Arkiv

Hei! Datteren vår (7 år) fikk cøliaki for ca. et år siden. Da hadde hun S-Anti-tTG IgA >120. Siden det har den sakte gått ned, 29 ca. et halvt år etter og 14 i oktober og 12 i desember. Vi er veldig nøye med hygiene og tror ikke hun får i seg noe gluten. Hun har hatt 2 "uhell" i barnehage og sfo, sist for ca. 2 måneder siden. Vi har gått gjennom hygiene og slikt med sfo og vi har inntrykk av at de gjør alt riktig. Barnelegen syns verdiene går ned for sakte, og tror hun får i seg gluten et sted. Fastlegen er fornøyd så lenge den fortsatt går ned. Hva tror dere? Takk for hjelpen!

Lars, 25. desember 2022 20:53

Vi kan aldri utelukke skjult gluteninntak, bevist eller ubevist. Det er mange fristelser der ute og mange press-situasjoner. Men det viktigeste er at autoantistofftiteret går nedover, jevn og trutt. Immunsystemet har hukommelse og var hun veldig dårlig, så tar det lengre tid å bli kvitt denne produksjonen. Jeg ville tatt det helt med ro, så lenge verdiene faller. Dersom verdien begynner å stige igjen får man ta en liten samtale med henne. Men husk, det er vanskelig å stå imot "venninners" godsaker og press. Det viktigste er at hun får ansvar for sin egen diett, slik at hun mestrer "stormene" i puberteten. Vi ser nok av og til at noen gjør dietten til en opposjonell frigjøringsgreie, og da tar det noen år før de vender tilbake til en glutenfri hverdag, men de tar til fornuft.  

Trond S. Halstensen, 28. desember 2022 19.32

Jeg lurer på om det er økonomisk stønad på emaljeskader, nå sprekker tenna og har måtte trekke. Cøliaki er påvist i voksen alder for to år siden, er nå 48 år. Tannlegen sier det er emaljeskader som har vært der fra barndommen, men kjenner ikke til sammenheng med cøliaki. Hvordan går jeg fram for å søke om refusjon?

Else, 20. desember 2022 10:08

Det er tannlegen din som må dokumentere emaljeskadens alvorlighetsgrad. For Helfo er årsaken til skaden ikke viktig, bare at det kan dokumenteres en utviklingsforstyrrelse. Det beste er om du kunne fått dokumentasjon på at skaden har vært der fra barneårene fra skoletannlegen du hadde i sin tid. Dersom du forventer å få tilskudd til omkostningene så må du være klar over at Helfo må forhåndsgodkjenne at du vil få støtte for å utbedre skaden. Det betyr at du ikke kan starte behandlingen og forvente at HELFO betaler, du må sende inn dokumentasjon og så avvente HELFO sin avgjørelse. Dette skal gå igjennom tannlegen din.

Trond S. Halstensen, 21. desember 2022 19.02

Hei! Jeg har en sønn på 8 år med cøliaki. Han er fortsatt mye plaget med magen etter 3 år på glutenfri kost. Jeg har lest at gluten og kasein ligner hverandre i struktur, og at det kan være man reagerer på begge deler. Stemmer dette? Hvordan kan man eventuelt undersøke om kasein kan være opphav til mageplagene han nå har? Eller bør man tenke i retning IBS?

Sara J., 20. desember 2022 21:04

Det å ha andre matvarereaksjoner er vanlig, også for cøliakere. Kumelkprotein intoleranse er vanlig og da pleier barnelegene være raske på å kutte ut kumelk/ost i håp om at noen av plagene blir borte. Barn har ofte matvareallergi, og det er noen veldig vanlige matvarer som står for de fleste reaksjonene, som kumelk, egg, erter, bønner, og noen kryddere som selleri. Du bør få dette utredet hos legen, og se på det som en selvstendig reaksjon som ikke har noe med cøliakien å gjøre. Noen IgE-medierte reaksjoner kan man påvise i blodprøver/prikk-tester, andre må man se på reaksjonen ved å ta bort en matvare og reintrodusere den. Dersom plagene er best forenlig med IBS, så må man forsøke å redusere på matvarer som inneholder mye av de ikke-absorberbare karbohydratene, kalt FODMAP-karbohydrater. Men det å ta bort matvarer og legge til, bør gjøres i samråd med legen hans og aller helst i samråd med en klinisk ernæringsfysiolog, dersom det er tilgjengelig der dere bor.

Trond S. Halstensen, 21. desember 2022 18.54

Hei kjære eksperter! Jeg er nylig diagnotisert med cøliaki (1. september 2022) og jobber i barnehage. Har siden jeg startet på glutenfri diett hatt noen fåtall uhell. Den ene gangen spiste jeg fire brødskiver med vanlig kneipbrød. Var slått ut i flere dager og måtte ta fri fra jobb. Uansett, spørsmålet mitt nå er smuler (og melrester). Jeg jobber tett på små barn som har smuler overalt. Og jeg føler noen ganger at oppgaven med å holde alle smuler unna kan være vanskelig... Akkurat nå kom jeg hjem fra jobb og følte jeg hadde fått i meg en smule. Fordi jeg ble plutselig ganske uggen i magen på slutten av dagen. Som fortsatt sitter i. Er samtidig nesten helt umulig å si om det er det, eller at jeg bare reagerer på noe annet. Magen er jo langt ifra "frisk" siden det er ganske nylig jeg startet opp på GFD. Føler kanskje jeg burde vurdere å bytte jobb hvis jeg føler dette ikke går lenger? Jeg er helt sår på hendene fordi jeg vasker så ofte, og det er rester av mel og smuler på hver eneste overflate i barnehagen. Jeg har heller ikke lyst å være han som må dytte bort barna når de kommer og vil lese en bok på fanget. Er kjempeusikker på hva jeg skal gjøre. Jeg har jo så lyst at magen skal bli frisk, samtidig føler jeg det nesten er umulig å ikke ha noen uhell her og der (uten at jeg kan garantere for at det er hva mageplagene skyldes da, så kjennes det veldig sånn ut)

Tommy, 19. desember 2022 17:39

Dette illustrerer godt forsjellen på det optimale og det praktisk gjennomførbare. Du må få i deg smulene via munnen og svelge de, skal du kunne reagere. Brødsmuler som sådann er ufarlige så lenge du ikke svelger de. Det er en del cøliakere som jobber i barnehager og som takler dette greit. Man behøver kun å vaske hendene sine før en selv skal spise. Samtidig er det mange virus som sirkulerer i barnehagen, og du vil lett få ulike sykdommer som ikke har noe med din cøliaki å gjøre. Det kan derfor bli en utfordring å tolke ulike mageubehag. Det er jo heller ikke bare bare det å skifte jobb, særlig om det ikke er strengt tatt nødvendig. Se det an, hold "din munn ren", ikke vær redd smulene som sådann og se hva som skjer etter hvert som du tilfriskner (men hold deg lang unna normal kneip/brød, det er å be om trøbbel).

Trond S. Halstensen, 21. desember 2022 18.31

Hei! Har under hele oppveksten slitt mye med vondt i magen. Tok masse tester for alt av allergier, men ingenting slo ut. Jeg fortsatte å leve som normalt, men mot slutten av videregående gikk det ikke lengre. Jeg hadde skikkelig luftsmerter i magen hver kveld og kunne ikke lengre sove borte fordi jeg ble så oppblåst. Dro etter hvert til legen og fikk beskjed om å forsøke å eliminere ulike matvaregruppen én etter én for å finne ut av hva det kunne være, men fikk ingen videre beskjed. Testet ut litt forskjellig, men når jeg sluttet med gluten var jeg ikke i tvil om at jeg hadde funnet årsaken. Har hatt røde små nupper på overarmene hele livet og disse forsvant etter bare en uke, det gjorde også de verste gassdannelsene. Jeg fortsatte av den grunn med et glutenfritt kosthold (i tro om at jeg kanskje bare hadde glutenintoleranse), men merket etter hvert som året gikk at jeg begynte å få sterkere reaksjon hver gang jeg med et uhell fikk det i meg. Begynte kun med prikker på overarmene, men utviklet seg etterhvert til rødt, varmt og flekkete utslett i ansiktet og nedover overkroppen, i tillegg til de røde nuppene, men de fikk jeg nå også over hele beina. Det hele toppet seg da jeg opplevde en skikkelig allergisk reaksjon. Merket først at halsen begynte å klø, og oppdaget like etterpå at tunga, leppene og halsen begynte å hovne. Fikk raskt ned allergipiller og fikk stoppet den verste reaksjonen, men deler av ansiktet ble smålig hovent, øynene klødde og fikk masse utslett på kroppen. En ukes tid senere hadde jeg enda skikkelig magesmerter, var oppblåst og i allment dårlig form. Forsto at dette måtte være litt for sterke reaksjoner for kun en intoleranse, så dro tilbake til legen. Viste bilder og forklarte hva jeg opplevde og han sa at jeg uten tvil har cøliaki eller en sterk allergi mot en av glutensortene, men at noe mer kunne han ikke gjøre. Syntes selv dette vare veldig rart, men som helt ny i gamet i en alder av 20 år visste jeg ikke bedre. Fikk skrevet ut allergitabletter, men utenom dette ble det ikke gjort noe mer. Han mente det var umulig for meg å kunne gjennomføre noen tester siden jeg aldri ville klart å spise gluten i 6 uker før testene og at i og med at jeg har spist glutenfritt så lenge vil jeg ikke kunne få noen utslag på noen tester. Går i dag rundt og er livredd for å få i meg gluten. For hver gang blir reaksjonene sterkere, og jeg venter på den gangen det blir så ille at ambulanse må tilkalles, først da vil jeg kunne få bla. epipen. Har heller ingen papirer på hans «diagnose» på meg, så har i grunn ingen bevis på noen ting. Syntes dette er skikkelig ubehagelig da jeg hele tiden går rundt engstelig for å få det i meg uten at jeg er i nærheten av noen som kan hjelpe. Er det noe jeg kan gjøre, eller noen tester jeg kan ta?

Ellie, 18. desember 2022 02:40

Det du beskriver er typisk for allergisk (IgE-mediert reaksjon), og ikke cøliaki. Ta kontakt med din nåværende fastlege, start med å se om man kan påvise IgE mot komponenter i hvete, inkludert gliadin-omega-5. Dersom fastlegen din er litt usikker på dette så be om henvisning til allergolog/indremedisiner, men hva som er tilgjengelig er avhengig av hvor du bor. Du kan absolutt diagnostiseres, og behøver ikke spise gluten fordi det er ikke cøliaki man skal diagnostisere, men en allergisk akuttreaksjon.

Trond S. Halstensen, 21. desember 2022 18.15

Jeg har cøliaki (påvist 2018), og fikk stønad for spesialdiett (sats 1). Nå i 2021 fikk jeg diagnosen DH (etter hudbiopsi). Kan jeg søke om å få større stønad? Bruker Dapson, men av og til får jeg utslett uansett. Det er vanskelig å være på glutenfri diett og i tillegg ikke spise jodholdig mat.

Iluta, 14. desember 2022 10:52

Nei, DH- og cøliakipasientene får begge samme sats, og en glutenfri diett vil, til slutt, gjøre deg frisk også fra din DH (og da kan du spise jod-holdig mat). Men det etar tid. I snitt tar det 5 år på strikt glutenfri diett før DH'en blir symptomfri. 

Trond S. Halstensen, 14. desember 2022 19.04

Hei. Jeg har rosacea og lurer på om det kan kobles opp mot cøliaki og dermatitis herpetiformis? Fikk ikke utslag på blodprøver eller koloskopi for 2 år siden. Kan også nevne at jeg har mye mageplager i form av diaré (2-6) ganger for dag. Legen mener det kan kobles opp mot IBS. Har 2 barn med cøliaki.

Dame 41 år, 12. desember 2022 23:58

Rosacea er en immunologisk reaksjon på en vanlig hudparasitt + dens bakterier og kan behandles. Det er ingen kjent sammenheng med cøliaki. Dersom du har så mange løse avføringer pr dag, og ingen tegn til cøliaki, så er nok IBS-D en en nokså sannsynelig mulighet, og da vet du nok hva du må gjøre. De fleste nære familiemedlemmene til cøliakere får ikke selv cøliaki, selvom det er en overhyppighet av cøliaki i blandt nære familiemedlemmer til en cøliaker. 

Trond S. Halstensen, 14. desember 2022 18.58

Endring: Forventet å merke mer opplagthet etter omlegging til glutenfritt. Det er nå 3,5 måneder siden jeg la om, og i den tiden har jeg strevet mye (om ikke mer) med lav energi og lav konsentrasjon. Virker merkelig. Burde man ikke bli bedre, og ikke verre? (Ingen slurv med glutenfri diett!) Vekt: Hvordan har jeg klart å legge på meg en god del de siste årene, når kroppen da pga. cøliaki har tatt opp mindre energi og jeg har vært utmattet og energiløs? Virker også merkelig. Burde man ikke gått ned i vekt? Eller hatt mer energi i så fall?

T, 12.Dec 2022 18:45

Det tar tid å bli frisk fra en cøliaki, særlig om den er funnet i voksen alder. Du kan i utgangspunktet forvente at det kan ta opptil en 3 års-tid på GFD før du blir frisk fra din cøliaki. Du ble muligens undersøkt fordi du var så slapp og trøtt og så fant de en cøliaki, men det betyr ikke at cøliakien var alene om å gi deg tretthet og slapphet. Cøliakere har en overhyppighet av andre autoimmune sykdommer slik som stoffskiftesykdommer. Jeg antar at man har undersøkt deg for lavt stoffskifte og ikke funnet noe. At noen legger på seg og samtidig har cøliaki kan virke som en motsetning, men det er avhengig av hva slags mat man spiser. Dersom man roer ned en cøliaki-induserte mageuro med f. eks. en 1/2 kg. smågodt så vil man nok legge på seg siden tarmen ikke er så ødelagt. 

Blir du ikke bedre av din slapphet (og du vet du ikke har noen mangeltilstander (jern?) så må du tilbake til legen å be hen fortsette å utrede deg for om mulig finne den andre medvirkende årsak(er) til din slapphet.

Trond S. Halstensen, 14. desember 2022 18.49

Hei. Jeg har fått påvist cøliaki, og har en landbrukseiendom der jeg dyrker blant annet bygg. Hvordan er det med støv fra bygg og cøliaki? Bruker støvmaske når det støver mye, men noe støv får man i seg (setter seg i arbeidsklær etc.)

Bonde, 11. desember 2022 19:26

I utgangspunktet må du svelge kornproduktene for at de skal kunne gi deg cøliakiplager. Du reagerer ikke på kornstøvet i seg selv (men støvmaske er lurt). Det gjelder å ha litt renhold og skifte klær, vaske seg på hendene før du spiser så ikke "støvskyen rundt deg" faller ned i maten.  

Trond S. Halstensen, 14. desember 2022 18.46

Hei. Min datter fikk cøliakidiagnose denne uken. Er 22 år, student og vegetarianer. Nå skal hun på utveksling til Afrika i 3 måneder rett etter nyttår. Det er derfor ikke mulig å rekke kurs/undervisning før hun drar. Det er lite tilgjengelig glutenfrie produkter, hun skal bo sammen med andre studenter, og de skal lage maten sammen. Har lest meg opp en del og ser at det er vanlig å anbefale også laktosefri kost i 3-12 måneder. Er dette nødvendig? Som vegetarianer er ost og surmelksptodukter/yoghurt osv en viktig proteinkilde ved siden av bønner/linser/erter og et enkelt alternativ til frokost. I tillegg ser jeg at noen også anbefaler å unngå glutenfri havregryn/mel i denne perioden. Så da forsvinner en annen enkel muligheten for frokost. Hun er overveldet, ikke spesielt god på kjøkkenet, og lurer på hvordan hun skal klare å gjennomføre dette ... Er ost, surmelksprodukt og glutenfri havregryn en mulighet?

Kiki, 10. desember 2022 10:52

Høres utfordrende ut. Men hun må netsen bare prøve det ut. Den mageromlingen-diareen en laktoseholdig diett eventuelt ville gitt er ufarlig, men plagsom (gjæring i tykktarm, har ingenting med cøliakien å gjøre). De fleste tåler litt laktose (1 dl) og syrnede melkeprodukter. Havren kan hun starte med en gang. I Afrika (Sør-Afrika?) må hun finne glutenfrie alternativer (ting som ikke inneholder hvete, bygg eller rug), og det kan, men behøver ikke være en stor utfording, litt avhengig av hva de andre i kollektivet spiser/kan godta å spise. Det er mange gode glutenfrie og proteinrike ingredienser som kan erstatte kornprodukter slik som quiona, kikerter, etc. 

Trond S. Halstensen, 14. desember 2022 18.38

Hei. Dattera mi, 12 år, fikk cøliakidiganose i 2017. Årlig oppfølging hos barnelege på sjukhuset. Fikk i år følgende beskjed: På bakrunn av at hun hadde beskjeden forhøyet antivevstransglutaminase (17 og 31) i starten og tynntarmforandring MARS type 1 vil han ønske å revurdere hennes cøliaki. Hun får nå "tilbud" om å starte med med ikke-glutenfri mat, og i løpet av 6 uker ta en ny blodprøve. Hvis denne er forhøyet kan man gå tilbake til glutenfritt. Evnt ta ny biopsi av tynntarm. Hva mener du om dette? Jeg har aldri hørt at en sånn diagnose har blitt revurdert?

Lisbet, 11. desember 2022 12:22

Mulig legen har måttet forholder seg til NAV sine retningslinjer. Har dere fått grunnstønad? Det er biopsien som "kun" viste Marsh-1  som  er "problemet", da NAV forlanger minimum Marsh-2. Endringene i tynntarmen er flekkvis og dynamisk så egentlig burde ikke Marsh-1 forandringer utelukke en cøliakidiagnose, selvom en isolert Marsh-1 forandring kan forekomme ved andre tilstander er det noe annet når det er koblet til forhøyet TG2-IgA som til og med er tatt på 2 uavhengige tidspunkter. I tillegg har det vært klinisk respons på GFD som tilsammen burde være nok for cøliakidiagnosen. Det er mulig hun i sin tid fikk diagnosen og grunnstønaden under forutsetning at man skulle revurdere diagnosen i 12-år alder. Det er uvanlig at cøliakidiagnosen blir endret, men det hender man vil sikre seg at den er riktig, og da reintroduserer man gluten (ofte lengre enn 6 uker) til pasienten blir cøliakisyk igjen. Jeg er enig med dere i at dette virker unødvendig, men jeg tror det skyldes NAV sine stivbente regler.

Trond S. Halstensen, 14. desember 2022 18.45

Hei. Min datter på 5 år har nylig fått diagnosen cøliaki. Hun hadde ikke skyhøye blodverdier, men biopsi viste likevel grad marsh 3b. Har jeg forstått det riktig at tarmen da er alvorlig skadet? Betyr det at hun må ha hatt cøliaki lenge, kanskje flere år? Kan det også settes i sammenheng med sterk og langvarig kolikk som liten (0-8 mnd), etterfulgt av mye uro på kveldstid? Bør barnet ha ny biopsi etter en tid ettersom hun hadde marsh 3b? Vil hun nå helt sikkert få nye tenner med emaljeskader?

Elisabeth, 09. desember 2022 18:45

Nei, hun vil ikke "helt sikker få emaljeskader". Kun et mindretall av barn med aktiv cøliaki under tanndannelsen får emaljeskader på tennene. Kolikk er veldig vanlig, mye vanligere enn cøliaki, så mest sannsynelig hadde hun kolikk av andre årsaker enn at hun var i ferd med å utvikle cøliaki. Graden av tarmforandring hos de minste sier lite, utover at hun har cøliaki. Vanligvis følger de henne med blodprøver og klinisk respons på glutenfri kost. Det pleier ikke være nødvendig med en ny biopsi om alt går greit. 

Trond S. Halstensen, 14. desember 2022 18.47

Hei, jeg har lest at forstoppelse kan være et symptom på cøliaki; hvor vanlig er dette? Det gjelder en som er mellom 60-70 år.

Mormor, 09. desember 2022 13:32

Det forekommer som symptom på cøliaki, og det snakkes om fordi mange har en formening om at cøliakere skal ha diaré. Forstoppelse er mye vanligere enn forstoppelse pga. cøliaki. En nytilkommet forstoppelse hos en eldre persom må undersøkes av lege før man forsøker seg på egenhånd med f. eks. glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 14. desember 2022 18.18

Hei. Det har vært mye fokus på tilsetningsstoffer i matvarer den siste tiden, feks. karboksymetylcellulose (e466), hydroksypropylmetylcellulose (e464), og karragenan (e407). Det virker som flere og flere personer i ernæringsfeltet mener at disse stoffene med stor sannsynlighet kan skade tarmen, ved å medvirke til betennelse. Offisielle helsemyndigheter anser dem som trygge. Men i høst ble karragenan fjernet fra Tine skolemelk pga. press fra forbrukere, og for de som spiser "normalkost" er det kanskje enkelt å bare styre unna. Men hva med cøliakere? Så og si alle glutenfrie melprodukter (melblandinger, knekkebrød, kjeks og frosne bakevarer) inneholder ett eller (oftest) flere av disse stoffene. Sannsynligvis får cøliakere i seg vesentlig større mengder slike e-stoffer pr. dag sammenliknet med normalpopulasjonen (fortykningsmidler etterlikner jo gluten i bakverk). Aller størst er kanskje konsumet hos barn (som ikke er så flinke til å spise salat i matpakken), mtp. mengde pr. kilo kroppsvekt. Mitt spørsmål er derfor: Er de offisielle rådene tilpasset cøliakere, og da spesifikt barn med cøliaki? Vil dere som vår organisasjon anbefale oss foreldre å minimere forbruket av disse stoffene? Hvis ikke; hvorfor ikke? På forhånd tusen takk for svar! Vennlig hilsen Mor til en 7-åring

Fortykningsmidler i mat (cellulosegummi og karragenan) og helserisiko, 09.Dec 2022 10:45

I nettpraten er det kun mulig å gi deg et overfladisk svar, da problemkomplekset er stort og dataene sprikende. Vi må forholde oss til myndighetenes faglige anbefalinger og grenser, men vi følger med. Cøliakere på GFD vil, ettersom tiden går, være tilnærmet som alle andre mhp tarmen. Fagrådet i NCF har diskutert problemstillingen, og vi var vel mest skeptisk til karragenan ut fra de dyreforsøken som er publisert, men hvilke (skadelige) effekter dette faktisk har på mennesker er langtfra klarlagt. Alle som spise ferdigprosessert mat får i seg en del av disse fortykningsmidlene, det være seg "vanlige" barn, cøliakibarn eller voksne. Grensen for skadelig effekt er som hovedregel satt så langt unna daglig inntak at om man bare spiser slike produkter så var man likevel langt unna de doser som eventuelt har vist helseskadlig effekt. Problemet er ofte at man kan spekulere i om det gir en påvirkning som er uheldig, men skal man endre på bruken av slike ingredienser i matindustrien så må man kunne påvise en sammenheng mellom bruken og helseskade, og det har man ikke kunnet påvise. Det er derfor ingen egne råd for cøliakibarn (på GFD) i forhold til andre ikke-cøliakere. 

Trond S. Halstensen, 14. desember 2022 18.04

Hei! Jeg er en 35 år gammel kvinne som har et års sykehistorie med nyoppståtte magesmerter på høyre side av magen, over navlen, samt forstoppelse, kraftig oppblåsthet og halsbrann med verking i epigastriet. Jeg fikk tre måneder før symptomene startet en Hashimotos tyreoiditt, som debuterte akutt med en kraftig tyreotoksikose. Før dette har jeg aldri vært plaget med magen, eller hatt noen sykdommer forøvrig. Jeg ble henvist direkte til gastroskopi med spørsmål om reflukssykdom som årsak til magesmertene, og i januar i år tok jeg biopsier, som viste en uspesifikk betennelse i magesekken. Det ble grunnet nylig debut av Hashimotos også tatt tynntarmsbiopsi, som i januar var normale. Jeg fikk PPI, men selv etter flere måneders behandling (fastende inntatt, 30-60 minutter før frokost), økte kun symptomene på utover høsten. Det tilkom lymfocytose på blodprøvene mine, ellers ingen funn på lever / galle / pankreas eller lignende. Jeg ble henvist til ny gastroskopi, grunnet terapisvikt. I går fikk jeg resultatene, som nå viser vedvarende, uspesifikk betennelse i magesekk (antrum og gastroøsofagal overgang), samt tilkommet det patologen beskriver som funn forenelig med mulig begynnende cøliaki i tynntarmsbiopsien. Jeg har nå økt intraepital lymfocyttinfiltrasjon i tynntarm, men per nå ingen totteatrofi. Øsofagus er uten betennelse. Anbefalingen er at jeg følges klinisk og biokjemisk, og jeg skal derfor først nå ta anti-transglutaminase. Det er bemerket at totteatrofi kan tilkomme ved videre gluteneksposisjon over måneder til år, eller at det er behov for flere biopsier fra tynntarm. Foreløpig råd er kun å fortsette med PPI, samt følges som overnevnt, eventuelt med en ny henvisning til en tredje runde biopsier. Jeg lurer nå naturligvis veldig på om det er en gradvis debut av cøliaki jeg det siste året har merket, som har kommet sammen med Hashimotos. Jeg har lest noen tidligere spørsmål på nettsiden, og der ser jeg at det svares at svært mange med cøliaki uspesifikk betennelse i magesekken. Kan cøliaki være forklaringen? Det er ikke påvist andre årsaker til betennelsen i magesekk, jeg har som nevnt tidligere aldri hatt refluksplager, H. pylori er negativ, jeg bruker ingen medikamenter som kan irritere magesekken, røyker ikke, drikker ikke alkohol og er ikke overvektig - har heller i løpet av det siste året gått gradvis nedover i vekt, fra normalvektig, uten å forsøke på vektreduksjon. Samtidig merker jeg magesmertene og symptomene daglig. Med sykehistorien, symptomene og funnene som har tilkommet på siste biopsier, er det trolig at dette er cøliaki, eller er det tilnærmet alltid totteatrofi fra start, og dermed nå egentlig uspesifikke funn? Jeg lurer selvsagt på å starte glutenfri diett for å se klinisk respons på det, men da vil jo eventuelle forandringer eventuelt reverseres, og diagnosen kan ikke stilles sikkert. Bør jeg derfor fortsette med glutenholdig kost? Avslutningsvis, vet du om økte lymfocytter i blodprøvene, som tilkom da magesmertene eskalerte, kan være et uttrykk for den samme lymfocyttinfiltrasjonen som sees i tynntarm? Tusen takk på forhånd, jeg ble sittende igjen med flere spørsmål enn svar etter biopsisvaret, og ønsker gjerne råd fra erfarne på området.

Ella, 7. desember 2022 19:08

Tynntarmens lymfocytose er ved cøliaki primært lokalisert til epitelet (økning av intraepiteliale lymfocytter) og er første tarmreaksjon man ser ved cøliaki. Det er en gluten-dose avhengig økende reaksjon på gluten som går fra økende lymfocytter i overflateepitelet (Marsh-grad 1) til gradvis mer og mer "tynntarmstottatrofi" Marsh-3c (helt flat tarm). Som du påpeker, så vil du få en tilheling på glutenfri kost om denne økte lymfocytosen i tynntarmen skyldes cøliaki. Men en slik økt mengde intraepiteliale lymfocytter er et ukarakteristisk fenomen som har mange andre årsaker enn cøliaki. Derfor ønsker man å se tottatrofi og en forhøyet TG2-IgA titer i blodet (cøliakiprøven) før man stiller cøliakidiagnosen. Cøliaki gir oftest ingen økning av lymfocytter i perifert blod (i blodprøven). Du har en mer komplisert sykehistorie og dine smerter er ikke det vanligeste en udiagnostisert cøliaker har, så spørsmålet er om det er en annen grunn til dine magesmerter enn en mulig cøliaki. Du skal nå gjennom normal cøliakiutredning og det forutsetter at du fortsetter (eller øker) å spise glutenholdig mat så de kan avklare om du har cøliaki eller ikke. Det burde la seg avklare relativt raskt.

Trond S. Halstensen, 07. desember 2022 19.53

Hei. Jeg fikk akkurat påvist cøliaki grad 3c. Har ikke hatt noen symptomer. Har et spørsmål når det gjelder merkingen «kan inneholde spor av hvete». Jeg leser at de fleste med cøliaki kan spise dette, men noen kan reagere på det. Mener dere da reagere med symptomer eller at tarmen kan reagere? Siden tarmen min var såpass skadet lurer jeg på om jeg derfor må også unngå «kan inneholde spor av..», eller om det kun er hvis man får fysiske plager av det.

Emilie, 7. desember 2022 19:36

Begrepet er mer et juridisk beskyttelsesbegrep enn en reell situasjon. De som har målt på produkter som faktisk kan inneholde spor av gluten pga. produksjonsprosessen, målte maksimalt 50-100 ppm gluten (Freia og skjokolade), men som oftest er det ingenting. Produsenten vil bare ikke garantere for at prodkutet er uten gluten selv om det ikke er tilsatt noen glutenholdige ingredienser. Siden det gjelder mange produkter, så har vi sagt at for de fleste går dette bra, men er man spesielt følsom eller, som for deg at du er i den første tilhelingsfasen, så bør man holde seg til produkter som er merket glutenfritt eller som er glutenfrie fra naturens side. 

Trond S. Halstensen, 07. desember 2022 19.30

Hei, jeg lurte på om dere har noen råd mtp cøliaki og kronisk forstoppelse? Min datter på 14 år er kronisk forstoppet, men med godt behandlet cøliaki. Hun var forstoppet da vi oppdaget at hun hadde cøliaki. Hun har brukt movicol til og fra i perioder, med litt effekt. Hun er plaget med sure oppstøt og har mye vondt i magen. Sist rtg. viste igjen at hun er forstoppet, og har en del luft i tarmen/magesekk. Hun har vært hos spesialisthelsetjenesten, og forsøker nå duphalac+laxo.beral dr. Avdelingen kan ikke tilby noe ernæringsrådgivning, og jeg lurte på om dere vet om noen som er gode på dette som fastlegen kan henvise henne til. Dette er svært plagsomt for min datter, og det oppleves som om det ikke er så mye kunnskap om cøliaki og kronisk forstoppelse på sykehuset der vi følges opp.

Benedikte, 6. desember 2022 12:10

Forstoppelse er en vanskelig tilstand å behandle, uavhengig av om en har en behandlet cøliaki eller ikke. Det dreir seg dels om toalettvaner (etter måltider gå på do og vent en stund på at det skal komme igang), og at det er nok "fiber" i maten. Ved mye mat med et høy fiberinnhold, inkludert klikjeks, så dannes mye avføring, men man må selv lage seg dovaner og ha god tid på do. Stress er ikke noe tykktarmen liker, da rører den ikke på seg. Hennes behandlete cøliaki har neppe noe med hennes forstoppelse å gjøre, men er nok en selvstendig tilstand som derved må løses på egenhånd.

Trond S. Halstensen, 07. desember 2022 18.51

Hei, Vet dere om tannkremer inneholder gluten? I det siste har jeg blitt ekstremt kvalm og spydd rett etter jeg har pusset tennene. Spytter jo alltid ut tannkrem igjen, men noe får man jo alltids nedi svelget. Ellers er jeg veldig flink til å følge en streng diett. Er veldig redd for tennene mine, da oppkasten ikke stopper og å pusse tennene må man jo. Mvh bekymret jente

Andrea , 3. desember 2022 02:29

Tannpasta inneholder ikke gluten, og reaksjonsformen din er mer forenlig med akutt, IgE-medierte allergiske reaksjoner.

Trond S. Halstensen, 07. desember 2022 18.49

Hei! Har hatt cøliaki i mange år, men har et par spørsmål: Hvis man plutselig ikke tåler hvetestivelse lenger ( de små mengdene i glutenfrie produkter), vil da tarmtottene bli skadet så det blir dårlig opptak i tarmen, og man går ned i vekt? Så lurer jeg på om det er gluten i lakrispasta som er en ingrediens i solvipect hostemixtur?

Krølla, 6. desember 2022 09:52

Man har ikke fullt ut kartlagt hva det er med hvetestivelsene cøliakere ikke tåler, da den er glutenfri. Man har antatt at det skyldes mengden FODMAP-karbohydratene (fructaner) i hvetestivelsen og at reaksjon er en variant av irritabel tykktarmskatarr (IBS). Dette gir ingen skade på tynntarmen, men skyldes nok ubalanse i tykktarmens bakterier med mye gassdannelse. LakerisPASTA har ingenting med ordet pasta som i spagetti å gjøre. Ordet "pasta" sier noe om en grøtet form, som i tannPASTA. Det er ikke opplyst om at solvipect inneholder noe fra hvetemel, og det må de skrive i pakningsvedlegget. Jeg tror derfor det er en misforståelse ved at tilsatt lakerisPASTA har blitt forvekslet med (hvetemels)PASTA, og at man derfor tror at det er tilsatt hvetemel.

Trond S. Halstensen, 07. desember 2022 18.45

Er det mulig å være i puberteten i 20-årene? Jeg trodde jeg var utvokst som 18-åring. Og jeg målte høyden min mange ganger, også tidlig i 20-årene. Nå er jeg 28 år gammel, og jeg er 2 cm høyere enn jeg trodde jeg var. Jeg har skrevet det opp på en list og målt hos legen før, da jeg var 2 cm lavere, og jeg har målt flere ganger nå. Som tenåring så vokste jeg i sneglefart frem til jeg fikk påvist cøliaki som 15-åring. Da begynte jeg å vokse i høyden igjen. Rett før jeg fikk påvist cøliakien så var jeg svært tynn, lav og sliten. Og jeg var på antipsykotiske medisiner som 16-åring, noe jeg tror kan hemme vekst. Jeg har blitt testet for akromegali i år (kjempesyndrom) og det har vært negativt. Med å ta blodprøve for veksthormon og IGF-1. Det siste året har jeg også gått på spirix. Og jeg har lurt på om det kan maskere eller stoppe veksthormon, men jeg har ikke fått noe klart svar. Jeg vet i grunnen ikke hvem jeg skal henvende meg til, så jeg spør her.

Kari, 4. desember 2022 22:55

Spirex (Spironolakton) er en aldosteron-hemmer, Aldosteron er et hormon kroppen bruker for å regulere kroppens saltbalanse. Det påvirker ikke veksthormonutskillelsen, det vil heller ikke kunne maskere målinger av veksthormon eller IGF-1. Ubehandlet cøliaki vil kunne bremse lengdeveksten og forsinke puberteten, men jeg antar at det er lengdeveksten du er mest bekymret for, og at du har vært igjennom puberteten + + . At du, forsinket, strekker høyden din 2 cm fra 20-28 år er uvanlig, men muligens sjedde det rett etter at du ble 20, og da er det muligens ikke så rart. Det er ryggvirvlene som strekker seg da lengdeveksten i ben og armer ofte har stoppet opp lenge før 20-årene. Er du blitt spesielt høy siden du ble utredet for acromegali? 

Trond S. Halstensen, 07. desember 2022 18.23