Jeg har hatt helseplager store deler av livet, og spesielt de siste 3. Har hatt mageproblemer hele livet og vært veldig mye syk. I løpet av de siste par årene har jeg slitt med B12, D og jernmangel, anemi, problemer med stoffskifte, kronisk migrene og utmattelse. Etter blodpr...
Jeg har hatt helseplager store deler av livet, og spesielt de siste 3. Har hatt mageproblemer hele livet og vært veldig mye syk. I løpet av de siste par årene har jeg slitt med B12, D og jernmangel, anemi, problemer med stoffskifte, kronisk migrene og utmattelse. Etter blodprøve, sa legen at jeg ikke hadde cøliaki, så jeg fikk ikke noe mer utredning. Så jeg stoppet å spise gluten for å teste selv, og det konstante presset i hodet lettet etter 2 år. Er det mulig å utredes uten å spise meg dårlig igjen? Er det mulig at jeg ikke har cøliaki, men bare glutenintoleranse? Spiste gluten for å se om det var tilfeldig eller placebo og fikk migrene anfall, ble utslitt og fikk kjempedårlig mage. Veldig usikker på hva jeg skal gjøre nå.
Den tradisjonelle metoden for å kunne diagnostisere cøliaki forutsetter at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar, og det er den kun på glutenholdig kost. Situasjonen i dag er slik at du må du spise deg cøliakisyk før de kan diagnostisere cøliakien. De andre metodene man hører om er forskningsmetoder som ikke er tatt i bruk på sykehusene. Alternativet er at du ikke får en diagnose, men holder deg frisk på din diett.
Hva må Nav vite for at jeg skal få ekstra omsorgsdager?
Hei! Jeg har sendt inn søknad til Nav om ekstra omsorgsdager fordi mitt barn har cøkiaki. Har lagt ved legeerklæring. Har nå fått beskjed om at legeerklæringen må inneholde mer informasjon utover at barnet har cøliaki; altså hvorfor vi skal ha...
Hei! Jeg har sendt inn søknad til Nav om ekstra omsorgsdager fordi mitt barn har cøkiaki. Har lagt ved legeerklæring. Har nå fått beskjed om at legeerklæringen må inneholde mer informasjon utover at barnet har cøliaki; altså hvorfor vi skal ha behov for disse dagene. Holder det ikke å si at barnet har cøliaki? Er ikke dette en «standarddiagnose» hos Nav for ekstra omsorgsdager? Damen jeg ringte på Nav visste ingenting om dette …
NCF har på sine sider en forklaring som inkluderer at cøliaki regnes som en kronisk sykdom, men i NAV sin rettledning på nettet står det følgende:
"Om søknaden
Du kan søke digitalt om ekstra omsorgsdager hvis du har barn med langvarig/kronisk sykdom eller funksjonshemning som gjør at du har markert høyere risiko for fravær.
Det er viktig at du sender inn legeerklæring som beskriver barnets sykdom eller funksjonshemning, og hvordan denne gir markert høyere risiko for fravær. Hvis sykdommen er langvarig, må legen også si noe om forventet varighet på sykdommen."
Det betyr at det å ha en velregulert dietbehandlet cøliaki ikke automatisk gir rett til utvidet omsorgsdager, legen må i tillegg beskrive hvilke utfordringer og problemer dette barnet har som rettferdiggjør ekstra omsorgsdager.
Er det normalt ikke å ha blitt frisk to år etter diagnosen?
Hei. Jeg er en 23 år gammel mann som ble diagnostisert med cøliaki for 2 år siden i 2023. Jeg hadde da blant annet hatt mageproblemer i 2 år før det, og hadde villous atrophy marsh grad 3B. Både før diagnose, men også i etterkant, har jeg hatt sympt...
Hei. Jeg er en 23 år gammel mann som ble diagnostisert med cøliaki for 2 år siden i 2023. Jeg hadde da blant annet hatt mageproblemer i 2 år før det, og hadde villous atrophy marsh grad 3B. Både før diagnose, men også i etterkant, har jeg hatt symptomer som tretthet, hjernetåke og slags autonome problemer. Dette har gjort at jeg måtte slutte å studere i 2023, og har ikke kommet meg tilbake. Ting har nemlig ikke blitt bedre etter jeg startet på glutenfri diett. Jeg hadde aldri noen lave vitamin verdier på blodprøver både før og etter diagnose, og tarmtottene var vokst tilbake da jeg hadde en ny biopsi i 2024. Jeg spiser sunt og tar ekstra vitamin, blant annet næringsgjær og tran. Er det normalt at man ikke er blitt frisk ila 2 år etter diagnose? Angående de autonome problemene så har jeg kalde hender, dårlig blære funksjon, prpblemer med blodtrykksregulering, tett nese, forstoppelse og oppstykket søvn. Det jeg er mest bekymret for, og grunnen til at jeg skriver dette innlegget, er at jeg får en markant økning i blodtrykk etter jeg reiser meg. Når jeg reiser meg fra sittende/liggende får jeg ofte en kraftig hjertebank, svimmelhet, hjertebank i halsen og stjerner i øynene hvis det er ekstra ille. Jeg har målt blodtrykket et par ganger, og har fått at det systoliske blodtrykket mitt øker fra 120 til 160-180 rett etter jeg står. Dette varer kun i ca 20 sek etter jeg har reist meg opp, og stabiliseres raskt. Diastoliske øker ikke og forblir på 65. Hva kan dette være? Er det bare en del av et overaktivt parasympatisk nerve system som mange cøliakikere har eller er det noe som burde utredes videre? Beklage langt spørsmål, takk for svar!
Voksen-diagnostisert cøliaki kan bruke lang tid på å bli friske (2-4 år), men plagene du beskriver burde ha svunnet hen om dette var direkte cøliaki-assosiert. Andre cøliaki-uavhengige tilstander kan gi tilsvarende plager, men det krever en egen utredning og selv da er det ikke sikkert man finner en årsak. Jeg antar du er 100% glutenfri og at cøliakiens aktivitet er svært lav. Da bør man se bort fra cøliaki som årsaksforklarende og heller lete etter andre mer plausible forklaringen, inkludert post-covid/ME-liknende tilstander. Når man beskriver cøliaki-assosierte fenomener er det nesten alltid fenomener som er tilstede ved aktiv cøliaki, før man har fått glutenfri kost og startet tilfriskningen fra cøliakisykdommen. Man får en diagnose (cøliaki) og muligehten til å bli frisk fra en sykdom (cøliaki) på glutenfri kost. Ta det opp med legen din så du kommer igang med utredningen.
Hei! Jeg fikk diagnosen cøliaki i januar og har levd på glutenfritt kosthold siden, men opplever stadig å bli dårlig i magen (løs avf./oppblåst). Det er nesten slik at jeg føler jeg kan bli mer dårlig nå enn før jeg fikk diagnosen offis...
Hei! Jeg fikk diagnosen cøliaki i januar og har levd på glutenfritt kosthold siden, men opplever stadig å bli dårlig i magen (løs avf./oppblåst). Det er nesten slik at jeg føler jeg kan bli mer dårlig nå enn før jeg fikk diagnosen offisielt og skiftet kosthold. Er dette normalt?
Normalt = vanlig og da er det normalt. Spørsmålet er om du har to tilstander, både cøliaki, som ble påvist fordi du ble undersøkt med tanke på mageproblemer som muligens også skyldtes en irritabel tykktarmskatarr (kalt IBS på engelsk). Da reagerer man ofte på ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater, som går ufordøyde til tykktarmen hvor bakteriene fermenterer dette og lager gass og irriterer tykktarmen til diare og/eller forstoppelse. Man har vist at cøliakere som fortsatt har oppblåsthets-romle-diare plager etter at de har stått på GFD en stund, gjerne får god effekt av å redusere på mengden mat som er rik på slike FODMAP-karbohydrater (finnes masse lister på internett). Husk bare at reaksjonen kommer langsomt, så endringer tar tid før du merker forskjell (ca 10 dg) og det tar tid å få tilbakefall dersom man vender tilbake til en FODMAP-rik diet. Dersom det er IBS som er problemet ditt, må du både spise glutenfritt og begrense mengden mat med mye FODMAP karbohydrater (klassisk eks. er løk, hvitløk, rå epler, etc). Prøv det ut, ev. ta en ukes elimineringsdiett (for å se om dette er problemet) ved kun å spise ris og kyllingfilet til morgen, middag og kvelds. Dersom alt roer seg etter ca 4-6-10 dager så vet du hva som plager deg og du kan begynne å lete frem lav-FODMAP mat. Du bør gjøre det i samråd med din egen lege og om du er heldig så har du tilgang til klinisk ernæringsfysiolog. Det kan være vanskelig å starte med en slik dobbelt-diett på egen hånd. Det å føre dagbok over hva du spiser og hvilke plager du har kan være nyttig for å kunne se tilbake på hvilke matvarer du reagerer spesielt på.
Hei. For 8 år siden besvimte jeg og ble hentet med ambulanse. Etter om og men mente legen at jeg hadde epilepsi. Dro til SSE, men de var usikre. Jeg selv følte ikke at dette stemte og fikk 3 år etter hjelp med å fortsette utredning for andre sykdommer. Fikk da vite at jeg ha...
Hei. For 8 år siden besvimte jeg og ble hentet med ambulanse. Etter om og men mente legen at jeg hadde epilepsi. Dro til SSE, men de var usikre. Jeg selv følte ikke at dette stemte og fikk 3 år etter hjelp med å fortsette utredning for andre sykdommer. Fikk da vite at jeg hadde cøliaki, alvorlighetsgrad marsh 3B. Etter 1 år på glutenfri kost var jeg det friskeste jeg har vært. Ingen plager. Derimot litt over 1 år siden besvimte jeg på jobb. Jeg så det komme da jeg ikke hadde spist, drukket eller sovet på 3 dager, jobbet mye og hadde fått i meg spor av gluten. Nevrologen mener fortsatt at hun har rett i at det er epilepsi pga denne besvimelsen og forteller at alle som svimer av uansett grunn har epilepsi. Er det slik at med udiagnostisert cøliaki at man kan besvime? Jeg var undervektig, sov gjerne 19 timer, vitaminmangler, svimmelhet, utmattelse, leddsmerter, blåmerker, muskelsvekkelse, prikking i håndflaten, konsentrasjonsproblemer, hukommelsesproblemer, kvalme og slik ting før diagnosen. EEG viste for 8 år siden noe smått unormalt, men idag etter glutenfri kosthold er den normal og jeg har ingen problemer slik som tidligere før diagnosen. Kan en EEG være unormal ved en udiagnostisert cøliaki? Og så bli normal på glutenfri kosthold? Og tror du det var epilepsi når jeg har fått en rett diagnose der glutenfritt som er medisinen har gjort meg frisk uten problemer? Har lest at cøliaki kan angripe hjernen ved udiagnostisert cøliaki da kroppen ikke får i seg næring etter lang tid og at vitaminmangler kan forårsake epilepsilignende symptomer. Er dette et tilfelle? EEG den dag i dag viser ingen epileptisk aktivitet. Takk på forhånd.
Vanskelig å vite sikkert. Aktiv cøliaki, oftest hos barn, kan gi cøliaki-assosiert epilepsi og karakteristisk kan man på røngten/CT/MR se små forkalkninger oftest i bakre del av hjernen. På glutenfri kost (GFD) blir disse borte og epilepsien forsvinner (eller blir mye lettere å kontrollere). Dette er ikke en vanlig årsak til epilepsi, men slik du beskriver hvor cøliaki-syk du var, kan jeg/man ikke utelukke at du har hatt en cøliaki-assosiert epelipsi som har blitt bedre/forsvunnet på glutenfri kost, slik også internasjonal litteratur beskriver. Hva som er årsaken er ikke kartlagt, men de fleste ser på dette som en variant av gluten-indusert autoimmunitet hvor kroppen danner antistoffer mot eget vev (muligens hjernes transglutaminase) noe vi kjenner fra en annen sjelden cøliaki-assosiert hjerne-sykdom, såkalt gluten-indusert lillehjerne ødeleggelse (Cerebellar ataxia), hvor sykdommens progresjon opphører på glutenfri kost. Det er noe forskning på dette, primært i England, men det er vanskelig å få nok pasienter til å å gjøre fornuftige undersøkelse/forskning, så det meste vi vet kommer fra enkelttilfeller og små pasientgrupper.
Fint du ikke lenger har epilepsiaktivitet, så på glutenfrikost blir du forhåpenligvis helt frisk (men som du har merket, det tar tid, noen år eller mer før cøliakiaktiviteten klinger helt av på GFD).
Ser at det i noen studier vises til at lavgradig betennelse muligens kan gi vedvarende IBS-liknende symptomene ved cøliaki. Er det noen måte å måle dette på? Finnes det noen form for behandling som kan dempe evt betennelse?
...
Ser at det i noen studier vises til at lavgradig betennelse muligens kan gi vedvarende IBS-liknende symptomene ved cøliaki. Er det noen måte å måle dette på? Finnes det noen form for behandling som kan dempe evt betennelse?
Litt usikker på hva du mener. Om det foreligger en lavgradig betennelse ved IBS eller om det i "sekken" som har diagnosen IBS finne subpopulasjoner med annen, inflammatorisk årsak til sine plager, men som "seiler" under IBS diagnosen pga manglende diagnostiske muligheter? Ja, vi tror det er mange ulike årsaker som kan gi IBS-liknende plager og som derved får IBS-diagnosen (inkludert cøliaki og atypisk matvareallergi). Man har ingen rutine på å diagnostisere undergrupper av IBS så dette må man oftest finne ut av selv. Vi har forsøkt å kartlegge dette, men dessverre var interesse hos sykehuset/helseforetaket begrenset så prosjektet ble lagt ned.
Har jeg DH? Jeg er kvinne 61 år, og har i mange år hatt hypothyreose og Sjøgrens. Jeg har også i mange år hatt plager fra mage/tarm; mye luft, hyppig og løs avføring 2-5 ggr/daglig, sjelden smerter. Jeg har tatt cøliaki-prøver tre ganger&nbs...
Har jeg DH? Jeg er kvinne 61 år, og har i mange år hatt hypothyreose og Sjøgrens. Jeg har også i mange år hatt plager fra mage/tarm; mye luft, hyppig og løs avføring 2-5 ggr/daglig, sjelden smerter. Jeg har tatt cøliaki-prøver tre ganger over en 15 års periode, senest sept 2025 (vevstransglutaminase tTG IgA (resultat 1), deaminsert gliadinpeptid IgG (resultat 1), p-IgA (resultat 2,7). Spiser kanskje lite gluten (havregrynsgrøt til frokost og en-to brødskiver til lunch). Men; i de siste årene har jeg gradvis vært mer og mer plaget av utslett; det er noen slags papiller/blemmer som klør veldig, og som jeg klør på til de blør. Disse er i hovedsak på brystet, skuldre, armer, legger. Jeg synes de ligner DH, men kan det være det når cøliaki-prøvene er fine? Fastlegen vil nå ta biopsi før henvisning hudlege (8-9 mndr ventetid hos hudlege). Spiser jeg nok gluten for å evt få verifisert cøliaki/DH? Jeg kan legge til at jeg er fra en familie med mye cøliaki. Min mor og alle mine søsken har cøliaki fra voksen alder (fra 50+). I tillegg er det mange andre autoimmune sykdommer i familien, både i generasjonen over meg og under meg (hypothyreose, sjøgrens, leddgikt, psoriasis, bechterews, addison).
Ja dette kan godt være DH, og 1/3 av de med DH har ikke cøliaki, så du kan godt være negativ mhp. IgA-TG2. DH pasientene reagerer på et annet protein/enzym, Transglutaminase-3 (TG3), som er den transglutaminasen som sitter i huden. En spesialbiopsi fra frisk hud lagt på saltvann (eller annet egnet transpotrvæske) bør sendes til et spesiallaboriatorium (patologisk avdeling, etter avtale) som kan gjøre en diagnostisk immunhistokjemisk undersøkelse om det foreligger IgA nedslag i hudens papillespisser. I tillegg vil en biopsi fra lesjonen kunne gi pekepinn om det passer med DH. Det finnes et medikament (Dapson) som hjelper akutt mot kløe og utbruddet som legen din kan vurdere å teste ut diagnostisk.
Hei. Hvor lenge kan man i utgangspunktet gå med uoppdaget cøliaki? Jeg fikk påvist cøliaki i 20-årene, men i oppveksten ble jeg alltid spurt hos tannlege om jeg drakk mye brus, noe jeg ikke gjorde. Det var så mye slitasje på emaljen, sa tannlegen. Har...
Hei. Hvor lenge kan man i utgangspunktet gå med uoppdaget cøliaki? Jeg fikk påvist cøliaki i 20-årene, men i oppveksten ble jeg alltid spurt hos tannlege om jeg drakk mye brus, noe jeg ikke gjorde. Det var så mye slitasje på emaljen, sa tannlegen. Har lest at uoppdaget cøliaki kan gjøre slike utslag på emaljen? Den gang gikk jeg på barneskolen, jeg var 10 år gammel, på slutten av året 1988/ 1990 . Kan man gå med cøliaki så lenge uten at det blir fanget opp?
Hei, på forskningkonferansen tok dem opp temaet konsekvenser av ubehandlet cøliaki. Er det noe sted man kan lese om temaene fra konferansen? Jeg er nærmere 40 og nylig diagnostisert Med marsh grad 3c, blodprøvene var bare minimalt forhøyet, ingen vitamin mangler. Har...
Hei, på forskningkonferansen tok dem opp temaet konsekvenser av ubehandlet cøliaki. Er det noe sted man kan lese om temaene fra konferansen? Jeg er nærmere 40 og nylig diagnostisert Med marsh grad 3c, blodprøvene var bare minimalt forhøyet, ingen vitamin mangler. Har marsh graden noe å si for hvor lenge man har hatt cøliaki og påvirkningen av å gått udiagnostisert? Hvilken grad er vanligst å få i voksen alder og hva har det egentlig si?
Vi har ikke laget noe resyme av hva som ble tatt opp på konferansen, men det er et godt tips til en oversiktsartikkel i "Glutenfri". Marsh-3 betyr bare at tarmen har typiske cøliakiforandringer og sier ikke så mye om hvor lenge man har hatt det eller hvor syk man er. De fleste voksendiagnostiserte har Marsh-grad 3 (som deles i 3a, 3b og 3c), og det betraktes som sikker diagnose ved samtidig forhøyet autoantistoff (IgA-TG2).
Etter at jeg fikk påvist cøliaki har jeg mistet fire tenner. På alle fire så har tennene knekt i to og falt ut. Alle mens jeg spiste noe. Jeg er 46 år, og litt for ung til å drive å miste tenner… Kan det at jeg har cøliaki gjøre tennene...
Etter at jeg fikk påvist cøliaki har jeg mistet fire tenner. På alle fire så har tennene knekt i to og falt ut. Alle mens jeg spiste noe. Jeg er 46 år, og litt for ung til å drive å miste tenner… Kan det at jeg har cøliaki gjøre tennene svakere? Hvordan kan jeg gå frem for å finne ut dette? Moren min fikk cøliakidiagnosen da hun var 67 år. To år etterpå så begynte hun å få svarte emaljeskader på tennene. Helt ned mot tannkjøttet. Skadene vises godt. Kan dette ha sammenheng med cøliaki? Hva kan hun i så fall gjøre med det?
Vanskelig å være sikker på årsakssammenhengen, men de fleste med voksen-diagnostisert cøliaki har nok hatt sykdommen siden barneårene og da kan emaljedannelsen ha blitt svekket pga aktiv cøliaki, slik at tennene lettere knekker i voksen alder. Men, mange av oss har opplevd det samme, at tenner knekker oftest pga gamle amalgamplumber som har gjort tannen svak, så dette er et vanlig fenomen i vokesen alder. Derfor blir årsakssammenhengen spekulativ, og ikke en omkostning HELFO substituerer. Din mors svarte emaljemissfarging bør hun få undersøkt hos en tannlege for å kartlegge hva årsaken kan være.
Har fått dette svaret etter flere gastroskopi-tester over noen år mtp eventuell cøliaki (har genet): Uendret funn i vevsprøver Hei, Vevsprøvene fra tynntarmen viste som tidligere kun litt økt antall betennelsesceller. Slike forandringer er ikke tilstrekke...
Har fått dette svaret etter flere gastroskopi-tester over noen år mtp eventuell cøliaki (har genet): Uendret funn i vevsprøver Hei, Vevsprøvene fra tynntarmen viste som tidligere kun litt økt antall betennelsesceller. Slike forandringer er ikke tilstrekkelig til å stille diagnosen cøliaki. Det kalles latent cøliaki og gir ingen plager eller mangler. Dersom du er plaget med diare og IKKE er koloskopert ( undersøkelse av tykktarmen) tidligere, kan det være aktuelt. Snakke med fastlegen din eventuelt.
Vet ikke helt hva du spør om, men dersom du har en potensiell cøliaki, så er cøliakien ikke så aktiv at den er diagnostiserbar. Slik situasjonen er i dag, må du gjøre deg mer cøliakisyk ved å spise mye mere gluten før du skal testes på nytt. Dersom du reagerer på brødmat så kan du prøve å kjøpe "Glutenmel" (helsekostbutikker/på nettet) som er nesten rent gluten. Dersom du bruker ca 15 gram av dette om dagen (det er et tørt pulver du kan strø på annen mat), i minimum 6-8 uker før du tar ny blodprøve og ev. ny gastroskopi, så bør cøliakien bli såpass aktivert at den er diagnostiserbar.
Hei Jeg hadde mageproblemer i lang tid, men reagerte ikke kraftig på å spise f.eks. boller. Gastrolege konkluderte med at jeg har cøliaki selv om blodprøver og biopsi var i grenseland. Har nå spist glutenfritt i over 3 måneder og er mye bedre. Kjøpte det ...
Hei Jeg hadde mageproblemer i lang tid, men reagerte ikke kraftig på å spise f.eks. boller. Gastrolege konkluderte med at jeg har cøliaki selv om blodprøver og biopsi var i grenseland. Har nå spist glutenfritt i over 3 måneder og er mye bedre. Kjøpte det som skulle være en glutenfri kanelbolle på en serveringshytte. Etter 4-5 timer og middag kom et døgn med diaré og masse gass. (Ingen andre hadde reaksjon på middag som var glutenfri) Er det rimelig å anta det var reaksjon på spor av gluten og at jeg reagerer kraftigere på lite nå som jeg har vært glutenfri lenge (og blodprøver gått ned til nesten normale verdier)?
Tja, nei. Man må nok spørre seg hvor glutenfri var den såkalte glutenfrie kanelbollen? Det mest sannsynlige er at personalet var feilinformert og trodde kanelbollen var glutenfri, men at den inneholdet gluten, som ville forklart hvorfor du fikk din kraftige reaksjon.
Er faren for kontaminering høy når man spiser naturlig glutenfri mat?
Jeg ser mange uttrykker vansker og bekymring rundt det å spise ute, og da særlig på reise. Jeg er ny i dette la da kaoset og forsøker å få litt oversikt. Nå som vanlig soyasaus er «friskmeldt» - vil det ikke være ganske trygt å spise...
Jeg ser mange uttrykker vansker og bekymring rundt det å spise ute, og da særlig på reise. Jeg er ny i dette la da kaoset og forsøker å få litt oversikt. Nå som vanlig soyasaus er «friskmeldt» - vil det ikke være ganske trygt å spise f.eks. ren sushi, ren thai-mat med ris el risnudler, pokebowls, kyllingfilet/laks el med ris/poteter og grønnsaker… altså mat som er naturlig glutenfritt? Og drikke smoothies samt spise ren is fra beger? Er faren for kontaminering generelt sett så høy at dette bør anses som problematisk?
Generelt er ikke faren for signifikant (betydningsfull) kontaminering stor ved bestilling/konsumering av rene produkter. Tradisjonelle sauser derimot kan i noen tilfeller inneholde gluten, så der må man være ekstra nøye.
Et barn på 5 år er genetisk disponert for cøliaki (førstegradsslektning fikk påvist dette i voksen alder). Barnet har normale prøvesvar (transglutaminasetest, anti-Deam glia IgG, tatt under inntak av glutenrik kost). Barnet er genetisk disponert for cøli...
Et barn på 5 år er genetisk disponert for cøliaki (førstegradsslektning fikk påvist dette i voksen alder). Barnet har normale prøvesvar (transglutaminasetest, anti-Deam glia IgG, tatt under inntak av glutenrik kost). Barnet er genetisk disponert for cøliaki (vevstypen HLA-DQ2.5 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*05). Jeg finner ingen konkrete anbefalinger på hvor hyppig barnet bør testes, bortsett fra ved symptomer på cøliaki. Hva anbefaler dere?
Dette er en ballnsekunst mellom å oppdage en cøliaki tidlig, mot å belaste/ skremme/sykdomspåvirke barnet. De fleste nære slektninger av en med cøliaki får ikke selv cøliaki (ca. 80% får det ikke). Det å ha den genetiske nødvendige riskoen gir lite økning av risikoen for å få cøliaki siden denne HLA-varianten er så vanlig (ca 25-30 % av oss har det). Derfor er det ingen fast rutine på det. Man testes oftes samtidig som mor/far/søsken får diagnosen, og om dette er tidlig kan man vurdere en testing i 7-8 års alder og så en i 12-13 års alder. De aller felste som får cøliaki, får dette i barneårene (under forutsetning at det spises nok gluten til at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar).
Dersom det tilkommer plager som kunne tenkes å skyldes en cøliaki skal man selvsagt også testes. Det er mange ulike meninger der ute, men bare man passer på at barnet spiser nok glutenholdig mat, lenge nok før man tester, så burde man fange opp en cøliaki.
Bør vi teste lillesøster jevnlig når storebror har cøliaki?
Hei. Vi testet datteren vår (2) etter at storebror (8) nylig fikk påvist cøliaki. Ingen av prøvene hadde høyere verdier enn 7 (P-Deamidert gliadinpeptid IgG, Deamidert gliadinpeptid IgG var 4,2, de andre 0,2 og 0,6). Bør vi likevel teste henne jevnlig framover...
Hei. Vi testet datteren vår (2) etter at storebror (8) nylig fikk påvist cøliaki. Ingen av prøvene hadde høyere verdier enn 7 (P-Deamidert gliadinpeptid IgG, Deamidert gliadinpeptid IgG var 4,2, de andre 0,2 og 0,6). Bør vi likevel teste henne jevnlig framover? I så fall hvor ofte? Hun har noe mageproblemer og litt redusert vekst.
Dett er litt vanskelig siden en cøliaki må være aktiv for å være diagnostiserbar, og da må det spises nok gluten, lenge nok. I tillegg er 2 åringer såpass små at ca 50% av de med cøliaki ikke har påvisbare autoantistoffer i blodet (IgA-TG2), men de får det etterhvert om de ikke slutter å spise gluten. De fleste søsken av en cøliaker får ikke selv cøliaki, kun ca. 12-20% får det. Ofte reduseres glutenspisingen i en familien med en cøliaker, så det kan være vanskelig å spise nok gluten til å få en såpass aktiv cøliaki at den er diagnostiserbar. Se annet svar idag. En testing i 6-7-8 års alder og en ved 12 årsalder. De fleste som får cøliaki har fått det i løpet av barndommen, bare de spiser nok gluten til at cøliakien er diagnostiserbar. Dersom det tilkommer plager man kan mistenke skyldes cøliaki, skal man selvsagt teste for mulig cøliaki.
Hei, Har en 13- åring, hun fikk cøliaki da hun var 3 år. Hun plages veldig med magesmerter og diaré rett etter hver middag. Hun (vi) lever strengt glutenfritt, men likevel opplever hun dette. Hun kan også våkne tidlig morgen pga magesmerter og må på ...
Hei, Har en 13- åring, hun fikk cøliaki da hun var 3 år. Hun plages veldig med magesmerter og diaré rett etter hver middag. Hun (vi) lever strengt glutenfritt, men likevel opplever hun dette. Hun kan også våkne tidlig morgen pga magesmerter og må på do. Er dette noe hun bare må leve med, eller bør man oppsøke lege? Leser at de med cøliaki også kan ha en kombinasjon av IBS.
Ja, mange med cøliaki har også IBS og må passe seg for FODMAP-rike matvarer. IBS har en ca 14 dgs syklus, så enhver kostendring bruker noen dager på å gi effekt (og endel dager på å forverre plagene). En IBS-elliminasjonsdiett man kan teste ut, er å kun spise kylling og ris til frokost, middag, og kvelds i noen dager (10-14 dager). Som oftest roer magen seg innen 4-5 dg dersom dette er IBS. Er det ingen endring etter 10-14 dg så bør man lete etter årsaken andre steder enn i IBS. Men man må kun spise kylling og ris og ingenting annet for å kunne stole på reaksjonen. Alle slike kostendringer bør skje i samspill med kompetent lege/ernæringsfysiolog, men om det ikke er mulig så kan man teste det ut selv samtidig som man skriver dagbok over hva man spiser og hvilke reaksjoner man har.
Hei! Sønnen min fikk diagnosen for to år siden. Blant symptomene var løs mage og ganske illeluktende luft i magen. En sjelden gang i blant kommer akkurat disse to symptomene samtidig. Jeg pleier å tenke at han må ha fått i seg gluten (og da blir jeg ganske stres...
Hei! Sønnen min fikk diagnosen for to år siden. Blant symptomene var løs mage og ganske illeluktende luft i magen. En sjelden gang i blant kommer akkurat disse to symptomene samtidig. Jeg pleier å tenke at han må ha fått i seg gluten (og da blir jeg ganske stresset). Nå i dette tilfelle kan jeg ikke skjønne at det skal ha skjedd. Vi har ferie og han har bare spist hjemme, hvor vi er veldig nøye. Tror dere det kan ha skjedd likevel, eller er det mulig at denne kombinasjonen av symptomer opptrer uten at det skyldes uhell? Takk for svar. Mvh Tone
Det er mange årsaker til illeluktende flatulens (promp), ufordøyd mat som kommer til tykktarmen for gjæring er en årsak (cøliaki), men det finnes mange kostfaktorer som er kjent for å produsere illeluktende flatulens. Men selvsagt kan han ha fått i seg gluten, uten at dere får vite det eller uten at han og/eller dere forstår det (skjult glutenkilde). Barn-ungdommer kan ha spesielle sosiale utfordringer med å holde den glutenfrie kosten. Det kan være vanskelig å si nei til "vanlige" matvarer (kjeks og annen mat i barnehagen) eller å være "matsær" i sosiale situasjoner (ungdommer). Dersom han får illeluktende flatulens ved glutenuhell, så virker det nok sterkt GFD-motiverende på ham, så det er i alle fall godt for noe. Utfordringene for cøliakibarna er å overta ansvaret for den GFD ettersom de vokser til. så de ikke slurver for mye med dietten i løpet av ungdomstiden og forblir glutenfrie i voksen alder.
Hei. Holder det at tannlegen har dokumentert emaljeskader på tennene på vår tiåring, eller må disse kobles direkte opp mot cøliaki på noen måte? Han må også trekke en jeksel for å gi plass til en permanent tann som er på vei ut...
Hei. Holder det at tannlegen har dokumentert emaljeskader på tennene på vår tiåring, eller må disse kobles direkte opp mot cøliaki på noen måte? Han må også trekke en jeksel for å gi plass til en permanent tann som er på vei ut. Er det typisk for cøliakere å miste tenner sent (og å måtte trekke tenner)?
Det er nå ingen behov for å koble eventuelle emaljedefekter til cøliaki. Det er alvorlighetsgraden som er avggjørende for om man får støtte fra det offentlige. Dersom emaljedefekten er av funksjonell betydning, og ikke bare kosmetisk, får man støtte til tannlegearbeidet uavhengig av årsak.
Nei, forsinket tannfrembrudd eller for trangt kjeveparti (så tenner må trekkes for å gi plass til andre tenner som kommer frem) er ikke typiske trekk ved cøliaki.
Er tarmen min blitt frisk ut fra disse prøvesvarene?
Jeg er 66 år og fikk påvist cøliaki for 1 1/2 år siden med blodprøver som viste: S-anti-tTG IgA: 15. S-Anti-Deam glia IgG: 23. Har spist glutenfritt siden, og redusert på jodholdig mat de siste tre månedene. Ny blodprøve tatt sept 25: S- Transglutam...
Jeg er 66 år og fikk påvist cøliaki for 1 1/2 år siden med blodprøver som viste: S-anti-tTG IgA: 15. S-Anti-Deam glia IgG: 23. Har spist glutenfritt siden, og redusert på jodholdig mat de siste tre månedene. Ny blodprøve tatt sept 25: S- Transglutaminasetest: 1 U/ml. Her bruker laboratoriet annet navn på prøven.. Hvorfor? Er den sammenlignbar med førstnevnte prøvesvar. Hovedspørsmålet mitt er egentlig, om min tarm er blitt «frisk» ut fra sistnevnte prøvesvar.
Det er samme test de referer til, og at du har falt til 1 U/ml tyder på at du har holdt en fin GFD som du kan fortsette med. TG2-IgA som vi bruker som betegnelse (alias tTG-IgA) faller raskere enn tilhelingn av tarmen, så tarmen din kan, men behøver ikke å ha blitt normalisert. Men dette gå fint, så det er bare å fortsette med din glutenfrie kost.
Hei. Da barnet vårt fikk cøliaki i fjor var vi på kurs på sykehuset. Vi fikk da beskjed om at å spise smågodt i løsvekt går fint . De refererte til en svensk studie. Vi bruker ren skje og tar godteri bak i boksen slik at man får «nytt&raq...
Hei. Da barnet vårt fikk cøliaki i fjor var vi på kurs på sykehuset. Vi fikk da beskjed om at å spise smågodt i løsvekt går fint . De refererte til en svensk studie. Vi bruker ren skje og tar godteri bak i boksen slik at man får «nytt» godteri som er fylt på fra toppen av beholderen, for å redusere kontamineringsrisikoen. Var nylig på kontroll hos KEF og fikk da beskjed om at smågodt ikke burde spises av cøliakere. Vi er ellers veldig nøye og ønsker å gjøre det som anbefales og er best for barnet vårt. Hva tenker dere?
Noe smågodt inneholder gluten, og det skal man holde seg unna, men kontamineringsrisikoen er såpass liten og eventuelle glutenmengder så små at vi nå har gått bort fra de tidligere rådene om å unngå smågodt, siden man ikke kan garantere. I tillegg har vel svenskene målt og ikke funnet noe glutenkontaminering. Livet skal leves og det er andre utfordringer med et cøliakiliv enn potensiell glutenkontaminering fra smågodt.
