Arkiv

Barn 6 år, undervektig grad 2, flere symptomer: magesmerter, mye og hyppig avføring, oppkast etter spising (fullkorntortilla), velger selv bort mat med mye gluten, perioder med lavt energi. IgA anti-tTG på 12, gastroskopi viser MARSH 1. Det kan være tegn på tidlig fase cøliaki. Barnelegen mener det er ikke nok grunnlag for å stille cøliakidiagnose nå. De foreslår å fortsette å spise (mye) gluten, da en ny runde med blodprøver og evt. ny gastroskopi om 6-12 mnd. Så hva gjør vi som foreldre? Følger de rådene eller teste ut glutenfritt? 6-12 mnd er lang tid. Eller burde vi prøve å finne ut noe annet som kan være årsaken til vektavflating. Føles feil ut å fremprovosere en potensiell sykdom mer, så man kan diagnostisere på et så liten barn, istedenfor å teste ut om "medisinen" fungerer.

Markus, 10. juni 2026 08:13

Sukk, klassisk problemstilling. Har nok cøliaki, men hvordan få en så aktiv cøliaki at den er diagnostiserbar (utover enhver tvil). NAV sine egne regler for å gi barn med usikker cøliaki grunnstønad lyder: 

Usikker diagnose

Hvis tynntarmsbiopsi er normal (her vil en Marsh-1 forandring bli oppfattet som "normal", Tronds kommentar) og anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense hos barn med kliniske symptomer og god effekt av glutenfri kost, kan cøliakidiagnosen midlertidig godkjennes. Ny vurdering gjøres i en aldersperiode som er hensiktsmessig for barnets helse. Provokasjon bør gjøres først etter 7 års alder, eventuelt før eller etter pubertal vekstspurt. Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege.

Som du ser så er det en åpning for å starte opp med glutenfri kost (i samarbeid med legen), men det kreves da en revurdering av diagnosen etter glutenprovokasjon på et senere tidspunkt.

Det krever ikke en så lang glutenprovosering for å få cøliakien så aktiv at den er diagnostiserbar som det dere har blir forespeilt, og det vil neppe la seg gjøre. Alternativet er å be om ny kosultasjon om ca. 6-8 uker, kjøpe "Glutenmel" (som er nesten ren gluten),  bruke 10-15 gram av dette (kan blandes i annen mat) hver dag og så se om serumnivået av IgA-tTG (alias TG2-IgA) øker og gjør den det, be om ny henvisning til barneavdelingen for eventuell ny biopsi (husk å oppretthold glutenprovoseringen frem til biopsien er tatt). Dersom han blir dårlig under provoseringsperioden, så kontakter dere lege for raskere tilgang. Han blir nok sykere under glutenprovoseringen (og ja det føles helt feil), men slik reglene er idag, så er hensikten med glutenprovoseringen å påføre ham så høy cøliakiaktivitet at cøliakien er diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 10. juni 2026 18.50

Hei, er det mange som reagerer på små mengder gluten og blir tarmen ødelagt hver gang? Finnes det noen konkrete svar? Jeg synes dette med cøliaki går sterkt utover livskvaliteten. Har hatt det i 15 år. Jeg er vanskelig på jobb, jeg er vanskelig på restaurant, jeg er vanskelig hos venner og over alt der det skjer sosiale ting. Reise og ferie er ikke så gøy som det burde. ALT sosialt handler om mat. Jeg forsikrer meg og undersøker, og så blir jeg dårlig uansett. Det er sikkert ikke mengder gluten jeg får i meg, for da hadde jeg blitt akutt dårlig og mye verre, men det er tydeligvis noe fordi jeg omtrent alltid blir litt dårlig. Litt kvalme og magevondt og varer ca. ett døgn. Det er også veldig kjipt å måtte ha dårlig mage på besøk hos andre eller på restaurant. Å låne andres toalett og det lukter forgiftning er ikke en god følelse. Hva skal man gjøre for å ha et sosialt liv?

Sigrid, 4. juni 2026 22:14

Når man må begrense livsutfoldelsen såpass mye, så forstår kanskje "de andre" at det ikke er bare bare å ha cøliaki og at man lider selv om man lever strengt glutenfritt. Det som da blir viktig er å finne ut om dine plager faktisk skyldes glutenkontaminering i maten du spiser eller noe annet. Er det virkelig spormengder gluten du har reagert på eller har du i tillegg IBS (på norsk: irritabel tykktarmssyndrom). Dette er en veldig vanlig tilstand hos mange med cøliaki (antatt at 30-40% av de med cøliaki også har IBS). Da får man mage-plager, ofte mye gass produksjon, og diaré/forstoppelse. Dette er en ufarlig, men plagsom reaksjon på komplekse karbohydrater i maten, karbohydrater vi ikke kan absorbere, men som bakteriene i tykktarmen kan fermentere (lage gass ut av). Noen matvarer er rike på såkalte FODMAP-karbohydrater slik som sopp, løk, hvitløk, artisjokk og norskprodusert hvete. Det finnes lister over lav-FODMAP mat som egner seg for de som har IBS. Men du burde du få en undersøkelse hos legen for å utelukke andre årsaker til plagene. Det kan skyldes spormengder fra gluten, men det kan også skyldes andre tilstander som gir tilsvarende symptomer.

Trond S. Halstensen

Hei. Hvordan har det seg at jeg virker å tåle glutenfri byggmalt, men ikke hvetemalt eller rugmalt?

Lina, 6. juni 2026 15:04

De med cøliaki tåler jo glutenfri byggmalt siden gluten er fjernet. Kanskje den hvetemalten og rugmalten du spiste/fikk i deg ikke var glutenfri og at det var derfor du reagerte?

Lise Friis Pedersen, 10. juni 2026 18.00

Hei, Jeg har hatt cøliaki-dagnosen i 6 mnd. og resten av familien/småbarn (som søler mye :) spiser gluten. Jeg har vært veldig dårlig/bruker lang tid på å komme meg etter diagnosen, så jeg vil ikke ta sjanser på tilbakefall nå. Jeg er nok i overkant forsiktig og bekymret rundt krysskontaminering. Kan dere svare på om følgende er nødvendig for å sikkert unngå kontaminering eller om det er unødvendig og bare skaper mer stress for meg og barna?
- Vaske hender etter jeg har tatt på ting som glutenholdig brød, vaskeduk som har tørket vekk glutenholdig mat, fylt inn i oppvaskmaskinen med ting som har vært i kontakt med gluten? - Liker ikke at barna tar på ting i glutenfri del av kjøkkenbenken etter de har spist, tar direkte på felles glutenfri mat på bordet og er redd de ikke har vasket hendene godt nok før de hjelper med matlaging. Er det for strengt? - Bør jeg ha egne kjøkkenduker til vask av glutenfri benskeplate og håndkle til tørking av hender på kjøkken? Kan rester av gluten på duker "smitte" over på hender og deretter på mat man tilbereder?

Lila, 3. juni 2026 09:01

Problemet er at livet skal leves og helst så ukomplisert som mulig. De forhåndsregler man tar bør ha en reell effekt, ikke primært være overdrevent føre-var prinsippielle. Noe høres fornuftig ut, f.eks egne kluter til å vaske/tørke av glutenfrie benkplatene. Men ellers kan det fort bli mye unødvendig styr. Siden det er så stor variasjon over hva en cøliaker tåler av gluten-kontaminering og vi ikke har systematiske undersøkelser på dette, må vi gjøre noen antagelser.  Det har vist seg at frityrsteking av glutenholdig mat ikke smitter over på glutenfri mat når det stekes etterpå, tilsvarende brødristere smitter ikke over (men man kan få kjøpt egne poser å legge det glutenfrie brødet ned i om man er engstelig). Børst bort synlige smuler, snu skjærefjelen, tørk over med mikrofiberkluter så alle synlige smuler er borte, tilsvarende tørk av hender så er det godt nok (så lenge det ikke er noe synlige smuler på hendene). Behøver ikke ha egen smørpakke, men hold deg unna de brødsmulebefengte områdene etc. Men om man er engstlig så vil man føle uro og nesten få plager pga. angsten for å få i seg små mengder gluten. Dersom det er tilfelle så må man nesten, for sin egen del, ha en strengt renhetsregime for å orke å spise med de andre og da nytter det lite hva undersøkelser har vist eller hva vi mener er godt nok renhold, da er det ens egen oppfatning av hvor rent det bør være som gjelder. Jeg ville vel anta at dere kunne redusere litt på renhetskravet, men det er du som tilslutt må avgjøre hva du kan leve med.

Trond S. Halstensen, 03. juni 2026 19.53

Jeg og min mor har cøliaki. Jeg ville teste sønnen min på 5 år for første gang. Han er kresen på mat, blør litt neseblod av og til, er lav for alderen selv om faren er 1.90 meter. I det siste klager han litt på vondt i magen og er på do i 10-15 min om gangen. Blodprøvene viste: P-Transglutaminase-antistof (IgG) arb 17-03-26 [ 4 Transglutaminase-Ab(IgA);P 17-03-26 [ 2 Immunglobulin A 17-03-26 [ 0.05 Den eneste resultatet som var utenom normalen var immunglobulin, som er veldig lav. Legen sa at derfor kan vi ikke si noe om han har cøliaki eller ikke, men vil heller ikke gjøre noe mer fordi han ikke har mer symptomer. Hun har ikke særlig kunnskap om cøliaki. Bør man finne ut hvorfor hans immunglobulin er så lav? Er det indikasjon på cøliaki? Kan vi ta noen tester nå for å utelukke at han har cøliaki? Jeg føler ikke at jeg har med disse testene fått utelukket at han har cøliaki, men vet ikke hva jeg skal foreslå til legen. Jeg har spurt om gentest, men hun sier hun vet ikke hvor vi kan ta det. Vi bor i Danmark.

Ida Marie, 2. juni 2026 16:48

Gentesten sier lite om risiko for å ha cøliaki da >35% av oss har disse genene, (men nesten 100% av cøliakerene). Gentesten brukes nesten utelukkende for å eksludere muligheten for cøliaki (negativ prediktiv verdi).  Han (og muligens dere andre) ser ut til å ha mangel på IgA antistoff, som er ganske vanlig her i norden (1/600 i Norge), og som gir økt risiko for cøliaki. Den vanligeste cøliakitesten er IgA mot vevsTransglutminase (tTG-IgA), men den er naturligvis ikke positiv dersom man har IgA-mangel. Derimot pleier IgG mot Transglutaminase, som dere også har tatt, å være positiv ved cøliaki hos de med IgA mangel. Han hadde ikke økt IgG mot tTG, så han har neppe cøliaki som årsak til sine mage-tarmplager. Men de med IgA mangler har økt problemer med magen/avføring/tarminfeksjoner, så mye mulig det er noe annet som gir ham disse mage-tarm plagene.

Trond S. Halstensen, 03. juni 2026 19.13

Vår eldste sønn er 6 år om en måned. Vi bor i et glutenfritt hjem (bortsett fra vanlig brød til far og yngre søsken). Det første året spiste sønnen vår glutenfritt, fordi mor bakte brød og vi bruker ikke glutenprodukter hjemme. Når han begynte i barnehagen som ettåring, fikk han spise gluten-mat der.. men etter fire til seks måneder hadde han sluttet å spise mat i barnehagen. Og når mor tok det opp med legen, at han ikke spiste i barnehagen, sa de at de ikke var bekymret siden mor fortsatt ammet han. Ved denne tiden våknet han hver natt med magesmerter og gråt og vred seg av smerter. Vi tok han med til legen for å ta blodprøve, men legen sa han antagelig var for liten for å få utslag på gluten-prøvene. Vi valgte å kutte ut gluten i kosten hans i barnehagen, da var han halvannet år og det tok nesten fem måneder før han turte å spise brød igjen. Vi måtte sende med youghurt med glutenfri havre og glutenfrie tortilla-lefser for at han skulle spise i barnehagen. Hans mor reagerer på gluten (men har ikke klart å få diagnose, men har fått positiv test på genetisk), hans tante (mors søster) har cøliaki, hans mormor har cøliaki, og hans onkel (fars bror) har cøliaki. I september 2025 bestemte gutten vår seg for å prøve og spise gluten, så da tenkte vi at vi kan passe på å ta nye prøver.. men etter å ha spist gluten mat i åtte måneder, så er testene fortsatt negative. Han kommer hjem hver dag med fulle matbokser der han bare har spist opp grønnsakene og frukten og kanskje spist en halv eller en brødskive. Og da har jeg sendt med mat til frokost, lunsj og klokken 14-mat. Da vi ikke spiser frokost hjemme. Han klager mye på magevondt og kvalme, hans promper stinker, og han kaster opp innimellom, med kun et oppkast av gangen. I går var han på legetime på barneavdelingen på sykehuset for å få utredet dette. Men da sier legen at han ikke ser poenget med å ta en gastroskopi, for den prøven kan være misvisende. Men at han sa også at han ikke blir overrasket om sønnen vår har cøliaki. Men hvordan kan han da få diagnose, hvis vi ikke kan ta en gastroskopi? Min magefølelse sier at vi burde utrede nøyere når vi endelig har stått ut med at han mår så dårlig, før vi lar han bli bra igjen på glutenfri kost, for så å provosere ved et senere tilfelle. Barnelegen anbefaler at han lever på glutenfri kost, men vi ønsker å få diagnosen. Hans lillebror (3 år) sliter også med magesmerter, og som vi også ønsker utredning av, som også får negative prøver. Hva burde vi gjøre?? 6-åringen er mye sliten og blir lett sint og lei seg, med mye humørsvingninger. I dag fikk han med seg glutenfritt brød i matboksen, og boksen var ikke like full når han kom hjem.

Milla, 29. mai 2026 21:24

Problemstillingen er at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki, som forutsetter en viss mengde daglig glutenspising (minimum 2 brødskiver i minimum 6-8 uker, helst mer og helst lengere om blodprøvene (tTG-IgA) forblir negative. Man kan erstatte brødspising med ca 10-15 gram "Glutenmel", som man får kjøpt i helsekostforetninger eller via nettet. Dette er nesten ren gluten som kan tilsettes annen mat. Men gjør en slik glutenprovosering i samråd med legen hans (helst barnelegen på barneavdelingen). Det er mer i brød man kan reagere på, inkludert klassisk IgE-mediert allergi mot hveteproteiner, så hans reaksjon behøver ikke være cøliaki-relatert selv om dere har mange med cøliaki i familien. Ved positive blodprøver vil det være naturlig å gjennomføre vanlig cøliaki-utredning.

For 4-åringen er det litt mer problematisk siden de permanente tennene fortsatt dannes (og aktiv cøliaki kan gi emaljedefekter på de permanente tennene). Her anbefaler man å vente med glutenprovosering til 6-7 års alder. Dersom legen mener at 4-åringens symptomer er forenlig med cøliaki så kan de anbefale glutenfri kost (med NAV-støtte) til 6-7 års alder og så gjennomføre tilsvarende glutenprovosering som skissert for 6-åringen. Men dette er ikke så lett å stå i som foreldre, særlig om barna blir veldig dårlig av glutenprovoseringen så dette bør gjøres i samråd med legen. 

Trond S. Halstensen, 03. juni 2026 18.53

Hei. Hvordan har det seg at noen med cøliaki tåler hvetestivelse, mens andre ikke gjør det. Finner jeg det på når jeg får symptomer? Og hvordan har det seg at jeg virker å tåle glutenfri byggmalt, men ikke hvetemalt eller rugmalt?

Lina, 29. mai 2026 12:20

Vi tror det skyldes reaksjoner på hvetestivelsen som kan inneholde mye av FODMAP-karbohydratene kalt Fruktaner. Da blir dette en tilleggsreaksjon som Irritabel Tykktarmsyndrom (IBS) som mange med cøliaki også har. Da reagerer man på ikke-absorberbare karbohydrater kalt FODMAP-karbohydrater og må redusere inntaket av mat som har mye av dette (løk, sopp, hvetestivelse...).

Trond S. Halstensen, 03. juni 2026 18.25

Hei. Hvordan har det seg at folk med cøliaki har så ulike symptomer når de spiser gluten? Jeg opplever heftige symptomer, mange mentale, og er redd for at det virker som jeg finner det på. Er det mulig å få bekreftet at symptomer som engstelighet og nedstemthet er reelle?

Lina, 29. mai 2026 12:18

Dersom du reagerer såpass kraftig bør du vel unngå "glutenuhell". Som glutenfri cøliaker vil de cøliaki (gluten) assosierte plagene forsvinne, også de som er emosjonelle/mentale/psykiske. De plagene som står igjen etter at man har spist (strengt) glutenfritt i 1-2 år må man anse som ikke-cøliaki relaterte. 

Det er stor forskjell i immunsystemet og reaksjonen på glutenuhell hos en cøliaker er veldig forskjellig. Noe har man begynt å kartlegge, men mest intensiteten i reaksjonen, ikke de ulike reaksjonene. Hva årsaken til de mentale/psykiske gluten-reaksjonene er, vet man foreløpig lite om, så der gjenstår det mye forskning.

Trond S. Halstensen, 03. juni 2026 18.08

Hei, Vårt barn på 4 år er under utredning for cøliaki. Barnet hadde lave utslag på blodprøver TTG på 30 ([14,9) som var økt til 31,5 etter ca to mnd. Stort fall i folat over to måneder, siste måling viste 13,2 (>20). Ferritin og D-vitamin vaker rundt nedre grense. I tillegg har barnet hatt symptomer som tidvis magevondt og avføring som viser tegn på begynnende malabsorpsjon. Barnet er genetisk disponert via besteforelder med cøliaki. Vi har merket påfallende bedring i avføringen etter oppstart av GFD, og syns også humøret har bedret seg. Oppstart av GFD ble gjort etter klarsignal fra lege etter utført biopsi, før dette var vi påpasselig med å få i henne rikelige mengder gluten. Så kommer svar på biopsi som viser marsh 1. Har da forstått det slik at dette kan betyr at blodprøvene eller biopsien er feil, og at hun kanskje ikke har cøliaki i det hele tatt? Det er noen uker til vi får oppfølging av biopsisvaret hos barnelege, og vi syns det er vanskelig å vite hvordan vi skal forholde oss under denne ventetiden. Kan vi risikere å måtte ta nye prøver, er det jo lite hensiktsmessig å fortsette GFD på dette tidspunktet. Samtidig syns vi bedringen vi ser hos barnet tilsier at vi bør fortsette. Har du noen råd og en eventuell vurdering av sannsynligheten for cøliaki her?

Papsen, 27. mai 2026 14:11

Hun har nok cøliaki (til det motsatte er bevist), med klar positiv tTG-IgA, positiv Marsh-1 biopsi, tegn til malabsorpsjon med lavt serumfolat og klinisk bedring på GFD. Gjeldene regler åpner for NAV-godkjent diagnose dersom hun også har en annen serologisk test positiv, enten DGP-IgG eller IgA-endomyciumantistoffer (EMA), men det siste er det få som utfører. Skal dere igjennom en ny runde med tester så må hun spise mer gluten enn hun har gjort til nå, for å få cøliakien såpass aktiv at den er mer diagnostiserbar, men det betyr at dere må la henne spise seg syk/sykere på glutenholdig kost, noe de fleste foreldre synes er vanskelig. Det blir til syvende og sist barnelegens avggjørelse så muligens kan man få telefonisk/elektronisk råd på hva dere skal gjøre frem til konsultasjonen. 

Trond S. Halstensen, 27. mai 2026 19.16

Hei Jeg har i årevis merket at jeg reagerer på gluten ved å få magetarm-utfordringer, og ved å bli trett. Derfor spiser jeg glutenfritt, men bryr meg ikke om spor av gluten. Min søster testet seg nylig, og har cøliaki. Derfor ba jeg om blodprøve sist jeg var hos legen, som konkluderte med at det er lite sannsynlig at jeg har cøliaki. Men hvor pålitelig er testresultatet, når jeg ikke har spist gluten i forkant?

Randi, 26. mai 2026 12:02

Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten og ha spist det lenge nok til at cøliakien er diagnostiserbar, Som et minimum anbefaler man 2 brødskiver eller 2 glutenholdige måltider pr dag i minimum 6-8 uker, før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Dersom du har spist glutenfritt ("spor av gluten" merket mat inneholder ikke nok gluten) så vil testresulatet uansett være negativt mhp cøliakidiagnostikk da du har behandlet deg selv. Du har ikke lenger cøliaki-sykdommen siden du har spist glutenfritt i lang stund. Skal du få en offentlig NAV-godkjent diagnose må du reintrodusere gluten i kosten og spise deg cøliakisyk slik at cøliakien blir diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 27. mai 2026 18.53

Er det normalt å oppleve plutselige energitap, hjernetåke og depressive tanker i tilhelingsfasen etter mange års cøliaki?

Inger Anita, 25. mai 2026 06:58

Vi har ikke noe systematisk undersøkelser av dette, men cøliakiaktiviteten bruker lang tid på å falle til ro hos voksen-diagnostiserte cøliakere (ofte flere år), så at man kan få ulike reaksjoner på å få diagnosen, at man ikke fikk den før etc, er ikke så overraskende, men det er ikke noe biologisk mønster at man får slike plager etter oppstart av cøliakien. Litt avhengig av alder, kjønn og plager før diagnosen ble satt så bør man vurdere andre årsaker til slike plager. Ta det opp med legen din.

Trond S. Halstensen, 27. mai 2026 18.38

Hei, Jeg har en datter som siden fødsel har hatt problemer med mage/tarm. Hun er i dag 6 år. Symptomer har vært forstoppelse, avføring som er så fettete at den er vanskelig å spyle ned. Hun har også hele livet hatt en irritasjon og aggresjon som vi ikke forstår hvor kommer fra. Tretthet, lav energi. Henne voksentenner kommer med emaljeskader. Hun har aldri spist mye gluten fordi hun vil ikke ha det, men noe og drikker melk. Etter utallige timer på helsestasjonen, hos fastlege og barneleger uten svar, har jeg oppsøkt en privatklinikk og tatt utvidede blodprøver. I følge disse prøvene er det ikke tvil om at hun reagerer både på gluten og melk. I tillegg slo hun ut på gluten nevropati. Fastlegen min virker skeptisk til disse prøvene. Jeg kommer uansett til å endre hennes kosthold. Men jeg er opptatt av at hun får en ordentlig utredning, basert på det jeg skriver her mener du/dere at hun bør utredes videre for cøliaki? Eller kan jeg slå meg til ro så lenge disse blodprøvene for cøliaki er negative? Som sagt vil jeg innføre et gluten og melkefritt kosthold for henne uansett. Men er også opptatt av at vi gjør denne utredningen ordentlig mtp henne.

Ida, 23. mai 2026 12:53

Dette er vanskelig å vurdere via nettet. Dersom hennes cøliaki skal kunne forklare plagene-symptomene-sykdomstegnene, så bør/burde cøliakiien vært såpass aktiv at den var diagnostiserbar. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det fordrer at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver om dagen). Dersom hun har spist glutenfattig/glutenfri diet i lang tid før man startet cøliakiutredningen så kan den bli negativ selvom hun egentlig har cøliaki. Det private markede har andre standarder enn det offentlige og ikke alt  de påstår lar seg dokumentere. Lab-1, som er en av de få som tester for autoantistoff mot det hjerne-cøliaki assosierte enzymet Transglutaminase-6 (TG6), vil nok hevde at dette er assosiert med cøliaki-assosierte, mentale problemer og epilepsi, men om IgA/IgG anti-TG6 faktisk er en markør på dette, ja, om det strides de lærde. Skal hun bli diagnostisert på klassisk vis, må hun spise nok gluten til at cøliakiens aktivitet er såpass høy at den er diagnostiserbar. Det finnes en variant av cøliaki som ikke har de klassiske antistoffene i blodet (IgA mot tTG (alias TG2), såkalt seronegativ cøliaki, men da vil man anbefale tynntarmsbiopsi mens man spiser glutenholdig mat, for å undersøke om tarmen har klassiske cøliakiforandringer. Det finnes mange ulike emaljeforstyrrelser, så de behøver ikke være tegn til aktiv cøliaki under tanndannelsen, men det kan være slike tegn man vil se etter for å vurdere om hun har/har hatt en seronegativ cøliaki. Starter du et glutenfritt kosthold er det ofte vanskelig å reintrodusere gluten i kosten for å diagnostisere tilstanden. Selv om hun har cøliaki så kan det altså være vanskelig å få henne til å spise nok gluten på et senere tidspunkt til at man får reaktivert cøliakien nok til at man kan sette en klassisk NAV-godkjent diagnose.

Trond S. Halstensen, 27. mai 2026 18.15

Min datter på 8 år har hatt cøliaki i 2 år. Hun spiser kun glutenfri mat. Det siste halve året har hun lagt kraftig på seg. Spesielt rundt magen. Bør jeg bekymre meg?

Merete, 22. mai 2026 17:14

Nei, i utgangspunktet ikke. Dette tyder vel heller på at tarmen nå fungerer som den skal og det er bra. Muligens har kroppen hennes husket sulten før diagnosetidspunktet så den overkompenserer (og gir henne større appetitt enn hun strengt tatt trenger. Men snart kommer hun i startgropa for den pubertale vekstspurten, så om hun ikke har en arvelig tendens til en rundere form, så vokser hun det av seg. Jeg er mer bekymret for de småspiste, undervektige prepubertale barna som ikke har noe å gå på når vekstspurten setter i gang.

Trond S. Halstensen, 27. mai 2026 18.06

Jente på 5 år, måtte ved 2-års kontroll ha en ekstra kontroll grunnet lav vekst. Dette ser vi veldig godt nå, i tillegg spiser hun lite og klager på magevondt. Fikk time i februar for blodprøve - alle prøvene var fine, men det fikk utslag på cøliaki (7 som var på grense). Skal ta kontrollprøve i juni. Hun var syk i ukene før blodprøven i februar (hadde vært frisk i 7-8 dager før legebesøk). Kan dette ha gjort utslag på cøliaki-prøven? Forstått at 7 er veldig lavt, så om det i tilfelle er begynnende cøliaki - kan det være årsak til lav vekst?

Ida, 20. mai 2026 19:46

Barns tTG-IgA faller ofte raskere ved lavt gluteninntak enn hos eldre barn-voksne, så tTG-IgA nivået sier muligens ikke så mye om cøliakiaktiviteten hennes tidligere, siden hun hadde spist lite før blodprøvetakning. Men skal cøliakien forklare kortvokstheten så ville man forventet høyere cøliakiaktivitet enn det tTG-IgA = 7 U/ml indikerer (som er rett over øvre normale grenseverdi ved Fürst laboratorium, OUS har lavere normalverdi). I tillegg ville man forventet tegn til dårlig tarmfunksjon med lave jernverdier og/eller andre vitaminmangler som ville kunne støttet at hun har en sterk nok cøliakiaktivitet til å kunne forklare kortvokstheten. Nå er det mange andre årsaker til magevondt (og kortvoksthet) enn cøliaki, og jeg antar barnelegene har tenkt igjennom dette inkludert andre årsaker til primær kortvoksthet (avhengig av hvor mye hun har falt fra sin høyde-vekt kurve).

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 20.04

Hei. Jeg er usikker på hva som er riktig å gjøre når vi spiser taco. I begynnelsen hadde de med cøliaki i familien egne skåler med tilbehør, men nå har vi felles. Ingen tar skjeene nedi de glutenholdige lefsene, men vi tar jo på de samme skjeene og barnet med cøliaki slikker av og til på fingrene mens hen spiser (etter å ha tatt på skjeene vi andre som spiser glutenholdig lefse har tatt på). Er det fare fór krysskontaminering? Bør vi gå tilbake til egne skåler frem til barnet er eldre?

HR, 19. mai 2026 18:11

Nei, dette tror jeg er helt ok. Taco-lefser smuler ikke, så faren for kontaminering er minimal. Det er alltid en balanse mellom det praktiske livet som skal leves og hvor forsiktig man skal være. De forhåndsreglene man tar bør helst være dokumenterte, altså at man har målt glutenkontaminering ved prosedyrene. Brødristere f.eks. har ikke vist å glutenkontaminere glutenfritt brød, selvom glutenholdig brød har blitt ristet rett før. Det samme gjelder frityrstekt mat, der finner man heller ikke tegn på kontaminering, selvom de fleste ville trodd at det var en fare for det.   

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 19.09

Hei, Jeg har fått utslag på blodprøve og skal ta ny om noen uker. Normalt spiser jeg to brødmåltider om dagen, men brødet jeg spiser er 50% fullkorns rugmel og jeg spiser bare tidvis glutenholdig til middag. Burde jeg spise hvitere brød nå før blodprøve to?

Sverre, 19. mai 2026 12:35

Ja, øk mengden gluten du spiser frem til neste blodprøve, så cøliakiaktiviteten blir så stor at blodprøvene blir overbevisende. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise så mye gluten at cøliakien er diagnostiserbar (minimum 2 glutenholdige hvete-brødskiver pr dag og/eller 2 glutenholdige måltider (pasta/pizza) pr dag, helst mer. 

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.57

Min sønn på 15 år har hatt cøliaki et par måneder, så vi er ganske ferske på dette. Han spiste et helt måltid med glutenholdige chicken nuggets hos en kompis i den tro at det var glutenfritt. Han er lavest i klassen og håper at det at han nå har lever glutenfritt vil gjøre at han vokser og når igjen de andre høydemessig. Men nå er han bekymret for at han har nullstilt alt igjen og at det tar månedsvis før tarmen blir bedre. Jeg har ikke noe svar til han. Hvor lenge «straffes» tarmen? Han får ikke tydelige symptomer, så ingen fare sånn sett. Men han er bekymret for det usynlige inne i kroppen. Det er vel en forskjell på små uhell/krysskontaminering og et helt måltid? Synes også det er vanskelig å vite hvor «streng» man skal være. Lett for å bli for steng, samtidig så er det jo en streng diett dette. Han vil grille pølsene sine på aluminiumsfolie og tørr ikke spise glutenfri bakst på «vanlige» kaféer. Og som sagt så vet ikke jeg hva jeg skal si. Vil ikke skremme han, men vil ikke gjøre han syk heller. Kjipt å gjøre livet vanskeligere enn nødvendig. Hadde nesten vært lettere hvis han fikk noen akutte symptomer som han kunne justere seg etter.

Kristin, 19.mai 2026 09:28

Det er ikke så lett å gi gode, personlige råd da vi ikke har systematiske undersøkelser om det du spør om. Vi antar at det er store individuelle forskjeller, og de fleste opplever "glutenuhell" med eller uten akutte plager. Det er riktig som han/dere antar at et glutenholdig måltid vil reaktivere cøliakisykdommen, men det er ikke en "reset". Man må se det over tid. Den økte høydeveksten som kommer etter oppstart av GFD sees innen 1-2 år hos de unge, mens den økte veksten tar lengere tid hos de eldre barna. Man får ikke nødvendigvis full "catch up" vekst, og det er viktig at han holder seg glutenfri fra nå av.  Hvor mye gluten som er for mye er veldig individuelt, og det er vondt å se hvilke begrensninger en streng glutenfri diett kan føre til. De fleste produketer som er merket "kan inneholde spor av" har ikke gluten i seg (man har målt, det er en juridisk beskyttelsesmerking). Man har også sett på om luftbåren smitte utgjør noe trussel, men stort sett har profesjonelle bakerier klare soner og gode rutiner så de glutenfrie bollene /den glutenfrie pizzaen de er faktisk glutenfrie. 

Hans potensielle høyde er avhengig av hans høyde nå, hvilken skjellalder han har (kan måles på med rtg bilde av hånden ++) og hva som er vanlig høyde i familien. Er han svært lav så må fastlegen vurdere om det er andre årsaker til kortvoksthet som f. eks.  manglende/lave veksthormonproduksjon. Det siste kan avhjelpes med veksthormontilskudd.

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.50

Hei jeg har vært hos legen og jeg har genet i kroppen min til det med cøliaki, men jeg reagerer med en gang jeg spiser mat med hvetemel eller melk.

Monica, 18. mai 2026 23:04

Det å ha genet for cøliaki (vevstypen HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8) gir i seg selv ingen stor risikoøkning for å få cøliaki siden over 30 % av oss har det. Men uten en av disse vevstypene, så får man ytterst sjeldent cøliaki. Reaksjonen på melk og mel-mat kan godt ha andre årsaker enn cøliaki.

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.39

Hei, Datteren min på 7 år har tatt to blodprøver nå, første blodprøve hadde S-Anti-tTG IgA på 45, den nyeste 36. Vi har ikke gjort noen endringer på kostholdet. Hvor sannsynlig er det at hun har cøliaki og hva er det eventuelt annet som gir disse utslagene? DQ2/DQ8 Er positive. Hun sliter med mye hodepine, tidvis uklart syn. Øreverk og mild forstoppelse.

Sue, 18. mai 2026 16:57

Tallene er avhengig av hvor testen er tatt/analysert, siden noen steder har egne tester med egne tall for hva som er normalt. Men om man tar utgangspunkt i Fürst laboriatorier som har IG2-IgA < 7 U/ml som normalt nivå, så har hun cøliaki til det motsatte er bevist. Men hun har ikke en så aktiv cøliaki (på den mengden glutenholdig mat hun nå spiser) at hun slipper tynntarmsbiopsi. Dersom dere da blir satt på venteliste til å få gjennomført en tynntarmsbiopsi i narkose (alle barn får narkose), så husk at desto mer glutenholdig mat hun spiser, desto høyere er cøliakiaktiviteten og desto lettere er det å stille diagnosen da man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki (altså ikke reduser på mengden glutenholdig mat hun spiser før biopsi tas).

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.32

Hei, jeg har en datter på 8 år som for rett over ett år siden fikk påvist cøliaki. Etter 7 måneder, oktober 2025, hadde vi en time med barnelege på OUS som oppfølging etter diagnose. Alle verdier var fine, og barnelege konkluderte med videre oppfølging hos fastlege årlig. Jeg er nå litt usikker på om vi skal be om en oppfølgingstime nå når det er gått ett år siden diagnose, eller om vi skal be om oppfølging ett år fra timen vi hadde i oktober 2025. Og er det tilstrekkelig med en time hos fastlege? Jeg ser at mange følges hos ernæringsfysiolog eller barnelege. Tusen takk for svar.

Vibeke, 18. mai 2026 12:50

Det er veldig avhengig av hvordan det går. og hvor godt dere takler det. Dersom den glutenfrie dietten (GFD) går greit, alle prøver normaliseres, og man ikke har noe spesielle problemer, så kan fastlegen følge henne opp. En glutenfri cøliaker blir etterhvert frisk fra cøliaksykdommen. Man har diagnosen, men cøliakisykdommen er inaktiv så man har ikke cøliakisykdommen, så lenge man holder seg glutenfri. Ikke alle trenger oppfølging av ernæringsfysiolog (selv om vi tenker det er optimalt).  Det kan være en fordel å etablere kontakt med fastlegen, men hvor ofte man skal følges opp er helt avhengig hvordan det går. 

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.16