Arkiv

God sommerferie - og Du har sikkert cøliaki, sa legen før feriestart i år og jeg mistenker ferien ikke blir opplading . Jeg sitter her med usikkerhet og en henvisning til gastoskopi. Jeg har vært sliten i en periode på 2 år, men har hatt en tung periode både på privaten og på jobb. Blodprøven viser Anti-TG2: 13 Total IgA 3,1 S-Ferritin 15 S-Jern 8,6 Hvor stor sannsynlighet er det for at jeg har cøliaki, er det jeg tenker på og hvorfor kunne jeg ikke fått tatt ferie først?

NN, 21. juni 2025 19:59

Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og da må man ha spist nok gluten (2-3 brødskiver (5-15 gram gluten (kjøp "glutenmel" og bruk 10-15 gr pr dag) i minimum 6-8 uker) før biopsi, ellers er det stor sansynlighet for at biopsisvaret ikke er konklusivt fordi man ved å begynne å spise glutenfritt/glutenredusert starter tilhelingsprosessen. 

Mange som får mistanke om at de har cøliaki reduserer sitt gluteninntak og dermed reduseres cøliakiaktiviteten slik at de prøvene man tar for å påvise cøliaki kun blir lett forhøyet  og biopsien viser kun "uspesifikke forandringer". Du hadde forhøyet TG2-IgA som var 13 U/ml, som er forenlig med cøliaki. Som voksen må diagnosen bekreftes med tynntarmsbiopsi, og dessverre kan det ta tid å få time til biopsi. Blir det for lenge til, kan du redusere gluteninntaket om du er veldig plaget nå, bare du husker på å øke gluteninntaket 6-8 uker før biopsitakingen. Får du time i august så er det vel bare å spise normale mengder gluten gjennom sommeren (+ øke mengden når det nærmer seg biopsitidspunktet). Mange reagerer kraftigere på gluten etter en periode med glutenfrihet, så om du går glutenfritt nå så kan det bli tøft å provosere deg med nok gluten når det nærmer seg tynntarmsbiopsitidspunktet. For alle parter er det greit å få en endelig diagnose, så du ikke senere begynner å tvile på om du virkelig har cøliaki eller ikke. 

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 19.00

Hei. Jeg har en Trippel autoimmun kombo! Diabetes, cøliaki og dermatitis herpetiformis. Jeg er litt redd for hva som kommer til å skje nå som jeg ikke kan få i meg jod. All meieriprodukter, egg og alt fra havet inkludert. Havsalt er kuttet fra kostholdet pga jod. Men kroppen må jo ha jod for og regulere stoffskiftet. Mat er mega vanskelig da alt inneholder havsalt, melk eller egg. All erstatnings-melk har havsalt. Alt glutenfritt bruker havsalt eller egg. Jeg har funnet en håndfull produkter jeg tror jeg kan spise, men er i tvil fordi det kun står salt og ikke spesifisert hvilke type. Blodsukkeret svinger naturligvis som en berg-og-dalbane og jeg føler jeg står i kviksand og er allergisk mot pinnen som skal hjelpe meg opp 🙏🏻 Har dere noe råd tips? Jeg trenger å finne ut av dette så 2 åringen og babyen får en frisk pappa

Robin R, 19. juni 2025 19:10

Havsalt er salt uten jod (alt salt kommer fra havet en eller annen gang og det inneholder veldig lite jod (2ppm = 2 part pr million), det er derfor man jodinerer saltet (tilsetter jod). Du behøver ikke gå på spesiell jod-redusert diett, bare holde deg unna matvarer med mye jod, slik som tang og tare, saltvannsfisk/skalldyr, ikke spise 12 egg om dagen, men 1-2 går greit etc. Den glutenfrie dietten vil helbrede både cøliaki-sykdommen og DH, men det tar tid, forbausende lang tid (ofte 3-5-7 år før man blir DH-anfallsfri og igjen kan spise sjømat med jod, uten DH-utbrudd). Det primære er å få kontroll på blodsukkeret med de teknologiske hjelpemidlene man har idag. Så må du være streng med den glutenfrie dietten uavhengig av om du merker plager eller ikke. Cøliaki-aktiviteten i tarmen bruker også lang tid på å "falle til ro" på GFD (typisk 1-3 år). Dapson mot DH-anfall fungerer stort sett veldig bra, mot DH-utbruddene, men bør primært brukes mot utbruddene til du har spist GFD lenge nok til at cøliakien aktiviteten og DH-utbruddene er borte.

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 18.34

Hei igjen! Prøver å spørre igjen, litt mer utfyllende enn sist. Jeg har tatt utvidede blodprøver ifht cøliaki. Fikk beskjed om at jeg hadde forhøyet verdier på Gliadin IgG (30), transglutaminase negativ, og normale verdier for IgA. Har luftplager som jeg ville utrede. Bør jeg ta gastroskopi, eller er det lite sannsynlig at det er cøliaki da? Vil helst unngå gastroskopi hvis det ikke er nødvendig.. Jeg har spist glutenholdig kost, og ikke redusert noe på det ifht prøvetaking. Hva indikerer forhøyede verdier av Gliadin IgG utenom cøliaki?

Kvinne 40, 18. juni 2025 20:09

Økning av IgG mot nativt gliadin er så uspesifikt at det ikke kan benyttes for å diagnostisere cøliaki, da veldig mange har økte verdier uten å ha cøliaki. Ved normale IgA-verdier og ingen økning av IgA mot Transglutaminase-2 (TG2-IgA), mens man spiser nok gluten (5-15 gr/dg tilsvarende 2-3 brødskiver eller 2 glutenholdige pasta) måltider pr dag, og har gjort det lenge nok (>6-8 uker), eksluderer nesten cøliaki (noen veldig få har lokalproduksjon av TG2-IgA i tarmen uten at det kommer over i blodsirkulasjonen, men vi antar det skyldes at de ikke spiser nok gluten til få cøliakien aktiv nok til å gjøre den diagnostiserbar).

Vi har en alternativ IgA/IgG anti gliadin-prøve som er rettet mot en enzymatisk endret gliadin-bit (som er det man faktisk reagerer på) det som da heter IgG mot deamidert gliadinpeptider (DGP-IgG), og den brukes ofte i tillegg til TG2-IgA, men alene er denne også veldig uspesifikk.

Slike plagene du har er vanlig hos personer med IBS, men det har du sikkert funnet ut av selv allerede. Det er derfor viktig å utelukke andre, mer alvorlige årsaker til endret tarmfunksjon (avhengig av alder)..

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 20.15

Hei, Min datter tok cøliakiprøve på mandag, fikk svar allerede på tirsdag. Eg har cøliaki sjøl, og ser ho har dei samme symptomene som meg. Ho har óg lavt b12 og har hatt lavt på folat. Tok en tablettkur som var ferdig i mars, tok nye blodprøver på b12 nylig som viste en verdi på 228. Legen meiner det berre er noken som har lavt b12 opptak uten grunn. Eg sjøl meiner at ein 12 åring med normalt kosthold og høgt aktivitetsnivå ikkje har b12 mangel "bare for det" Blodprøven viser negativ. Men slik eg forstår det så er alt over 10 positiv eller stor sannsynlighet for positiv Cøliaki? Eller?😅 Svar på blodprøve: NPU14566: P-Transglutaminase (tTG) IgA, Transglutaminase (tTG) IgA Negativ (11,0)

Siri, 18. juni 2025 12:57

Tolkning av blodprøver krever tilgang til originaldata. B12 var, men er ikke lav nå og "alt over 10" gjelder IgA mot vevstransglutaminase. (TG2-IgA). Dersom hun spiser godt med glutenholdig mat og ikke har IgA mangel er det ingenting i disse blodprøvene som er diagnostisk for cøliaki. Om nivået av TG2-IgA er unormalt er avhengig av hvilket laboriatorium som har testet, som oftest er det >7 U/ml som gjelder (Fürst laboriatorier), men mange andre laboriatorier har andre tallverdier. Nederst skriver du det samme 2 ganger og setter 0, 11 i parentes uten at jeg er sikker på hva som gjelder hva. Det er andre ting enn cøliaki som kan gi lave B12 som legen hennes bør utrede.

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 19.27

Hei! Er det sannsynlig at jeg har cøliaki når kun Gliadin IgG var forhøyet (30) ? IgA, transglutaminase var negativ.

Kvinne 40, 17. juni 2025 13:08

Tja, det avhengier av at du spiser nok glutenholdig mat og at du ikke har IgA mangel (som ikke er så uvanlig). Snakker vi om IgG mot deamidert gliadinpeptider (DGP-IgG)?, så er denne den minst spesifikke av cøliakiprøvene, IgG mot nativt gliadin er helt ubrukelig til å diagnostisere cøliaki.

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 19.07

Hei, jeg har fått påvist cøliaki med følgende prøvesvar S-IgA (g/L) : 2.03 (0.83 - 4.60) * P-Transglutaminase (tTG) IgA (El U/mL) : 42 ([7) * P-Deamidert gliadinpeptid IgG (El U/mL) : 11 ([7) jeg har fått time til gastroskopi i august. Hvorfor må jeg vente med glutenfri kost så lenge når blodprøven viser at jeg har cøliaki? Vil jeg ikke bare ødelegge tarmtottene enda mer da? Problemet mitt er forstoppelse og ikke noe utover det. Har selv prøvd meg på glutenfritt kosthold og merket da bedring. Kan jeg ta Movicol/ dulphalac ved behov frem til gastroskopi?

Martin, 16. juni 2025 15:08

Du kan ta så mye Movikol du trenger fram til du skal ta tynntarmsbiopsi. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki på biopsi. Dersom du reduserer på mengden gluten kan tarmen starte tilhelingen slik at det blir vanskelig for patologen å gi et entydig, konklusivt svar. Dersom du begynner på GFD nå, så risikerer du at du må gjenta biopsitakingen etter 6 uker med glutenprovokasjon (minimum 2-3 brødskiver pr dg). Du bør derfor begynne med såpass mye gluten 6 uker før biopsitakingen og spise så mye gluten som du klarer, desto mer, desto bedre da cøliakiens aktivitet er avhengig av mengden gluten du spiser.

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 18.58

Hei, Jeg har levd så og si glutenfritt siden jeg var rundt 20, og er nå i 40-årene. Fikk ikke utslag på blodprøver da jeg var 20, men stor forbedring av symptomene da jeg testet glutenfri kost. Har alltid spist ting med litt gluten, som soyasaus, lomper osv uten reaksjon. Har også de siste årene spist f eks boller en sjelden gang og tatt GlutenGo, uten å ha noen reaksjon. For en stund siden tok en lege blodprøver der jeg fikk IgG 48,2 og normal S-IgA. Har foreløpig ikke tatt gastroskopi. Kan disse blodprøvene stoles på når jeg spiser glutenfritt? Er det noen andre blodprøver jeg kan ta for å få vite mer? Flere i familien har samme symptomer som meg, og har ikke hatt cøliaki. Takk for hjelpen!

Caroline, 16. juni 2025 13:07

Blodprøvene er av lite verdi når du spiser glutenfritt, det er å forvente at IgA mot transglutaminasen (TG2-IgA) er lav, selvom IgG mot deamidert gliadin-peptider (DGP-IgG) er forhøyet da immunsystemet har hukommelse som er mye bedre for IgG-reaksjoner enn for slimhinneantistoffet IgA, så dersom normalverdien for DGP-IgG er <7, er >48 U/ml klart forhøyet og forenlig med at du har en diet-behandlet cøliaki (at du spiser glutenfritt, så cøliakien er ikke aktiv). Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og for å få cøliakien aktiv må det spises nok gluten  (minimum 2-3 brødskiver/dg) i minimum 6 uker før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. 

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 18.21

Hei! Jeg fikk cøliaki diagnosen tilbake i 2019, og har egentlig aldri gått på et glutenfritt kosthold jevnt og trutt. Jeg har lenge slitt med mageproblemer, oppblåsthet, diaré osv (i alle fall den tiden jeg ble utredet tilbake i 2019) og har egentlig like vondt i dag. Men, jeg fikk beskjed at nivåene mine på transglutaminase var forhøyede med 7.3 og at jeg hadde en marsh grad 1A fra bioposien etter gastroskopi. Etter den tiden gikk jeg selvsagt på glutenfri diett med laktosefri diett samtidig da jeg reagerte sterkt den perioden. Raste ned i vekt og ble for slank, deretter en stund ble jeg bedre og gikk ikke på noe diett, jeg spiste rett og slett det jeg ville. Med årene har det vært vekslende med smerter og har egentlig ikke gått tilbake til glutenfri kosthold, før nå i år. Vinteren i fjor var tøff, jeg hadde mageproblemer, hvorav forstoppelse, oppblåsthet, kvalme og mye luft. Jeg bestemte meg for å prøve glutenfri kosthold igjen, og har egentlig vært verre? For to dager siden bestemte jeg meg for å spise noe gluten for å se, og har ikke merket noe. Føler meg fin, men jeg vet man kan få problemer i tarmen uansett. I tillegg til alt dette har jeg vært hos legen og oppfølging, men får ulike svar hver eneste gang: legen mener antistoffer viser avhengig av mengden gluten som er i kroppen, og derfor vil han ikke teste og tenker jeg har en gluten intoleranse. Annen gang fikk jeg beskjed jeg må følge streng kosthold. I en annen anledning var det snakk om at jeg ikke har cøliaki. Jeg er fortvilet og tenker å gå til privat lege for å undersøke og mulighet for ny gastroskopi, tror jeg har IBS og muligens laktose, i tillegg eller utenom, og ønsker svært gjerne nå etter flere år med plager å finne ut hva det er, og muligens ikke. Kan det være en feil, eller er det kun jeg som må følge diett og likevel ha plager?

MT, 13. juni 2025 20:45

Det ser ut som du nok har cøliaki, med forhøyet IgA mot Transglutaminase-2 (TG2-IgA), og en moderat cøliakiendring i tarmen (Marsh-1). Jeg antar du har mottatt grunnstønad for fordyrende kosthold fra NAV. Av det du skriver kan det være vanskelig å få tak på når du var glutenfri og når du spiste glutenholdig, men cøliaki-sykdommen utvikler seg langsomt og tilfriskner tilsvarende langsomt så du må ha tålmodighet. Spis glutenfritt, vær streng med deg selv. Ha tålmodighet, ikke forvent de store endringene det første året. Har du mage-plager i tillegg er det mulig du har tykktarmskatar (IBS) i tillegg, og da må du redusere på maten med mye ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater (mye informasjon på nettet). Cøliakere på GFD trenger ofte kun å redusere mat med mye FODMAP karbohydrater for å bli kvitt plagene. Mange cølaikere har IBS i tillegg, og de må spise en FODMAP-fattig, glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 18.05

Min datter testa seg for cøliaki for 4 år siden. Kor ofte kan en teste seg, ho føler på symtomer

Bente, 7. juni 2025 12:48

Dersom man spiser nok gluten (2-3 brødskiver pr dag) og har gjort det lenge nok (minimum 6-8 uker) til at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar, så holder det å teste seg ved 6-7 og 12-14 års alder for barn, og et par ganger (når man vet at man har spist for lite til at cøliakien er diagnostiserbar) i voksen alder. De fleste som får/har cøliaki har nok fått den i løpet av barneårene. Symptomer fra magen kan være så mangt og det vanligeste er irritabel tykktarmssyndrom (IBS).

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 18.19

Har man økt disposisjon for å utvikle cøliaki dersom man har vevstype HLA DQ 7.5? Har et barn som nylig ble diagnostisert med cøliaki, og tok da blodprøver. Min Anti-ttg var negativ, men jeg hadde ikke spist noe særlig med gluten i forkant av prøven. Jeg har hatt jernmangel i flere år og lagrene mine blir tomme med en gang jeg slutter å ta tilskudd og kryper bare litt opp på tilskudd. Ferritin på 25-35 ved tilskudd. Også lav D-vitamin. Bør jeg ta ny anti-ttg prøve og sørge for å få i meg nok gluten i forkant?

T, 10. juni 2025 17:00

Risikoen for å få cøliaki ved "riktig" HLA er i utgangspunktet ikke så høy, og selvom man kan få/ha cøliaki på HLA-DQ 7.5 bakgrunnen (deler alfa-kjeden med den klassiske cøliaki-risiko vevstypen, HLA-DQ2.5), så er ikke det så vanlig (lav risiko). Jeg antar du er menstruerende kvinne, og mange sliter med jernlagrene (og veldig mange sliter med å få i seg nok D-vitamin/sol, uten at de har cøliaki). Men skal du teste dette ut så må du spise nok gluten lenge nok til at eventuell cøliaki er aktiv nok til å være diagnostiserbar. I praksis betyr det å spise minimum, 2-3 brødskiver hver dag i minimum 6-8 uker, ofte må man spise mer gluten i lengre tid før cøliakien blir såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Dersom dette blir for mye brød kan man kjøpe "Glutenmel" i helsekostforetninger/på nettet og bruke ca. 15 gram pr dag (er et pulver man kan strø på annen mat) i minimum 6-8 uker før man tester seg mhp tTG-IgA (alias TG2-IgA) Jeg forutsetter at du ikke har IgA-mangel. Men du kan utmerket godt ha lave jernlagre/anemi og lavt D-vitamin uten å ha cøliaki, det er jo derfor vi har drukket tran i alle år (D-vitamin) og tradisjonelt spist lever og blodmat (blodklubb, blodpannekaker, blodvafler) fast noen ganger i mnd. (er den maten hvor jernet har best biologiske tilgjenglighet => mye av matens jern-innhold tas opp).

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 19.37

Hei. Jeg fikk cøliakidiagnosen for ca. 20 år siden. Har ikke hatt noe oppfølging i etterkant. Har slitt med mangel på jern og D-vitamin med jamne mellomrom. Har selv tatt initativ til å sjekke dette med fastlege med jamne mellomrom. Mitt spørsmål er hvilken oppfølging bør man få etter å ha fått diagnosen? Er det noe spesielt jeg bør kreve at legen sjekker? Virker dessverre ikke som legen min har så mye kunnskap om cøliaki.

Ingis,10. juni 2025 15:44

En glutenfri cøliaker er i utgangspunktet frisk fra sin cøliaki (men har selvsagt alle andre helseutfordringer man kan få + økt risiko for autoimmunitet). Det er mange som sliter med jern og D-vitamin, så vi anbefaler alle, inkludert cøliakere, å ta en multivitamin tbl (tran) per dag for å sikre inntaket av D-vit, selen, jod + +. Menstruerende kvinner har problemer med jerninntaket, og da er den beste kilden jernholdig animalsk mat som kjøtt, og i særdeleshet lever/blod-produkter (blodpannekaker, blokklubb, blodvafler etc). Mange leger vet ikke så mye om cøliaki, men i ditt tilfelle er det greit da du neppe har en aktiv cøliaki, så den er nok ikke ansvarlig for dine ernærings"problemer".  Har du andre plager er det greit at disse ikke tilskrives din (nå inaktive) cøliaki, men at disse utredes på egen hånd. 

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 19.30

Hei, jeg er en middelaldrende dame med autoimmunt lavt stoffskifte, vitiligo og HLA DQ8. Jeg har testet negativt på antistoffer, så i utgangspunktet usannsynlig at jeg har cøliaki. Jeg har imidlertid stadig vekk jernmangel, og har hatt problemer med det over mange år, er det noen vits i å lure på om jeg burde vært undersøkt nærmere for cøliaki?

Autoimmun-damen, 10.Jun 2025 13:27

Som kvinne kan du miste mye blod hver mnd dersom du (fortsatt) menstruerer. For noen kvinner som mister mye blod kan det være vanskelig å erstatte dette gjennom jerntilskudd eller kosten, om man ikke går spesielt inn for dette med å spise klassisk bestemormat som lever og blodprodukter som blodklubb, blodpannekaker etc. Skal du test deg for cøliaki må du få eventuelle cøliaki så aktiv at den blir diagnostiserbar og det kreves minimum 2-3 brødskiver pr dag i minimum 6-8 uker før du kan forvente at cøliakien er diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 18.52

Jeg var så dum å spise Spicy Rice Crackers fra Sunrise. En hel pakke faktisk, 125 gram. Så nå at de inneholder gluten. Stor skade skjedd?

Ingrid, 9. juni 2025 20:10

Vi vet lite om hvor mye skade et enkeltuhell gir. Tarmoverflaten fornyer seg på 3 dager, så en enkelt-skade burde være raskt reparert, men den underliggende immunologiske aktiveringen kan vare lengere, avhengig av hvor lenge man har vært glutenfri. Enkeltuhell er uheldig, ofte smertefult, men ikke livsfarlig.

Det var vanskelig å finne innholdsfortegnelse på akkurat de rice crackersene du nevner. De innholdlistene jeg får frem av lignende produkter viser ikke at de er tilsatt gluten-holdige produkter (https://www.tights.no/butikk/sunnrask-hot-fried-rice-crackers-500g/) og soya regner vi som glutenfri. 

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 19.06

Jeg fikk cøliakidiagnose for et halvt år siden. Jeg ble bedre, men etter noen måneder på glutenfri kost, fikk jeg noen av symptomene tilbake igjen. Trykk i hodet/ hodepine og trøtt konstant, selv etter åtte timers søvn. Dette har nå vart i en måned. Legen sa blodprøvene så fine ut og mistenker at plagene skyldes tidlige tegn på overgangsalder. Det kan godt være, men jeg stusser over to av prøvene. Ferritin lå på 19 og hb på 11,7. Dette var innenfor normalområdet til Furst, men ifølge kilder på nett (bl.a. snl, nhi og metodebruk.no) vil hb-verdier for en voksen kvinne under 12 g/100ml tilsi anemi. Og Ferritin nivåer under 20 er grenseverdi for tomme jernlagre. Er jeg for lav på jern med disse verdiene, eller er det normale verdier? Kan jernmangel være årsaken til at jeg er konstant trøtt og har hodepine/trykk i hodet? Hb og Ferritin er nå lavere enn da jeg fikk diagnosen og jeg gikk på en annen type jernpiller enn jeg gjør nå (de jeg tok før er ikke å få kjøpt lenger). Gastroskopien viste marsh 3b. Jeg spiser glutenfritt og jeg slår ikke lenger ut på antistoffer i blodprøvene.

Kvinne, 40+, 8. juni 2025 18:10

Jeg skal forsøke å svare deg, men siden jeg ikke kan diagnostisere deg over nettet, så svarer jeg deg mer generelt. Selvom blodprøvene er normale og du har spist glutenfritt i >6 mnd så er nok tarmen din forsatt skadet av betennelesen som bruker tid på å roe seg for en som er diagnostisert i voksen alder. Du har rett i at du er i nedre grenseland og nok har en mild biokjemisk jernmangel, men det betyr ikke at dette er årsaken til dine plager. En begynnende overgangsalder kan man også få bekreftet via blodprøver og det finnes god hjelp i form av blant annet østrogenkremer som smøres på kroppen (gir ikke de gamle bivirkningene man hadde på østrogen tbl.). Snakk med din lege/gynokolog om dette. Beste måten å få i seg jern på (høyest biologisk tilgjenglighet) er via animalsk jernholdig kost og best er lever og blodprodukter (blodpannekaker/vafler/blodklubb). Hvor mye jern du trenger er avhengig av hvor mye blod du taper via menstruasjonen (og det kan variere veldig). I tillegg kan du med fordel spise en multivitamin tbl. pr dag så du er på den sikre siden med tanke på jod/selen/D-vitamin. I tillegg er du som cøliaker ekstra utsatt for annen autoimmunitet og da er det som oftest autoimmun skjoldbruskkjertekbetennelse som fører til lavt stoffskifte, men dette pleier de fleste fastleger å ta rutineprøver på, men for å være på den sikre siden kan du jo spørre din lege om dette. 

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 18.49

Hei Jeg fikk diagnosen cøliaki for 12 år siden, da var jeg 45 år. Har spist strengt glutenfritt i alle årene etterpå og cøliakiprøver i etterkant viser at jeg har kontroll på dietten. Det siste året har jeg fått mer og mer plager fra magen og har ofte sterke smerter som går over i løpet av en halvtime. Lege anbefalte at jeg kuttet ut laktose en stund, men det har ikkje hjulpet. Nå er jeg såpass mye plaget at jeg ønsker å få utredet hvorfor jeg nå har samme plager som jeg hadde når jeg fikk diagnosen cøliaki. Hva vil du anbefale at jeg starter med?

NN, 8. juni 2025 08:59

Be om henvisning til legespesialist (gastroenterolog/gastromedisinsk polikinikk på sykehuset) som kan vurdere om du trenger å få tynntarmen din undersøkt på nytt (gastroduodenoskopi med tynntarmsbiopsi), så man kan utelukke utviklingen av refraktær cøliaki. Er alt i orden så er det en mer standard utredning av matvare-indusert magevondt som du trenger.

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 18.36

Hei. Ser på ncf.no at det skal gjøres en undersøkelse ift om bygg fører til skade på tarmen. Jeg blir da bekymret og lurer på om det nå kanskje er skadelig for cøliakere å drikke glutenfritt øl med byggmalt? Glutenfrie brødvarer med byggmalt og kanskje også glutenfri hvetestivelse? Er det for å sjekke om disse produktene som er merket glutenfrie, faktisk er glutenfrie? Da jeg er voksendiagnostisert, så er jeg svært redd for å innta noe som helst som kan være farlig for meg. Jeg har tross alt inntatt gluten i mange år, uten å vite at jeg hadde cøliaki. Eller er årsaken til undersøkelsen at bygg kanskje ikkje er farlig for oss?

Undersøkelse bygg, 6. juni 2025 09:34

Byggmalt (byggstivelse) er hovedsakelig et så renset karbohydrat-produkt at det er å betrakte som fri fra hordein (byggets gluten). I tillegg er det mye mindre hordein i bygg enn det er gliadin i hvete. Det man ønsker å undersøke er om bygg faktisk er farlig for cøliakere eller om de gamle undersøkelsene var heftet med problemet rundt korn (hvete) tilblanding, på samme måte som de gamle havreundersøkelsene hadde problemer med tilblandet hvetekorn.

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 18.19

Jeg fikk diagnosen cøliaki i august 2024, etter minst 40 år med symptomer. Har ikke rørt noe med gluten siden, tar alltid med egen mat uansett hvor jeg er. Likevel har jeg tre ganger siden august 2024 fått akkurat samme smerter som om jeg har fått i meg gluten. Ernæringsfysiolog sa at dette kan skje fordi tarmen tar lang tid å bli frisk. Hvor lenge må jeg regne med å oppleve slike smerter. Jeg er svært glad i melk. I dag har jeg inntatt nesten en liter. Det er jo ikke gluten i melk og jeg inntar gjerne en liter i løpet av en dag, uten at det slår ut som i dag. Det tar ca 4-7 timer før smertene gir seg....

Petra, 4. juni 2025 19:34

Blir man diagnostisert med cøliaki i voksen alder bruker man gjerne lang tid på å bli helt frisk (ofte >3 år) selv på streng glutenfri diett. I fasen der immunreaksjonen klinger av, vil du ha ulik evne til å bryte ned melkesukkeret (mangler eller har redusert mengde melkesukker/laktose-nedbrytende ensymer (laktase) i tynntarmen). Mengden spiller da en rolle. Selv de med medfødt manglende evne til å bryte ned melkesukkeret i voksen alder, tåler litt søt-melk (ca 1 dl) før de får problemer med magen. Det er altså en terskel for hvor mye melk man tåler. Når du drikker en hel liter så kan du lett overstige den terskelen og da går melkesukkeret ufordøyd til tykktarmen hvor tarmbakterier bruker det som næring og det kan lett gi diare og mye gass (og mageknip). Det tok >10 år før 90 % av finske cøliakipasienter på glutenfritt kosthold var "friske" i tynntarmen (de ble ikke helt friske), og 60% av amerikanske cøliakipasienter blir ikke friske (de sliter med matvaremerking og tilgangen på glutenfri kost). Du bør redusere på melkedrikkingen og se om ikke det hjelper på magevondtet.

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 18.04

Hei, jeg har hørt at enkelte typer engangsemballasje eller fat/skåler/bestikk kan være basert på hvete og overfører gluten til mat. Jeg bare lurte på om det er noen måte å gjenkjenne disse når man ser dem (merking eller utseende på materialet), og om det er noe man burde være bekymret for? Fikk vondt i magen i noen dager etter å ha bestilt takeaway som skulle ha vært glutenfri, og usikker på hva som var årsaken (nydiagnosert, så har ikke blitt vant til å kjenne forskjellen ennå.)

Glutendetektiv, 2. juni 2025 15:59

Ja, det stemmer at gluten kan overføres fra noen typer emballasje laget av hvetestrå eller lignende, i følge tysk forskning. Dette skal ikke være et problem i Norge, men NCF jobber for å få på plass en merkingsregel av dette sammen med andre europeisk cøliakiforeninger gjennom AOECS. Matemballasje som er laget av hvetestrå kan være forurenset med glutenholdig kornmaterialer,  og derved vil emballasjen kunne inneholde nok gluten til at maten som oppbevares får >20PPM gluten pga. overgang fra emballasjen. Du kan lese mer om gluten i engangsemballasje her.

Trond S. Halstensen, 04. juni 2025 19.00

Kan min datter med glutenintoleranse, spise Coop marsipan?

Sval, 1. juni 2025

Hvis det er den marsipanen fra Coop som inneholder sukker, mandler, glukosesirup, vann og bittermandel, så er den glutenfri.

Lise Friis Pedersen, 04. juni 2025 18.00

Hei! Sønnen min (16 år) har over tid hatt ulike symptomer som kan ligne dem på cøliaki. Varierende avføring, luftsmerter, slapphet/trøtthet, samt dårlig opptak av folat. Stadig mangel på folat til tross for 1 mg tilskudd og kostholdsfokus. (Nivå synker når tilskudd stoppes). Det siste året har ikke høydevekst vært som forventet. Vekt er normal. Følgende blodprøver er tatt hos legen: P-Transglutaminase (tTG) IgA = Negativ B-HbA1c = 30 DNA-HLA-typing cøliaki liste= negativ Mitt spørsmål er om disse prøvene er tilstrekkelige, eller om det er flere som bør tas? Kan vi kjenne oss trygge på at det ikke er cøliaki gutten har?

Kine, 3. juni 2025 13:16

Dersom han spiser glutenholdig mat så har han ikke cøliaki siden han har negativ blodpøve og ikke har de HLA-variantene som er forbundet med cøliaki. De vanligste mage-tarmplagene, selv for unge, skyldes irritabel tykktarmsyndrom (IBS) og da er det mat som er rike på ikke absorberbare karbohydrater, såkalte FODMAP-karbohydrater som man skal unngå. Alternativt er det andre tilstander slik som bakteriell overvekst i tynntarmen som kunne ha passet med de lave folinsyrenivåene, men dette bør utredes hos mage-tarmspesialist  (gastroenterolog).

Trond S. Halstensen, 04. juni 2025 19.10