Arkiv

Hei, Jeg håper dere kanskje kan gi meg noen råd i en situasjon jeg står i nå. Jeg har den siste tiden vært utredet for mulig cøliaki. Bakgrunnen er at jeg har hatt symptomer som blant annet uttalt tretthet, mageplager og generelt lavt energinivå. I tillegg har blodprøven tTG-IgA vært forhøyet. Den var i grenseland allerede i 2022, og nylig målte den rundt 14. Jeg ble derfor henvist til gastroskopi hos gastroenterolog. Under undersøkelsen sa legen at han så flekkvise forandringer i tynntarmen, og det ble tatt flere biopsier. Under timen opplevde jeg at legen virket ganske sikker på at dette kunne være cøliaki, og han begynte også å snakke om glutenfri kost, ernæringsfysiolog og støtteordninger. Da biopsi-svaret kom tilbake, viste det imidlertid ingen sikre tegn til cøliaki. Gastroenterologen sa at jeg derfor ikke kan få diagnosen nå, men at han ønsker at jeg fortsetter å spise gluten og tar nye blodprøver om 5–6 måneder. Dersom blodprøvene fortsatt er forhøyet, kan det bli aktuelt med ny gastroskopi. Jeg ble litt forvirret og også litt skuffet over resultatet, fordi mye av det som ble sagt under undersøkelsen ga meg en følelse av at dette var en ganske sannsynlig forklaring på symptomene mine. Jeg lurer derfor på om dette er en situasjon dere kjenner igjen: Kan man ha positive eller grenselige blodprøver over tid, men likevel negativ første biopsi? Er det vanlig å måtte følges opp med nye blodprøver og eventuelt ny gastroskopi senere? Finnes det noe mer jeg bør være oppmerksom på i denne perioden? Jeg setter stor pris på alle råd eller erfaringer dere kan dele.

Julie, 11. mars 2026 14:22

Takk for at du deler dine opplevelser med oss. Dessverre er det mange som har tilsvarende opplevelser. Dels kan du be om å få prøvesvaret fra patologen som vurderte biopsiene dine og se hva som skrives (og send meg svaret, mulig er det ikke helt negativ (Marsh-1? ). Dels må du nok infinne deg med systemet og gå igjennom samme prosedyre igjen, men denne gangen skal du gluten-provosere deg for å gjøre cøliakien så aktiv at den er diagnostiserbar med de rutinemetodene man bruker i vårt helsevesen (det finnes bedre metoder som kunne ha vært benyttet ved tvilstilfeller, men helsefortakene har valgt dem bort da de koster mer enn rutinemetodene).  Enten må du spise mye glutenholdig mat (brødskiver, pizza, spagetti, minimum 2-4 brødskiver pr dag og/eller 2 glutenholdige måltider pr dag), og gjør det i 8 uker før du tar ny blodprøve. Er denne klart høyere enn sist så må du henvises til ny gastro-duodenaloskopi (slangen) med nye biopsier samtidig som du fortsetter med glutenprovoseringen (det er nå du kan fråtse i kaker/brød/pizza..) fram til du skal ta biopsien. Men blir du veldig dårlig må du bremse litt på gluteninntaket og si fra til legen din at du er blitt mye dårligere etter gluten-provosering. Alternativt, kan du kjøpe såkalt "Glutenmel" (helsekostforetninger eller på nettet) som er tørket gluten i pulverform og så bruker du ca 10-15 gram av dette hver dag (strø det over annen mat) som en grei glutenprovoseringsdose. Poenget er at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki, og da må du spise nok gluten (2-4 brødskiver pr dag som et minimum) i lang nok tid (6-8 uker som et minimum) til å kunne forvente at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. 

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 19.43

Hei. Jeg har mer et økonomi-spørsmål enn medisin-spørsmål, men jeg prøver; Sønnen min på 8 år, har hatt cøliaki i snart 2 år og får grunnstønad sats 2 fra NAV (1146,-). Han ble nylig utredet på BUP, og fått ADHD-diagnose (kombinert type). Jeg søkte om grunnstønad for klesslitasje, og de innvilget sats 1 (752,-). Totalen her er 1898,-. NAV skriver at pga. at han har cøliaki fra før, økes satsen til 3 (1502,-). Dette utgjør 47.520,- forskjell fram til han blir 18 år. Jeg er glad vi bor i et land som faktisk har støtteordninger, og setter pris på at vi faktisk får noe altså, men synes likevel dette oppleves "urettferdig" da det ikke er noens skyld at han har både cølikai og ADHD. Hvilke rettigheter/informasjon kan støtte meg i en klage til NAV?

Mary, 11. mars 2026 10:28

Dette må vi se nærmere på og se om vi kan argumentere frem nye regler.

I NAV sitt rundskriv om grunnstønad står det følgende: 

"[Helt omarbeidet 11/25]

Sammenslåing av godkjente ekstrautgifter

Dersom det foreligger ekstrautgifter til flere formål som kan gi rett til grunnstønad, skal utgiftene legges sammen før satsen fastsettes. De årlige ekstrautgiftene må samlet minst svare til den aktuelle stønadssatsen. (min utheving)

Ved enkelte ekstrautgifter er det gitt nærmere retningslinjer for innvilgelse av sats uten individuell prøving, for eksempel klesslitasje til barn med ADHD med hyperaktivitet. Disse utgiftene legges sammen med andre konkrete godkjente ekstrautgifter når man fastsetter den samlede satsen."

Siden grunnstønaden har 6 satser og den samlede summen dere skulle ha overgår sats 3, men ikke sats 4, gir NAV dere sats 3. Hvorvidt dette er "rettferdig" eller ikke kan ikke NAV forholde seg til da det er en politisk avgjørelse. En eventuell endring av reglene må skje via politisk press /PR som man kan jobbe for, men slik jeg leser reglene nå, så er det riktig at NAV har redusert totalbeløpet deres ned til sats 3.

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 18.59

Hei! Jeg ble nettopp oppmerksom på ulike symptomer på cøliaki gjennom en bekjent der hun gjenkjente symptomer når jeg snakket om gutten min ettersom hennes datter har diagnosen. Det er snakk om at han spiser mye for alderen, ligger lavt på vektkurve og høyde, mye luft og luftsmerter i magen, ikke diare, men sjelden at avføringen er fast, han er også veldig trøtt selv om han hviler flere ganger om dagen. Vi hadde også en akutt innleggelse på sykehus for noen mnd siden pga en forkjølelse som kroppen ikke klarte å fikse alene, men trengte støtte. Men han er kun 17 mnd gammel. Er det for tidlig å teste for cøliaki? Evt når er det man begynner å tenke på det? Vi har også merket at han får ekstra luft og luftsmerter på kveld/natt etter å ha spist pasta eller bakevarer på ettermiddagen.

Bekymret mor, 11.mars 2026 08:23

Man kan godt teste en 17mnd gml gutt, men en negativ blodprøve (TG2-IgA) vil ikke utelukke cøliaki da veldig mange barn under 2 år med cøliaki har negative blodprøver (opptil halvparten i enkelte undersøkelser), så andre indirekte cøliakitegn vil tillegges vekt, som høyde og vekstkurve, evnt jernmangel etc. Dette er legespesialistarbeid så her bør dere henvises til en barnelege som tar dette videre, og ikke fastlegen i dette tilfellet. Bare ikke unngå glutenholdig mat mens han utredes, da kan dere risikere å behandle ham såpass mye at diagnosen glipper da man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og det krever at han spiser nok gluten (desto mer desto bedre) for å holde cøliakien aktiv og diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 18.51

Hei, Jeg har stilt spørsmål her før, men nå vet jeg ikke hva vi skal gjøre. Jeg har en gutt på 13 år som har vevstypen som kan utvikle cøliaki. Han har over noen år klaget på diverse plager som jeg kan kjenne meg igjen i og jeg har cøliaki selv. Han er som meg før jeg begynte på glutenfri kost, plaget med forstoppelse, noe som påvirker negativt, skole osv. Blodprøver han tar, viser ikke aktiv cøliaki, selv om han har symptomer. Han skal ta nye prøver i dag, litt over et år siden sist. Nå sier han selv at han vil begynne å spise glutenfritt fordi han er lei av å ha det sånn. Kan man ha cøliaki selv om det ikke slår ut på blodprøver og har vevstypen. Hva skal jeg gjøre videre nå? Han er akkurat kommet i puberteten og jeg vil ikke se at han er så plaget, tenker også på vekst og utvikling. Setter stor pris på tips og råd. Mvh Solstråle ☀️

Solstråle , 10. mars 2026 08:08

Det er ikke et enkelt svar på dette dilemmaet. Skal dere kunne diagnostisere cøliakien så må den være aktiv nok til å være diagnostiserbar med dagens rutine-metoder. Da må det spise rellativt mye glutenholdig mat (2-4 brødskiver pr dag). Det aner meg at det ikke blir så mye glutenholdig mat i hjemmet med andre cøliakere i husholdningen, særlig når man selv mistenker cøliaki som årsak til plagene. Puberteten vil også gjøre diagnostiseringen vanskeligere da hormon-"stormen" virker immundempende slik at cøliakiaktiviteten blir hemmet, noe som nok forklarer den gamle misforståelsen om at cøliaki var en barnesykdom man vokste av seg.

Vi lever i et fritt land og selvom det beste er å få en sikker cøliakidiagnose så kan man selvsagt, for egen regning, spise glutenfritt. Men da er det et valg som ikke er koblet til en formel cøliaki-diagnose. Dersom han egentlig har en IBS med forstoppelse så vil en glutenfri kost ikke gjøre den store forskjellen. Dessverre er forstoppelses-varianten av IBS vanskeligere å behandle med FODMAP-fattig kost enn diare-varianten (står mye om dette på nettet). 

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 18.31

Spørsmål 1: Er det funnet noen positiv korrelasjon mellom cøliaki og utvikling av demens - jeg tenker særlig på alzheimers sykdom. Jeg har lest (på nettstedet "Food for the Brain") om korrelasjonen mellom høyt innhold i blodet av homocystein og alzheimer. Bør jeg som 84-åring med cøliaki ta mitt inntak av B-vitaminer veldig grundig? Spørsmål 2: Etter hudkreftdiagnose (malignt melanom) og dertil sammenhengende kirurgisk inngrep har jeg fått en diare som midt på dagen arter seg som stadige og ukontrollerte utløp av blankt slim fra annus. Onkologen ser liten mulighet for at dette henger sammen med melanom. Men kan diareen ha sammenheng med cøliaki eller andre autoimmune forhold?

Mann 84 år, 8. mars 2026 11:58

Jeg må svare deg så prinsippielt som mulig da jeg selvsagt ikke kan diagnostisere deg over nettet. De siste undersøkelsene viser ingen økt risiko for Alzheimer eller frontotemporal demens hos pasienter med cøliaki. Dersom det er en økt risiko for redusert mental kapasitet hos eldre cøliakipasienter må det skyldes noe annet enn disse to spesifikke degenrative demenslidelsene (https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/41189247/). Man må også være klar over at mer enn halvparten (60-75 %) av alle voksne cøliakipasienter vet ikke at de har cøliaki da de ikke er diagnostiserte. En diagnostisert cøliaker har ikke sykdommen cøliaki så lenge man spiser glutenfritt.

Høyt homocystein konsentrasjon i blodet er koblet til økt risiko for flere sykdommer inkludert hjerte-kar sykdommer og Alzheimer. Det er riktig at et høyt homocystein innhold er koblet til lave nivåer av visse B-vitaminer (B12 og B9 (folinsyre), og behandles med disse. Men nivået ditt av homocystein kan måles i blodet og det bør du gjøre før du begynner å behandlet et mulig lavt homocystein nivå med B-vitaminer.

Slimete diare bør du få undersøkt hos lege/mage-tarm spesialist (gastroenterolog) som kan se på innsiden av tykktarmen din om det er noe feil der og ta en vevsprøve for å utelukke tilstander i slimhinnen som det er en viss overhyppighet av hos cøliakere (Lymfocytær kolitt).

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 18.08

Hei, ser i forumet at det anbefales en cøliaki- test i 7-8 års alderen og en i 12-13 års alderen for cøliaki-disponerte barn. Betyr det at et barn på 7 år som har testet negativt på cøliaki allikevel bør testes en gang til i 12 års alderen, og hvis så hva er grunnen til det? Er det fordi man kan utvikle cøliaki senere?

NN, 7. mars 2026 16:41

Vi vet ikke hvor mange av de symptomfattige cøliaki-barna som tester negativt i 7 års alder, som blir positive i 12 år alder. Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten og desto mer gluten-holdig mat man spiser, desto mer aktiv blir cøliakien og desto lettere er det å diagnostisere den. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, som forutsetter at man spiser nok gluten (2-4 brødskiver pr dag), og har gjort det lenge nok (> 6-8 uker) til at man kan forvente at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. Det er mulig å spise for lite glutenholdige matvarer til å bli diagnostisert i 7 årsalder, men den økte veksten og appetitten frem mot 12-års alder kan tenkes å aktivisere cøliakien nok til å gjøre den diagnostiserbar. Men man skal være klar over at de aller fleste søsken eller barn av en med cøliaki, ikke selv får cøliaki (>80 %). 

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 18.05

Hei, Jeg har spist streng glutenfri diett i nå 2 år. Det har vært gradvis reduserte s-anti-tTG IgA prøver på hhv 8 for 1 år siden og 7 nå nylig. Hjemme er det 100 % glutenfritt og ingen skjulte kilder. Jeg reiser litt, spiser ute og på besøk, men er både streng og nøye. Det er lite informasjon, også i forskningen, om blodprøveverdier som er tilnærmet normale og hva som kan forventes (er jo veldig individuelle forskjeller) etter så og så lang tid på glutenfri diett. Legen har ikke mer kunnskap enn meg. Mye er erfaringsbasert og derfor lurer jeg på om dette kan være en naturlig gradvis reduksjon eller må jeg bli enda strengere? På forhånd takk.

Caroline, 5. mars 2026 11:25

Immunsystemet har hukommelse, så noen opplever at selv IgA-systemet (TG2-IgA) sin immunologiske hukommelse, som vanligvis er kortvarig, er lengre hos noen=> noen bruker lengre tid på å normalisere blodprøvene på GFD, enn andre. Noen forblir lett forhøyet på tross av det de mener er en streng glutenfri diet (kun naturlig fri for gluten mat). Noen ganger finner man skjulte glutenkilder, men som oftest klarer man ikke finne kilden, så man må anta at de spiser helt glutenfritt, men TG2-IgA nivået forblir svakt forhøyet likevel. Etter bare 2 år på GFD så er jeg ikke å overrasket over at du fortsatt har lett forhøyet TG2-IgA.  Det går tross alt den riktige veien.

Trond S. Halstensen, 04. mars 2026 19.24

Eg fekk påvist cøliaki i femtiårsalderen. Noko seinare fekk eg påvist mikroskopisk kolitt. Etter 20 år på immunsupresiva lurer eg på om det finst alternativ til medisineringa.

Leiv, 4. mars 2026 10:48

Den mikroskopisk kolitten må behandles primært med lokaltvirkende corticosteroider (immunsuppresjon), eventuelt så må man bruke systemisk (behandle hele kroppen med tbl/injeksjoner) med immunsuppresjonsbehandling. Her har man ikke noe alternativ fordi vi ikke vet årsaken til tilstanden. Cøliakien behandler du vel med glutenfri kost, og slik blir det nok i all fremskuelig fremtid.

Trond S. Halstensen, 04. mars 2026 19.00

Hei dere. Jeg er på mitt tredje år som glutenfri her, etter å ha fått diagnosen i midten av 30-åra. Bor for meg selv, og føler jeg har god kontroll på situasjonen hjemmefra. Eneste er at hver gang jeg prøver lage et måltid eller spise hos andre, la oss si foreldrene mine som jeg besøker jevnlig, så er sjansen veldig stor for kontaminering. Det føles veldig vanskelig, da vi vasker og styrer så godt det lar seg gjøre. Allikevel er det ofte slik at det smeller da. Kan ofte slå meg ut i et par dager, med brain fog, muskelsmerter og magesmerter. Er heldig og slipper masse diaré eller oppkast. Uansett, jeg har noen andre venner som er cøliakere. De har hatt diagnosen mye lengere enn meg. Mange av dem kan ikke skjønne hvor sensitiv jeg er. De mener det må være noe annet galt med meg. Og det kan jeg forsikre dere om at det mest sannsynlig er, men at de kontamineringene jeg kjenner på er reelle gluten-episoder. De går ofte ganske fort over, men det er plagsomt nok til at man helst vil at det aldri skjer. Hvorfor er det så store forskjeller i cøliakeres sensitivitet? Fra hva jeg ser er det også sterke meninger blant både cøliakere, helsepersonell og pårørende på temaet også. Jeg kjenner jo min egen kropp best, og vet godt hva som fungerer for meg. Allikevel blir jeg litt lei meg når noen andre med cøliaki sier at de fint kan spise på et hvilket som helst kjøkken uten problemer. Da føler man på urettferdighet, da!

Trond, 3. mars 2026 09:17

Det er STOR forskjell på hvordan en glutenfri cøliaker reagerer på "kontaminering" eller glutenuhell. Det er vanskelig å vite om reaksjonene dine er gluten-induserte reaksjoner eller om du har annen matreaksjon i tillegg. For hvor skulle kontamineringen kommet fra? Du har sikkert gått grundig igjennom alle trinn i matlagingen, og når du lager mat til deg selv og får "kontamineringsreaksjon", så burde du kunne etterprøve hvilken ingrediens som potensielt kunne ha vært gluten-kontaminert.  Alternativet er at du reagerer på noe annet i tillegg. 

Trond S. Halstensen, 04. mars 2026 18.34

Hei! Jeg har to spørsmål. 1) Barnet vårt ble diagnostisert mer cøliaki for tre måneder siden, 3 år gammel. H*n er veldig liten av vekst (under 3-percentilen). Når kan vi eventuelt forvente at h*n skal strekke seg mer? Er det normalt for barn med cøliaki å havne langt under egen vekstkurve? 2) Barnet har nylig fått cøliakidiagnosen. Bør vi foreldre, og/eller søsken, sjekke om vi også kan ha cøliaki, selv om ingen av oss har hatt samme symptomer? Takk!

Ingvild , 28. februar 2026 20:21

Det enkle svaret er: Ja, det er normalt at barn med ubehandlet cøliaki får redusert lengdevekst. Det tar seg opp igjen, men det tar litt tid før den aktive cøliakien roer seg på GFD (3-6 mnd) så etter ett år burde lengdeveksten ha startet opp igjen.

Ja, nære slektninger av en nyoppdaget cøliaker burde sjekke seg for cøliaki uavhengig av selvopplevde plager.

Trond S. Halstensen, 04. mars 2026 18.04

Barnet mitt er 8 år gammelt og fikk diagnosen cøliaki i slutten av 2025. Blodprøvene viste en kraftig reaksjon på gluten (høye verdier av antistoffer). Barnet har aldri hatt magesmerter tidligere år, men har vært plaget med atopisk eksem helt siden fødselen, noe som vedvarer den dag i dag. Diagnosen ble stilt etter en episode med magesmerter som varte sammenhengende i fem dager, noe som førte til at legen henviste oss til blodprøver. I svarbrevet vi mottok fra sykehuset med bekreftet diagnose, stod det at barnet kan spise produkter som "kan inneholde spor av gluten". Etter at jeg selv har lest meg opp på sykdommen, har jeg forstått det slik at selv smuler med gluten kan være skadelige og må unngås helt ved cøliaki. Hvorfor har vi fått denne anbefalingen om at "'spor av gluten" er tillatt? Er dette foreliggende medisinske råd for barnet mitt, eller bør vi overholde en strengere glutenfri diett?

Anna, 1. mars 2026 10:21

Smuler med glutenholdige produkter (brød) inneholder mye gluten, spor av er oftest kun en juridisk beskyttelsesmerking uten reelt innhold, dvs. produktet er som oftest helt glutenfritt. Glutenfritt er definert som mindre enn 20 mg gluten pr kg matvare (20 parts pr million (ppm)), men det er også en praktisk nedre grense. De fleste glutenfrie produktene er absolutt glutenfrie. Livet skal leves og mange produkter som ikke inneholder gluten er merket kan inneholde spor av, og derfor har vi sagt at de aller fleste kan spise mat som er merket: "kan inneholde spor av".

Lise Friis Pedersen, 04. mars 2026 18.14

Hei, har etter all sannsynlighet fått såkalt tynnfibernevropati, (idiopatisk sålangt) har lest litt om studier som kan vise sammenheng med gluten og økte verdier av TG6 lgA/lgG . Har tatt en blodprøve som viste nettopp forhøyede verdier ved Lab1. Er det noen en absolutt bør gå videre med iht til gluten nevropati ( har noe mageplager men ikke de typiske) eller er Tg6 tester såpass omdiskutert at bare bidrar til mer forvirring?

ATH, 25. februar 2026 10:22

Jeg henviser til en ny nederlandsk forskningsartikkel fra 2025 om dette temaet (https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12145279/). De så ingen økt forekomst av TG6-IgA/IgG hos de med din tilstand (idiopathic small fibre neuropathy (SFN)), men disse pasientene hadde noe høyere gjennomsnitskonsentrasjon av IgG og IgA mot Gluten (som likevel var under det som oppfattes som forhøyet). Dette er det vanskelig å tolke og kan ikke taes som bevis på en gluten-indusert nervesykdom. Man vet ikke hva det betyr, om det betyr noe som helst. TG6 antistoffene er det vanskelig å tolke da det ikke har vært en entydig sammenheng mellom cøliaki-assosiert nevrologisk sykdom (ala gluten inducert cerebellar ataxia) og klar forhøyelese av antistoff mot TG6, men det forskes på det så mulig blir det klarere etterhvert. 

Trond S. Halstensen, 25. februar 2026 19.40

Hei, Jeg er under utredning for cøliaki og ønsker litt veiledning. Jeg har hatt svakt forhøyet anti-tTG både i 2022 og nå (verdi rundt 13), og jeg har i tillegg testet positivt for HLA-DQ2/DQ8. Jeg har symptomer med tretthet/utmattelse, tidvis forstoppelse/store tømminger, magesmerter spesielt etter inntak av f eks brød, pasta osv, ofte uggen etter matinntak. Skal ta gastroskopi med biopsi. Ifølge fastlege må jeg vente i lang tid for å ta dette offentlig. Har derfor fått time privat nå, da jeg ønsker et svar på hvorfor jeg føler meg som jeg gjør og vil føle meg bedre. Jeg lurer på: Hvor stor er sannsynligheten for å få påvist cøliaki når man har gjentatte svakt forhøyede blodprøver og positiv HLA? Er det vanlig at biopsi kan være normal selv om blodprøvene er positive over tid? Anbefaler dere å vente med glutenfri kost til endelig biopsisvar foreligger? Jeg synes dette er litt uoversiktlig og setter stor pris på råd.

Julie, 24. februar 2026 22:33

Spis så mye gluteholdig mat du bare orker frem mot tynntarmsbiopseringen, for den kan lett bli inkonklusiv dersom du har redusert på glutenmengden og derved redusert på cøliakiaktiviteten Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og da kreves det at du spiser (nok) gluten (minimum 2-3 brødskiver eller 2 glutenholdig måltider (pasta/pizza etc) pr dag og har gjort det i minst 6-8 uker før biopsien tas. Dersom brødmat byr deg i mot, kan du kjøpe renset gluten (Glutenmel) i helsekostforetninger og/eller på nettet og bruke 10-15 gram av dette pr dag, strødd over annen mat, i minimum 6-8 uker. Etter en slik glutenprovosering kan du ta ny blodprøve før eller under selve biopsitagningen. Tarmen skal ha nokså tydelige cøliaki-forandringer før det kan påvises i biopsiene (rutinepatologien,  Marsh grad 3a eller høyere). Vi anbefaler å vente med glutenfri kost til biopsisvaret foreligger.

Trond S. Halstensen, 25. februar 2026 19.21

Hei Noen i familien fikk cøliaki diagnose i 2025. Mannen min tok cøliaki test (quick test) hjemme. Den var negativ. Og prøven skal jo indikere om man har cøliaki, så da regner han med at han ikke har cøliaki. Jeg tok blodprøve hos lege og ble sendt videre til gastrostopi p.g.a.forhøyet gliadin. Transglutaminase negativ . Det ble tatt også biopsi for å sjekke for cøliaki. Serologi: P-Gliadin igG [15 237.9, P-Transglutaminase (tTG) iga [15 negativ u/ ml total IgA1,1(normalt). Biopsier tatt ved gastroskopi: Duodenalslimhinne med fokalt lett økt økt intraepitelial lymfocyttinfiltrasjon og lett , fokalt moderat totteatrofi forenlig med cøliaki, Marsh grad 3A-B. Fikk derfor påvist cøliaki. Hvor sikker der denne diagnosen? Har ikke kjent på spesielle plager ved vanlig kosthold og gluten. Mangler hverken jern eller vitaminer. Har tatt bentetthets test og er heller ikke benskjør. Hva slags plager kan jeg få ved å spise gluten? Mannen min og jeg er i slutten av 60 årene og har aldri hatt tanke om cøliaki . Selvom jeg har holdt meg til GFD i noen måneder, lurer jeg på om jeg har fått riktig diagnose Skader på tarmtotter kan vel også skyldes andre årsaker. Eks stoffskifte?. Jeg har lavt stoffskifte

Bente, 24. februar 2026 15:32

Dette er et dielemma. Dersom du spiste glutenholdig kost (minimum 2-3 brødskiver pr dag) og hadde gjort det lenge nok (minimum 6-8 uker) før du ble undersøkt, så har du eventuelt en såkalt seronegativ cøliaki. Disse er det vanskeligere å diagnostisere korrekt. Mange velger derfor å gjenta tynntarmsbiopseringen etter en stund (6mnd->1 år) på glutenfri kost for å se om tarmen er blitt bedre. Det er mange andre årsaker til cøliaki-liknende tynntarmsbetennelse, selvom cøliaki er en av de vanligeste årsakene her i landet. 

Trond S. Halstensen, 25. februar 2026 19.08

Når kommer det en pille for cøliaki? Jeg har hørt om en pille som heter ZED1227 som skal liksom hjelpe (hvis det stemmer, hvor er den å få kjøpt) evt andre piller eller sprøyter.

Silo, 21. februar 2026 19:18

Vi vet pillene har lovende resultater, men testingen må gjentas og med større doser gluten før det kan bli aktuelt å slippe pillene på markedet. ZES1227 er en stoff som blokkerer Transglutaminase-2, det enzymet som cøliakere har autoantistoffer mot (TG2-IgA). Disse autoantistoffene gjør at enzymet er aktivt hele tiden, derfor har man tenkt at å blokkere enzymaktiviteten ville forhindre tarmskaden. Men det gjenstår mye forskning før man kan teste det ut i større skala.

De gluten-nedbrytende enzymene som finnes tilgjenglig som tabletter allerede har ikke høy tok aktivitet til å kunne brukes ved cøliaki. Så enn så lenge er det ingen pille mot cøliaki på vei. Foreløpig er alt på forskningsstadiet. Mye som virker oppløftende i dyremodeller fungerer dessverre ikke hos mennesker i det virkelige livet. Enn så lenge er det glutenfri kost som gjelder. 

Trond S. Halstensen, 25. februar 2026 18.48

Hvor pålitelig er hjemmetest fra Quicktest? Jeg mistenker at jeg kan ha cøliaki, men er veldig usikker på om det faktisk er det. Jeg vurderer en sånn test før jeg eventuelt går til legen.

Anonym , 21. februar 2026 16:28

Hjemmetestene er prinsippielt konstruert på samme måte som de testene laboriatoriene bruker, men er muligens noe mindre følsom. Det viktigeste du gjør om du mistenker cøliaki, er å spise så mye glutenholdig mat som du orker (minimum 2-3 brødskiver) lenge nok (8 uker) før du tester deg slik at sykdommen holdes aktiv, da man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki. En hjemmetest er helt greit, når den blir positiv (2 streker), men så må du ta testen med til legen din og starte en vanlig cøliaki-diagnostisk utredning med blodprøver og, som voksen, med tynntarmsbiopsi, mens du hele tiden spiser glutenholdig mat. Først når diagnosen er satt, kan du starte med glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 25. februar 2026 18.20

Hei, Jeg har nettopp fått påvist cøliaki og har lest en del for å få innsikt i hva og hvordan man skal forholde seg til dette. Når man så leser om cøliaki kommer man over andre autoimmune og vanlige sykdommer som kan forekomme. Alt fra diabetes, leddgikt, psoriasis, lavt stoffskifte, ol. Før jeg fikk påvist cøliaki hadde jeg en liten periode med lavt stoffskifte. I tillegg har jeg også psoriasis. Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Bør jeg i tillegg til glutenfritt tenke på å ikke spise for mye sukker mtp. diabetes og at sukker (har jeg lest) er det som ofte holder psoriasis pågående. Kan jeg nå få lavt stoffskifte også?

Jakob, 19. februar 2026 10:12

Du har økt risiko for andre autoimmune sykdommer fordi cøliaki deler mange av de samme risiko-genene. Dersom du har hatt lavt stoffskifte så kan det tyde på at du har en pågående autoimmun ødeleggelse av skjoldbrusk kjertelen som etterhvert kan gi deg permanent lavt stoffskifte (som behandles med stoffskiftehormonet tyroksin). Psoriasis har en beslektet årsak (autoimmune), men har andre ting i tillegg (ikke helt avklart ennå). Men det har ingen sammenheng med sukkerspising noe vanlig autoimmun type 1 diabetes heller ikke har. 

Trond S. Halstensen, 25. februar 2026 18.07

Svar til tidligere spørsmål Sønn 14, fått diagnosen av barnelege basert på funn i vevsprøve fra gastroskopi Kan han spise et glutenholdig måltid på ferie i usa. Ingen symptomer/magevondter

Nino, 18. februar 2026 19:52

NEI, det enkle medisinsk-ansvarlige svaret er nei. De har endel cøliakere i USA og det å spise glutenfritt har vært populært der, så det burde ikke være vanskelig å unngå glutenholdige måltider. Uhell er det vanskeligere å beskytte seg mot, men man må forsøke å unngå utilsiktet glutenspising da det forsinker/hemmer/hindrer tilhelingen av tarmen og opprettholder betennelsen. Han har et langt, glutenfritt liv foran seg, så det er bare å være strenge/forklarende/inspirerende etc slik at det blir lettere for ham å holde seg glutenfri. 14 år er en vanskelig alder og det blir ikke lettere å være anderledes og glutenfri, så det er viktig at han forståtr alvoret, uavhengig av om han har akutte reaksjoner på glutenspising eller ikke.

Trond S. Halstensen, 25. februar 2026 18.02

Hei! Eg har fått påvist cøliaki av ein spesialist på sjukehuset gjennom blodprøve og vevsprøve i 2023. Eg har prøvd å søkje grunnstønad frå NAV og fekk avslag første gongen og ligg an til å få avslag igjen fordi eg manglar eit antistoff. Eg har fått tre veker til å uttale meg, men korleis kjempar ein mot ein slik "Goliat"? For kva kan eg tilføre som kan overbevise NAV når ikkje blodprøver, vevsprøver, erklæring frå spesialist og fastlege, i tillegg til klar betring av helse har gjort susen?

Ingeborg, 18. februar 2026 17:44

Vanskelig å forstå et slikt avslag om grunnstønad pga. cøliaki siden diagnosen er påvist på blodprøve (forhøyet tTG-IgA alias TG2-IgA) og tynntarmsbiopsi (Marsh grad 2 eller mer) og en spesialist har satt diagnosen, da skal NAV føye seg. Ta evt. den andre blodprøven som fortsatt kan være forhøyet. Klag avgjørelsen og be om dokuemntasjon på avslaget. Informer dem om at du forbereder saken din til trygderetten om klagen ikke går igjennom. Da pleier de å gi seg.

Trond S. Halstensen, 18. februar 2026 20.47

Sønn 14 akkurat fått diagnose. Tilfeldig oppdaget på blodprøver, «ingen symptomer», lyn fra klar himmel. Han lurer på… kan han spise ett måltid med gluten på favoritt-restaurant på ferie i USA i sommer? Hvor mye skade gjør et måltid når hen ikke får umiddelbare plager? Vet at tarmen får betennelsestilstand osv, men dette heles jo igjen. Eller hvordan fungerer dette? Veldig lite motivert gutt, for dette er ikke «endelig en løsning på langvarige plager» Gikk til legen pga en vond fot og gikk hjem med cøliaki

Nino, 18. februar 2026 17:39

Forstår problemet, men han bør gå et års tid på strikt glutenfri kost for så å oppfdage forskjellen. Men er det fastlegen hans som har gitt ham diagnosen? Cøliakidiagnosen skal settes av spesialist (barnelege) og dersom blodprøven var veldig høy så må han spise vanlig glutenholdig mat til han har fått diagnosen av barnelegen evt, må han ta en tynntarmsbiopsi. Så før den endelige diagnosen er satt så skal ha spise som vanlig og heller øke mengden glutenholdig mat så diagnosen kan settes med sikkerhet. Dere skal henvises til barnelege/poliklinikk på barneavdeling på sykehuset.

Det i USA får man ta opp når diagnosen er satt ordentlig.

Trond S. Halstensen, 18. februar 2026 20.43