Arkiv

Da min sønn var nesten 2 år fikk han diagnosen cøliaki, han har i senere tid sjekket seg og blodprøven viser fremdeles cøliaki, han er snart 19 år. Han spiser gluten av og til, og mener han ikke får noen konsekvenser eller at det merkes på noe vis i kroppen. Han mener han kan spise vanlig mat og det han vil. Hvilke konsekvenser vil det ha om han fortsetter å spise all mulig mat? Hvordan kan jeg overbevise han eller fortelle han at det på lang sikt vil gi store konsekvenser?

Mor til han med cøliaki, 22. april 2025 14:00

Sukk, ungdommelig overmot. I ungdomsårene blir man hormonfylt og får dempet immunsystem, så cøliakiaktiviteten går ned, men den tar seg opp igjen ettersom han blir eldre og vil da kunne bli veldig invalidiserende. Cøliaki er ikke en sykdom som nødvendigvis gir akutte plager på gluteninntak, men tarmens betennelse er der for det. Han vil da endre seg fra å være en frisk person med cøliaki på GFD til en person med aktiv cøliaki pga. glutenspising. Hvor syk han blir er da avhengig av glutendose x immunaktivitet = sykdomsaktivitet.  Vi har dårlig data på de som "slurver" med dietten, men av erfaring vet vi at personer med aktiv cøliaki har til dels betydelig høyere sykdoms- og dødsrisiko enn andre, ikke-cøliakere. Men han er voksen nå, så det blir hans (trassige) valg til konsekvensene av hans valg blir tydelige for ham, inkludert de mer riskable senreaksjonene man kan få som ubehandlet cøliaker.

Trond S. Halstensen, 23. april 2025 18.58

Sønnen min har cøliaki og er på glutenfritt kosthold i 3 år nå. Vi har tatt blodprøve og S-Anti-tTG Iga er på 16. Han startet med >120. Burde ikke være mindre enn 7? Betyr det at han spiser fortsatt feil eller mat som inneholder gluten?

Aleksandra, 22. april 2025 13:15

Nei, ikke nødvendigvis. Immunsystemet har hukommelse og cøliakiaktiviteten klinger av. Dette går i riktig retning. Det er bare sønnen din som vet om han får i seg noe "uautorisert, potensielt glutenholdig mat", så dersom han er gammel nok til å foreta kompetente valg og holder seg unna potensielt "farlig" mat, så er dette bare et tegn på hvor syk han var og at ting tar tid.

Trond S. Halstensen, 23. april 2025 18.55

Hei, ble diagnosert med cøliaki i januar, med transglutaminase (tTG) IgA >250 og Marsh stadium 3c. Har holdt meg glutenfri siden. Har forstått det både på overlege og ellers når jeg har lest rundt, at det kan ta tid å få ned høye resultater. Mitt spørsmål er om du har noen erfaringer når det kommer til elemental diett? Om det kan bidra til at kroppen reparerer seg raskere og bli kvitt relevante plager? Forstår det er en hard diett, og derfor ønsker kunnskap om det er verdt bryet.

M.m, 22. april 2025 00:24

Nei vi har ingen data på om ellimental diett letter tilhelingsprosessen ved cøliaki, men slik vi forstår immunsystemets hukommelse, så holder det med glutenfri diett og så må det ta litt tid (ofte år) før man er frisk av sin cøliaki. Smør deg med tålmodighet. Det er hvordan du har det som betyr noe. ikke, dine blodprøvesvar.

Trond S. Halstensen, 23. april 2025 18.51

Hei. Er en godtebit fra smågodt nok til å gi reaksjon når man har cøliaki? Er så slapp nå etter jeg fikk det i meg i forgårs.

Malin, 21. april 2025 10:41

Det er veldig vanskelig å svare på siden jeg ikke vet hva slags smågodt du spiste, men de vanlige glutenfrie godtebitene har ikke noe mengder gluten i seg (forurensing fra annet) så mengden gluten per smågodt er ekstrem lavt.

Trond S. Halstensen, 23. april 2025 18.28

Vi har etter hvert fått mange cøliakere i nærmeste familie. Flere av dem har kun hatt grenselave antistoffer og også negative blodprøver ila tiden de sannsynligvis har hatt aktiv cøliaki. De har spist vanlig glutenholdig brød daglig, før diagnose. Så det burde være nok til å slå ut skikkelig på blodprøver. Ingen har hatt de mest klassiske symptomene som diaré og magevondt. Men pga. familiehistorikk og andre symptomer er det nå tatt gastroskopi på flere og de har da fått cøliaki diagnose. Hva tenker du er lurt å gjøre ift resten av familiemedlemmene som ikke har tatt gastroskopi? Bør man ta gastroskopi ved symptomer som tretthet eller psykiske symptomer, selv om antistoff prøvene er negative/lave?

Sissel, 19. april 2025 10:24

Det beste er å aktivere cøliakien så det blir lettere diagnostiserbar. Til det trengs det nok gluten, og start med minimum 15 gr.  "Glutenmel" om dagen (kjøpes på nettet eller i helsekostforetninger). Da kan man øke glutenmengden uten å måtte spise mye brødmat/pizza/spagetti etc. Selv på biopsiene kan det være vanskelig å stille sikker diagnose dersom cøliakien har lav aktivitet. Derfor bør man drive opp aktiviteten (gjør seg så cøliakisyk man klarer) før man tar nye blodprøver og/eller tar en tynntarmsbiopsi.

Trond S. Halstensen, 23. april 2025 18.21

Kan cøliaki være årsak til fettmalabsorbsjon? Vil det i så fall være hensiktsmessig å bruke fordøyelsesenzymer som f.eks. creon? Pga. utfordringer med blodsukkeret har jeg gradvis kuttet ned på karbohydrater og økt fettinntaket. Men så virker det som kroppen ikke klarer å fordøye fett så godt. Får fett/olje i toalettet og litt løs avføring hvis jeg spiser endel fettrike nøtter bla. Eller er det sannsynligvis noe annet som gjør at jeg har utviklet problemer både med inntak av karbohydrater og fett?

Solveig, 19. april 2025 10:12

En person med ubehandlet aktiv cøliaki har fett i avføringen fordi cøliaki-betennelsen i tynntarmen har skadet tarmtottene så de ikke klarer å absorbere fettet. Creon er pankreas enzymer som bryter ned fettet til enkle fettsyrere, men det hjelper ingenting om tarmtottene ikke fungerer. Har du fettavføring og du har cøliaki bør du gå til legen for å finne ut om cøliakien har blitt reaktivert eller utviklet seg til refraktær cøliaki.

Trond S. Halstensen, 23. april 2025 18.14

Min datter fikk i midten av februar i år diagnosen cøliaki etter periodevis kvalme, hodepine, slitenhet og magesmerter (som vi trodde var mulig endometriose) over flere år. Hun ble diagnostisert med to separate prøver P-transglutaminase tTg IgA den første 5 februar på 245,8 ([14,9) og en uke senere var den >250. I tillegg noe lave verdier av folat og B12 (ikke veldig lave). Samme prøve (tTG) tatt 4 uker etter viser 149,7 så det er positivt. Hun hadde fortsatt lave verdier av B12 og folat og startet opp med B12 og folat tilskudd når hun fikk svar på siste tTg prøve. Problemet er at mage- og ryggvondt samt muskel/leddsmerter forverret seg når hun begynte på glutenfri kost. Hun nevner blant annet at det er et press i magen. Brekker seg også mye. De ekstreme kolikksmertene og forstoppelse har blitt noe bedre men vi er bekymret over at hun fremdeles har så voldsomme plager og at de har forverret seg. Hun har vært til sammen 3 timer på skolen etter diagnosen. Virker som hun har innfunnet seg med diagnosen. Har kontakt med fastlege som har rådført seg med barneklinikken på Haukeland sykehus som sier de ikke har noen tips og at det ikke er noe de kan gjøre. Vi er nå veldig rådville. Hva er normalt og ikke, hvor lang tid vi skal la det gå at hun har så mye vondt? Smertene kommer ekstra på kveld men hun nevner også smerter etter hvert måltid og plager innimellom også. Vi spiser nå kun hjemmelagede måltider (ikke ferdige produkter), har den siste mnd kuttet ut både fersk hvitløk og hvitløkspulver, løkpulver og chilli. Har også kuttet ut glutenfrie havregryn for flere uker siden da hun reagerte på de. Bruker kun laktosefritt (dette har vi brukt siden før diagnosen). Har du noen råd til hva som er normalt og ikke, evt hva vi kan/bør gjøre videre?

Bekymret mor, 18. april 2025 20:11

Hun hadde periodevis kvalme, hodepine, slitenhet og magesmerter. Hvor mye av dette som var cøliakien ser man ettersom de cøliakiassosierte plagene forsvinner på GFD (kolikksmertene, forstoppelsene..), og noe står igjen og ikke blir bedre, men heller tvert i mot, .. værre. Det vanligste er at man i tillegg til cøliakien har IBS (irritabel tykktarmssyndrom), og dere har allerede begynt å ta bort vanlige FODMAP-rike matvarer som hvitløk og løk. En måte å undersøke om plagene er matvareassosierte, er å benytte en elliminasjonsdiett. Da spiser man BARE kyllingfilet og ris i minimum 10 dager. Forsvinner plagene på en slik diett, så vet man at årsaken sitter i maten, og så må man føre mat-dagbok og finne ut hva man tåler dårligst når man reintroduserer matvarer igjen. Dersom man har IBS må man redusere på mat som er rik på såkalte ikke absorberbare karbohydrater (FODMAP). Det er ikke sikkert man kommer til målet, men det er en start. Man må ofte selv finne ut av det, og IBS gir plager etter ca. 7 dager med "feil, FODMAP-rik kost" og plagene klinger av etter 4-10 dager på FODMAP-fri kost, så det er langsomme endringer.

Trond S. Halstensen, 23. april 2025 18.00

Er det noen som prøver å lage sånne tabletter sånn at du kan ta en tablett å spise mat med gluten når du har cøliaki?

wowowowowow, 16. april 2025 10:01

Mange forsøker, og de lager stadig nye tabletter med nye enzymer, men ingen har klart å lage et produkt som bryter ned/uskadeliggjør gluten raskt nok til at man som cøliaker kan spise normal mat uten problemer. Det jobbes med flere prinsipper, og muligens vil de kunne få det til i framtiden, men enn så lenge er det kun snakk om å ta slike tabletter for sikkerhetsskyld ved mistanke om gluten-forurensing når man spiser ute. 

Trond S. Halstensen, 16. april 2025 19.36

Hei! Jeg har en sønn på 4 år som har negative HLA prøver og negativ transglutaminase. Testet flere ganger fra 1 års alder pga. symptomer. Han er veldig oppblåst hver dag, ikke hatt vektøkning siste halve året, alltid hatt plager med vekslende løs og hard avføring. Han har lav ferritin og er ofte trøtt og sliten. Mor og bror har cøliaki. Kan det likevel være en mulighet for at han har cøliaki selv om han er HLA negativ?

R, 11. april 2025 07:24

Man kan ikke utelukke cøliaki på annet HLA-grunnlag ved "negativ" HLA-variant, men det er veldig lite sannsynlig. Det er andre grunner til mage-tarm problemer enn cøliaki, men ved tegn til malabsorbsjon, manglende vekt/høyte oppgang og jernmangel selvom barnet spiser godt(?), bør man vurdere videre undersøkelser.

Trond S. Halstensen, 16. april 2025 19.00

Hei, jeg skal være russ i år og i den sammenheng blir det inntatt en del drikke. Jeg lurer på hvilken type sprit som er trygg for dem med cøliaki, og hvilke jeg burde eventuelt holde meg unna.

TW, 10. april 2025 16:41

Enkelt, alle blanke spritvarianter og vin er i utgangspunktet glutenfrie. I tillegg har du mye øl å velge i da de fleste "LITE"-øl er glutenfrie, da de er tilsatt enzymer som bryter ned glutenrestene, se etter øl som er merket glutenfritt. Likører kan være problematisk, dersom de er tilsatt glutenholdige smakstilsetninger i ettertid (les på innholdfortegnelsen).
Les mer om gluten i alkohol her: https://ncf.no/glutenfri-mat/alkohol/er-det-gluten-i-glasset-

Trond S. Halstensen, 16. april 2025 18.39

Vil en IgA Endomysium prøve alltid komme tilbake med negative resultater dersom en pasient har en IgA mangel? Analyserer man også IgG Endomysium på enkelte laboratorier eller kun IgA? Vil det ved mistanke om IgA mangel være en fordel å analysere IgG Endomysium i stedet for? Kan en total IgA på 0,8 (normalområde 0,6-4,0) tyde på en IgA mangel eller må verdien da være enda lavere? TtG-IgA prøvene er finest. Barnet på 10 år har utslag på gentesten.

Mor som lurer, 10. april 2025 09:29

Gentesten sier lite om risikoen for å ha cøliaki da det er så mange som har dette genet (ca. 40 %, men har man det ikke, har man neppe cøliaki). En total serum IgA på 0,8 hos en 10 åring er i nedre normale området, men ikke så lav at  TG2-A /IgA-endomycium test ville ha blitt negativ ved klar cøliaki. Man tester ikke rutinemessig på IgG-endomycium eller på TG2-IgG, men det gjøres total IgA analyser om IgA-TG2 er påfallenede negativ og DGP-IgG er høy.  Dette tas det hensyn til i vurderingen av om barnet kan ha cøliaki eller ikke (under forutsetning av at barnet spiser nok gluten og har gjort det lenge nok). Det er mange årsaker til mageproblemer hos barn, cøliaki er ikke den vanligste årsaken.

Trond S. Halstensen, 16. april 2025 18.17

Vi har en jente på 14 som fikk påvist cøliaki for 2 mnd siden. på bakgrunn av to høye TtG IgA (>250), mangelsykdom og symptomer. Farfar har også cøliaki og nå er det mistanke hos gutten min på 10 år pga. kvalme og til tider magevondt. Hans TtG-IgA ligger på 2,9 og deretter 2,7 (2 separate prøver), DgP-IgG på >250 i to separate prøver, total IgA 0,8 (normalområde 0,6-4,0) samt at han har fått påvist gentypen DNA-HLA DQ2,5H. I tillegg er han lav i folat og D-vitamin og forhøyede verdier av Homocystein. Det ble også tatt en Endomysium prøve, men den var negativ. Vi har kontakt med fastlege som har henvist han videre men hvordan vil du tolke dette? Er det en rimelig stor sjanse for cøliaki her også? Synes det var rart at Endomysium prøven kom tilbake negativ, men med en DgP-IgG som er høy og total IgA som er lav som kanskje kan forklare de normale TtG IgA prøvene? Hvis han blir henvist til gastroskopi hvor stor sjanse er det for at man kan se forandringer her da med disse prøvene?

Eirin, 9. april 2025 18:33

En DGP-IgG på 250 U/ml (dersom øvre normalområde er 7 U/ml), er veldig cøliakisuspekt og serum konsentrasjonen på 0,8 er i nedre normalområde, så man kan misstenke en partiell IgA-mangel som forklaring at han ikke har økning av TG2-IgA eller IgA-antiendomyciumantistoffer. Dersom man tenker å biopsere ham bør dere forstå at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten før biopsitaking. Her er det bare å spise så mye glutenholdige produkter som han orker, desto mer desto bedre, siden det gjør cøliakien hans lettere diagnostiserbar, i alle fall blir det konklusivt, så man slipper å lure på om biopsien er inkonklusiv pga. manglende glutenkonsum.

Trond S. Halstensen, 09. april 2025 20.02

Hei. Min sønn på 15 år fikk diagnostisert cøliaki ved blodprøve da han var 7 år. Bakgrunnen for at vi i sin tid oppsøkte lege var diffuse magesmerter. Han har spist glutenfritt siden diagnostisering. Den første tiden etter at han begynte med glutenfri kost, hadde han enkelte episoder med magevondt og oppkast. Vi forsøkte da å tenke tilbake på hva han hadde spist. Noen ganger tenkte vi det kunne være en sammenheng mellom reaksjonene og noe han hadde spist/uhell. Andre ganger hadde vi ingen anelse om hva det kunne skyldes. Vi har også tilfeller av at vi vet at han har fått i seg gluten uten at han reagerer i det hele tatt. Nå som han er blitt større er hans egen oppfatning at han ikke får reaksjoner dersom han får i seg gluten. Og han stiller selv spørsmål ved om vi er helt sikre på om diagnosen er riktig stilt. Jeg har selv opplevd mye uvitenhet og frem og tilbake hos fastlege i forbindelse med at jeg selv ble utredet for noen år tilbake (ble ikke diagnostisert med cøliaki), og nå tenker jeg at sønnen min bør få en second opinion. Hvordan går vi frem for å få til det?

Usikker mor, 8. april 2025 22:37

Dersom han mottar grunnstønad fra NAV har han garantert cøliaki. Cøliaki er ikke nødvendigvis en akuttreaksjon, det er en autoimmun reaksjon på gluten som det tar tid å utvikle og ofte lang tid å bli kvitt. Samtidig er denne immunologiske reaksjonen avhengig av mengden gluten man spiser og immunsystemets reaktivitet. Nå er han i puberteten og klassisk betyr det mye kjønnshormoner som fungerer immunsupresivt, dvs. hans immunsystem er litt sløvt for tiden => han reagerer mindre. Men tro meg, han har cøliaki (mange reagerer ikke akutt på gluten inntak), og vil langsom utvikle cøliakisykdommen igjen og da tar det ofte enda lenger tid å bli frisk igjen, så det er ikke å anbefale. Den pubertets-induserte immunhemmingen var grunnen til at man tidligere trodde at cøliaki var en barnesykdom som man "vokste av seg". Det gjorde man ikke, man fikk bare en midlertidig dempet immunreaksjon og så kom reaksjonen tilbake i fult monn. Cøliaki er en livslang reaksjon på gluten, han må bare forstå at slik er det bare.

Trond S. Halstensen, 09. april 2025 19.23

Nå har jeg nok en gang vært å svelget slangen. På glutenfri kost i 6 mnd. Første gang i 07.24, så fikk jeg påbevist partiell skade på tarm med noe utslag på biopsi. Og så ville overlege ha meg over på gf i 6 mnd. For å få stilt diagnosen... og det er jo litt bakvendt. Oppi alt dette så var jeg også hos ernæringsfysiolog, som sa at jeg måtte søke grunnstønad nå, men hadde en kontrabesjed fra overlege. Han ville ha en lettere jobb med meg, og ville att jeg skulle vente til disse 6 mnd. var ferdige på glutenfri kost. Så har jeg jo gjort så godt som jeg overhode kan. Har allerede sitrusallergi. Så er ikke u-erfaren med å dobbel og trippelsjekke mat, så vil jo påstå at jeg er nokså flink. Men det som nå viser seg etter slangesvelg nr. 2, er fremdeles partielle skader på tarm, men ikke like mye som forrige gang. Så venter jo nå på tlf. fra denne nevnte overlegen med svar fra biopsien... Og han kommer nok til å nevne hvorfor jeg søkte grunnstønad likevel, da han ikke kunne sette diagnosen helt enda. Ifølge han selv. Han sa: jeg er overbevist om cøliaki, men det er vanskligere med nav.. men så har jeg jo delt i en gruppe på hvordan jeg er blitt behandlet/utredet. Og i følge ganske mange folk, så er dette da en veldig grov feil fra sykehuset sin side.. Men en ting jeg kan si, er at nå kjennes livet ut som natt og dag! Og hvis jeg har ett minimalt uhell så kjenner jeg det svir i magen, og blir syk i 5-6 dager etterpå. Så de 750 kr ekstra i mnd. hadde vært flotte å ha. Vi har ei tutta på 3,5 år som sleit med kronisk forstoppelse fra 6 mnd alder. Nå har vi fått en overlege fra samme sykehus til å støtte oss i gluten og melkefritt med legeerklæring i det minste. Men etter bytte av kost, jeg sverger at hun er blitt ei helt annen jente. Hun klager aldri på vondt i magen lenger. Hun spiser faktisk gode porsjoner både hjemme og i bhg, som snudde allerede dagen etter beskjed. (Fantastisk) Men hun må vi jo bare belage oss på tar sin tid. Men nå var det kritisk at hun endelig fikk litt positiv følese til mat. Og ikke forbandt det med magevondt. Jeg håper jo og tror at denne overlegen på gastro har kontroll på ting her. Ang. meg..  og at jeg snart kan få den støtta. Selv om den nesten er en vits nå til dags! 😆 Men alt er bedre enn ingenting.. Har dere noen tips til tutta forresten, hvordan vi skal gå frem med henne? Og høres det ut som han overlegen er i bakvendt land i min utredning? Jeg hadde også noe småutslag på blodprøver av og til i oppveksten og nå. Så det er jo akkurat som at denne sykdommen vil skjule seg.

Jofrid, 7. april 2025 12:49

Det kan være utfordrende å stille cøliakidiagnosen etter NAV sine krav, som jeg har klippet inn fra lovdata nedenfor. (https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00#KAPITTEL_2-4) Se ca midt på "siden".

Diagnosekriteriene er litt forskjellige for voksne og barn. Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av kriteriene.

Cøliakidiagnosen for voksne baseres på retningslinjer publisert av European Society for the Study of Coeliac Disease (ESsCD). Hos voksne diagnostiseres sykdommen ved en kombinasjon av serologi (blodprøver) og biopsi (vevsprøve) fra tynntarmen. Symptomer tillegges mindre vekt hos voksne.

Med serologi menes her enten

• IgA antistoffer mot enzymet vevstransglutaminase 2 (IgA-tTG), eventuelt IgG antistoffer mot tTG hos personer med IgA mangel (IgG-TG2)
• endomysiumtest (IgA-EMA) eller
• enten IgA eller IgG antistoffer mot deamiderte gliadinpeptider (IgA/IgG-DGP).

Antistoffer mot gluten eller gliadin tillegges ikke vekt.

Biopsi fra tynntarmen beskrives vanligvis etter den såkalte Marsh-klassifikasjonen som angir økende vevsforandringer fra Marsh grad 1 til Marsh grad 4.

Noen ganger tas en ytterligere blodprøve, en såkalt HLA-vevstyping, som kan være til støtte i utredningen. Så og si alle cøliakere har en spesiell HLA-vevstype, enten HLA-DQ2 eller HLA-DQ8, slik at en negativ test på disse i praksis vil utelukke diagnosen. En positiv test tillegges derimot ikke verdi, ca 40 % av den norske befolkning har en av disse HLA-variantene.

Spesialist i fordøyelsessykdommer/indremedisin må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten må oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.

Diagnosen regnes hos voksne som sikker når det foreligger en kombinasjon av tynntarmsforandringer, beskrevet som Marsh grad 3 eller 4, og minst en måling av antistoffer over øvre referanseområde (IgA/IgG-tTg, IgA-EMA eller IgA/IgG-DGP) når personen spiser glutenholdig mat.

Sannsynlig diagnose

Ved Marsh grad 1 og 2 er diagnosen cøliaki sannsynlig dersom det foreligger minst to typer antistoffer over øvre referansegrense, altså minst to av de tre typene (IgA/IgG-tTG, IgA-EMA, IgA/IgG-DGP).

Disse sakene kan avgjøres uten at saken fremlegges for rådgivende lege dersom dokumentasjonen fremstår som klar og tydelig.

Usikker diagnose

Ved Marsh grad 3 og 4, men normal serologi (IgA-tTG, IgA-EMA, IgA/IgG-DGP), er diagnosen usikker. Hos en liten andel av personer med ubehandlet cøliaki finner man ikke økte nivåer mot antistoffer.

Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege.

Barn

Cøliakidiagnosen hos barn baseres på European Society of Paediatric Gastroenterologi, Hepatology and Nutriton (ESPGHAN). Med barn menes i denne sammenheng personer under 18 år.

Spesialist i barnesykdommer må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten må oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.

Sikker diagnose

Cøliakidiagnosen hos barn stilles basert på to alternative metoder:

1. På bakgrunn av forhøyet anti-tTG-IgA mer enn 10 ganger øvre referansegrense, i to uavhengige prøver.
2. Ved tynntarmsbiopsi, dersom anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense. Marsh grad 2 eller høyere ved biopsi bekrefter diagnosen cøliaki.

Når spesialist i barnesykdommer stiller diagnosen cøliaki og dokumenterer hvordan denne er stilt i henhold til medisinsk faglige retningslinjer/ESPGHAN, som vist over, skal Nav ta spesialistens vurdering til følge.

Usikker diagnose

Hvis tynntarmsbiopsi er normal og anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense hos barn med kliniske symptomer og god effekt av glutenfri kost, kan cøliakidiagnosen midlertidig godkjennes. Ny vurdering gjøres i en aldersperiode som er hensiktsmessig for barnets helse. Provokasjon bør gjøres først etter 7 års alder, eventuelt før eller etter pubertal vekstspurt. Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege

Som man ser så forlanger ikke NAV lenger sikker dianose med både forhøyet antistoffnvå og minimum Marsh 3 forandringer på tyntamsbiopsien. En kombinasjon av postiv cøliakblodpøve (TG2-IgA / DGP-IgG) og små endringer på biopsen (Marsh 1->2) skulle holde.

Trond S. Halstensen, 09. april 2025 18.29

Stemmer det at en bør ta multivitamintablett, kalsium og D-vitamin når man har cøliaki?

Tiram83, 6. april 2025 21:29

Ja, egentlig alle her i Norge bør ta et slikt sikringsvitamintilskudd Særlig D-vitamin og jod er et problem å få nok av nå. Ekstra kalsiumtilskudd er det ikke så farlig med, da det er mye kalsium i vanlig norsk kosthold og du evner å ta opp mye kalsium om du har mangel på dette i kroppen og du har nok D-vitamin.

Trond S. Halstensen, 09. april 2025 18.00

Jeg lurer på hvorfor noen må spise glutenfritt og uten spor av? Er det en annen diagnose enn cøliaki? Hvordan skal man lykkes med å spise uten spor av gluten/hvete, når ikke alt er merket med spor av? Hvor kan man lære mer om dette? Fortell gjerne alt du vet.

Maria, 1. april 2025 22:22

Dette er en utfordrende diskusjon fordi vi vet lite, men tror mye. For de aller fleste så inneholder ikke produkter som er merket med "spor av" så mye gluten at en med cøliaki reagerer på dette. Noen hevder de reagerer på så små mengder, men vi vet ikke om dette er reelle reaksjoner da ingen har gjennomført dobbelt blindet provoseringsforsøk (dvs. ingen vet hva de får og så skal de notere om de reagerer eller ikke). Det er sterke følelser og mye tro. Der vi har glutenmålinger er det som oftest ingenting, eller, som i Freia skjokolade, mellom 50 0g 80 ppm gluten som er under 100 ppm gluten grensen, som også er gyldig grense å ha på mat som kan markedsføres til cøliakere (kalles lav-gluten). I tillegg har vi "jokeren", IBS som blander seg inn med mye mage-tarmplager og som er uforutsigbar mhp når man får symptomer. Mye mulig man mistolker disse plagsomme symptomene som glutenreaksjoner, mens det egentlig er en annen reaksjon på ikke-absorberbare FODMAP karbohydrater.

Trond S. Halstensen, 02. april 2025 19.04

Hei! Påvist cøliaki sept 2023 med transglutaminase på 128. I mars 2025 var denne på 8,7. Jeg hadde også forhøyet leverprøver (alat, gamma gt, asat og alp) i varierende grad og det ble tolket at dette var pga. cøliakien. 14 dager etter glutenfri kost forsvant mange symptomer, og jeg har hatt minimalt med fysiske/psykiske symptomer siden (viktig å nevne at jeg ble gravid og syklus forsvant ca. på likt). Nå i jan 2025 kom syklus tilbake etter fødsel i juni 2024. ALLE symptomer er tilbake: enda større økning i leverprøver, fettete avføring, dehydrert, hudutslett og ikke minst: angst og depresjonssymptomer. Dette kom ut av det blå. Skal inn til leverbiopsi. Mitt spørsmål er: kan symptomene komme tilbake slik når blodprøvene har sunket såpass fint? Alle andre autoimmune sykdommer er utelukket, henvist DPS osv. Men jeg føler ikke dette er ren psykisk uhelse. Jeg er striks med dietten og spiser 90 % råvarebasert. Noe mer jeg kan be legen gjøre? Eneste avviket fra tidligere er at leverprøver er enda høyere (gamma gt 199, alp 169, alat 95) og B12 ligger på 850. Folat [45. Normal d-vitamin. Jeg er ganske desperat da dette har gitt meg mye dårlig helse siste årene, og ble helt i kjelleren av at symptomene er tilbake.

Mie, 1. april 2025 17:00

Jeg forstår godt at du er forundret. Dette er nok mer komplekst enn det ser ut til. Du har økt risiko for autoimmun leverbetennelse, men det forklarer ikke dine andre plager. Jeg antar du er veldig nøye med dietten så vi kan utelukke en cøliaki-reaktivering, Da blir det en diagnostisk utfordring å finne ut hva du feiler. Svært få, men noen få pasienter har blitt publisert at de kan reagere på havre på noe av den samme immunologiske måten som cøliakere gjør på hvete, spiser du mye havre? Man må ta en ting av gangen, først leverbiopsien så man får en formening om hva det er, så får man ta det andre etterhvert.

Trond S. Halstensen, 02. april 2025 18.57

Hei, hvordan er anbefalingene på introduksjon av gluten for lillesøster når storesøster på to år har cøliaki?

Kristin, 1. april 2025 13:42

Ingen spesielle regler utover at man bør vente til 6 måneders alder. Ingenting man gjør har vist seg å redusere cøliakiforekomsten. Den kommer når den kommer, når gluten introduseres.

Trond S. Halstensen, 02. april 2025 18.54

Har en liten gutt på 4 mnd. Jeg (mor) har cøliaki. Har lest at man kan unngå å utvikle cøliaki hvis man venter med å gi baby hvete i de første måltidene, og at det kan da utvikles etter 5 år? Har vært på helsestasjon og til legen, og merker at ingen kan svare meg. Og de sier mye forskjellig. Skal man utprøve glutenholdig mat i samråd med lege? Er det stor sannsynlighet for at babyen har cøliaki? Hva gjør man?

Cathrine, 28. mars 2025 22:14

Rådet for innføring av gluten til spedbarn som har førstegradsslektninger med cøliaki, er at det skal innføres med forsiktighet mellom 4 og 6 måneder og øke mengden langsomt. Man bør helst ikke innføre hvete for tidlig, men heller ikke for sent. Det er uansett ikke noen garanti for at barnet ikke utvikler cøliaki. Sannsynligheten for å få cøliaki hvis en eller begge foreldre har det, er ca 10 %.  

Lise Friis Pedersen, 02. april 2025 18.00

Det er en pizzeria (Mamma pizza) som er blitt anbefalt av flere cøliakere pga. god glutenfri pizza bakt i steinovn. De aller fleste skriver i forumet at de ikke får symptomer. Men pizzaen bakes direkte på steinen, selv om de oppgir at det børstes imellom. Hva tenker dere om dette? Jeg har ikke prøvd, men vurdert å feire der, men kanskje greit å teste det først, ev. avstå dersom dere anbefaler det. Jeg får jo litt symptomer ved glutenuhell, men har aldri spist glutenholdig matvarer siden jeg fikk diagnosen, kun smuler/kontaminering.

Karen, 2. april 2025

Jeg tenker at å børste bort mel/gluten ikke er godt nok, og at de bør steke den glutenfrie pizzaen på for eksempel et engangs aluminiumsbrett. Mange med cøliaki får ikke veldig lett symptomer, men de bør unngå gluten uansett da det er usikkert hvilke skader inntak av gluten gjør med tarmen og kroppen. Et «uhell» en gang i blant er greit, men stadige uhell er ikke greit.

Lise Friis Pedersen, 02. april 2025 18.00