Arkiv

Hei, Vårt barn på 4 år er under utredning for cøliaki. Barnet hadde lave utslag på blodprøver TTG på 30 ([14,9) som var økt til 31,5 etter ca to mnd. Stort fall i folat over to måneder, siste måling viste 13,2 (>20). Ferritin og D-vitamin vaker rundt nedre grense. I tillegg har barnet hatt symptomer som tidvis magevondt og avføring som viser tegn på begynnende malabsorpsjon. Barnet er genetisk disponert via besteforelder med cøliaki. Vi har merket påfallende bedring i avføringen etter oppstart av GFD, og syns også humøret har bedret seg. Oppstart av GFD ble gjort etter klarsignal fra lege etter utført biopsi, før dette var vi påpasselig med å få i henne rikelige mengder gluten. Så kommer svar på biopsi som viser marsh 1. Har da forstått det slik at dette kan betyr at blodprøvene eller biopsien er feil, og at hun kanskje ikke har cøliaki i det hele tatt? Det er noen uker til vi får oppfølging av biopsisvaret hos barnelege, og vi syns det er vanskelig å vite hvordan vi skal forholde oss under denne ventetiden. Kan vi risikere å måtte ta nye prøver, er det jo lite hensiktsmessig å fortsette GFD på dette tidspunktet. Samtidig syns vi bedringen vi ser hos barnet tilsier at vi bør fortsette. Har du noen råd og en eventuell vurdering av sannsynligheten for cøliaki her?

Papsen, 27. mai 2026 14:11

Hun har nok cøliaki (til det motsatte er bevist), med klar positiv tTG-IgA, positiv Marsh-1 biopsi, tegn til malabsorpsjon med lavt serumfolat og klinisk bedring på GFD. Gjeldene regler åpner for NAV-godkjent diagnose dersom hun også har en annen serologisk test positiv, enten DGP-IgG eller IgA-endomyciumantistoffer (EMA), men det siste er det få som utfører. Skal dere igjennom en ny runde med tester så må hun spise mer gluten enn hun har gjort til nå, for å få cøliakien såpass aktiv at den er mer diagnostiserbar, men det betyr at dere må la henne spise seg syk/sykere på glutenholdig kost, noe de fleste foreldre synes er vanskelig. Det blir til syvende og sist barnelegens avggjørelse så muligens kan man få telefonisk/elektronisk råd på hva dere skal gjøre frem til konsultasjonen. 

Trond S. Halstensen, 27. mai 2026 19.16

Hei Jeg har i årevis merket at jeg reagerer på gluten ved å få magetarm-utfordringer, og ved å bli trett. Derfor spiser jeg glutenfritt, men bryr meg ikke om spor av gluten. Min søster testet seg nylig, og har cøliaki. Derfor ba jeg om blodprøve sist jeg var hos legen, som konkluderte med at det er lite sannsynlig at jeg har cøliaki. Men hvor pålitelig er testresultatet, når jeg ikke har spist gluten i forkant?

Randi, 26. mai 2026 12:02

Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten og ha spist det lenge nok til at cøliakien er diagnostiserbar, Som et minimum anbefaler man 2 brødskiver eller 2 glutenholdige måltider pr dag i minimum 6-8 uker, før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Dersom du har spist glutenfritt ("spor av gluten" merket mat inneholder ikke nok gluten) så vil testresulatet uansett være negativt mhp cøliakidiagnostikk da du har behandlet deg selv. Du har ikke lenger cøliaki-sykdommen siden du har spist glutenfritt i lang stund. Skal du få en offentlig NAV-godkjent diagnose må du reintrodusere gluten i kosten og spise deg cøliakisyk slik at cøliakien blir diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 27. mai 2026 18.53

Er det normalt å oppleve plutselige energitap, hjernetåke og depressive tanker i tilhelingsfasen etter mange års cøliaki?

Inger Anita, 25. mai 2026 06:58

Vi har ikke noe systematisk undersøkelser av dette, men cøliakiaktiviteten bruker lang tid på å falle til ro hos voksen-diagnostiserte cøliakere (ofte flere år), så at man kan få ulike reaksjoner på å få diagnosen, at man ikke fikk den før etc, er ikke så overraskende, men det er ikke noe biologisk mønster at man får slike plager etter oppstart av cøliakien. Litt avhengig av alder, kjønn og plager før diagnosen ble satt så bør man vurdere andre årsaker til slike plager. Ta det opp med legen din.

Trond S. Halstensen, 27. mai 2026 18.38

Hei, Jeg har en datter som siden fødsel har hatt problemer med mage/tarm. Hun er i dag 6 år. Symptomer har vært forstoppelse, avføring som er så fettete at den er vanskelig å spyle ned. Hun har også hele livet hatt en irritasjon og aggresjon som vi ikke forstår hvor kommer fra. Tretthet, lav energi. Henne voksentenner kommer med emaljeskader. Hun har aldri spist mye gluten fordi hun vil ikke ha det, men noe og drikker melk. Etter utallige timer på helsestasjonen, hos fastlege og barneleger uten svar, har jeg oppsøkt en privatklinikk og tatt utvidede blodprøver. I følge disse prøvene er det ikke tvil om at hun reagerer både på gluten og melk. I tillegg slo hun ut på gluten nevropati. Fastlegen min virker skeptisk til disse prøvene. Jeg kommer uansett til å endre hennes kosthold. Men jeg er opptatt av at hun får en ordentlig utredning, basert på det jeg skriver her mener du/dere at hun bør utredes videre for cøliaki? Eller kan jeg slå meg til ro så lenge disse blodprøvene for cøliaki er negative? Som sagt vil jeg innføre et gluten og melkefritt kosthold for henne uansett. Men er også opptatt av at vi gjør denne utredningen ordentlig mtp henne.

Ida, 23. mai 2026 12:53

Dette er vanskelig å vurdere via nettet. Dersom hennes cøliaki skal kunne forklare plagene-symptomene-sykdomstegnene, så bør/burde cøliakiien vært såpass aktiv at den var diagnostiserbar. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det fordrer at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver om dagen). Dersom hun har spist glutenfattig/glutenfri diet i lang tid før man startet cøliakiutredningen så kan den bli negativ selvom hun egentlig har cøliaki. Det private markede har andre standarder enn det offentlige og ikke alt  de påstår lar seg dokumentere. Lab-1, som er en av de få som tester for autoantistoff mot det hjerne-cøliaki assosierte enzymet Transglutaminase-6 (TG6), vil nok hevde at dette er assosiert med cøliaki-assosierte, mentale problemer og epilepsi, men om IgA/IgG anti-TG6 faktisk er en markør på dette, ja, om det strides de lærde. Skal hun bli diagnostisert på klassisk vis, må hun spise nok gluten til at cøliakiens aktivitet er såpass høy at den er diagnostiserbar. Det finnes en variant av cøliaki som ikke har de klassiske antistoffene i blodet (IgA mot tTG (alias TG2), såkalt seronegativ cøliaki, men da vil man anbefale tynntarmsbiopsi mens man spiser glutenholdig mat, for å undersøke om tarmen har klassiske cøliakiforandringer. Det finnes mange ulike emaljeforstyrrelser, så de behøver ikke være tegn til aktiv cøliaki under tanndannelsen, men det kan være slike tegn man vil se etter for å vurdere om hun har/har hatt en seronegativ cøliaki. Starter du et glutenfritt kosthold er det ofte vanskelig å reintrodusere gluten i kosten for å diagnostisere tilstanden. Selv om hun har cøliaki så kan det altså være vanskelig å få henne til å spise nok gluten på et senere tidspunkt til at man får reaktivert cøliakien nok til at man kan sette en klassisk NAV-godkjent diagnose.

Trond S. Halstensen, 27. mai 2026 18.15

Min datter på 8 år har hatt cøliaki i 2 år. Hun spiser kun glutenfri mat. Det siste halve året har hun lagt kraftig på seg. Spesielt rundt magen. Bør jeg bekymre meg?

Merete, 22. mai 2026 17:14

Nei, i utgangspunktet ikke. Dette tyder vel heller på at tarmen nå fungerer som den skal og det er bra. Muligens har kroppen hennes husket sulten før diagnosetidspunktet så den overkompenserer (og gir henne større appetitt enn hun strengt tatt trenger. Men snart kommer hun i startgropa for den pubertale vekstspurten, så om hun ikke har en arvelig tendens til en rundere form, så vokser hun det av seg. Jeg er mer bekymret for de småspiste, undervektige prepubertale barna som ikke har noe å gå på når vekstspurten setter i gang.

Trond S. Halstensen, 27. mai 2026 18.06

Jente på 5 år, måtte ved 2-års kontroll ha en ekstra kontroll grunnet lav vekst. Dette ser vi veldig godt nå, i tillegg spiser hun lite og klager på magevondt. Fikk time i februar for blodprøve - alle prøvene var fine, men det fikk utslag på cøliaki (7 som var på grense). Skal ta kontrollprøve i juni. Hun var syk i ukene før blodprøven i februar (hadde vært frisk i 7-8 dager før legebesøk). Kan dette ha gjort utslag på cøliaki-prøven? Forstått at 7 er veldig lavt, så om det i tilfelle er begynnende cøliaki - kan det være årsak til lav vekst?

Ida, 20. mai 2026 19:46

Barns tTG-IgA faller ofte raskere ved lavt gluteninntak enn hos eldre barn-voksne, så tTG-IgA nivået sier muligens ikke så mye om cøliakiaktiviteten hennes tidligere, siden hun hadde spist lite før blodprøvetakning. Men skal cøliakien forklare kortvokstheten så ville man forventet høyere cøliakiaktivitet enn det tTG-IgA = 7 U/ml indikerer (som er rett over øvre normale grenseverdi ved Fürst laboratorium, OUS har lavere normalverdi). I tillegg ville man forventet tegn til dårlig tarmfunksjon med lave jernverdier og/eller andre vitaminmangler som ville kunne støttet at hun har en sterk nok cøliakiaktivitet til å kunne forklare kortvokstheten. Nå er det mange andre årsaker til magevondt (og kortvoksthet) enn cøliaki, og jeg antar barnelegene har tenkt igjennom dette inkludert andre årsaker til primær kortvoksthet (avhengig av hvor mye hun har falt fra sin høyde-vekt kurve).

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 20.04

Hei. Jeg er usikker på hva som er riktig å gjøre når vi spiser taco. I begynnelsen hadde de med cøliaki i familien egne skåler med tilbehør, men nå har vi felles. Ingen tar skjeene nedi de glutenholdige lefsene, men vi tar jo på de samme skjeene og barnet med cøliaki slikker av og til på fingrene mens hen spiser (etter å ha tatt på skjeene vi andre som spiser glutenholdig lefse har tatt på). Er det fare fór krysskontaminering? Bør vi gå tilbake til egne skåler frem til barnet er eldre?

HR, 19. mai 2026 18:11

Nei, dette tror jeg er helt ok. Taco-lefser smuler ikke, så faren for kontaminering er minimal. Det er alltid en balanse mellom det praktiske livet som skal leves og hvor forsiktig man skal være. De forhåndsreglene man tar bør helst være dokumenterte, altså at man har målt glutenkontaminering ved prosedyrene. Brødristere f.eks. har ikke vist å glutenkontaminere glutenfritt brød, selvom glutenholdig brød har blitt ristet rett før. Det samme gjelder frityrstekt mat, der finner man heller ikke tegn på kontaminering, selvom de fleste ville trodd at det var en fare for det.   

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 19.09

Hei, Jeg har fått utslag på blodprøve og skal ta ny om noen uker. Normalt spiser jeg to brødmåltider om dagen, men brødet jeg spiser er 50% fullkorns rugmel og jeg spiser bare tidvis glutenholdig til middag. Burde jeg spise hvitere brød nå før blodprøve to?

Sverre, 19. mai 2026 12:35

Ja, øk mengden gluten du spiser frem til neste blodprøve, så cøliakiaktiviteten blir så stor at blodprøvene blir overbevisende. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise så mye gluten at cøliakien er diagnostiserbar (minimum 2 glutenholdige hvete-brødskiver pr dag og/eller 2 glutenholdige måltider (pasta/pizza) pr dag, helst mer. 

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.57

Min sønn på 15 år har hatt cøliaki et par måneder, så vi er ganske ferske på dette. Han spiste et helt måltid med glutenholdige chicken nuggets hos en kompis i den tro at det var glutenfritt. Han er lavest i klassen og håper at det at han nå har lever glutenfritt vil gjøre at han vokser og når igjen de andre høydemessig. Men nå er han bekymret for at han har nullstilt alt igjen og at det tar månedsvis før tarmen blir bedre. Jeg har ikke noe svar til han. Hvor lenge «straffes» tarmen? Han får ikke tydelige symptomer, så ingen fare sånn sett. Men han er bekymret for det usynlige inne i kroppen. Det er vel en forskjell på små uhell/krysskontaminering og et helt måltid? Synes også det er vanskelig å vite hvor «streng» man skal være. Lett for å bli for steng, samtidig så er det jo en streng diett dette. Han vil grille pølsene sine på aluminiumsfolie og tørr ikke spise glutenfri bakst på «vanlige» kaféer. Og som sagt så vet ikke jeg hva jeg skal si. Vil ikke skremme han, men vil ikke gjøre han syk heller. Kjipt å gjøre livet vanskeligere enn nødvendig. Hadde nesten vært lettere hvis han fikk noen akutte symptomer som han kunne justere seg etter.

Kristin, 19.mai 2026 09:28

Det er ikke så lett å gi gode, personlige råd da vi ikke har systematiske undersøkelser om det du spør om. Vi antar at det er store individuelle forskjeller, og de fleste opplever "glutenuhell" med eller uten akutte plager. Det er riktig som han/dere antar at et glutenholdig måltid vil reaktivere cøliakisykdommen, men det er ikke en "reset". Man må se det over tid. Den økte høydeveksten som kommer etter oppstart av GFD sees innen 1-2 år hos de unge, mens den økte veksten tar lengere tid hos de eldre barna. Man får ikke nødvendigvis full "catch up" vekst, og det er viktig at han holder seg glutenfri fra nå av.  Hvor mye gluten som er for mye er veldig individuelt, og det er vondt å se hvilke begrensninger en streng glutenfri diett kan føre til. De fleste produketer som er merket "kan inneholde spor av" har ikke gluten i seg (man har målt, det er en juridisk beskyttelsesmerking). Man har også sett på om luftbåren smitte utgjør noe trussel, men stort sett har profesjonelle bakerier klare soner og gode rutiner så de glutenfrie bollene /den glutenfrie pizzaen de er faktisk glutenfrie. 

Hans potensielle høyde er avhengig av hans høyde nå, hvilken skjellalder han har (kan måles på med rtg bilde av hånden ++) og hva som er vanlig høyde i familien. Er han svært lav så må fastlegen vurdere om det er andre årsaker til kortvoksthet som f. eks.  manglende/lave veksthormonproduksjon. Det siste kan avhjelpes med veksthormontilskudd.

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.50

Hei jeg har vært hos legen og jeg har genet i kroppen min til det med cøliaki, men jeg reagerer med en gang jeg spiser mat med hvetemel eller melk.

Monica, 18. mai 2026 23:04

Det å ha genet for cøliaki (vevstypen HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8) gir i seg selv ingen stor risikoøkning for å få cøliaki siden over 30 % av oss har det. Men uten en av disse vevstypene, så får man ytterst sjeldent cøliaki. Reaksjonen på melk og mel-mat kan godt ha andre årsaker enn cøliaki.

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.39

Hei, Datteren min på 7 år har tatt to blodprøver nå, første blodprøve hadde S-Anti-tTG IgA på 45, den nyeste 36. Vi har ikke gjort noen endringer på kostholdet. Hvor sannsynlig er det at hun har cøliaki og hva er det eventuelt annet som gir disse utslagene? DQ2/DQ8 Er positive. Hun sliter med mye hodepine, tidvis uklart syn. Øreverk og mild forstoppelse.

Sue, 18. mai 2026 16:57

Tallene er avhengig av hvor testen er tatt/analysert, siden noen steder har egne tester med egne tall for hva som er normalt. Men om man tar utgangspunkt i Fürst laboriatorier som har IG2-IgA < 7 U/ml som normalt nivå, så har hun cøliaki til det motsatte er bevist. Men hun har ikke en så aktiv cøliaki (på den mengden glutenholdig mat hun nå spiser) at hun slipper tynntarmsbiopsi. Dersom dere da blir satt på venteliste til å få gjennomført en tynntarmsbiopsi i narkose (alle barn får narkose), så husk at desto mer glutenholdig mat hun spiser, desto høyere er cøliakiaktiviteten og desto lettere er det å stille diagnosen da man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki (altså ikke reduser på mengden glutenholdig mat hun spiser før biopsi tas).

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.32

Hei, jeg har en datter på 8 år som for rett over ett år siden fikk påvist cøliaki. Etter 7 måneder, oktober 2025, hadde vi en time med barnelege på OUS som oppfølging etter diagnose. Alle verdier var fine, og barnelege konkluderte med videre oppfølging hos fastlege årlig. Jeg er nå litt usikker på om vi skal be om en oppfølgingstime nå når det er gått ett år siden diagnose, eller om vi skal be om oppfølging ett år fra timen vi hadde i oktober 2025. Og er det tilstrekkelig med en time hos fastlege? Jeg ser at mange følges hos ernæringsfysiolog eller barnelege. Tusen takk for svar.

Vibeke, 18. mai 2026 12:50

Det er veldig avhengig av hvordan det går. og hvor godt dere takler det. Dersom den glutenfrie dietten (GFD) går greit, alle prøver normaliseres, og man ikke har noe spesielle problemer, så kan fastlegen følge henne opp. En glutenfri cøliaker blir etterhvert frisk fra cøliaksykdommen. Man har diagnosen, men cøliakisykdommen er inaktiv så man har ikke cøliakisykdommen, så lenge man holder seg glutenfri. Ikke alle trenger oppfølging av ernæringsfysiolog (selv om vi tenker det er optimalt).  Det kan være en fordel å etablere kontakt med fastlegen, men hvor ofte man skal følges opp er helt avhengig hvordan det går. 

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.16

Skal predisponerte babyer unngå malt tidlig i livet? Det er vanlig at babyer som blir ernærte med MME (morsmelkerstatning) trenger malt i erstatningen når de blir trege i magen, men bør man unngå bruken av malt de første fire levemånedene?

Nysgjerrig helsesykepleier, 14. mai 2026 22:10

Nei, vi har ingen holdepunkter for at man endrer cøliakirisikoen hos barn av cøliakere ved å unngå gluten tidlig. Tvertimot har svenske undersøkelser vist at cøliakiforekomsten er uendret om man totalt unngår gluten det første leveåret. Man skal huske at ca. 85 % av barna til cøliakere ikke får cøliaki, så arveligheten er ikke så sterk.

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.00

Hei. Hvor lang tid kan det ta før man reagerer ved å ha fått i seg noe gluten? Har en jente på 16 år som har spist glutenfritt i mange år, og er litt engstelig for å få i seg gluten. Flere ganger, når vi har spist ute eller i besøk, har hun fått vondt i magen o.l etter 1-2 dager, gjerne med løs mage og så feber. Kan dette ha sammenheng med cøliakien og uhell eller er det rett og slett tilfeldig? Ingen andre i familien har blitt syke disse gangene. Takk for svar.

T.A, 6. mai 2026 22:31

Svært vanskelig å vite på en individuell opplevelse. Feberreaksjonen (om det er målt, ikke bare "sykdomsfølelse som ved feber") er ikke typisk for glutenuhell, men tidsaspektet utelukker ikke glutenuhell. Det er stor individuell variasjon på glutenreaksjoner, alt fra ingen reaksjon til oppkast ++ etter 2 timer og, slik hun opplevde, tarmreaksjon og sykdomsfølelse som varer alt fra en dag til en 4-5 dager for så å klinge av. Samtidig er det mange med cøliaki som også har IBS (irritabel tykktarmssyndrom) som typisk gir akutte diareperioder, mye gassproduksjon, og mageknip. Dette er en reaksjon på ikke-absorberbare karbohydrater (FODMAP-karbohydrater) som det kan det være endel av i maten når man spiser ute (typisk reagerer man på løk/hvitløk, sopp etc.). Les litt om IBS og FODMAP på nettet og se om det passer med hennes reaksjoner ellers også. Men målt feber er heller ikke endel av den typiske IBS-reaksjonen. Hva som derfor er den faktiske årsaken til reaksjonene hos henne blir derfor kun spekulsjoner.

Trond S. Halstensen

Hei, Spørsmål om glutenfri havre; Hva betyr det når dere skriver at "de fleste" cøliakere tåler glutenfri havre godt? Betyr det at noen cøliakere faktisk får en betennelsesreaksjon i tarmen, lik den som oppstår når de spiser gluten, ved å spise glutenfri havre? Hvis man f.eks. ikke forstår hvorfor antistoffer ikke går ned, kan glutenfri havre være synderen? (Vil selvsagt nødig kutte ut gf havre med mindre det er helt nødvendig). Takk for svar i denne spalten, det er til stor hjelp.

Marit, 6. mai 2026 10:22

Vi har ikke holdepunkter for at gf-havre induserer cøliaki-autoantistoffet mot TG2, slik gluten gjør. Noen ytterst, ytterst få reagerer immunologisk mot havre med en tilsvarende tarmreaksjon som ved cøliaki (noen få tilfeller er publisert på verdensbasis), men det er mye vanligere å reagere med "bulder og brak" og løs avføring (for mye fiber => reduser mengden havre så går det bedre) eller å utvikle klassisk IgE-mediert allergi mot havre, tilsvarende det ikke-cøliakere også kan gjøre. Man kan selvsagt ikke utelukke at snikspising av glutenholdig produkter som årsak til permanent lett forhøyet TG2-IgA, men det må man kanskje bare leve med. Se forøvrig mitt andre svar.

Trond S. Halstensen, 06. mai 2026 18.46

Hei. Vår datter fikk cøliakidiagnosen for 4 år siden, og lever strengt glutenfritt (Hun fyller straks 11 år). Likevel er hennes nivåer av Anti-tTG IgA fremdeles ikke nede under 7. Vi måler omtrent hvert år. Verdien har falt jevnt og trutt (med ett unntak der verdien gikk litt opp). Ved siste måling lå verdien på 12. Fastlegen virker ikke å være bekymret, og sier at "noen kommer aldri ned under grenseverdien. Det viktigste er å ikke fremme antrengt forhold til mat". Vi som foreldre er frustrerte, for vi vet at mange fastleger mangler kompetanse på cøliaki. Stemmer det at noen aldri kommer ned under "cut-off", og at det er greit? Vi tenker at denne verdien reflekterer enten noen uhell vi ikke vet om, eller at det er noe spesielt uheldig med barnets tarm. Dette er selvsagt en bekymring. Hvorfor går ikke verdien ned når vi er så strenge som vi er? I prøvesvar fra Fürst bemerkes det også at "eventuell diettbehandling kan ha potensiale for forbedring". Hun virker for øvrig å være i fin utvikling mtp høyde og vekt, og fremstår ikke sliten eller med magevondt. Men uroen for oss foreldre er der alltid. Takknemlige for svar.

Marit, 5. mai 2026 12:57

Støtter fastlegens tolkning og virkelighetsbeskrivelse. Noen barn (og voksne) får ikke sin TG2-IgA ned under øvre normale grenseverdi (oftest 7U/ml). Mye mulig skyldes dette små mengder gluten i kosten, men det ser ikke ut til å ha betydning for helsen på sikt. Det som er mye mer problematisk er om den glutenfrie dietten blir en del av ungdomsopprøret (som kommer), og at kampen og trassen blir rundt den glutenfrie maten. Jeg treffer endel unge mennesker som ikke lenger bryr seg om den glutenfrie kosten, siden de ikke umiddelbart ble cøliakisyke da de trasset til seg normalkost, f.eks. da de flytter for seg selv. Ikke alle med cøliaki reagerer akutt på glutenholdig mat og for disse kan det være vanskelig å motivere seg til å spise "glutenfri spesialmat". På mer eller mindre glutenholdig normalkost tar det noen år før de langsom reaktiverer cøliakien og igjen blir cøliakisyke uten egentlig å forstå hva det er som skjer, da det de tror er de klassiske cøliakisymptomene ikke kommer. I stedenfor kommer ofte mer diffuse plager som økt tretthet, irritabilitet, ufrivillig barnløshet, "brain fog" etc., som kommer langsomt og ikke forbindes med den cøliakien "foreldrene påstår de har". Det er muligens dette scenarioet fastlegen forsøker å unngå ved å be dere ta det med ro og ikke være for detaljopptatt av blodprøvesvaret, så lenge det ellers går fint. Det er en balansegang mellom å være så glutenfri som praktisk mulig uten å få den ungdommelige "back clash'en" som kan rote det hele til. I puberteten har man også et mindre aktivt immunsystem pga. kjønnshormonene som virker immundempende, så cøliakiaktiviteten reduseres ofte av seg selv i puberteten (og da blir man eventuelt mindre syk av "glutenuhell" , noe som i sin tid ble feiltolket som at cøliaki var en "barnesykdom man vokste av seg".  

Trond S. Halstensen, 06. mai 2026 18.42

Hei. Vår sønn fikk cøliakidiagnose åtte år gammel. Han er lavest i klassen, og tynn. Har vært på 10-percentilen siden toårsalder. Er det vanlig eller anbefalt å behandle med veksthormon i tillegg til glutenfri kost for å ta igjen lengdevekst?

Jane, 5. mai 2026 12:44

Dersom såkalt "catch up" vekst (at han vokser mer) uteblir etter oppstart av glutenfri diett, bør man lete etter andre årsaker til manglende lengdevekst, slik som manglende veksthormonproduksjon. Det er ikke vanlig å behandle cøliaki-assosiert kortvoksthet med veksthormon uten at det påvises redusert veksthormonproduksjon. Det er i tillegg beskrevet noen sjeldne genetiske mutasjoner/varianter som har redusert vekst som karakteristika, i tillegg til at de også har cøliaki, altså at den reduserte lengdeveksten (og eventuell forsinket pubertet) ikke skyldes cøliakien alene, men har andre årsaker. Dette er noe hans barnelege vil kunne ta tak i. Hvordan de ønsker å gå frem vil da være avhengig av hans alder, høyde/vekt/ernæringsstatus, familiær arv (er alle lave eller høye?) og veksthastighet (om "catch up" veksten har startet).

Trond S. Halstensen, 06. mai 2026 18.00

Vi har tvillinger som begge har kalprotektin. Den ene har 257 og den andre har 275. Er dette cøliaki?

Kalprotektin, 22. april 2026 20:24

I utgangspunktet ikke. Selv om ubehandlet cøliaki kan ha økt kalprotektin i avføringen (fekalt kalprotektin), så er dette som oftest mindre enn 200. Ved cøliaki har man andre og bedre diagnostiske metoder (man måler IgA antistoff nivået mot transglutaminase 2 (TG2-IgA)).

Det er mange årsaker til sporadiske økte nivåer av kalprotektin i avføringen, og noen få alvorlige årsaker til vedvarende kraftig økt nivå (>400 -> ). Men dette vil nok legen deres sortere ut.

Trond S. Halstensen, 29. april 2026 18.01

Indremedisiner sa at man skal ta blodprøven for å måle antistoffer en gang i året (ved diagnosen min for over 10 år siden). Fastlegen vil ikke gjøre dette nå. Er det ikke slik lengre at det er anbefalt i tillegg til sjekk på jern, vitaminer, folsyre osv? Hvilke kilder kan jeg vise til?

Kine , 23. april 2026 16:00

En stabil glutenfri cøliaker, som vet at man lever glutenfritt, trenger ikke ta TG2-IgA som kontroll på dietten. Når du har spist glutenfritt i >10 år og har blitt frisk fra din cøliakisykdom, er du like frisk som alle andre og trenger strengt tatt ikke spesialkontroll for din inaktive cøliaki. Man har nok endret synet på dette i den senere tiden ettersom man ser at de aller fleste cøliakere klarer å holde sin glutenfrie diett veldig bra i Norge delvis fordi Mattilsynet har god kontroll på gluteninnholdet i maten og vi har merkingsbestemmelser for allergener inkludert gluten (hvete) i mat, som følges. 

Trond S. Halstensen, 29. april 2026 18.06

En 13-åring fikk påvist cøliaki oktober 2025. Han sleit veldig mye med hudproblemer som lignet helt på dermatitis herpetiformis (DH), også kalt «hudens cøliaki». Legen anbefalte ikke å ta hudbiopsi, da han levde på glutenholdig kost. Nå lever han glutenfritt derfor det er umulig å få riktig svar på hudbiopsi, siden hudplagene hans også blitt borte. Hva skal jeg gjøre nå?

Jit, 26. april 2026 11:58

Du behøver ikke gjøre noe. Både DH og cøliaki skyldes gluten, og begge sykdommene blir borte på glutenfri kost. Dersom han ikke har nye hud-utbrudd, så er det bare å fortsette med streng glutenfri kost så blir han "helbredet" fra begge sykdommene (så lenge han holder seg til glutenfri kost).

Trond S. Halstensen, 29. april 2026 18.40