Arkiv

I min familie er det stor opphopning av cøliaki, blant annet har jeg og 2 av mine 3 søsken cøliaki. Nå har jeg fått mitt første barn selv, og lurer litt på hvordan jeg skal gjøre det med introduksjon av gluten til barnet mitt. Jeg har prøvd å lese meg opp på nyere forskning, men klarer ikke å finne tydelige råd? Har blant annet lest at man kan øke sjansen for å utvikle cøliaki betraktelig om man eksponeres for gluten de to første leveårene. Samtidig sier helsesykepleier at man skal eksponere for allergener så tidlig som mulig for å forebygge allergier. Men cøliaki er jo en autoimmun sykdom og ikke en allergi, så derfor er jeg usikker på om jeg skal høre på dette rådet når det gjelder gluten. Hva anbefaler dere i ncf?

Sandra, 7. juli 2026 21:21

Jeg forstår frustrasjonen. Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten, som opphører når gluteninntaket opphører. De dataene vi har tyder på at det IKKE hjelper å unngå gluteni de tidligeste barneårene, men antallet barn som får diagnosen cøliaki er proposjonal med mengden gluten som barna spiser. Men her må man forstå at for å diagnostisere en cøliaki så må cøliakiaktiviteten være såpass stor at cøliakireaksjonen er diagnostiserbar, og desto mer gluten i barneårene, desto flere kommer over den diagnostiske terskelen (TEDDY studien). Vi anbefaler på en generelt grunnlag lav-dose gluten til man er 4 mnd gammel, og så har vi ikke data på at det hjelper med gluten-restriksjoner, når de begynner å spise normalt så får de likevel cøliaki. De fleste nære slektinger av cøliakere har ikke selv cøliaki, kun ca 15 % av barna/søsken etc til en cøliaker får selv diagnosen. Vi vet at flertallet av de som har cøliaki, ikke vet om det, men finnes ved screening, så flertallet av cølikere vet ikke at de er cøliakisyke siden de ikke er blitt diagnostisert. Det gjør det vanskelig å se på statestikk over de som har fått diagnosen, men som sagt, vi har ikke holdepunkter for at det hjelper å unngå gluten, men om man gir mye gluten så får man nok diagnostisert cøliakibarna tidligere enn om man gir lite gluten. Etterundersøkelser i 12-års alder viser ingen forskjel på gruppene.

Trond S. Halstensen, 08. juli 2026 18.22

Jeg var på Ullevål og så Norge-Brasil. For hvert mål Norge skårte ble det kastet øl over hele stadion. Absolutt alt var var vått. I dag er jeg dårlig i magen, og kjenner det er pga gluten. Har dere noen tips til hva man kan gjøre for å unngå å få i seg gluten fra ølsøl når man er på arrangement som dette?

Frida, 6. juli 2026 11:58

Vanskelig faktisk å vite om du har en gluten reaksjon eller annen årsak til magetrøbbel. Vanlig lyst øl inneholder lite hordein (byggets "gluten"  som er mindre cøliaki-utløsende enn hvetegluten, så i utgangspunktet er det vanskelig å forestille seg at du faktisk fikk så mye gluten ned i tarmsystemet på bakgrunn av øl-kasting, at du reagerte. Det er mange andre årsaker til å reagere med magetrøbbel, så du bør vurdere om det kan være andre årsaker til plagene dine.

Trond S. Halstensen, 08. juli 2026 18.13

Jeg har siden ungdomsalderen vært plaget av vitaminmangel (d, b12, folat, jern) og en del mageplager tross variert og sunt kosthold. Forverret seg siste året med vektnedgang, mye diaré/forstoppelse om hverandre. Føler meg jevnt over veldig trøtt og uopplagt, og plages av og på av leddsmerter. Cøliakiprøve og andre blodprøver er negative. Har annen autoimmun sykdom som ikke har vært aktiv på noen år. Kan det likevel være cøliaki tross negativ blodprøve?

Else, 3. juli 2026 09:12

Problemstillingen er at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og det fordrer at du spiser nok gluten (og har gjort det enge nok) til at cøliakien er så aktiv at den efr diagnostiserbar. Ofte reduserer man på glutenmengden (i kosten) når man får mistanke om cøliaki, og da behandler man (delvis) seg selv og kan lett komme under den diagnostiske terskelverdien (i cøliakiaktivitet).  Når det er sagt så er det mange ulike årsaker til mageproblemer (IBS er det vanligeste) som også kan gjøre det ubehangelig å spise så man går ufrivillig ned i vekt. Skal du reteste deg så må du sikre at du spiser nok glutenholdig mat til at man kan forvente at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. Minimum 2 brødskiver eller 2 glutenholdige måltider om dagen i minimum 8 uker burde avklare om du har cøliaki som årsaken til dine plager. Man kan kjøpe "glutenmel" som er en pulver bestående av gluten og bruker du ca. 10 gram om dagen så har du en høy nok dose til at cøliakien burde være entydig diagnostiserbar. Har du ikke forhøyet nivå av de karakteristiske cøliakiassosierte autoantistoffene (TG2-IgA) i blodet så er det fortsatt mulig  å ha cøliaki, men sannsynligheten er mye mindre. En såkalt seronegativ cøliaki krever en mer grundig diagnostisk prosedyre.

Trond S. Halstensen, 08. juli 2026 18.01

Blir man automatisk sjekket også for en evt ukjent underliggende cøliaki under utredning av ulcerøs kolitt?

Petter’n, 30. juni 2026 17:14

Nei, ikke rutinemessig da disse oppfattes som to ulike sykdommer i ulike organsystemer, og uten å være direkte koblet til hverandre.

Trond S. Halstensen, 01. juli 2026 18.07

Jeg har akkurat tatt cøliakiprøver av mitt barn på 4 år. Bakgrunn for prøve er at hen ofte blir slitnere enn andre barn på sin alder (med samme aktivitetsnivå og impulsinntrykk). Har ofte uhell der det er rester av avføring i undertøy etterfulgt av ganske løs avføring. Dette kan skje ganske ofte. Kan av og til si at hen ar vondt i magen også. Er ofte irritabel og virker utilpass. Våkner også ofte tidlig på morgenen og virker som hen har mye uro i kroppen og klarer ikke sove lenger, selv om hen ikke er uthvilt. Mor har cøliaki som ble påvist i voksen alder, og derfor ba jeg legen om å teste, selv om barnet vokser som normalt. Prøvene kom tilbake positv på gen-testen, men negativ for antistoff. Hvordan bør jeg følge opp dette? Barnet spiser det samme som far som IKKE har cøliaki, så hen blir utsatt for gluten, selv om mye av middagene er naturlig glutenfrie.

Stine, 24. juni 2026 08:27

Utgangspunktet er at de fleste nære slektninger til en med cøliaki, ikke selv får cøliaki. Kun ca 15 % av barn av en med cøliaki, får selv cøliaki. Genenene som alle med cøliaki har (HLA-DQ2 eller HLA-DQ8) er så vanlig (40 % har en av dem), så det gir lite risikoøkning, men er en forutsetning for å kunne utvikle cøliaki. Mage- og søvnproblemer er veldig vanlig hos barn, så det er større sansynlighet for at det er andre årsaker til problemene enn cøliaki. Men, man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det fordrer at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver, eller 2 glutenholdige måltider pr. dag) og har gjort det lenge nok (minimum 6-8 uker) til at cøliakien er såpss aktiv at den er diagnostiserbar. Alternativt kan man kjøpe "Glutenmel" (helsekostforetninger / nettet) som er et nesten rent glutenholdig produkt som man kan strø på annen mat. Bruk 5-15 gram pr dag, men gjør en slik glutenprovosering i samråd med legen. Man liker ikke å glutenprovosere såpass små barn siden mange barn med aktiv cøliaki utvikler emaljeforstyrrelser på de permanente tennene, så man pleier å vente til ca 7 årsalder før man gjør en slik tydelig glutenprovosering dersom barnelegen mener det er cøliaki.

Så det er litt vanskelig, men det må bli barnelegens vurdering om man bare skal fortsette på glutenholdig kost til det fremkommer tegn på aktiv cøliaki, om man skal "pushe" systemet med å øke glutendosen gjennom glutenprovosering med Glutenmel, eller om man skal starte med glutenfri kost på klinisk mistanke om seronegativ cøliaki (at blodprøven er negativ, men at det mest sansynlig foreligger en cøliaki), og vente til ca. 7 årsalder før man gjennomfører en glutenprovokasjon.

Trond S. Halstensen, 24. juni 2026 19.29

Hei kjære NCF! Jeg er en svært sensitiv cøliaker. Er av den typen som reagerer på små mengder. Har hatt diagnosen i 4 år nå. Jeg bor for meg selv og har i det siste blitt syk i mitt eget hjem. Selv om gluten ikke slippes inn her og jeg vasker alt nøye med tanke på søl i butikker/produksjon. Siste tiden har jeg jevnt og trutt blitt syk. Trodde først der var en pakke quinoa jeg hadde kjøpt på en grønnsakshandel. Deretter noen billige ferdigfylte pepper og salt børser fra Normal. Etter å ha elimenert disse også, har jeg fortsatt få symptomer. Eneste som gir mening nå er at dette er CeraVe mouistrizer lotion. Og vent med å trekke en konklusjon her altså. Vet det høres rart ut, men jeg er en person som suger på totten i vosken alder om natten. Tror risikoen for meg er større da. Kan ikke skjønne hva annet det er da jeg kun spiser her hjemme og har basically spist kylling, potet med noen få grønnsaker - hvor jeg har skylt alle nevnte ingredienser og helt rene redskaper/kjøkken. Skal prøve meg uten den kremen en stund nå, men ville bare si ifra! Kan ikke skjønne hva annet det er. Timingsmessig gir det mening også fra når jeg la meg til å sove. Våkner ofte 3-4 t etterpå med symptomene og får ikke sovnet igjen. Vanligvis er det vanlig lengde på når symptomene mine begynner ved gluten eksponering. Håper at jeg kutter ut kremen nå vil gi meg lettere dager!

Tommy, 24. juni 2026 05:27

Selvom man har cøliaki kan man reagere på mat via andre mekanismer. Det vanligeste er en kombinasjon av IBS og cøliaki, hvor IBS'n ikke blir bra på glutenfri diett, og man må spise lav-FODMAP mat i tillegg (slå det opp på nettet). Det er mye i kremen du kan reagere på, så jeg anbefaler at du dropper den kremen på hendene iallfall på tommelen. Litt avhengig av din alder, men det er mange andre sykdommer som kan ramme mage-tarmsystemet som krever egen utredning.

Trond S. Halstensen, 24. juni 2026 19.37

Jeg lurer på hva det betyr når det står: «Prøven slår lett ut på gluteneksponering»? Bør man ta en oppfølgende prøve? Prøven, som ble tatt hos legen, gjelder en gutt på 12 år. Verdier av vitaminer og mineraler er normale, men D-vitamin på 56, og blodprosent på 12,3. Spiser gluten, men noe begrenset på eget initiativ - er mest middagsglad. Har ikke magesmerter, men har andre symptomer. I tillegg litt kvalme og noen få ganger oppkast.

Karina, 22. juni 2026 11:36

Veldig vanskelig å tolke hvilke prøver som er brukt til å si noe om "gluteneksponering". Dere må nesten gå tilbake til legen og be om en forklaring. Begrepet "gluteneksponering" sier noe om at man har spist glutenholdig mat, ikke noe om muligheten for cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 24. juni 2026 19.10

Datter på 2 år. Har vevstypen som de fleste med cøliaki diagnose har. Hun har lenge slitt med forstoppelse siden hun var baby, gått på movicol frem til 18 mnd. Hun har grei vektoppgang og ingen tydelige symptomer utenom dette. Går på laktosefritt, da vi føler at noen av symptomene er blitt bedre etter vi kuttet ut dette, har lavt jern. Bør hun utredes videre?

Hei, 21. juni 2026 09:41

Vurderingen om dere skal be om videre utredning må nesten legen hennes bestemme/vurdere utfra alle prøvesvar og totaloppfatningen av barnet. Dersom dere vurderer muligheten for cøliaki så er det noen ting dere må huske på. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det krever at hun spiser nok gluten, og gjør det lenge nok før diagnostisering. Europeiske barnelegeforeningen har antydet at 5-15 gram gluten pr dag burde holde dersom det spises i minimum 6-8 uker før man tester for cøliaki (mange små barn (<2 år) har lite autoantistoffer (TG2-IgA) i blodet så det kan være utfordrende å diagnostisere en lite aktiv cøliaki hos så små barn. Man kan få kjøpt "Glutenmel" som er nesten rent gluten i pulverform som man kan strø på annen mat (vei opp f.eks. 5 gram og bland det inn i annen mat). Men gjør en slik glutenprovosering i samråd med legen hennes. Jernmangel er et typisk tegn på dårlig absorbsjon i første del av tarmen (typisk for cøliaki), men små barn og barn i sterk vekst kan ha lave jernlagre/jernmangel pga. lite jern i kosten, så det behøver ikke bety cøliaki.

Trond S. Halstensen, 24. juni 2026 18.54

Hei. Har et barn som vi vet har påvist cøliaki gen. Hun ble testet da eldre søster for noen år tilbake fikk påvist cøliaki. Siste månedene har hun nå slitt med samme symptomer som søsteren gjorde den gang. Slapp, sliten, vondt i magen hver eneste dag, vekslende og svært illeluktende avføring, mye luft i magen osv. Blodprøvene viser i tillegg veldig lavt jern og folsyre blant annet. Vi fikk lege til å teste for cøliaki. Denne prøven kom tilbake negativ og legen mener da alt er i orden. Nå er det gått snart 2 mnd siden prøven ble tatt, og enda sliter hun med dette daglig. Men er ingen hjelp å få. Mener jeg har lest at ikke alle slår ut på blodprøven for cøliaki, men evt ved gastroskopi. Kan dette være tilfelle her? Trenger evt råd til om dette kan være tilfelle? Hva er sjansen for å ha cøliaki uten at blodprøven viser det? Barnet er forresten 5 år.

Lv, 17. juni 2026 13:59

Det å ha HLA-genet for cøliaki (DQ-2.5 eller DQ8) gir en liten økt risiko for å få cøliaki siden ca 40 % av oss har et av disse genene. Selv i cøliakifamiler så får < 15 % av førstegradsslektinger til en cøliaker, selv cøliaki, så så arvelig er ikke sykdommen. Problemet er at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og da kreves det inntak av endel gluten over lang tid for at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Hos voksne har man antatt at de fleste får en aktiv cøliaki etter de spiser minimum 2 glutenholdige brødskiver pr dag i 6-8 uker, desto mer, desto bedre. En såkalt seronegativ cøliaki hvor TG2-IgA autoantistoffene ikke kommer over i blodet men brukes opp lokalt i tarmen forkommer oftest hos små barn (<2 år), men kan selvsagt forkomme hos alle som spiser for lite gluten til at antistoffoverskuddet kommer over i blodet. Det kan virke som om barnet ditt har andre tegn til cøliaki som malabsorbsjon av jern og folinsyre og derved åpner det for muligheten av en seronegativ cøliaki. Dette er vel en typisk henvisning til barnelege/barneavdeling for vurdering om man ska foreta en tynntarmsbiopsi i narkose (alle barn legges i narkose når man tar tynntarmsbiopsi), men siden man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki, må barnet spise nok gluten, ev. bruke såkalt "Glutenmel" som er nesten rent glutenproteiner som kan tilsettes annen mat for å få en renere provokasjonsmetode enn brødskiver (mye annet i brød man kan reagere på). Den europeiske barnelegeforeningen anbefalte 5-15 gram gluten pr dag (så ca 10 gram gluten pr dag) i minimim 6-8 uker. Men gjør dette i samråd med barnelegene/fastlegen slik at man raskt kan komme til om barnet blir dårlig. I tillegg ville man nok ventet til barnet var 6-7 år før man glutenprovoserte dersom man mistenker seronegativ cøliaki for å unngå mulig skadelig påvirkning av emaljeprosessen på de permanente tennene, som dannes frem til ca 7 års alder. 

Trond S. Halstensen, 17. juni 2026 19.15

Hei. Dattera vår på 4 år har slitt med mye kløe og magesmerter over flere år og fikk påvist melkeproteinallergi da hun var 3 år. Vi tror hun kan ha skjult cøliaki fordi plagene stoppet ikke ved å legge om til melkefri kost. Hun har mange symptomer på cøliaki som kløe, hissig utslett, magevondt, treg/løs mage, trøtt/irritabel, lite appetitt, spenner kroppen pga magevondt, sover dårlig osv.  Blodprøven hennes slår imidlertid ikke ut på cøliaki. Storebror fikk påvist cøliaki da han var 4,5 år gammel med blodprøve og trengte kun bekreftende blodprøve. Vi kjenner igjen mange av de samme symptomene til vår datter fra storebror før han ble diagnostisert og gikk over til glutenfri kost. Far har genet til å utvikle cøliaki. Vi har tilpasset fellesmåltidene våre (middag, bakst o.l) til glutenfrie og melkefrie og tror det kan påvirke blodprøveresultatet til dattera vår. Ved henvisning fra barnelege ved Sørlandet sykehus begynte hun med antihistamin på kvelden. Vi ble også bedt om å teste glutenfri kost i 1 mnd. (!) Det stusset vi over - vi uttrykte et ønske om gastroskopiundersøkelse med en gang. Men vi stolte på barnelegen og hun ble raskt bedre og fikk bedre appetitt. Etter om lag 1 mnd ble vi kontaktet av barnelege og ble fortalt at vi skulle reinnføre glutenholdig kost. Reaksjonen kom nesten umiddelbart. Hissig og intenst kløende utslett som hadde forsvunnet kom raskt tilbake, det samme gjorde magevondt og kvalme og appetitten falt betraktelig. Barnehagen meldte også fra om at hun var mer trøtt, irritabel og hissig noe vi også merket. Vi tok igjen kontakt med barnelege og tenkte at med så merkbare forskjeller må det være gode grunner for å få en gastroskopi/tynntarmsbiopsi for å bekrefte evt avkrefte vår sterke mistanke om cøliaki. Men da fikk vi beskjed om at det kanskje ikke var forsvarlig fordi det kunne gå utover tannemaljen hennes. Og kanskje kunne hun ha cøliaki uten at det vises på biopsien. Derfor, for å ikke risikere å skade tannemaljen med ubehandlet cøliaki anbefalte barnelegen å la henne gå på glutenfri kost i 3 år for så å reintrodusere glutenholdig kost og så evt.utrede. Det høres i alle fall ikke forsvarlig ut og vi ønsker råd fra ekspertpanel for hvordan vi nå går videre. Vi uttrykte at vi sterkt ønsker en gastroskopi nå med så tydelige symptomer og så mye plager over lang tid. Har hun diagnosen vil vi jo vite det og da har hun også rett på stønad. Barnehagen vil jo også ha legeerklæring på cøliaki dersom hun skal ha tilpasset kost. Barnelegen skulle sjekke med sine kollegaer om det var forsvarlig med en tynntarmsbiospi. Hun måtte gå på glutenholdig kost i 3 mnd sammenhengende før en evt utredning, og vi er på rundt 2 mnd nå. Vi har enda ikke hørt noe (gått 1,5 mnd). Vi har tenkt at får vi ikke hjelp i det offentlige systemet må vi gå privat for nå trenger vi svar. Håper på gode råd fra ekspertpanelet.

Ingunn, 16. juni 2026 22:09

Barnelegens anbefaling er i tråd med god praksis og kan gjøres når man mener barnet trenger glutenfri kost, men at det er uforsvarlig å gjennomføre glutenprovosering før barnet er ca 6-7 år, nettopp for å forhindre cøliaki-assosierte emaljedefekter i de permanente tennene. NAV åpner for at det gis grunnstønad som for cøliaki i denne perioden. Barnelegen må derfor attestere hvorfor de mener hun skal ha glutenfri kost frem til man kan glutenprovosere ved 6-7 års alder. Når dere nå har startet en glutenprovosering som har pågått i ca 6 ukers tid, så bør dere vel få oppfølgningsråd av barnelegen om hvordan dette skal gå videre, om dere skal fortsette med glutenprovoseringen og er det bestilt time for tynntarmsbiopsi selv uten at det ev. foreligger positive cøliaki-blodprøver (TG2-IgA). Problemet at med nåværende diagnostiske (histopatologiske) rutine-undersøkelsesmetodikk på tynntarmsbiopsien så må cøliakien være såpass aktiv at tarmens overflate viser typiske cøliakiforandringer og det igjen krever nokså mye daglig glutenspising. Men dette bør styres av barnelegen/barneavdelingen. Ta kontakt med barnelegen og ev. ta nye blodprøver hos fastlegen for å undersøke om cøliakitesten er blitt positiv (TG2-IgA > 7 U/ml dersom det er samme normalnivå som ved Fürst lab.). 

Trond S. Halstensen, 17. juni 2026 18.54

Hei! Jeg har tre barn. Niåringen har cøliaki, og HLA DQ2-genet. Seksåringen har samme gen, mens treåringen har HLA DQ7,5. Alle har fulgt vaksinasjonsprogrammet mot hepatitt B, men ved blodprøve har ingen av dem fått påvist antistoffer mot dette. Jeg har trodd at linken mellom dårlig respons på vaksinen koblet til HLA DQ2, men siden heller ikke treåringen har antistoffer, begynner jeg å lure på om det kan være linket til cøliaki? (Hun ble sist testet da hun var to, bør hun i så fall testes igjen?).

Hilde, 15. juni 2026 10:17

Nei, hun behøver ikke testes igjen. I utgangspunktet er HLA-DQ7.5 alene, svakt forbundet med cøliaki i Norge. Selv det å ha cøliaki risikogenet HLA-DQ2.5, gir bare svakt økning av risikoen da > 90% av de med denne vevstypen får/har IKKE cøliaki (og 30 % av oss har denne vevstypen). Du har en med cøliaki med vevstypen DQ2.5, en uten cøliki med samme vevstype og en som ytters sjeldent vil utvikle cøliaki på HLA-DQ7.5 i bakgrunn. Husk at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og da fordrer det at man spiser nok gluten og har gjort det lenge nok til å ha en aktiv, diagnostiserbar cøliaki. Ofte blir det lite glutenholdig mat i familier med ett eller flere cøliakibarn, så det kan være vanskelig å få en så aktiv cøliaki at den faktisk er diagnostiserbar (om man har cøliaki da). Den manglende antistoffresponsen mot Hepatitt B vaksinen har nok andre forklaringer en en innaktiv behandklet cøliaki.

Trond S. Halstensen, 17. juni 2026 18.37

Det ble påvist cøliaki i april 2024,etter blodprøver og vevsprøve. Glutenfri kost. Dia1 fra 1994 ( i svangerskap). Det er ikke rene prøver på S-IgA,og P- Transglutaminase( tTG) IgA. Hva er det jeg overser ang glutenfritt? Blir bedt om å " lese bedre på mat- innholdet" Takker for svar!

Anne Christine , 15. juni 2026 08:35

Jeg er litt usikker på hva som menes med rene prøver for s-IgA (altså totalmengden IgA i blodet ditt). Den prøven brukes kun for å utelukke at du har IgA mangel for da ville en negativ TG2-IgA ikke kunne utelukke cøliaki. Konsentrasjonen (titer) av autoantistoffet TG2-IgA synker ofte langsommere hos de som er diagnostisert i voksen alder, enn hos barn. Ikke alle blir helt negative da immunsystemet har hukommelse. Men forblir det klart forhøyet etter 2-års tid på GFD så får man mistanke om inntak av gluten enten via ukjente glutenkilder (f.eks at noen har trodd at Spelt-mel var glutenfritt (spelt er en eldre hvete type). Man vil da se igjennom dietten, helstt i samråd med en klinisk ernæringsfysiolog, for å utelukke ukjente/skjulte glutenkilder. Noe som ville kunne forklare at TG2-IgA verdien ikke ble normalisert. 

Trond S. Halstensen, 17. juni 2026 18.16

Jeg har et spørsmål angående korrelasjon mellom cøliaki og migrene, og cøliaki og diabetes.

Jenny, 14. juni 2026 14:52

Personer med insulintrengende diabetes, også kalt diabetes type 1, deler den genetiske risikoen for å kunne utvikle cøliaki. Det følger da at det er flere cøliakere som også har diabetes type 1 (og visa versa) slik at alle som blir diagnostisert med diabetes type 1 blir screenet for cøliaki. Migrene er en sammensatt gruppe hodepiner, og det er en viss overhyppighet av rapportert migrene hos de med cøliaki, men man vet ikke hvorfor det er slik. Noen migrener er koblet til en aktiv cøliaki og blir borte/vesentlig bedre på glutenfri kost og regnes da som en ekstr-intestinal manifestasjon av cøliaki (cøliaki gir plager fra andre organssytemer enn tarmen). Siden flertallet av cøliakere er udiagnostiserte er det vanskelig å kun bruke registerdata for å se om det er en økt forekomst av cøliaki hos de med migrene. Men man har funnet en svak økning av diagnostisert cøliaki hos de med migrene (forkomsten av cøliaki var 2 % hos de som også hadde migrene mot en befolkningsforekomst på 1,5 %).

Trond S. Halstensen, 17. juni 2026 18.09

Blir tennene til den som har cøliaki dårligere enn hos andre? Mener jeg har sett det var en tannpoliklinikk for cøliakere ved Haukeland sykehus for noen år siden. En tannlege spurte meg om "magen er bra" for lenge siden, men da visste jeg ikke at jeg hadde cøliaki, jeg ble diagnostisert som voksen, men har hatt plager hele livet.

LC, 12. juni 2026 04:01

Har man aktiv cøliaki mens de permanente tennene dannes (fra ca 6 mnds alder til 6-8 års alder + visdomstenner) så vil den autoimmune cøliakiprosessen kunne reagere mot proteiner i emalje-dannelsesprosessen. Resultatet er at man får emaljedefekter på de permanenete tennene. Ikke alle med cøliaki får dette, men mange med aktiv (ubehandlet) cøliaki i barneårene får slike emaljeforandringer. Tannlegen kan ha sett dette på deg og mistenkt at du hadde cøliaki, men muligens ikke vært tydelig nok i sin kommunikasjon til deg om sin mistanke.

Trond S. Halstensen, 17. juni 2026 18.02

Barn 6 år, undervektig grad 2, flere symptomer: magesmerter, mye og hyppig avføring, oppkast etter spising (fullkorntortilla), velger selv bort mat med mye gluten, perioder med lavt energi. IgA anti-tTG på 12, gastroskopi viser MARSH 1. Det kan være tegn på tidlig fase cøliaki. Barnelegen mener det er ikke nok grunnlag for å stille cøliakidiagnose nå. De foreslår å fortsette å spise (mye) gluten, da en ny runde med blodprøver og evt. ny gastroskopi om 6-12 mnd. Så hva gjør vi som foreldre? Følger de rådene eller teste ut glutenfritt? 6-12 mnd er lang tid. Eller burde vi prøve å finne ut noe annet som kan være årsaken til vektavflating. Føles feil ut å fremprovosere en potensiell sykdom mer, så man kan diagnostisere på et så liten barn, istedenfor å teste ut om "medisinen" fungerer.

Markus, 10. juni 2026 08:13

Sukk, klassisk problemstilling. Har nok cøliaki, men hvordan få en så aktiv cøliaki at den er diagnostiserbar (utover enhver tvil). NAV sine egne regler for å gi barn med usikker cøliaki grunnstønad lyder: 

Usikker diagnose

Hvis tynntarmsbiopsi er normal (her vil en Marsh-1 forandring bli oppfattet som "normal", Tronds kommentar) og anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense hos barn med kliniske symptomer og god effekt av glutenfri kost, kan cøliakidiagnosen midlertidig godkjennes. Ny vurdering gjøres i en aldersperiode som er hensiktsmessig for barnets helse. Provokasjon bør gjøres først etter 7 års alder, eventuelt før eller etter pubertal vekstspurt. Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege.

Som du ser så er det en åpning for å starte opp med glutenfri kost (i samarbeid med legen), men det kreves da en revurdering av diagnosen etter glutenprovokasjon på et senere tidspunkt.

Det krever ikke en så lang glutenprovosering for å få cøliakien så aktiv at den er diagnostiserbar som det dere har blir forespeilt, og det vil neppe la seg gjøre. Alternativet er å be om ny kosultasjon om ca. 6-8 uker, kjøpe "Glutenmel" (som er nesten ren gluten),  bruke 10-15 gram av dette (kan blandes i annen mat) hver dag og så se om serumnivået av IgA-tTG (alias TG2-IgA) øker og gjør den det, be om ny henvisning til barneavdelingen for eventuell ny biopsi (husk å oppretthold glutenprovoseringen frem til biopsien er tatt). Dersom han blir dårlig under provoseringsperioden, så kontakter dere lege for raskere tilgang. Han blir nok sykere under glutenprovoseringen (og ja det føles helt feil), men slik reglene er idag, så er hensikten med glutenprovoseringen å påføre ham så høy cøliakiaktivitet at cøliakien er diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 10. juni 2026 18.50

Hei, er det mange som reagerer på små mengder gluten og blir tarmen ødelagt hver gang? Finnes det noen konkrete svar? Jeg synes dette med cøliaki går sterkt utover livskvaliteten. Har hatt det i 15 år. Jeg er vanskelig på jobb, jeg er vanskelig på restaurant, jeg er vanskelig hos venner og over alt der det skjer sosiale ting. Reise og ferie er ikke så gøy som det burde. ALT sosialt handler om mat. Jeg forsikrer meg og undersøker, og så blir jeg dårlig uansett. Det er sikkert ikke mengder gluten jeg får i meg, for da hadde jeg blitt akutt dårlig og mye verre, men det er tydeligvis noe fordi jeg omtrent alltid blir litt dårlig. Litt kvalme og magevondt og varer ca. ett døgn. Det er også veldig kjipt å måtte ha dårlig mage på besøk hos andre eller på restaurant. Å låne andres toalett og det lukter forgiftning er ikke en god følelse. Hva skal man gjøre for å ha et sosialt liv?

Sigrid, 4. juni 2026 22:14

Når man må begrense livsutfoldelsen såpass mye, så forstår kanskje "de andre" at det ikke er bare bare å ha cøliaki og at man lider selv om man lever strengt glutenfritt. Det som da blir viktig er å finne ut om dine plager faktisk skyldes glutenkontaminering i maten du spiser eller noe annet. Er det virkelig spormengder gluten du har reagert på eller har du i tillegg IBS (på norsk: irritabel tykktarmssyndrom). Dette er en veldig vanlig tilstand hos mange med cøliaki (antatt at 30-40% av de med cøliaki også har IBS). Da får man mage-plager, ofte mye gass produksjon, og diaré/forstoppelse. Dette er en ufarlig, men plagsom reaksjon på komplekse karbohydrater i maten, karbohydrater vi ikke kan absorbere, men som bakteriene i tykktarmen kan fermentere (lage gass ut av). Noen matvarer er rike på såkalte FODMAP-karbohydrater slik som sopp, løk, hvitløk, artisjokk og norskprodusert hvete. Det finnes lister over lav-FODMAP mat som egner seg for de som har IBS. Men du burde du få en undersøkelse hos legen for å utelukke andre årsaker til plagene. Det kan skyldes spormengder fra gluten, men det kan også skyldes andre tilstander som gir tilsvarende symptomer.

Trond S. Halstensen

Hei. Hvordan har det seg at jeg virker å tåle glutenfri byggmalt, men ikke hvetemalt eller rugmalt?

Lina, 6. juni 2026 15:04

De med cøliaki tåler jo glutenfri byggmalt siden gluten er fjernet. Kanskje den hvetemalten og rugmalten du spiste/fikk i deg ikke var glutenfri og at det var derfor du reagerte?

Lise Friis Pedersen, 10. juni 2026 18.00

Hei, Jeg har hatt cøliaki-dagnosen i 6 mnd. og resten av familien/småbarn (som søler mye :) spiser gluten. Jeg har vært veldig dårlig/bruker lang tid på å komme meg etter diagnosen, så jeg vil ikke ta sjanser på tilbakefall nå. Jeg er nok i overkant forsiktig og bekymret rundt krysskontaminering. Kan dere svare på om følgende er nødvendig for å sikkert unngå kontaminering eller om det er unødvendig og bare skaper mer stress for meg og barna?
- Vaske hender etter jeg har tatt på ting som glutenholdig brød, vaskeduk som har tørket vekk glutenholdig mat, fylt inn i oppvaskmaskinen med ting som har vært i kontakt med gluten? - Liker ikke at barna tar på ting i glutenfri del av kjøkkenbenken etter de har spist, tar direkte på felles glutenfri mat på bordet og er redd de ikke har vasket hendene godt nok før de hjelper med matlaging. Er det for strengt? - Bør jeg ha egne kjøkkenduker til vask av glutenfri benskeplate og håndkle til tørking av hender på kjøkken? Kan rester av gluten på duker "smitte" over på hender og deretter på mat man tilbereder?

Lila, 3. juni 2026 09:01

Problemet er at livet skal leves og helst så ukomplisert som mulig. De forhåndsregler man tar bør ha en reell effekt, ikke primært være overdrevent føre-var prinsippielle. Noe høres fornuftig ut, f.eks egne kluter til å vaske/tørke av glutenfrie benkplatene. Men ellers kan det fort bli mye unødvendig styr. Siden det er så stor variasjon over hva en cøliaker tåler av gluten-kontaminering og vi ikke har systematiske undersøkelser på dette, må vi gjøre noen antagelser.  Det har vist seg at frityrsteking av glutenholdig mat ikke smitter over på glutenfri mat når det stekes etterpå, tilsvarende brødristere smitter ikke over (men man kan få kjøpt egne poser å legge det glutenfrie brødet ned i om man er engstelig). Børst bort synlige smuler, snu skjærefjelen, tørk over med mikrofiberkluter så alle synlige smuler er borte, tilsvarende tørk av hender så er det godt nok (så lenge det ikke er noe synlige smuler på hendene). Behøver ikke ha egen smørpakke, men hold deg unna de brødsmulebefengte områdene etc. Men om man er engstlig så vil man føle uro og nesten få plager pga. angsten for å få i seg små mengder gluten. Dersom det er tilfelle så må man nesten, for sin egen del, ha en strengt renhetsregime for å orke å spise med de andre og da nytter det lite hva undersøkelser har vist eller hva vi mener er godt nok renhold, da er det ens egen oppfatning av hvor rent det bør være som gjelder. Jeg ville vel anta at dere kunne redusere litt på renhetskravet, men det er du som tilslutt må avgjøre hva du kan leve med.

Trond S. Halstensen, 03. juni 2026 19.53

Jeg og min mor har cøliaki. Jeg ville teste sønnen min på 5 år for første gang. Han er kresen på mat, blør litt neseblod av og til, er lav for alderen selv om faren er 1.90 meter. I det siste klager han litt på vondt i magen og er på do i 10-15 min om gangen. Blodprøvene viste: P-Transglutaminase-antistof (IgG) arb 17-03-26 [ 4 Transglutaminase-Ab(IgA);P 17-03-26 [ 2 Immunglobulin A 17-03-26 [ 0.05 Den eneste resultatet som var utenom normalen var immunglobulin, som er veldig lav. Legen sa at derfor kan vi ikke si noe om han har cøliaki eller ikke, men vil heller ikke gjøre noe mer fordi han ikke har mer symptomer. Hun har ikke særlig kunnskap om cøliaki. Bør man finne ut hvorfor hans immunglobulin er så lav? Er det indikasjon på cøliaki? Kan vi ta noen tester nå for å utelukke at han har cøliaki? Jeg føler ikke at jeg har med disse testene fått utelukket at han har cøliaki, men vet ikke hva jeg skal foreslå til legen. Jeg har spurt om gentest, men hun sier hun vet ikke hvor vi kan ta det. Vi bor i Danmark.

Ida Marie, 2. juni 2026 16:48

Gentesten sier lite om risiko for å ha cøliaki da >35% av oss har disse genene, (men nesten 100% av cøliakerene). Gentesten brukes nesten utelukkende for å eksludere muligheten for cøliaki (negativ prediktiv verdi).  Han (og muligens dere andre) ser ut til å ha mangel på IgA antistoff, som er ganske vanlig her i norden (1/600 i Norge), og som gir økt risiko for cøliaki. Den vanligeste cøliakitesten er IgA mot vevsTransglutminase (tTG-IgA), men den er naturligvis ikke positiv dersom man har IgA-mangel. Derimot pleier IgG mot Transglutaminase, som dere også har tatt, å være positiv ved cøliaki hos de med IgA mangel. Han hadde ikke økt IgG mot tTG, så han har neppe cøliaki som årsak til sine mage-tarmplager. Men de med IgA mangler har økt problemer med magen/avføring/tarminfeksjoner, så mye mulig det er noe annet som gir ham disse mage-tarm plagene.

Trond S. Halstensen, 03. juni 2026 19.13

Vår eldste sønn er 6 år om en måned. Vi bor i et glutenfritt hjem (bortsett fra vanlig brød til far og yngre søsken). Det første året spiste sønnen vår glutenfritt, fordi mor bakte brød og vi bruker ikke glutenprodukter hjemme. Når han begynte i barnehagen som ettåring, fikk han spise gluten-mat der.. men etter fire til seks måneder hadde han sluttet å spise mat i barnehagen. Og når mor tok det opp med legen, at han ikke spiste i barnehagen, sa de at de ikke var bekymret siden mor fortsatt ammet han. Ved denne tiden våknet han hver natt med magesmerter og gråt og vred seg av smerter. Vi tok han med til legen for å ta blodprøve, men legen sa han antagelig var for liten for å få utslag på gluten-prøvene. Vi valgte å kutte ut gluten i kosten hans i barnehagen, da var han halvannet år og det tok nesten fem måneder før han turte å spise brød igjen. Vi måtte sende med youghurt med glutenfri havre og glutenfrie tortilla-lefser for at han skulle spise i barnehagen. Hans mor reagerer på gluten (men har ikke klart å få diagnose, men har fått positiv test på genetisk), hans tante (mors søster) har cøliaki, hans mormor har cøliaki, og hans onkel (fars bror) har cøliaki. I september 2025 bestemte gutten vår seg for å prøve og spise gluten, så da tenkte vi at vi kan passe på å ta nye prøver.. men etter å ha spist gluten mat i åtte måneder, så er testene fortsatt negative. Han kommer hjem hver dag med fulle matbokser der han bare har spist opp grønnsakene og frukten og kanskje spist en halv eller en brødskive. Og da har jeg sendt med mat til frokost, lunsj og klokken 14-mat. Da vi ikke spiser frokost hjemme. Han klager mye på magevondt og kvalme, hans promper stinker, og han kaster opp innimellom, med kun et oppkast av gangen. I går var han på legetime på barneavdelingen på sykehuset for å få utredet dette. Men da sier legen at han ikke ser poenget med å ta en gastroskopi, for den prøven kan være misvisende. Men at han sa også at han ikke blir overrasket om sønnen vår har cøliaki. Men hvordan kan han da få diagnose, hvis vi ikke kan ta en gastroskopi? Min magefølelse sier at vi burde utrede nøyere når vi endelig har stått ut med at han mår så dårlig, før vi lar han bli bra igjen på glutenfri kost, for så å provosere ved et senere tilfelle. Barnelegen anbefaler at han lever på glutenfri kost, men vi ønsker å få diagnosen. Hans lillebror (3 år) sliter også med magesmerter, og som vi også ønsker utredning av, som også får negative prøver. Hva burde vi gjøre?? 6-åringen er mye sliten og blir lett sint og lei seg, med mye humørsvingninger. I dag fikk han med seg glutenfritt brød i matboksen, og boksen var ikke like full når han kom hjem.

Milla, 29. mai 2026 21:24

Problemstillingen er at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki, som forutsetter en viss mengde daglig glutenspising (minimum 2 brødskiver i minimum 6-8 uker, helst mer og helst lengere om blodprøvene (tTG-IgA) forblir negative. Man kan erstatte brødspising med ca 10-15 gram "Glutenmel", som man får kjøpt i helsekostforetninger eller via nettet. Dette er nesten ren gluten som kan tilsettes annen mat. Men gjør en slik glutenprovosering i samråd med legen hans (helst barnelegen på barneavdelingen). Det er mer i brød man kan reagere på, inkludert klassisk IgE-mediert allergi mot hveteproteiner, så hans reaksjon behøver ikke være cøliaki-relatert selv om dere har mange med cøliaki i familien. Ved positive blodprøver vil det være naturlig å gjennomføre vanlig cøliaki-utredning.

For 4-åringen er det litt mer problematisk siden de permanente tennene fortsatt dannes (og aktiv cøliaki kan gi emaljedefekter på de permanente tennene). Her anbefaler man å vente med glutenprovosering til 6-7 års alder. Dersom legen mener at 4-åringens symptomer er forenlig med cøliaki så kan de anbefale glutenfri kost (med NAV-støtte) til 6-7 års alder og så gjennomføre tilsvarende glutenprovosering som skissert for 6-åringen. Men dette er ikke så lett å stå i som foreldre, særlig om barna blir veldig dårlig av glutenprovoseringen så dette bør gjøres i samråd med legen. 

Trond S. Halstensen, 03. juni 2026 18.53