Arkiv

Hei! Hvor lenge kan tarmen reagere på et glutenuhell? Kan det vare i opptil flere måneder før tarmen er tilhelet igjen? Fikk i meg gluten for ca. 3 uker siden, og føler fortsatt at magen og generelt systemet mitt er svært sensitivt og ikke i balanse enda. Kan man også reagere på laktose i den perioden etter glutenuhell?

Jan, 15. april 2026 02:41

Vi har ikke systematiske undersøkelser på dette, men generelt gjelder det at desto oftere man har slike uhell, desto sterkere blir reaksjonen og desto lengre tid tar det å bli "normal".For en voksen-diagnostisert cøliaker tar det ofte år å roe ned tarmen, så om du har hatt endel av disse uhellene, så bygger du opp cøliakireaksjonen helt til den er like hissig som om du var ubehandlet, og da tar det lang tid å roe systemet. Poenget er å ikke provosere systemet, ikke ta noen risiko på ev. glutenkontaminering eller gluteholdig måltid. Desto lengre du holder deg strikt glutenfri, desto mer normalisert blir tarmen (men det tar forbausende lang tid). Mange uhell, selv med måneder i mellom, reaktiverer sykdommen og ofte blir den mye hissigere en det den var. 

Trond S. Halstensen, 15. april 2026 18.46

Min sønn på 12 år har fått påvist cøliaki gjennom blodprøve og vevsprøve fra gastroskopi, og har nå levd glutenfritt i 3 mnd. Han var med noen kompiser, glemte seg og spise glutenholdig hamburger på Mc Donalds. Han har aldri hatt merkbare symptomer, og er heller ikke dårlig etter dette måltidet (som var for et par dager siden), men som ny og bekymret cøliaki-mor så lurer jeg på hvor skadet blir tarmen av et sånt uhell? Hvor lang tid tar det før den blir bra igjen? Og hvis det «går fint» og det tar feks ca en mnd før tarmen er i orden igjen, kan han da bare ta et glutenholdig måltid i halvåret?

Kristina, 12. april 2026 18:57

Utgangspunktet er at han skal holde seg lang unna glutenholdige produkter. Akuttreaksjonen sier lite om den immunologiske grunnstrukturen. Jeg kan dessverre ikke spå om fremtiden, Det tar tid (år) å bli cøliakisyk (på glutenholdig kost) og det tar tid å bli cøliakisyk. En enkelthendelse (glutenholdig måltid) klarer nok kroppen akutt, men ikke om de kommer mange over tid, da reaktiveres cøliakisykdommen og man blir syk igjen. Uhell kan skje, men det er viktig at både sønnen din og du forstår at han faktisk må unngå glutenholdige måltider resten av livet for å holde tarmen frisk!

Trond S. Halstensen, 15. april 2026 18.15

Hei Jeg ser det er forskning på immunterapi og cøliaki. Jeg har i forbindelse med annen sykdom fått immunterapi i ca 1 år sammen med cellegift. Etter dette reagerer jeg ikke på gluten. Har hatt uhell og funnet det ut og dermed spist med vilje, men reagerer ikke med noe som helst som tidligere. Er det slik at dette kan ha hjulpet? Legen vil ikke sjekke, så er jo mulig det er skade i tarmen. Er det nok forsking på dette området? Kan man ha blitt det, eller mulig at man ikke lengre har symptomer, men tarmen blir skadet uansett? Er det noen plass man kan få sjekket dette selv siden legen ikke vil? Hvor mye koster en blodprøve for anti iga feks? Eller er ikke en blodprøve en god nok indikasjon i dette tilfellet?

ToneHa, 11. april 2026 15:21

Det er mye forskning på immuniteten ved cøliaki. Siden cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten, er cøliaki-reaksjonen helt avhengig av et aktivt, normalt (for en cøliaker) reagerende immunsystem. Immunhemmende behandling vil dempe -> fjerne immunreaksjonen på gluten ved cøliaki, men det fjerner ikke cøliakisykdommen (det at man reagerer på gluten med å produsere IgA autoantistoffer mot bindevevsenzymet vårt: Transglutaminase-2 (TG2, også kalt vevstransglutaminase, tTG). Har man levd lenge glutenfritt (ca 15-20 år) så endres reaksjonen på gluten (blir mindre akutte reaksjoner), men mest sannsynelig er dette kun en midlertidig redusert reaksjon, fordi den kommer langsomt tilbake på kontinuerlig glutespising. Dine akutte reaksjoner sier dessverre ikke så mye om hva som skjer i tarmen. Du er nok ikke helbredet fra din cøliaki, men reaksjonen har endret seg fordi du har gått lenge på GFD og/eller fordi du har fått immunterapi. Men immunterapi hos noen som også får cellegift høres ut som immunterapi mot kreft, og slik immunterapi gir ikke redusert immunreaksjon mot gluten. Om noe, så risikerer du bare å få andre autoimmune sykdommer da immunterapien har som formål å ta bort hemmingen av immunreaksjonen mot kreften, men som bivirkning får man også hemmet kontroll av andre autoimmune sykdommer. Spørsmålet er om du får annen demping av immunologiske mekanismer i tillegg til immunterapien, i så fall er din endrete/manglende akutte reaksjon på gluten enkel å forklare.

Trond S. Halstensen, 15. april 2026 18.01

Hva risikerer jeg ved å spise gluten når jeg har cøliaki, men ingen reaksjoner i mage/tarm eller av type utmattelse? Jeg har spist strengt glutenfritt i flere år uten å merke forskjell fra før diagnosen.

pia, 5. april 2026 19:09

Poenget med den glutenfrie dietten er å gjøre deg frisk, og det har du blitt. Cøliaki er en langsom, selvforsterkende autoimmun reaksjon på gluten: Det tar tid for cøliakien å bli aktive og tid på å bli roet ned på GFD. Nå har du ikke lenger en aktiv cøliaki fordi du har spist glutenfritt så lenge. MEN reaktiverer du cøliakien ved å spise glutenholdig mat, vil du bli syk igjen, og ikke nødvendigvis kun mage-tarm syk da cøliaki er en systemsykdom som rammer alle organer, men tarmen mest. Den reaktivers sakte slik at du ikke nødvendigvis vil merke at du sakte, men sikkert, sykner hen. Det er ikke å anbefale! Du klarer ikke nødvendigvis å forstå at det er cøliakiens reaktivering som gjør deg trett, sliten, følelsesmessig ustabil ++, og lager litt krøll med tarmfunksjonen (om du er heldig for da forstår du og legen din lettere hva som skjer). Hold deg til den glutenfrie dietten, nå er du frisk og vet ikke lenger hvordan det var å være cøliakisyk. Mange har ikke akutte reaksjoner på gluten (dette er ikke en klassisk akutt allergi), men de blir  syke uavhengig av om de reagerer akutt på gluten eller ikke. Spiser du gluten når du har cøliaki, vil du også øke risikoen for kreft i tarmen, andre autoimmune sykdommer og du kan få problemer med fertiliteten. Så selv om det kan være fristende å spise gluten, så fortsett med din glutenfrie tilværelse, det er det beste for deg.

Trond S. Halstensen, 08. april 2026 18.08

Hei, Jeg har hatt påvist cøliaki i 6 år, og har de siste 3 år til tider hatt vondt i ledd i hendene. F. eks fingre, tommelledd og håndledd. Jeg har vært igjennom sjekk med MR og ultralyd for å se etter leddgikt, men ikke funnet noe. Leste så om at dette var relativt vanlig ved cøliaki https://ncf.no/forskning/siste-innen-forskning/smertefulle-ledd-hos-1-av-10-med-coliaki Da blir spørsmålet mitt, bør jeg gjøre noe spesielt med tanke på disse smertene? Leve som vanlig og ignorere dem? Trene samme type trening som leddgikt?

Jens, 5. april 2026 20:57

Dette er ikke en ødeleggende leddgikt som ved klassisk leddgikt (Revmatisk leddbetennelse), men mer en leddsmerter uten kjent årsak (arthralgi). Som du så av artikkelen, så er man fortsatt usikker på om dette kun gjelder cøliakere som fortsatt konsumerer noe glutenholdig mat, eller om dette er en egen tilstand som rammer ca 10% av cøliakerene. Det generelle rådet er å trene så normalt du klarer, men respektere leddsmertene om de reduserer kraften (leddsmerter som leddgikt hemmer muskelstyrken som en ryggmargsrefleks), . Vi har ikke så mye kunskap om dette, men det vi har tyder på at dette ikke er en bruskødeleggende leddbetennelse som ved revmatisk leddgikt (RA). Dette forutsetter selvsagt at du ikke har en annen form av autoimmun leddsykdom under utvikling som i såfall bør diagnostiseres. Ved en cøliaki-assosiert leddsmerter gjelder det å holde seg strengt glutenfri og trene som normalt.

Trond S. Halstensen, 08. april 2026 18.23

Jeg har hatt cøliaki og vært på glutenfritt kosthold i noen år. Er veldig nøye, men magen er veldig sår og tar mye energi. Jeg spiser sunt, trener og går tur. Skulle gjerne fått opp energien. Har dere noen gode råd? Har og vært i kreftbehandling siden 2016. Hilsen Toril

Toril, 6. april 2026 11:02

Spørsmålet er hva som er hva. Dersom du lever strengt glutenfritt, så er cøliakien din inaktiv, dvs du er frisk fra din aktive cøliakisykdom, så lenge du holder deg glutenfri. Men du kan ha en irritable tykktarmssyndrom (IBS) i tillegg, og det gir både mage-tarm plager og slitenhet. Da gjelder det å redusere på FODMAP- rik mat (løk, epler, hvitløk, sopp ...etc; står mye om FODMAP-redusert diet på nettet). Men dersom du er under kontinuerlig (periodevis) kreftbehandling så er vel sltsomhet også en kjent problemstilling for de som overlever kreftbehandling. Manglende energi kan skyldes fysisk og dels psykisk årsak (+ overgangsalder som ofte gir energifattigdom, om det er relevant). Anbefaler deg å ta opp problemstillingen med legen din som har den nødvendige informasjonen om din sykdom og se om dere sammen kan nøste opp hva som er hva, og hva man kan gjøre noe med.

Trond S. Halstensen, 08. april 2026 18.36

Hei! Har en sønn på 19 år som fikk diagnosen som 3 åring. Han har vært på en misjonsreise og har blitt bedt for og tror han har blitt helbredet. Han har stort sett blitt dårlig dersom han har fått i seg gluten, og nå har han testet og det har gått fint. Som mamma blir jeg veldig usikker på hvordan vi skal forholde oss til dette. Er det noen måte å sjekke dette på?

Lisa, 1. april 2026 10:39

Sukk. Han har nok ikke blitt helbredet og cøliakien vil reaktiveres, men det tar tid og i ungdomstiden tar det lengere tid fordi man er lettere immunhemmet pga. det høye nivået av kjønnshormoner. Reaktiveringen av cøliakien kan komme veldig langsomt slik at han ikke merker det og plagene som er mer preget av f.eks. utmattelse, diffuse plager, jernmangel, etc kan hindre ham i å forstå at dette skyldes reaktiveringen av cøliakien, og ikke har noe med hans tro om helbredelse å gjøre. Det er dessverre vanlig at cøliakien går såpass til ro at de akutte plagene man tidligere hadde ved gluteninntak, forsvinner etter en del år på glutenfri kost, men sykdommer kommer tilbake på glutenholdig kost vær dere sikre på det. Han bør følges opp av fastlegen som kan ta prøver som vil vise tilstanden.

Trond S. Halstensen, 01. april 2026 18.38

Jeg har vært plaget med lite energi, veldig trøtt selvom jeg har sovet nok. Jeg har en del luft i magen og oppblåst til tider. Jeg fikk svar på folat som lå på 5.9. Hvor referanseområde var >10. Jernlager var bra. P-Transglutaminase (tTG) IgA var på 28,9 . Jeg har en bror som har cøliaki. Jeg er henvist til gastroskopi, men jeg lurer på om du kan svare på sannsynligheten for at vevsprøven er positiv. Jeg håper jo det er en grunn for mine plager.

Anette, 30. mars 2026 08:53

Du må spise så mye gluten du klarer frem til biopsien, bruk gjerne "Glutenmel" som du får kjøpt i helsekostforetninger og på nettet. Vei op ca 10-15 gram og strø dette på annen mat, hver dag i minimum 6-8 ukers tid før tar tynntarmsbiopsien. Du må aktivere cøliakien såpass at den er diagnostiserbar, og da kreves det at du spiser gluten. Om du blir dårlig av denne mengden gluten så halver mengden pr dag, men du må ikke begynne å spise glutenfritt for da kan det bli vanskelig å bli diagnostisert (du "helbreder" deg selv på glutenfattig/fri kost).

Trond S. Halstensen, 01. april 2026 18.34

Hei, Jeg har fått påvist cøliaki av spesialist med en marsh grad 1 og kun en positiv blodprøve (IGg). Nav mener det ikke er sannsynlig at jeg har cøliaki, så jeg får ikke støtte. Har tidligere hatt long covid med en ekstrem utmattelse, men er nå frisk fra det. Forsøkte ett par bit av en bolle for en uke siden for å teste om jeg evt. kunne utført glutenprovokasjon for nye prøver. De første to dagene merket jeg ingenting, men på dag tre ble jeg utmattet og fikk veldig sterke mageproblemer. Jeg har ikke hatt utmattelse på lenge. Nå etter en uke er fortsatt systemet litt i ubalanse. Spørsmålet mitt er: Er det mulig at reaksjonen kommer så forsinket? Kan reaksjonen sitte i så lenge? Et tredje spørsmål: Leste at de i Australia forsøker å forske på nye metoder for å påvise gluten, slik at man slipper provokasjon. Vet dere noe mer om dette? Hvor langt har de kommet her?

Janina, 30. mars 2026 08:15

Marsh-1 ansees som for uspesifikk til å være diagnostisk selv ved lett forhøyede cøliakiprøver (TG2-IgA). Glutenprovosering gjøres best med "rent" gluten som man kan kjøpe som glutenmel i helsekostforetninger og/eller på nettet. Vei ut ca 10-15 gram av dette pulveret hver dag og strø det på annen mat og se om du ikke tåler det bedre/bra. Bruk dette i ca 6-8 uker før du tar nye blodprøve. Dersom du har cøliaki ville man forventet at cøliakiblodprøvene dine ble høyere (tTG-IGA alias TG2-IgA). Ta det derfra. Du må forvente at de vil ta ny tynntarsbiopsi dersom du har fått fremprovosert en mer aktiv cøliaki som er lettere å diagnostisere.
Ikke fra Australia, men i siste utgave av medlemsbladet glutenFRI kan du lese en artikkel fra forsker Jostein Ibsen med temaet: Kan diagnosen stilles kun med blodprøver? 

Trond S. Halstensen, 01. april 2026 18.29

Hei! Jeg lurer på prosedyren for hvordan man stiller diagnosen cøliaki. Spesialist har sagt at jeg ikke har cøliaki fordi til tross for lettere forhøyete verdier på de vanlige cøliaki-blodprøvene, “mangler” jeg både vevstype hla dq 2 og hla dq 8. Er det da sikkert at det ikke er cøliaki, og gråsone-prøvesvarene skyldes noe annet? Og hvorfor kan dette skje at noen får gråsone-svar på cøliakiprøver? Er det noe å gjøre med det, særlig hvis man ikke har de nødvendige cøliaki-betingende genene?

Alexandra, 28. mars 2026 07:10

Du er i gråsonen med noen, men ikke alle diagnostiske kriterier for å ha cøliaki, så her er detaljene viktige. Hvilke cøliakiprøver snakker vi om, hvilken HLA-variant har du (noen andre enn de klassiske (DQ-2 /DQ8 er også sett ved cøliaki). Manglende HLA DQ2-familien (flere undergrupper) og manglende HLA-DQ8 kan som oftest ekskludere cøliaki. Dersom du fortsatt mener du har cøliaki, så må du nesten provosere deg med såpass mye gluten at all tvil vil være borte om du har cøliaki. Kjøp "Glutenmel", bruk 10-15 gram pr dag i minimum 8 uker (om du blir syk av det så kontakter du lege før) og så ta ny blodprøve for å undersøke om den klassiske cøliakiprøven øker kraftig (tTG-IgA (også kalt TG2-IgA), dersom den gjør det kan du argumentere at du bør søkes inn til tynntarmsbiopsi mens du ennå spiser såpass mye gluten. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki så du må gjøre den så aktiv som du orker.

Trond S. Halstensen, 01. april 2026 18.19

Hei, 13 åringen har fått påvist cøliaki for 6 måneder siden. Viser det på prøvene P-selen 1,4. Er det bra eller ikke.

Mona, 27. mars 2026 19:42

Det er et normalt nivå av selen i plasma (p), så det er bra.

Trond S. Halstensen, 01. april 2026 18.18

Kan man bli skikkelig dårlig av smuler av vanlig brød?

Mona, 28. mars 2026 07:00

Det kommer an på hvor mange og store smuler det er, og hvor dårlig man blir når man får i seg gluten. Noen har veldig lav toleranse og blir syke, mens andre merker ikke like mye. det er immunsystemet som reagerer når man får i seg gluten. Skader i tarmen får man først etter å ha fått i seg gluten daglig/ofte over en lengre periode.  

Lise Friis Pedersen, 01. april 2026 18.00

Hei NCF-eksperter! Takk for mye god informasjon om cøliaki og oppskrifter! Mitt spørsmål er om det finnes noen andre tilstander/mage-tarm-sykdommer/hudsykdommer/noen andre sykdommer og allergier der det er anbefalt å kutte ut gluten? Eller er det bare cøliaki/hveteallergi og eventuelt ncgs som er de eneste tilstandene der gluten faktisk forårsaker sykdom eller gir symptomer?

Sunniva, 27. mars 2026 11:55

De andre, uvanlige gluten-induserte (autoimmune) tilstandene blir ofte betraktet som "ekstraintestinale (utenfor mage-tarmkanalen) cøliaki-assosierte tilstader, men mange av de som har disse gluten-induserte tilstandene har ikke klassisk cøliaki, på samme måte som 1/3 av de med Dermatitis Herpetiformis (DH) ikke har tarmforandringer som ved cøliaki. Vi har en noen nerve/hjerensykdommer som er utløst av gluten hos genetisk disponerte individer (gluten-indusert cerebellar ataxi (= ødeleggelse av lillehjernen), epilepsi hos barn med påvist forkalkninger i bakre hjerneavsnitt (occipital-lappen), emaljedefekter hos uoppdagete cøliakibarn som derved har aktiv cøliaki mens den permanente tennene blir dannet og en rekke enkelttilstander som er rapportert som enkelt-tilfeller og som det ikke er forsket mye på fordi det er såpass få pasienter som rammes at det er vanskelig å samle mange nok pasienter til å få utført samlende forskning. Men tilstandene viser oss at gluten kan utløse og drive annen autoimmunitet enn cøliaki. Pasientene med disse andre tilstandene blir bra (eller tilstanden forverrer seg ikke) på glutenfri kost. 

Trond S. Halstensen, 01. april 2026 18.07

Ekstra kostutgifter pga cøliaki - kan de føres opp på selvangivelsen. Er voksen og får ca 700 i stønad pr måned.

Solveig, 20. mars 2026 10:30

Nei, du kan normalt ikke føre opp ekstrautgifter til mat på grunn av cøliaki på selvangivelsen. Siden 2012 har reglene for særfradrag for store sykdomsutgifter blitt faset ut, og cøliaki er en av diagnosene som ble tatt ut av denne ordningen. I stedet får de som har dokumentert cøliaki økonomisk støtte direkte gjennom grunnstønad fra NAV.

Lise Friis Pedersen, 25. mars 2026 18.00

Hei, jeg har forstått det slik at det er ganske vanlig med leddplager ved cøliaki - selv om man lever glutenfritt. I halvannet år nå har jeg hatt tiltakende smerter og stivhet i fingerledd og føtter, og for omtrent ett år siden tok fastlegen blodprøver - blant annet for å sjekke Anti-CCP. Den var forhøyet, og jeg ble henvist til Diakonhjemmet som ikke fant noen leddforandringer ved ultralyd og røntgen. I april i fjor var verdien 39, i august 46 og i november 124. Var på nytt hos Diakonhjemmet i desember, men ingen leddforandringer kunne påvises da heller. I den siste tiden opplever jeg at smerter og stivhet har forandret seg til det verre, men jeg vet ikke om det er noe poeng i å ta nye blodprøver eller henvises tilbake til sykehuset. Det er ingen hevelser eller rødhet/varmhet i leddene, så jeg antar at det ikke er noe poeng. Spørsmålet mitt er hva av dette som eventuelt kan skrives på cøliaki-kontoen og hva som eventuelt tyder på en forløper til revmatoid artritt? Jeg opplever det som litt frustrerende siden det påvirker meg en del i hverdagen og ikke minst på jobb. Vennlig hilsen Hege

Hege, 24. mars 2026 15:27

Som du ser av mitt tidligere svar til deg, så virker det som om du er i en tidlig fase av RA hvor leddødeleggelsen ikke har startet.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.47

Eg veit ikkje om dette er medisinsk, ernæring eller begge deler, men min sønn har ofte forstoppelse og ein mage som alltid er rund og oppblåst og eg er redd for at han har smerter. Det viser ikkje cøliaki på prøver fra sjukehuset. Kva gjer eg? Eg er veldigt bekymra.

Signe, 25. mars 2026 11:51

Som du sikkert forstår kan jeg ikke diagnostisere ham over nettet så jeg må svare deg i generelle vendinger. Forstoppelse hos barn er veldig vanlig, og legen hans vil kunne gi deg råd. Hva årsaken er og hva som er best å gjøre er avhengig av alder på barnet. I tillegg må man undersøke ham for å se hva årsaken kan være og om det bare er forstoppelse. Dersom det er en vanlig, kronisk forstoppelse så pleier man å anbefale Movicol som bløtgjør avføringen og unngå kumelk (iallfall for en periode) fordi melkeproteinene omdannes til endorfin-liknende stoffer som hindrer tarmens bevegelser. Ofte må barna følges opp, men de fleste "vokser det av seg".

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.43

Jeg har hatt cøliaki i over tre år, men får fortsatt i meg gluten i følge utslag på antistoffprøver. Jeg spiser helt glutenfritt, og får en kraftig reaksjon hvis jeg har fått i meg gluten ved uhell. Ellers føler jeg formen er fin. Er det noen «skjulte» kilder til gluten jeg ikke får med meg?

Linda, 25. mars 2026 07:15

Det er litt avhengig av hvilke antistoffnivåer vi snakker om. DGP-IgG forblir ofte forhøyet pga immunsystemets hukommelse. TG2-IgA faller oftest greit nedover, men noen kan ha en resthukommelse som er lett forhøyet uten at man finner noen skjulte glutenkilder i kosten. Vanskelig å være mer spesifikk når jeg ikke vet hvilke blodprøver som fortsatt er forhøyet eller hvor høye de er.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.37

Hei. Har noen spørsmål rundt cøliaki, leddsmerter, muskel og kroppen hovner opp av gluten, men hvorfor blir det blåmerker på armer og bein i store flekker av glutenfritt kost?

Evensen , 24. mars 2026 19:27

Du burde ikke få blåmerker av glutenfritt kosthold alene, så dette må du ta opp med legen din som kan se litt nærmere på hvorfor du har fått dette.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.35

Hvor sannsynlig er det at jeg har cøliaki? Jeg fikk svar på antistoffene at nivået mitt lå på 28,9. Jeg har et folatnivå på 5,9. Jeg har en bror som har cøliaki og mine symptomer ellers er mye trøtt og lite energi, konsentrasjonsvansker, lett deprimert.

Anette, 24. mars 2026 18:25

Veldig sannsynelig (om antistoffnivået gjelder TG2-IgA, og verdien tilsvarer den som Fürst bruker hvor 7 U/ml er øvre normalgrense). Da skal du til tynntarmsbiopsi, og husk, ingen testperiode med glutenfri kost før alle prøver er tatt, og eventuell diagnose er satt. Fram mot biopsitidspunktet bør du øke mengden glutenholdig mat. Cøliakien må være aktiv for å diagnostiseres, så da gjelder det ikke å teste ut glutenfri mat fordi  du da kan ta bort de diagnostiske cøliaki-forandringene i biopsien. Minimum 2-3 brødskiver pr (event  6-10 gram "Glutenmel") pr dag i minimum 6 uker før biopsi skal tas (sikkert ventetid) så vil du kunne få et entydig biopsisvar (om du har cøliaki eller ikke).

Lykke til og eventuelt velkommen til NCF

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.07

Cøliaki og leddplager Jeg har forhøyet AntiCCP (124), vært hos revmatolog som ikke finner noen leddforandringer på røntgen eller ultralyd. Hva skyldes leddplager som følge av cøliaki og hva er eventuelt forstadium til revmatoid artritt? Vet det er vanskelig å svare på, men jeg merker tiltagende stivhet og smerter i hender og føtter og blir litt frustrert over at det påvirker hverdagen og ikke minst jobb :-) Mvh Hege

Hege, 24. mars 2026 15:44

Mange (30-ish %) med (aktiv) cøliaki har anti-CCP (oftest CCP-IgA) så det er vanlig. Økning av IgA/IgG anti CCP kommer oftest før andre tegn til revmatoid artritt (RA) dukker opp, men kun ca 70% av de med positive serologi (anti CCP og/eller anti-Revmatoid faktor (RF)) utvikler RA. Så i tidlig fase er det vanskelig å spå om den enkelte pasient vil utvikle RA eller ikke. Leddplager ved cøliaki gjelder hovedsaklig de som har aktiv sykdom som altså spiser gluten. Slike leddplagene (artralgier) har ikke vært koblet til CCP-antistoffer og forsvinner på GFD.  Siden du har økt antistofftiter mot CCP og økende leddplager, men ingen tegn til leddødeleggelse så antar jeg man tolker deg som tidlig fase av potensiell RA som kan, men ikke behøver å utvikle seg til tradisjonell RA. 

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 18.47