Arkiv

Jeg har blitt informert om at Corona extra ikke lenger har det lave gluteninnholdet. Er dette korrekt?

Haraldsen, 9.oktober 2024 15:52

Det er nok ingen endringer, men om du søker opp dette problemet på internett så får du mange bastante påstander der ute om at Corona IKKE er glutenfritt da det er tilsatt malt fra bygg (bygg-stivelse) som ikke er hordenin-fritt (byggets gluten). Det merkes heller ikke som glutenfritt. Men da vi i sin tid måle innholdet av gluten-reagerende molekyler med en test som WHO / Codex allimentarius hadde anbefalt for gluten i mat og drikke, fant vi absolutt ingenting ( i motsetning til annet lyst øl som hadde plenti av gluten i seg). Svenske "livsmedelverket" har også målt flere ganger og de har heller ikke funnet noe gluten-liknende proteiner fant heller ingenting. Dette er noen år siden, men meg bekjent har de ikke endret måten de lager Corona på. Grunnen til at vi ikke kan påvise gluten-liknende proteiner (peptider) i ølet er nok at fabrikken tilsetter protein-nedbrytende enzymer (proteaser) til ølet for å unngå at dte blir grumsete. Dette er delvis den samme metoden Ringnes bruker for å få sitt "LITE" øl glutenfritt (+ filtrering). Så selvom ingrediensene sier at ølet er brygget på bygg så virker har de enzymene man har tilsatt brutt ned det som måtte være av gluten-liknende proteiner og derved gjordt Corona gluitenfritt. Men vil man være på den sikre siden så holder man seg til øl som garanterer at det er glutenfritt, slik som Rignes LITE øl og mange andre varianter.

Therese Lensnes, 09. oktober 2024 18.30

Jeg reagererer plutselig på egg føles det ut som etter å ha vært glutenfri i 2 år. Er det noe som plutselig kan skje? Har nok vært sensitiv til egg, men har først nå skjønt at det faktsik er egg som plager meg. Hva anbefaler du å gjøre? Burde jeg sjekke det opp med noe helsepersonell? Jeg får skikkelig vondt i magen, og ofte smerter opp mot brystet i tillegg.

Trond, 8. oktober 2024 17:23

Man kan godt utvikle matvareallergier i voksen alder, også etter at man tilfriskner fra sin cøliaki. Dersom du nå har identifisert at du reagerer på egg, så kan du med fordel se om det slår ut på blodprøve og/eller om du har andre reaksjoner når du får i deg egg. Hovedsaklig er det eggehvitten man reagerer på, og noen reagerer kun på rå eggehvitte, ikke kokt. (Varmelabil allergi-epitope). Du får holde deg borte fra eggehvitten (spis kun plommen om du må) dersom du er såpass heldig at du kun reagerer på eggehvitten.

Trond S. Halstensen, 09. oktober 2024 18.26

Hei! Vil det kunne gi en reaksjon om man er uheldig og f.eks. puster inn pussestøv av komposisjonsmaling? Denne typen maling er basert på hvete- eller rugmel. Malingen som skal pusses er veldig gammel, så vet ikke om glutenet fortsatt er tilstede? Har googlet meg frem til at man kan få reaksjon av rent melstøv, men lurer litt på om det er sammenlignbart.

Erlend, 7. oktober 2024 20:41

Vi har ikke noe vitenskaplige undersøkelser, men bakere som får melallergi reagerer på andre komponenter enn gluten i melet. Gluten må forandres av enzymet Transglutaminase-2 for at en cøliakerer kan reagere på det. Dette enzymet finnes i tarmen (og andre steder i kroppen). Stort sett går det greit for en cøliaker å bake med vanlig hvetemel, bare man ikke slikker seg på fingrene etc. Gluten må ned i tarmen for å kunne gi cøliaki.

Trond S. Halstensen

Hvordan påvirker statsbudsjettet for 2025 grunnstønaden? Vil satsene endres? Per i dag er satsene følgende: Sats 1: kr 752 per måned Sats 2: kr 1146 per måned

Karl, 7. oktober 2024 16:05

Nei, det ser ikke ut til at det er lagt inn noen endringer i grunnstønaden, så takstene forblir nok på dagens nivå. 

Trond S. Halstensen, 09. oktober 2024 18.19

Hei. Jeg blir forvirret ang om det er trygt å spise mat som er merket med kan inneholde "spor av" gluten. Det blir svart at det er ok her av og til og så ser jeg i annet svart at det faktisk kan bety så mye som 100ppm? Jeg trodde "spor av" var det samme som glutenfritt, altså under 20ppm. Må jeg slutte å spise god morgen yoghurt med nøtter? Den er merket med kan inneholde spor av. Lurte og på om det var trygt å bruke kikertmel, rismel og tapoikamel kjøpt på innvandrerbutikker når det ikke står andre ingredienser enn kikert, ris og tapoika? Og hvis dette er trygt, så skjønner eg ikke hvorfor vi må bruke glutenfrimerka havregryn? Hva er forskjellen? Er det produksjonslinjene? Blir fryktelig redd og usikker. Er voksendiagnostisert og var veldig syk når diagnose ble stilt. Lurer og på om jeg gjør ting rett så lenge antistoff går nedover? Er nå kommet ned på ca 20 etter 6 år. Har faktisk aldri vondt i magen, men sliter litt med hyppige dobesøk om formiddagen. Har litt etterslep av total utmattelse ved diagnose, men mye bedre no. Føler faktisk at jeg har fått livet «nesten» helt tilbake.

Spormerking 7. oktober 2024 12:04

Forstår det er vanskelig og frustrerende. Merkingen: "spor av" har ofte, men ikke alltid, ingen sammenheng med hva som faktisk ofte er i matvaren, det er primært en juridisk beskyttelsesfrase som derved begrenser en cøliakers liv, ofte unødvendig. Havre dyrkes f.eks. ofte i landskap hvor det også dyrkes hvete. Da kommer det lett hveteplaner over i havreåkeren og ved innhøstning blir havrene tilblandet hvetekorn. Derfor har man en toleransegrense på at det maksimalt kan være 5% tilblandet hvete-korn (eller annnet korn)  i havrekornene. Dyrkes havren i områder hvor det ikke dyrkes annet korn, så blir dette en spesialdyrket havre som dermed er glutenfri da den ikke inneholder noen andre kornsorter. Tilsvarende er det mye annet som er naturlig fritt for gluten, som kikerter, ris etc som man trygt kan spise. Det står ingenting på pakkene da dette er ingredienser som er naturlig frie for gluten. Er man spesielt følsom så bør man nok holde seg til mat som er garantert glutenfritt, med de begrensninger det gir. Men mange cøliakere er ikke så følsomme, og tåler greit "sporav"-merket mat som kan (men ikke behøver) inneholde 30-80ppm (Freia har testet og de har glutenholdige produkter i samme produksjonslinje). For voksendiagnostiserte pasienter tar det tid å bli frisk, så det er ikke så uvanlig at det tar lang tid før man "normaliseres". Så lenge dette går den rette veien bør du slå deg til ro med at dette klarer du bra.

Trond S. Halstensen, 09. oktober 2024 18.05

Min datter på 18 år fikk cøliaki påvist denne sommeren. Hun går nok gjennom en matsorg for tiden, og sitter med en følelse av at hun aldri blir helt mett. Hun er ei aktiv jente som frem til nå har hatt et greit forhold til mat, men akkurat nå er det utfordrende. Har dere tips til mat som gir økt metthetsfølelse? Hva er gode tips for å komme på andre siden av matsorgen? Hun savner brødskiver og grovt brød mest av alt.

Cathrine , 7. oktober 2024 20:09

Aller først - det er helt normalt, og veldig vanlig, å oppleve en sorg over å ha fått en cøliakidiagnose. Særlig dersom diagnosen kommer helt uventet på, eller at man har hatt lite plagsomme symptomer. I starten kan det derfor være viktig å bruke litt tid på å anerkjenne følelsene og sorgen, og tillate at den er der en stund. For de fleste blir det bedre med tiden, selv om det er en meget fattig trøst innledningsvis. 

Når det gjelder hvilken mat som er lurt å velge, er jeg litt todelt. Det er helt klart noen glutenfrie valg som er sunnere og mer mettende enn annet, som f.eks. glutenfrie havregryn (som per nå dessverre er utsolgt i store deler av landet). Et annet godt alternativ er å tenke litt annerledes rundt de tradisjonelle brødmåltidene. Kanskje kan man spise middagsrester, eller annen enkel mat som ikke innebærer brød? Dersom brød er det store savnet ville jeg også sjekket ut siste nr av medlemsbladet vårt glutenFRI. Der har vi en sak om fullkorn, og ulike eksempler på hvordan man kan dekke anbefalingen om minst 90 g fullkorn/dag. Slike valg er verdt å prøve ut. 

Samtidig mener jeg at i startfasen av denne sykdommen, bør man tillate seg å spise det man kan, og ikke begrense kostholdet ytterligere utover at det skal være fritt for gluten. Man skal leve med cøliaki hele livet, og det er viktig å bruke den første perioden på å innarbeide gode vaner og nye rutiner. Da kan det være lurt å tillate og smake på mye av det som finnes på markedet. Husk at den glutenfrie maten er medisinen vår, selv om den tidvis er mindre sunn enn vanlig glutenholdig mat! 

Therese Lensnes, 09. oktober 2024 18.00

Barnet har stått på Movicol hver dag siden diagnosen cøliaki ble stillt ved 1 års alder er nå tre og et halvt år. Kan dette føre til mangel på sporstoffer? Hvor lenge kan/må Movicol brukes?

AM, 2. oktober 2024 15:41

Movicol skal i utgangspunktet primært brukes i korte kurerer  (3-ukers tid), men mange må gå på dette i årevis. Det er ikke kjent for å føre til redusert opptak av sporstoffer. 

Trond S. Halstensen, 02. oktober 2024 18.34

Hei. Min søster har cøliaki. Jeg testet meg i vår med blodprøver og var HLA positiv, men de andre blodprøvene var ift til cøliaki normale og trengte derfor ikke ta gastroskopi. Tilleggsinfo: Jeg har over flere år vært plaget av jernmangel (tar tilskudd) og slapphet. Jeg lurer på om siden jeg er HLA positiv og symptomer på slapphet/mangler til tider, bør man teste seg for cøliaki blodprøver også en gang ved en senere anledning? Har jeg risiko for å utvikle cøliaki senere?

Solveig, 1. oktober 2024 20:18

I utgangspunktet har du litt høyere risiko for å ha/utvikle cøliaki, men den er ikke superhøy. Ca 10-15% av søsken til en cøliaker får/har også cøliaki. Det vil si at >85% av søsken til en cøliaker får IKKE cøliaki. Men man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten lenge nok til at den blir så aktiv at den lar seg diagnistisere. 5-15 gr gluten pr dag = minimum 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker før man kan forvente at cøliakien har bltt så aktiv at den er diagnostiserbar. Så pøs på med glutenholdige produkter og retest deg igjen etter minimum 6 uker.

Trond S. Halstensen, 02. oktober 2024 18.30

Nå begynner jeg å bli mektig fortvilet og forvirret... Spiste gluten-og laktosefri pizza fra Dr Oetker, og 15 minutter etter inntak kom den kjente reaksjonen med kraftige magesmerter, diaré, kvalme og oppkast... Hva er det som skjer?🙈Bør jeg sjekke ut om det er andre ting i tillegg til cøliaki som er problemet?😅Begynner nesten å bli skeptisk til alt jeg spiser når både "kan inneholde spor av" og glutenfritt-merket mat utløser reaksjon🙈

Fortvilet 65, 27. september 2024 23:27

Forstår at du er frustrert, men man kan vanskelig i ettertid fastslå hva du reagerte på. Enten var det pizzaen som var glutenholdig eller så er det noe annet du reagerer på i tillegg. Vi har dessverre ikke noen steder man i dag kan få analysert glutenfri mat man mistenker man har reagert på og som derved er feilmerket. Men det har hendt at mat merket glutenfritt har inneholdt gluten, så det er mulig du reagerte på pizzaen. Men for å være sikker så måtte nesten pizzaen ha blitt analysert. Mattilsynet har ikke prioritert glutenanalyser av den glutenfrie cøliaki-maten, så vi vet ikke lenger hvor vanlig slik feilmerking er, men da vi gjorde slike analyser for ca 20 år siden fikk vi oss dessverre noen overraskelser.

Trond S. Halstensen, 02. oktober 2024 18.20

Som barn var jeg veldig aktiv med mye energi, hadde ingen plager utenom at foreldrene mine syntes jeg kastet opp litt mer enn normalt. Når jeg ble rundt 10 år begynte jeg å få mye magevondt og var konstant forstoppet. Dette fortsatte til jeg ble 15 år hvor jeg plutselig raste ned i vekt (til tross for at jeg ikke spiste noe mindre), gikk ned over 10 kg og var veldig tynn fra før av, så folk rundt trodde jeg hadde spiseforstyrrelser. Jeg dro så til legen og tok blodprøver. Var veldig lav på jern, hemoglobin, folat og vitamin D. HLA DQ8 var positiv, men anti tga var bare på 15(?), fortsatt forhøyet, men hadde forventet mye høyere?
Pga. plagene har jeg både før og etter hatt ekstreme ernæringsvansker. Har som regel bare spist ett måltid om dagen, men de har så og si alltid inneholdt gluten. Ble sendt til gastroskopi hvor svaret fra spesialist var følgende: «Histologi fra duodenum viser betydelig forkortede tarmtotter, forlengede krypter, og forøket antall lymfocytter intraepitelial, forandringer foreligger ved marsh grad 1?. Pasienten kan søke NAV for stønad.» Fikk også med et skriv hvor det står følgende: «Pasienten har hyppige plager med jernmangel, hun har ernæringsvansker knyttet til kroniske magesmerter, og det vurderes at hun har kliniske symptomer som relateres til sannsynlig cøliaki.» Fikk likevel avslag hos NAV pga. marsh grad 1. Tror du det kan forekomme av at jeg har spist for sjeldent og for lite? Skal jeg tolke at spesialist skriver et spørsmålstegn bak Marsh grad 1 som om han er usikker? Begynte uansett å spise glutenfritt etter dette, og har merket bedring spesielt mtp energi i hverdagen nå etter 6 mnd. på glutenfritt. Ved uhell har jeg blitt dårligere enn noen gang, og vegrer meg derfor sterkt til å spise gluten igjen for å forhåpentligvis få en verre marsh grad for at Nav skal godta søknaden om grunntsønad. Er student på 21 år, og lever på studentøkonomi, så skulle så gjerne hatt den støtten for at det skal gå rundt økonomisk. Noen tips til hvordan jeg kan gå frem?

Marie, 25. september 2024 23:15

Du skal klage på avslaget med den begrunnelsen at den patologikse beskrivelsen av tynntarmsbiopsien din med forlengete krypter og forkortete totter er forenlig med en Marsh-2 (uavhengig av hva patologen har kalt det) + du har forhøyet IgA-TG2. Så tar du nye blodprøver hos legen din hvor du også tar IgG-DGP. Etter de nye retningslinjene (januar 2024) skal NAV godta din cøliakidiagnose når 2 ulike blodprøver er positive for cøliaki (IgA-TG2 + IgG-DGP) og man finner Marsh 1 eller Marsh 2 i tynntarmsbiopsiene, og diagnosen er satt av en legespesialist (slik den er blitt hos deg). Før du går til legen for å ta nye blodprøver så spiser du så mye gluten du klarer, før å øke cøliaki-aktiviteten slik at du får så positive blodprøver som mulig. Du ettersender svarene som tillegg til din klage på vedtaket. Gir de deg på nytt avslag, så ber du om sakspapirene for å kunne forberede saken til trygderetten, da pleier de å gi seg. De må følge sine egne retningslinjer og må føye seg etter legespesialistens diagnose når det diagnostiske grunnlaget er medisinsk annerkjent, og det er det i din sak.

Trond S. Halstensen, 02. oktober 2024 18.10

Hei, jeg har hatt kjent cøliaki siden jeg var 1-2 år gammel. I fjor ble jeg diagnostisert med endometriose og adenomyose med laparoskopi og MR, etter mange år med magesmerter. Etter å ha lest i boka «Beating Endo» at kvinner med endometriose har høyere sannsynlighet for å få en rekke autoimmune sykdommer, inkludert cøliaki, har jeg prøvd å finne ut mer om dette. Blant annet leste jeg at cøliaki og endometriose deler inflammatoriske markører og patofysiologi - hva betyr dette? (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC10914556/) Har også lest at kvinner med cøliaki har 2,5 ganger større sjanse for å få endometriose og dobbelt så stor sjanse for gjentatt spontanabort (https://www.webmd.com/digestive-disorders/celiac-disease/news/20231101/celiac-disease-and-higher-risk-for-womens-health-disorders) Vet dere mer om sammenhengen mellom disse sykdommene, og eventuelt andre kvinnehelseplager, og eventuelt hvor jeg kan lære mer om det? Er det gjort noe forskning i Norge på dette? Jeg skriver for tiden ei bok om adenomyose og endometriose, og i tillegg til å være nysgjerrig på disse sammenhengene selv, ønsker jeg å bruke informasjonen i arbeidet med boka.

Kristine, 23. september 2024 12:38

Det er mange problemer knyttet til slike helseundersøkelser, særlig fordi cøliaki er underdiagnostisert. De som har annen diagnose blir ofte undersøkt nøyere og da finner man også oftere cøliaki. Man må huske på at det meste man leser om cøliaki gjelder ubehandlet, aktiv cøliaki. De som har ubehandlet cøliaki vet ikke i utgangspunktet at det er cøliakien som gjør at de for eksempel ikke får barn. En behandlet, glutenfri cøliaker er "normal" og frisk fra sin cøliakisykdom, og da har man ikke så mye høyerer risiko for annen sykdom, bortsett fra andre autoimmune sykdommer. Det er generelt forsket for lite på spesifikk kvinnehelse.

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 18.19

Hei, jeg er en mann i midten av 30 åra som fikk cøliaki påvist for 2 år siden. Jeg har blitt mye bedre i magen og har nå mindre plager generelt. Det er dog en del ting jeg nå reagerer på som jeg ikke gjorde så mye før diagnosen. Blant annet rødt kjøtt (biff). Er det noe jeg kan ta for å klare fordøye det bedre? Hvis jeg spiser et stort stykke biff, jobber magen min veldig den påfølgende natten, og jeg er ofte sliten og redusert i dagen derpå.

Trond, 25. september 2024 12:54

Vanskelig å si om du har spesielt vanskelig med å fordøye storfekjøtt eller om du nå har en mer normal tarmfunksjon og at du opplever at storfekjøtt er tungt fordøyelig, slik som de fleste også merker det. Når det er sagt, så kan man reagere på kjøtt fra spesifikke dyr. Reagerer du slik på andre dyreslag som lam, gris etc?

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 19.13

Er det en grunn til at cøliakere bør ta en årlig sjekk hos fastlegen for å sjekke at alt er på stell, selv om man ikke har noen indikasjoner på at noe er galt?

Pelle, 25. september 2024 17:26

Nei, men mange pasienter ønsker det som en sikkerhet. Medisinsk er det ikke nødvendig. En glutenfri cøliaker er frisk fra sin cøliakisykdom (etter noen år), men har noe høyere risiko for andre autoimmune sykdommer. Et visst fast sjekk-intervall kan være greit, men det holder med hvert annet år i begynnelsen til cøliakisykdommen har roet seg og så får legen vurdere nødvendigheten av kontroller/ screening for annen autoimmunitet etc. 

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 19.43

Tannlegen anbefaler å bygge opp tennene mine pga. emaljeskader. Disse har mest sannsynlig oppstått pga. uoppdaget cøliaki som jeg har gått med i årevis (vært plaget med de klassiske symptomene i snart 20 år). Har man noen rettigheter til å få dekket dette av Nav da dette er veldig kostbart og mest sannsynlig skyldes cøliaki?

Hei, 21. september 2024 23:10

Reparasjon av funksjonelle (ikke kosmetiske) emaljeskader, uansett årsak, dekkes av staten. Men det krever en forhåndsgodkjenning fra Helfo før en tannlege kan love deg at du får dette på trygden. 

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 19.22

Hei. Min sønn på 10 år har cøliaki og vi har fulgt veldig streng diett siden han fikk diagnosen som 3-åring. Nylig var jeg hos legen og ba om å få tatt cøliakiprøver av han igjen, for å kunne teste ut en periode med «spor av gluten». Altså produkter der det står: «Kan inneholde spor av gluten» eller lignende. Dette har vi hele tiden latt være å bruke fordi vi har sett på dette som potensielt skadelig og heller ikke nødvendig. Men da flere kommenterer og mener at de med cøliaki stort sett skal kunne tåle produkter med spor av gluten, ønsker vi jo å teste ut dette skikkelig da det ville gjøre ting enda litt lettere for sønnen vår. Da tenkte vi å få tatt blodprøver først, så en tid der han eksponeres for produkt med «spor av gluten» for så å ta nye blodprøver etter en mnd eller to. Skulle disse vise forhøyet resultat tenkte vi at han ikke skulle ha spor av gluten. Men da jeg tok dette opp med fastlege ville hen sjekke dette opp først å komme tilbake til oss. Da hen kontaktet oss igjen sier hen at det anbefales sterkt å ikke spise spor av gluten. At det er dette som går igjen alle steder hen sjekker. Så hen ønsket ikke at vi skulle prøve ut dette og mente det var best å være streng og at det slett ikke var nødvendig med produkter som kunne inneholde spor når det fantes så mye som var helt glutenfritt. Så nå er vi litt forvirret her. Vi har flere ganger sett hos NCF at det skrives at de aller fleste kan spise spor av gluten. Men er dette riktig? Vi blir forferdelig usikre på alt dette da vi leser noe på NCF og hører noe annet hos lege.

Monica, 23. september 2024 08:49

De fleste "spor av" merkinger er satt av juridiske hensyn, ikke at man i produksjonslinjen bevist slurver eller at man har funnet "spor av". Vi vet kun om Freia som faktisk testet og fant mellom 40-80 ppm. Vi har 2 ulike grenser for gluten innhold i mat som markedsføres mot cøliakere. Vi har glutenfritt som da har en øvre grense (praktiske påvisbare) på 20ppm gluten (20mg gluten pr kg vare), eller det som er blitt kalt "lavgluten" som har 100ppm som øvre grense. I en italiensk studie fikk 10 ungdommer mat tilsatt 100 ppm gluten i fire dager. Tre av dem viste da tegn til at tarmen reagerte (biopsien viste økning av intraepiteliale lymfocytter IEL). Sporadisk inntak av mat som er merket spor av, har vi derfor betraktet som uproblematisk (de er som oftest helt glutenfrie). Det blir en vurdering mellom å ha mest mulig frihet til å leve så normalt som mulig og det å være 110% sikker på at man lever absolutt glutenfritt. Dersom vi ser på eldre undersøkelser, da vi hadde en 200ppm grense for gluteninnhold på ingredienser som er gjort glutenfri (typisk hvetestivelse, så de glutenfrie brødene ville hatt ca 100ppm gluten i seg), så var det ingen påvisbar økt sykelighet eller dødlighet for de barna som hadde fått diagnosen før 12 års alder. Så selv denne "løsere" glutenfrie dietten beskyttet barna for senkomplikasjonene. Det er tiden man går med en udiagnostisert, aktiv cøliaki som er den viktigeste risikofaktoren for å få senkomplikasjoner. 

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 19.20

Kan man ha cøliaki uten noen av symptomene?

C, 23. september 2024 20:21

Ja, mange erkjenner ikke symptomene da de har kommet så langsomt. Da har man ofte "slitenhet", hjernetåke, og andre diffuse plager og ikke de karakteristiske mage-tarmplagene som symptom. Det er først når disse symptomene blir borte på glutenfri kost at man forstår at dette var sykdomsplager og ikke slik livet var. Man er altså egentlig ikke symptomfri, man har bare oppfattet det som det normale livet.

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 19.21

Hei, jeg har en gutt på seks år som nylig har fått påvist cøliaki. Han har gått glutenfritt i snart et halvt år, uten at det er særlig forandring. Han får også hovedsakelig laktosefri kost. Siden problemene med mage og tarm er såpass store, bruker han fortsatt bleie. Flere ganger daglig har han ukontrollert diare selv om magen virker full og forstoppet og lukten er usedvanlig stram, nesten gjæret, fermentert eller vin-aktig. Jeg har naturligvis googlet litt og funnet frem til blant annet malabsorpsjon, men jeg klarte ikke bli helt klok på det. Jeg lurer på hvor vanlig det er og hvor bekymret vi burde være.

Herman, 21. september 2024 17:41

Spørsmålet er om han egentlig er forstoppet og har såkalt forstoppelses (obstipasjons)-diare og da må han tømmes for avføring først. Men er dere i tvil så ta opp problemet med legen hans.

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 18.17

Hei! Jeg fikk cøliakidiagnosen for 4 mnd siden. Jeg hadde på forhånd ikke hatt noen kraftige symptomer utover at jeg av og til var litt kvalm og trøtt, samt forhøyede leververdier. Jeg har spist glutenfritt siden jeg fikk diagnosen, men har ikke kjent noe særlig bedring i kvalme og trøtthet. Jeg leser i spørsmålsarkivet at det kan ta 2-3 år å bli bra, hvis man får cøliaki i voksen alder. Er disse plagene vanlige å ha, og noe jeg kan forvente å ha en stund fremover?

Elin, 21. september 2024 15:07

Ja, trettheten og kvalmen vil nok klinge av ettersom cøliakisykdomsaktiviteten reduseres på glutenfri kost. Hvor lang tid det tar er veldig individuelt, så det er vanskelig å si. Men det kan ta forbausende lang tid før man føler seg frisk og ennå lengere før tarmen blir normal (3-5 år eller lengere). Jeg ville anta at leverprøvene begynner å normaliseres nå. Når alle blodprøver er normale, burde du merke bedringen, så lenge du holder deg glutenfri.

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 18.10

Hei! Takk for fint foredrag i Bodø. Jeg lurer på om det er vanlig at unger må stå på Movicol fra de ett år og daglig og om dette kan føre til mangel på noen sporstoffer?

Agnes, 19. september 2024 17:58

Nei, Movicol fungerer primært i tykktarmen ved å hindre vann i å bli absorbert fra avføringen, slik at den forblir fuktig og smidig. Det er ingen kjente bivirkning som går utover absorbsjonen av sporstoffer.

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 18.00

Hei igjen! Ref svaret ditt på hvordan man kan få positive blodprøver. Du skriver: spise så mye gluten du bare kan - er det da samme dag som man tar blodprøver (altså kun 1 dag) eller må man spise gluten over tid for å få positive blodprøver?

Hanne, 18. september 2024 19:35

Beklager litt sent svar, var i Bodø i dag fra 1800 og holdt foredrag om cøliaki. Du må spise ekstra mye gluten i minimum 6 uker før du tar blodprøver på nytt for at cøliakien skal være ordentlig diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 18. september 2024 22.36