Arkiv

Resultat: Cøliaki (1000) viser 1 - 20

Skolen utelater de med cøliaki

Når ungdomsskolen serverer havregrøt til frokost til skoleelevene, kan de da utelate de som for eksempel har cølliaki? Det err flere på denne ungdomsskolen som har cølliaki. ...

Når ungdomsskolen serverer havregrøt til frokost til skoleelevene, kan de da utelate de som for eksempel har cølliaki? Det err flere på denne ungdomsskolen som har cølliaki.

Linn Annie, 15. februar 2025

Nei, de kan ikke utelukke de som har cøliaki - og det er også merkelig at de gjør det. I opplæringslovens §§12-2 står det som følger: Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel og læring. Matlagingsaktiviteter/undervisning og måltider er viktige sosiale arenaer. Inkludering og tilrettelegging i situasjoner med mat er viktig for barnas fysiske og psykiske helse. Så dette bør du ta opp med skolen.

Lise Friis Pedersen, 19. februar 2025 18.00

Bør jeg utredes for bukspyttkjertelbetennelse?

Er det vanlig å ha lav verdi av s-amylase pankreas (5) 6 år etter diagnose stilt og GFD? ...

Er det vanlig å ha lav verdi av s-amylase pankreas (5) 6 år etter diagnose stilt og GFD?

Lars, 12. februar 2025 18:47

Hos de fleste som har cøliaki-asossiert ekstraintestinale manifestasjonen og affeksjon av pancreas (og lever), blir det normalisert på GFD, men det er en økt risiko for å ha eller få akutt og kronisk pancreatitt (bukspyttkjertelbetennelse), inkludert autoimmun pancreatitt (sjelden tilstand). Man bør nok utrede dette for seg, som en selvstendig cøliaki-asossiert tilstand. 

Trond S. Halstensen, 12. februar 2025 20.01

Hvor lenge må jeg spise gluten før biopsien?

Jeg går nå og venter på å ta en ny biopsi for cøliakiutredning. Jeg gjorde dette for noen år tilbake, men har etterhvert skjønt at det ikke kan påvises, hvis man ikke har en aktiv cøliaki og at man da må spise gluten. Dette hadde jeg ikk...

Jeg går nå og venter på å ta en ny biopsi for cøliakiutredning. Jeg gjorde dette for noen år tilbake, men har etterhvert skjønt at det ikke kan påvises, hvis man ikke har en aktiv cøliaki og at man da må spise gluten. Dette hadde jeg ikke noe info om den gangen og hadde spist gluten i 4 dager før biopsien. (Litt info fra leger og spesialister hadde vært greit.) Nå er jeg stadig usikker på hvor lenge jeg skal spise gluten før denne biopsien, da jeg har satt meg selv på relativt streng FODMAP diett i mange år for ikke bli så dårlig. Det skal nå ganske lite gluten til før jeg reagerer, så jeg spiser glutenfritt og har gjort dette i mange år nå. Denne gang har fastlegen skrevet i henvisning at jeg har spist streng FODMAP diett i flere år og bør spise gluten i ca 6 uker før biopsi, slik dere i NCF anbefaler. Likevel så forteller 2 av stedene med gastroenterologer her i byen at de pleier å ta biopsi etter 1 uke på glutenholdig mat og den tredje forteller at de tar det etter 2 uker. Dette er visstnok mer enn nok. Av de ressursene jeg finner på internett er det ikke så mange som viser til hvor lenge man må utsette seg for gluten før en biopsi. Legemiddelhandboka.no viser til provokasjon i minst 4 uker, hvis det er startet med glutenfri kost før tynntarmsbiopsi. Nettsidene til St. Olavs hospital viser til det samme. Hvorfor spriker det så avhengig av av hvilke spesialister man hører med. Hvor lenge bør jeg spise gluten denne gangen? Takk for svar.

Knut, 12. februar 2025 13:55

Problemet er de som tar en tynntarmsbiopsi og så får de et inkonklusivt svar, hvor lenge har de spist gluten før biopsien ble tatt? (og hvor mye gluten har de spist?). For å være på den sikre siden sier vi (og OUS) at du må som et minimum ha spist (nok) gluten i 6 uker før du kan forvente at cøliakien er aktiv nok til at biopsien med høy sansynlighet vil kunne gi et entydig svar mht på å diagnostisere cøliakien. Du må også spise nok gluten, minimum 2 brødskiver (4-5gr gluten), helst mye mer. Dersom du reagerer på FODMAP-karbohydratene i hvete (Fruktaner) så kan du få kjøpt såkalt "glutenmel" på helsekostforetninger/nettbutikker, dette er nesten ren gluten i tørket pulverform og dersom du tar 5-15 gram pr dag (så mye som du orker, strø det over annen mat),  så kan du provosere deg selv uten å bli eksponert for hvetestivelsens fodmap-karbohydrater "Fruktaner". Hvorfor rådene varierer vet jeg ikke, tror ingen har kvalitetssikret sine råd, men resultatet er at mange dessverre får inkonklusive biopsisvar, som kan skyldes at de har spist for lite gluten i for kort tid før biopsien ble tatt.

Trond S. Halstensen, 12. februar 2025 19.34

Er det vanlig å ha lave pancreas-verdier ved cøliaki?

Er det vanlig å ha lave verdier (5) av s-amylase pankreas ved cøliaki? ...

Er det vanlig å ha lave verdier (5) av s-amylase pankreas ved cøliaki?

Ny, 12. februar 2025 13:30

Ja, det er vanlig å ha tegn på affeksjon av både lever og pancreas ved nyoppdaget cøliaki, men dette går tilbake ettersom cøliakien tilfriskner på GFD.

Trond S. Halstensen, 12. februar 2025 19.22

Kan jeg ha melkeproteinallergi og ikke cøliaki?

Hei, Jeg har Marsh grad 1 og kun IGg 13 (skal være under 7) så jeg får ikke grunnstønad fra Nav. Grunnet en invalidiserende long covid tør jeg ikke provosere med glutenholdig kost, og kan dermed enn så lenge ikke ta nye prøver. Da Nav mener det er lite sa...

Hei, Jeg har Marsh grad 1 og kun IGg 13 (skal være under 7) så jeg får ikke grunnstønad fra Nav. Grunnet en invalidiserende long covid tør jeg ikke provosere med glutenholdig kost, og kan dermed enn så lenge ikke ta nye prøver. Da Nav mener det er lite sannsynlig at jeg har cøliaki med disse prøvene (selv om spesialist har satt diagnosen) lurer jeg på om disse prøvene kan være noe annet? I en lang periode har jeg også reagert på melk, men har forsøkt å reintrodusere dette litt i det siste i håp om at magen må "venne seg til det" igjen. Merker både mageproblemer og forverring av formen når jeg inntar melkeprodukter. Spørsmålet mitt er; kan disse svarene f.eks. tyde på en melkeproteinallergi i stedet for cøliaki, eller er det mest sannsynlig at jeg har begge deler (evt. en melkeproteinintoleranse).

J, 12. februar 2025 11:04

De diagnostiske kriteriene som NAV har som absolutte krav forutsetter 2 uavhengige blodprøver og cøliakiendringer på tarmbiopsien. IgG mot deamidert gliadin peptider (IgG-DGP) er den minst sikre cøliakidiagnostiske blodprøven vi har. IgA-TG2 er mye mer treffsikker, og slike antistoffer hadde du ikke. Mange ulike tilstander kan gi forandringer i tarmen tilsvarende Marsh grad 1, så det alene sier ikke så mye om sansynligheten for at du har cøliaki. Jeg kan, som du sikkert forstår, ikke diagnostisere deg over nettet, men man kan å både cøliaki og melkeproteinintoleranse på samme tid.

Trond S. Halstensen, 12. februar 2025 19.12

Må DH-barn kutte melkeprodukter?

Hei! Min datter på 11 fikk diagnosen cøliaki i november '24 etter å ha vært plaga med kløende utslett, milde mageplager og lite energi. Barnelegen mente at hun har DH i tillegg til cøliaki, og det stemmer godt med symptomene da utslettet var primær&ar...

Hei! Min datter på 11 fikk diagnosen cøliaki i november '24 etter å ha vært plaga med kløende utslett, milde mageplager og lite energi. Barnelegen mente at hun har DH i tillegg til cøliaki, og det stemmer godt med symptomene da utslettet var primærårsaken til at vi oppsøkte fastlegen. Omlegging til glutenfritt kosthold har gått fint, men symptomene har ikke endra seg veldig (enda). Ettersom jeg har lest mer om DH har jeg skjønt at det er vanlig å også måtte kutte/redusere inntak av jod. Dette fikk vi ingen informasjon om fra barnelegen. Er det anbefalt å kutte jod fra starten av, eller hvor lenge bør vi evt se an symptomene etter omlegging til glutenfritt kosthold? Hun er veldig glad i melk og yoghurt, så å kutte ut dette føles som en større utfordring for oss enn å kutte gluten… Vi har bytta til salt uten tilsatt jod og unngår sjømat med mye jod (spiser fortsatt laks), men vil gjerne fortsette å spise meieriprodukter. Hun har fått noe nytt utslett i det siste. Hun klager litt på kløe, men virker ikke veldig plaga av det. Hvis anbefalinga er å kutte jod, hvilke effekter kan dette ha på stoffskiftet eller andre ting? Vi er flere i familien med stoffskiftesykdommer (jeg har hypotereose).

Mamma, 11. februar 2025 12:24

På glutenfri kost helbredes også DH, men det tar lang tid (år) før man kan spise sjømat og melkemat uten å risikere å få utbrudd. Mengden jod som kreves som dagsdose (vitaminpiller) skal vistnok være uproblematisk, men saltvannsfisk/skalldyr/tang/etc inneholder såpass mye jod at dette utløser DH-utbrudd. Reduser på melkekonsumet til utslettet er borte (og ingen nye utbrudd på min. en mnd). Så forsiktig reintrodusering av melkemat, men forsiktig og hold samme dose i en-to mnd før dere gjør endringer. Går det bra så vurder å øke dosen, men man kan ikke spise mye av slike (melke) produkter før det fører til nye utbrudd. Man må nesten føle seg frem da alle er forskjellige med hensyn til hvor mye de tåler av jod-holdig mat før de får DH-utbrudd.

Trond S. Halstensen, 12. februar 2025 19.04

Har 11-åringen cøliaki eller IBS?

Barn på 11 som har søsken med cøliaki. Negative cøliakiprøver, men har i flere år hatt laktoseintoleranse relatert til barne IBS, tror de. Har andre matallergier. Reagerer med diaré på rug, men ikke hvete. Fastlege ville ikke ta genprøve p&...

Barn på 11 som har søsken med cøliaki. Negative cøliakiprøver, men har i flere år hatt laktoseintoleranse relatert til barne IBS, tror de. Har andre matallergier. Reagerer med diaré på rug, men ikke hvete. Fastlege ville ikke ta genprøve på cøliaki pga negative cøliakiprøver. Vi synes det hadde vært greit å vite om barnet er disponert eller ikke, da det er vanskelig å vite om det er vanlige reaksjoner på ulike matvarer pga IBS eller at det er i ferd med å utvikle cøliaki. Hva tenker dere?

Anonym, 10. februar 2025 15:10

Genprøven sier lite, og sier mest for å utelukke (kraftig redusere sansynligheten for) cøliaki. Over 1/4 av oss har disse genene, mens nesten alle cøliakere har dem (HLA-DQ2 eller HLA-DQ8). Har han genet så sier det lite om risikoen for å få cøliaki da >85 % av nære familiemedlemmer til en med cøliaki får ikke selv cøliaki. Har han ikke HLA-DQ2 eller DQ8 så er det mye mindre sansynlig at han får/har cøliaki.

Trond S. Halstensen, 12. februar 2025 18.59

Hva kan jeg spise i Japan?

Hei. Jeg er på ferie i Japan og leser mye forskjellig om «starch» eller stivelse blandt folk som ikke tåler gluten. Visstnok kan det være laget av både hvete, mais, bygg og malt. Mais er ok, og trodde også at hvetestivelse stort sett var ok? Eller må d...

Hei. Jeg er på ferie i Japan og leser mye forskjellig om «starch» eller stivelse blandt folk som ikke tåler gluten. Visstnok kan det være laget av både hvete, mais, bygg og malt. Mais er ok, og trodde også at hvetestivelse stort sett var ok? Eller må det være spesifikt gl.fri hvetestivelse? Lurer også på om når jeg f.eks har spist mochi som inneholder stivelse, hvor stor skade dette vil gi om det kommer fra bygg/malt? Har allerede fått det i meg. Dette er ingredienslisten oversatt: red bean paste, glutinous rice flour, strawberries, sugar, starch processed products (starch, vegetable oils and fat), processed starch (contains soybeans). Spiste en halv slik, vil tro den veier ca 50-80g visst det var hele. Må jeg unngå alt av stivelse? Og alt av som kan være kryss-kontaminert? Og hva med soyasaus? Vet noen sier det ikke egentlig inneholder, men man bør velge gl.fri bare for sikkerhetsskyld. Takk på forhånd :)

Mari, 10. februar 2025 01:41

Stivelse lages stor sett alltid av mais, ris eller hvete. Malt er ikke stivelse, men "sukker" utvunnet av bygg. Glutenfri hvetestivelse er ekstra godt renset, mens vanlig hvetestivelse kan i noen tilfeller inneholde gluten. Selv om det ikke er mye gluten i vanlig hvetestivelse, kan det være nok til å gi en reaksjon, spesielt hvis det er mye av den i matvaren. Du må ikke unngå alt av stivelse, da mesteparten er trygg.

Jeg har aldri vært i Japan, men jeg tror ikke de bruker noe særlig hvetestivelse. Det står i hvert fall ikke oppgitt på ingredienslisten som du refererer til, og det er heller ikke en av ingrediensene i de mochi-produktene jeg finner på nettet. Så den er mest sannsynlig trygg, men det er lurt at du leser ingredienslisten uansett. 

Når det gjelder soyasaus så er tradisjonell soyasaus laget av fire ingredienser; vann, soyabønner, maltet hvete og salt. Dette gjærer i store kar i ca. 6 måneder. Gjæringen foregår ved at det tilsettes ulike typer melkesyrebakterier. I denne prosessen brytes glutenproteinene opp til de enkelte aminosyrer, slik at gluten ikke vises på tester. I Sverige er vanlig soyasaus nå ansett som glutenfri. Dette skjedde etter at det svenske Livsmedelsverket testet en del forskjellige soyasauser og fant at de inneholdt ikke målbare mengder gluten. I Norge har vi gjort en tilsvarende enkeltest, og fikk samme resultat som i Sverige. Flere andre land har også testet ulike typer soyasaus og kommet fram til samme resultat. Men det finnes mange typer soyasaus på markedet, både i vanlige matbutikker og i såkalte innvandrerbutikker, og mange av disse er mest sannsynlig ikke testet, så det er vanskelig å friskmelde soyasaus på generell basis. Imidlertid jobber vi med å lage en oversikt over de typene som er testet. Det samme gjelder når soyasaus er en ingrediens i et annet produkt. Hvilke typer soyasaus de bruker i Japan kjenner jeg ikke til, men de japanske soyasausene som selges i Norge er i hvert fall brygget på tradisjonelt vis.    

 

Lise Friis Pedersen, 12. februar 2025 18.00

Hvor lang tid tar det før barnet blir bedre?

8 år gammelt barn fikk påvist cøliaki sep-24 etter gradvis økende fatigue, vantrivsel og leddsmerter. Fikk monunekleose sommeren 24 og ble veldig utslått i flere uker. Tomme jernlagre. Nå etter 5 mnd på streng glutenfri diett og jerntilskudd, ser vi bedrin...

8 år gammelt barn fikk påvist cøliaki sep-24 etter gradvis økende fatigue, vantrivsel og leddsmerter. Fikk monunekleose sommeren 24 og ble veldig utslått i flere uker. Tomme jernlagre. Nå etter 5 mnd på streng glutenfri diett og jerntilskudd, ser vi bedring, men barnet er fortsatt preget av fatigue og klarer ikke å gå på SFO eller fritidsaktiviteter. Også periodevis hevelser rundt øynene, spesielt om morgenen. Hvor lang tid kan man forvente at det tar før barnet blir bedre? Kan hevelser rundt øyene ha noe med stoffskiftet å gjøre?

Anonym, 10. februar 2025 14:37

Her kan begge deler spille inn. Mononukleose (EBV-infeksjon) er notorisk berømt for å kunne gi en ME-liknende utslittthet i mange måneder etter at det akutte forløpet er over (i opptil 2 år), i tillegg er ofte restaktivitet i cøliakien, selv om man spiser GFD, som i seg selv kan gi sykdomsfølelse i kroppen og utslitthet. De tomme jernlagrene bidro sikker de også. Her må man muligens avvente og håpe at det kommer seg ettersom barnet tilfriskner fra mononukleosens og cøliakiens etterdønninger. Hevelse rundt øynene er ikke klassiske tegn på stoffskifteproblemer (men jeg hadde nok mistenkt dårlig søvn pga natt-spilling på PC/playstation?)

Trond S. Halstensen, 12. februar 2025 19.53

Kan vannflaskene i barnehagen kontamineres?

Hei. Det er to barn i barnehagen til min sønn som har cøliaki (ink min sønn). I barnehagen har de kasser hvor vannflaskene plasseres. Flaskene står forholdsmessig ganske tett . Barna bruker flaskene igjennom dagen, og til måltider. Flaskene blir ikke rengjort igjenno...

Hei. Det er to barn i barnehagen til min sønn som har cøliaki (ink min sønn). I barnehagen har de kasser hvor vannflaskene plasseres. Flaskene står forholdsmessig ganske tett . Barna bruker flaskene igjennom dagen, og til måltider. Flaskene blir ikke rengjort igjennom dagen, og det er kun håndvask før måltid. Kan det her være en risiko for overføring av gluten, evt at et barn drikker av feil flaske? Bør vi be barnehagen finne en annen løsning for flaksene til de med cøliaki. Vi vil ikke stille for store krav om det ikke er grunn til det :)

Barnehagemamma, 10. februar 2025 08:05

Jeg forstår tanken din, men nei, dette utgjør ingen reell trussel. Det er mye mer problematisk om de deler kjeks(pakker) og/eller annen glutenholdig mat med andre barn, da kan det bli symptomgivende mengder med glutenholdig mat, men ikke dette med vannflaskene.

Trond S. Halstensen, 12. februar 2025 18.43

Kan cøliakisymptomer henge igjen?

Hei Etter å ha fått påvist cøliaki (grad marsh 3c) i voksen alder, viste gastroskopien min etter et år på glutenfri kost at tarmene så helt fine ut igjen. Vil det si at eventuelle symptomer jeg nå opplever ikke kommer fra cøliakien? Eller kan d...

Hei Etter å ha fått påvist cøliaki (grad marsh 3c) i voksen alder, viste gastroskopien min etter et år på glutenfri kost at tarmene så helt fine ut igjen. Vil det si at eventuelle symptomer jeg nå opplever ikke kommer fra cøliakien? Eller kan det henge igjen lenger?

Christin, 7. februar 2025 12:03

Når du har blitt slimhinnefrisk på GFD, og du fortsatt er glutenfri, vil man nok si at du ikke lenger har noe cøliakiaktivitet og er frisk fra din cøliakisykdom (så lenge du holder deg glutenfri). Eventuelle andre mage-tarmplager vil da måtte stamme fra noe annet. Mange med cøliaki har IBS i tillegg, og da må man redusere på mat som inneholder mye såkalte fodmap-karbohydrater. I tillegg ser vi at noen utvikler varianter av matvareallergi slik at det er enkelte matvarer de ikke tåler og må holde seg borte fra, i tillegg til å spise glutenfritt.

Trond S. Halstensen, 12. februar 2025 18.32

Hva kan magesmertene være?

Datter på 9 år fikk påvist cøliaki i mai 2024. Har reagert fint på glutenfri kost, men sliter fremdeles en del med magesmerter. Er såpass ille at hun må hentes på skolen/ bli hjemme 2-3 dager i strekk gjennomsnittlig 1 gang per måned. Har hatt t...

Datter på 9 år fikk påvist cøliaki i mai 2024. Har reagert fint på glutenfri kost, men sliter fremdeles en del med magesmerter. Er såpass ille at hun må hentes på skolen/ bli hjemme 2-3 dager i strekk gjennomsnittlig 1 gang per måned. Har hatt to glutenuhell og det arter seg annerledes enn disse smertene. Hun spiser variert. Både gryn, grovbrød, kjøtt, fisk, frukt og grønnsaker. Holder oss foreløpig til laktosereduserte melkeprodukter.

Renate, 6. februar 2025 11:40

Magesmerter hos barn er vanskelig, og magesmerter hos cøliakibarn er enda vanskeligere da de raskt lærer hva som fungerer mhp på omsorg/skolefri etc. Samtidig så vet vi at cøliakiaktiviteten klinger langsomt av, så det tar raskt ett, noen ganger 2 år før sykdomsaktiviten er "borte". Det er mulig dette henger sammen med cøliaki-restaktiviten, mulig dette er noe helt annet (hadde hun tilsvarende episoder før hun fikk diagnosen?), og det er mulig det er vanskelige ting på skolen hun ikke vil snakke om, som gjør det godt for henne å ta en "time out". Men, det er som du sier, ikke slik hun reagerer på glutenuhell, så hun får neppe i seg gluten på skolen (selv om slikt også kan hende). Da blir det mest spekulasjoner og tanker, og så må man vel bare ta det forsiktig så man får tak i hva det egentlig er, fysisk "kolikk-liknende smerter" eller emosjonell kommunikasjon.

Trond S. Halstensen, 12. februar 2025 18.23

Kan man utvikle cøliaki i voksen alder?

Hei igjen. Først vil jeg si tusen takk for svar. Beklager at det ble så mange innlegg, men når jeg skrev på telefonen så jeg ikke at det ble sendt inn. Hjelper å skrive på pc :) Jeg har cøliaki selv, fikk diagnosen når jeg var 23 år, det ...

Hei igjen. Først vil jeg si tusen takk for svar. Beklager at det ble så mange innlegg, men når jeg skrev på telefonen så jeg ikke at det ble sendt inn. Hjelper å skrive på pc :) Jeg har cøliaki selv, fikk diagnosen når jeg var 23 år, det ble helt tilfeldig oppdaget. Nå er jeg 45. Du sier noe om at man utvikler cøliaki før man når puberteten. Hvis jeg forstår det riktig. Så kan det bety at jeg gikk ca 10 år med uoppdaget cøliaki? Kan man også utvikle i voksen alder eller er det før man når puberteten, og så er det kosten som avgjør om den er aktiv? Synes ikke jeg fikk god nok forklaring den gangen jeg fikk diagnosen selv. Takk for svar.

Solstråle, 5. februar 2025 19:47

 Vi vet nok mer nå enn for 22 år siden og det er dessverre store forskjeller på hvor oppdaterte legene er på cøliaki. De fleste (men sikkert ikke alle) cøliakere får en aktiv, diagnostiserbar cøliaki i barneårene, om man bare kommer på tanken og undersøker pasientene med tanke på cøliaki. Noen (mange) merker selv at de ikke "liker" brødmat så de blir middagsrestespisere, og da blir cøliakien mindre aktiv og vanskeligere å diagnostisere. Det skal endel gluten til over tid for å få en cøliaki så aktiv at den er entydig diagnostiserbar. Oppe i denne miksen kommer puberteten, med sine immunhemmende kjønnshormoner. Da dempes cøliakien, og den er enda vanskeligere å diagnostisere. Vi vet ikke hvor mange som faktisk utvikler cøliaki i voksen alder, men forekomsten av aktiv, diagnostiserbar cøliaki er avhengig av mengden gluten i kosten. Desto mer gluten, desto flere cøliakibarn får diagnosen (Teddy-studien) noe som forstås slik at flere får cøliaki, men det kan likegodt sees på som at flere får cøliakidiagnosen når sykdommen blir så aktiv at den blir diagnostiserbar på tradisjonelt vis. Når vi vet at 2/3 av de voksene som får diagnosen ved befolkningsscreening ikke vet at de har cøliaki, så er flertallet av cøliakere faktisk udiagnostiserte, slik som du også var. 

Trond S. Halstensen, 12. februar 2025 18.06

Hvor ofte bør barn testes for cøliaki?

Hei, Du skriver at barn av foreldre med Cøliaki er liten sannsynlig utvikler/får cøliaki og at man anbefaler en screening i barneårene, etter 2 årsalder og en screening ved ca 12 års alder. De fleste som får cøliaki har fått det innen de n&ari...

Hei, Du skriver at barn av foreldre med Cøliaki er liten sannsynlig utvikler/får cøliaki og at man anbefaler en screening i barneårene, etter 2 årsalder og en screening ved ca 12 års alder. De fleste som får cøliaki har fått det innen de når puberteten, om de spiser nok gluten til at cøliakien er aktiv nok til at den er diagnostiserbar. Hva med at alle barna som har vevstypen for å utvikle det? Hvor ofte skal de ta testes? Mvh Solstråle

Solstråle, 5. februar 2025 11:11

Det var implisitt barna som har gen-risikoen (HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8) svaret gjaldt. I den norske befolkningen har vi ca 1,5 % med cøliaki, og siden "alle" med cøliaki er HLA-DQ2.5 (og ca 10% er DQ8) så gjelder poenget med at de fleste barn (søsken/foreldre) av cøliakere får ikke selv cøliaki (>85% får det ikke). Og dette gjelder jo de barna som har "cøliakigenet".

Trond S. Halstensen, 05. februar 2025 19.05

Når kan tenåringen forvente bedring?

Min tenåring har etter nesten 5 år med utmattelse, hodepine/migrene og dårlig matlyst endelig fått påvist cøliaki. Han har vært svært syk med tilnærmet ME-symptomer, men har hatt lave antistoffer i blodet, med mest utslag på anti-deaminert...

Min tenåring har etter nesten 5 år med utmattelse, hodepine/migrene og dårlig matlyst endelig fått påvist cøliaki. Han har vært svært syk med tilnærmet ME-symptomer, men har hatt lave antistoffer i blodet, med mest utslag på anti-deaminert gliadin (grenseverdier). Dermed var det vanskelig å få gastroskopi. En barnelege anbefalt å prøve glutenfritt kosthold allerede for to år siden, noe som jo frarådes før alle nødvendige undersøkelser. Men vi prøvde i håp om bedring, da barnelegen mente vi måtte vente lenge på gastroskopi med så lave antistoffer. Gutten ble litt bedre av å kutte gluten, men ble først seg selv igjen da også melk ble tatt bort fra kostholdet. Bedringen gjorde at ernæringsfysiolog mente han hadde cøliaki og anbefalte gastroskopi. Da måtte gutten på provokasjon med gluten i 3 måneder før gastroskopi. De 3 månedene ble til 4 før han kom inn, og da var han syk og utmattet igjen. Nå er det unnagjort, cøliaki påvist til legenes overraskelse og han har nå spist strengt glutenfritt i ca 3 måneder. Denne gangen opplever vi ikke samme bedring som sist. Matlysten er fortsatt dårlig, han er mye kvalm og han spiser lite. Glutenfritt brød/knekkebrød frister ikke, verken kjøpt eller hjemmebakt, og han spiser stort sett ett eller to måltider med middagsmat pr dag. Ernæringsfysiolog er bekymret og har anbefalt næringsdrikker. Disse byr han imot smaksmessig. Samtidig viser blodprøvene som er tatt at han ikke har mangel på vit D, jern, B12 eller folat lenger, antakelig pga tilskudd han har fått i 2-3 år, samt ekstra fokus på jernrik mat det siste året. Andre blodprøver er ikke tatt. Det som bekymrer er at gutten stadig blir mer sliten, får mer vondt i magen, fryser så han rister og et allerede høyt skolefravær øker. Håpet var jo at det nå skulle gå riktig vei. Det jeg lurer på er: 1. Hvor lang tid går det vanligvis fra et strengt glutenfritt kosthold innføres til man merker bedring? 2. Hvor vanlig er det med mangel på andre næringsstoffer enn de nevnte? Jeg tenker på slike vitaminer og mineraler som sjelden eller aldri sjekkes, f.eks. vitamin A, sink og kobber. Før spiste han f.eks. store mengder grovbrød med leverpostei, og jeg tenker at han har mistet mye næring da han sluttet med leverpostei. Det er ikke fastlegen med på. 3. Kan provokasjonsperioden ha gjort enda mer skade på tarmen denne gangen, slik at det tar lengre tid å bli frisk nå?

Mamma til tenåringsgutt, 4. februar 2025 11:52

Dessverre er det slik systemet kvalitetssikrer diagnosen, men vi er enige, vi har alternative diagnostiske metoder på tynntarmsbiopsien (og på blodprøver) som kunne ha blitt benyttet ved tvil som gjør glutenprovoseringen mindre nødvendig, men disse alternative metodene er ikke en del av rutinediagnostiseringen og helseforetakene har valgt å ikke benytte/implementere dem. Det tar tid å bli frisk fra en aktiv cøliaki, ofte 1-3 år på GFD før man blir frisk. Det kan virke som om han spiser litt lite, så da må det spises karbohydrater og annen glutenfri "junk food". Det man som oftest har mangel på ved cøliaki er jern som normalt tas opp i første del av tynntarmen, den delen som er mest affisert av cøliaki, og folinsyre. Han har fått fylt på dette og dersom han også tar fast en multivitamintablett/dg som inneholder sink, selen, D-vit etc så burde det problemet være under kontroll. Mulig man skal undersøke stoffskifte hans (om det ikke alt er gjort). Cøliakere har økt forekomst av annen autoimmun sykdom, så man må bare utelukke at dette er årsaken til at han fryser så lett. Jeg forstår en mammas bekymring, men dersom han ikke får i seg nok mat (uavhengig av hvorfor) så fryser man lett og blir slapp, og da må han "bare" spise mer.

Trond S. Halstensen, 05. februar 2025 18.52

Bør barnet prøve glutenfri diett før nye prøver?

Hei, Jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre ut fra prøvesvar på datteren min 9 år. Hun har også emaljeskader på voksentennene sine. Ekstremt mye oppblåsthet. Noen ganger sår/vondt i rumpa. Hun er ganske blek av natur, og ser alltid sliten ut...

Hei, Jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre ut fra prøvesvar på datteren min 9 år. Hun har også emaljeskader på voksentennene sine. Ekstremt mye oppblåsthet. Noen ganger sår/vondt i rumpa. Hun er ganske blek av natur, og ser alltid sliten ut. Hun har riktignok ganske mye energi. Bør det være opp til henne å bestemme om vi skal prøve glutenfri diett i 3 uker og så ta nye prøver? Eller er det langtidseffekter som bør unngås hvis hun egentlig ikke tåler gluten, men likevel spiser det? Her er svaret på prøvene: B-Leukocytter:5,5 B-Erytrocytter:4,20 B-Hemoglobin:11,4 B-EVF:34,0 Ery-MCV:80,8 Ery-MCH:27,2 Ery-MCHC:33,6 Ery-RDV:14,1 B-Trombocytter:330 B-Lymfocytter:38,2 B-Monocytter:4,0 B-Granulocytter:57,8 Us-Lymfocytter:2,1 Us-Monocytter:0,2 Us-Granulocytter:3,2 P-CRP:8,6* P-Ferritin:38 S-Natrium:139 S-Kalium:4.4 P-Kreatinin:35 DNA-Laktoseintoleranserelaterte gener (liste):Negativ P-Immunglobulin A:1.0 Cøliaki:UTFØRT P-Transglutaminase (tTG) IgA:[ 1 DNA-HLA-typing cøliaki (liste):UTFØRT - HLA DQ2:Positiv* - HLA DQ8:Negativ - DQB1*02:UTGÅR Kommentar: laktoseintoleranse Gentest: Pasienten har en genetisk variant som utelukker at primær laktosemalabsorpsjon foreligger. Testen sier ikke noe om hvorvidt pasienten har sekundær laktosemalabsorpsjon som følge av andre tilstander, f.eks. cøliaki, inflammatorisk tarmsykdom mm. cøliakianalyser: Cøliaki: Ved utredning og glutenholdig diett er cøliaki ikke sannsynlig. Dersom pasienten sto på glutenfri diett før utredning, vurder HLA DQ2/DQ8 typing. Ved oppfølging av cøliaki tyder verdiene på optimal diettbehandling. Sammenlign verdiene med tidligere svar. Pasienten har en vevstype som gjør det mulig at cøliaki kan foreligge eller utvikles. Funnene sier ikke noe om pasienten har cøliaki nå, resultatet fra måling av anti-tTG (anti-deamidert gliadin IgG ved IgA-mangel) gir svar på dette.

Elisabeth, 4. februar 2025 10:52

Jeg kan ikke og skal ikke diagnostiere enkeltpasienter over nettet, så jeg skal forsøke å svare deg på de prinsipielle problemstillingene spørsmålet ditt reiser. Man kan kun diagnosisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten (et minimum er 2 brødskiver om dagen, helst mye mer, og man må ha gjodt det lenge nok (>6 uker)) slik at en eventuell cøliaki er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Dersom hun spiser såpass mye gluten nå, så har hun ingen tegn til aktiv cølaki nå. Problemet med en glutenfri periode er at dersom hun blir bedre, så er det vanskelig å få henne til å spise gluten igjen i forbindelse med glutenprovoseringen som trengs å gjennomføres for å få cøliakien så aktiv at den er diagnostiserbar. Derfor kan det være like greit å begynne med gluenprovosering først som sist, men gjør det i samarbeid med legen hennes.

Trond S. Halstensen, 05. februar 2025 18.43

Er soyasausen i prinsippet glutenfri?

Hei, jeg leser at man kan spise soyasaus, da det er lite hvete igjen i ferdig produkt. Forstår jeg det rett og at det betyr at jeg også kan spise produkter der soyasaus er en av flere ingredienser, og allergenet hvete står i parentes i forbindelse med soyasausen? For eksempel ...

Hei, jeg leser at man kan spise soyasaus, da det er lite hvete igjen i ferdig produkt. Forstår jeg det rett og at det betyr at jeg også kan spise produkter der soyasaus er en av flere ingredienser, og allergenet hvete står i parentes i forbindelse med soyasausen? For eksempel i sausen teriyaki der det står at innhold er ‘Sukker, vann, soyasaus (vann, hvete gluten, soyabønner, salt), edikk, mod. stärkelse (majs), salt (2,1%)?

Anonym , 2. februar 2025 17:52

Tradisjonell soyasaus er laget av fire ingredienser; vann, soyabønner, maltet hvete og salt. Dette gjærer i store kar i ca. 6 måneder. Gjæringen foregår ved at det tilsettes ulike typer mekesyrebakterier. I denne prosessen brytes glutenproteinene opp til de enkelte aminosyrer, slik at gluten ikke vises på tester. I Sverige er vanlig soyasaus nå ansett som glutenfri. Dette skjedde etter at det svenske Livsmedelsverket testet en del forskjellige soyasauser og fant at de inneholdt ikke målbare mengder gluten. I Norge har vi gjort en tilsvarende enkelttest, og fikk samme resultat som i Sverige. Flere andre land har også testet ulike typer soyasaus og kommet fram til samme resultat. Men det finnes mange typer soyasaus på markedet, både i vanlige matbutikker og i såkalte innvandrerbutikker, og mange av disse er mest sannsynlig ikke testet, så det er vanskelig å friskemelde soyasaus på generell basis. Imidlertid jobber vi med å lage en oversikt over de typene som er testet. Det samme gjelder når soyasaus er en ingrediens i et annet produkt. 

Lise Friis Pedersen, 05. februar 2025 18.00

Er det gluten i likøren?

Vet dere om det er gluten i Minttu (mint likør)? ...

Vet dere om det er gluten i Minttu (mint likør)?

Jenny , 2.februar 2025 07:29

Nei, det er det ikke. I følge Vinmonopolet er det ikke gluten i noen av Minttu-sortene.

Lise Friis Pedersen, 05. februar 2025 18.00

Kan jeg være sikker på at kafeen er fullstendig glutenfri?

Jeg tør ikke gå på kafe/restaurant/ etter å ha skjønt at mange ikke vet hvor nøye en må være. Når Ncf inviterer til kafe: Hvordan sjekker de at vertskapet er nøye nok? F.eks neste treff er La Strada i Kvinesdal 26.februar, hvordan ...

Jeg tør ikke gå på kafe/restaurant/ etter å ha skjønt at mange ikke vet hvor nøye en må være. Når Ncf inviterer til kafe: Hvordan sjekker de at vertskapet er nøye nok? F.eks neste treff er La Strada i Kvinesdal 26.februar, hvordan forsikrer de seg at det er fullstendig glutenfritt, der maten blir tilberedt og at skåler, redskap er "rene"

Petra, 29. januar 2025 22:55

Det skjer jo innimellom at de med cøliaki får i seg gluten på restaurant eller cafe, men i de aller fleste tilfeller går dette veldig bra. Når fylkeslagene i NCF inviterer til glutenfrie arrangementer, må vi regne med at de velger spisesteder de stoler på. Hvis du fortsatt føler deg usikker, vil jeg anbefale deg å ta kontakt med fylkeslaget.   

Lise Friis Pedersen, 05. februar 2025 18.00

Hva skal jeg gjøre når symptomer og blodprøver ikke sier det samme?

Hei, jeg har 3 barn på alderen 14, 12 og 7. Alle har testet positivt på at de har vevstypen for å utvikle cøliaki. De har på hver sin måte plager og vondt i magen, både forstoppelse og diaré og mye luft i magen som vil ut. Han på 12 år, m...

Hei, jeg har 3 barn på alderen 14, 12 og 7. Alle har testet positivt på at de har vevstypen for å utvikle cøliaki. De har på hver sin måte plager og vondt i magen, både forstoppelse og diaré og mye luft i magen som vil ut. Han på 12 år, merker jeg det har gått litt utover skolen, da han vegrer seg for å gå på do der. Men har gjort avtale med læreren nå, så det har på en måte løst seg. Når vi følger opp med blodprøver er det ingen utslag på aktiv cøliaki. Synes dette er veldig vanskelig å forholde seg til. Ungene klager på ubehag og smerter. Og jeg kan ikke gjøre så mye med kosten. Hva kan jeg gjøre? Og hva kan jeg be fastlegen om? Vanskelig når blodprøvene ikke viser noe og symptomer er noe annet. Opplevde det samme selv med pollen allergi, har symptomer, men ikke utslag på blodprøver.

Kathrine , 1. februar 2025 08:26

Det å ha "riktig" HLA betyr i seg selv lite, da 30-35% av oss har det (HLA-DQ2.5 / HLA-DQ8). De fleste (>85 %) av barna av cøliakere får ikke selv cøliaki. Jeg antar du har cøliaki (?). Da er det som oftest redusert mengde glutenholdig mat i kosten, så mengden gluten de spiser kan være under det som gjør cøliakien så aktiv at den er diagnostiserbar. Jeg leser av dine andre innlegg at to av barna har emaljeskade slik man kan se hos cøliakere, noe som styrker mistanken. Den tradisjonelle veien til diagnosen er da å spise så mye glutenholdig mat lengenok (>6 uker) at den eventuelle cøliakien blir så aktiv at den er diagnostiserbar. 5-16 gr gluten om dagen noe som tilsvarer minimum 2 brødskiver pr. dag. Helst mer, for at cøliakien kan bli så aktiv at den er entydig diagnostiserbar. Tynntarmsbiopsier vil ofte heller ikke være konklusive, dersom cøliakien ikke er aktiv (nok). Man kan kjøpe glutenpulver (glutenmel) i helsekost butikker/på nettet, og dette kan tilsettes annen mat for å få opp glutenprovoseringdosen Gjør dette i samarbeid med fastlegen som kan ta blodprøver når de eventuelt reagerer. Man kan kun diagnostieren aktiv cøliaki.

Trond S. Halstensen, 05. februar 2025 18.17