Arkiv

Gutt 10 år. Tidligere hatt 2 blodprøver med ca. 6 mnd mellomrom som var svakt positiv på IgA (7,8 hvis ikke jeg husker feil). Nå kontroll blodprøve 3, nesten ett år senere viser Transglutaminase (tTG) IgA () : 0.3 () ([7) Deamidert gliadinpeptid IgG () : 5.3 () ([7) dvs innemfor normalverdien. S-ALAT er dog på 45 (11-30). Vi spiser ikke mye gluten, men har brød som matpakke. Tok opprinnelig bl.pr. for cøliaki på bakgrunn av utslett forenlig med Dermatitis Herpetiformis. Desverre fikk vi beskjed om å starte glutenfritt straks, og var derfor glutenfrie i flere måneder mellom blodprøve 1 og 2. Utslettene var ekstremt kløende og hadde utbredelse og utseende som DH. De hadde ikke effekt av kortison, men forsvant nesten etter flere mnd glutenfri - noe som styrket mistanken. Utslett er rolig nå, magesymptomer sporadisk. Ble til slutt henvist for biopsi hud, men da var utslettene så rolige, så tok biopsi av annet utslett når vi først var der. Vil dere anbefale å be om henvisning til gastro selv om siste prøven nå var negativ når det har vært 2 svakt positive før, samt S-ALAT litt utenfor øvre normalverdi? Vedrørende DH: kan man ha det uten at utslettene kommer tilbake i full storm ved inntak av gluten? Vi håper selvfølgelig at vi slipper unna begge, men ønsker ikke å ha udiagnostosert cøliaki heller. Spør fordi jeg har hørt om flere som har hatt negative IgA prøver, men likevel godt graderte tarmskader. Jeg har dog ikke hørt om folk med DH som har spist gluten uten å få voldsomme utbrudd. Håper på svar, på forhånd takk 🥰

Mille, 9. januar 2025 12:29

Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter at man spiser nok gluten til at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. Har man hatt aktiv cøliaki lenge, så vil blodprøvene normalisere lenge før tarmen blir bra, så i denne mellomfasen ser vi at personer som ikke har TG2 antistoffer i blodet alikevel har klare cøliakiforandringer i tarmen. Overspillet av antistoffer i blodet er altså en noe sen reaksjon. I den andre enden har du antistoff positive personer med ikke-konklusive biopsier fordi forandringene kan være flekkvise i 12-finger tarmen, der biopsiene tas. En hudbiopsi for DH-diagnosen skal tas på frisk og evnt syk hud. Man må sende slike biopsoier til spesialundersøkelser og helst sendes de på kaldt saltvann (ikke fikseringsvæske som formalin). Ved DH har de immunhistokjemisk påvisbare granulære IgA nedslag i hudens "papillespisser". De veldig små gruppevise ekstremt kløende blærene på strekksiden av kroppen er som oftest klort bort lenge før de kan biopseres.  Barn reagerer raskt på glutenfri kost, så 4 mnd på nesten glutenfri kost kan ha redusert eventuell cøliakiaktivitet såpass mye at man ikke kan retferdiggjøre å legge barnet i narkose (som man må) og ta tynntarmsbiopsi, da vil man nok heller gjennomføre en glutenprovoseringsperiode med nok gluten (minimum 2 brødskiver, helst 5-15 gram gluten pr dag) i minimum 6 uker, helst mer gluten og lengre eller til plager (f. eks. DH utslett) dukker opp. Da først kan man forvente at cøliakien er såpass aktiv at den lar seg diagnostisere. Dette bør gjøres i samarbeid med legen hans.

Trond S. Halstensen, 15. januar 2025 18.04

Kan man spise vanlig soyasaus? I forrige nummer av glutenFRI stod det om hvordan det er i Sverige og at det er så små mengder gluten i soyasaus at man kan spise helt vanlig saus. Helt vanlig Kikkoman har merket hvete med fet skrift på, og vi har derfor brukt glutenfri Kikkoman istedet hjemme. Det har de som regel ikke når vi er på besøk eller på restaurant. Hva er egentlig riktig? Kan man spise vanlig soyasaus?

Cøliakimor, 20. desember 2024 14:29

Tradisjonell soyasaus er laget av fire ingredienser; vann, soyabønner, maltet hvete og salt. Dette gjærer i store kar i ca. 6 måneder. Gjæringen foregår ved at det tilsettes ulike typer mekesyrebakterier. I denne prosessen brytes glutenproteinene opp til de enkelte aminosyrer, slik at gluten ikke vises på tester. I Sverige er vanlig soyasaus ansett som glutenfri. Dette skjedde etter at det svenske Livsmedelsverket testet en del forskjellige soyasauser og fant at de inneholdt ikke målbare mengder gluten. I Norge har vi gjort en tilsvarende enkelttest, og fikk samme resultat som i Sverige. Flere andre land har også testet ulike typer soyasaus og kommet fram til samme resultat. Men det finnes mange typer soyasaus på markedet, både i vanlige matbutikker og i såkalte innvandrerbutikker, og de er mest sannsynlig ikke testet, så det er vanskelig å friskemelde soyasaus på generell basis. Imidlertid jobber vi med å lage en oversikt over de typene som er testet. Så da vet du historien bak, og kan gjøre dine egne vurderinger utfra dette.

Lise Friis Pedersen, 09. januar 2025 14.00

Er Toro mørk kjøttbuljong i terninger glutenfri? Takker for avklaring.

Sissel, 23. desember 2024 14:48

Ja. I Toro sine allergenlister er den merket "glutenfri", og i følge innholdsfortegnelsen består Toro mørk buljong av: proteinekstrakt av soya, gjærekstrakt, salt, kjøttekstrakt 4%, rapsolje, sukker, fargestoff (ammonisert karamell), aroma, krydder, løkekstrakt, persilleekstrakt, selleriekstrakt.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2025 19.30

Barnet mitt på 5 år har de siste par årene slitt med kronisk jernmangel (men ikke anemi, Hb er fin). Blodprøve for cøliaki har vært negativ hver gang (men har genvarianten som tilsier at kan få det). Avføringsprøve for inflammasjon er også negativ. Barnet går på høydose jern 2-3 ganger i året, og kommer såvidt innenfor referanseverdi. Har alltid falt under igjen ved neste kontroll. Ble henvist til sykehus som ikke ville gå videre med saken da barnet har fin vekt og høyde. Ble henvist for andre gang, men den ble avvist. Barnet er mye trøtt/sliten/irritabel i periodene hvor ferritin er på det laveste, og får magevondt av høye doser tilskudd. Spiser i grunn ganske variert, blant annet mye leverpostei. Lite melkeprodukter. Mye frukt/grønt. Har tidvis bløt/løs avføring, også uten å være syk ellers. Akkurat det var verre før i bleieperioden, ihvertfall så virker det sånn. Kan det være stille cøliaki? Bør vi presse på for henvisning til skopi?

Line, 7. januar 2025 22:06

Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter nok gluten i kosten lenge nok til at cøliakien er diagnostiserbar. Man angir at det trengs mellom 5-15 gram gluten pr. dag i minimum 6 uker før cøliakien er diagnostiserbar. En blings brød inneholder ca. 2 gram gluten, så man må spise minimum 2 brødskiver pr. dag i minimum 6 uker før man kan forvente at cøliakien blir diagnostiserbar. Ofte vil foreldre redusere på glutendosen til barnet når man mistenker cøliaki, og da kan man komme i et dilemma. Øker man glutenmengden i kosten blir barnet dårligere, men reduseres mengden blir den eventuelle cøliakien udiagnostiserbar, man får ikke noe konklusivt svar. Skal du finne ut om han har cøliaki som årsak til jernabsorbsjonsproblemene + +, så må dere i samråd med legen hans glutenprovosere ham slik at cøliakien lar seg diagnostisere. Alternativt så settes han på glutenfri kost og så gjennomfører man en glutenprovoseringsperiode når han blir 6-7 år, slik at eventuell reaktivering av cøliakien ikke påvirker tannemaljedannelsen på hans permanente tenner. Ved en slik lege-avtalt glutenfri kostperiode vil man også få undersøkt om jernmangelen opphører på glutenfri kost, noe som ville ha støttet cøliakimistanken.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2025 19.14

Hei, Vi har flere med cøliaki i familien. Hverken min søster eller jeg har hatt forhøyede verdier på S-anti-ttg, men har fått cøliaki diagnose gjennom gastroskopi. Vi får tydelige reaksjoner når vi ved uhell får i oss gluten og holder ellers streng glutenfri diett. Nå ser jeg samme symptomer i min sønn på 3 år som jeg hadde. Men jeg er usikker på hvordan vi skal gå frem rundt testing. Jeg og min søster hadde mange år med sykdom og feildiagnostosering før vi fikk riktig diagnose. Hva gjør vi om min sønn ikke får utslag på «cøliaki-test», men likevel har symptomer?

Brit, 5. januar 2025 09:37

Informer legen om familiehistorien, men husk at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki, så han må spise "normale" mengder med glutenholdig mat for at cøliakien er diagnostiserbar. Ved negativ blodprøve vil man se etter andre tegn til dårlig tarmfunksjon, som lave jerndepoter, manglende vekst/vektoppgang og andre tegn på mangeltilstander. Er disse tilstede vil man nok vurdere om man skal ta en tynntarmsbiopsi, men selv da bør cøliakien være så aktiv som mulig for å få en konklusiv diagnose.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2025 18.25

Får ikke utslag på antistoff mot gluten. Har ikke tatt genprøven. F-kalprotektin på 94 som er litt forhøyet. Om gastroskopien viser at jeg ikke har cøliaki, bør jeg be legen utrede noe mer ift. den litt forhøyede avføringsprøven?

Kari, 2. januar 2025 22:15

Det er naturlig at legen din forsøker å finne ut hva du feiler. Dersom det ikke er cøliaki, kan man forfølge andre muligheter avhengig av hvilke plager du har og hva dine (blod-, og andre prøver viser).

Trond S. Halstensen, 08. januar 2025 18.19

Hei, har ett spørsmål til deg. Jeg var på Sunnås sykehus til vurderingsopphold. Jeg synes noen av de ansatte på kjøkkenet ikke hadde så mye kunnskap om cøliaki. Så måtte spørre en del i begynnelsen. Hva som var glutenfritt og ikke glutenfritt. Hadde merket allergenet på ett kart, som fort kunne ramle ned og ikke stå der det skulle stå. Hadde kun egen sone til glutenfrie rundstykker og brød. Syltetøy måtte jeg spørre om og fikk eget glass som jeg satt vekk til meg selv i eget kjøleskap. Pålegget var på buffet. Der du tok vanlig brød først og pålegg etterpå. Glutenholdige og glutenfrie middager stod ved siden av hverandre. Er dette så lurt? Jeg har blitt lært opp til å ha glutenfritt for meg selv. Synes det hadde vært mer trygt med egen sone til glutenfritt. Så hadde jeg følt meg tryggere som har cøliaki.

Elisabeth, 27. desember 2024 16:19

Takk for innspill. Først så vil jeg bare nevne at de ansatte på kjøkkenet må ikke ha kunnskap om cøliaki, men de må ha kjennskap til hvordan de skal håndtere glutenfri mat slik at kontaminering unngås. God skilting er viktig her og da bør man ha skilt som er tydelige og ikke minst stødige. Det bør være eget bord til glutenfrie spesialprodukter der det også er eget smør og eget smørepålegg/syltetøy.

Du forteller hvordan den "naturlig glutenfrie" (ikke spesialprodukter) og den glutenholdige maten står ved siden av hverandre på buffeten. Det kan jo føre til kontaminering/forurensing ved at pasientene bytter om på serveringsbestikket eller mister glutenholdig mat opp i den glutenfrie. Men de kan ikke plassere all den "naturlig glutenfrie" maten på eget bord/område fordi alle forsyner seg av den. Hvis de samler den glutenfrie maten så godt det lar seg gjøre på ett område så vil kontamineringsrisikoen reduseres. F.eks. en salatbar, der bør de samle de glutenholdige ingrediensene i den ene enden og ikke blande glutenfrie  og glutenholdige ingredienser.

Forstår at du synes det hadde vært bedre med egen sone, men det blir vanskelig på en buffet. Det som er viktig er at de ansatte tenker over kontamineringsfaren og tilrettelegger slik at den minimeres.  

Lise Friis Pedersen, 08. januar 2025 18.00

Hei, jeg har veldig nylig fått vite at jeg har cøliaki. Jeg bor i kollektiv hvor vi naturligvis deler på så å si alt sammen på kjøkkenet osv. Hvor streng skal man være på dette egentlig? Hva kan man dele og ikke dele?

Julie, 22. desember 2024 12:27

Man kan godt dele redskaper med andre, men man må passe på at det er helt rent. Vanlig renhold med oppvaskmiddel eller vasking i oppvaskmaskin er tilstrekkelig. Er det synlige spor av deig/mel/gluten må det selvfølgelig vaskes bort. Vær obs på at oppvaskbørste, klut og glasshåndkle kan inneholde melrester, så bytt ofte.

Lise Friis Pedersen, 08. januar 2025 18.00

Hei! Har hatt plager med magen så lenge jeg kan huske. Har mange symptomer på cøliaki. Har tatt blodprøver: P-Deamidert gliadinpeptid IgG: 0,6 U/ml P-Transglutaminase IgA: 0,8 U/ml Altså, jeg forstår at disse er veldig negative. Men jeg har fortsatt alle symptomene. Har flere i slekta med cøliaki. Jeg tenker min lege ikke kommer til å henvise meg til gastroskopi likevel, så derfor har jeg bestilt privat på Aleris. Kommer de til å ta vevsprøve der uansett om jeg ønsker det? Eller gjør de ikke det om de får høre jeg har såpass negative blodprøver? Jeg skal jo betale flere tusen for dette nå, og ønsker et skikkelig bevis om jeg faktisk ikke har cøliaki. Er det forresten mulig å ha cøliaki med så lave verdier på de to blodprøvene?

Meg, 29. desember 2024 16:20

Det er mange årsaker til mage-tarmplager, cøliaki er en slik mulig årsak, men ikke den vanligste. Det er mye vanligere med irritabel tykktarmskatarr (IBS). Du må spise nok gluten til å holde cøliakien aktiv for at man skal kunne stille en diagnose. De lave blodprøvene dine kan enten tyde på at du ikke har cøliaki eller at du i praksis spiser glutenfritt. Minimum 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker (helst mer og lengre) skal du kunne forvente at cøliakien din er så aktiv at den er diagnostiserbar. Anbefaler derfor sterk glutenprovokasjon frem mot eventuell tynntarmsbiopsi, og reagerer du på brødmat kan du benytte "glutenmel" som du får kjøpt i helsekostforetninger / på nettet (består hovedsaklig av gluten). Bruk 15 gram pr dag som glutenprovosering i minst 6 uker. Dersom alt da er OK på blodprøver og biopsi så har du neppe (lese ikke) cøliaki som årsak til dine plager. 

(Angående spørsmål om undersøkelse hos Aleris, må de stilles direkte til Aleris.)

Trond S. Halstensen, 01. januar 2025 18.26

Hei, jeg har spist glutenfri kost etter at jeg fikk cøliaki for 30 år siden. Jeg har utelatt glutenfri havre, fordi jeg var svært dårlig da jeg ble oppdaget og i lang tid etterpå. Kjenner til at noen få cøliakere kan få totteforandringer av glutenfri havre. Nå har jeg begynt å spise havre, og lurer på om eventuelle totteforandringer kan oppdages via blodprøver eller om det må tas tynntarmsbiopsi?

Mia, 25. desember 2024 21:31

Det er flere problemer knyttet til usikkerheten vedrørende havre og cøliaki. De aller, aller fleste cøliakere kan konsumere ren, uforurenset havre som er merket "glutenfri" uten andre problemer enn det som kan ramme alle når man spiser endel havre (oppblåsthet, volumiøse, løse avføringer). Alle kan også utvikle ekte allergi mot havre og derved ikke tåle det så godt etter en stund (kvalme, oppkast etc). Det er ulik toleranse for ulike havresorter, og det er ofte ikke så tydelig hvilken havresort som er benyttet i de ulike studiene som har sett på cøliakeres toleranse ovenfor havre. I tillegg viser det seg at mye av havren som er benyttet i disse undersøkelsene har vært forurenset med andre, glutenholdige kornslag som har påvirket resultatet. Reaktivering av cøliakien burde gi økt IgA-anti TG2 nivå i blodet, men det er uansett et sent tegn som forutsetter en sterk cøliaki-reaktivering. Dersom endringene i tarmtottene er små, er det ikke sikkert autoantistoffnivået (IgA-TG2)  stiger i blodet, og det er ofte en subtil endring i tynntarmen selv hos de friske cøliakerene som har spist GFD i mange år, så det er vanskelig å bedømme om eventuelle endringer i tynntarmen er normale restforandringer eller om det er en nytilkommet endring pga. havren. Utgangspunktet er at du tåler ren havre som er merket glutenfri, men om du føler deg oppblåst etc. etter inntak, kan du redusere mengden havre. Dersom du mot formodning skulle reagere på havren som en cøliaker (med forandringer i tynntarmen), må man nesten ta det dersom du får plager.

Trond S. Halstensen, 01. januar 2025 18.00

Vi og vår sønn med cøliaki legger ned betydelig innsats hvert dag for at han skal spise helt fullstendig glutenfritt. Likevel klarer vi ikke å unngå enkelte uhell, i en verden med gluten over alt er det ikke alt vi greier å ha kontroll over. Vi tar uhell på det største alvor og prøver hver gang å lære av det som gikk galt. Vi vet jo at alle glutenuhell skader tarmen og det vil vi for alt vi kan unngå. Når uhellet først er ute, så blir dessverre gutten satt helt ut av spill i 3-4 dager. Vi vet som nevnt at løsningen er å unngå glutenuhell da skaden i tarmen skjer uansett. Men når uhellet først er ute, finnes det noe som helst som i det minste kan forkorte sykdomsperioden og/eller lindre plagene? Forskes det noe på dette? Takk for svar!

Maren, 17. desember 2024 11:24

Dessverre, er det ingenting vi vet om som hjelper når først uhellet er ute. Man må bare stå i det. Når reaksjonen først kommer, er den immunmologiske reaksjonen igang og kun immunologisk manipulering ville teoretisk kunnet ha hjulpet, men det er en for tøff behandling i forhold til at "ubehaget" går over. Vi vet i dag ikke hvor store skader slike glutenuhell gjør med tarmen, men for at det skal gi langvarig skade, så må det gjentas slik som før man fikk diagnosen og spiste gluten hver dag. 

Trond S. Halstensen, 18. desember 2024 19.36

God ettermiddag✨️ Undres om spor av blod i urin er noe som forekommer ved udiagnostisert cøliaki? Andre symptomer stemmer med diagnosen. Gjelder voksen mann. Han er undersøkt i urinveier og nyrer+.

Nina, 17. desember 2024 10:30

Nei, det er ikke typisk ved udiagnostisert cøliaki. Blod i urinen hos en voksen mann skal undersøkes spesielt.

Trond S. Halstensen, 18. desember 2024 19.35

Hei, Jeg og legen min mistenker DH hos meg. Har levt tilnærmet glutenfritt og redusert melkeinntaket i ca 2 år på grunn av diverse helseplager (selvvalgt etter tusenvis av legetimer uten å få hjelp). Siden påske har jeg begynt å innføre gluten igjen. I april fikk jeg kløende utslett på hendene. Utslettet kom og gikk, men jeg har spist delvis glutenfritt. I det siste prøvde jeg å spise mer gluten og fikk masse utslett. Hendene er verst, men har det også over rumpe, rygg, legger og utsiden av armen. Har fått svak kortisonsalve fra allmennlegen. Hun mistenker også DH og sendte meg til hudlege. For 2 år siden hadde jeg også eksemliknende funn på slimhinner i munnen. Ble tatt vevsprøve med dette svaret. Har vært hus hudlegen i dag som mente at utslettet var ingenting og at jeg skal bruke en sterkere kortisonsalve. Han var ikke så veldig interessert i å finne ut hva det er. Mente at en vevsprøve av så lite utslett ikke er noen vits i. Skal komme igjen i slutten av februar. Jeg er ganske fortvilet da det klør ekstremt. Jeg klør også i huden uten utslett. I tillegg har min datter på 8 år nå også fått kløende røde prikker som blir hovne på tærne. Senere blir det dannet hard hud som sprekker. Hun er veldig plaget med dette i det siste. Men vi må vente til februar på en time hos barnelege. Finnes det hjelp å få? Føler at legene vet så lite om hud og at problemer blir bagatellisert.

Patka, 16. desember 2024 18:35

Hudlegen burde kunne mye om hud, inkludert DH. Plagene dine og utslettes lokalisering passer med DH (DH starter som sterk kløende, små blemmer (vesikler) som ligner det man ser ved herpesutbrudd, men de klør så intenst at man klorer ut bunnen av blæren og da blir det lite igjen å vise frem. Diagnosen kan stilles med hudbiopsi av frisk hud som legges på "saltvann" (ikke formalin) og sendes til immunhistokjemisk spesialsundersøkelse hvor man kan påvise "granulært IgA nedslag i hudens papillespisser". I tillegg tas ofte biopsi av selve utslettet. Mye mulig slike spesialundersøkelse ikke er tilgjengelig der du bor, men det er det som er diagnostisk for DH. Din datters utslett kan være så mye, så det kan jeg desverre ikke spekulere på hva kan være. 

Trond S. Halstensen, 18. desember 2024 19.20

Hei, Stemmer det at enzymet AN-PEP fra DSM er det mest effektive for å bryte ned gluten? Kan dere anbefale å ta dette når man er usikker på om mat kan være forurenset (f.eks. på restaurant)? Eller er det eventuelle grunner til å la være, som bivirkninger eller lignende? Har jeg forstått det rett at Swansons produkt “Gluten Rid” som inneholder “Tolerase® G” har dette enzymet? Kan dere anbefale dette spesifikke produktet, eller eventuelt andre som er lett tilgjengelige i Norge?

A, 16. desember 2024 10:09

Prinsippielt har ingen av de mange gluten-nedbrytende enzymene blitt godkjent til bruk for de med cøliaki, kun for de som mener de har "glutensensitivitet/intoleranse". Jeg har ikke sett noen tester som sammenligner de ulike enzymenes effektivitet i et komplekst måltid i et menneske, men fordelen med noen enzymer er at de fungerer i magesekkens sure miljø, slik AN-DEP også gjør. Jeg kan ikke drive reklame eller anbefale noe produkt fordi dette skal man i utgangspunktet ikke "gamble" med. Jeg er klar over at mange sliter på resturanter, særlig i utlandet, og føler seg tryggere om de kan ta slike enzymtilsetning "for sikkerhets skyld", men da skulle vi gjerne hatt realistiske, sammenlignbare, uavhengige undersøkelser som angir hvor mye gluten de ulike enzymene klarer å bryte ned før maten kommer over til tarmen, og hvor nedbrudt det er. Slike tester mangler vi i dag. I tillegg er den subjektive opplevelsen av gluteneksponering veldig forskjellig fra person til person, så man må nesten måle i tarmen hvor mye restgluten det er igjen etter at man har spist både enzymer og glutenholdig mat, og i tillegg gjøre det med flere enzym-formularer. 

Trond S. Halstensen, 18. desember 2024 19.10

Svart havre fra densortehavre.no er malt på mølle som brukes bare til ren havre. Den kan vel da betraktes som glutenfri?

Margrethe, 17. desember 2024 14:54

Jeg forstår svært godt at du lurer på dette i disse havremangeltider, og det er mange som har spurt om det samme de siste månedene. Skrev følgende svar til forrige spørsmål om den sorte havre, som jeg tenker at fortsatt gjelder:

Produsenten skriver på produktene at "Havre er naturlig glutenfritt, og vi bruker en ren havremølle til kornet vårt", altså indirekte at produktet er glutenfritt, som er veldig forvirrende. Men - de skriver ikke at produktet ER glutenfritt, og de vil heller ikke garantere for det. Videre skriver de under "spørsmål og svar" på nettsidene sine, følgende svar på spørsmål om den sorte havre er glutenfri:

"Svarthavren som Den Sorte Havre dyrker er i utgangspunktet fri for gluten akkurat som vanlig havre. Mange ønsker å spise mindre gluten (proteinet som gjør at brød hever seg – og som finnes i hvete, rug og bygg), fordi dette påvirker tarmfunksjonene. Ønsker man å redusere inntaket av gluten, er havregryn fra Den Sorte Havre ideelt selv om Den Sorte Havre ikke er sertifisert glutenfri. Forurensninger fra andre kornslag kan forekomme frem til forbruker, selv om vi gjør vårt ytterste for at dette ikke skal forekomme."

Vi anbefaler som kjent at alle med cøliaki kun spiser sertifisert glutenfri havre grunnet kontamineringsrisikoen (som absolutt ikke er ubetydelig slik det kan høres ut som her). Her skriver den sorte havre selv at de ikke garanterer at produktene ikke er forurenset (de tester dem jo ikke, slik de ville gjort dersom produktet var sertifisert). Den sorte havre kan derfor ikke vite hvor mye gluten det er i sluttproduktet, og følgelig vet vi faktisk ikke om det er glutenfritt eller ikke. Vi i NCF kan derfor ikke anbefale de med cøliaki å spise produkter fra den sorte havre. Dessverre! For dette er meget, meget gode produkter, som jeg virkelig skulle ønske at vi kunne anbefale. 

Therese Lensnes, 18. desember 2024 18.00

Når jeg baker glutenfritt ønsker jeg å bruke mest mulig næringsrikt mel. Både rismel og maismel fås kjøpt som "fullkorn", men er dette maismelet noe annerledes enn vanlig maismel? Rismelet antar jeg er malt med skallet på, slik at det inneholder mer fiber og andre næringsstoffer enn "vanlig" rismel, stemmer det? Jeg har forstått at der er viktig å velge havremel og bokhvetemel som er merket glutenfritt pga kjent fare for kontaminasjon, men hvor viktig er dette for rismel og maismel? Til slutt et spørsmål om linser. Dere hadde en fin artikkel om at stikkprøver viste at det var økt fare for glutenkontaminasjon i linser man får kjøpt. Har dere noen tips til hvor man får kjøpt linser, tørre eller gjerne på boks, som er testet og består glutenfritester? Jeg har slitt med å finne det, mulig kunnskapen er for ny om at dette er et problem? Takk for hjelpen!

Hilda, 17. desember 2024 11:09

Du stiller gode spørsmål, og jeg er litt usikker på om jeg får til å svare godt på alle. Jeg tror nok i hovedsak at "fullkorn" maismel markedsføres som fullkorn fordi hele maiskornet blir malt til mel, og folk flest er vant med produktet "maizenna", som er maisstivelse. En del tror nok at maizenna er det samme som maismel, men det er det ikke. "Fullkornsrismel" bør være malt med skallet på ja (upolert), eller rett og slett av brun ris/villris. Såvidt meg bekjent er det ikke påvist kontaminering i rismel og maismel, men som du også skriver angående linsene - dette er relativt ny kunnskap, så litt utfordrende å si noe om. Når det gjelder linsene som Lise skrev om i glutenFRI, var det en dansk studie det ble referert til. Jeg tror ikke liknende er gjort med norske linser, så det er rett og slett ikke mulig å svare på om det er direkte overførbart til norske matvarer. Kunnskapen er nok for ny, som du skriver, til at dette per nå anses som et problem. Tiden vil vise, og matmyndighetene pleier å være tidlig ute når det er grunn til bekymring. Til sammenlikning endret man raskt merkingen på bokhvete da man så at denne hadde økt risiko for kontaminering, og nå tror jeg det skal godt gjøres å finne bokhvetemel som ikke er merket "glutenfri" i norske fysiske matvarekjeder. 

Lise Friis Pedersen

Cøliaki/Glutenalergi? Har prøvd glutenfritt kosthold og fikk ein bedre mage. Gikk fra 2-4 løse avføringer om dagen til 1 hard/normal avføring nesten momentant når jeg prøvde glutenfri mat. Gikk av kosten i ca 2 uker for å ta blodprøver og sjekke om jeg hadde cøliaki og gikk rett tilbake til glutenfri mat igjen. Prøvene var fine, men er disponert for å kunne få det. Og min lege meiner da at eg kan ha glutenallergi og ikke cøliaki. Mitt spørsmål er: Kan det ha vært for kort tid å bare spise glutenfritt i 2 uker før jeg tok prøvene? Og ville de ha funnet ut noe mer hvis det hadde blitt tatt gastoskopi/ koloskopi? Eller er det bare bortkastet tid å gjøre det på nytt når prøvene er fine?

Ms, 16. desember 2024 07:24

To uker med gluten er for kort. Skal man ha håp om å få frem autoimmuniteten må man spise nok gluten (minimum 2 brødskiver pr dag), i minimum 6 uker før man kan forvente at cøliakien er diagnostiserbar. Når du per i dag har negative blodprøver, så får du ikke time til gastroskopi med biopsi fordi da er det veldig liten sannsynlighet for at man kan diagnostisere deg på biopsien. Du må da ha andre tegn til en cøliaki (avmagring, jernamngel, etc) før man vurderer dette ved negative blodprøver. Mange kan også reagere på hvete fordi det også inneholder FODMAP-karbohydratene Fruktaner, som mange med IBS reagerer på.

Trond S. Halstensen, 18. desember 2024 18.48

Kan eg ha ein sterk positivt blodprøve, men likevel få eit negativt gastroskopi-svar?

Marte, 15. desember 2024 22:03

Cøliakiforandringene i tarmen kan være flekkvise og du kan ha vært uheldig slik at det ble tatt prøve fra de mindre ødelagte områdene. I tillegg kan det komme rask tilheling av tarmen dersom du reduserte på gluteninntaket fra du fikk blodprøvesvaret til du fikk tatt tynntarmsbiopsi (tar ofte noen mnd). Helt negativ er neppe tarmprøven, men muligens ikke så klart cøliaki-endret at man har kunnet konkludere. Noen få har høye blodprøver (IgA-TG2) som ikke gjenspeiler cøliaki og da er selvsagt tynntarmsprøven normal.

Trond S. Halstensen, 18. desember 2024 18.34

Hei! Jeg har slitt med magevondt og vekselsvis løs/hard mage hele livet. Jernlagrene mine er ofte lave, og jeg strever med å få opp D-vitaminnivåene til tross for at jeg tar tilskudd. Jeg strever ofte med energien og har ofte vondt i magen. Jeg tok derfor en test hos LAB1, og den viste: 1) Svært høye verdier for IgG mot gluten 2) Middels høye verdier for IgG mot gliadin 3) høye verdier (35,8 U/ml) mot deamidert gliadin 4) IgA mot transglutaminase var innenfor normalområdet Jeg har forsøkt å spise glutenfritt i en periode. Jeg opplever stor bedring mtp magevondt og fordøyelse. Overraskende nok er jernvediene og d-vitaminverdiene blitt en del høyere siden jeg kuttet gluten fra kosten. Men det har en stor sosial konsekvens å leve glutenfritt, og jeg vil ikke gjøre det dersom det ikke er belegg for å gjøre det. Jeg har derfor to spørsmål: Spørsmål 1. Er det sannsynlighet for cøliaki/senere utvikling av cøliaki, eller går dette under glutensensitivitet siden det ikke var utslag på IGA mot transglutaminase? DQ8 gen er bekreftet. Spørsmål 2: Dersom det er lite sannsynlig at dette kan utvikle seg til cøliaki-> er det da vits å kutte ut gluten? Har det en effekt (bortsett fra at jeg får mindre vondt i magen og bedre fordøyelse), eller om det rett og slett er tullete?

Kathrin, 10. desember 2024 20:55

Dersom du har spist normale mengder glutenholdig brød så er det neppe cøliaki som er årsaken til dine plager da du ikke har TG2-IgA autoantistoffer. Det som er mye vanligere er IBS og i hvete er det endel FODMAP karbohydrater (Fruktaner). Mange med IBS reagerer på brødets Fruktaner. Den viktigeste grunnen til å kutte ut hvete og derigjennom gluten: er at du da får et kosthold med mindre fodmap-karbohydrater som vil bedre din mulige IBS.. 

Trond S. Halstensen, 11. desember 2024 19.18

Er det nødvendig å ta vitaminer når man ligger lavt på ferritin og folat, men ikke skal bli gravid?

Anonym, 10. desember 2024 20:09

Det er mange gode grunner til ikke å ha mangler på hverken jern, folat eller D-vitamin for oss alle da disse vitaminene og sporstoffene inngår i mange ulike kroppsfunksjoner. For gravide eller for de som planlegger å bli gravide er det viktig å ha nok folat siden man ellers har høyere risiko for å få barn med rykkmargsbrokk. For oss andre er det andre ting å tenke på som gjør at det er lurt ikke å ha mangler på dette.

Trond S. Halstensen, 11. desember 2024 19.00