Arkiv

Vi har hatt lav ferritin og folat siden 2019, kanskje før den tid. Vi har et sunt kosthold som burde dekke behovet. Spiser havregryn, brød, knekkebrød, kjøtt, kjøttpålegg, grønnsaker, kvitost, fisk og frukt, men får ikke opp verdiene, de synker gradvis. Nr 1 har p-ferritin på 19, skal være på 30 til 240. p-folat ligger på 7,3 skal ligge på>10,0. Person nr 2 har p-ferritin på 15 skal ligge på 30-240. p-folat ligger på 6 og skal ligge på >10. Bør vi prøve å kutte ut gluten for å se om det øker? Vi sliter begge med løs mage .

To stykker, 20. november 2024 15:27

Nei, prøve spise glutenfritt er ikke den beste måten. Et glutenfritt kosthold fjerner mer enn gluten fra kosten, inkludert hvetens fodmap-karbohydrat "Fruktaner" som gir plager hos personer med irritabel tykktarmssyndrom (IBS). Har dere cøliaki så burde den la seg diagostisere på vanlig måte. Det er riktig at lave jernverdier og redusert folat er typisk for en aktiv cøliaki, men det er også mange andre årsaker til slike blodprøver. Det lønner seg å bli utredet for cøliaki med blodprøver og eventuelle tynntarmsbiopsier, mens dere spiser nok gluten. Cøliaki kan kun diagnostiseres når den er aktiv og det forutsetter et normalt glutenholdig kost. 

Trond S. Halstensen, 20. november 2024 19.44

Hei. Jeg baker av og til til skolearrangementer etc., og noen ganger får jeg i oppgave å bake glutenfritt. Jeg blir forvirret av konseptet ‘glutenfri fjøl’. Hvordan er det tilstrekkelig at annet kjøkkenutstyr vaskes godt mens akkurat fjøla skal være dedikert glutenfri?

Martha, 14. november 2024 09:17

I prinsippet trenger du ikke egen fjøl til glutenfritt, poenget er at den må være vasket godt nok (med såpe, siden gluten ikke er vannløselig). Men - litt avhengig av typen fjøl, er det ikke nødvendigvis så lett å rengjøre fjøla godt nok. Typisk gamle trefjøler med masse sprekker, kan være vanskelig å vaske tilstrekkelig for hånd (hvis glutenet fester seg i sprekkene). Slike trefjøler skal heller ikke vaskes i oppvaskmaskinen. Dersom du har en plastfjøl tilgjengelig som kan vaskes i oppvaskmaskin, vill jeg heller brukt denne. 

Med det sagt erfarer vi at mange familier med et eller flere medlemmer med cøliaki synes det er praktisk å ha en egen glutenfri fjøl, nettopp for å slippe å vaske fjølene hele tiden. Dersom man er vant til den rutinen er det veldig enkelt å anbefale den videre til andre. Dessuten ønsker man jo selvfølgelig at sitt barn skal holde seg friskt i slike sosiale tilstelninger, og da er det kanskje lettere å si at "dere må bruke egen glutenfri fjøl", i stedet for å forklare dette med den grundige vaskingen :) 

Therese Lensnes, 20. november 2024 18.00

Kan jeg spise gullpinne?

Brynjulv, 13. november 2024 16:20

Her er ingredienslisten til Gullpinne: "Skummetmelk, kremfløte (19 %), sukker, vegetabilsk olje (kokos), glukosesirup, mysepulver (melk), fettredusert kakao, hvetemel, skummetmelkpulver, emulgator (mono- og diglyserider av fettsyrer, soyalecitin), stabilisator (guarkjernemel, cellulosegummi, karragenan), aroma, smør (melk), salt, hevemiddel (natriumhydrogenkarbonat)."

Som du kan se i listen, står hvetemel listet opp som uthevet allergen. Hvetemel inneholder gluten. Denne isen bør derfor ikke spises av de med cøliaki. Men - det finnes mange andre gode og glutenfrie iskrempinner :) 

Therese Lensnes, 20. november 2024 18.00

Hei. Eg har ein gutt på 14 år med cøliaki. Han har mat og helse på skula,og sist time vart han satt til å bake vanlige kanelsnurrer, der han hadde mjøl over i bakebollen og laga deigen frå grunn. I etterkant har han slitt med vond mage. Er det nok at han puster inn mjøl støvet for å reagere? Og kan han nektet med helsemessige årsaker å gjera dei oppgavene?

Kari, 17. november 2024 10:54

I utgangspunktet kan man fint bake vanlig glutenholdig bakst når man har cøliaki. Men - det fordrer at man ikke puster inn og svelger (evt ikke vasker hendene godt nok med såpe etter bakingen) nok gluten til at det når ned til tynntarmen. Gluten må nemlig etter det vi vet med dagens kunnskap helt ned til tynntarmen for å gjøre skade. Jeg synes det er mer problematisk at sønnen din ikke ble ivaretatt i form av å få bake noe glutenfritt som han tåler å spise. 

Hvorvidt han kan nekte å bake vanlig glutenholdig bakst av helsemessige årsaker er jeg imidlertid usikker på. Vi planlegger for tiden å gjøre en kartlegging av rettigheter og lovverk for de med cøliaki, og spørsmålet ditt vil være et godt eksempel som kan diskuteres i den sammenhengen. 

Therese Lensnes

Kan man plukke smågodt når man har cøliaki? Med tanke på at noe av smågodtet inneholder gluten og samme spade blir brukt i de ulike boksene.

M, 14. november 2024 23:17

Litt utfordrende spørsmål å svare veldig tydelig på, fordi det avhenger av en del faktorer. Nå for tiden er smågodtvariantene som regel godt merket for allergener, så den saken er forholdsvis grei (enkelt å unngå å plukke biter med gluten i seg pga feilmerking eller fravær av merking). De glutenholdige bitene er typisk lakrisvarianter eller sjokolade med kjeks eller krisp. Som oftest en den glutenholdige ingrediensen dekket av sjokolade eller et lag med sukker/melis/overflatestrø av noe slag, eller sjokoladetrekk. Sannsynligvis vil mengden gluten som dermed kommer over på skjeen, og deretter over på det glutenfrie godteriet, være lav. Om den potensielle lille glutenmengden er skadelig eller ikke vil også avhenge av hvor ofte man spiser smågodt. Jeg pleier å anbefale at dersom man er i tvil, kan man spørre om en ny, ren skje, evt plukke smågodtet med en tynn plastpose over hendene (dersom butikken tillater det). Da er risikoen for glutenkontaminering minimal. Er man veldig sensitiv er det lurt å vurdere å heller velge ferdig innpakket sjokolade og annet godteri for å være på den sikre siden. 

Dersom man får servert smågodt som ligger samlet i en skål når man er på besøk for eksempel, ville jeg nok latt være å forsyne med av de glutenfrie bitene dersom de ligger sammen med glutenholdige biter. Da er det tross alt stor sannsynlighet for at de glutenfrie og glutenholdige bitene har hatt direkte kontakt, og faren for kontaminering er høyere. 

Therese Lensnes, 20. november 2024 18.00

Hei! Jeg har en sønn på 5 år. I barnehagen baker de, og leker med hjemmelaget kitt av mel. Er dette aktiviteter han kan være med på? Er er det godt nok å vaske hender nøye etterpå? Han klager ofte på vondt i magen, vondt i bena og er ofte sliten. Dette kan jo være symptomer på cøliaki, men det trenger jo ikke være det. Takk for svar

Trond, 14. november 2024 17:16

Dette er det mange som lurer på, så det er veldig bra at du spør! I prinsippet går det helt fint for et barn med cøliaki å ha noe glutenholdig på hendene. Glutenet må nemlig ned i tynntarmen for å gjøre skade. I forskning ser man derfor at det som er avgjørende er hvor mye gluten barnet får i seg under slike aktiviteter. Det vil typisk avhenge av barnets alder (små barn er mer utsatt for å putte hender i munnen), om aktiviteten er under oppsyn av voksne (som dermed kan påse at barnet ikke putter hendene i munnen), og hvor klebrig massen de leker med er (dess mer klebrig, dess mer sannsynlig at glutenet finner veien inn i munnen). Det viktige her er å vurdere om man kan sørge for at barnet vasker hendene godt nok etter aktiviteten, og at barnet ikke putter hendene i munnen mens aktiviteten pågår. Dersom svaret er at det blir vanskelig å følge med på/kontrollere, bør man vurdere om akkurat dette barnet bør få en tilrettelagt aktivitet (glutenfri deig/baking). Jeg vil også legge til at når det gjelder baking spesielt så mener vi i Norsk cøliakiforening veldig sterkt at barnet bør få bake bakst som han/hun tåler. 

Therese Lensnes, 20. november 2024 18.00

Er det for mye å ete 50 til 60 gram havregryn til frokost og kvelds?

Havregryn, 19. november 2024 16:24

Glutenfrie havregryn er et fantastisk produkt, som vi anbefaler de med cøliaki å spise hver dag, hele året rundt. Glutenfrie havregryn til både frokost og kvelds bidrar også til at du får i deg minst 90 gram fullkorn per dag, som de nye kostrådene anbefaler. Jeg vil absolutt anbefale deg å fortsette å spise havregryn, det er både sunt og godt, og har en rekke positive helseeffekter (bl.a. mye fiber som senker kolesterolet, og bidrar til bedre tarmbevegelse). Godt matvarevalg! 

Therese Lensnes, 20. november 2024 18.00

Jeg fikk nylig cøliaki (som ble oppdaget 6 mnd etter svangerskap) og har noen spørsmål angående evt. tannskade.: - burde jeg gjøre noe/gå til tannlege? Har sett i en avisartikkel at man burde dokumentere om man evt har tannskade(?) som følger av cøliaki. - min baby har fått noen tenner, og det ser ut som det er litt emaljeskade (type ekstra hvitt område på noen av tennene hennes). Kan dette være pga min cøliaki? (Hun har til info aldri gått på medisiner/antibiotika el)

Emma, 19. november 2024 08:02

Vi vet lite om barnas emaljeskader på melketennene kan skyldes mors udiagnostiserte cøliaki. Vi vet det forekommer økning av cøliaki-assosierte emaljeskader på melketennene hos barn av cøliakere, men vi vet ikke mekanismen. Mulig er det IgG antistoffer som fraktes over placenta og påvirker emaljedannelsen til melketennene som lages i "mors liv" . De permanente tennene dannes fra ca 1/2-års alder og frem til ca 8 års alder (med noen tillegg for aldersjeksler). Dersom barnet har fått skade på emaljen pga din ubehandlete cøliaki, vil de permanente tennene være uten emaljeskade (så frem barnet ikke selv har cøliaki).

Trond S. Halstensen, 20. november 2024 19.00

Hei. Som følge av cøliaki har jeg også hatt jernmangel i flere tiår. Disse verdiene har ikke bedret seg etter at jeg begynte å spise glutenfritt (15 år siden), selvom blodprøver og gastroskopi viser at sykdommen er under kontroll med glutenfri diett. Nylig har jeg startet med lavdose metotreksat på grunn av en annen tilstand. I etterkant av det har jernstatus bedret seg betraktelig. Jeg har ikke lenger mangel. Dette er jo helt supert, men jeg blir allikevel veldig nysgjerrig på hva det kan skyldes. Har du noen erfaring eller kloke tanker omkring dette? Kan det være slik at tarmen ikke har vært ordentlig tilhelet, men at den er det nå med metotreksat?

Nysgjerrig, 19.november 2024 06:00

Det blir spekulasjoner, da jeg ikke vet hvordan tarmen din har vært. Metotreksat er immunhemmende. Så dersom du hadde restaktivitet av cøliakien som ga endringer i første delen av tynntarmen, så ville det ha kunnet forklare den økte jernabsorbsjonen, da jern hovedsakelig tas opp i første del av tynntarmen og den immunhemmende effekten av metotreksat ville ha dempen den lille restaktiviteten til cøliakien. Tilleggsfaktorer er eventulle opphør av menstruasjon (om du har menstruert) nå.

Trond S. Halstensen, 20. november 2024 18.41

Hei! Lurer veldig på om min gastro lege er velbevart. Kom endelig igjenom til gastro i sommer. Å joda, det viser seg at det er partiell skader i tarm. Som samsvarer med cøliaki. Han ville derimot ikke stille diagnosen der og da, selv om han mente det er 89 % sikkert at det er cøliaki. Og han anbefalte både å melde meg inn her og å gå til ernæringsfysiolog. Men jeg slår ut på blodprøver av og til. På gastro viste det at jeg hadde partielt skadet tarm. Så han sa att han ville sette meg på 100% glutenfritt nå og ha en ny sjekk i mars 25. Ernæringsfysiologen sa at jeg måtte søke grunnstønad hos Nav. Og etter mye ventetid, så fikk jeg avslag fra Nav, fordi endelig diagnose ikke var satt. Men de sa spesifikt at jeg var velkommen til å søke igjen etter mars, når endelig diagnose var satt. Nå kjenner jeg jo på en litt sånn rar følese, for ingen andre har gått igjenom dette når jeg har spurt på dvs forum og andre steder. Men det jeg merker nå er at når jeg har ett lite glutenuhell, så svir det faktisk i magen og jeg blir dårlig, oppblåst, slapp og kvalm i en ukes tid etterpå. Så uavhengig av diagnose på papir, så er jeg selv overbevist om att det er rett diagnose å stille. Jeg spiste meg god og syk før første gastro. Blodprøver får litt utslag og gastroprøvene. Men legen min sa: Det er litt komplisert....

Jofrid, 15. november 2024 19:06

Hos voksne vil NAV ha cøliakidiagnosen bekreftet med en kombinasjon av blodprøver ("cøliakiprøven" IgA mot TG2 og ofte i tillegg IgG mot deamidert gliadin (IgG-DGP) + cøliakiforandringer i tarmen. I tillegg vil en tilheling klinisk og forbedret (normaliserende endringer) struktus av tynntarmsbiopsi på glutenfri kost tale for cøliaki dersom man ikke har både forhøyete antistoffer (IgA-TG2 > 7U/ml i Fürst lab sine målinger) i blodet og tydelig tarmforandringer (>Marsh 2). Har man litt av begge deler er det mulig det skyldes cøliaki, men NAV vil gjerne ha tydelig forhøyet IgA-TG2 og, dersom det er små forandringer på biopsien, også forhøyet IgG-DGP, dersom tarmen bare er flekkvis forandret eller tolkes som Marsh 1 til Marsh 2. Da kan diagnosen settes av din legespesialist i henhold til NAV sine diagnostiske kriterier. Legen din bør sette cøliakidiagnosen når hen er 89% sikker da det i "nye NAV" kun kreves alminnelig sansynlighetsovervekt (>50% sannsynelig) for å tildele grunnstønad (på linje med det trygderetten legger seg på). Be om ny time hos gastroenterologen din og legg fram problemet med at NAV må ha en cøliaki diagnose og 89% sikkerhet holder for NAV, for å kunne gi deg grunnstønad for fordyrende glutenfri kost. 

Trond S. Halstensen, 20. november 2024 18.18

Hei! Jeg er kjent med at det er en sammenheng mellom cøliaki og diabetes type 1. Men er cøliakere også mer utsatt for å fa diabetes type 2?

Sissel, 14. november 2024 21:16

Nei, Diabetes type 1 er en insulinmangeltilstand fordi immunsystemet ødelegger de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Både cøliaki og Diabetes type 1 deler felles risikogener, særlig de såkalte vevstypegenene HLA-DQ2.5 og HLA-DQ8. Diabetes type 2 er hovedsakelig en konsekvens av overvekt med mye insulinproduksjon, men redusert effekt av insulinet.

Trond S. Halstensen, 20. november 2024 18.00

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki for 10 år siden, hadde ingen symptomer på forhånd. Har ikke hatt jevnlig oppfølging før for et par år siden da jeg sleit med mye slapphet og trøtthet. Da ble det oppdaget på blodprøve at antistoffer var forhøyet (ca. 30). Jeg spiser helt glutenfritt og har et glutenfritt kjøkken, da barna mine også har cøliaki. Prøvde deretter noen tiltak som f.eks. å kutte ut smågodt, aldri spise ute på restaurant, ikke spise maten min i kantina på jobb og kutte fullstendig ut glutenfri hvetestivelse.

En ting av gangen i tre måneder og deretter blodprøver. Likevel er det ikke mulig å komme under 30. Legen min kan ikke så mye om cøliaki, og vil sende meg på gastroskopi. Jeg har lest at noen kan reagere på glutenfrie havregryn (som jeg spiser mye av). Kan det være lurt å prøve en periode uten, og i så fall hvor lenge? Hva kan ev. gastroskopi gi meg svar på? Må si det ikke frister så veldig å ta det en gang til hvis jeg kan slippe :) Har du andre tips til hva jeg kan teste? Eventuelt hjelpe meg med hva som kan forårsake det forhøyede tallet? Begge barna tester på 0 i antistoffer, så jeg er ganske trygg på at vi ikke spiser noe som inneholder gluten hjemme. På forhånd tusen takk for hjelpa!

Rådløs, 13. november 2024 10:33

Man behandler i utgangspunktet ikke en forhøyet blodprøve, det er dine plager og andre tegn til aktiv cøliaki man ville ha behandlet. Men man må huske på at immunsystemet har hukommelse, og en forhøyet blodprøve (antar vi snakker om IgA-TG2) behøver ikke nødvendigvis bety at du får i deg gluten, men man vil selvsagt mistenke det og derved gå nøye igjennom kosten din. En tynntarmsbiopsi ville eventuelt vise om du fortsatt har en aktiv cøliaki, da den viktigste årsaken til å ikke bli frisk på GFD er diettsvikt, altså at man får i seg gluten uten å være klar over det. Dersom dette er ekskludert, så går man inn i landskapet av refraktær cøliaki, som krever sin egen utredning.

Selv om voksendiagnostiserte cøliakere tenderer til å beholde et forhøyet antistoffnivå lenge, er 10 år på GFD for lenge til at det er hele forklaringen. Dersom du heller ikke reagerer akutt på gluten, kan du ha ubeviste glutenkilder i kosten som du ikke merker og som bidrar til ditt forhøyete antistoffnivå. Den glutenfri havren er neppe synderen da svært få reagerer cøliaki-aktig på ren havre. Se over kosten og eventuelle uhell. Det er mulig det ikke skal så mange uhell til for å opprettholde et forhøyet antistoffnivå.

Trond S. Halstensen, 13. november 2024 19.04

Hei! Litt bakgrunn før jeg stiller to spørsmål: Jeg er 32 år gammel, og fikk påvist cøliaki for ca. 9 måneder siden. Jeg har alltid slitt litt med magen og hatt en del smerter, men trodde at jeg "bare er sånn", og det har ikke brukt å gå utover jobben. Når jeg da fikk cøliakidiagnosen fikk jeg egentlig litt sjokk, fordi jeg ikke fant noe mønster i når og hvorfor plagene oppstod.
Nå over til spørsmålene: 
1. Hvis jeg får i meg litt gluten nå ved uhell (ofte restaurantbesøk, selskap eller lignende) blir jeg myyye dårligere enn før jeg fikk diagnosen og endret kosthold. Er det vanlig, og hva er grunnen?
2. På grunn av at jeg blir så dårlig av glutenuhell, påvirker dette betrakelig sykedagene fra jobb. Har man noe krav på flere egenmeldingsdager når man har cøliaki? Eller er det vanlig å ringe fastlege for å få noen dagers sykemelding?

Ingrid, 13. november 2024 11:23

1) Ja, det er vanlig å reagere kraftigere på glutenuhell når man har vært glutenfri en periode.

2) Det er ingen automatikk i å få utvidet sykedager fordi man har en behandlet cøliaki. Snakk med fastlegen din, og bruk heller lege-sykemeldinger ved uhell. Finn teknikker/steder som minimaliserer uhell (= ikke ta risikoen om du ikke stoler på spisestedet).

Trond S. Halstensen, 13. november 2024 19.00

Hei, Jeg har hatt stor mage (som jeg i voksen alder har skjønt at har vært oppblåst mage) fra barndommen av - til tross for at jeg alltid har vært slank. I oppveksten var jeg ikke noe plaget med mageproblemer, bortsett fra noe forstoppelse ved et par anledninger som jeg kan huske. Har dog alltid slitt med allergier og eksem (og mye/ofte feber i barne-og ungdomsårene). I ung voksen alder har jeg blitt mer plaget med mageproblemer, og blitt diagnostisert med IBS. Kan dette egentlig være udiagnostisert cøliaki? NB: Jeg har ikke spist gluten på 6 år, men sliter fortsatt daglig med mageproblemer. Jeg blir dårlig i magen av mye forskjellig mat, blant annet av brød. Vil det ha noen nytte å ta en gastroskopi mht. cøliaki, og hvordan skulle jeg i så fall klart å begynne å spise gluten igjen for å få gjort undersøkelsen når jeg blir så dårlig av å spise gluten/brød osv.? Jeg har mye mageplager i det daglige, hovedsakelig etter måltider. Graden av mageplager og symptomene avhenger av hva jeg spiser og hvor mye jeg spiser.

Karoline, 11. november 2024 16:13

Cøliaki kan bare diagnostiseres på en aktiv cøliaki, noe som forutsetter at du må spise nok gluten lenge nok til å reaktivere din mulige cøliaki. På glutenfri kost er det ingenting konklusivt å finne på tynntarmsbiopsiene. Du har nok en IBS, og eventuelt også en cøliaki. Dersom du vil glutenprovosere deg med ren gluten, så må du bruke "glutenmel" som er et tørt pulver du får kjøpt på helsekostforetninger og/eller på nettet. Det er nesten rent, tørket gluten. Bruk 5 til 15 gram av glutenmelet pr. dag (kan strøs på annen mat) i minimum 6 uker. Da slipper du å spise brødmat, som inneholder foodmap-karbohydratene kalt fructaner, som mange med IBS reagerer på.

Trond S. Halstensen

Kan man få ekstra sykedager for barn med cøliaki, når de har blitt 12 år?

Margrethe, 11. november 2024 14:28

Foreldre til barn med kronisk sykdom kan få ekstra sykedager opp til barnet er 18 år. Et barn med cøliakidiagnosen vil bli frisk fra sin cøliakisykdom på glutenfri kost (GFD). Dersom det fortsatt er utfordrende helseplager som rettferdiggjør dobbelt sykedager for foreldrene, så kan man søke om dette med støtte fra fastlegen/legespesialisten som behandler barnet. En cøliakidiagnose i seg selv, vil neppe utløse dobbelt sykedager da et barn med behandlet cøliaki på GFD oppfattes som frisk fra sin kroniske cøliakisykdom.

Les mer om dette hos Nav.

Trond S. Halstensen, 13. november 2024 18.24

Hei, det gjelder sjokolade. Hva menes med at de fleste med cøliaki tåler godt spor av gluten som i melkesjokolade? Vil ikke tarmtottene ta skade for oss med cøliaki som ikke har symptomer?

Reidun, 7. november 2024 17:35

Det er mulig at vi pleier å si det på den måten, men egentlig er det litt upresist og dumt av oss. Det vi mener er at det i praksis ikke er noe særlig "spor av" i produkter med spormerking - fordi merkeordningen er frivillig. I praksis brukes den nok mer som ansvarsfraskrivelse. I forskning ser vi at det ikke er forskjell på produkter med og uten spormerking, når det gjelder både andelen som faktisk inneholder spor, og den eventuelle spormengden. Man har dermed ingen garanti for at det ikke er spormengder i produkter uten merkingen, og motsatt. Fordi mange opplever denne merkingen som forvirrende og mot sin hensikt, er den nå oppe til revidering i EU. Så får vi vente tålmodige og se hva utfallet blir...... I mellomtiden kan du trygt spise produkter med spormerking med god samvittighet. 

Når det gjelder symptomer har du rett i at fravær av symptomer, særlig ved inntak av små små mengder gluten, ikke nødvendigvis sammenfaller med tarmskade/reaksjon. Symptomer er generelt lite til å stole på ved små mengder gluten - i alle fall foreløpig (hvem vet hva fremtidens forskning vil vise). 

Therese Lensnes, 12. november 2024 18.00

Svarthavre-fra Tveter gård, Våler i Østfold- er de produktene glutenfrie?

Hanne, 4. november 2024 12:17

Dette er det mange som lurer på i disse havremangeltider, så skjønner godt at du spør! :) Jeg mener at jeg svarte på omtrent det samme for to uker siden, den 21. oktober:

Det vet vi ikke, for produsenten har ennå ikke villet merke den tydelig. Per nå står det formulert en litt forvirrende tekst på pakken som antyder at produktet er glutenfritt, men de vil altså ikke garantere det. Dessverre. I motsatt fall skulle jeg veldig gjerne anbefalt svarthavre til de med cøliaki, for det er et fantastisk produkt! 

Såvidt jeg vet har de ikke endret ordlyden på pakkingen eller merkingen i mellomtiden. 

Therese Lensnes

Jeg har lavt stoffskifte og fikk cøliaki for 1,5 år siden. Er 32 år. Sliter med lite energi, svimmelhet osv. Kan det være at kroppen trenger å ha et høyere stoffskifte (mer Levaxin) nå enn om jeg ikke hadde hatt cøliaki? Eller har ikke det betydning for cøliakien? Tenker i forbindelse med energiomsetningen og opptak av energi på tarmtotter.

Carine, 30. oktober 2024 23:04

Dersom du er godt substituert (behandlet) med Levaxin, og dine T4/T3 verdier er normalisert med en TSH verdi nede på 1,0, så burde din tilhelende cøliaki på glutenfri kost ikke i seg selv utgjøre noen komplikasjon for stoffskiftebehandlingen (du tar opp medikamentene). Det tar tid å bli frisk fra en voksendiagnostisert cøliaki, ofte må du regne med å være påvirket de første 3 årene, noen ganger lengere avhengig av hvor lenge du har hatt det (alder ved diagnosetidspunktet) og hvor syk du var. I tillegg så er det noen pasienter med lavt stoffskifte som ikke får tilbake sin vanlige energi selv etter at de er behandlet og blodprøvene ser fine ut. Det er noe der vi ikke helt forstår, men dersom du også er medlem av Stoffskifteforbundet, så vil det være mer informasjon om dette der. Så du kan altså ha ekstra tretthet både pga. en ikke helt tilhelet cøliaki og en "suboptimal" (lar seg ikke helt behandle) behandlet hypotyreose (lavt stoffskifte). 

Trond S. Halstensen, 06. november 2024 18.05

Hei. Hvor kan jeg kjøpe testen som sjekker om jeg har cøliaki. Har ved to anledninger hatt folatmangel på et veldig lavt nivå, og tenker det er lurt å sjekke.

Marie, 30. oktober 2024 18:33

Apotekene selger tester som kan påvise autoantistoffene (IgA mot TG2 (transglutaminase-2) en cøliaker har i blodet om man spiser nok (minimum 2 brødskiver/2 glutenholdige måltider pr dag) glutenholdig mat (og har gjort det lenge nok >6 uker), slik at cøliakien er så aktiv at den kan diagnostiseres. Alternativet er å be fastlegen om en utredning for mulig cøliaki fordi du er, og har vært lav på folinsyre.

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2024 19.18

Jeg er bestemor med cøliaki til en jente som er gen-testet for cøliaki og er negativ. Men hun er utrolig sliten, slik jeg har vært. Selv har jeg bare et gen og ikke to. Kan man har cøliaki, men ikke et gen for det?

Martha M, 27. oktober 2024 13:49

Det holder med ett kopi av "cøliakigenet". Genet for cøliaki øker risikoen for å kunne ha/få cøliaki, men ikke så mye da svært mange har det genet (ca 40%), men det er (nesten) en forutsetning for å kunne få cøliaki da (nesten) alle cøliakere har dette genet. De fleste (>90%) som har genet, har ikke cøliaki. Man ser (sjeldent) noen som har cøliaki uten å ha de klassiske genvariantene som er forbundet med cøliaki (HLA-DQ2.5 og HLA-DQ8), men de fleste av disse har beslektede genvarianter (f.eks: HLA-DQ2.2). Skal man kunne diagnostisere en cøliaki så må den være aktiv nok til å bli diagnostisert og da må man spise nok gluten til at cøliakien er diagnostiserbar. Man antar at minimum 2 brødskiver om dagen i minimum 6 uker vil reaktivere cøliakien, men ofte trengs det mer daglig gluten i lengere tid før cøliakien blir såpass aktiv at den lar seg diagnostisere på tradisjonelt vis. Selv i familier hvor det er vanlig å ha genet for cøliaki, vil de fleste, (>85%) av nære slektninger av en cøliaker (søsken-foreldre-barn), ikke selv få/ha cøliaki. Samtidig er det vanlig at andre familiemedlemmer i familier med en cøliaker spiser lite glutenholdig mat og da vil den eventuelle cøliakien ofte ikke være aktiv nok til å kunne bli diagnostisert. I samråd med legen så må man da vurdere å øke glutenmengden i kosten for å få cøliakien aktiv. Dersom det er stor mistanke om at barnet har cøliaki, så kan man stille en foreløpig diagnose og vente med en glutenpropvokasjon til 7-8 årsalder så ikke den reaktiverte cølaikien påvirker dannelsen av de permanente tennene (emaljedefekter).

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2024 19.07