Arkiv

Vårt barnebarn har testet positivt på blodprøve, gentest og til slutt vevsprøve på glutenallergi. Har symptomer med lav HB, får nå 75 mg jerntilskudd. Har hatt hull i tenner pga. emaljeskade, lav tilvekst. Vår datter fikk først beskjed om at de skulle starte m glutenfri kost, men far (de er ikke sammen) betviler dette fremdeles. Fikk legen på Helse Fonna Haugesund til å ringe Haukeland som sa at de kunne vente med glutenfri kost til hun fikk symptomer! Hva skal vi gjøre?

Mormor, 16. mars 2026 06:49

Nei, de kan ikke vente til hun får symptomer før man igangsetter en glutenfri kost etter at diagnosen er satt. Har hun cøliaki så skal hun på streng glutenfri kost for å forebygge senkomplikasjoner og for å få en normal utvikling. Vi vet ikke hva far har sagt til de legene som han hevder har sagt det han refererer eller hva han har forstått av diagnosen, men ved etablert cøliaki er det ingen annen behandling enn glutenfri kost. Dersom en av foreldrene saboterer dette kan det lett føre til konflikter som i sin ytterste konsekvens kan involvere barnevernet, rettsvesenet og krav om omsorgsovertagelse/opphør av besøksordning (ikke å anbefale). Begge foreldre trenger å bli informert av spesialisttjensten slik at de begge forstår nødvendigheten av å holde den glutenfrie dietten, for barnets skyld.

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 18.56

Vår 16-åring fikk påvist cøliaki som ettåring. Han fikk ved årlig sjekk hos fastlege påvist D-vitaminmangel for to år siden, i tillegg mangel på folsyre i fjor og i år har han også B12 vitaminmangel (behandling med tabletter). Cøliakiprøver er fine og han har hatt svært få uhell med gluten. Ved inntak av gluten blir han syk med oppkast. Han har et greit og forholdsvis variert kosthold. Bør vi tenke at vitaminmangelen kan være et tegn på uforsiktighet ift gluten og få dette nærmere undersøkt? Eller er mangel på disse vitaminene vanlig hos ungdom?

Grublende foreldre, 13. mars 2026 14:38

Kostavhengig vitaminmangler er vanlig hos ungdom, men det er uvanlig å ha folinsyre/B12 mangler om man ikke spiser veldig lite animalsk mat og/eller spiser vegetarians/vegansk. (Få gode B12 og folinsyre kilder i vegetarkosten). D-vitamin mangler er VELDIG vanlig (alle bør ta multivitamintabletter hver dag, eller tran), og muligens er D-vitaminmangel mer uheldig for de med cøliaki siden de har økt risiko for autoimmune sykdommer og D-vitaminmangel kan øke denne risikoen. Det er vel lite trolig at hen slurver så mye med kosten når hen har akutte plager ved glutenuhell, særlig når cøliakiprøvene i blodprøver er normale. 

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 18.48

Stemmer det at de har klart å lage hvetemel uten gluten? Bread Free, et spansk firma, skriver at det kommer for salg snart. Har dere hørt om dette? Og hva vil eventuelt konsekvensene kunne være om de har fått det til?

Eirin, 15. mars 2026 19:37

Dette er nytt for oss, men vi har tatt kontakt med den spanske cøliakiforeningen for å avklare hvorvidt det er riktig. Hvis det viser seg å være sant, og dette melet ikke fører til immunreaksjon og tarmskade, vil jo det mest sannsynlig bli et mel som er godt å bake av. I tillegg vil det være mye mer næringsrikt sammenliknet med hvetestivelse/stivelse. Jeg leser på Bread Free sin nettside at de skal fjerne proteinet gliadin og at melet dermed blir trygt for de med cøliaki. Mens det andre glutenproteinet, glutenin, ikke skal tas bort.

Gliadin er det proteinet som står for bøyeligheten og strekkbarheten i hvetedeigen, mens glutenin står for styrke og elastisistet. Tilsammen gir disse proteinene deigen dens unike bakeegenskaper. Så når man tar bort gliadin så vil jo "halvparten" av deigens egenskaper bli borte, så det vil nok ikke oppføre seg akkurat som hvetemel.

Men, som sagt så vet vi ikke så mye om dette melet ennå da vi venter på svar fra den spanske cøliakiforeningen.

Nå har vi fått svar og de sier følgende: Ja vi kjenner til Bread Free da vi har fått dette spørsmålet tidligere. Siden det er et spansk firma så tenkte vi det var lurt å ta kontakt med den spanske (katalanske) cøliakiforeningen for å høre hva de kjenner til - og om produktet er trygt eller ikke. De kom med følgende tilbakemelding: «Styret har besluttet å ikke støtte, markedsføre eller sertifisere dette melet på nåværende tidspunkt. Selv om prosjektet er ambisiøst, mener vi det er manglende teknisk åpenhet for å kunne garantere langsiktig trygghet for cøliaki-miljøet under våre nåværende standarder.»

Lise Friis Pedersen, 18. mars 2026 18.00

Kan man bruke vanlige havregryn, f.eks. AXA Bjørns lettkokte, når man har fått påvist «stille cøliaki»? Til for eksempel å lage knekkebrød!

Ellen, 12. mars 2026 08:42

Stille cøliaki er en form for cøliaki der du har sykdommen og de typiske tarmforandringene, men uten tydelige symptomer som magesmerter eller diaré. Selv om sykdommen oppleves som "stille", blir tarmen likevel skadet hvis man ikke lever strengt glutenfritt. Så behandlingen er den samme som for alle med cøliaki. Derfor anbefaler vi ikke vanlig havre, som kan være forurenset av gluten, selv ved stille cøliaki. 

Lise Friis Pedersen, 18. mars 2026 18.00

Hei! Jeg spiser glutenfri havregrøt (30 g tørre gryn), kokt med usøtet mandelmelk og en del bær, til frokost for å få i meg fullkorn. Unngår glutenfritt brød da de inneholder mye rart og jeg baker sjelden. Det blir ofte frøknekkebrød til lunsj. Jeg opplever å bli "tung" i kroppen av havregrøten og erfarer at bokhvetegrøt til frokost gir en "lettere" og bedre start på dagen. Da får jeg ikke dekket helsedirektoratets anbefaling på fullkorn hver dag. Hvor viktig er den anbefalingen når man har cøliaki? Er det da bedre å holde seg til havregrøt fremfor bokhvete?

Marie, 10. mars 2026 12:42

Helsedirektoratets anbefaling på fullkorn gjelder om man har cøliaki eller ikke. Hvorvidt det er like lett å få i seg samme mengde fullkorn når man spiser glutenfritt som når man spiser glutenholdig, er en annen sak.

Havre har en veldig «potent» type fiber, som kan gi mageplager hos mange.

Ser at havregryn inneholder 10-12 g kostfiber per 100 g, mens bokhveteflak bare inneholder 2,1 g og hirseflak 2 g kostfiber. Grunnen er at havre er et av de få kornslagene der man beholder nesten hele kornet (kim og kli) selv etter at det ytterste, uspiselige skallet er fjernet. Fordi det meste av fiberen sitter i de ytterste lagene som følger med inn i grynene, har det et høyt fiberinnhold.

 For bokhvete og hirse sitter en svært stor del av fiberen i det harde ytterskallet. Når man skal lage flak/gryn, må en større andel av skallet fjernes enn hos havre for at flakene skal få en god tekstur og smak.

Hvis du koker grøt på hel bokhvete, i stedet for på flak, vil fiberinnholdet ligge på ca 20 %. Det tar litt lengre tid, men du vil få en mye sunnere og mer velsmakende grøt. Du kan koke bokhveten myk med vann (1 dl bokhvete til 2 dl vann) dagen i forveien for å spare tid, for så å koke den prekokte bokhveten med 1 dl valgfri melk på morgenen. Husk å skylle bokhveten før du koker den. Du kan også legge bokhveten i bløt i vann kvelden i forveien. Da halverer du koketiden. Lykke til!

Lise Friis Pedersen, 11. mars 2026 18.00

Hei. Vi er flere i familien som har cøliaki, det er helt greit. Nå har en gutt på 7 år fått allergi mot melk i tillegg (melkeprotein). Spørsmålet er: Inneholder Oatly Fraiche for mye havre til å være trygg å bruke? Evt alternativ? Og hvordan stiller det seg med den veganske Philadelphia smøreosten? Jeg må være HELT sikker, derfor disse spørsmål.

Åse, 9. mars 2026 13:27

Oatly sier selv at deres havreprodukter ikke er glutenfrie, da de ikke bruker glutenfri havre. Men de er alltid såkalt lavgluten (<100 ppm). NCF testet dette produktet for noen år siden og fant at det inneholdt <10 ppm gluten. Men vi testet bare et par produkter og siden glutenforurensingen i havre kan være veldig varierende er det vanskelig å friskmelde alle produktene og alle batchene. I de svenske retningslinjene «Riktlinjer för nutritionsbehandling vid celiaki» sier de at litt (noen dl) Oatly-produkter per døgn går fint for de fleste med cøliaki. Vi har ikke fått tilsvarende retningslinjer i Norge ennå, men det jobbes med saken, så det blir spennende å se hva disse anbefaler. Man må også huske at det er 10 % havre i Oatly Fraiche og så lenge man bruker litt i maten blir det veldig fortynnet. Det handler om mengden gluten i sluttproduktet.  

Jeg finner ingen andre veganske/melkefrie creme fraiche-erstatninger på det norske markedet. I Sverige har de et nytt produkt som heter Planti Cooking Fraiche. Den er laget på soya. Hvis dere er så heldige å bo nær grensa kan det være et alternativ. Tine hadde tidligere et produkt som het Gryr Matfrisk, men det ser ut til å ha gått ut av produksjon, og det er jo synd!

Lise Friis Pedersen, 11. mars 2026 18.00

Hei, Jeg lurer på om det finnes produkter som inneholder hvetestivelse, maltekstrakt, havregryn eller andre ingredienser som må spesifiseres som glutenfrie der det ikke er spesifisert i parentes bak at ingrediensene er glutenfrie, men der produktet ellers er merket med glutenfri, svært lavt gluteninnhold, kan inneholde spor av gluten eller kan inneholde gluten slik at produktet likevel kan spises ved cøliaki? Gjelder det i så fall alle slike ingredienser eller bare noen?

Kristin, 27. februar 2026 11:29

Produkter som selges som glutenfrie, dvs glutenfrie spesialprodukter, må kun bruke glutenfrie ingredienser, som for eksempel havre, hvetestivelse og maltekstrakt. Noen ganger står det glutenfri i parentes bak den aktuelle råvaren, men ikke alltid. Det betyr ikke at produktet er noe mindre trygt av den grunn, siden de forholder seg til reglementet for glutenfrie produkter.

Vanlige produkter, som er naturlig glutenfrie, som for eksempel leverpostei, rekesalat og liknende, velger noen ganger å skrive glutenfri i parentes bak havre, hvetestivelse og maltekstrakt for å vise at produktet er trygt.

Lise Friis Pedersen, 04. mars 2026 18.00

Er denne nå å forstå glutenfri? https://www.sg.no/produkter/Ferdigretter/fjordland-svin-szechuan-460g/

Soyasaus, 2. mars 2026

Det er vanskelig å si, da ingredienslisten ikke viser klart at de har benyttet tradisjonell soyasaus som er merket på denne måten: soyasaus (vann, soyabønner, hvete og salt). Så den ville jeg ha unngått.

Lise Friis Pedersen, 04. mars 2026 18.00

Hvilken havredrikk er glutenfri? Bruker havregrøt hver dag. Hva kan man bruket i stedet for havremelk dersom dette er vanskelig å få glutenfritt?

Tor, 1. mars 2026 20:57

Vi anbefaler ikke havremelk som ikke er glutenfri hvis den brukes som drikkemelk. Litt havremelk i kaffen en gang i blant går greit for de fleste med cøliaki, siden den er kontaminert med liten mengde gluten. Det finnes glutenfri havremelk på markedet, men jeg har ikke sett det i vanlige butikker. Nettbutikken Mecindo selger en type glutenfri havremelk, det samme gjør Kinsarvik. Vet også at de har en glutenfri havremelk i Sverige som heter Oddlygood hvis dere har mulighet til å handle der. Det har også kommet på markedet en maskin som lager alle typer melkeerstatningsdrikker. Maskinen heter Mylky og kan kjøpes på mylky.no. Det kan jo være et godt alternativ. 

Hvis du ikke tåler melk kan du i tillegg til (glutenfri) havremelk drikke soyadrikk, risdrikk, kokosdrikk eller mandeldrikk. 

Lise Friis Pedersen, 04. mars 2026 18.00

Er Milky Way-sjokolade glutenfri? 

Milky Way-sjokolade, 19. februar 2026

Milky Way inneholder byggmaltekstrakt, en smaksforsterker fremstilt av uttrekk fra spiret og tørket bygg. Byggmaltekstrakt brukes blant annet i bakverk, frokostblandinger og sjokolade. Byggmaltekstrakt inneholder veldig lite gluten, men kan inneholde mer enn 20 ppm. Tester viser at hvis det er veldig lite byggmaltekstrakt i et produkt, er sluttproduktet mest sannsynlig glutenfritt, dvs <20 ppm gluten. I 2022 testet NCF blant annet Milky Way, Japp og Krokanrull og publiserte resultatene i glutenFRI nr 1-2022. Den gang inneholdt alle disse sjokoladene <10 ppm gluten = glutenfri. Ser av ingredienslisten til Milky Way at byggmaltekstrakt er fjerde siste ingrediens, så det er ikke mye i det. Hvis det er lite gluten i en råvare og lite av denne råvaren i produktet, så er ofte sluttproduktet glutenfritt.

Lise Friis Pedersen, 25. februar 2026 18.00

Jeg har spist glutenfritt i vel en måned (etter gastroskopiresultat march 3B). Hadde ikke noen store problemer før diagnosen, men har heller fått større ubehag i magen etter at jeg starta med glutenfritt! Har bakt flotte grove hvetebrød i over 40 år, så det er sørgelig at det nå er bare kona som kan spise det! :-D Den glutenfrie brødblandinga jeg har brukt etter diagnosen til nå er Møllerens Grov melblanding. Den inneholder mye havre og det synes jeg er supert! MEN: nå leiter jeg etter ei melblanding (eller enkel oppskrift) for grovbrød uten havre, for å teste om havren er problemet. Det var ikke så lett, så tips her ville være gildt!

Salve, 23. februar 2026 15:16

Jeg er enig i at Møllerens grov melblanding er et supert produkt. Havre blir ofte benyttet i grove glutenfrie produkter og bakst, så det er vanskelig å finne noen ferdige grove fullkornsmelmikser som ikke inneholder havre. Men jeg fant ut at Fiberbrødet til Det Glutenfrie Verksted ikke inneholder havre. Her er lenke til nettsiden der du kan bestille om du ønsker: https://www.detglutenfrieverksted.no/b/fiberbroed  Mulig fiberbrødet finnes å få kjøpt i dagligvarehandelen. Sjekk med produsenten. Sjekk også om de har andre melmikser uten havre, eller om det er oppskrifter på nettsiden der du kan bake med rene meltyper (ikke melmikser).

Havre er veldig sunt, men har en fibertype som kan gi mageplager. Det kan være havre som er problemet, men det er ikke sikkert. Det kan være tarmen som er trøblete i begynnelsen. Så test gjerne uten havre en stund, og blir du bedre kan du prøve havre igjen for å se om du blir verre eller om ikke det er noen endring. Lykke til!

Lise Friis Pedersen, 25. februar 2026 18.00

Tror dere det gjør noe om jeg spiser 2-3 biter av en type godteri som inneholder hvetestivelse? Eller kan det være nok til å skade tarmen? Er nok snakk om max 25 gram totalt.

Amalie, 24. februar 2026

Vi anbefaler jo ikke vanlig hvetestivelse til de med cøliaki. I hvert fall ikke hvis det er mye vanlig hvetestivelse i produktet. Grunnen er at vi ikke vet hvor mye gluten det er i vanlig hvetestivelse - og dermed i produktet. Vi testet Pringels for noen år siden, før de endret resepten fra hvetestivelse til hvetemel. Hvetestivelse var fjerde ingrediens. Pringelsen ble målt til å inneholde mer enn 180 ppm gluten.

Når det gjelder gluten så handler det i mange tilfeller om mengde. Er hvetetivelse langt ned på ingredienslisten skal det mye til før produktet inneholder mer enn 20 ppm. Spiser du i tillegg veldig lite av det aktuelle produktet/godteriet er det enda mindre risiko for å få i seg for mye. De fleste med cøliaki tåler bittelitt gluten. Forskning viser totalt 4 mg gluten per dag. Det er vanskelig å vite hvor mye det utgjør, siden man ikke vet hvor mye gluten det er i total mengde mat du får i deg i løpet av en dag. Så ikke ta noen sjanser for å være på den sikre siden.

Selv om du får en reaksjon når du får i deg gluten, så er det immunsystemet som reagerer. Det skal en del gluten til, og over en lengre periode, før det blir skader på tarmen.

Lise Friis Pedersen, 25. februar 2026 18.00

Hei. Når det kommer til hvetestivelse i f.eks godteri. Om det står «WHEAT starch» i ingredienslisten kan ikke vi med cøliaki spise det sant? Eller er dette bare for å være helt sikker, og at hvetestivelse egentlig inneholder lite/ingen gluten? Blir litt forvirret. Har skjønt at glutenfri hvetestivelse er greit, men usikker på om det er sånn at vanlig er helt fyfy eller om litt går an.

Stine, 23. februar 2026 12:59

Vanlig (ikke glutenfri) hvetestivelse kan inneholde mer enn 20 ppm. Men det er ikke alltid den gjør det, og det er vanskelig å vite uten at hvetestivelsen/produktet er testet. Jeg pleier å si at hvis det er lite hvetestivelse i produktet, dvs at hvetetivelse står langt ned på ingredienslisten, og man spiser litt så bør det ikke være et problem.

Lise Friis Pedersen, 25. februar 2026 18.00

Hei. Når det etter 10 år på glutenfri kost, og blodprøver fremdeles viser gluten antistoff, hva kan årsaken være? Kan hvetestivelse etter glutenfrie havregryn være årsaken? Finnes det blodprøver som kan stadfeste dette? Antistoffer over så lang tid er vel ugunstig?

Kikki, 14. februar 2026 16:57

Selv om TG2-IgA autoantistoffnivået forsvinner hos de fleste på GFD, er det noen som forblir svakt positive selv om de følger det de oppfatter som en strikt glutenfri diett. IgG antistoffene mot deamidert gliadin (DGP-IgG) forsvinner sjeldent da IgG-immunsystemet har bedre hukommelse enn IgA systemet. Antistoffene alene gjør ikke så mye skade, det er i kombinasjon med gluten at det blir problemer og cøliaki-sykdom. 

Trond S. Halstensen, 18. februar 2026 19.08

Hei! Vårt barn med melkeproteinallergi fikk nylig påvist cøliaki. Vi har brukt havredrikk til nå, men forstår det slik at de kan inneholde gluten. Stemmer dette? Vi har særlig likt Gryr sine produkter, samt Oatly. Må vi anta at disse er "forurenset" av gluten? Takk.

Ingvild , 15. februar 2026

Vi anbefaler ikke havremelk som ikke er glutenfri hvis den brukes som drikkemelk. Litt havremelk i kaffen en gang i blant går greit, siden den er ikke veldig kontaminert. Det finnes glutenfri havremelk på markedet, men jeg har ikke sett det i vanlig butikk. På nettbutikk selger Mecindo en glutenfri havremelk, det samme gjør Kinsarvik. Vet også at de har en glutenfri havremelk i Sverige som heter Oddlygood hvis dere har anledning til å dra dit og handle. Det har også kommet på markedet en maskin som lager alle typer melkedrikker. Den heter Mylky og kan kjøpes på mylky.no. Det kan jo være et godt alternativ. 

Lise Friis Pedersen, 18. februar 2026 18.00

Er det 100% sikkert at cøliakere reagerer på bygg?

Cøliaki, 11. februar 2026 18:57

Ja det har man testet ut, men mengden gluten (hordein) i bygg er lavere enn glutenmengden (gliadin) i hvete, og det er færre cøliaki-induserende proteindeler i byggets hordein (gluten) enn i hvetens gliadin (hvetens gluten), så det skal mer bygg til for å reaktivere/aktivere cøliakien enn det som trengs av hvete.

Trond S. Halstensen, 11. februar 2026 19.38

Jeg skal på ferie til Japan og leser at vanlig soyasaus nå er friskmeldt pga. fermenteringen. Kan jeg spise mat med soyasaus og miso? Miso er også fermentert. Jeg har cøliaki.

AAa, 11. februar 2026

Mengden glutenholdige ingredienser i miso varierer i de ulike variantene, og dermed kan det variere hvor mye som brytes ned i fermenteringsprosessen. Det er mye diskusjoner om temaet og ingen vil garantere at du får en glutenfri miso om den ikke er merket glutenfri. Mens tradisjonell miso ofte lages av soya og ris, bruker mange "moderne" varianter bygg (mugi) eller hvete (tsubu) noe som gjør dem glutenholdige. Sjekk alltid merkingen for «glutenfri» eller ingrediensliste for hvete (tsubu) eller bygg (mugi), da miso kan inneholde gluten selv om det er et fermentert produkt. 

• Hvit miso (Shiro), rød miso (Aka) og Hatcho-miso er oftest glutenfrie, da de er basert på soyabønner og ris.
• Glutenholdige typer: Bygg-miso (mugi miso) kan inneholde gluten (avhengig av fermentering ut mengden bygg).
• Misosuppe på restaurant: Kan inneholde gluten (tilsatt hvete eller annen hvetebasert smaksforsterker).

Lise Friis Pedersen, 11. februar 2026 19.28

Hei! Jeg så på anbefalinger til mat om det verste skulle skje og det blir krig eller angrep. Om man har brukt opp sitt eget 7-dagers lager med egenberedskap og man må til bomberom, så er det nevnt på media at det er laget overlevingsbarer, men de er lagd av mel. Hva skjer om man har cøliaki? Må man lagre mer eller må man spise seg syk om man havner i bomberom?

Siri, 11. februar 2026 11:19

Godt spørsmål, og for de med cøliki, et viktig moment i sivilberedskapen. Situasjonen nå er at man kun kjøper inn hvete-korn som skal lagres i tilfelle, ikke andre, glutenfrie kornsorter eller overlevelsesbarer. NCF har påpekt dette, og forsøkt å få til et innkjøp av havre som alternativ. Responsen har enn så lenge ikke vært så god, men NCF har ikke gitt opp. Ris og andre glutenfrie "kornsorter" kan man lagre, så man bør muligens ha et noe større lager selv. Og satse på at det ikke bare er hvetebaserte overlevelsesbarer som tilbys i de få bomberommene vi har. 

Trond S. Halstensen, 11. februar 2026 19.12

Hei, vår tenåringsdatter fikk påvist cøliaki for ca 3 år siden. Hovedsymptomet da var forstoppelse og lite energi. Energien er tilbake, men hun sliter med å få regelmessig avføring og hun plages mye med luft i magen. Vi har prøvd diverse reseptfrie midler for å redusere luftplagene, uten nevneverdig effekt. Hun har gått på Movocol to doser daglig store deler av tiden siden diagnosen. Vi forsøker ha fokus på å drikke nok. I et halvt år har vi kuttet ut laktose, samt tilpasset til lav foodmap-kost. Hun merket noe bedring etter dette, spesielt har inntak av kiwi hjulpet noe. Men som sagt er forstoppelsestendenser og luftproblemene fremdeles betydelig. Har du/dere noen tips?

Håper fortsatt, 9. februar 2026 21:50

Det kan være vanskelig å få bukt med forstoppelsevarianten av IBS, og det er der lav-FODMAP diett har dårligst effekt. Gassen må lages av noe, og både laktose (hos de med nedsatt laktase-enzymaktivitet) og fruktose (druer, hos de med nedsatt fruktose-absobsjon) vil kunne fungere som FODMAP-karbohydrater og gi gassdannelse. Forstoppelsen er det værre med. Kumelk er hos barn en hyppig synder siden spalting av kumelkproteiner danner morfin-liknende stoffer som stanser tarmens bevegelser. I tillegg gjelder det å bløtgjøre avføringen (Movikol), bruke fiberrik mat og ha gode, rolige dovaner (sett av god tid til morgenbesøket). Den glutenfrie maten er dessverre ofte fiberfattig så man må kompensere med egne fiberrike matvaner.

Trond S. Halstensen, 11. februar 2026 18.39

Etter oppstart av glutenfri diett har mitt barn vært plaget med treg mage. Hun har fortsatt daglig avføring, men det er plagsomt for henne. I første omgang ønsker vi å prøve med kostholdsråd. Hvilke råd anser dere som de mest effektive?

Harald, 8. februar 2026 17:57

Øke fiberinnholdet i kosten. Alt fra ukokte grønnsaker, via fiberkjeks til havregrøt. Dernest vil man se på melkekonsumet siden kumelk vil kunne påvirke tarmens bevegelse. Tilslutt er det likevel mange som må ty til bløtgjørende avføringsmiddel som Movikol.

Trond S. Halstensen, 11. februar 2026 18.14