, eller om det kan være normalt? Eller eventuelt noe annet jeg bør sjekke opp i.

Line, 16. desember 2025 08:52

Nei, alene er nok ikke det tegn på gluteninntak. Endringer i tarmen kommer ikke så raskt hos en glutenfri cøliaker. Lys avføring kan ha mange ulike årsaker. Fargen i avføringen skyldes leverens utskillelse av gallefargestoffer. Dersom det er blokkeringer av gallegangen (typisk ved gallesten) så vil avføringen kunne bli lys (mens urinen blir mørk). Dersom dette vedvarer bør du oppsøke legen din for videre utredning. Hva det kan være er litt avhengig av hvor gammel du er og andre ting, så ta det opp med legen din.

Trond S. Halstensen, 16. desember 2025 19.07

Kan man få utslett når man har cøliaki?

Hans Peter, 15. desember 2025 17:12

Ja, ved aktiv cøliaki på glutenhodlig kost kan man få utslett inkludert dermatitis herpetiformis (DH). Men en glutenfri cøliaker har, etter noen år, ingen cøliakiaktivitet og vil derfor heller ikke ha/få cøliaki-assosiert utslett. Så er du flink med kostholdet, så bør du kanskje tenke at utslettet har andre årsaker enn cøliakien.

Trond S. Halstensen, 16. desember 2025 18.57

Hei fikk påvist følgende i juni i år: S-IgA (g/L) : 2.03 (0.83 - 4.60) * P-Transglutaminase (tTG) IgA (El U/mL) : 42 ([7) * P-Deamidert gliadinpeptid IgG (El U/mL) : 11 ([7) Jeg ble så henvist til gastroskopi i august hvor legen konkluderte med at jeg hadde cøliaki med grad 3C. Jeg tok nylig nye blodprøver den 8 desember som viser S-IgA (g/L) : 1.97 (0.83 - 4.60) P-Transglutaminase (tTG) IgA (El U/mL) : 2.7 ([7) P-Deamidert gliadinpeptid IgG (El U/mL) : 3.6 ([7) Kan de nye blodprøvene være feil eller kan de ha blitt normalisert så fort? Jeg har vært ganske streng på å ikke få i meg gluten, jeg er 44 år

Kristian, 15. desember 2025 12:19

Det er store individuelle variasjoner på hvor raskt man tilheler på GFD, så joda dette ser da riktig så fint ut. Tarmen bruker lengre tid på å bli normal, så du kan fortsatt ha restaktivitet i tynntarmsslimhinnen. Jeg tror ikke kontrollprøvene er feil, men du kan jo ta nye ved neste kontroll for å roe deg selv, så du slipper å tenke på det.

Trond S. Halstensen, 16. desember 2025 18.52

Hei. Har fått påvist cøliaki med grad 3c, har gått på glutenfritt nå i 3 mnd, men er like forstoppet, når bør jeg merke endring? Er 44 år og må ta Movicol for å komme på do.

Kåre, 10. desember 2025 17:59

3 mnd på glutenfri diett (GFD) er kort tid, så i utgangspunktet må du vente ett års tid før du kan forvente å bli (klinisk) frisk fra cøliaki (for noen tar det lengere tid (1-3 år). Men er vi sikre på at forstoppelsen skyldes cøliaken? Du kan godt ha en forstoppelsevariant av IBS i tillegg til din cøliaki og da må du spise FODMAP redusert, glutenfri mat. 

Trond S. Halstensen, 10. desember 2025 19.13

Hei, håper dere kan hjelpe meg med dette. Henvendelsen gjelder min datter på 9 år. Hun har valgt å unngå gluten en god stund fordi hun sier hun får vondt i magen av det. Ellers spiser hun variert og godt. Jeg har selv cøliaki og gir henne derfor ikke glutenholdig mat. Jeg har også snakket med henne om å ta en blodprøve, men hun er veldig redd for det, noe som gjør det vanskelig å få avklart om det faktisk foreligger en reaksjon på gluten. Det jeg lurer på, er følgende: Kan barn som ikke spiser gluten over tid utvikle en reaksjon eller allergi mot gluten?

Malgorzata, 10. desember 2025 11:15

Barn kan ha hveteallergi (ikke så ofte mot gluten, men mot andre deler av hveten), og det lar seg diagnostisere. For å diagnostisere en cøliaki kreves det at den er aktiv og det igjen krever at man spiser nok gluten (min. 2 brødskiver) i lang nok tid (min. 6 uker) før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar.

Men ja, barn som har sluttet å spise glutenholdig mat (hvete/bygg/rug fri kost) kan ha gjort det fordi de hadde allergi mot f.eks. hvete, og den allergien beholder de en god stund.

Trond S. Halstensen, 10. desember 2025 19.08

Hei spørsmål om diagnose og NAV. Jeg hadde blodprøver rett under grenseverdiene etter å ha spist normalt i sommer, biopsi viste lette forandring i tynntarm. Gastrolegen sier jeg har cøliaki (i tillegg til enzym mangel og divertikler). Kommenterte vel det var synd prøvesvarene lå rett under. Jeg har råd til å spise det som er glutenfritt, men sendte like vel inn søknad til NAV fordi legen sa jeg bør ikke finne på å prøve å spise gluten. Etter 5 måneder er jeg nå mye bedre og blodprøvene er ikke lengre høye på antistoff. Selvsagt avviste først NAV søknad. To spørsmål 1 Bør jeg klage på vedtaket? 2 Kan jeg om et år eller senere teste litt toleranse for gluten f.eks. i sosiale sammenhenger? Slik det er nå er jeg litt lite lysten på å gå ut eller reise og spise i ikke kontrollerte settinger.

Kjetil, 10. desember 2025 07:56

Som du vet, NAV har sine instruksjoner og klare diagnostiske kriterier for hva de godtar som diagnostisk for cøliaki. Her inngår blodprøven som må være forhøyet da det er mange alternative årsaker til lette forandringer i tynntarmen. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det krever at man spiser nok gluten i lang nok tid, så om du vil kan du spise nok gluten (minimum 2-4 skiver glutenholdig brød pr dag, i minimum 6 uker, helst lengere, før du kan forvente at cøliakien din reaktiveres og er såpass aktiv at tilstanden lar seg diagnostisere. Enkelte glutenuhell er for lite og for sporadisk, her må man trå til med mye gluten i "lang tid" skal du kunne få diagnosen (og nei det nytter ikke å klage).

Trond S. Halstensen, 10. desember 2025 19.01

Hei, Jeg greide å få i meg gluten med et uhell for 1 uke siden. Og så har jeg lest at melk gir en immunreaksjon når man har aktiv cøliaki. Er det sånn at jeg bør unngå å spise ost og f.eks. laktosefri melk en stund for å beskytte tennene?

Bea, 7. desember 2025 10:42

Nei, et enkelt glutenuhell påvirker ikke tarmens immunologiske reaksjon mot melk, og dine permanente tenner blir ikke påvirket av dette, men jeg forstår hvorfor du har tenkt slik. Ved nyoppdaget aktiv cøliaki har ofte tarmtottene mistet enzymet som bryter ned melkesukker, så de har laktose intoleranse (som går over ettersom tarmen blir frisk på glutenfri diett (GFD)). Dette er ikke en immunologisk reaksjon på melk, men en IBS-liknende reaksjon da tarmen ikke klarer å fordøye melkesukkeret (laktose) som derved blir transportert til tykktarmen hvor laktosen gjæres, med gassproduksjon og diaré som resulatat. Dette med cøliaki og tennene gjelder bare de som har uoppdaget, aktiv cøliaki i barneårene, i den tiden hvor de permanente tennene dannes (da vi er ca 1-7 år gml). Etter at de permanente tennene er kommet frem er de ferdig dannet og lar seg ikke direkte påvike av en cøliaki eller av glutenuhell.

Trond S. Halstensen, 10. desember 2025 18.13

Kan ubehandlet cølliaki ha sammenheng med fibromyalgi? Har mange tegn på fibromyalgi og fikk påvist cøliaki i voksen alder.

Alma, 5. desember 2025 12:12

Ikke som vi er klar over. Men man kan helt klart ha ha flere tilstander samtidig. Fordi mange går med uoppdaget cøliaki, så blir de som har mange plager som kunne ha vært cøliaki relaterte, undersøkt med tanke på cøliaki og noe av disse vil også ha cøliaki. Hos noen var plagene relatert til deres aktive cøliaki og da forsvinner de når man går på glutenfri diett (GFD). Hos andre er det helt andre plager som forsvinner på GFD, så man har hatt to tilstander uten å ha vært klar over det.

Trond S. Halstensen, 10. desember 2025 18.09