Arkiv

Er det for mye å ete 50 til 60 gram havregryn til frokost og kvelds?

Havregryn, 19. november 2024 16:24

Glutenfrie havregryn er et fantastisk produkt, som vi anbefaler de med cøliaki å spise hver dag, hele året rundt. Glutenfrie havregryn til både frokost og kvelds bidrar også til at du får i deg minst 90 gram fullkorn per dag, som de nye kostrådene anbefaler. Jeg vil absolutt anbefale deg å fortsette å spise havregryn, det er både sunt og godt, og har en rekke positive helseeffekter (bl.a. mye fiber som senker kolesterolet, og bidrar til bedre tarmbevegelse). Godt matvarevalg! 

Therese Lensnes, 20. november 2024 18.00

Hei. Jeg fikk cøliaki påvist feb 2018 i en alder av 48 år. Var svært syk, kjempetynn og antistoff over 250. Kom ikke under 250 før etter nesten et år. Hadde helt flat tarm, marsh 3C. Nå etter 6,5 år har eg endelig fått positiv tilbakemelding om at det har forbedret seg til 3A. Antistoffene er nå, etter lang kamp, nede på tyvetallet. Jeg lurer på hvor forringet mitt næringsopptak er med 3A i forhold til 3C? Kan nevne at jeg etter 6 år har lagt på meg fantastiske 20kg.

Voksendiagnostisert, 30. oktober 2024 15:53

Det at du har lagt på deg 20 kg sier vel egentlig det meste, tarmen din fungerer nå. Det mest følsomme er egentlig jernopptaket (og folinsyre), så om du har gode jernlagre (og ikke menstruerer) så vil man anta at tarmen er fungerende. Historien din illustrerer det vi ofte sier: Det tar lang tid på glutenfri kost for en voksendiagnostisert cøliaker å bli frisk ( og ennå lengere tid før man er tarmslimhinnefrisk). Det tok 6,5 år på GFD før du kunne anse deg for frisk fra cøliakisykdommen (men du har forstatt rester av din cøliakiendringer i tarmen). I forhold til de krav vi har til tarmens absorbsjonsevne i vår del av verden (lite fysisk aktivetet og god tilgang på næringsrik mat) så fungerer du helt fint. Marsh-3a er ikke friskt, men "godt nok" siden cøliakien er inaktiv på GFD.

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2024 19.00

Hei,- Leste om fullkorn og hvor lite slikt vi med cøliaki får i oss, i siste medlemsblad. Lurer på pseudokorn - hva finnes av det utenom bokhvete, amarant og quinoa, som ble nevnt ?

Janka, 26. september 2024 18:19

Pseudokorn er betegnelsen på frø fra vekster som likner på korn, men som egentlig ikke er korn. Grunnet godt næringsinnhold brukes de imidlertid på samme måte som korn. Det finnes nok mange ulike typer pseudokorn, men bokhvete, amarant og quinoa er de desidert vanligste. 

Therese Lensnes, 02. oktober 2024 18.00

Hei, jeg er en mann i midten av 30 åra som fikk cøliaki påvist for 2 år siden. Jeg har blitt mye bedre i magen og har nå mindre plager generelt. Det er dog en del ting jeg nå reagerer på som jeg ikke gjorde så mye før diagnosen. Blant annet rødt kjøtt (biff). Er det noe jeg kan ta for å klare fordøye det bedre? Hvis jeg spiser et stort stykke biff, jobber magen min veldig den påfølgende natten, og jeg er ofte sliten og redusert i dagen derpå.

Trond, 25. september 2024 12:54

Vanskelig å si om du har spesielt vanskelig med å fordøye storfekjøtt eller om du nå har en mer normal tarmfunksjon og at du opplever at storfekjøtt er tungt fordøyelig, slik som de fleste også merker det. Når det er sagt, så kan man reagere på kjøtt fra spesifikke dyr. Reagerer du slik på andre dyreslag som lam, gris etc?

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 19.13

Hei! Enda et spørsmål om ernæring, denne gang kalsium. 10-åringen drikker ikke melk (hadde melkeallergi som liten). Han er i høy grad «periode-spiser» og bare i korte og få perioder spiser han havregryn med mandelmelk. Ost også lite og i perioder, evt smeltet på toast. Kan dere gi meg eksempler på hvordan han kan få dekket kalsium-behovet målt i biola, alpro soyayoghurt med blåbær og sjoko lettmelk kakao (skolemelk)? Tusen hjertelig.

Tone, 18. september 2024 20:20

Jamfør de nye norske kostrådene har sønnen din et kalsiumbehov på ca. 800 mg, som deretter øker til 1150 mg når han blir 11 år gammel. For å dekke dette anbefales vi å spise/drikke 3,5-5 dl meieriprodukter daglig. Melk.no har en egen kalkulator for å beregne kalsiuminntaket (https://www.melk.no/Kalsiumkalkulator), som er fin å bruke. Er du ellers kjent med matvaretabellen? Der kan du legge inn matvarene og få opp innhold av både energigivende næringsstoffer, vitaminer og mineraler. Et veldig nyttig verktøy som gjør det enkelt å se matens innhold av næringsstoffer, og om man får i seg nok. Siden han både drikker biola og sjokomelk, samt spiser soyayoghurt med blåbær, vil jeg ikke tro at kalsium er noe problem for han. Det er også kalsium i mange andre matvarer enn meieriprodukter, men siden vi nordmenn tradisjonelt har brukt mye melk, får denne matvaregruppen ofte hovedfokus som kalsiumkilde. 

Therese Lensnes, 25. september 2024 18.00

Jeg er mor til en gutt på 11 år som vi har mistenkt har glutenintoleranse eller cøliaki. Han har blitt testet for cøliaki ved to anledninger (blodprøve), men han har ikke slått ut på denne. Jeg har selv cøliaki, og har forstått at barn i «glutenfrie» familier ikke alltid vil slå ut på blodprøver ettersom de kanskje får i seg mindre gluten enn barn i «vanlige» familier. Stemmer dette? Som sagt har vår sønn ikke fått påvist glutenintoleranse/cøliaki, men han har genet som «alle» med cøliaki har. Han har magesmerter, utmattelse (alvorlig grad av ME) og noe som var nytt for meg mtp diagnostisering av cøliaki; emaljeskader på permanente tenner. Kan det tenkes at han har cøliaki/glutenintoleranse selv om blodprøvene er helt fine? Som nevnt over har vår sønn nylig blitt diagnostisert med en alvorlig grad av ME. Ettersom han har hatt mye magesmerter, og at en del forskning knytter ME opp mot glutenintoleranse og tarmproblematikk, har vi over en periode på snart 2 mnd. holdt ham på et kosthold naturlig fritt for gluten. Vi mener at vi ser en bedring i formen hans. Sønnen vår har ikke diaré eller problemer med avføring, men han har som sagt vært plaget med magesmerter. (Noe som har avtatt den senere tid hvor vi har holdt ham til et glutenfritt kosthold). Leser på cøliakiforeningen sider at personer med nylig diagnostisert cøliaki anbefales å også holde seg borte fra laktose. Anbefaler dere dette til alle med nylig påvist glutenintoleranse/cøliki? I så fall hvorfor? .. eller hvorfor ikke? Er det noen grunn til å ikke prøve det? 

Mamma 40, 28. august 2024 19:52

Det med laktose er individuelt og forutsetter at man har såpass store cøliakiforandringer i tarmen at overflatecellene er så umodne at de ikke uttrykker laktase (enzymet som spalter laktose). Selv de med genetisk laktasemangel i voksen alder (de fleste i verden), tåler ca 1/2 dl melk før de får "bulder og brak" reaksjoner i magen. Dette er ikke en farlig reaksjon, men kan være sosialt ubehagelig. De som diagnostiseres med cøliaki blir (eller ble) anbefalt å holde seg borte fra fersk melk i ca. 3 mnd. og så introdusere det gradvis og se hvordan det gikk. Din sønn har muligens cøliaki som delvis forklaring på sine plager, men tilstanden forblir udiagnostisert da han muligens ikke har spist nok gluten til at hans eventuelle cøliaki har vært diagnostiserbar. Da vil forandringene i tarmen mest sannsynelig heller ikke ha vært uttalte, og da vil heller ikke hans potensielle laktasemangel og laktoseintoleranse heller ikke vært uttalt. Men det er bare å teste det ut. Kumelkallergi er vanlig og vi trenger ikke kumelk i vårt kosthold da vi har tilgang til så mye annet, så det er bare å kutte det ut (kumelkprotein-fri diett) en stund og se om det hjelper (ca. 3 mnd).

Trond S. Halstensen, 28. august 2024 20.17

Jeg har hatt denne sykdommen i 1,5 år. Har slitt noe sykt med å finne glutenfri brødmat. Levde første året på brød av frø, men har nå funnet noen rundstykker som er bra. Problemet er at mangfoldige kilo har klasket seg på, tør ikke gå på vekta. Er dette normalt ved cøliaki? Det plager meg og svirrer i hodet hele tiden og jeg blir smårar. Jeg spiser ting jeg vet er usunt, men har ikke karakter til å la være. Jeg har slitt med forstoppelse de siste åra. Jeg hadde slanket meg 27 kg da jeg fikk diagnosen. Heldigvis har magen kommet i orden, men jeg trenger råd😌

Ragsto, 24. august 2024 22:15

Når tarmen din tilheler seg absorberer du mer av maten du spiser og om du spiser like mye som før, så legger du på deg. I tillegg er nok den glutenfrie maten mer karbohydratrik og det glutenfrie brødet har mer hurtigabsorberbare karbohydrater enn vanlig brød. Tilsammen fører det lett til at du spiser mer hurtig absorberbare karbohydrater som gir rask blodsukkerstigning, og mye insulinrespons. Da får man ofte ulvehunger, og ingenting hjelper. Man må altså legge om kosten til å spise proteiner og langsomt absorberbare karbohydrater, såkalt lavkarbo diett (men uten den overdrevne fettspisingen, som kan føre til for høyt kolesterol i blodet). Spis mye proteiner og salater/rå rotfrukt (ikke kokt potetet, ikke glutenfri pasta, ikke ris). Mye proteiner fører til matleihet, og kontroll over ulvehungeren. Bryter man matleiheten og spiser litt hurtigabsorberbare karbohydrater, tar det ca. 15-20 minutter før sulten slår inn. Du kan teste dette på deg selv, spis bare kjøtt og fisk + salat og kjenn hvordan sulten gradvis blir borte. Matlysten forsvinner etter noen dager og så føler du ikke noe sult. 

Trond S. Halstensen, 28. august 2024 18.39

Finnes det en oversikt på nett med glutenfrie varer med pris?

Tone, 6. august 2024 14:08

Ikke som jeg vet om. Men de butikkene som selger varer på nettet har nok en søkerfunksjon slik at du kan se de glutenfrie produktene og pris (slik som ODA og Meny)

Trond S. Halstensen, 12. august 2024 19.45

Hei, Jeg har cøliaki og lurer på om barnet mitt på 10 mnd bør unngå mest mulig gluten, eller bare få gluten i veldig små doser de neste årene, for ikke å skade tarmen (i tilfelle hun har arvet cøliaki)? I følge helsesykepleier skal hun introduseres for gluten på samme måte som barn av foreldre som tåler gluten. Hva mener dere?

Lisa, 24. juni 2024 15:42

Det har vært forsket en del på dette. Cøliakien er i liten grad arvelig, som gjenspeiles i at kun 10-15 % av nære familiemedlemmer med cøliaki får cøliaki. Man arver disposisjonen gjennom vevstypene (HLA-DQ2.5 og eller -DQ8), men det er noe annet som avgjør om man får cøliaki eller ikke (som i logikken betegnes: "Man arver en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse" (for å få cøliaki)). Det ser ikke ut til at tidspunktet for når man introduserer gluten (etter 3 mnd alder) betyr noe for hvor mange som har fått cøliaki (diagnosen) ved 10-12-års alder. Men det ser ut til at forekomsten av cøliaki øker med totalmengden gluten som barna konsumerer. Desto mer gluten, desto flere får cøliaki. TEDDY-studien (stor kohortestudie) påviste en dose-respons sammenheng mellom glutenmengde og utvikling av cøliaki, men det er usikkert om den egentlig årsaken til funnene var at cøliaki trenger en viss mengde gluten over tid for å bli aktiv nok til at den lar seg diagnostisere. Uten glutenholdig mat i kosten, får ingen cøliaki. Og desto mer gluten i kosten, desto mer aktiv blir cøliakien, og desto høyere er sansynligheten for å bli diagnostisert. 

Trond S. Halstensen, 26. juni 2024 19.00

Jeg ble diagnostisert med cøliaki for 7 år siden og har to ungdommer med ulike nevroutfordringer (AD/HD mm) de er også mer småsyke enn normalt og har allergi, eksem, hypermobile ledd og andre plager. Det jeg lurer på er om ungenes plager kan komme av at de ikke fikk det de trengte under graviditeten og i morsmelken. Det forskes på hvordan ulike mangler i kosthold og tarmflora påvirker hjernen.

Mor som lurer, 19. juni 2024 08:26

Jeg har forsøkt å finne vitenskaplige arbeider som kunne belyst problemstillingen, dels om udiagnostisert, aktiv cøliaki under svangerskap øker risikoen for psykomotorisk utviklingsforstyrrelser hos barnet, og hvordan forholdet mellom cøliaki og ADHD / autisme etc er. Ingen ser ut til å ha sett direkte på det du spør om, men alle med cøliaki har heller ikke ernæringsproblemer, så om du var avmagret og cøliakipåvirket under svangerskapet og i ammeperioden, er det mange andre med cøliaki som ikke ville ha vært ernæringsmessig påvirket, noe som ville gjordt det vanskelig å se en eventuell sammenheng. Det er en sammenheng mellom cøliaki og ADHD (og andre utviklingsforstyrrelser) og begge deler har en arvelig komponent (sterkest for ADHD/ADD), så indirekte kan man se disse tilstandene dukke opp samtidig, men årsakssammenhengen er ikke klarlagt.

Trond S. Halstensen, 19. juni 2024 19.40

Hei! Jeg lurer på hvordan du vil vurdere havrebrødet fra Fria, rent ernæringsmessig? Mitt barn spiser kun dette brødet, til tross for utallige forsøk på å bake og kjøpe andre typer brød. Jeg synes det virker som et svært dårlig produkt? Første ingrediens er stivelse, og så er det mange tilsetningsstoff (cellulosegummii som vi hører mye skummelt om) og emulgeringsmiddel. Vil det være bedre å f.eks. bake boller fra Møllerens, men erstatte noe av miksen med havremel, og tilsette et egg? Da slipper man tilsetningsstoffene, og mengden stivelse blir kanskje omtrent det samme? Har du noen tips til brød som kan likne dette havrebrødet, men som ikke er så kunstig og søtt? (Har prøvd brødvafler, men det ser så annerledes ut enn det de andre har i matpakka)

Fria havrebrød, 29. mai 2024 13:53

Dessverre er det et kjent faktum at mange glutenfrie ferdigprodukter inneholder en del stivelse, og har lavere næringsinnhold enn tilsvarende glutenholdige produkter. Brødet du spør om føyer seg inn i rekken av mindre gunstige brød, selv om det faktisk er nøkkelhullsmerket (!). Jeg synes ditt forslag om boller med havremel og egg i utgangspunktet høres spennende ut. Ulempen er at bollemiksen inneholder en god del sukker i tillegg til stivelsen. Et annet forslag er å bruke glutenfri fin melmiks (eller til og med grov etter hvert) fra Møllerens, og gjerne tilsette både egg og havremel (eller hele havregryn, det merkes ikke så godt i den ferdige baksten uansett, er min erfaring!) som du foreslår. Du kan også med fordel bake ut miksen med melk/kefir som væske i stedet for vann. Det vil øke proteininnholdet, og gi en saftigere bakst. 
Jeg synes også det er helt supert at dere har prøvd brødvafler, selv om det ble for annerledes enn brødskivene. Dersom barnet ditt er villig til, og liker, havregrøt, er det også et supert alternativ til et brødmåltid. Glutenfri havregrøt ser jo helt lik ut som vanlig havregrøt. For eksempel er såkalt "over night oats" eller kjøleskapsgrøt veldig enkelt og godt. 

Therese Lensnes, 29. mai 2024 18.00

Hei Therese :) Jeg sliter med å finne erstatning for brødmaten jeg pleide å spise. Jeg har laget disse lappene og lurte på om du vurderer dem som sunne, og noe jeg kan spise hver dag (morgen, lunsj, kvelds) Lappeblanding: 3 dl store havregryn 1.5 dl melk 1 ts bakepulver 1/4 ts vaniljesukker 1 banan 2 ss hjemmelaget mandelmel (toppet) 2 egg Gir meg ca. 7-8 lapper og jeg spiser ca. 6 av dem på en dag. Tusen takk for all hjelp!

Bjørn Inge, 5. april 2024 09:00

Hei Bjørn Inge! Denne oppskriften på lapper synes jeg høres veldig fin ut - disse kan du spise med meget god samvittighet. Helt supert med inntak av glutenfri havre, som er en fullkornsvare som gir massevis av næring. Kos deg med havrelapper! 

Therese Lensnes, 10. april 2024 18.00

Har funnet et nytt glutenfritt knekkebrød fra Semper. Det inneholder glutenfri byggmaltekstrakt, er det mulig? Kan jeg stole på at det er glutenfritt? Har også lest at Semper glutenfritt er overtatt av Schär, men får ingen svar fra de på spørsmålet mitt. 

Tante!, 13. februar 2024 10:58

Ja, det finnes glutenfritt byggmaltekstrakt. Siden produktet og selve byggmalten er er merket glutenfritt, skal du kunne stole på at produktet er glutenfritt. Byggmalt kan gjøres glutenfritt ved å tilsette et enzym, slik man typisk gjør i ølproduksjon av glutenfritt øl. 

Lise Friis Pedersen, 14. februar 2024 18.00

Jeg ønsker å spise ca 100 gr langsomme karbohydrater (og færrest mulig hurtige), fordelt på 3 måltider (og 1-2 mellommåltider). Glutenfrie produkter med langsomme karbohydrater har ofte lite karbohydrater og ved å spise f.eks. frøknekkebrød får jeg i meg for lite karbohydrater. Jeg baker nå grovt brød av havremiks etter oppskrift fra kristinkoker.com. Her er det tapioka og potetmel som vel er raske karbohydrater, og xanthangummi som jeg ønsker å unngå. Er det mulig å bake glutenfritt brød uten melk (kan bruke ghee) kun av langsomme karbohydrater, men med nok karbohydrater? Har dere noen oppskrifter? Hvordan kan jeg finne ut ca. hvor mye karbohydrater det er pr. skive av ulike oppskrifter? Hvilke glutenfrie mel som teff, hirse, quinna, bokhvete, ris, mais, mm. er langsomme? Jeg bruker en del hel kokt glutenfri havre som karbohydratkilde til middag, istedenfor ris, pasta og potet? Har dere andre forslag til sunne karbohydratkilder til middag?

Blodsukkervennlig , 12. februar 2024 14:47

Med langsomme karbohydrater antar jeg at du mener for eksempel fullkornsprodukter der fiber, protein, fett og vitaminer/mineraler er bevart i kornet. Fullkorn og andre komplekse karbohydrater fordøyes saktere enn stivelse og sukker, som er lett tilgjengelig næring. Antar videre at du har gode medisinske grunner for å fordele karbohydratene slik du beskriver (ellers ville jeg revurdert om det er nødvendig å være så rigid med mengdene). Det er fullt mulig å bake glutenfritt fullkornsbrød, og kornsortene du nevner er gode eksempler på hva slags mel som kan inkluderes i slik bakst. Som bindemiddel i baksten kan du også bruke psyllium husk eller po(tet)fiber i stedet for xanthangummi. Se gjerne nettsidene våre for gode oppskrifter på grovt glutenfritt brød. For å finne ut hvor mange gram karbohydrater det er per brødskive, må du først regne ut totalt antall karbohydrater i baksten og deretter dele på vekten av en brødskive (som regel ca. 30-40 g). Matvaretabellen og kostholdsplanleggeren er gode verktøy for å beregne dette. Andre forslag til sunne karbohydratkilder til middag er stivelsesrike grønnsaker (søtpotet, gulrot, andre rotgrønnsaker) og belgfrukter. 

Lise Friis Pedersen, 14. februar 2024 18.00

Hei! Ser at de fleste melblandingene som finnes, typ. fra Semper osv. inneholder mye stivelse. Stivelse kommer som første ingrediens i melblandingen. Slik jeg har forstått det er stivelse veldig usunt, og at det raskt omdannes til "sukker" i kroppen. Hvorfor er stivelse så høyt i melblandingene? Og er det mulig å bake typ gjærbakst som brød og rundstykker med å bruke mel uten stivelse?

Jenny, 07. februar 2024 09:42

Stivelse er karbohydrater bygget opp av mange glukosemolekyler, og fungerer som energilageret i planter. Disse karbohydratene er enkle for kroppen å fordøye og gir energi. Vi kaller de derfor gjerne for "raske karbohydrater". I glutenfri bakst brukes stivelse for å gi smak, (riktig) konsistens og ønskede bakeegenskaper. I vanlig mel av fullkorn (både glutenholdige og glutenfrie korn) finner vi både stivelse, protein, fiber og litt fett. Siden stivelse er en naturlig bestanddel av kornet er det imidlertid vanskelig å bake uten noe stivelse. Dessuten er stivelsen god mat for gjær, og gir derfor et luftigere bakeresultat. Bak gjerne gjærbakst med glutenfritt fullkornsmel, det er fullt mulig, sunnere og faktisk bedre på smak! 

Lise Friis Pedersen, 07. februar 2024 18.00

Hei, jeg har lagt merke til at Non stop har endret farge. Jeg hørte også at noen sa at Non stop ikke lenger var glutenfritt. På pakningen står det bla. "kan inneholde hvete", altså ikke slik det vanligvis står "kan inneholde spor av hvete". Vet dere om Non stop nå ikke lenger er glutenfritt?

Nina, 14. desember 2023 13:37

Non Stop produseres av Freia som i mange år har merket sine produkter med "kan inneholde hvete". Det betyr det samme som "kan inneholde spor av hvete". Begge disse merkingene er trygge for de aller fleste med cøliaki. Om de har endret farge har nok ingen ting med spormerkingen å gjøre. Alle fargestoffer (e-stoffer) er glutenfrie.

Lise Friis Pedersen, 20. desember 2023 18.00

Hei, Jeg er en gutt på 17 år som fikk diagnostisert cøliaki når jeg var 6 år. Har siden den gang levd 100 % på glutenfri diett, men med noen små uhell innimellom (som oftest på reise). Jeg trener Crossfit/Functional Fitness på konkurransenivå, og trener 5 dager/uken (+ en aktiv hviledag). Jeg forsøker å komme opp i vekt for å bli sterkere, og jeg spiser til jeg omtrent sprekker, men går veldig lite opp i vekt. Siden januar (altså 11 måneder) så har jeg gått opp 3,5 kg, noe som uansett kanskje ville vært normalt for en gutt på min alder - uten å ha som mål å gå opp i vekt? Jeg spiser for det meste sunt, og vil sikre meg nok proteiner, karbohydrater og fett (kjøtt, poteter, ris, grønnsaker, frukt, nøtter), men spiser også pizza, pasta, nudler, og noe brødmat. Kan cøliaken påvirke at jeg ikke går opp i vekt, selv på glutenfri diett? Tusen takk!

Benjamin, 26. november 2023 20:58

Din cøliaki har ikke noen innvikning på at du ikke går opp i vekt så lenge du lever glutenfritt og spiser variert og sunn glutenfri mat. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med en som er ekspert på treningsmat for å finne ut hva som er lurt å spise for å legge på seg når man trener såpass mye som du gjør. Du kan jo forsøke å bake dine egne glutenfrie brød og tilsette egg, glutenfrie havregryn, nøtter, frø og kjerner for å få et mer energirikt og sunnere brød.

Lise Friis Pedersen, 29. november 2023 18.00

Hei Lise! Finnes det glutenfrie kjøpebrød som ikke er ultraprosesserte? Til og med brødene fra Baker Hansen er fulle av tilsetningsstoffer, derblant E471.

Silje, 11. november 2023 22:37

Ja, det finnes. Hatting sine sandwichbrød og Kolonihagen (finnes på Rema 1000) sine glutenfrie brød og rundstykker er ikke ultraprosesserte.

Lise Friis Pedersen, 15. november 2023 18.00

Hei. Jeg har et B12 nivå på rundt 220-240, føler meg mye slapp og sliten. Får bestandig beskjed fra legen min om at prøver er fine. Har ligget lavt siden påvist cøliaki i 2006. Det sammen med jern, ( S- ferritin),dette ligger også lavt, men innenfor. Må sies at jeg nå har fått jern intravenøst to ganger ilp av de siste to år. Blir veldig mye bedre da. Hva bør B12 og jern ligge på for en med cøliaki?

Gunne, 04. oktober 2023 09:17

Normalområdene sier noe om hva befolkningen har som gjennomsnitt. Stort sett er dette nivåer som ikke er forbundet med sykdom eller plager. Ligger du i nedre normalområde og har plager som ville kunne tenkes å stamme fra de lave nivåene, så må legen din vurdere om du trenger noe ekstra tilskudd. Slapphet er et vanskelig symptom å finne ut av da det har så mange årsaker, inkludert  psykiske årsaker (nedstemhet, tristhet etc). Finner man ikke noe galt på blodprøver så må man tenke på andre årsaker enn at du har lavt jern/B12 som påvirker blodprosenten din og derigjennom din slapphet. Men du må også være kalr over at det tar tid å bli kvitt plagene med en aktiv cøliaki, mange opplever at de må gå glutenfrie i over 2-3 år før de føler at de er tilbake der de var før de ble syke.

Trond S. Halstensen, 04. oktober 2023 18.47

Hei Jente på 10 år med fortsatt lave d-vit (43) etter å ha stått på høy dose med D-vit siden oktober (hadde S-Vitamin D på 40 i oktober, altså minimal økning). Hun har hatt tretthetsbrudd i legg, uten å ha vært i unormalt mye aktivitet for alder. Har litt høyt S-vitamin B12 (S-Vitamin B12 på 1147). Undervektig (26,8 kg og 140,8 cm høy) Negative blodprøver mtp cøliaki. Kan vi da være sikre på at det ikke er cøliaki som gjør at hun tar opp d-vitamin dårligere?

Theresa, 03. mai 2023 13:38

Sikker kan man aldri være før man har sett på tynntarmsbiopsien, men er det sannsynlig? Det er mange andre årsaker til malabsorbsjon av fettløslige vitaminer (som D-vitamin), og noe jenter er bare tynne og småspiste og om det ikke er noe annet feil  med tarmens absorbsjon (jernmamangel er noe av det første man ser ved cøliaki) så ville lett etter årsaken andre steder.

Trond S. Halstensen, 03. mai 2023 20.19