Arkiv

Hei. Er det ulike grader av cøliaki, og er det slik at en helst ikke skal bake på kjøkkenflater som en har bakt glutenholdig bakst på, eller går det greit så lenge det er vasket?

Heidi, 29. august 2024 14:42

Det første spørsmålet du stiller er det litt komplisert å svare på. Dersom du tenker på selve klassifiseringen av cøliaki ut ifra grad av tarmskade, er det per def. ulike grader av cøliaki (Marsh 1-4), men dette handler ikke egentlig om "graden av cøliaki", men om hvor langt tarmskaden har kommet. Fra forskning vet vi at toleransen for gluten kan være individuell, men vi vet også at det i praksis er vanskelig å sjekke hvem det gjelder. Selv om toleransen er noe individuell, er det likevel ikke snakk om et stort spenn av hvor mye man tåler. Derfor har man vurdert det til at de aller, aller fleste tåler en grenseverdi på 20 ppm gluten (20 mg/kg matvare), som er lovregulert. En må derfor være like nøye for alle, fordi vi ikke vet hvem som tåler hva. For å komplisere det enda mer, har ikke symptomer noen sammenheng med mengden gluten man inntar. 

Når det gjelder baking/matlaging, er det tilstrekkelig å vaske overflater (benk) og utstyr med varmt vann og såpe, og sørge for at eventuelle rester er borte. Du kan derfor bruke samme benk, men vær nøye med hygienen. 

Therese Lensnes, 09. september 2024 09.00

Hei, Jeg er 30 år, fikk cøliaki for 1,5 år siden. Hadde ikke store plagene i forkant bortsett fra svimmelhet, litt slapphet og noe utslett. Utslettet er borte. Sliter fortsatt med utmattelse og svimmelhet. Har hashimoto thyreoiditt i tillegg. Blodprøver viser at jeg har vært nøye med kosthold, så dette er helt tilbake til normalen. Kan cøliakien fremdeles være årsak til dårlig form? Og hvor lenge kan det vare før jeg føler meg frisk igjen?

Kari, 3. september 2024 22:32

Voksendiagnostiserte cøliakere bruker ofte lang tid på å bli friske. Mange må gå 2-3 år på glutenfri diett før de synes de er tilbake i form. Undersøker man tarmen på dem så tar det faktisk >10 år før 90 % av dem er friske i slimhinnen, så det tar mye lengre tid enn man skulle tro å bli frisk fra sin cøliaki.

Trond S. Halstensen, 04. september 2024 18.56

Hei! Jeg måtte begynne å spise gluten igjen før testing. Etter at jeg gjorde det så sitter avføringen fast i toalettet (er ekstremt klebrig). Vanskelig å bli ren bakentil, vanskelig å skylle ned og har måtte kaste et par dobørster. Er det vanlig ved cøliaki?

43, 2. september 2024 11:44

Ja, klassisk beskrevet, men da har du nok fått god nok respons på glutenspisingen di,n og kan be om nye blodprøver etc. Det er fettet i avføringen din som gjør den så klebrig (og du kan forvente å gå ned i vekt når du har det slik).

Trond S. Halstensen, 04. september 2024 18.52

Hello, I have been suffering from bowel and digestive issues (severe constipation, bloating, pain in the abdomen) and it has been getting worse and worse. My fastlege just dismisses it as a consequence of the celiac disease and keeps recommending taking more laxatives. It comes to a point when the laxatives don’t help anymore, and my doctor just tells me that I need to combine different laxatives. I have celieac disease and follow a strict gluten free diet, but I eat plenty of fibre (fruit, nuts, seeds, vegetables), drink plenty of liquids and exercise. I have gallstones, but because I am not overweight, don’t consume alcohol or fatty foods my fastlege doesn’t think that could be the cause of my troubles. I know that celiac disease can cause constipation, but I have never heard of anyone with celiac disease that had such severe constipation that keeps getting worse. Can celiac disease really be the cause of by bowl issues? Maria

Maria, 2. september 2024 08:51

No, does not make sense. If we consider your CeD as inactive due to long GFD, then there must be another cause for your obstipation. One would, most presumably, consider the possibility that you are suffering from IBS-O, the obstipation variant of the irritable bowel syndrome. Unfortunately, this variant is more difficult to treat and respond poorly on reduction in FODMAP-carbohydrates. There are some more specific diseases that have obstipation has main problem, but these are rare in Norway (like Chagas disease from south America etc). But your long healed coeliac disease is not to be blamed for your obstipation.

Trond S. Halstensen, 04. september 2024 18.36

Jeg er mor til en gutt på 11 år som vi har mistenkt har glutenintoleranse eller cøliaki. Han har blitt testet for cøliaki ved to anledninger (blodprøve), men han har ikke slått ut på denne. Jeg har selv cøliaki, og har forstått at barn i «glutenfrie» familier ikke alltid vil slå ut på blodprøver ettersom de kanskje får i seg mindre gluten enn barn i «vanlige» familier. Stemmer dette? Som sagt har vår sønn ikke fått påvist glutenintoleranse/cøliaki, men han har genet som «alle» med cøliaki har. Han har magesmerter, utmattelse (alvorlig grad av ME) og noe som var nytt for meg mtp diagnostisering av cøliaki; emaljeskader på permanente tenner. Kan det tenkes at han har cøliaki/glutenintoleranse selv om blodprøvene er helt fine? Som nevnt over har vår sønn nylig blitt diagnostisert med en alvorlig grad av ME. Ettersom han har hatt mye magesmerter, og at en del forskning knytter ME opp mot glutenintoleranse og tarmproblematikk, har vi over en periode på snart 2 mnd. holdt ham på et kosthold naturlig fritt for gluten. Vi mener at vi ser en bedring i formen hans. Sønnen vår har ikke diaré eller problemer med avføring, men han har som sagt vært plaget med magesmerter. (Noe som har avtatt den senere tid hvor vi har holdt ham til et glutenfritt kosthold). Leser på cøliakiforeningen sider at personer med nylig diagnostisert cøliaki anbefales å også holde seg borte fra laktose. Anbefaler dere dette til alle med nylig påvist glutenintoleranse/cøliki? I så fall hvorfor? .. eller hvorfor ikke? Er det noen grunn til å ikke prøve det? 

Mamma 40, 28. august 2024 19:52

Det med laktose er individuelt og forutsetter at man har såpass store cøliakiforandringer i tarmen at overflatecellene er så umodne at de ikke uttrykker laktase (enzymet som spalter laktose). Selv de med genetisk laktasemangel i voksen alder (de fleste i verden), tåler ca 1/2 dl melk før de får "bulder og brak" reaksjoner i magen. Dette er ikke en farlig reaksjon, men kan være sosialt ubehagelig. De som diagnostiseres med cøliaki blir (eller ble) anbefalt å holde seg borte fra fersk melk i ca. 3 mnd. og så introdusere det gradvis og se hvordan det gikk. Din sønn har muligens cøliaki som delvis forklaring på sine plager, men tilstanden forblir udiagnostisert da han muligens ikke har spist nok gluten til at hans eventuelle cøliaki har vært diagnostiserbar. Da vil forandringene i tarmen mest sannsynelig heller ikke ha vært uttalte, og da vil heller ikke hans potensielle laktasemangel og laktoseintoleranse heller ikke vært uttalt. Men det er bare å teste det ut. Kumelkallergi er vanlig og vi trenger ikke kumelk i vårt kosthold da vi har tilgang til så mye annet, så det er bare å kutte det ut (kumelkprotein-fri diett) en stund og se om det hjelper (ca. 3 mnd).

Trond S. Halstensen, 28. august 2024 20.17

Hei! Jeg har spist glutenfritt i underkant av et år, men jeg tror det er noe av det glutenfrie jeg nå har begynt å reagere på. Jeg lurer på om det kan være halsbrann, men er usikker. Det er slags sviende følelse i halsen, og økende mengde slim/spytt. Jeg klarer ikke knytte det til noe helt konkret, men har fått inntrykk av at jeg får det oftest når jeg har kjøpt glutenfrie brød/bakevarer fra butikken. (Hjemme lager jeg mye selv og opplever det ikke så mye da). Noen tips til hva det kan være eller hvordan jeg bør gå frem for å "feilsøke" videre?

Åshild, 28. august 2024 14:58

Ja, du kan godt utvikle reaksjoner/allergier mot matbestandeler som inngår i et glutenfritt kosthold, mye fremmede "korn" som du kan reagere på. Vi har begrenset med testsystemer for å identifisere klassiske IgE-antistoffer mot f.eks. quiona som ofte brukes i et GF kosthold. Her bør du drive litt jakt selv, men plagene dine kan være forenlig med allergisk reaksjon i spisrøret (smertefull pressfølelse i brystet) som oftest går under navnet "eosinofil øsofagitt", som kan diagnostiseres via øsofagoskopi ("slange ned i magen"). Ta det opp med legen din.

Trond S. Halstensen, 28. august 2024 19.11

Jeg fikk cøliaki diagnose i sommer, ble testet for cøliaki siden jeg av og til ble veldig dårlig etter å ha spist f.eks. pizza eller andre ting med mye gluten. Fikk da hevelse i ansikt og hender, røde og rennende øyne, tett i nesen, elveblest på kroppen og ansiktet, kastet opp og ble dårlig i magen. Men kunne f.eks. spise knekkebrød hver dag. Spiste jeg mye brødmat en periode fikk jeg masse håndeksem. Jeg kuttet helt ut gluten etter diagnosen, og nå får jeg samme reaksjon om maten min bare har vært borti noe med gluten. F.eks. om noen har tatt rømme og smurt på vanlig tacolefse og så satt skjeen oppi rømmen igjen. Er det normalt at reaksjonene blir verre etter å ha kuttet ut gluten helt? Og er det cøliakien som gir hevelse i ansikt og hender, håndeksem og elveblest? Eller kan det hende at jeg har hveteallergi i tilegg? Noen år før jeg fikk cøliaki diagnosen mente legen at jeg kanskje hadde hveteproteinintoleranse pga. håndeksemen, men det kunne ikke påvises, sa hun.

Elin, 28. august 2024 13:06

Reaksjonsformen din tyder på en IgE-mediert klassisk allergisk reaksjon mot brødmat, ikke nødvendigvis gluten - selv om det også finnes. Dette er ikke cøliaki. Og cøliaki er ikke i snever forstand "gluten allergi", men en egen autoimmun reaksjonsform mot gluten. Ja, det blir ofte kraftigere reaksjon når man holder seg borte fra sitt allergen og typisk for IgE-allergier er at du reagerer på svært små mengder. Håper du kan få det diagnostisert via ulike klassiske allergitester hos legespesialist, da du også skal kunne få grunnstønad for fordyrende kosthold (uten at du har cøliaki)

Trond S. Halstensen, 28. august 2024 19.06

Er det økt sjanse for å få alopecia om har cøliaki? Isåfall, hvordan kan man unngå å utvikle hårtap om man har cøliaki? Eller er slik at alopecia mer genetisk? Vet at alopecia er en autoimmun sykdom, slik som cøliaki, og leste et eller annet sted at de med cøliaki har høyere sjanse for å få andre autoimmun sykdommer?

Vanessa, 25. august 2024 11:54

Det er riktig at de med cøliaki oftere har annen autoimmun sykdom, men dette har ingenting med hverandre å gjøre. Det er bare to selvstendige autoimmune prosesser med felles risiko (tendensen til å utvikle autoimmun sykdom). Det er ingenting man kan gjøre utover spesifikk alopesi-behandling.

Trond S. Halstensen, 28. august 2024 19.02

Har nylig funnet ut at jeg har cøliaki i en alder av 30år. Blodprøvesvar første blodprøve: Transglutaminase (tTG) IgA: 21.9 Ved 2. blodprøve, ca. 6 uker etter, er tTG av en eller annen grunn sunket, til tross for glutenholdig kost. Blodprøvesvar: P-Transglutaminase (tTG) IgA:4 P-Deamidert gliadinpeptid IgG:[ 1 DNA-HLA-typing cøliaki (liste):UTFØRT - - HLA DQ8:Positiv* - DQB1*02:UTGÅR Svar fra gastroskopi: Resultat: DIAGNOSE: A-B. Duodenumslimhinne med økt antall intraepiteliale lymfocytter, fokal kryptehyperplasi med redusert tottehøyde. Bilde forenlig med cøliaki, Marsh grad 3A. C. Slimhinne fra øsofago-cardiale overgang med lette refluxforandringer. Ingen intestinal metaplasi. Ingen eosinofili. Spesialist omtalte dette som «tidlig cøliaki». Jeg har fått beskjed fra spesialist at jeg ikke fyller kravene til å få innvilget grunnstønaden fra NAV, og fått beskjed om å fortsette med glutenholdig mat i 6-12 mnd, deretter kontrollere transglutaminase hos fastlege og ta ny gastroskopi. Er det virkelig slik at man må skade tarmen ytterligere enn en Marsh grad 3a for å få støtte? Og er ikke 6-12 mnd veldig lenge? Ville det ikke holdt med f.eks 6-8 uker med mye gluten? Har tenkt på å kjøpe glutenmel å supplere med, da mitt opprinnelige kosthold inneholder lite glutenholdig mat. Kan man spise kun glutenmel blandet i f.eks havregrøt, yoghurt og smoothie eller må man i tillegg spise boller/brød/pizza osv? Om man må spise glutenholdig mat i tillegg til glutenmel, er det da tilstrekkelig med knekkebrød og grovbrød, eller må det være brød/boller/pizza? På forhånd tusen takk for svar!

Krav om grunnstønad, 28. august 2024 00:30

Ja, det fremstår som litt tullete at man må "ødelegge tarmen ytterligere" for å kunne stille diagnosen, dersom legespesialisten er i tvil siden du tilsynelaten ble bedre når du forsøkte å bli sykere. Men du har en tynntarmbiopsi som sier Marsh 3a og forhøyet IgA-TG2, men ikke forhøyet IgG-DGP. Da har du i henhold til NAV en cøliaki: 

Fra rundskrivet til NAV endret januar 24 (https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00):

"Sikker diagnose

Diagnosen regnes hos voksne som sikker når det foreligger en kombinasjon av tynntarmsforandringer, beskrevet som Marsh grad 3 eller 4, og minst en måling av antistoffer over øvre referanseområde (IgA/IgG-tTg, IgA-EMA eller IgA/IgG-DGP) når personen spiser glutenholdig mat." Så i henhold til NAV har du en sikker cøliakidiagnose. Ta det opp med legespesialisten din.

Trond S. Halstensen, 28. august 2024 18.54

Jeg har to barn, et i barnehagealder og et i barneskolen. Mitt yngste barn har fått påvist cøliaki med høye verdier på test. Mitt eldste barn har blitt testet med blodprøver to ganger, både som 4 og 8-åring uten utslag, men med "rett" gentype. Siste gang nå etter at yngstebarnet fikk diagnosen. Eldstebarnet er et ekstremt slankt barn som i perioder har vært slapp, men spiser godt nå. Like tynn uansett, men strekker seg. Nå ser jeg at voksentennene som kommer har emaljefeil (hvite flekker). Barnet har også det vi tror er psoriasis, men kan det være hudens cøliaki istedet? Burde jeg følge opp dette med lege eller kommer jeg bare til å plage barnet unødig? Vil ikke være den masete moren som sykeliggjør et friskt barn, men synes det er mistenkelig. Kan et barn ha cøliaki uten at det slår ut på blodprøver?

Bekymret mor, 25. august 2024 21:33

Det er absolutt mulig å ha tarm-cøliaki uten utslag på blodprøver, men det er uvanlig for en 8 åring. Hvite flekker på tennene er vanlige og kan ha mange årsaker, hvorav cøliaki ikke er særlig vanlig. De fleste søsken av cøliakere får ikke selv sykdommen, så det er det vanligeste. Å være tynn kan ofte bare være sånn man er. Er det andre tegn på dårlig tarmfunkjon, som f.eks. jernmangelanemi? Husk man må spise gluten for at cøliakien skal være diagnostiserbar, minimum 5-15 gram gluten pr. dag i min. 6 uker for å gi cøliakien en reassimilerings forsøk. Det bør være andre tegn til dårlig tarmfunksjon før man går til det skrittet å gjennomfører en tynntarmsbiosi                                                                                                                                                                                                                                                    

Trond S. Halstensen, 28. august 2024 18.41

Jeg har hatt denne sykdommen i 1,5 år. Har slitt noe sykt med å finne glutenfri brødmat. Levde første året på brød av frø, men har nå funnet noen rundstykker som er bra. Problemet er at mangfoldige kilo har klasket seg på, tør ikke gå på vekta. Er dette normalt ved cøliaki? Det plager meg og svirrer i hodet hele tiden og jeg blir smårar. Jeg spiser ting jeg vet er usunt, men har ikke karakter til å la være. Jeg har slitt med forstoppelse de siste åra. Jeg hadde slanket meg 27 kg da jeg fikk diagnosen. Heldigvis har magen kommet i orden, men jeg trenger råd😌

Ragsto, 24. august 2024 22:15

Når tarmen din tilheler seg absorberer du mer av maten du spiser og om du spiser like mye som før, så legger du på deg. I tillegg er nok den glutenfrie maten mer karbohydratrik og det glutenfrie brødet har mer hurtigabsorberbare karbohydrater enn vanlig brød. Tilsammen fører det lett til at du spiser mer hurtig absorberbare karbohydrater som gir rask blodsukkerstigning, og mye insulinrespons. Da får man ofte ulvehunger, og ingenting hjelper. Man må altså legge om kosten til å spise proteiner og langsomt absorberbare karbohydrater, såkalt lavkarbo diett (men uten den overdrevne fettspisingen, som kan føre til for høyt kolesterol i blodet). Spis mye proteiner og salater/rå rotfrukt (ikke kokt potetet, ikke glutenfri pasta, ikke ris). Mye proteiner fører til matleihet, og kontroll over ulvehungeren. Bryter man matleiheten og spiser litt hurtigabsorberbare karbohydrater, tar det ca. 15-20 minutter før sulten slår inn. Du kan teste dette på deg selv, spis bare kjøtt og fisk + salat og kjenn hvordan sulten gradvis blir borte. Matlysten forsvinner etter noen dager og så føler du ikke noe sult. 

Trond S. Halstensen, 28. august 2024 18.39

Fikk diagnosen cøliaki i oktober i fjor, har vært på gf diett siden (ca 10 mnd). Formen min har siden den gang gått i bølgedaler. Er ofte i helt fin form. Spiser sunt og trener, øver meg på stressbalanse og prioriterer søvn. Føler jeg gjør det meste riktig. Likevel, så har jeg ca hver 3-4 uker perioder som varer i 1-2 uker der formen er dårlig. Ikke særlig med mageverk, men er slapp, ør og svimmel. Stikking i magen. I sommerferien sa kroppen stopp og jeg ble helt utmattet og fysisk dårlig. Har vært sykemeldt i ca 1 mnd nå. Har innimellom diare, men ikke like ofte som før jeg fikk diagnosen. Har ikke det jeg vil kalle vanlig mageverk, men det stikker mye i magen og jeg er veldig uggen. Har fine blodprøver, og de viser også at jeg har lave verdier av tTG IgA (som jeg tolker som ikke aktiv cøliaki lenger). Jeg er 36 år og hadde marsh grad 3C. Legen mener det er stress. Jeg er småbarnsmor i 100% jobb, som jo er krevende, men jeg føler ikke at jeg er så stresset at jeg skal bli syk. Legen har enn så lenge konkludert med at jeg kanskje tåler litt mindre stress pga cøliakien. Jeg føler at det kan være andre bakenforliggende årsaker som kanskje ikke er oppdaget enda, og jeg tror det har noe med fordøyelsen/magen å gjøre. Høres dette normalt ut i forhold til en cøliakidiagnose? Bør jeg gi tarmen tid til å hele, eller bør jeg kreve av legen å få videre utredning for å finne evt andre årsaker enn cøliaki?

Kornelia, 23. august 2024 18:44

Dette er vanskelig å vurdere hvor alder og annen sykdomsrisiko spiller inn i hvordan man skal vurdere dette. Det tar forbausende lang tid å bli frisk fra sin cøliakisykdom, og antistoffnivået (IgA-TG2) er et dårlig mål da det normaliseres før tarmen. Biopsistudier har vist at det tar >10 år før >90% av voksendiagnostiserte cøliakere er tilnærmet friske i tarmen (< Marsh 2 forandringer). Så det tar tid. Endel voksendiagnostiserte cøliakipasienter forteller at det tok dem minst 3 år før de var tilbake til sin normaltilstand, og det svinger uten at vi vet hvorfor. Så din historie er forenlig med en tilhelende cøliaki, men samtidig er man alltid redd det er noe mer, noe annet som kan forklare disse svingningene og da må man nesten se på andre tegn på annen sykdom, som vekttap, jernmangel (anemi), blod i avføring (og andre betennelsesmarkører i avføringen som kalprotektin) etc. Dersom alt annet er OK, og det kun er disse sykdomsfølelses-rundene og du i tillegg vet at de ikke kan ha vært gluteninduserte fordi du er sikkert på at du ikke har fått i deg noe gluten ved uhell (f.eks. ved å ha spist ute/hos andre, uavhengig hva de sa maten inneholdt), så ville man nok avventet tilhelingsprosessen da 10 mnd ikke er så lang tid. Men er det andre tegn til tilleggssykdom så burde man nok gjennomføre en utvidet utredning om så bare for å berolige deg.

Trond S. Halstensen, 28. august 2024 18.08

Hei! Er det trygt for meg å drikke melk? Melken er fra papp og og en ny studie viser at engangsprodukter og organisk materiale inneholder gluten ! (Viser til cøliakikokken sitt innlegg på fb) og har forstått det slik at jeg ikke kan ha papp lenger, fordi det inneholder gluten, selv om det ikke er merket) Kan dere vær så snill å få på plass en lov eller noe, der Norge må merke alle produkter som inneholder gluten og ikke bare maten? Er veldig usikker og redd for å få i meg gluten nå...ting som jeg trodde jeg kunne ga kan jeg ikke ha lenger?

Iben, 20. august 2024 12:21

Jeg forstår godt uroen din, men selv om man har undersøkt og funnet at gluten fra emballasjen kan gå over i maten, gjelder dette kun spesiell bionedbrytbar emballasje som er laget av glutenholdige råvarer. Det meste vi bruker er vanlig papp (og melken er vel til og med i vokset papp, altså glutenfri), eller laget av bionedbrytbare og glutenfrie materialer. Men vi skal prøve å få en oversikt over hva som brukes i Norge, og om det er et reelt problem. I en italiensk undersøkelse fant de at etter 30 minutters kontakt med maten, inkludert oppvarming, ble den glutenfrie maten gluten-kontaminert til å inneholde 40-80 ppm gluten, som er over 20 ppm, men under de såkalte lav-gluten grensen på 100 ppm (som mange med cøliaki tåler greit). Men som sagt vi skal gjøre våre undersøkelser om den bionedbrytbare emballasjen (og spisebestikk) som er i bruk i Norge er laget av glutenholdig eller glutenfrie råvarer.

Trond S. Halstensen, 21. august 2024 18.41

Hei, En person i nær familie får beskjed fra Helse Bergen om at referanseverdi for anti-tTG IgA) er [14,9 og at barn på 4 år dermed må ta biopsi for å få stadfestet cøliaki, ettersom blodprøvene hans ikke er over 150 (105 og 80). Men fra andre instanser leser jeg at denne referanseverdien er [7. Er disse referanseverdiene forskjellig fra distrikt til distrikt i Norge, og mener du at det er nødvendig for denne gutten å måtte ta biopsi? Han har i tillegg positiv endomysiumtest. Tusen takk for all god hjelp du gir her!

Tonje, 19. august 2024 16:24

Ja, referanseverdiene er avhengig av hvilket system de bruker. Fürst laboriatorier har et Phadia-system med 7 U/ml som øvre normalverdi, og da blir 10X = 70. Men om systemet de bruker på Haukland har 14,9 som øvre normalverdi, da er det >150 som er mer enn 10x. Men det er lov å bruke sunn fornuft, og dersom barnet på 3 år er dårlig, så ville jeg ha mast på systemet for å korte ventetiden ned. Ellers se annet svar til annet familiemedlem om samme barn.

Trond S. Halstensen, 21. august 2024 18.37

Barnet på 3 år har fått blodprøvesvar på 108 og 75. De mener han må ha 150 på begge prøvene for å slippe gastroskopi. Vi ser tydelig atferdsendringer og mye magesmerter hver dag. Er det virkelig nødvendig med gastroskopi da slik som Haukeland sier? Det er 10 uker ventetid.

Maria , 18. august 2024 18:08

Tallene er avhengig av hva som er øvre normalgrense. Reglene er at man slipper gastroskopi om antistoffnivået er over 10x øvre normalgrense. Dersom de sier det skal over 150, så er vel øvre normalgrense i Bergen 15 (?)). Spesialisten kan ta et selvstendig valg og sette diagnosen ved gjentatte blodprøver + andre tegn til cøliaki (jernmangel etc), men da vil NAV at man reprovoseres ved 7-8 års alder for å få diagnosen bekreftet. Legene på Haukland er også bundet av disse reglene. Når det gjelder ventetiden: Push på køen og påpek hvor dårlig barnet er. Ikke reduser glutenmengden, men evntuelt gi mer glutenholdig mat og ta nye blodprøver så antistoffnivået (TG2-IgA) muligens kommer opp over 150 (tåpelig at det skal være slik, men sånn er reglene p.t.)

Trond S. Halstensen, 21. august 2024 18.29

Hei Jeg har både cøliaki og lavt stoffskifte og plages mye med migrene. Jeg lurer på hvordan opptaket av levaxin blir ved glutenuhell, og hvor lenge etterpå? TSH verdiene mine svinger endel, selv om jeg er rånøye med kosten. Jeg blir veldig syk med uhell, forstoppa i en uke, samler på vann, mye migrene, humørsvingninger og helt fullstendig utslitt i 1-2 uker etterpå. Og jeg lurer også på om det er vanlig å også ha mye migrene når man har cøliaki? Er det ikke det ene (magen) så er det det andre (hodet). Når man har flere kroniske sykdommer - bør man jobbe med fastlegen sin for å oppfølging av spesialisthelsetjenesten, og eventuelt hvilken? Endokrinolog? Nå er det like før også migrena er kronisk, så da er jeg den heldige eier av hele 3 kroniske sykdommer.

HP, 15. august 2024 07:36

Man vil kunne forvente at opptaket av Levaxin endres/reduseres ved glutenuhell, men jeg har ikke sett noen studier på det. Men den vanligeste årsaken til autoimmunt lavt stoffskifte kan gi varierende TSH verdier fordi ødeleggelsen av kjertelen varierer, så det er kjent at det kan være vanskelig å stablisere stoffskiftet. Noen ubehandlete cøliakere har en migrene som blir bedre på glutenfri kost, men langt fra alle. Du kan godt ha tre ulike kroniske sykdommer uten at de har direkte sammenheng med hverandre. Spesialisthelsetjenesten er noe en almenlege tyr til for råd og veiledning, om man ikke klarer å behandle pasientens sykdommer (eller lurer på hva pasienten har). Det er derfor man må henvises til spesialisthelsetjenesten. Mulig du bør be om henvisning til endokrinolog for ditt stoffskifte og nevrolog for din migrene. Jeg antar du klarer ganske godt å holde deg glutenfri, siden reaksjonen din på glutenuhell er såpass kraftig.

Trond S. Halstensen, 21. august 2024 18.20

Hei! Jeg har nylig tatt blodprøve grunnet mageplager og lurer på om disse resultatene sier noe om sannsynligheten for cøliaki? Transglutaminase [0,3 negativ Anti deam glia IgG 6,6. Jeg har spist for det meste glutenfritt siste 5 årene, men spiser månedlig litt gluten (speltlomper, vanlig øl, vanlig soyasaus og havregryn feks). Min mor har cøliaki. Jeg er blitt bedt om å spise gluten i 2 måneder og ta nye prøver og evt gastroskopi.

Kine, 16. august 2024 20:52

Man kan bare stille cøliakidiagnosen på en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten (minimum 2 brødskiver pr dag (eller 5-15 gram gluten /dg) i minimum 6 uker for å ha såpass aktiv cøliaki at den lar seg diagnostisere. Du har tilsynelatende ikke spist nok gluten og må spise mye mer, skal du kunne forvente at cøliakien blir diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 21. august 2024 18.16

Kan produktet «gluten-go» som lindrer smerte ved inntak av glutenholdig mat, («gluten-go»kjøpes på apotek),påvirke blodprøver når man utredes for cøliaki? Jeg spiste glutenholdig mat i over 6 uker, men tok «gluten-go» for å lindre smertene/plagene. Kan dette ha påvirket negativ cøliakitest?

Grogga, 14. august 2024 20:55

Tja, det er avhengig av glutenmengden du spiser. Det er selvsagt feil å provosere seg med gluten, samtidig som man spiser glutennedbrytende enzymer, da blir totaldosen av gluten mindre og som du vet så kan man bare stille cøliakidiagnosen på en aktiv cøliaki, og da må det spises nok gluten lenge nok. Men disse tablettene er ikke så effektive, så det meste av gluten har nok nådd tarmen din.

Trond S. Halstensen, 21. august 2024 18.05

Hei, min sønn har fått prøvesvar fra fastlegen som tyder på hveteallergi eller lignende. Han har bedt om henvisning til spesialist for videre utredning, men frem til han får timen lurer vi på om han bør spise glutenfritt eller om han skal spise vanlig (som før).

Ina , 14. august 2024 12:10

Det er litt usikkert hva som menes med "hveteallergi". Dersom man mistenker cøliaki skal han spise normal, glutenholdig kost helt til man har konkludert hva han feiler. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise (nok) gluten. Dersom det er en annen form av reasjon (da hveteallergi oftest henviser til en klassisk allergisk reaksjon på hvete), så bør man unngå hvete.   

Trond S. Halstensen, 14. august 2024 18.52

Hei! Jeg fikk diagnose for ca 1 mnd siden, marsh 3b-3c. Vært glutenfri i ca 2mnd. Tror jeg merker en liten bedring i magen og energinivået, men ikke helt sikker. Håper jeg kan merke det skikkelig etter hvert. Rett etter at jeg la om kostholdet begynte det å verke/svi konstant nederst i korsryggen, og slik har det vært siden. Det har ikke blitt bedre siden kostomlegging. Om noe, kanskje litt verre, men ikke sikker. Omtrent samtidig fikk jeg også blemmer og utslett i munnen og en slags sår/tørr følelse i munnen som går litt opp og ned. Kan disse tingene ha en sammenheng med cøliaki? Og kan jeg forvente at det blir bedre ved å bare fortsette glutenfritt kosthold?

Mann37, 13. august 2024 20:09

Vanskelig å si. Dette er ikke typiske cøliaki-plager og for å vite hva det er må du gå igjennom vanlig diagnostiske prosedyrer som muligens inkluderer vevsprøve fra blemmeområdet i munnen. Muligens er dette bare vedvarende, men ufarlige "munnskåll" (after), men det kan også være noe annet. Som cøliaker har du høyere sannsynlighet for å få annen autoimmunsykdom. Det tar tid å bli frisk av sin cøliaki (på glutenfri diett), så vær tålmodig, la det gå minst 1/2-1 år før du kan forvente å føle deg "normal" igjen. For noen voksen-diagnostiserte cøliakere tar det enda lengere tid før cøliakien roer seg. 

Trond S. Halstensen, 14. august 2024 18.07