Arkiv

Hei. Barnet vårt på 5 år spiser mye glutenfritt pga mor og storesøster har cøliaki. (Tante og mormor har også cøliaki). Blodprøve anti-vevstransglutaminase IgA er under 1 og Anti-Deamidert-gliadinpeptid IgG er 10. Kan hun ha cøliaki? Kan blodprøveresultatene være slik pga at hun spiser for lite gluten? Storesøster sin cøliaki ble oppdaget på gastroskopi da hennes blodprøveresultater var bare litt forhøyet mtp cøliaki. Burde det vært tatt gastroskopi på lillesøster også?

GMA, 16. oktober 2024 17:32

Man kan kun stille cøliakidiagnosen på en aktiv cøliaki. Derfor må man spise såpass mye glutenholdig mat at cøliakien er/blir så aktiv at den er diagnostiserbar. Spiser lillesøster en lav-gluten diet så hjelper det ikke nødvendigvis med tynntarmsbiopsi da den bare blir inkonklusiv med uspesifikke forandringer. Barnet lever nå med en glutenmengde som kroppen tilsynelatende tolererer. Man anbefaler å vente til 6-7 års alder før man gjennomfører fornyet glutenprovokasjon. Dere kan gjøre det samme siden det tilsynelatende går greit nå. Når dere da glutenprovoserer så er det minimum 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker før man forventer at cøliakien reaktiveres nok til å bli diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2024 19.46

Barnet har normale blodprøver, men jernmangel og lav vekst. Far har cøliaki og hadde forsinket vekst ut fra røntgen av hånd.

Bestemor , 14. oktober 2024 11:46

Usikker på hva du spør om. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver) i lang nok tid (minimum 6 ukerer) til at cøliakien blir reaktivert eller aktiv nok til å la seg diagnostisere.

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2024 18.22

Jeg har nettopp hørt at surdeigsbrød er gunstig for personer med cøliaki. Er dette noe nytt eller bare tull ? Jeg har flere venner som har cøliaki og vil gjerne vite dette for evt å sette en stopper for feilinformasjon. Takk

Gerd Synnøve, 11. oktober 2024 09:36

Surdeigen vil over tid bryte ned glutenproteinene i brødet. Under kontrollerte forhold i et laboratorie (i forskningssammenheng) har man faktisk klart å fremstille surdeigsbrød av glutenholdige kornsorter, som etter lang nok fermentering blir glutenfrie. Men! Dette er kun gjort i studiesammenheng, og vil ikke være trygt nok i en restaurant/bakeri/hjemmesetting. Surdeigbrød man kan kjøpe kommersielt er derfor ikke trygt for en med cøliaki. Jeg kan imidlertid sterkt anbefale dine venner med cøliaki å bake glutenfrie surdeigsbrød selv. Det både smaker bedre, har bedre konsistens, og oppleves bedre for fordøyelsen enn vanlige kommersielle gjærbakstbrød. 

Therese Lensnes, 16. oktober 2024 18.00

Kan man bruke samme mikrobølgeovn som også brukes til glutenholdig mat? Har forstått det slik at airfryer bør være egen, men ikke sett noe om mikrobølgeovn.

Jen, 15. oktober 2024 20:10

Du kan helt trygt bruke samme mikrobølgeovn. Grunnen til at vi er forsiktige med å anbefale samme airfryer, er at denne er vanskeligere å rengjøre mellom bruk, og at varmluft medfører en viss fare for at rester med glutenholdige ingredienser kan havne i den glutenfrie maten. 

Therese Lensnes, 16. oktober 2024 18.00

Hei, Jeg har tre autoimmune sykdommer. Deriblant ulcerøs kolitt. Har hatt et lengre tilbakefall og blir ikke bedre av medisiner. Siste jeg prøvde nå var biologisk medisin (sprøyter) hvor jeg måtte slutte fordi det ikke hadde effekt, og blodprøver viste at jeg ikke tok opp medisinen, selv med økt dose. Har tidligere tatt blodprøver for å teste cøliaki grunnet mageplagene mine (magesmerter, diare, oppblåsthet, har også jernmangel). Prøvene viste at jeg ikke har gentypen hvor man er disponert for cøliaki. Har likevel både fetter, kusine og tante som har cøliaki. I tillegg til at man har høyere sjanse for å få autoimmune sykdommer når man først har en. Så mine spørsmål er: Kan ubehandlet cøliaki i kombinasjon med aktiv UC være en årsak til at man ikke tar opp medisiner i kroppen? Hvor stor er sjansen for at jeg kan få cøliaki når jeg har UC og flere andre autoimmune sykdommer i tillegg? Hvordan kan jeg evt. gå fram for å få svar på dette? På forhånd takk for svar :)

Kamilla, 15. oktober 2024 20:05

Man kan ha cøliaki selv uten de klassiske HLA-variantene, selvom det er uvanlig. Det må eventuelt avklares med blodprøve (IgA-TG2) og tynntarmsbiopsi. Det å ha jernmangel ved aktiv ulcerøs kolitt er vanlig da man taper endel jern via blodet i avføringen (i tillegg til eventuell menstruasjon). Men dersom du har fått biologisk medisiner via sprøyter kan ikke den manglende effekten og den mangelende påvisning av medisinen i blodet ditt, ha noe med tarmens beskaffenhet å gjøre. Da er det andre forhold som teller inn siden du har fått det som sprøyter direkte inn i blodet. Cøliakien må være aktiv for å kunne diagnostiseres og det forutsetter at man spiser nok glutenholdig mat i lang nok tid. 

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2024 19.39

Hei! Jeg har spist glutenfritt i ett år etter å ha fått påvist cøliaki og nå har jeg begynt å få vondt i magen. Mistenker det kan være i sammenheng med laktose. Kan dette være en forbigående intoleranse som er vanlig å ha når man begynner med glutenfri kost? Eller har det gått for lang tid for det?

Lise , 11. oktober 2024 21:30

Litt vanskelig å svare på siden vi ikke vet hvorfor du har begynt å få vondt i magen. Som oftest er melkesukkerproblemet ordnet etter ett år på GFD. Men det er mange årsaker til magevondt,  også for folk uten cøliaki. Du burde få dette undersøkt som noe nytt som har tilkommet på GFD. Man kan også utvikle allergier mot noe av det som inngår i den glutenfrie maten.

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2024 19.35

Hvilke symptomer får en person som ikke tåler havre? (Og som har cøliaki hvis det er relevant). Er det bare ubehagelig hvis man spiser det, eller er det skadelig/farlig også?

Gro, 12. oktober 2024 21:29

Primært ubehagelig, ikke farlig (med mindre man har utviklet allergi som gir raske plager). Oftest gass og løs mage som problem, som kan reduseres ved å redusere på mengden havre man spiser (husk at man kun spiser spesialdyrket havre uten tilblandet annet korn).

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2024 19.24

Jeg vet det er lite sannsynlig at man har cøliaki når blodprøver er negative og man ikke ser noe feil på gastroskopi, men kan man likevel ha cøliaki? Burde man ta biopsi for å være 100% sikker?

Camilla, 15. oktober 2024 07:22

Ordet "kan" er veldig stort, så man kan selvsagt ha cøliaki, men det er ikke vanlig. Dersom man har spist nok gluten lenge nok til at den eventuelle cøliakien burda ha blitt såpass aktiv at den var diagnostiserbar, så burde blodprøver være forhøyet og tarmen burde ha vært endret. Men om man kan se forandringene i scopet, er ikke helt så enkelt, så man burde alltid ta biopsi for å være på den sikre siden og ha dokumentasjon på tilstanden (frisk eller cøliaki). 

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2024 19.08

Hvordan få legen til å gjennomføre utredning på barn med mistanke om cøliaki? Opplever ikke å bli møtt, spesielt ikke etter at blodprøvene ikke viste veldig høye verdier. Har du noen tips?

Mari, 15. oktober 2024 17:23

Dette er avhengig av barnets alder (under 2 år er blodprøven ikke så god da den ofte ikke er forhøyet på tross av aktiv cøliaki). Man kan bare stille diagnosen på en aktiv cøliaki og det krever en viss mengde gluten-holdig mat hver dag over tid (minimum 2 brødskiver pr dag og i minimum 6 uker, helst mer glutenholdig mat over lengere tid). Dersom barnet er >2-3 år og spiser vanlig glutenholdig brødmat og blodprøven IgA-TG2 ikke er forhøyet (ulike tall som benyttes men oftest >7U/ml) så er det neppe cøliakien som er årsaken til problemene, om man ikke har andre tegn på cøliaki som lav jern status (anemi), fallende vekt redusert høydevekst etc. Mageproblemer hos barn har mange årsaker, aktiv cøliaki er bare en av mange muligheter.

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2024 19.00

Hei, Vår sønn på 13 år har hatt hudplager størstedelen av sitt liv. Ble henvist hudlege og hadde time der nå nylig for vurdering. Hudlege mistenkte DH, og det ble tatt blodprøver som viste IgA på 410, bekreftet med kontrollprøver. Hudlege henviste han til barnelege, det ble satt cøliakidiagnose, og vi har gått over til glutenfritt kosthold. Vi har etterspurt plan for videre utredning av DH hos hudlege. Ifølge hudlegen må vi avvente hudbiopsi til barnet får nye blemmer. Vi kjenner oss usikre på svaret. Ut fra det vi leser oss frem til forstår vi det slik at DH også kan bekreftes ved biopsi fra frisk hud? Ifølge han er uansett behandling for DH et strikt glutenfritt kosthold, som vi er i gang med, og dermed var det ingen hast med å få satt diagnosen på DH. Vi tenker at det har stor betydning da vi også bør gjøre kosttilpasninger mtp jod. Hudlegen var avvisende til at jodinntak kunne ha betydning for nye utbrudd. Vi blir usikre på hvordan vi skal forholde oss til dette, og hva du tenker om det? Vi ønsker jo ikke å gjøre mer endringer med kosten enn det som er nødvendig, samtidig vil vi gjøre det vi kan for å at han skal slippe disse plagene. Vi har ikke den tålmodighet som han ber oss om å ha da sønnen vår begynner å bli stor, og vi vet at det kan ta flere år med kostttilpasninger for å få kontroll på utbruddene i huden, og vi ønsker å gjøre det vi kan for at sykdommen skal være stabilisert før han blir stor og flytter for seg selv. Setter stor pris på svar.

Guro, 10. oktober 2024 14:54

Det er velkjent og alment medisinsk anerkjent at DH har "granulære IgA nedslag i den friske hudens papillespisser" så en biopsi fra frisk hud (typisk innsiden av armen) som sendes til immunhistokjemisk påvisnig av granulære IgA komplekser er diagnostisk for DH, for dypere lesning se: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32039457/). Man trenger ikke biopsi fra den intakte hudblemme (som uansett oftest er klort i stykker) for å stille diagnosen om man har tilgang til slik spesialundersøkelse (som utføres på de større sykehusene sine patologiske avdelinger). Biopsien pleide å måtte legges i kaldt saltvann (ikke formalin) og sendes til patologisk avdeling, men det kan være endringer av rutine og teknikk fra da jeg jobbet med dette på Rikshospitalet.

Jod i salvanns-sjømat (og melkeprodukter) utløser ofte DH, så en jod-redusert diett er å anbefale (men jod innholdet i vitamintabletter går stort sett bra og trengs for stoffskiftet). 

Det gamle lepra (spedalskhets) middelet "Dapson" er det eneste som virker på DH utbrudd. Det er et medikament med mange bivirkninger så tålmodighet med den glutenfriekosten er viktig og det kan lett ta 5-7 år på GFD før DH utbruddene blir helt borte. I mellomtiden kan man altså benytte Dapson ved utbrudd, men her anbefales varsomhet med medisinbruken. Den glutenfrie kosten vil kurere både cøliakien og DH'en.

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2024 18.00

Hei! Jeg har et spørsmål angående glutenfri havregryn. Jeg har spist en bolle med havregryn og melk til frokost i ca.10 år. Men leste en artikkel på internett om at havre inneholder muggsoppgiften deoxynivalenol. Dette er ikke bra da immunforsvar svekkes og risisko for blant annet betennelsesreaksjoner, som igjen kan øke risiko for blant annet Chrons sykdom, Ulcerøs kolitt og kreft. Jeg blir skeptisk til hva man skal stole på angående trygg og sunn mat. Det er jo så mye helseskadelige E-stoffer og tilsettninger i glutenfri mat som myndighetene tillater.

Per Arne, 9. oktober 2024 12:19

Muggsoppgiften deoxynivalenol (DON) kan påvises i alt korn, hvete som havre ( og i andre matvarer). Det er satt strenge grenseverdier for hele familien av DON-gifter (https://www.food-safety.com/articles/9382-eu-sets-new-limits-for-mycotoxin-deoxynivalenol-in-unprocessed-grains-among-other-foods) og korn/mel testes for denne giften. Det er ikke spesielt mye DON i havre, men det finnes i varierende mengder. Det betyr at du ikke får i deg vesentlig mer DON enn andre som spiser tilsvarende mengder korn-basert mat (som brødskiver). Du bør ikke være bekymret. All mat kan inneholde sopp- og -miljøgifter, men det må vi nesten bare leve med. 

Trond S. Halstensen, 09. oktober 2024 18.52

Hei. På noen hudpleieprodukter kan det stå hvete på innholdsfortegnelsen - bør man unngå dette eller har det lite å si siden produktet ikke havner i magen.? Jeg har lest om et utslett man kan få som cøliaker, men husker ikke helt hvordan dette utspilte seg.

Kristin , 9. oktober 2024 16:37

Du har helt rett, hovedregelen er at du må spise hveten for at den skal kunne være skadelig for en cøliaker. Hudutslettet du tenker på heter Dermatitis herpetiformis (DH), men der må man også spise hveten for å få hudutslettet. 

Trond S. Halstensen, 09. oktober 2024 18.44

Jeg har blitt informert om at Corona extra ikke lenger har det lave gluteninnholdet. Er dette korrekt?

Haraldsen, 9.oktober 2024 15:52

Det er nok ingen endringer, men om du søker opp dette problemet på internett så får du mange bastante påstander der ute om at Corona IKKE er glutenfritt da det er tilsatt malt fra bygg (bygg-stivelse) som ikke er hordenin-fritt (byggets gluten). Det merkes heller ikke som glutenfritt. Men da vi i sin tid måle innholdet av gluten-reagerende molekyler med en test som WHO / Codex allimentarius hadde anbefalt for gluten i mat og drikke, fant vi absolutt ingenting ( i motsetning til annet lyst øl som hadde plenti av gluten i seg). Svenske "livsmedelverket" har også målt flere ganger og de har heller ikke funnet noe gluten-liknende proteiner fant heller ingenting. Dette er noen år siden, men meg bekjent har de ikke endret måten de lager Corona på. Grunnen til at vi ikke kan påvise gluten-liknende proteiner (peptider) i ølet er nok at fabrikken tilsetter protein-nedbrytende enzymer (proteaser) til ølet for å unngå at dte blir grumsete. Dette er delvis den samme metoden Ringnes bruker for å få sitt "LITE" øl glutenfritt (+ filtrering). Så selvom ingrediensene sier at ølet er brygget på bygg så virker har de enzymene man har tilsatt brutt ned det som måtte være av gluten-liknende proteiner og derved gjordt Corona gluitenfritt. Men vil man være på den sikre siden så holder man seg til øl som garanterer at det er glutenfritt, slik som Rignes LITE øl og mange andre varianter.

Therese Lensnes, 09. oktober 2024 18.30

Jeg reagererer plutselig på egg føles det ut som etter å ha vært glutenfri i 2 år. Er det noe som plutselig kan skje? Har nok vært sensitiv til egg, men har først nå skjønt at det faktsik er egg som plager meg. Hva anbefaler du å gjøre? Burde jeg sjekke det opp med noe helsepersonell? Jeg får skikkelig vondt i magen, og ofte smerter opp mot brystet i tillegg.

Trond, 8. oktober 2024 17:23

Man kan godt utvikle matvareallergier i voksen alder, også etter at man tilfriskner fra sin cøliaki. Dersom du nå har identifisert at du reagerer på egg, så kan du med fordel se om det slår ut på blodprøve og/eller om du har andre reaksjoner når du får i deg egg. Hovedsaklig er det eggehvitten man reagerer på, og noen reagerer kun på rå eggehvitte, ikke kokt. (Varmelabil allergi-epitope). Du får holde deg borte fra eggehvitten (spis kun plommen om du må) dersom du er såpass heldig at du kun reagerer på eggehvitten.

Trond S. Halstensen, 09. oktober 2024 18.26

Hei! Vil det kunne gi en reaksjon om man er uheldig og f.eks. puster inn pussestøv av komposisjonsmaling? Denne typen maling er basert på hvete- eller rugmel. Malingen som skal pusses er veldig gammel, så vet ikke om glutenet fortsatt er tilstede? Har googlet meg frem til at man kan få reaksjon av rent melstøv, men lurer litt på om det er sammenlignbart.

Erlend, 7. oktober 2024 20:41

Vi har ikke noe vitenskaplige undersøkelser, men bakere som får melallergi reagerer på andre komponenter enn gluten i melet. Gluten må forandres av enzymet Transglutaminase-2 for at en cøliakerer kan reagere på det. Dette enzymet finnes i tarmen (og andre steder i kroppen). Stort sett går det greit for en cøliaker å bake med vanlig hvetemel, bare man ikke slikker seg på fingrene etc. Gluten må ned i tarmen for å kunne gi cøliaki.

Trond S. Halstensen

Hvordan påvirker statsbudsjettet for 2025 grunnstønaden? Vil satsene endres? Per i dag er satsene følgende: Sats 1: kr 752 per måned Sats 2: kr 1146 per måned

Karl, 7. oktober 2024 16:05

Nei, det ser ikke ut til at det er lagt inn noen endringer i grunnstønaden, så takstene forblir nok på dagens nivå. 

Trond S. Halstensen, 09. oktober 2024 18.19

Hei. Jeg blir forvirret ang om det er trygt å spise mat som er merket med kan inneholde "spor av" gluten. Det blir svart at det er ok her av og til og så ser jeg i annet svart at det faktisk kan bety så mye som 100ppm? Jeg trodde "spor av" var det samme som glutenfritt, altså under 20ppm. Må jeg slutte å spise god morgen yoghurt med nøtter? Den er merket med kan inneholde spor av. Lurte og på om det var trygt å bruke kikertmel, rismel og tapoikamel kjøpt på innvandrerbutikker når det ikke står andre ingredienser enn kikert, ris og tapoika? Og hvis dette er trygt, så skjønner eg ikke hvorfor vi må bruke glutenfrimerka havregryn? Hva er forskjellen? Er det produksjonslinjene? Blir fryktelig redd og usikker. Er voksendiagnostisert og var veldig syk når diagnose ble stilt. Lurer og på om jeg gjør ting rett så lenge antistoff går nedover? Er nå kommet ned på ca 20 etter 6 år. Har faktisk aldri vondt i magen, men sliter litt med hyppige dobesøk om formiddagen. Har litt etterslep av total utmattelse ved diagnose, men mye bedre no. Føler faktisk at jeg har fått livet «nesten» helt tilbake.

Spormerking 7. oktober 2024 12:04

Forstår det er vanskelig og frustrerende. Merkingen: "spor av" har ofte, men ikke alltid, ingen sammenheng med hva som faktisk ofte er i matvaren, det er primært en juridisk beskyttelsesfrase som derved begrenser en cøliakers liv, ofte unødvendig. Havre dyrkes f.eks. ofte i landskap hvor det også dyrkes hvete. Da kommer det lett hveteplaner over i havreåkeren og ved innhøstning blir havrene tilblandet hvetekorn. Derfor har man en toleransegrense på at det maksimalt kan være 5% tilblandet hvete-korn (eller annnet korn)  i havrekornene. Dyrkes havren i områder hvor det ikke dyrkes annet korn, så blir dette en spesialdyrket havre som dermed er glutenfri da den ikke inneholder noen andre kornsorter. Tilsvarende er det mye annet som er naturlig fritt for gluten, som kikerter, ris etc som man trygt kan spise. Det står ingenting på pakkene da dette er ingredienser som er naturlig frie for gluten. Er man spesielt følsom så bør man nok holde seg til mat som er garantert glutenfritt, med de begrensninger det gir. Men mange cøliakere er ikke så følsomme, og tåler greit "sporav"-merket mat som kan (men ikke behøver) inneholde 30-80ppm (Freia har testet og de har glutenholdige produkter i samme produksjonslinje). For voksendiagnostiserte pasienter tar det tid å bli frisk, så det er ikke så uvanlig at det tar lang tid før man "normaliseres". Så lenge dette går den rette veien bør du slå deg til ro med at dette klarer du bra.

Trond S. Halstensen, 09. oktober 2024 18.05

Min datter på 18 år fikk cøliaki påvist denne sommeren. Hun går nok gjennom en matsorg for tiden, og sitter med en følelse av at hun aldri blir helt mett. Hun er ei aktiv jente som frem til nå har hatt et greit forhold til mat, men akkurat nå er det utfordrende. Har dere tips til mat som gir økt metthetsfølelse? Hva er gode tips for å komme på andre siden av matsorgen? Hun savner brødskiver og grovt brød mest av alt.

Cathrine , 7. oktober 2024 20:09

Aller først - det er helt normalt, og veldig vanlig, å oppleve en sorg over å ha fått en cøliakidiagnose. Særlig dersom diagnosen kommer helt uventet på, eller at man har hatt lite plagsomme symptomer. I starten kan det derfor være viktig å bruke litt tid på å anerkjenne følelsene og sorgen, og tillate at den er der en stund. For de fleste blir det bedre med tiden, selv om det er en meget fattig trøst innledningsvis. 

Når det gjelder hvilken mat som er lurt å velge, er jeg litt todelt. Det er helt klart noen glutenfrie valg som er sunnere og mer mettende enn annet, som f.eks. glutenfrie havregryn (som per nå dessverre er utsolgt i store deler av landet). Et annet godt alternativ er å tenke litt annerledes rundt de tradisjonelle brødmåltidene. Kanskje kan man spise middagsrester, eller annen enkel mat som ikke innebærer brød? Dersom brød er det store savnet ville jeg også sjekket ut siste nr av medlemsbladet vårt glutenFRI. Der har vi en sak om fullkorn, og ulike eksempler på hvordan man kan dekke anbefalingen om minst 90 g fullkorn/dag. Slike valg er verdt å prøve ut. 

Samtidig mener jeg at i startfasen av denne sykdommen, bør man tillate seg å spise det man kan, og ikke begrense kostholdet ytterligere utover at det skal være fritt for gluten. Man skal leve med cøliaki hele livet, og det er viktig å bruke den første perioden på å innarbeide gode vaner og nye rutiner. Da kan det være lurt å tillate og smake på mye av det som finnes på markedet. Husk at den glutenfrie maten er medisinen vår, selv om den tidvis er mindre sunn enn vanlig glutenholdig mat! 

Therese Lensnes, 09. oktober 2024 18.00

Barnet har stått på Movicol hver dag siden diagnosen cøliaki ble stillt ved 1 års alder er nå tre og et halvt år. Kan dette føre til mangel på sporstoffer? Hvor lenge kan/må Movicol brukes?

AM, 2. oktober 2024 15:41

Movicol skal i utgangspunktet primært brukes i korte kurerer  (3-ukers tid), men mange må gå på dette i årevis. Det er ikke kjent for å føre til redusert opptak av sporstoffer. 

Trond S. Halstensen, 02. oktober 2024 18.34

Hei. Min søster har cøliaki. Jeg testet meg i vår med blodprøver og var HLA positiv, men de andre blodprøvene var ift til cøliaki normale og trengte derfor ikke ta gastroskopi. Tilleggsinfo: Jeg har over flere år vært plaget av jernmangel (tar tilskudd) og slapphet. Jeg lurer på om siden jeg er HLA positiv og symptomer på slapphet/mangler til tider, bør man teste seg for cøliaki blodprøver også en gang ved en senere anledning? Har jeg risiko for å utvikle cøliaki senere?

Solveig, 1. oktober 2024 20:18

I utgangspunktet har du litt høyere risiko for å ha/utvikle cøliaki, men den er ikke superhøy. Ca 10-15% av søsken til en cøliaker får/har også cøliaki. Det vil si at >85% av søsken til en cøliaker får IKKE cøliaki. Men man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten lenge nok til at den blir så aktiv at den lar seg diagnistisere. 5-15 gr gluten pr dag = minimum 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker før man kan forvente at cøliakien har bltt så aktiv at den er diagnostiserbar. Så pøs på med glutenholdige produkter og retest deg igjen etter minimum 6 uker.

Trond S. Halstensen, 02. oktober 2024 18.30