Arkiv

Hei. Hvor lang tid kan det ta før man reagerer ved å ha fått i seg noe gluten? Har en jente på 16 år som har spist glutenfritt i mange år, og er litt engstelig for å få i seg gluten. Flere ganger, når vi har spist ute eller i besøk, har hun fått vondt i magen o.l etter 1-2 dager, gjerne med løs mage og så feber. Kan dette ha sammenheng med cøliakien og uhell eller er det rett og slett tilfeldig? Ingen andre i familien har blitt syke disse gangene. Takk for svar.

T.A, 6. mai 2026 22:31

Svært vanskelig å vite på en individuell opplevelse. Feberreaksjonen (om det er målt, ikke bare "sykdomsfølelse som ved feber") er ikke typisk for glutenuhell, men tidsaspektet utelukker ikke glutenuhell. Det er stor individuell variasjon på glutenreaksjoner, alt fra ingen reaksjon til oppkast ++ etter 2 timer og, slik hun opplevde, tarmreaksjon og sykdomsfølelse som varer alt fra en dag til en 4-5 dager for så å klinge av. Samtidig er det mange med cøliaki som også har IBS (irritabel tykktarmssyndrom) som typisk gir akutte diareperioder, mye gassproduksjon, og mageknip. Dette er en reaksjon på ikke-absorberbare karbohydrater (FODMAP-karbohydrater) som det kan det være endel av i maten når man spiser ute (typisk reagerer man på løk/hvitløk, sopp etc.). Les litt om IBS og FODMAP på nettet og se om det passer med hennes reaksjoner ellers også. Men målt feber er heller ikke endel av den typiske IBS-reaksjonen. Hva som derfor er den faktiske årsaken til reaksjonene hos henne blir derfor kun spekulsjoner.

Trond S. Halstensen

Hei, Spørsmål om glutenfri havre; Hva betyr det når dere skriver at "de fleste" cøliakere tåler glutenfri havre godt? Betyr det at noen cøliakere faktisk får en betennelsesreaksjon i tarmen, lik den som oppstår når de spiser gluten, ved å spise glutenfri havre? Hvis man f.eks. ikke forstår hvorfor antistoffer ikke går ned, kan glutenfri havre være synderen? (Vil selvsagt nødig kutte ut gf havre med mindre det er helt nødvendig). Takk for svar i denne spalten, det er til stor hjelp.

Marit, 6. mai 2026 10:22

Vi har ikke holdepunkter for at gf-havre induserer cøliaki-autoantistoffet mot TG2, slik gluten gjør. Noen ytterst, ytterst få reagerer immunologisk mot havre med en tilsvarende tarmreaksjon som ved cøliaki (noen få tilfeller er publisert på verdensbasis), men det er mye vanligere å reagere med "bulder og brak" og løs avføring (for mye fiber => reduser mengden havre så går det bedre) eller å utvikle klassisk IgE-mediert allergi mot havre, tilsvarende det ikke-cøliakere også kan gjøre. Man kan selvsagt ikke utelukke at snikspising av glutenholdig produkter som årsak til permanent lett forhøyet TG2-IgA, men det må man kanskje bare leve med. Se forøvrig mitt andre svar.

Trond S. Halstensen, 06. mai 2026 18.46

Hei. Vår datter fikk cøliakidiagnosen for 4 år siden, og lever strengt glutenfritt (Hun fyller straks 11 år). Likevel er hennes nivåer av Anti-tTG IgA fremdeles ikke nede under 7. Vi måler omtrent hvert år. Verdien har falt jevnt og trutt (med ett unntak der verdien gikk litt opp). Ved siste måling lå verdien på 12. Fastlegen virker ikke å være bekymret, og sier at "noen kommer aldri ned under grenseverdien. Det viktigste er å ikke fremme antrengt forhold til mat". Vi som foreldre er frustrerte, for vi vet at mange fastleger mangler kompetanse på cøliaki. Stemmer det at noen aldri kommer ned under "cut-off", og at det er greit? Vi tenker at denne verdien reflekterer enten noen uhell vi ikke vet om, eller at det er noe spesielt uheldig med barnets tarm. Dette er selvsagt en bekymring. Hvorfor går ikke verdien ned når vi er så strenge som vi er? I prøvesvar fra Fürst bemerkes det også at "eventuell diettbehandling kan ha potensiale for forbedring". Hun virker for øvrig å være i fin utvikling mtp høyde og vekt, og fremstår ikke sliten eller med magevondt. Men uroen for oss foreldre er der alltid. Takknemlige for svar.

Marit, 5. mai 2026 12:57

Støtter fastlegens tolkning og virkelighetsbeskrivelse. Noen barn (og voksne) får ikke sin TG2-IgA ned under øvre normale grenseverdi (oftest 7U/ml). Mye mulig skyldes dette små mengder gluten i kosten, men det ser ikke ut til å ha betydning for helsen på sikt. Det som er mye mer problematisk er om den glutenfrie dietten blir en del av ungdomsopprøret (som kommer), og at kampen og trassen blir rundt den glutenfrie maten. Jeg treffer endel unge mennesker som ikke lenger bryr seg om den glutenfrie kosten, siden de ikke umiddelbart ble cøliakisyke da de trasset til seg normalkost, f.eks. da de flytter for seg selv. Ikke alle med cøliaki reagerer akutt på glutenholdig mat og for disse kan det være vanskelig å motivere seg til å spise "glutenfri spesialmat". På mer eller mindre glutenholdig normalkost tar det noen år før de langsom reaktiverer cøliakien og igjen blir cøliakisyke uten egentlig å forstå hva det er som skjer, da det de tror er de klassiske cøliakisymptomene ikke kommer. I stedenfor kommer ofte mer diffuse plager som økt tretthet, irritabilitet, ufrivillig barnløshet, "brain fog" etc., som kommer langsomt og ikke forbindes med den cøliakien "foreldrene påstår de har". Det er muligens dette scenarioet fastlegen forsøker å unngå ved å be dere ta det med ro og ikke være for detaljopptatt av blodprøvesvaret, så lenge det ellers går fint. Det er en balansegang mellom å være så glutenfri som praktisk mulig uten å få den ungdommelige "back clash'en" som kan rote det hele til. I puberteten har man også et mindre aktivt immunsystem pga. kjønnshormonene som virker immundempende, så cøliakiaktiviteten reduseres ofte av seg selv i puberteten (og da blir man eventuelt mindre syk av "glutenuhell" , noe som i sin tid ble feiltolket som at cøliaki var en "barnesykdom man vokste av seg".  

Trond S. Halstensen, 06. mai 2026 18.42

Hei. Vår sønn fikk cøliakidiagnose åtte år gammel. Han er lavest i klassen, og tynn. Har vært på 10-percentilen siden toårsalder. Er det vanlig eller anbefalt å behandle med veksthormon i tillegg til glutenfri kost for å ta igjen lengdevekst?

Jane, 5. mai 2026 12:44

Dersom såkalt "catch up" vekst (at han vokser mer) uteblir etter oppstart av glutenfri diet, bør man lete etter andre årsaker til manglende lengdevekst, slik som manglende veksthormonproduksjon. Det er ikke vanlig å behandle  cøliaki-assosiert kortvoksthet med veksthormon uten at det påvises redusert veksthormonproduksjon. Det er i tillegg beskrevet noen sjeldne genetiske mutasjoner/varianter som har redusert vekst som karakteristika i tillegg til at de også har cøliaki, altså at den reduserte lengdeveksten (og eventuell forsinket pubertet) ikke skyldes cøliakien alene, men har andre årsaker. Dette er noe hans barnelege vil kunne ta tak i. Hvordan de ønsker å gå frem vil da være avhengig av hans alder, høyde/vekt/ernæringsstatus, familiær arv (er alle lave eller høye?) og veksthastighet (om "catch up" veksten har startet).

Trond S. Halstensen, 06. mai 2026 18.00

Vi har tvillinger som begge har kalprotektin. Den ene har 257 og den andre har 275. Er dette cøliaki?

Kalprotektin, 22. april 2026 20:24

I utgangspunktet ikke. Selv om ubehandlet cøliaki kan ha økt kalprotektin i avføringen (fekalt kalprotektin), så er dette som oftest mindre enn 200. Ved cøliaki har man andre og bedre diagnostiske metoder (man måler IgA antistoff nivået mot transglutaminase 2 (TG2-IgA)).

Det er mange årsaker til sporadiske økte nivåer av kalprotektin i avføringen, og noen få alvorlige årsaker til vedvarende kraftig økt nivå (>400 -> ). Men dette vil nok legen deres sortere ut.

Trond S. Halstensen, 29. april 2026 18.01

Indremedisiner sa at man skal ta blodprøven for å måle antistoffer en gang i året (ved diagnosen min for over 10 år siden). Fastlegen vil ikke gjøre dette nå. Er det ikke slik lengre at det er anbefalt i tillegg til sjekk på jern, vitaminer, folsyre osv? Hvilke kilder kan jeg vise til?

Kine , 23. april 2026 16:00

En stabil glutenfri cøliaker, som vet at man lever glutenfritt, trenger ikke ta TG2-IgA som kontroll på dietten. Når du har spist glutenfritt i >10 år og har blitt frisk fra din cøliakisykdom, er du like frisk som alle andre og trenger strengt tatt ikke spesialkontroll for din inaktive cøliaki. Man har nok endret synet på dette i den senere tiden ettersom man ser at de aller fleste cøliakere klarer å holde sin glutenfrie diett veldig bra i Norge delvis fordi Mattilsynet har god kontroll på gluteninnholdet i maten og vi har merkingsbestemmelser for allergener inkludert gluten (hvete) i mat, som følges. 

Trond S. Halstensen, 29. april 2026 18.06

En 13-åring fikk påvist cøliaki oktober 2025. Han sleit veldig mye med hudproblemer som lignet helt på dermatitis herpetiformis (DH), også kalt «hudens cøliaki». Legen anbefalte ikke å ta hudbiopsi, da han levde på glutenholdig kost. Nå lever han glutenfritt derfor det er umulig å få riktig svar på hudbiopsi, siden hudplagene hans også blitt borte. Hva skal jeg gjøre nå?

Jit, 26. april 2026 11:58

Du behøver ikke gjøre noe. Både DH og cøliaki skyldes gluten, og begge sykdommene blir borte på glutenfri kost. Dersom han ikke har nye hud-utbrudd, så er det bare å fortsette med streng glutenfri kost så blir han "helbredet" fra begge sykdommene (så lenge han holder seg til glutenfri kost).

Trond S. Halstensen, 29. april 2026 18.40

21-åring har tydelig glutenintoleranse på blodprøver og klinisk undersøkelse, men takler ikke å ta biopsi selv om det er i narkose (har autisme). Krever NAV biopsi uansett for å sette diagnose for å få støtte eller finnes det unntak? Kan lege sette diagnose selv uten biopsi?

Mamma, 20. april 2026 10:47

De diagnostiske kriteriene for voksne (>18 år) som NAV følger krever at en tynntarmsbiopsi viser karakteristisk cøliakiforandringer (>Marsh grad 2). Men disse regelene skrives om i disse dager og voksne <45 år kan få cøliakidiagnosen uten biopsi om en blodprøve viser veldig høye nivåer av "cøliakiprøven" (> 10 ganger høyere nivå av TG2-IgA enn øvre normale grense). Spørsmålet er derfor hvor høyt nivå var TG2-IgA i blodprøven. Dersom den ikke var så høy, så er det mer usikkert hvordan legespesialisten kan argumentere for at NAV kan godta diagnosen eller ikke. Men i utgangspunktet skal NAV godta legespesialistens konklusjon, om den er basert på allmen aksepterte diagnostiske kriterier og NAV får alle data de trenger, inkludert legespesialist-uttalelse om hans autisme som hindrer ham i å ta en tynntarmsbiopsi.

Trond S. Halstensen, 22. april 2026 18.49

Hei, jeg er 66 år og fikk cøliaki-diagnosen for 30 år siden. Mest sannsynlig hadde jeg symptomer fra tenårene. Etterhvert kan jeg vel si å ha blitt vel regulert på glutenfri kost (er veldig nøye og spiser sundt), men har likevel innimellom perioder med veldig trøblete mage. Nå har jeg begynt å få pute-fornemmelse under føttene, og er redd for at det er en begynnende nevropati. Kan det tenkes og hvor vanlig er det som senskade/senfølge? Jeg har også blitt behandlet med kjemisk operasjon for Graves syndrom, og er nå hypothyroid (ca 10 år siden).

Helene Harefrøken, 17. april 2026 07:29

Som du kanskje vet, så har man som cøliaker økt risiko for å få annen autoimmun sykdom, ikke fordi man ev. går lenge med udiagnostisert, aktiv cøliaki, men fordi man har felles genetisk risiko. Du har cøliaki, Graves autoimmune thyroiditt, og nå har du muligens fått polynevropati. Dette er nok ikke en senskade av udiagnostisert cøliaki, men en konsekvens av økt genetisk risiko for autoimmune sykdommer (selvom polynevropatien ikke er betraktet som en autoimmun sykdom, bare mistenkt for å kunne være en autoimmun sykdom).

Trond S. Halstensen, 22. april 2026 18.31

Er man utsatt for verre og mer langvarige symptomer etter glutenuhell i begynnelsen av det glutenfrie livet sammenliknet med senere? Jeg ble diagnostisert med cøliaki for ca 4 mnd siden og opplever at symptomene etter mulige uhell (mest sannsynlig krysskontaminering) varer lenge, og det tar opp til tre til fire uker før jeg føler meg bra igjen. Vil tarmen bli mindre sensitiv og takle glutenuhell bedre fremover i tid? Og i så fall, hvorfor er det sånn?

Ella, 26 år, 16. april 2026 12:08

Det du beskriver er det samme som mange melder om, at de reagerer sterkere på glutenuhell etter å ha blitt glutenfrie. Du er helt i begynnelsen av ditt glutenfrie liv, og det tar tid å roe ned immunsystemet (1-2 år). Ettersom man blir glutenfri bygger immunreaksjonen seg opp og reaksjonene blir ofte sterkere enn de var før. Dersom man så holder seg glutenfri lenge (mange år) så kan den akutte reaksjonen klinge av og bli helt borte, mye mulig fordi de glutenreagerende immuncellene forlater tarmslimhinnen siden det ikke kommer noe gluten ned dit lenger. Man har fortsatt cøliakisykdommen og vil bli syk igjen om man spiste gluten. Noen tror, feilaktig, at de er blitt friske fra cøliakien når de oppdager at de ikke lenger reagerer akutt på glutenuhell etter år som glutenfrie, men man blir syk igjen om man begynner å spise glutenholdig mat regelmessig.

Trond S. Halstensen, 22. april 2026 18.19

Hei, Vår datter har stått på glutenfri kost i flere år etter at hun fikk påvist cøliaki i 4-årsalderen. Hun har god vekst og ingen mageproblemer. Avføringen er i utgangspunktet normal, men det kan se ut som den har et lite hvitt bellegg. Er dette normalt?

h, 15. april 2026 21:21

Siden jeg ikke har sett hva dere beskriver må jeg svare på et generelt grunnlag. Som langvarig glutenfri cøliaker er hun frisk fra sin cøliaki-sykdom. Tykktarmen lager endel slim som "smører" avføringen for å gjøre transporten lettere. Det er muligens dette slimlaget dere observerer som en hvitt belegg på avføringen. Jeg vil i utgangspunktet betrakte dette som helt normalt og ufarlig.

Trond S. Halstensen, 22. april 2026 18.15

Hei! Hvor lenge kan tarmen reagere på et glutenuhell? Kan det vare i opptil flere måneder før tarmen er tilhelet igjen? Fikk i meg gluten for ca. 3 uker siden, og føler fortsatt at magen og generelt systemet mitt er svært sensitivt og ikke i balanse enda. Kan man også reagere på laktose i den perioden etter glutenuhell?

Jan, 15. april 2026 02:41

Vi har ikke systematiske undersøkelser på dette, men generelt gjelder det at desto oftere man har slike uhell, desto sterkere blir reaksjonen og desto lengre tid tar det å bli "normal".For en voksen-diagnostisert cøliaker tar det ofte år å roe ned tarmen, så om du har hatt endel av disse uhellene, så bygger du opp cøliakireaksjonen helt til den er like hissig som om du var ubehandlet, og da tar det lang tid å roe systemet. Poenget er å ikke provosere systemet, ikke ta noen risiko på ev. glutenkontaminering eller gluteholdig måltid. Desto lengre du holder deg strikt glutenfri, desto mer normalisert blir tarmen (men det tar forbausende lang tid). Mange uhell, selv med måneder i mellom, reaktiverer sykdommen og ofte blir den mye hissigere en det den var. 

Trond S. Halstensen, 15. april 2026 18.46

Min sønn på 12 år har fått påvist cøliaki gjennom blodprøve og vevsprøve fra gastroskopi, og har nå levd glutenfritt i 3 mnd. Han var med noen kompiser, glemte seg og spise glutenholdig hamburger på Mc Donalds. Han har aldri hatt merkbare symptomer, og er heller ikke dårlig etter dette måltidet (som var for et par dager siden), men som ny og bekymret cøliaki-mor så lurer jeg på hvor skadet blir tarmen av et sånt uhell? Hvor lang tid tar det før den blir bra igjen? Og hvis det «går fint» og det tar feks ca en mnd før tarmen er i orden igjen, kan han da bare ta et glutenholdig måltid i halvåret?

Kristina, 12. april 2026 18:57

Utgangspunktet er at han skal holde seg lang unna glutenholdige produkter. Akuttreaksjonen sier lite om den immunologiske grunnstrukturen. Jeg kan dessverre ikke spå om fremtiden, Det tar tid (år) å bli cøliakisyk (på glutenholdig kost) og det tar tid å bli cøliakisyk. En enkelthendelse (glutenholdig måltid) klarer nok kroppen akutt, men ikke om de kommer mange over tid, da reaktiveres cøliakisykdommen og man blir syk igjen. Uhell kan skje, men det er viktig at både sønnen din og du forstår at han faktisk må unngå glutenholdige måltider resten av livet for å holde tarmen frisk!

Trond S. Halstensen, 15. april 2026 18.15

Hei Jeg ser det er forskning på immunterapi og cøliaki. Jeg har i forbindelse med annen sykdom fått immunterapi i ca 1 år sammen med cellegift. Etter dette reagerer jeg ikke på gluten. Har hatt uhell og funnet det ut og dermed spist med vilje, men reagerer ikke med noe som helst som tidligere. Er det slik at dette kan ha hjulpet? Legen vil ikke sjekke, så er jo mulig det er skade i tarmen. Er det nok forsking på dette området? Kan man ha blitt det, eller mulig at man ikke lengre har symptomer, men tarmen blir skadet uansett? Er det noen plass man kan få sjekket dette selv siden legen ikke vil? Hvor mye koster en blodprøve for anti iga feks? Eller er ikke en blodprøve en god nok indikasjon i dette tilfellet?

ToneHa, 11. april 2026 15:21

Det er mye forskning på immuniteten ved cøliaki. Siden cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten, er cøliaki-reaksjonen helt avhengig av et aktivt, normalt (for en cøliaker) reagerende immunsystem. Immunhemmende behandling vil dempe -> fjerne immunreaksjonen på gluten ved cøliaki, men det fjerner ikke cøliakisykdommen (det at man reagerer på gluten med å produsere IgA autoantistoffer mot bindevevsenzymet vårt: Transglutaminase-2 (TG2, også kalt vevstransglutaminase, tTG). Har man levd lenge glutenfritt (ca 15-20 år) så endres reaksjonen på gluten (blir mindre akutte reaksjoner), men mest sannsynelig er dette kun en midlertidig redusert reaksjon, fordi den kommer langsomt tilbake på kontinuerlig glutespising. Dine akutte reaksjoner sier dessverre ikke så mye om hva som skjer i tarmen. Du er nok ikke helbredet fra din cøliaki, men reaksjonen har endret seg fordi du har gått lenge på GFD og/eller fordi du har fått immunterapi. Men immunterapi hos noen som også får cellegift høres ut som immunterapi mot kreft, og slik immunterapi gir ikke redusert immunreaksjon mot gluten. Om noe, så risikerer du bare å få andre autoimmune sykdommer da immunterapien har som formål å ta bort hemmingen av immunreaksjonen mot kreften, men som bivirkning får man også hemmet kontroll av andre autoimmune sykdommer. Spørsmålet er om du får annen demping av immunologiske mekanismer i tillegg til immunterapien, i så fall er din endrete/manglende akutte reaksjon på gluten enkel å forklare.

Trond S. Halstensen, 15. april 2026 18.01

Hva risikerer jeg ved å spise gluten når jeg har cøliaki, men ingen reaksjoner i mage/tarm eller av type utmattelse? Jeg har spist strengt glutenfritt i flere år uten å merke forskjell fra før diagnosen.

pia, 5. april 2026 19:09

Poenget med den glutenfrie dietten er å gjøre deg frisk, og det har du blitt. Cøliaki er en langsom, selvforsterkende autoimmun reaksjon på gluten: Det tar tid for cøliakien å bli aktive og tid på å bli roet ned på GFD. Nå har du ikke lenger en aktiv cøliaki fordi du har spist glutenfritt så lenge. MEN reaktiverer du cøliakien ved å spise glutenholdig mat, vil du bli syk igjen, og ikke nødvendigvis kun mage-tarm syk da cøliaki er en systemsykdom som rammer alle organer, men tarmen mest. Den reaktivers sakte slik at du ikke nødvendigvis vil merke at du sakte, men sikkert, sykner hen. Det er ikke å anbefale! Du klarer ikke nødvendigvis å forstå at det er cøliakiens reaktivering som gjør deg trett, sliten, følelsesmessig ustabil ++, og lager litt krøll med tarmfunksjonen (om du er heldig for da forstår du og legen din lettere hva som skjer). Hold deg til den glutenfrie dietten, nå er du frisk og vet ikke lenger hvordan det var å være cøliakisyk. Mange har ikke akutte reaksjoner på gluten (dette er ikke en klassisk akutt allergi), men de blir  syke uavhengig av om de reagerer akutt på gluten eller ikke. Spiser du gluten når du har cøliaki, vil du også øke risikoen for kreft i tarmen, andre autoimmune sykdommer og du kan få problemer med fertiliteten. Så selv om det kan være fristende å spise gluten, så fortsett med din glutenfrie tilværelse, det er det beste for deg.

Trond S. Halstensen, 08. april 2026 18.08

Hei, Jeg har hatt påvist cøliaki i 6 år, og har de siste 3 år til tider hatt vondt i ledd i hendene. F. eks fingre, tommelledd og håndledd. Jeg har vært igjennom sjekk med MR og ultralyd for å se etter leddgikt, men ikke funnet noe. Leste så om at dette var relativt vanlig ved cøliaki https://ncf.no/forskning/siste-innen-forskning/smertefulle-ledd-hos-1-av-10-med-coliaki Da blir spørsmålet mitt, bør jeg gjøre noe spesielt med tanke på disse smertene? Leve som vanlig og ignorere dem? Trene samme type trening som leddgikt?

Jens, 5. april 2026 20:57

Dette er ikke en ødeleggende leddgikt som ved klassisk leddgikt (Revmatisk leddbetennelse), men mer en leddsmerter uten kjent årsak (arthralgi). Som du så av artikkelen, så er man fortsatt usikker på om dette kun gjelder cøliakere som fortsatt konsumerer noe glutenholdig mat, eller om dette er en egen tilstand som rammer ca 10% av cøliakerene. Det generelle rådet er å trene så normalt du klarer, men respektere leddsmertene om de reduserer kraften (leddsmerter som leddgikt hemmer muskelstyrken som en ryggmargsrefleks), . Vi har ikke så mye kunskap om dette, men det vi har tyder på at dette ikke er en bruskødeleggende leddbetennelse som ved revmatisk leddgikt (RA). Dette forutsetter selvsagt at du ikke har en annen form av autoimmun leddsykdom under utvikling som i såfall bør diagnostiseres. Ved en cøliaki-assosiert leddsmerter gjelder det å holde seg strengt glutenfri og trene som normalt.

Trond S. Halstensen, 08. april 2026 18.23

Jeg har hatt cøliaki og vært på glutenfritt kosthold i noen år. Er veldig nøye, men magen er veldig sår og tar mye energi. Jeg spiser sunt, trener og går tur. Skulle gjerne fått opp energien. Har dere noen gode råd? Har og vært i kreftbehandling siden 2016. Hilsen Toril

Toril, 6. april 2026 11:02

Spørsmålet er hva som er hva. Dersom du lever strengt glutenfritt, så er cøliakien din inaktiv, dvs du er frisk fra din aktive cøliakisykdom, så lenge du holder deg glutenfri. Men du kan ha en irritable tykktarmssyndrom (IBS) i tillegg, og det gir både mage-tarm plager og slitenhet. Da gjelder det å redusere på FODMAP- rik mat (løk, epler, hvitløk, sopp ...etc; står mye om FODMAP-redusert diet på nettet). Men dersom du er under kontinuerlig (periodevis) kreftbehandling så er vel sltsomhet også en kjent problemstilling for de som overlever kreftbehandling. Manglende energi kan skyldes fysisk og dels psykisk årsak (+ overgangsalder som ofte gir energifattigdom, om det er relevant). Anbefaler deg å ta opp problemstillingen med legen din som har den nødvendige informasjonen om din sykdom og se om dere sammen kan nøste opp hva som er hva, og hva man kan gjøre noe med.

Trond S. Halstensen, 08. april 2026 18.36

Hei! Har en sønn på 19 år som fikk diagnosen som 3 åring. Han har vært på en misjonsreise og har blitt bedt for og tror han har blitt helbredet. Han har stort sett blitt dårlig dersom han har fått i seg gluten, og nå har han testet og det har gått fint. Som mamma blir jeg veldig usikker på hvordan vi skal forholde oss til dette. Er det noen måte å sjekke dette på?

Lisa, 1. april 2026 10:39

Sukk. Han har nok ikke blitt helbredet og cøliakien vil reaktiveres, men det tar tid og i ungdomstiden tar det lengere tid fordi man er lettere immunhemmet pga. det høye nivået av kjønnshormoner. Reaktiveringen av cøliakien kan komme veldig langsomt slik at han ikke merker det og plagene som er mer preget av f.eks. utmattelse, diffuse plager, jernmangel, etc kan hindre ham i å forstå at dette skyldes reaktiveringen av cøliakien, og ikke har noe med hans tro om helbredelse å gjøre. Det er dessverre vanlig at cøliakien går såpass til ro at de akutte plagene man tidligere hadde ved gluteninntak, forsvinner etter en del år på glutenfri kost, men sykdommer kommer tilbake på glutenholdig kost vær dere sikre på det. Han bør følges opp av fastlegen som kan ta prøver som vil vise tilstanden.

Trond S. Halstensen, 01. april 2026 18.38

Jeg har vært plaget med lite energi, veldig trøtt selvom jeg har sovet nok. Jeg har en del luft i magen og oppblåst til tider. Jeg fikk svar på folat som lå på 5.9. Hvor referanseområde var >10. Jernlager var bra. P-Transglutaminase (tTG) IgA var på 28,9 . Jeg har en bror som har cøliaki. Jeg er henvist til gastroskopi, men jeg lurer på om du kan svare på sannsynligheten for at vevsprøven er positiv. Jeg håper jo det er en grunn for mine plager.

Anette, 30. mars 2026 08:53

Du må spise så mye gluten du klarer frem til biopsien, bruk gjerne "Glutenmel" som du får kjøpt i helsekostforetninger og på nettet. Vei op ca 10-15 gram og strø dette på annen mat, hver dag i minimum 6-8 ukers tid før tar tynntarmsbiopsien. Du må aktivere cøliakien såpass at den er diagnostiserbar, og da kreves det at du spiser gluten. Om du blir dårlig av denne mengden gluten så halver mengden pr dag, men du må ikke begynne å spise glutenfritt for da kan det bli vanskelig å bli diagnostisert (du "helbreder" deg selv på glutenfattig/fri kost).

Trond S. Halstensen, 01. april 2026 18.34

Hei, Jeg har fått påvist cøliaki av spesialist med en marsh grad 1 og kun en positiv blodprøve (IGg). Nav mener det ikke er sannsynlig at jeg har cøliaki, så jeg får ikke støtte. Har tidligere hatt long covid med en ekstrem utmattelse, men er nå frisk fra det. Forsøkte ett par bit av en bolle for en uke siden for å teste om jeg evt. kunne utført glutenprovokasjon for nye prøver. De første to dagene merket jeg ingenting, men på dag tre ble jeg utmattet og fikk veldig sterke mageproblemer. Jeg har ikke hatt utmattelse på lenge. Nå etter en uke er fortsatt systemet litt i ubalanse. Spørsmålet mitt er: Er det mulig at reaksjonen kommer så forsinket? Kan reaksjonen sitte i så lenge? Et tredje spørsmål: Leste at de i Australia forsøker å forske på nye metoder for å påvise gluten, slik at man slipper provokasjon. Vet dere noe mer om dette? Hvor langt har de kommet her?

Janina, 30. mars 2026 08:15

Marsh-1 ansees som for uspesifikk til å være diagnostisk selv ved lett forhøyede cøliakiprøver (TG2-IgA). Glutenprovosering gjøres best med "rent" gluten som man kan kjøpe som glutenmel i helsekostforetninger og/eller på nettet. Vei ut ca 10-15 gram av dette pulveret hver dag og strø det på annen mat og se om du ikke tåler det bedre/bra. Bruk dette i ca 6-8 uker før du tar nye blodprøve. Dersom du har cøliaki ville man forventet at cøliakiblodprøvene dine ble høyere (tTG-IGA alias TG2-IgA). Ta det derfra. Du må forvente at de vil ta ny tynntarsbiopsi dersom du har fått fremprovosert en mer aktiv cøliaki som er lettere å diagnostisere.
Ikke fra Australia, men i siste utgave av medlemsbladet glutenFRI kan du lese en artikkel fra forsker Jostein Ibsen med temaet: Kan diagnosen stilles kun med blodprøver? 

Trond S. Halstensen, 01. april 2026 18.29