Arkiv

Hei! Jeg lurer på om det er mulig at jeg har refraktær cøliaki? Jeg har hatt cøliaki lenge, og jeg sliter med store mengder luft i magen. Det føles ikke som tarmen min klarer å fordøye maten skikkelig. Dietten er grei. Jeg får ikke i meg gluten. Blodprøvene er også fine. Hva skal jeg gjøre?

Edvart, 30. august 2025 12:38

Refraktær cøliaki er en sjelden tilstand, men luft er ikke den vanligste plagen. Dersom du har hatt cøliaki lenge og lurer på om du har refraktær cøliaki, så må du nesten be om en vurdering fra en legespesialist og godta at de må ta en ny biopsi fra tynntarmen. Men slike luftplager skyldes oftest "Irritabel tykktarmssyndrom" kalt IBS. Det er en reaksjon på matens innhold av  ikke-absorberbare karbohydrater, kalt FODMAP (du kan google det på nettet. Mye mat har såpass mye FODMAP-karbohydrater at det blir mye gassing/bulder og brak. Dersom du trenger hjelp, så kan du se om det finnes en klinisk ernæringsfysiolog du kan få hjelp av. Mange med cøliaki blir kvitt slike plager ved å redusere på FODMAP-karbohydratene i maten.

Trond S. Halstensen, 03. september 2025 18.13

Hei, jeg har en stund slitt med kvalme, og tok tidligere i sommer en blodprøve som viser HLA DQ2 - positiv og S-Anti-tTG IgA (9). Siden jeg har to døtre med cøliaki, fikk jeg beskjed om at jeg kunne spise glutenfritt etter gastroskopi, men før prøvesvarene var kommet. Jeg spiste glutenfritt i 2 uker før prøvesvarene kom, og kvalmen ble borte på disse ukene (og generell form mye bedre). Prøvesvarene på gastroskopi: A, B: Duodenalslimhinne (distalt og bulbus) uten patologiske forandringer. Cøliaki ikke påvist Jeg var nøye på at jeg spiste gluten hver dag før gastroskopi, men siden det er mye glutenfritt hjemme fra før, så er jeg usikker på om jeg spiste nok. Tiden fra blodprøve til gastroskopi var 6 uker. Alle andre blodprøver er fine, og legen mener at jeg er i ferd med å utvikle cøliaki, og dersom jeg fortsetter å spise gluten er det sannsynlig at man kan stille en diagnose på et senere tidspunkt. Jeg har nå gått en måned på glutenfri kost, og det frister ikke og starte med gluten igjen. Spiller det noen rolle hvor lenge jeg venter med å prøve og spise gluten igjen for å se om sykdommen utvikler seg, eller bør jeg gjøre det snarest mulig? Dersom det er cøliaki, vil man bli dårligere når man begynner med gluten igjen jo lenger man venter? Jeg har tenkt at det ikke er så farlig å få en diagnose, så lenge jeg føler meg bedre på glutenfritt, og det frister ikke med en ny gastroskopi heller. Men det ligger likevel en usikkerhet der. Er det noen andre fordeler annet enn stønad fra NAV som gjør at jeg bør "prøve" igjen? Kan det være noe annet enn cøliaki? Jeg må nevne at jeg også har lavt stoffskifte, men er godt regulert med Levaxin.

Cøliaki-mamma, 29. august 2025 15:24

For at cøliakien skal være diagnostiserbar, så må den være så aktiv at det er entydige cøliakiforandringer i tynntarmen. Du hadde såvidt forhøyet TG2-IgA, så det var ikke forventet at cøliakien var så veldig aktiv, litt avhengig av hvor mye gluten du konsumerte i de 6 ukene (Det pleier å holde med 2-3 glutenholdige brødskiver per dag, eller 10-15 gram gluten (som kan kjøpes som "Glutenmel" på nettet/helsekostbutikker) per dag før man kan forvente en reaktivering av cøliakien. Du er absolutt i risikogruppen med riktig HLA, med barn som har cøliaki og du selv med autoimmun skjoldbruskbetennelse (lavt stoffskifte), som begge deler øker risikoen for cøliaki. Nå som du har spist glutenfritt og opplevd en glutenfri tilværelse, så forstår jeg godt at det ikke frister å skulle spise seg syk igjen. Det er primært mangel på grunnstønad som mangel på diagnose gir. I tillegg er det tvilen som alltid er der siden du da blir selvdiagnostisert, og muligheten for at du ikke blir trodd dersom du er innlagt på sykehus/helseinstitusjoner og ber om glutenfri mat. Men jeg forstår deg godt, og nei det er sannsynligvis like ille å reaktivere cøliakien nå som senere (siden du har blitt bra fra plagene på GFD nå).

Trond S. Halstensen, 03. september 2025 18.01

Hei. I vår barnehage har det nettopp begynt ett barn med cøliaki. Vi er en fullkost barnehage som lager all mat til barna her og foreldrene betaler derfor en viss sum matpenger i mnd. Det er ingen hemmelighet at den glutenfrie maten koster mye mer enn annen mat og vi lurer derfor på om vi som barnehage kan søke noe slags tilskudd for dette?

C, 20. august 2025 11:29

Prinsippielt skal grunnstønaden som foreldrene får for fordyrende kosthold for barnet med cøliaki, kunne brukes på den økte matprisen. Det er ikke noe spesifikt ekstratilskudd da matutgiftene i barnehagene vel er ment å bli dekket av foreldrene selv (?). 

Trond S. Halstensen, 20. august 2025 18.51

Jeg har akkurat oppdaget at jeg er gravid, og har hatt cøliaki i 12 år. Etter så lang tid har jeg god kontroll på hva som funker for meg, men har ikke vært på kontroll siden året etter jeg fikk diagnosen. Kan dere gi noen tips til hva man bør være obs på under graviditet når man har cøliaki?

Hun som lurer, 19. august 2025 15:26

Gratulerer. Som 12 årig glutenfri cøliaker så er du nok frisk fra din cøliaki og derved har du i utgangspunktet ingen flere helse/kost utfordringer enn andre som er gravide. Ta anbefalte tilskudd av jern, Folsyre, vitamin D etc, som andre gravide.

Trond S. Halstensen, 20. august 2025 18.43

Jeg fikk tips om et produkt fra Enzymedica som heter GlutenEase. Funker dette, kjenner dere til det og er det trygt å bruke og evt hvordan?

Kjell Eirik, 19. august 2025 11:49

Alle disse enzymene klarer bare å bryte ned små mengder/forurensende mengder gluten og er ment å skulle kunne tas ved slike usikre situasjoner "for sikkerhets skyld". Det er ikke beregnet på at cøliakere skal kunne spise normal glutenholdig kost, bare de tar en slik pille. Det går ikke, og det er heller ikke markedsført som en anti-cøliakpille.

Trond S. Halstensen, 20. august 2025 18.31

Hei. Jeg har nylig tatt en gastroskopi som viser Marsh grad 1. Jeg har i en periode prøvd glutenfri diett og kjenner at jeg er mye bedre. Gastroenterologen mener at jeg har cøliaki på bakgrunn av serologi, symptomer og biopsi. Jeg har forhøyet dgp på 7,6, men normal transglutaminase på 0,6. Jeg skal få et skriv fra gastroenterologen som jeg skal legge ved søknad til NAV, er dette riktig prosedyre? Fra en artikkel hos dere ser det ut til at jeg kun skal fylle ut navnet på spesialisten som har satt diagnosen. Jeg ser at NAV har blitt litt mer velvillig med tanke på søknad om grunnstønad ved marsh grad 1 ifølge ncf samme artikkel. Er det noe annet jeg må huske på når jeg søker?

Arne, 19. august 2025 11:32

Gastroenterologen skal skrive en bekreftelse på at du har fått diagnosen cøliaki OG hen må si på hvilke premisser diagnosen er satt. Dersom Marsh-1 skal brukes til å sannsynliggjøre en cøliakidiagnose skriver NAV at det da må foreligge 2 uavhengige blodprøver som viser karakteristiske cøliakiantistoffer, du har bare en som såvidt er forhøyet (dgp = 7,6), men ikke TG2-IgA. Tradisjonelt vil derfor NAV avvise søknaden din, iallfall i første omgang med henvisning til premissene NAV bruker til å akseptere en cøliakidiagnose: 

Jeg klipper fra NAV sitt rundskriv på "Lovdata" (https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00)

"Voksne

Cøliakidiagnosen for voksne baseres på retningslinjer publisert av European Society for the Study of Coeliac Disease (ESsCD). Hos voksne diagnostiseres sykdommen ved en kombinasjon av serologi (blodprøver) og biopsi (vevsprøve) fra tynntarmen. Symptomer tillegges mindre vekt hos voksne.

Med serologi menes her enten

• IgA antistoffer mot enzymet vevstransglutaminase 2 (IgA-tTG), eventuelt IgG antistoffer mot tTG hos personer med IgA mangel (IgG-TG2)
• endomysiumtest (IgA-EMA) eller
• enten IgA eller IgG antistoffer mot deamiderte gliadinpeptider (IgA/IgG-DGP).

Antistoffer mot gluten eller gliadin tillegges ikke vekt.

Biopsi fra tynntarmen beskrives vanligvis etter den såkalte Marsh-klassifikasjonen som angir økende vevsforandringer fra Marsh grad 1 til Marsh grad 4.

Noen ganger tas en ytterligere blodprøve, en såkalt HLA-vevstyping, som kan være til støtte i utredningen. Så og si alle cøliakere har en spesiell HLA-vevstype, enten HLA-DQ2 eller HLA-DQ8, slik at en negativ test på disse i praksis vil utelukke diagnosen. En positiv test tillegges derimot ikke verdi, ca 40 % av den norske befolkning har en av disse HLA-variantene.

Spesialist i fordøyelsessykdommer/indremedisin må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten må oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.

Sikker diagnose

[Endret 1/24]

Diagnosen regnes hos voksne som sikker når det foreligger en kombinasjon av tynntarmsforandringer, beskrevet som Marsh grad 3 eller 4, og minst en måling av antistoffer over øvre referanseområde (IgA/IgG-tTg, IgA-EMA eller IgA/IgG-DGP) når personen spiser glutenholdig mat.

Sannsynlig diagnose

Ved Marsh grad 1 og 2 er diagnosen cøliaki sannsynlig dersom det foreligger minst to typer antistoffer over øvre referansegrense, altså minst to av de tre typene (IgA/IgG-tTG, IgA-EMA, IgA/IgG-DGP).

Disse sakene kan avgjøres uten at saken fremlegges for rådgivende lege dersom dokumentasjonen fremstår som klar og tydelig.

Usikker diagnose

[Tilføyd 1/24]

Ved Marsh grad 3 og 4, men normal serologi (IgA-tTG, IgA-EMA, IgA/IgG-DGP), er diagnosen usikker. Hos en liten andel av personer med ubehandlet cøliaki finner man ikke økte nivåer mot antistoffer.

Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege."

Som du ser av dette rundskrivet så mangler du det andre positive antistoff-svaret.

Trond S. Halstensen, 20. august 2025 18.15

Jeg hadde negative blodprøver og en dårlig biopsi i første omgang (marshgrad 1+) som ble bra etter ~6 måneder på glutenfri kost. Har spist glutenfritt i 1 1/2 år. Jeg skal nå ta ny gastroskopi etter 8 uker med gluten. Fikk beskjed om å spise nok til at jeg får symptomer. Kan jeg slutte med gluten igjen etter gastroskopi, eller bør jeg fortsette til jeg har fått svar og sikker på at jeg får en bedre prøve denne gangen? Er på uke 2 nå og har ikke veldig uttalte symptomer, men har hatt daglig hodepine og småvondt i magen siden oppstart, og er veldig sliten.

Kamilla, 16. august 2025 14:32

Som du vet, så kan man bare diagnostisere en aktiv cøliaki og da trengs det ganske mye gluten over nokså lang tid (8 uker er OK). Desto mer gluten, desto bedre mhp. cøliakiaktiviteten og diagnostiserbarheten. Dersom plagene dine blir såpass store at du begynner å redusere på glutenmengden, kan du risikere at biopsien (og ny blodprøve) ikke er konklusiv. Dersom det er andre ting i melet du (også) reagerer på så kan du prøve ut "Glutenmel", som er et pulver bestående av gluten. Finnes på nettet/i helsekostforetninger. Ta ca. 15 gram av dette pr dag så burde det være nok til å reaktivere cøliakien. Dersom du begynner på GFD etter at biopsien er tatt, men før prøvesvaret er kommet (som kan ta tid), så risikerer du bare at du må tilbake på glutenholdig kost for en utvidet/forlenget glutenprovoseringsperiode, for å kunne bli diagnostisert. Forhåpentligvis så blir blodprøven din også positiv før biopsien tas.

Trond S. Halstensen, 20. august 2025 18.04

Tåler jeg som cøliaker alle slags vanlige soyasauser? Eller må de være merket glutenfrie?

Silje, 12. august 2025 18:24

Nei, alle vanlige, tradisjonelle soyasauser er glutenfrie fordi gjæringsprosessen bryter ned proteinene til aminosyrer, så de blir glutenfrie.

Trond S. Halstensen

Hei. Har tatt blodprøver hos legen som viste: Transglutaminase (tTG) IgA:Positiv (11,0)*H ([7) . Fikk cøliakidiagnosen i mars/april i 2021. Betyr dette at sykdommen enda er aktiv og at jeg får i meg gluten? Eller er det så lite utslag at det er ubetydelig? Har spist mer på restaurant både i Norge og i utland i år, så kanskje det har noe med det å gjøre. Prøver å være nøye, men spiser pomfri, selv om de ikke har egen frityr der jeg spiser.

Maiken, 11. august 2025 17:30

Når man får diagosen i voksen alder så kan det ta det forbausende lang tid før immunologien har roet segnpå GFD, inkludert TG2-IgA. Det kan, men behøver ikke bety, at du får i deg nok gluten til å holde cøliaki-inflamasjonen i tarmen ved like. Mange bruker år på å bli biokjemisk normale.  Ta det med ro, men vær nøye med hva du spiser på resturanter.

Trond S. Halstensen, 13. august 2025 18.32

Hei. Jeg har nettopp vært hos fastlege og fått påvist Vitiligo og mangel på vitamin B12 (147p.mol) og D-vitamin (til tross for nettopp overstått 4 ukers ferie med bare sol). Andre vitaminer/næringstoffer er målt til å være i nedre del av normalområdet. Min datter har cøliaki og jeg spiser derfor svært lite gluten sammenlignet med et norsk normalkosthold. Typisk begrenser det seg til et par brødskiver eller grove knekkebrød til lunsj, og et par taco-lefser eller pizzastykker på fredagen. Transglutaminase er målt til 4,6 og Anti-deam til 6,5. De er, som jeg forstår det, i den litt høyere enden av normalområdet, selv om jeg spiser lite gluten. Tenker du at jeg bør be om utredning for cøliaki, eller kan jeg slå meg til ro med at det bare er Vitiligo og vitaminmangel? Legen har så langt bare foreslått vitamintilskudd.

B, 8. august 2025 14:50

Legen din har jo ikke noen andre alternativer, da du spiser så lite gluten at cøliakien neppe er særlig aktiv. Din vitiligo sier egentlig at du har tendensen til autoimmunitet og derved også til å kunne ha cøliaki. Jeg er enig, de normale blodprøvene kan tyde på en cøliaki som ikke er så aktiv pga lavt gluteninnhold i kosten. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og for å få cøliakien kreves det nok gluten, lenge nok til at man kan regne med at den er diagnostiserbar. Det er en dose-respons kurve, desto mer glutenholdig mat du spiser desto mer aktiv blir din eventuelle cøliaki og derved lettere å diagnostisere. Man antar det holder med 3 glutenholdige brødskiver pr dag i minimum 6 uker for å reaktivere en cøliaki, men desto mer, desto bedre mhp cøliakiaktiviteten og diagnostiserbarheten. Alternativt til brødspising så kan man kjøpe "Glutenmel" (helsekostforetninger/ "google it") som er en tørr melaktiv pulver som består nesten av bare ren gluten. Mange synes dette er bedre som glutenprovokasjon enn brødskiver.

Trond S. Halstensen, 13. august 2025 18.04

Hei! Er det noe nytt vedrørende Gluten Go (eller tilsvarende piller) og cøliaki?

Anna, 5. august 2025 11:10

Nei, ikke mhp godkjenning av cøliaki-sykdoms modifiserende tabletter til bruk av cøliakere som vil spise et normalt kosthold.

Trond S. Halstensen, 06. august 2025 18.56

Hei. Har en datter på 11 år som ble diagnostisert med cøliaki for 5 år siden. Mor har cøliaki så vi har god kontroll på gluten i matveien føler vi, og min datter er selv flink til å holde seg til glutenfritt. For 9 mnd siden begynte hun å få magesmerter og kvalme daglig. Hun våkner alltid opp med vondt og kvalm, og får anfall hver dag iløpet av dagen. Det kan noen ganger være ganske sterke smerter. Vi klarer ikke se sammenheng mellom når hun får det og for eksempel matinntak eller dotrang. Hun får også vondt under lystig aktivitet. Hun er aktiv i hverdagen og driver med mye organisert idrett, og har godt humør. Vi har vært til sjekk både til fastlege, for nyrer og på gastro på barneklinikken i Bergen. De finner ingenting galt, blodprøver og cøliakiprøvene er fine. Siste beskjeden vi fikk fra gastro var at hun måtte prøve å ikke fokusere så mye på det, da hjerne og tarm kommuniserer. Dette er noen måneder siden, og vår datter sliter fortsatt og har gått fra supersosial til at hun vegrer seg til å gjøre ting for hun er redd for å få anfall. Avføring er normal, beskriver smerter i nedre del av mage, men også over navlen og på sidene. Vi vet det ikke går an å konkludere noe her inne, men har du noen forslag til hva vi bør gjøre videre eller hva som kan være grunnen. Vi tenkte å prøve laktosefritt en periode, og så kanskje havrefritt? Ellers i villrede og desperat etter å finne en løsning..

Kim, 2. august 2025 10:40

Å finne årsaken til magesmerter hos (store) barn er ofte utfordrende. Dels kan det være "funksjonelt" (mange problemer setter seg i magen), dels forstoppelse og gassproduksjon, som en variant av irritable tykktarmssyndrom (IBS), dels kan det være allergi/intoleranse mot matvarer som er dukket opp i den glutenfrie kosten. Havre er en slikt allergen matvare (sammen med soya) som endel reagerer på med gassproduksjon og derved smerter og oppblåsthet. Ofte må man føre dagbok over hva man spiser og hvilke reaksjonene man har, før man klarer å se sammenhengen. Vi antar at det ikke har med cøliakien å gjøre siden blodprøvene er fine, men sikker kan man aldri være (at hun spiser glutenholdig kost med de andre, uten å ville si det til dere).

Som du antyder er det umulig for meg å stille noen diagnose over nettet, så det må bli noen generelle råd om hvordan man kartlegger problemstillingen. Men det behøver ikke komme fra mage-tarm, man har både urinveier og indre kjønnsorganer i nedre bekken, begge organsystemer kan gi mageplager ved infeksjonssykdommer.

Trond S. Halstensen, 06. august 2025 18.29

Hei! Jeg har drukket Isbjørn lite glutenfri øl lenge nå, og jeg har cøliaki. Jeg tåler ikke byggmalt, og ble forklart at en smule gluten kan ødelegge tarmene mine i 3 måneder. Først nå ser jeg at det er små mengder av byggmalt i den. Jeg reagerer så vidt på gluten, men tarmene mine blir jo ødelagt. Er det sånn at 20 ppm byggmalt er trygt for meg? Isåfall hvordan?

Malin, 5. juli 2025

Glutenfri øl er ansett som trygt for de med cøliaki. Byggmalt inneholder vanligvis litt gluten, og det anbefaler vi jo ikke, men det finnes glutenfri byggmalt som produsentene av glutenfri mat og drikke benytter. Det stemmer ikke at en smule gluten kan ødelegge tarmene på 3 måneder. Man må spise minst to skiver glutenholdig brød i 4-6 uker for at tarmene skades såpass at man kan se tydelige skader på tarmslimhinnen. De som er veldig følsomme for gluten kan få immunreaksjon av en smule, det vil si at man føler seg dårlig, men ikke alvorlige tarmskader. Så du kan trygt drikke Isbjørn Lite, men husk at øl lett kan konsumeres i store mengder, så hvis det er bittelitt gluten i den (mindre enn 20 ppm selvfølgelig), så blir det fort litt for mye. Så det er noe å tenke på.

Lise Friis Pedersen, 06. august 2025 18.00

Hei, hvor godt samsvar er det mellom blodprøver og tarmskade ved cøliaki? Kan man stole 100% på at dersom blodprøvene er fine, så er det ingen tarmskade? Tenker på hvor streng man må være mhp eventuell forurensning med gluten.

Aksel, 5. august 2025 11:20

Blodprøven (TG2-IgA) blir normal før tarmen normaliseres. Hos voksne tar det forbausende lang tid før tarmen blir normalisert på GFD. Finske CeD pasienter brukte f.eks.  >10år før 90% hadde normalisert tynntarm, så ca halvparten var normalisert etter 5 år på GFD. Så det tar tid å bli frisk fra sin cøliaki på GFD (også klinisk mhp plager og ubehag kan det ta forbausende lang tid). Cøliaki sykdommen aktiveres langsomt på glutenholdig mat og forsvinner/faller til ro langsomt på glutenfri kost (vi snakker 1-3 år før voksendiagnostiserte pasienter føler seg "normale"). Man trenger ikke være bekymret for "forurensninger/spormengder" med gluten, det er ikke her problemet er. Det er de bevisste eller ubevisste "glutenuhellene" der man får i seg større mengder gluten  som er problemet. Det blir det sykdomsaktivering av, uavhengig av om man har plager eller ikke. Gjentatte "uhell" gir sykdomsreaktivering.

Trond S. Halstensen, 06. august 2025 18.04

Har fått henvisning til koloskopi med bakgrunn i historikk og sykdomsbilde, selv om blodprøver var negativ. Jeg har egentlig gått mer over i et fodmap og cøliakivennlig kosthold i lang tid. Hvordan bør jeg gå tilbake til et kosthold før koloskopi og hvor lang tid før undersøkelsen bør jeg starte med det for å «aktivere» ( selv om plagene forverres?

Kristian, 12. juli 2025 09:53

En koloskopi er å se innsiden av tykktarmen, det har lite med cøliaki å gjøre, siden det gir tynntarmsforandringer. Du behøver ikke gjøre noe mhp  tarmundersøkelse og mulig cøliaki, da de nok sjekker andre ting i tykktarmen din. 

Trond S. Halstensen, 06. august 2025 18.19

Hei! Samboeren min har cøliaki, jeg har ikke. Jeg spiser derfor vanlig kost, og ikke glutenfritt. Samboer fikk diagnosen i en alder av 36, uten å være noe særlig plaget tidligere i livet. Vi venter nå vårt første barn og jeg lurer på hva er sannsynligheten for at barnet arver fars cøliaki? Hva bør vi være obs på av symptomer? Og hva med amming og morsmelk? Overføres gluten i morsmelken? Tusen takk for svar og den gode jobben dere gjør!

Sara, 29. juli 2025 23:27

Den arvelige komponenten er der, men de fleste barn av cøliakere (>80%) får ikke selv cøliaki. Det er ingenting du kan gjøre for å forhindre en eventuell cøliakiutvikling, så spis normalt, amm normalt og introduser hvetegrøt som normalt om enn med en litt forsiktig start. Utvikler barnet cøliaki så tyder all forskning på at man utvikler det i løpet av barneårene uavhengig av foringsregimer/forsinket oppstart med hvete/avholdenhet fra hvete i 12-18 mnd etc.

Trond S. Halstensen, 30. juli 2025 18.54

Hei. Har spist salatbar 2 dager på rad. Vært ekstremt trøtt og sliten i dag. Kan selvfølgelig være andre årsaker, men lurer på om det egentlig går an å spise salatbar når man har cøliaki? Hadde grønnsaker, egg, marinert kylling, kyllingkjøttboller og en miks med ris, bønner osv. Ingenting var merket med gluten. Kyllingkjøttbollene sto det ikke ingrediensliste, men tenkte det ville vært merket om de inneholdt..

Malene, 19. juli 2025 18:02

Ja, det skal være merket om det inneholder hvete/bygg/rug  (gluten), og i butikken ville man sikkert funnet slik merking dersom de inneholdt hvete, men vanligvis lages kjøttboller med potetmel og/eller hvetemel/kavring som fortykningsmiddel og det kan vel også være hvete i marienringssauser. Spørsmåler er om man kan stole på resturanters eller butikkers merkingspolitkk. Mange resturanter/spisesteder er sikkert veldig nøye, men kan man være sikker på at de faktisk merker alt som er i en salatbar. Jeg er usikker. Samtidig så skal man ikke alltid legge skylden på det man spiser som årsak til guffenhet/dårlig mage/sykdom, man kan bli smittet via andre veier og/eller få i seg andre ting som gir slike reaksjoner. 

Trond S. Halstensen, 30. juli 2025 18.26

VG skriver: Kobles til ny risikofaktor! Hva betyr det?

Tom, 17. juli 2025 10:04

For den enkelte pasient eller pårørende betyr dette ingenting, men det er av interesse at ved å undersøke alle som faktisk har cøliaki i en befolkning på over 55 000 individer (etter en befolkningsscreening, "HUNT" (HelseUndersøkelsen i Nordt-Tøndelag), og ikke bare de man vet har cøliaki), så finner man andre genetisk risiko-områder som gir økt risiko for cøliaki og ofte også for andre autoimmun sykdommer, men hver av disse nye områdene har liten betydning i seg selv. Den viktigeste genetiske risikoen er vevstypen (HLA) DQ2.5 og DQ8 (de såkalte cøliaki-genet), men det har >40 % av oss, mens kun 1,5 % har cøliaki, så der mye mer enn bare en genetisk risiko som fører til cøliaki og det er flere genetiske risiki som spiller inn.

Publikasjonen finnes her: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/40473712/

Trond S. Halstensen, 30. juli 2025 18.03

Mann tyveårene, diagnosert med cøliaki i 4-5 års alderen. To inntak av gluten ved uhell mellom 6 år og 15 år, feberreaksjon ved 6 år og ingen reaksjon ved 15 år. Har spist glutenfritt hele livet og er symptomfri. Ønsker nå en karriere innenfor militæret og har derfor eksperimentert med gluteninntak helt uten reaksjoner i 24 års alderen. Skal til nye runde med antistoff og enzymprøver for å kontrollere cøliaki. Dersom de prøvene fortsatt er positive, hvordan kan man formidle dette til forsvaret med tanke på at jeg er symptomsfri og "kan spise noe over en periode, men styrer helst unna" under tjenesten.

Mann tyveårene, 14. juli 2025 13:05

Du kan fortsatt jobbe i Forsvaret og ha cøliaki, som du kan lese mer om her: Uten glutenfri mat og drikke, duger helten ikke

Du har cøliaki og sykdommen vil reaktiveres ved normal glutenholdig militærkost. Sykdommen bruker tid på å reaktivers og lang tid på å falle til ro (år). Militærets regler kjenner jeg ikke, men det er en dårlig ide å tvinge seg til å tåle noe man egentlig ikke tåler, for å gjennomføre en karriere man egentlig ikke kan fortsette med (når du blir syk). Du vil bli syk, tidspunktet og alvorligheten vil nok være avhengig av mengden gluten du konsumerer, men cøliakien reaktivers og da med ekstra kraft.

Trond S. Halstensen, 16. juli 2025 19.28

Hei! Hvordan vet man om kryddere man kjøper faktisk er glutenfrie om det ikke står «glutenfri» på dem? Jeg pleide å kjøpe krydre fra asiatiske/utenlands butikker og det pleier å stå «produced in a facility that handles gluten». Om jeg kjøper faktisk paprika krydder på REMA 1000, kan det hende det samme gjelder der og? At krydderet der også har blitt håndtert i en fabrikk som også håndterer gluten? Har en historie med spiseforstyrrelser i tillegg, så dette gjør det litt mer utfordrende for meg å navigere.:) Jeg vil ikke bekymre meg for mye, så spør her :) Takk på forhånd!

Sarah, 13. juli 2025 00:39

Mengden gluten i en hypotetisk forurenset krydderblanding er nok svært lav, og da betyr det lite om det lille du bruker i maten din, innholder spormengder av gluten. Vi vet at det krever en viss mengde gluten daglig for å reaktivere cøliakien, og dette er mye mer gluten enn det som kan tilføres via en spormengde forurenset krydderblanding. Og norske produsenter MÅ merke sine produkter med allergener, i følge Mattilsynet. Så i utgangspunktet ville jeg ikke begymret meg for dette.

Trond S. Halstensen, 16. juli 2025 18.52