Arkiv

Hei! Jeg fikk cøliaki diagnosen tilbake i 2019, og har egentlig aldri gått på et glutenfritt kosthold jevnt og trutt. Jeg har lenge slitt med mageproblemer, oppblåsthet, diaré osv (i alle fall den tiden jeg ble utredet tilbake i 2019) og har egentlig like vondt i dag. Men, jeg fikk beskjed at nivåene mine på transglutaminase var forhøyede med 7.3 og at jeg hadde en marsh grad 1A fra bioposien etter gastroskopi. Etter den tiden gikk jeg selvsagt på glutenfri diett med laktosefri diett samtidig da jeg reagerte sterkt den perioden. Raste ned i vekt og ble for slank, deretter en stund ble jeg bedre og gikk ikke på noe diett, jeg spiste rett og slett det jeg ville. Med årene har det vært vekslende med smerter og har egentlig ikke gått tilbake til glutenfri kosthold, før nå i år. Vinteren i fjor var tøff, jeg hadde mageproblemer, hvorav forstoppelse, oppblåsthet, kvalme og mye luft. Jeg bestemte meg for å prøve glutenfri kosthold igjen, og har egentlig vært verre? For to dager siden bestemte jeg meg for å spise noe gluten for å se, og har ikke merket noe. Føler meg fin, men jeg vet man kan få problemer i tarmen uansett. I tillegg til alt dette har jeg vært hos legen og oppfølging, men får ulike svar hver eneste gang: legen mener antistoffer viser avhengig av mengden gluten som er i kroppen, og derfor vil han ikke teste og tenker jeg har en gluten intoleranse. Annen gang fikk jeg beskjed jeg må følge streng kosthold. I en annen anledning var det snakk om at jeg ikke har cøliaki. Jeg er fortvilet og tenker å gå til privat lege for å undersøke og mulighet for ny gastroskopi, tror jeg har IBS og muligens laktose, i tillegg eller utenom, og ønsker svært gjerne nå etter flere år med plager å finne ut hva det er, og muligens ikke. Kan det være en feil, eller er det kun jeg som må følge diett og likevel ha plager?

MT, 13. juni 2025 20:45

Det ser ut som du nok har cøliaki, med forhøyet IgA mot Transglutaminase-2 (TG2-IgA), og en moderat cøliakiendring i tarmen (Marsh-1). Jeg antar du har mottatt grunnstønad for fordyrende kosthold fra NAV. Av det du skriver kan det være vanskelig å få tak på når du var glutenfri og når du spiste glutenholdig, men cøliaki-sykdommen utvikler seg langsomt og tilfriskner tilsvarende langsomt så du må ha tålmodighet. Spis glutenfritt, vær streng med deg selv. Ha tålmodighet, ikke forvent de store endringene det første året. Har du mage-plager i tillegg er det mulig du har tykktarmskatar (IBS) i tillegg, og da må du redusere på maten med mye ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater (mye informasjon på nettet). Cøliakere på GFD trenger ofte kun å redusere mat med mye FODMAP karbohydrater for å bli kvitt plagene. Mange cølaikere har IBS i tillegg, og de må spise en FODMAP-fattig, glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 18.05

Min datter testa seg for cøliaki for 4 år siden. Kor ofte kan en teste seg, ho føler på symtomer

Bente, 7. juni 2025 12:48

Dersom man spiser nok gluten (2-3 brødskiver pr dag) og har gjort det lenge nok (minimum 6-8 uker) til at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar, så holder det å teste seg ved 6-7 og 12-14 års alder for barn, og et par ganger (når man vet at man har spist for lite til at cøliakien er diagnostiserbar) i voksen alder. De fleste som får/har cøliaki har nok fått den i løpet av barneårene. Symptomer fra magen kan være så mangt og det vanligeste er irritabel tykktarmssyndrom (IBS).

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 18.19

Har man økt disposisjon for å utvikle cøliaki dersom man har vevstype HLA DQ 7.5? Har et barn som nylig ble diagnostisert med cøliaki, og tok da blodprøver. Min Anti-ttg var negativ, men jeg hadde ikke spist noe særlig med gluten i forkant av prøven. Jeg har hatt jernmangel i flere år og lagrene mine blir tomme med en gang jeg slutter å ta tilskudd og kryper bare litt opp på tilskudd. Ferritin på 25-35 ved tilskudd. Også lav D-vitamin. Bør jeg ta ny anti-ttg prøve og sørge for å få i meg nok gluten i forkant?

T, 10. juni 2025 17:00

Risikoen for å få cøliaki ved "riktig" HLA er i utgangspunktet ikke så høy, og selvom man kan få/ha cøliaki på HLA-DQ 7.5 bakgrunnen (deler alfa-kjeden med den klassiske cøliaki-risiko vevstypen, HLA-DQ2.5), så er ikke det så vanlig (lav risiko). Jeg antar du er menstruerende kvinne, og mange sliter med jernlagrene (og veldig mange sliter med å få i seg nok D-vitamin/sol, uten at de har cøliaki). Men skal du teste dette ut så må du spise nok gluten lenge nok til at eventuell cøliaki er aktiv nok til å være diagnostiserbar. I praksis betyr det å spise minimum, 2-3 brødskiver hver dag i minimum 6-8 uker, ofte må man spise mer gluten i lengre tid før cøliakien blir såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Dersom dette blir for mye brød kan man kjøpe "Glutenmel" i helsekostforetninger/på nettet og bruke ca. 15 gram pr dag (er et pulver man kan strø på annen mat) i minimum 6-8 uker før man tester seg mhp tTG-IgA (alias TG2-IgA) Jeg forutsetter at du ikke har IgA-mangel. Men du kan utmerket godt ha lave jernlagre/anemi og lavt D-vitamin uten å ha cøliaki, det er jo derfor vi har drukket tran i alle år (D-vitamin) og tradisjonelt spist lever og blodmat (blodklubb, blodpannekaker, blodvafler) fast noen ganger i mnd. (er den maten hvor jernet har best biologiske tilgjenglighet => mye av matens jern-innhold tas opp).

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 19.37

Hei. Jeg fikk cøliakidiagnosen for ca. 20 år siden. Har ikke hatt noe oppfølging i etterkant. Har slitt med mangel på jern og D-vitamin med jamne mellomrom. Har selv tatt initativ til å sjekke dette med fastlege med jamne mellomrom. Mitt spørsmål er hvilken oppfølging bør man få etter å ha fått diagnosen? Er det noe spesielt jeg bør kreve at legen sjekker? Virker dessverre ikke som legen min har så mye kunnskap om cøliaki.

Ingis,10. juni 2025 15:44

En glutenfri cøliaker er i utgangspunktet frisk fra sin cøliaki (men har selvsagt alle andre helseutfordringer man kan få + økt risiko for autoimmunitet). Det er mange som sliter med jern og D-vitamin, så vi anbefaler alle, inkludert cøliakere, å ta en multivitamin tbl (tran) per dag for å sikre inntaket av D-vit, selen, jod + +. Menstruerende kvinner har problemer med jerninntaket, og da er den beste kilden jernholdig animalsk mat som kjøtt, og i særdeleshet lever/blod-produkter (blodpannekaker, blokklubb, blodvafler etc). Mange leger vet ikke så mye om cøliaki, men i ditt tilfelle er det greit da du neppe har en aktiv cøliaki, så den er nok ikke ansvarlig for dine ernærings"problemer".  Har du andre plager er det greit at disse ikke tilskrives din (nå inaktive) cøliaki, men at disse utredes på egen hånd. 

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 19.30

Hei, jeg er en middelaldrende dame med autoimmunt lavt stoffskifte, vitiligo og HLA DQ8. Jeg har testet negativt på antistoffer, så i utgangspunktet usannsynlig at jeg har cøliaki. Jeg har imidlertid stadig vekk jernmangel, og har hatt problemer med det over mange år, er det noen vits i å lure på om jeg burde vært undersøkt nærmere for cøliaki?

Autoimmun-damen, 10.Jun 2025 13:27

Som kvinne kan du miste mye blod hver mnd dersom du (fortsatt) menstruerer. For noen kvinner som mister mye blod kan det være vanskelig å erstatte dette gjennom jerntilskudd eller kosten, om man ikke går spesielt inn for dette med å spise klassisk bestemormat som lever og blodprodukter som blodklubb, blodpannekaker etc. Skal du test deg for cøliaki må du få eventuelle cøliaki så aktiv at den blir diagnostiserbar og det kreves minimum 2-3 brødskiver pr dag i minimum 6-8 uker før du kan forvente at cøliakien er diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 18.52

Jeg var så dum å spise Spicy Rice Crackers fra Sunrise. En hel pakke faktisk, 125 gram. Så nå at de inneholder gluten. Stor skade skjedd?

Ingrid, 9. juni 2025 20:10

Vi vet lite om hvor mye skade et enkeltuhell gir. Tarmoverflaten fornyer seg på 3 dager, så en enkelt-skade burde være raskt reparert, men den underliggende immunologiske aktiveringen kan vare lengere, avhengig av hvor lenge man har vært glutenfri. Enkeltuhell er uheldig, ofte smertefult, men ikke livsfarlig.

Det var vanskelig å finne innholdsfortegnelse på akkurat de rice crackersene du nevner. De innholdlistene jeg får frem av lignende produkter viser ikke at de er tilsatt gluten-holdige produkter (https://www.tights.no/butikk/sunnrask-hot-fried-rice-crackers-500g/) og soya regner vi som glutenfri. 

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 19.06

Jeg fikk cøliakidiagnose for et halvt år siden. Jeg ble bedre, men etter noen måneder på glutenfri kost, fikk jeg noen av symptomene tilbake igjen. Trykk i hodet/ hodepine og trøtt konstant, selv etter åtte timers søvn. Dette har nå vart i en måned. Legen sa blodprøvene så fine ut og mistenker at plagene skyldes tidlige tegn på overgangsalder. Det kan godt være, men jeg stusser over to av prøvene. Ferritin lå på 19 og hb på 11,7. Dette var innenfor normalområdet til Furst, men ifølge kilder på nett (bl.a. snl, nhi og metodebruk.no) vil hb-verdier for en voksen kvinne under 12 g/100ml tilsi anemi. Og Ferritin nivåer under 20 er grenseverdi for tomme jernlagre. Er jeg for lav på jern med disse verdiene, eller er det normale verdier? Kan jernmangel være årsaken til at jeg er konstant trøtt og har hodepine/trykk i hodet? Hb og Ferritin er nå lavere enn da jeg fikk diagnosen og jeg gikk på en annen type jernpiller enn jeg gjør nå (de jeg tok før er ikke å få kjøpt lenger). Gastroskopien viste marsh 3b. Jeg spiser glutenfritt og jeg slår ikke lenger ut på antistoffer i blodprøvene.

Kvinne, 40+, 8. juni 2025 18:10

Jeg skal forsøke å svare deg, men siden jeg ikke kan diagnostisere deg over nettet, så svarer jeg deg mer generelt. Selvom blodprøvene er normale og du har spist glutenfritt i >6 mnd så er nok tarmen din forsatt skadet av betennelesen som bruker tid på å roe seg for en som er diagnostisert i voksen alder. Du har rett i at du er i nedre grenseland og nok har en mild biokjemisk jernmangel, men det betyr ikke at dette er årsaken til dine plager. En begynnende overgangsalder kan man også få bekreftet via blodprøver og det finnes god hjelp i form av blant annet østrogenkremer som smøres på kroppen (gir ikke de gamle bivirkningene man hadde på østrogen tbl.). Snakk med din lege/gynokolog om dette. Beste måten å få i seg jern på (høyest biologisk tilgjenglighet) er via animalsk jernholdig kost og best er lever og blodprodukter (blodpannekaker/vafler/blodklubb). Hvor mye jern du trenger er avhengig av hvor mye blod du taper via menstruasjonen (og det kan variere veldig). I tillegg kan du med fordel spise en multivitamin tbl. pr dag så du er på den sikre siden med tanke på jod/selen/D-vitamin. I tillegg er du som cøliaker ekstra utsatt for annen autoimmunitet og da er det som oftest autoimmun skjoldbruskkjertekbetennelse som fører til lavt stoffskifte, men dette pleier de fleste fastleger å ta rutineprøver på, men for å være på den sikre siden kan du jo spørre din lege om dette. 

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 18.49

Hei Jeg fikk diagnosen cøliaki for 12 år siden, da var jeg 45 år. Har spist strengt glutenfritt i alle årene etterpå og cøliakiprøver i etterkant viser at jeg har kontroll på dietten. Det siste året har jeg fått mer og mer plager fra magen og har ofte sterke smerter som går over i løpet av en halvtime. Lege anbefalte at jeg kuttet ut laktose en stund, men det har ikkje hjulpet. Nå er jeg såpass mye plaget at jeg ønsker å få utredet hvorfor jeg nå har samme plager som jeg hadde når jeg fikk diagnosen cøliaki. Hva vil du anbefale at jeg starter med?

NN, 8. juni 2025 08:59

Be om henvisning til legespesialist (gastroenterolog/gastromedisinsk polikinikk på sykehuset) som kan vurdere om du trenger å få tynntarmen din undersøkt på nytt (gastroduodenoskopi med tynntarmsbiopsi), så man kan utelukke utviklingen av refraktær cøliaki. Er alt i orden så er det en mer standard utredning av matvare-indusert magevondt som du trenger.

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 18.36

Hei. Ser på ncf.no at det skal gjøres en undersøkelse ift om bygg fører til skade på tarmen. Jeg blir da bekymret og lurer på om det nå kanskje er skadelig for cøliakere å drikke glutenfritt øl med byggmalt? Glutenfrie brødvarer med byggmalt og kanskje også glutenfri hvetestivelse? Er det for å sjekke om disse produktene som er merket glutenfrie, faktisk er glutenfrie? Da jeg er voksendiagnostisert, så er jeg svært redd for å innta noe som helst som kan være farlig for meg. Jeg har tross alt inntatt gluten i mange år, uten å vite at jeg hadde cøliaki. Eller er årsaken til undersøkelsen at bygg kanskje ikkje er farlig for oss?

Undersøkelse bygg, 6. juni 2025 09:34

Byggmalt (byggstivelse) er hovedsakelig et så renset karbohydrat-produkt at det er å betrakte som fri fra hordein (byggets gluten). I tillegg er det mye mindre hordein i bygg enn det er gliadin i hvete. Det man ønsker å undersøke er om bygg faktisk er farlig for cøliakere eller om de gamle undersøkelsene var heftet med problemet rundt korn (hvete) tilblanding, på samme måte som de gamle havreundersøkelsene hadde problemer med tilblandet hvetekorn.

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 18.19

Jeg fikk diagnosen cøliaki i august 2024, etter minst 40 år med symptomer. Har ikke rørt noe med gluten siden, tar alltid med egen mat uansett hvor jeg er. Likevel har jeg tre ganger siden august 2024 fått akkurat samme smerter som om jeg har fått i meg gluten. Ernæringsfysiolog sa at dette kan skje fordi tarmen tar lang tid å bli frisk. Hvor lenge må jeg regne med å oppleve slike smerter. Jeg er svært glad i melk. I dag har jeg inntatt nesten en liter. Det er jo ikke gluten i melk og jeg inntar gjerne en liter i løpet av en dag, uten at det slår ut som i dag. Det tar ca 4-7 timer før smertene gir seg....

Petra, 4. juni 2025 19:34

Blir man diagnostisert med cøliaki i voksen alder bruker man gjerne lang tid på å bli helt frisk (ofte >3 år) selv på streng glutenfri diett. I fasen der immunreaksjonen klinger av, vil du ha ulik evne til å bryte ned melkesukkeret (mangler eller har redusert mengde melkesukker/laktose-nedbrytende ensymer (laktase) i tynntarmen). Mengden spiller da en rolle. Selv de med medfødt manglende evne til å bryte ned melkesukkeret i voksen alder, tåler litt søt-melk (ca 1 dl) før de får problemer med magen. Det er altså en terskel for hvor mye melk man tåler. Når du drikker en hel liter så kan du lett overstige den terskelen og da går melkesukkeret ufordøyd til tykktarmen hvor tarmbakterier bruker det som næring og det kan lett gi diare og mye gass (og mageknip). Det tok >10 år før 90 % av finske cøliakipasienter på glutenfritt kosthold var "friske" i tynntarmen (de ble ikke helt friske), og 60% av amerikanske cøliakipasienter blir ikke friske (de sliter med matvaremerking og tilgangen på glutenfri kost). Du bør redusere på melkedrikkingen og se om ikke det hjelper på magevondtet.

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 18.04

Hei, jeg har hørt at enkelte typer engangsemballasje eller fat/skåler/bestikk kan være basert på hvete og overfører gluten til mat. Jeg bare lurte på om det er noen måte å gjenkjenne disse når man ser dem (merking eller utseende på materialet), og om det er noe man burde være bekymret for? Fikk vondt i magen i noen dager etter å ha bestilt takeaway som skulle ha vært glutenfri, og usikker på hva som var årsaken (nydiagnosert, så har ikke blitt vant til å kjenne forskjellen ennå.)

Glutendetektiv, 2. juni 2025 15:59

Ja, det stemmer at gluten kan overføres fra noen typer emballasje laget av hvetestrå eller lignende, i følge tysk forskning. Dette skal ikke være et problem i Norge, men NCF jobber for å få på plass en merkingsregel av dette sammen med andre europeisk cøliakiforeninger gjennom AOECS. Matemballasje som er laget av hvetestrå kan være forurenset med glutenholdig kornmaterialer,  og derved vil emballasjen kunne inneholde nok gluten til at maten som oppbevares får >20PPM gluten pga. overgang fra emballasjen. Du kan lese mer om gluten i engangsemballasje her.

Trond S. Halstensen, 04. juni 2025 19.00

Kan min datter med glutenintoleranse, spise Coop marsipan?

Sval, 1. juni 2025

Hvis det er den marsipanen fra Coop som inneholder sukker, mandler, glukosesirup, vann og bittermandel, så er den glutenfri.

Lise Friis Pedersen, 04. juni 2025 18.00

Hei! Sønnen min (16 år) har over tid hatt ulike symptomer som kan ligne dem på cøliaki. Varierende avføring, luftsmerter, slapphet/trøtthet, samt dårlig opptak av folat. Stadig mangel på folat til tross for 1 mg tilskudd og kostholdsfokus. (Nivå synker når tilskudd stoppes). Det siste året har ikke høydevekst vært som forventet. Vekt er normal. Følgende blodprøver er tatt hos legen: P-Transglutaminase (tTG) IgA = Negativ B-HbA1c = 30 DNA-HLA-typing cøliaki liste= negativ Mitt spørsmål er om disse prøvene er tilstrekkelige, eller om det er flere som bør tas? Kan vi kjenne oss trygge på at det ikke er cøliaki gutten har?

Kine, 3. juni 2025 13:16

Dersom han spiser glutenholdig mat så har han ikke cøliaki siden han har negativ blodpøve og ikke har de HLA-variantene som er forbundet med cøliaki. De vanligste mage-tarmplagene, selv for unge, skyldes irritabel tykktarmsyndrom (IBS) og da er det mat som er rike på ikke absorberbare karbohydrater, såkalte FODMAP-karbohydrater som man skal unngå. Alternativt er det andre tilstander slik som bakteriell overvekst i tynntarmen som kunne ha passet med de lave folinsyrenivåene, men dette bør utredes hos mage-tarmspesialist  (gastroenterolog).

Trond S. Halstensen, 04. juni 2025 19.10

Vi er en barnefamilie med to jenter som begge har cøliaki. Dette ble oppdaget da familien bodde i Australia, hvor én har fått diagnosen, og den andre var under utredning pga. lang venteliste. Antistoffer for begge var skyhøye, spesielt for barnet som var under utredning (IgG 245, IgA 1936). Dessverre testet de ikke for Endomysial IgA (pos/neg), så hun nektes grunnstønad i Norge. Vi ble bedt om å framprovosere antistoffer av barnelege, men dette resulterte i alvorlig oppkast og diaré etter én brødskive. Hun er allerede undervektig, så vi føler at dette er uetisk. Hun har vært strengt GF lenge. Finnes det andre løsninger?

Trude, 3. juni 2025 09:51

Barnelegen kan sette cøliakidiagnosen på henne og utsette eventuell glutenprovokasjon til senere, til de er ca 7-8 år. Dersom hun alt er i den alderen så sier NAV sine egne retningslinjer dette angående cøliakidiagnosen hos barn:

"Barn

Cøliakidiagnosen hos barn baseres på European Society of Paediatric Gastroenterologi, Hepatology and Nutriton (ESPGHAN). Med barn menes i denne sammenheng personer under 18 år.

Spesialist i barnesykdommer må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten må oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.

Sikker diagnose

Cøliakidiagnosen hos barn stilles basert på to alternative metoder:

1. På bakgrunn av forhøyet anti-tTG-IgA mer enn 10 ganger øvre referansegrense, i to uavhengige prøver.
2. Ved tynntarmsbiopsi, dersom anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense. Marsh grad 2 eller høyere ved biopsi bekrefter diagnosen cøliaki.

Når spesialist i barnesykdommer stiller diagnosen cøliaki og dokumenterer hvordan denne er stilt i henhold til medisinsk faglige retningslinjer/ESPGHAN, som vist over, skal NAV ta spesialistens vurdering til følge.

Usikker diagnose
Hvis tynntarmsbiopsi er normal og anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense hos barn med kliniske symptomer og god effekt av glutenfri kost, kan cøliakidiagnosen midlertidig godkjennes. Ny vurdering gjøres i en aldersperiode som er hensiktsmessig for barnets helse. Provokasjon bør gjøres først etter 7 års alder, eventuelt før eller etter pubertal vekstspurt. Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege."

Dersom hun bare har en måling, men hvor både TG2-IgA og DGP-IgG var forhøyet (jeg kjenner ikke de australske nivåene i testen, og hva de har testet på) over 10 ganger høyere enn øvre normale nivå?), har god klinisk respons på GFD og fått akutte reaksjoner på glutenprovokasjon, så kan barnelegen argumentere med at videre glutenprovosering er uetisk da hun er underernært fra før(?). Da bør de gi seg, og om de ikke gjør det, så kan dere be om kopi av sakspapirene fra NAV med beskjed om at dere tenker å ta saken opp til tygderetten. Da pleier de å gi seg.

Trond S. Halstensen

Hei! Har veldig lyst på cøliakitablettene jeg har hørt at det forskes på. Mulig å bli med på noe forskning for å få begynne med disse tidligere? :)

A, 2. juni 2025 17:35

Det er endel ulike tabletter som har ulik virkning som testes ut mhp hva som ligger i ordet "cøliakitabletter" og jeg vet ikke om man driver med aktiv rekruttering til nye studier. Det er stort sett prof. Knut Lundin ved Rikshospitalet/OUS som driver disse forsøkene i Norge, så du kan eventuelt henvende deg til ham å høre om det er behov for flere til uttesting.

Trond S. Halstensen, 04. juni 2025 18.30

Hei, Jeg har hatt problemer med magen i lang tid, selv med cøliakien er under kontroll ifølge blodprøver. Det har vært vekslende avføring i flere år. Og den siste måneden så er jeg konstant forstoppet. Det er ikke sånn at jeg ikke får gått på do. Jeg tar midler mot forstoppelse, men neste dag så er jeg forstoppet igjen. Og avføringen ser ut som det kommer fra en hest. Den er ofte stor og oransj. Beklager detaljene. Jeg lurer på om jeg har fått en type kreft. Jeg har lest at cøliakere kan få ulike typer kreft. Jeg tenkte å gå privat og få det utredet. Men hvilken spesialist går jeg til da? Mage og tarm? Indremedisin? Og er det gastroskopi eller koloskopi jeg helst burde ta? Jeg ville aller helst gått til en lege med kompetanse på cøliaki og kreft. Hvor stor sjanse er det i det hele tatt for at jeg har kreft når jeg er 30 år? Farmoren min hadde tarmkreft da hun var ca. 60 år

Tor, 29. mai 2025 16:25

Vanlig (tykk)tarmkreft forekommer ekstremt sjeldent hos person under 55-60 år. Har man hatt ubehandlet cøliaki i mange år så kan man få lymfekreft i tynntarmen, selv om det også er veldig sjeldent. Ved avføringsendringer er det tykktarmskreft man tenker på, og da er det koloskopi som gjelder. Men ved endret avføringsmønster hos en ung person så er det vanligeste å ha irrritabel tykktarmskatar (IBS) og du kan ha den varianten som har forstoppelse som hovedproblem (IBS-O). Denne IBS varianten er litt vanskeligere å kostbehandle, men generelt for IBS gjelder det å redusere mengden ikke absorberbare karbohydrater (såkalte FODMAP-karbohydrater) i kosten. Du reagerer altså på noe du spiser. Du kan lese endel om dette på nettet. Systemet i Norge er at alt går via fastlegen, så du får ta opp plagene og IBS/cøliaki/kreftangsten med legen din så du kan bli henvist til adekvat spesialist (gastroenterolog) for videre utredning.  

Trond S. Halstensen, 04. juni 2025 18.00

Hei Jeg er avtalespesialist i pediatri og møter der mange barn med cøliaki, i tillegg har også min datter diagnosen Jeg hører de nå at underviser om cøliaki i skolen på Ullevål at man ikke lenger trenger egen brødrister til cøliaki-barn, og at dette er "Old News". Har vondt for å tro at dette stemmer, men må rette meg etter retningslinjene. Hva sier dere? Vennlig hilsen VF barnelege

Barnelege, 28. mai 2025 12:11

Hei barnelege. Ja, man kan lett tenke at smuler fra en glutenholdig brødskive smitter over på en glutenfri brødskive i brødriste. Det finnes vel egne rister-poser man kan putte sin glutenfrie brødskive i for å være på den sikre siden. Men de som har forsøkt å måle dette har ikke funnet tegn til smitte, så det later til å være et lite problem. Men i den praktiske hverdag hvor ting er litt mer slumsete, så er det muligens mye smuler etc..... Brødristere er billige og er man urolig, så er det en rimelig og beroligende metode selv om forskning på rene, nyinnkjøpte brødristere ikke viser smitte.

Trond S. Halstensen, 28. mai 2025 19.26

Overgangen fra barn med cøliaki til ungdom/voksen som skal ta vare på egen helse går igjen som utfordring på Facebooksiden «Norsk cøliakiforenings forum». Såvidt jeg vet er det velkjent at ungdommer med diagnoser/kroniske lidelser som krever inngripen i livsførsel (f.eks. diabetes) viser neglisjerende adferd og dårlig etterlevelse, hvertfall en periode når de skal ta over en større del av ansvaret for egen oppfølging og kosthold. Er dette noe NCF har et fokus på eller tilbud mtp kurs, informasjonsmateriell eller lignende?

Ingvil, 27. mai 2025 21:22

Ja, vi forsøker det, men det kan aldri gjøres godt nok. For hvordan skal du få de som ikke vil høre til å høre? Barn og unge tror ikke det er så farlig, særlig om de ikke reagerer akutt, da gir de f. Men virkeligheten kommer sigende og da med veldig mye mer plager enn det man hadde da man fikk diagnosen. Kom gjerne med gode forslag for hvordan man skal få de ungdommene som ikke vil høre om sin cøliaki til å forstå at de må ta hensyn til den, uansett reaksjon eller ikke. Send gjerne forslagene dine i en epost til post@ncf.no

Trond S. Halstensen, 28. mai 2025 19.07

Hei Jeg ser mange steder at de som har diabetes-1 har ca ti prosent økt risiko for å få cøliaki. Men vet man noe om cøliakere har økt risiko for å få diabetes-1?

Nysgjerrig, 27. mai 2025 18:23

Godt spørsmål! Prinsippielt så går dette begge veier, men cøliaki er mye oftere skjult. Derfor oppdages ofte diabetes tidligere enn cøliakien. Og på den måten oppdager man cøliaki hos en type 1 diabetiker mye oftere enn man oppdager diabetes 1 hos en med cøliaki. Man deler felles risiko-HLA gener og andre immunologiske gener som påvirker risikoen for disse to sykdommene.

Trond S. Halstensen, 28. mai 2025 19.03

Hei. Jeg så spørsmålet ang. en spesifikk type worcestersaus. Har Heinz sin worcestersaus hjemme, og den står jo på nettsiden til Meny at inneholder gluten (merket allergen), men det er også byggmalteddik. Betyr det at man kan innta små mengder av denne? Jeg lurer også på f.eks Freia melkesjokolade. Om det kan inneholde små mengder gluten, betyr det i praksis at om man skulle spise veldig mye, så kan man få i seg for mye gluten? At man bare burde spise litt, for å ikke få reaksjon?

Maiken, 27. mai 2025 18:24

Merkingene er merkelige, "Spor av" betyr så mye. Hvor mye som er for mye for den enkelte med cøliaki varierer fa pasient til pasient. Freia testet sine "spor av" merkede produkter og fant maksimalt 50-100 ppm, noe som er innenfor de tilleggsgrensene som heter lav-gluten, men som også ansees å være greit for cøliaker, om enn i moderate doser. Så ja, dersom man spiser veldig mye så kan det bli for mye (gluten).

Trond S. Halstensen, 28. mai 2025 19.04