Arkiv

Jente 14 år, fikk påvist cøliaki i 2020. Har gått veldig fint. Hun er forsiktig med kosthold og blodprøver er fine. Siden februar har hun vært plaget med kvalme. Hun er i tillegg svært engstelig for å kaste opp, og det har hun ikke gjort på flere år. F-kalprotektin prøven var på 149mg/kg. Vi får ikke svar av fastlegen og lurer på hva vi bør gjøre. Hun trekker seg mer fra sosiale settinger og spiser kun hjemme eller matboks. Kan det være en betennelse i tarmen og finnes det noe å gjøre med det? Alle blodprøver er fine.

Lena, 16. august 2026 21:35

Dere forstår sikkert at jeg ikke kan diagnostisere henne over internett, så jeg må svare generelt på problemstillingen. Et moderat forhøyet fekalt kalprotektin nivå er et litt uspesifikt tegn på immunologisk reaksjon i tarmen, men blødninger (magesår), aktiv ubehandlet cøliaki og inflammatorisk tarmsykdom med lav aktivitet, er tilstander som kan gi slik lett forhøyet nivå. Når hun nå har spist glutenfritt i 5-6 år må vi forvente at cøliakien nå er inaktiv, og at hun er frisk fra cøliakisykdommen selv om hun potensielt ville blitt cøliakisyk dersom hun begynte å spise glutenholdig mat igjen. Men hun kan utmerket få andre tilstander/plager/sykdommer som muligens ville kunne forklare hennes kvalme og lett forhøyete kalprotektin-nivå i avføringen. Har man først fått påvist cøliaki så har man økt risiko for å ha/få andre autoimmune sykdommer. Uansett bør legen hennes kunne gjennomføre en selvstendig medisinsk utredning som er uavhengig av hennes behandlete cøliaki.

Trond S. Halstensen, 19. august 2026 19.12

Er jeg på vei til å få cøliaki? P-Transglutaminase (tTG) IgA Testen var 13.3 og referanseområdet er på [14,9

Monica, 16. august 2026 15:56

Selv om en økende tTG-IgA vil kunne gi mistanke om at man muligens er i ferd med å utvikle cøliaki så er det større sansynlighet at du ikke har cøliaki, siden øvre normale grense er enda høyere. Nåvået av tTG-IgA er avhengig av mengden gluten du spiser. Man har satt en øvre normal grense av en grunn, at de fleste med ubehandlet aktiv cøliaki vil ha et tildels betydelig høyere nivå. Dersom du ønsker å finne ut av det må du nesten bare spise så mye gluten og glutenholdige måltider du klarer, i minimum 6 uker (helst lengere) og så teset deg på nytt. Spiser du i praksis glutenfritt (lav-karbo , lite brød etc) så vil du ikke spise nok gluten til å ha en aktiv, diagnostiserbar cøliaki. Det skal minimum 2 brødskiver pr dag til før man kan forvente at cøliakien er så pass aktiv at den er diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 19. august 2026 18.26

Hei! Jeg har fått diagnosen cøliaki for 5 år siden da jeg tok gastroskopi i Stavanger. Jeg sluttet å spise gluten etter det. Det hele startet egentlig med at jeg fikk smerte under ribbebeinene på høyre side, smerten kom og gikk. Jeg har det enda, 5 år etter. Har sjekket lever alt annet med ultralyd og blodprøver, alt normalt. Normale verdier for vitaminer og mineraler. Ingen problemer med galleblære. Av og til får jeg i meg gluten og da må jeg gå på do ganske raskt. Ellers holder jeg med til et glutenfritt kosthold. Nylig var jeg i Litauen og tok gastroskopi der. De tok en biopsi og sier jeg har kronisk betennelse i tovlfingertarmen, jeg har også en liten erosjon i tolvfingertarmen og det er litt rødt der. Men legen der sa at jeg ikke har cøliaki. De fant ingen spor etter cøliaki. Jeg tok gastroskopien på en fredag og to dager før fikk jeg i meg noen smuler med gluten og måtte på do. Legen sa at de vanligvis så spor i magen på de som hadde cøliaki og jeg hadde ikke det. Han mente at det kunne være denne her betennelsen og erosjonen i tolvfingertarmen som gjorde at jeg reagerer slikt jeg reagerer når jeg får i meg gluten og at jeg kanskje har en gluten intoleranse, men ikke cøliaki. Nå skal jeg ta omeprazol i 2 måneder og legge om kosten for å bli kvitt erosjonen. Kan dette være tilfellet? Hva burde jeg gjøre videre?

Bob Kåre, 13. august 2026 20:57

Jeg må, dessverre, forholde meg til det prinsippielle i din sykehistorie. Jeg kan ikke diagnostisere over internett og har for lite dokumenterte data til at jeg kan kommentere din spesielle situasjon. Men, har du spist glutenfritt i 5 år så er du en behandlet cøliaker uten, eller med minimal cøliakiaktivitet. Da vil ikke en biopsi vise cøliaki fordi den har du behandlet med glutenfri kost. Hva slags erosjoner de har sett i 12-finger tarmen vet jeg ikke, men det kan tyde på at de tolker det som 12-fingertarmsår, siden du får syrenøytraliserende behandling. Sår i tolvfingertarmen er oftest koblet med å ha bakterien: Helicobacter pylori i tarmen. Syrenøytraliserende behandling er vanlig ved mage-, og 12-fingertarmsår. Du kan godt ha flere tilstander samtidig, både behandlet, inaktiv cøliaki og magesår. Jeg anbefaler at du tar dette opp med din fastlege som kan råde deg mer presist.

Trond S. Halstensen, 19. august 2026 18.02

Jeg spurte om Fasano-dietten forrige uke. Du svarte det jeg ser er det generelle svaret veldig mange som snakker om krysskontaminering og følsomhet her inne får. Et generelt svar om at det er IBS. Jeg er sikker på at det er glutenkontaminering jeg får i meg når jeg spiser hos andre. Jeg spiser den samme IBS friendly maten som hjemme. Hjemme har jeg kontroll. Stort sett. Selvom jeg må unngå en haug av ting "vanlige" cøliakere ikke må. Min følsomhet er tydeligvis større enn gjennomsnittet. Forskning fra andre land kan vise at det finnes store forskjeller i følsomheten til oss cøliakere. Hva vi reager på av krysskontaminering, produkter fra butikken og restaurantbesøk. Finnes det noe sted fastlegen min kan sende meg for å få videre råd og hjelp? Dette går utrolig utover mitt sosiale liv, og det hadde vært fint å fått snakket med noen på området. Jeg og fastlegen min er sikre på at det er gluten jeg reagerer på. Jeg spiser de samme tingene som jeg spiser hjemme, men ender opp med å få kraftige reaksjoner. Eneste forklaringen er at maten min ble kontaminert. Det kan virke som jeg er en av de cøliakerne som må ha med egen mat når jeg skal spise utenfor mitt eget hjem. Eventuelt prøve å ha med en travelkit av enkelt kjøkkenutstyr. https://celiacclinicalstudy.com/no/ - Du kan jo lese om studien der så kan du se at det er noen som reagerer på svært små mengder også. Jeg vil jo bare få snakket med noen. Det er fryktelig krevende situasjon å stå i alene.

Tone, 9. august 2026 13:04

Forstår frustrasjonen din. Det er mer i hvete enn FODMAP-karbohydratet Fruktaner og gluten, inkludert det en tysk forskergruppe har brukt mye tid på som er et annet protein (Amylase-Trypsin inhibitor (ATI)), som de hevder er den utløsende og betennelseinduserende agens ved cøliaki. Skal man få svaret om de svært følsomme glutenreagerende cøliakerene er så følsomme som de de opplever, så må det gjennomføres dobbelt blindet (ingen vet hva man får) provosering med ren gluten (ofte er "Glutenmel" godt nok), og man krysser ofte over så de som den ene uken fikk gluten får placebo neste uke. Når vi (og andre) gjorde dette med pasienter som hadde diagnosen ikke-cøliakisk glutensensitivitet, ble det klart at de ikke reagerte på ren gluten. Andre enkelttilfeller som har ment de reagerte på små mengder gluten har ikke reagert når de er blitt provosert med små mengder ren gluten, noe som tyder på at mange reaksjoner kan ha andre forklaringer enn spormengder av gluten. Å spise hos kompetente venner er noe sikrere enn å spise ute på resturant når det kommer til faren for gluteninntak (ikke bare kontaminering men kunnskapsmangel på kjøkkenet som gjør at det er gluten i retten). Jeg tror det er noen undersøkelser på gang, og det vil være svært interessant å se hvor mange som faktisk reagerer på små mengder ren gluten. Fra noen eldre store allergiundersøkelser fra UK og Nederland så vi svært få av de som mente de reagerte på et spesifikt allergen var det under 10 % som faktisk reagerte på "sitt" allergen når de fikk det blindet, så Nocebo (det motsatte av placebo) vet vi er en sterk kraft som kan spille inn. Derfor må man undersøke slike selvrapporterte reaksjoner ordentlig, og det må gjøres dobbelt blindet. 

Trond S. Halstensen, 12. august 2026 19.50

Jeg tok nylig en CT-undersøkelse u/kontrast av abdomen grunnet en økning i magesmerter og oppblåsthet. Denne viste ingen endringer i tarmen, men fant derimot betydelig atrofisk milt. Jeg skal nå blant annet utredes for cøliaki som er den vanligste årsaken til dette, men har ikke fått time før om flere måneder, så i mellomtiden er jeg veldig nysgjerrig på hvor lenge man må ha gått med ubehandlet cøliaki (eller IBD) for at dette skal ha utviklet seg? Jeg har vært plaget med det som alle har kalt IBS siden tenårene, i tillegg til migrene og leddsmerter, og ble utredet for både cøliaki og IBD via tynntarmsundersøkelse + koloskopi for over 20 år siden uten "entydige" funn. Kan jeg ha hatt cøliaki hele denne perioden likevel?

M, 06. august 2026 10:46

Ordet "kan" er veldig stort og selvsagt kan du ha hatt cøliaki i alle disse årene selvom man ikke kom fram til diagnosen for 20 år siden. For at cøliaki skal diagnostiseres må den være aktiv nok til å være diagnostiserbar og det forutsetter at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver pr. dag / 2 glutenholdige måltider om dager) (og har gjordt det lenge nok >ca 6-8 uker) for at cøliakiaktiviteten skal være høy nok til at man diagnostisere cøliaki. Spiser man i praksis glutenfritt eller glutenfattig (à la lav-karbo diett), så lever man i praksis glutenfritt. Da må en eventuell cøliaki måtte vekkes til live med mer gluten, man må gjennom en glutenprovosering og retestes med blodprøve etc. Mange med cøliaki har også IBS, så disse plagene utelukker ikke hverandre. 

Trond S. Halstensen, 12. august 2026 19.29

Jeg praktiserer ganske streng glutenhygiene i hjemmet (f.eks. når det kommer til dobbeldypping av kniv i smør etc.), med bakgrunn i at selv en smule kan være nok til å sette i gang immunreaksjonen i tynntarmen. Nylig fikk jeg høre fra en venn med cøliaki at dette ikke var så farlig, og at små mengder går fint. Han viste til noen forskere som han hadde snakket med ifm. at han var med på en studie (nå i 2026). Stemmer det ar jeg ikke trenger være så redd for kryssmitte?

Henrik, 5. august 2026 22:29

Kryssmitte, som ved usynlige overføringer av gluten via glutenholdige matvarer i samme hushold, via brødrister, via frityrsteking etc har man undersøkt å funnet at det er ingen reell fare (det overføres ikke målbare mengder gluten). Problemet med å være mindre (hysterisk) nøye er at det kan skli ut, og det er ikke meningen. Vi har ikke mye data på langtidskonsekvensene av å konsumere spormengder av gluten. Noen nylige rapporter tyder på at selv små mengder gluten hver dag over lengre tid holder immunberedskapen i tarmen ved like, som sees som økning av betennelsesceller etter et par mnd. med lav-gluten konsum (ca. 100 mg gluten pr dag). Man har historiske data fra den tiden hvor den glutenfrie hvetestivelsen kunne inneholde 200 mg gluten pr kg tørrstoff, noe som dessverre ble feiltolket til at f.eks. hele melblandinger kunne inneholde inntil 200 ppm (200 mg gluten pr kg). Svenske epidemiologiske data om hvordan det gikk med de barna som var diagnostisert før 12-årsalder (og som derved var blitt voksne på gammeldags glutenfri diett) så fant vi ingen økning av alvorlige sykdommer (her særlig fokusert på kreft). Så selv dette relativt høye "glutenfrie" grensen (i praksis mellom 100 og 200 ppm) medførte ikke noe synlig økt forekomst av kreft i forhold til de som var diagnostisert i voksen alder,  I tillegg varier nok den individuelle immunreaksjonen mot gluten og gjennom livets ulike faser, som at man har redusert immunitet i puberteten pga. kjønnshormonene (som ga opphav til misforståelsen at cøliaki var en barnesykdom man vokste av seg). Det forsøket din venn hadde vært med på, vil muligens avklare hvor mye skade små mengder gluten gjør i tarmen. Vi vet fra enkeltpasienters forsøk at store mengder gluten kan gi kraftig immunreaksjon og avflassing av tarmens overflateepitel (men det gror raskt tilbake da det fornyes vanligvis hvert tredje døgn), så enkelthendelser tåles tilsynelatende, bare uhellene ikke gjentas, Livet som cøliaker skal leves så normalt som mulig, og da må man lære å skille mellom reelle glutenfeller (spise ute på resturant) og mer imaginære farer som ikke å representere noe gluten-kontaminerings fare (samme brødrister, samme frityrstekeolje, samme smørpakke, bare man holder seg unna synlige smuler) 

Trond S. Halstensen, 12. august 2026 19.05

Jeg har slitt med ufrivillig barnløshet (gjentatte spontanaborter) i en lenger periode, og har nylig fått påvist cøliaki. Hva slags spesialist er det som kan være aktuell å kontakte i denne situasjonen? Jeg har tidligere vært i kontakt med gynekolog og endokrinolog, men de har ikke hatt tidligere erfaringer med denne problemstillingen.

Anonym, 5. august 2026 15:26

Det er godt kjent at aktiv cøliaki er forbundet med ufrivillig barnløshet. Men man må forstå hvor vanlig spontanabortere er, så det behøver ikke ha noe med din aktive cøliaki å gjøre selv om det er fristende å koble dette sammen. Dersom du er ernæringsmessig normal (ev. har fått fylt på lagrene som cøliakien har "tømt") og spiser GFD så vil man anta at dette øker muligheten for vellykket graviditet. Det er lite annet man kan gjøre enn å holde seg strikt glutenfri kost, passe på å etterleve de generelle rådene som ekstra Folinsyretilskudd før man planlegger graviditet, og være i god ernæringsmessig balanse med fulle jernlagre og vær gjerne litt på den vektmessig pluss-siden så du har noe å gå på skulle du bli veldig kvalm under graviditeten. Lykke til :-)

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 19.50

Mitt barnebarn har nylig fått cøliaki diagnose og har startet med glutenfritt kosthold. Tarmen vil normaliseres etter et varierende tidspunkt med slikt kosthold. Når tarmen er normalisert og en ved uhell får i seg glutenholdig mat, hvor skadelig vil det være? Er det en dose - respons sammenheng her? Mao. hvor mye, hvor lenge som "bestemmer" kroppens respons? En må holde seg vekke fra gluten resten av livet, men hvor skadelig vil slike kortvarige uhell være?

Bestefar, 5. august 2026 13:54

Det ærlige svaret er at vi ikke vet, og at det er veldig individuelt hvor skadet tarmen blir og hvor reaktivert cøliakien blir. Prinsippielt gjelder det at alle små glutenuhelle bør unngås, at de fungerer som små immunologiske "boostere" som ved gjentatte hendelser vil reaktivere cøliakien og gjør at den langsommere går til ro på GFD. Men det er, som du sier, en dose-respons sammenheng med hvor mye den enkelte pasient tåler. Desto oftere uhell og desto mer gluten pr uhell, desto raskere reaktiveres cøliakien. Cøliakiaktiviteten er også avhengig av glutendosen + avhengig av den enkelte pasients immunologiske glutenreaksjon (som endres gjennom livet).

Det er få studier på hva som skjer i tarmen rett etter at man har spist gluten, men noen enkeltstudier av voksne tyder på at tarmen reagerer voldsomt og mister mye av sitt overflatecellelag. Men siden tarmens overflateceller fornyes på 3 dager, gror det raskt friske celler opp etter enkelthendelser. Men ved etablert cøliaki hos voksne ser vi at det kan ta lang, lang tid å få en tilsynelatende normal tarm. Det tok 10-12 år med GFD for at 90 % av Finske voksne cøliakipasienter hadde normal tarm (Marsh 0-1). Hos barn går det raskere og de aller fleste har en normalisert tarm etter 1-2 år på GFD.  Ethvert uhell vil nok forsinke - utsette tilhelingen og så kommer tilvenningen med å godta små uhell, særlig for de som har få plager ved gluteuhell. Det kan lett utarte seg til en variant av "tar du den så tar du den også" og vips har man reaktivert cøliakien. Et enkelt uhell skal selvsagt unngås, men har uhellet først  skjedd, så må man bare lære av det (lese innholdsfortegnelser etc) og derved blir bedre. Skaden har alt skjedd, og enkelthendelsene alene representerer ikke noe fare i seg selv. 

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 19.35

Hei, Datteren min på 7 år har spist glutenfritt i 2 måneder etter å ha fått diagnosen cøliaki etter gastroskopi. Marsh 3b-3c. Hun har i slitt med hodepine og fatigue og i økende grad kvalme. (Hodepine og utmattelse har vært et kontinuerlig problem fra før diagnosen og er vedvarende). Utover gluten har vi også kuttet laktose etter magebesvær bortsett fra smør, Kefir og hard ost. Vi er helt sikre på at hun ikke har hatt noen glutenuhell som kan forklare episoder av tydelig forverring. Har forstått at det er en lang vei fra glutenfri til frisk tarm og dermed frisk/ friskere kropp, men når er det grunn til å gjøre videre undersøkelser? Burde vi kutte mer fra dietten? Er det relevant å oppsøke allergispesialist for å se om det andre ting kroppen kan ha godt av å kutte til tarmene er friskere?

Sverre, 3. august 2026 15:36

Det tar, som dere vet, tid å bli frisk fra en aktiv cøliaki. Noen blir vesentlig bedre iløpet av de tre første månedene, andre trenger lengere tid (ett år og noen få barn trenger to år). Her må man smøre seg med litt tålmodighet, selv om det er fortvilende å se at hun fortsatt er dårlig. Jeg antar man har undersøkt hennes jern og vitaminstatus og ev. gitt tilskudd av det hun mangler. Det andre spørsmålet er om det er noe annen mat hun også reagerer på, slik som en matvareallergi i tillegg. Det kan man selvsagt ikke utelukke, men plagene dere beskriver er jo en fortsettelse av henns aktive cøliakiplager så det virker som om dette er noe som vil klinge av ettersom tarmens betennelse roer seg ned på GFD. Dersom det ikke er sympromer fra mage-tarmkanalen som oppkast, mye gassing, diare/forstoppelse så vil man i utgangspunktet ikke endret den glutenfrie kosten ennå, det kan lett bli for snever kost. Vent noen måneder til før dere går videre med problemet og se om ikke den GFD friskner henne til (om enn gradvis).

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 19.24

Jeg ser at dere/NCF skriver "De fleste med cøliaki tåler (glutenfri) hvetestivelse, men noen reagerer", og dette gjentas i alle fora der folk med cøliaki diskuterer og gir hverandre tips og råd. Imidlertid erfarer jeg at det er svært mange som reagerer. Har dere tall og belegg for påstanden, og er det forskjell på dette?

Marit, 3. august 2026 12:26

Ut fra medlemstilbakemeldinger antok vi at ca 10-20% av cøliakere foretrakk mat uten hvetestivelse. Hvetestivelsen som brukes av cøliakere i dag er glutenfri (<20ppm; det var den ikke før), men hvetestivelse inneholder ikke-absorberbare karbohydrater (såkalte FODMAP-karbohydrater), kalt fruktaner som hos mange gir plager som ved irritabel tykktarmssyndrom (IBS). Vi har ikke systematiske undersøkelser på dette i Norge, men i henhold til en internasjonale samlingspublikasjon i 2013 ( https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1542356512014917) hadde gjennomsnitlig 38 % av de med cøliaki også symptomer forenlig med IBS (fra 27-50 %) og vil ikke bli helt bra på et glutenfritt kosthold alene, uten samtidig å redusere på FODMAP-rik mat. Selv en liten reduksjon i inntaket av slike ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater har gitt symptomlindring hos de fleste. Vi antar at reaksjonen på hvetestivelse er IBS-reaksjon på fruktaner. Dette er ikke en cøliaki-reaksjon, og mer relatert til laktoseintoleranse som noen cøliakerer har i starten av sin GFD behandling. Dette dreier seg også om mengden hvetestivelse man spiser, desto mer man konsumerer, desto flere reagerer. Fruktaninnholdet i hvetestivelsen kommer da også i tillegg til annen FODMAP-rik mat man spiser.

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 18.51

Jeg startet min glutenfri diett for 4 år siden i midten av 30-åra. De første 2 årene merket jeg stor bedring i symptomer. Jeg lever på et ganske strengt kosthold. Unngår glutenfri hvetestivelse blant annet. Glutenfri maltekstrakt også. Har opplevd at disse kan gi meg symptomer. Det har jeg oppdaget fordi jeg da har spist noe merket med glutenfritt og så fått en reaksjon, og etter det sett de nevnte ingrediensen i innholdsfortegenlsen. Det virker som jeg rett og slett er mer følsom enn hva gjennomsnittet er. Har et håp om at det vil bli bedre på sikt, men jeg ser etter råd også da jeg sliter voldsomt med krysskontaminering når jeg spiser utenfor mitt eget hjem. Det har gjort hverdagen og mitt sosiale liv utrolig vanskelig å navigere og finne ut av. Jeg er snart helt utmattet av hele greia. Har lest mye om en diett som heter Fasano-dietten. Har vurdert å prøvde den ut for å se om det kan hjelpe. Har dere hørt om den? Er den bra? Hvis fastlegen min skulle sendt meg videre for mer hjelp - hvor kunne jeg eventuelt bedt han henvise meg? For oss cøliakere som lever utrolig strengt, men fortsatt har symptomer. Jeg kjenner en del andre med cøliaki som ikke trenger å leve i nærheten av så strengt som meg, og de har få eller ingen symptomer i tillegg.

Tone, 2. august 2026 11:28

Fasano-dietten er en veldig streng gluten-kontaminerings ekslusjonsdiett, hvor man kun spiser "rene" produkter. Men vi har faktisk ikke gode forskningsresultater på at det er kontamineringsmengder med gluten som gjør at cøliakere ikke blir bra på glutenfri kost alene. Det vi har av data er at svært mange cøliakere også har IBS (irritabel tykktarmssyndrom) og må begrense mengden med mat som inneholder ikke-absorberbare karbohydrater såkalte FODMAP-karbohydrater (står mye om dette på internett). Her er det totalmengden FODMAP-karbohydrater man spiser igjennom en ~10-dagers periode som er avgjørende for hvor mye plager man får. Hvete inneholder ofte mye fruktaner og hvetestivelse vil da også inneholde mye av denne FODMAP-karbohydraten, som forklarer hvorfor man tidligere hadde en diagnose kalt ikke-cøliakisk glutenintoleranse, men som viste seg å skyldes fruktaninnholdet i hveten og ikke gluten. I tillegg kan man ha andre matintoleranser inkludert allergier for ulike matvarer/krydder som f. eks. selleri som også spiller inn. Det behøver altså ikke være spormengdene av gluten som gir plagene, men andre komponenter i maten. Grensen for hvor mye FODMAP-karbohydrater man tåler varierer mye, og er igjen avhengig av mengden man har spist de siste 10-14 dagene, så det kan være vanskelig å få oversikt over hva som er problem-maten. Matdagbok og plagedagbok kan være nyttige redskaper. En IBS-elliminasjonsdiett består av kun ris og kyllingfilet (morgen, middag, kvelds) i ca 7-10 dagers tid. Blir man symptomfri på dette så vet man hva som er problemet og må regulere kosten sin deretter. IBS er ikke farlig, men kan være plagsomt.

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 18.39

Hei! Jeg har hatt cøliaki i 14 år og har levd glutenfritt siden diagnosen. De siste årene har jeg blitt mye fortere sliten enn andre på min alder, får ofte hodepine og trenger ofte å sove på ettermiddagen. Jeg ønsker å bestille time hos fastlegen, men har tidligere ikke følt meg tatt på alvor. Har dere tips til hva jeg bør be legen undersøke, eller forskning jeg kan vise til om vedvarende tretthet hos personer med cøliaki? Tusen takk!

Sanna, 1. august 2026 23:07

Dette behøver ikke ha noe med din behandlete cøliaki å gjøre. Det er mange ulike sykdommer man kan bli rammet av selv om man har en behandlet cøliaki. Men ved cøliaki har man økt risiko for å få andre autoimmune tilstander og stoffskifte problemer er det vanligeste (lavt stoffskifte). I tillegg er det mye annet man kan få i løpet av livet. La legen undersøke/utrede deg uavhengig av din behandlete cøliaki slik at legen kan utrede alternative årsaker til dine nye plager.

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 18.18

Hei. Jeg har ikke opparbeidet full trygdetid etter mange år i utlandet. Får derfor kraftig redusert cøliakistøtte, noe som føles urettferdig da mat = medisin for oss med denne diagnosen. Det kan etter mitt skjønn neppe være mange som rammes av denne bestemmelsen og «besparelsen» har følgelig minimal effekt på nasjonalbudsjettet. Hva kan Cøliakiforeningen gjøre for oss for å rette opp en bestemmelse som neppe var godt gjennomtenkt?

Laura, 27. juli 2026 08:23

Dette er et godt eksempel på at man politisk ikke har tenkt tanken helt ut. Man får jo ikke økt egenandel ved legebesøk eller må betale en egenandel ved sykehusbesøk fordi man ikke har bodd lenge nok i Norge, så det burde være mulig å se næremere på paragraf 6-6 i trygdeloven som er den paragrafen som omhandler reduksjon av trygd ved redusert trygdetid (som du har). Grunnstønaden for fordyrende kosthold ved cøliaki er intet unntak, men det kan bli en politisk kampsak som nok krever en grundig forberedelse og "politisk korrekt" argumentasjon skal man kunne lykkes. Jeg sender problemstillingen videre til vår generalsekretær som kan ta opp saken i vår organisasjon og i ulike politiske fora. 

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 18.02

Hei, jeg har et barn på 5 år med cøliaki. Hun fikk diagnosen før fylte 3 år og følger glutenfri diett. Vi er nøye på det hjemme og jeg har inntrykk at de er nøye på det i barnehagen også. Som barnehagebarn er det selvsagt at hun kan smittes av andre virus som bidrar til oppkast og mageknip. Men noen ganger blir jeg veldig usikker. I vår og sommer har hun hatt noen runder hvor hun spyr på kvelden én gang, er fin dagen etter og holder på maten hele neste dag, før natten igjen hvor hun kaster opp én gang igjen. Dette kan da holde på over flere dager, kanskje 4-5. Ingen i familien blir smittet og det er heller ikke meldt om andre sykdomstilfeller i barnehagen. Jeg tenker ofte på omgangssyke som en sykdom som varer et par døgn og hvor det ofte er flere runder med oppkast. Derfor har jeg stusset på hennes "versjon", og lurt på om det kan skyldes glutenuhell? Uten at jeg har fått beskjed fra barnehage eller klarer å tenke selv hvor hun skulle fått i seg gluten ved en feil... Lurer også på om immunforsvaret til barn med cøliaki, men på glutenfri diett, likevel er mer svekket? Synes hun oftere er syk, særlig med oppkast, enn andre barn. Hvordan kan vi i så fall støtte immunforsvaret hennes? Takk for svar.

Mor, 20. juli 2026 06:58

Vanskelig å si noe sikkert, men dersom dette er den vanlige glutenreaksjonen hennes (oppkast), så ville jeg tenkt tanken at hun får i seg glutenholdig mat. Barnehagen er også et sted for barns interaksjon med barn utenfor voksnes kontroll og vi har endel eksempler på matbytte, kjeksgaver etc som en 5-åring neppe vil inrømme. Derfor er det vanskelig å finne ut av. Andre eksempler jeg kjenner til er tyvspising av kjeks/kaker hjemme som årsak til manglende cøliakitilheling på GFD,  Behandlete barns immunforsvar ansees å være tilsvarende som andres, bortsett fra en økt risiko for annen autoimmun sykdom. Barnehagene er et smittested og dere får ofte alle virus som går, men enkeltoppkast er ikke typisk for omgangssyke, så dette blir en detektivundersøkelse. Prøv å lag en mat-dagbok hvor dere skriver opp hva hun spiser og når hun kaster opp og se om det er noe mønster. Hun kan ha utviklet allergi mot enkelte matvarer uavhengig av hennes cøliaki.

Trond S. Halstensen, 22. juli 2026 19.42

Jeg spiste et par biter chips og innså de inneholdt gluten. Forsøkte å spy det opp. Kan det gjør at kroppen ikke rekker å reagere? Føler meg helt elendig på å ha kontroll akkurat nå. Har hatt cøliaki i en del år, men innimellom så glemmer jeg å sjekke ting, og da er jeg noen ganger uheldig. Dette skjer ikke ofte, men det skjedde at jeg spiste en matvare to ganger forrige uke, også nå dette. Blir redd for at sykdommen aktiveres og at det tar lang tid å bli bra..

Stine, 18. juli 2026 19:05

Dersom man kaster opp rett etter at man har spist en glutenholdig matvare så vil man forhindre/begrense en eventuel glutenreaksjon. Men cøliaki kommer langsom på repetiv glutenspising og går langsom tilbake etter at man begynner med GFD, så ting skjer langsomt. Prinsippielt er det riktig at enhver glutenspising fører til en viss grad av cøliaki-reaktivering, men skal sykdommen virkelig reaktiveres kreves det mer enn enkelttilfeller med glutenuhell. Man får ikke gjort noe med det som har skjedd, man må nesten bare "oppdra seg selv" til å bli mer årvåken med innholdsfortegnelsene (selv om det er slitsomt) siden det tross alt gjør vondt å få disse utilsiktede glutenuhellene. 

Trond S. Halstensen, 22. juli 2026 19.07

Hei, sender oppfølgingsspørsmål. Du anbefalte å sjekke for IBS etter jeg skrev om store utfordringer med sosiale ting og spurte om spormengder. Det går egentlig alltid bra når jeg spiser min egen mat. Kan spise mengder melkeprodukter som yoghurt og cottage cheese, flere epler, mye løk og en halv vannmelon uten problemer. Kan muligens av og til få magevondt av veldig fet saus, men går stort sett bra det også. Er nesten alltid når andre lager mat, at det blir et problem. Er det likevel grunn for å utrede for IBS? Eller må jeg ta oftere blodprøver hos fastlegen? Er det vanlig å bli ekstremt sensitiv for spor etter over 10-15 år på glutenfri diett?

Sigrid, 17. juli 2026 18:02

Det er Ikke vanlig å utvikle ekstrem cøliaki-reaksjon mot gluten-spormengder, men mange reagerer på mat og tolker det som glutenreaksjoner på spormengder. Vi har testet dette med rent gluten i annen mat, og da ble det klart at de som f.eks. hadde ikke-cøliakisk glutensensitivitet, ikke reagerte på gluten i hvetemelet, men noe annet. Man kan ha andre matreaksjoner enn IBS, men IBS er det vanligeste. En utredning for annen matreaksjon inkludert for IBS vil uansett kunne hjelpe. Alternativt så må man skrive mat-dagbok og notere ned hva man spiser og hvilke reaksjoner man har for på den måten få en bedre oversikt over hva /hvilke matvarer man faktisk reagerer på.

Trond S. Halstensen, 22. juli 2026 18.46

Heisann! Barnet mitt har en gensignatur som gjør at hen har en risiko for å utvikle cøliaki. For åtte år siden, når vi tok DNA-test, ble vi rådet til å kutte ut gluten for barnet. Er dette nødvendig? Jeg føler at det er så mye hen går glipp av med glutenfritt kosthold.

Svein, 15. juli 2026 18:00

Nei, dere behøver ikke kutte ut gluten pga den genetiske markøren alene. Den genetiske risikoen er er nødvendig for å kunne utvikle cøliaki, men gir liten risikoøkning siden ca 40 % av oss har ett eller flere av disse genene uten å ha cøliaki. De aller, aller fleste med denne genetiske markøren får aldri cøliaki. Cøliakidiagnosen stilles på påvisning av cøliaki-blodprøven (IgA antistoffer mot enzymet TG2), eventuelt i kombinasjon med tynntarmsbiopsi som viser klassiske cøliakiforandringer.

Trond S. Halstensen, 22. juli 2026 19.12

Om man ved ulcerøs kolitt skulle ønske å utrede for en evt underliggende, uoppdaget cøliaki, vil da behandlingen med immunsupprimerende kunne maskere et positivt resultat? Stemmer det for øvrig at ved ubehandlet cøliaki vil man være mange ganger så utsatt for å utvikle ulcerøs kolitt? Det er for øvrig cøliaki i nær familie.

Petter’n, 15. juli 2026 14:08

Ja, de med cøliaki (diagnosen) har 2,7 ganger ofterer ulcerøs kolitt enn kontrollene, så det er en overhyppighet når man ser på de som har cøliaki diagnosen. Men optill 3/4 av de med cøliaki (funnet med populasjonsscreening av >12 000 voksne i Tromsø) visste ikke at de hadde cøliaki, så vi vet ikke om økningen gjelder alle med cøliaki, inkludert de som er funnet ved befolkningsscreening. Men generelt vet vi at de med cøliaki har høyere risiko for å få annen autoimmun sykdom.

Trond S. Halstensen, 22. juli 2026 18.32

Finnes det en god faktabok om cøliaki beregnet på barn? Da tenker jeg på både medisinsk hvilke innvirkninger dette vil kunne få på hverdagen til barnet og familien.

Ann Kristin, 11. juli 2026 15:17

Ikke som jeg vet om, men det er en god idé. Det er ikke lett å informere om cøliaki på en fornuftig og barnevennlig måte, som ikke skremmer (ved å fortelle om hva som skjer om man ikke bryr seg om dietten). Men behovet for en informasjons "bok" beregnet på barn-ungdommer er nok stort. Det finnes noen tegnefilmer på NCFs hjemmesider som dere kan ta en titt på: https://ncf.no/solja-og-ki

Trond S. Halstensen, 22. juli 2026 18.15

Hei. Jeg har glemt å sjekke leverposteien i kjøleskapet, da vi vanligvis har en glutenfri type. Innsåg nå at den ikke er det (Vita Hjertego sin). Spiste en skive for 3-4 dager siden og en i dag. Hvor mye gluten er dette? Har følt meg slakk og svimmel de siste dagene, og magen har kanskje stoppet litt opp, så det gir jo mening nå. Hva kan jeg gjøre for at det skal gå fortest mulig over? Blir så oppgitt over meg selv

Trine, 10. juli 2026 11:03

Dessverre er det lite man kan gjøre når gluten-reaksjon først er kommet. Man må nesten bare "stå han av". 

Trond S. Halstensen, 22. juli 2026 18.10