Arkiv

Hei. Jeg har nylig tatt en gastroskopi som viser Marsh grad 1. Jeg har i en periode prøvd glutenfri diett og kjenner at jeg er mye bedre. Gastroenterologen mener at jeg har cøliaki på bakgrunn av serologi, symptomer og biopsi. Jeg har forhøyet dgp på 7,6, men normal transglutaminase på 0,6. Jeg skal få et skriv fra gastroenterologen som jeg skal legge ved søknad til NAV, er dette riktig prosedyre? Fra en artikkel hos dere ser det ut til at jeg kun skal fylle ut navnet på spesialisten som har satt diagnosen. Jeg ser at NAV har blitt litt mer velvillig med tanke på søknad om grunnstønad ved marsh grad 1 ifølge ncf samme artikkel. Er det noe annet jeg må huske på når jeg søker?

Arne, 19. august 2025 11:32

Gastroenterologen skal skrive en bekreftelse på at du har fått diagnosen cøliaki OG hen må si på hvilke premisser diagnosen er satt. Dersom Marsh-1 skal brukes til å sannsynliggjøre en cøliakidiagnose skriver NAV at det da må foreligge 2 uavhengige blodprøver som viser karakteristiske cøliakiantistoffer, du har bare en som såvidt er forhøyet (dgp = 7,6), men ikke TG2-IgA. Tradisjonelt vil derfor NAV avvise søknaden din, iallfall i første omgang med henvisning til premissene NAV bruker til å akseptere en cøliakidiagnose: 

Jeg klipper fra NAV sitt rundskriv på "Lovdata" (https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00)

"Voksne

Cøliakidiagnosen for voksne baseres på retningslinjer publisert av European Society for the Study of Coeliac Disease (ESsCD). Hos voksne diagnostiseres sykdommen ved en kombinasjon av serologi (blodprøver) og biopsi (vevsprøve) fra tynntarmen. Symptomer tillegges mindre vekt hos voksne.

Med serologi menes her enten

• IgA antistoffer mot enzymet vevstransglutaminase 2 (IgA-tTG), eventuelt IgG antistoffer mot tTG hos personer med IgA mangel (IgG-TG2)
• endomysiumtest (IgA-EMA) eller
• enten IgA eller IgG antistoffer mot deamiderte gliadinpeptider (IgA/IgG-DGP).

Antistoffer mot gluten eller gliadin tillegges ikke vekt.

Biopsi fra tynntarmen beskrives vanligvis etter den såkalte Marsh-klassifikasjonen som angir økende vevsforandringer fra Marsh grad 1 til Marsh grad 4.

Noen ganger tas en ytterligere blodprøve, en såkalt HLA-vevstyping, som kan være til støtte i utredningen. Så og si alle cøliakere har en spesiell HLA-vevstype, enten HLA-DQ2 eller HLA-DQ8, slik at en negativ test på disse i praksis vil utelukke diagnosen. En positiv test tillegges derimot ikke verdi, ca 40 % av den norske befolkning har en av disse HLA-variantene.

Spesialist i fordøyelsessykdommer/indremedisin må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten må oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.

Sikker diagnose

[Endret 1/24]

Diagnosen regnes hos voksne som sikker når det foreligger en kombinasjon av tynntarmsforandringer, beskrevet som Marsh grad 3 eller 4, og minst en måling av antistoffer over øvre referanseområde (IgA/IgG-tTg, IgA-EMA eller IgA/IgG-DGP) når personen spiser glutenholdig mat.

Sannsynlig diagnose

Ved Marsh grad 1 og 2 er diagnosen cøliaki sannsynlig dersom det foreligger minst to typer antistoffer over øvre referansegrense, altså minst to av de tre typene (IgA/IgG-tTG, IgA-EMA, IgA/IgG-DGP).

Disse sakene kan avgjøres uten at saken fremlegges for rådgivende lege dersom dokumentasjonen fremstår som klar og tydelig.

Usikker diagnose

[Tilføyd 1/24]

Ved Marsh grad 3 og 4, men normal serologi (IgA-tTG, IgA-EMA, IgA/IgG-DGP), er diagnosen usikker. Hos en liten andel av personer med ubehandlet cøliaki finner man ikke økte nivåer mot antistoffer.

Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege."

Som du ser av dette rundskrivet så mangler du det andre positive antistoff-svaret.

Trond S. Halstensen, 20. august 2025 18.15

Hei. Har en datter på 11 år som ble diagnostisert med cøliaki for 5 år siden. Mor har cøliaki så vi har god kontroll på gluten i matveien føler vi, og min datter er selv flink til å holde seg til glutenfritt. For 9 mnd siden begynte hun å få magesmerter og kvalme daglig. Hun våkner alltid opp med vondt og kvalm, og får anfall hver dag iløpet av dagen. Det kan noen ganger være ganske sterke smerter. Vi klarer ikke se sammenheng mellom når hun får det og for eksempel matinntak eller dotrang. Hun får også vondt under lystig aktivitet. Hun er aktiv i hverdagen og driver med mye organisert idrett, og har godt humør. Vi har vært til sjekk både til fastlege, for nyrer og på gastro på barneklinikken i Bergen. De finner ingenting galt, blodprøver og cøliakiprøvene er fine. Siste beskjeden vi fikk fra gastro var at hun måtte prøve å ikke fokusere så mye på det, da hjerne og tarm kommuniserer. Dette er noen måneder siden, og vår datter sliter fortsatt og har gått fra supersosial til at hun vegrer seg til å gjøre ting for hun er redd for å få anfall. Avføring er normal, beskriver smerter i nedre del av mage, men også over navlen og på sidene. Vi vet det ikke går an å konkludere noe her inne, men har du noen forslag til hva vi bør gjøre videre eller hva som kan være grunnen. Vi tenkte å prøve laktosefritt en periode, og så kanskje havrefritt? Ellers i villrede og desperat etter å finne en løsning..

Kim, 2. august 2025 10:40

Å finne årsaken til magesmerter hos (store) barn er ofte utfordrende. Dels kan det være "funksjonelt" (mange problemer setter seg i magen), dels forstoppelse og gassproduksjon, som en variant av irritable tykktarmssyndrom (IBS), dels kan det være allergi/intoleranse mot matvarer som er dukket opp i den glutenfrie kosten. Havre er en slikt allergen matvare (sammen med soya) som endel reagerer på med gassproduksjon og derved smerter og oppblåsthet. Ofte må man føre dagbok over hva man spiser og hvilke reaksjonene man har, før man klarer å se sammenhengen. Vi antar at det ikke har med cøliakien å gjøre siden blodprøvene er fine, men sikker kan man aldri være (at hun spiser glutenholdig kost med de andre, uten å ville si det til dere).

Som du antyder er det umulig for meg å stille noen diagnose over nettet, så det må bli noen generelle råd om hvordan man kartlegger problemstillingen. Men det behøver ikke komme fra mage-tarm, man har både urinveier og indre kjønnsorganer i nedre bekken, begge organsystemer kan gi mageplager ved infeksjonssykdommer.

Trond S. Halstensen, 06. august 2025 18.29

Hei, hvor godt samsvar er det mellom blodprøver og tarmskade ved cøliaki? Kan man stole 100% på at dersom blodprøvene er fine, så er det ingen tarmskade? Tenker på hvor streng man må være mhp eventuell forurensning med gluten.

Aksel, 5. august 2025 11:20

Blodprøven (TG2-IgA) blir normal før tarmen normaliseres. Hos voksne tar det forbausende lang tid før tarmen blir normalisert på GFD. Finske CeD pasienter brukte f.eks.  >10år før 90% hadde normalisert tynntarm, så ca halvparten var normalisert etter 5 år på GFD. Så det tar tid å bli frisk fra sin cøliaki på GFD (også klinisk mhp plager og ubehag kan det ta forbausende lang tid). Cøliaki sykdommen aktiveres langsomt på glutenholdig mat og forsvinner/faller til ro langsomt på glutenfri kost (vi snakker 1-3 år før voksendiagnostiserte pasienter føler seg "normale"). Man trenger ikke være bekymret for "forurensninger/spormengder" med gluten, det er ikke her problemet er. Det er de bevisste eller ubevisste "glutenuhellene" der man får i seg større mengder gluten  som er problemet. Det blir det sykdomsaktivering av, uavhengig av om man har plager eller ikke. Gjentatte "uhell" gir sykdomsreaktivering.

Trond S. Halstensen, 06. august 2025 18.04

Har fått henvisning til koloskopi med bakgrunn i historikk og sykdomsbilde, selv om blodprøver var negativ. Jeg har egentlig gått mer over i et fodmap og cøliakivennlig kosthold i lang tid. Hvordan bør jeg gå tilbake til et kosthold før koloskopi og hvor lang tid før undersøkelsen bør jeg starte med det for å «aktivere» ( selv om plagene forverres?

Kristian, 12. juli 2025 09:53

En koloskopi er å se innsiden av tykktarmen, det har lite med cøliaki å gjøre, siden det gir tynntarmsforandringer. Du behøver ikke gjøre noe mhp  tarmundersøkelse og mulig cøliaki, da de nok sjekker andre ting i tykktarmen din. 

Trond S. Halstensen, 06. august 2025 18.19

VG skriver: Kobles til ny risikofaktor! Hva betyr det?

Tom, 17. juli 2025 10:04

For den enkelte pasient eller pårørende betyr dette ingenting, men det er av interesse at ved å undersøke alle som faktisk har cøliaki i en befolkning på over 55 000 individer (etter en befolkningsscreening, "HUNT" (HelseUndersøkelsen i Nordt-Tøndelag), og ikke bare de man vet har cøliaki), så finner man andre genetisk risiko-områder som gir økt risiko for cøliaki og ofte også for andre autoimmun sykdommer, men hver av disse nye områdene har liten betydning i seg selv. Den viktigeste genetiske risikoen er vevstypen (HLA) DQ2.5 og DQ8 (de såkalte cøliaki-genet), men det har >40 % av oss, mens kun 1,5 % har cøliaki, så der mye mer enn bare en genetisk risiko som fører til cøliaki og det er flere genetiske risiki som spiller inn.

Publikasjonen finnes her: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/40473712/

Trond S. Halstensen, 30. juli 2025 18.03

Hei! Vår sønn på 7 år har fått svar på blodprøver som viser cøliaki. Han har S-Anti-tTG IgA >120. S-IgA 1.8. Fastlege sier at diagnosen nå er stilt og at vi skal legge om kosthold (noe vi nå er i gang med) Han påstår at det ikke er behov for en bekreftende blodprøve og at vi kan søke om grunnstønad og da henvise til han. Jeg får ikke det til å stemme med ting jeg har lest her eller på lovdata.no. Hva gjør vi? Jeg ønsker ikke at vi skal måtte tilbakeføre gluten hvis det viser seg at han tar feil.

Mamma, 26. juni 2025 06:47

Du har rett. Lovdata gir veldig detaljert prosedyre for hvordan cøliaki skal diagnostiseres. Dere må få en spesialist innen barnesykdommer (pediater) til se ham, og stille diagnosen, først da godtar NAV diagnosen. Som dere også ser av de diagnostiske betingelsene, så trengs det to (2) uavhengige blodprøver som begge viser IgA-TG2 >10 x øvre normale området (betyr oftest >70 U/ml). Problemet er at det ofte er ventetid på tilgang til pediater, litt avhengig av hvor dere bor. Men almenlegen kan ikke stille cøliakidiagnosen på en NAV-godkjent måte, og det trengs to (2) uavhengige, kraftig forhøyede TG2-IgA positive blodprøver før man får cøliakidiagnosen uten tynntarmsbiopsi.

Klippet fra lovdata: 

Barn

Cøliakidiagnosen hos barn baseres på European Society of Paediatric Gastroenterologi, Hepatology and Nutriton (ESPGHAN). Med barn menes i denne sammenheng personer under 18 år.

Spesialist i barnesykdommer må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten må oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.

Sikker diagnose

Cøliakidiagnosen hos barn stilles basert på to alternative metoder:

1. På bakgrunn av forhøyet anti-tTG-IgA mer enn 10 ganger øvre referansegrense, i to uavhengige prøver.
2. Ved tynntarmsbiopsi, dersom anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense. Marsh grad 2 eller høyere ved biopsi bekrefter diagnosen cøliaki.

Når spesialist i barnesykdommer stiller diagnosen cøliaki og dokumenterer hvordan denne er stilt i henhold til medisinsk faglige retningslinjer/ESPGHAN, som vist over, skal Nav ta spesialistens vurdering til følge.

Usikker diagnose

Hvis tynntarmsbiopsi er normal og anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense hos barn med kliniske symptomer og god effekt av glutenfri kost, kan cøliakidiagnosen midlertidig godkjennes. Ny vurdering gjøres i en aldersperiode som er hensiktsmessig for barnets helse. Provokasjon bør gjøres først etter 7 års alder, eventuelt før eller etter pubertal vekstspurt. Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege".

Trond S. Halstensen, 02. juli 2025 18.04

Hei! Min datter på 16 er veldig hvit i ansiktet (over flere år) og sliter med vitaminmangel (b12 og folat) samt jernmangel. Blodprøve hos Volvat gav ikke utslag på cøliaki, men hjemmetesten slo (positiv) ut begge gangene hun tok den. Hun blir ofte dårlig i magen slik at hun ikke klarer å være i skoletimene, hun er konstant sliten og ofte lei seg. Bør jeg kreve videre utredning selv om blodprøven ikke slo ut? Legen sa også noe om at hun har den vevstypen som de fleste med cøliaki har. Hun vil helst ikke gå til lege igjen og er redd de kommer til å sende henne til gastroskopi.

Mann, 45, 22. juni 2025 22:57

Hjemmetesten skal gi 2 streker for å være positiv, den ene streken er en kontrollstrek, den andre en påvisning av IgA (eller IgG) mot TG2. Jeg forutsetter at hun ikke har IgA-mangel, noe som er relativt vanlig, for da har man ikke IgA mot TG2, men IgG mot TG2. Det er mange andre årsaker til blekhet, jernmangel hos 16 år gamle jenter, sterke menstruasjonsblødninger og dårlig jerninntak i kosten (f. eks. vegitarianere) kan slite med å få i seg nok jern. Men for å kunne stille diagnosen cøliaki må cøliakien være aktiv og det kreves en viss mengde glutenholdig mat hver dag (2-3 brødskiver) i minimum 6-8 uker før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Spiser man lite glutenholdig mat, så kan det være vanskelig å diagnostisere en eventuell cøliaki. Genvarianten som de med cøliaki har (HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8) er veldig vanlig (ca. 40%) så det sier lite om risikoen for å få cøliaki (men har du de ikke disse genvariantene så er risikoen svært liten).

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 19.13

Hei Har 2 voksne barn m cøliaki. Har rett vevstype, er bærer. Har disse svarene på prøver. P-Transglutaminase ( tTg) 1gA8[4 P-Deamidert gliadinpeptid 1gG 19[20 Bør det bestilles biopsi?

Astrid, 23. juni 2025 10:11

Litt vanskelig å desifrere det du skriver, men om jeg oppfatter deg rett så har du fått målt en TG2-IgA på 8 U/ml og øvre normale grense er satt til 4, så du har en lett forhøyet TG2-IgA, og nesten en forhøyet DGP-IgG. Cøliakiaktiviteten og derigjennom cøliaki-diagnostiserbarheten er avhengig av mengden gluten man spiser. Skal du utvikle en diagnostiserbar cøliaki må du spise minimum 2-3 brødskiver pr dag i minimum 6-8 uker før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Jeg anbefaler deg å øke inntaket av gluten, enten gjennom mer brød/pizza/spagetti etc eller ved å kjøpe "Glutenmel" (helsekost/nettet) som er nesten ren gluten du kan strø på annen mat, og bruk da ca 15 gram pr dag. Dersom du har cøliaki, så kan du forvente at aktiviteeten øker, nye bodprøver viser høyere nivåer av TG2-IgA og derved er det lettere å argumentere med at du må gjennom tynntarmsbiopsi for å verifisere diagnosen. Dersom du istedenfor starter med glutenfritt kosthold (eller reduserer mengden glutenholdig mat) så risikerer du at cøliakiaktiviteten reduseres og du får ingen konklusiv diagnose på biopsien (uspesifikke forandringer).

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 19.47

God sommerferie - og Du har sikkert cøliaki, sa legen før feriestart i år og jeg mistenker ferien ikke blir opplading . Jeg sitter her med usikkerhet og en henvisning til gastoskopi. Jeg har vært sliten i en periode på 2 år, men har hatt en tung periode både på privaten og på jobb. Blodprøven viser Anti-TG2: 13 Total IgA 3,1 S-Ferritin 15 S-Jern 8,6 Hvor stor sannsynlighet er det for at jeg har cøliaki, er det jeg tenker på og hvorfor kunne jeg ikke fått tatt ferie først?

NN, 21. juni 2025 19:59

Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og da må man ha spist nok gluten (2-3 brødskiver (5-15 gram gluten (kjøp "glutenmel" og bruk 10-15 gr pr dag) i minimum 6-8 uker) før biopsi, ellers er det stor sansynlighet for at biopsisvaret ikke er konklusivt fordi man ved å begynne å spise glutenfritt/glutenredusert starter tilhelingsprosessen. 

Mange som får mistanke om at de har cøliaki reduserer sitt gluteninntak og dermed reduseres cøliakiaktiviteten slik at de prøvene man tar for å påvise cøliaki kun blir lett forhøyet  og biopsien viser kun "uspesifikke forandringer". Du hadde forhøyet TG2-IgA som var 13 U/ml, som er forenlig med cøliaki. Som voksen må diagnosen bekreftes med tynntarmsbiopsi, og dessverre kan det ta tid å få time til biopsi. Blir det for lenge til, kan du redusere gluteninntaket om du er veldig plaget nå, bare du husker på å øke gluteninntaket 6-8 uker før biopsitakingen. Får du time i august så er det vel bare å spise normale mengder gluten gjennom sommeren (+ øke mengden når det nærmer seg biopsitidspunktet). Mange reagerer kraftigere på gluten etter en periode med glutenfrihet, så om du går glutenfritt nå så kan det bli tøft å provosere deg med nok gluten når det nærmer seg tynntarmsbiopsitidspunktet. For alle parter er det greit å få en endelig diagnose, så du ikke senere begynner å tvile på om du virkelig har cøliaki eller ikke. 

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 19.00

Hei igjen! Prøver å spørre igjen, litt mer utfyllende enn sist. Jeg har tatt utvidede blodprøver ifht cøliaki. Fikk beskjed om at jeg hadde forhøyet verdier på Gliadin IgG (30), transglutaminase negativ, og normale verdier for IgA. Har luftplager som jeg ville utrede. Bør jeg ta gastroskopi, eller er det lite sannsynlig at det er cøliaki da? Vil helst unngå gastroskopi hvis det ikke er nødvendig.. Jeg har spist glutenholdig kost, og ikke redusert noe på det ifht prøvetaking. Hva indikerer forhøyede verdier av Gliadin IgG utenom cøliaki?

Kvinne 40, 18. juni 2025 20:09

Økning av IgG mot nativt gliadin er så uspesifikt at det ikke kan benyttes for å diagnostisere cøliaki, da veldig mange har økte verdier uten å ha cøliaki. Ved normale IgA-verdier og ingen økning av IgA mot Transglutaminase-2 (TG2-IgA), mens man spiser nok gluten (5-15 gr/dg tilsvarende 2-3 brødskiver eller 2 glutenholdige pasta) måltider pr dag, og har gjort det lenge nok (>6-8 uker), eksluderer nesten cøliaki (noen veldig få har lokalproduksjon av TG2-IgA i tarmen uten at det kommer over i blodsirkulasjonen, men vi antar det skyldes at de ikke spiser nok gluten til få cøliakien aktiv nok til å gjøre den diagnostiserbar).

Vi har en alternativ IgA/IgG anti gliadin-prøve som er rettet mot en enzymatisk endret gliadin-bit (som er det man faktisk reagerer på) det som da heter IgG mot deamidert gliadinpeptider (DGP-IgG), og den brukes ofte i tillegg til TG2-IgA, men alene er denne også veldig uspesifikk.

Slike plagene du har er vanlig hos personer med IBS, men det har du sikkert funnet ut av selv allerede. Det er derfor viktig å utelukke andre, mer alvorlige årsaker til endret tarmfunksjon (avhengig av alder)..

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 20.15

Hei, Min datter tok cøliakiprøve på mandag, fikk svar allerede på tirsdag. Eg har cøliaki sjøl, og ser ho har dei samme symptomene som meg. Ho har óg lavt b12 og har hatt lavt på folat. Tok en tablettkur som var ferdig i mars, tok nye blodprøver på b12 nylig som viste en verdi på 228. Legen meiner det berre er noken som har lavt b12 opptak uten grunn. Eg sjøl meiner at ein 12 åring med normalt kosthold og høgt aktivitetsnivå ikkje har b12 mangel "bare for det" Blodprøven viser negativ. Men slik eg forstår det så er alt over 10 positiv eller stor sannsynlighet for positiv Cøliaki? Eller?😅 Svar på blodprøve: NPU14566: P-Transglutaminase (tTG) IgA, Transglutaminase (tTG) IgA Negativ (11,0)

Siri, 18. juni 2025 12:57

Tolkning av blodprøver krever tilgang til originaldata. B12 var, men er ikke lav nå og "alt over 10" gjelder IgA mot vevstransglutaminase. (TG2-IgA). Dersom hun spiser godt med glutenholdig mat og ikke har IgA mangel er det ingenting i disse blodprøvene som er diagnostisk for cøliaki. Om nivået av TG2-IgA er unormalt er avhengig av hvilket laboriatorium som har testet, som oftest er det >7 U/ml som gjelder (Fürst laboriatorier), men mange andre laboriatorier har andre tallverdier. Nederst skriver du det samme 2 ganger og setter 0, 11 i parentes uten at jeg er sikker på hva som gjelder hva. Det er andre ting enn cøliaki som kan gi lave B12 som legen hennes bør utrede.

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 19.27

Hei! Er det sannsynlig at jeg har cøliaki når kun Gliadin IgG var forhøyet (30) ? IgA, transglutaminase var negativ.

Kvinne 40, 17. juni 2025 13:08

Tja, det avhengier av at du spiser nok glutenholdig mat og at du ikke har IgA mangel (som ikke er så uvanlig). Snakker vi om IgG mot deamidert gliadinpeptider (DGP-IgG)?, så er denne den minst spesifikke av cøliakiprøvene, IgG mot nativt gliadin er helt ubrukelig til å diagnostisere cøliaki.

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 19.07

Hei, jeg har fått påvist cøliaki med følgende prøvesvar S-IgA (g/L) : 2.03 (0.83 - 4.60) * P-Transglutaminase (tTG) IgA (El U/mL) : 42 ([7) * P-Deamidert gliadinpeptid IgG (El U/mL) : 11 ([7) jeg har fått time til gastroskopi i august. Hvorfor må jeg vente med glutenfri kost så lenge når blodprøven viser at jeg har cøliaki? Vil jeg ikke bare ødelegge tarmtottene enda mer da? Problemet mitt er forstoppelse og ikke noe utover det. Har selv prøvd meg på glutenfritt kosthold og merket da bedring. Kan jeg ta Movicol/ dulphalac ved behov frem til gastroskopi?

Martin, 16. juni 2025 15:08

Du kan ta så mye Movikol du trenger fram til du skal ta tynntarmsbiopsi. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki på biopsi. Dersom du reduserer på mengden gluten kan tarmen starte tilhelingen slik at det blir vanskelig for patologen å gi et entydig, konklusivt svar. Dersom du begynner på GFD nå, så risikerer du at du må gjenta biopsitakingen etter 6 uker med glutenprovokasjon (minimum 2-3 brødskiver pr dg). Du bør derfor begynne med såpass mye gluten 6 uker før biopsitakingen og spise så mye gluten som du klarer, desto mer, desto bedre da cøliakiens aktivitet er avhengig av mengden gluten du spiser.

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 18.58

Hei, Jeg har levd så og si glutenfritt siden jeg var rundt 20, og er nå i 40-årene. Fikk ikke utslag på blodprøver da jeg var 20, men stor forbedring av symptomene da jeg testet glutenfri kost. Har alltid spist ting med litt gluten, som soyasaus, lomper osv uten reaksjon. Har også de siste årene spist f eks boller en sjelden gang og tatt GlutenGo, uten å ha noen reaksjon. For en stund siden tok en lege blodprøver der jeg fikk IgG 48,2 og normal S-IgA. Har foreløpig ikke tatt gastroskopi. Kan disse blodprøvene stoles på når jeg spiser glutenfritt? Er det noen andre blodprøver jeg kan ta for å få vite mer? Flere i familien har samme symptomer som meg, og har ikke hatt cøliaki. Takk for hjelpen!

Caroline, 16. juni 2025 13:07

Blodprøvene er av lite verdi når du spiser glutenfritt, det er å forvente at IgA mot transglutaminasen (TG2-IgA) er lav, selvom IgG mot deamidert gliadin-peptider (DGP-IgG) er forhøyet da immunsystemet har hukommelse som er mye bedre for IgG-reaksjoner enn for slimhinneantistoffet IgA, så dersom normalverdien for DGP-IgG er <7, er >48 U/ml klart forhøyet og forenlig med at du har en diet-behandlet cøliaki (at du spiser glutenfritt, så cøliakien er ikke aktiv). Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og for å få cøliakien aktiv må det spises nok gluten  (minimum 2-3 brødskiver/dg) i minimum 6 uker før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. 

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 18.21

Min datter testa seg for cøliaki for 4 år siden. Kor ofte kan en teste seg, ho føler på symtomer

Bente, 7. juni 2025 12:48

Dersom man spiser nok gluten (2-3 brødskiver pr dag) og har gjort det lenge nok (minimum 6-8 uker) til at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar, så holder det å teste seg ved 6-7 og 12-14 års alder for barn, og et par ganger (når man vet at man har spist for lite til at cøliakien er diagnostiserbar) i voksen alder. De fleste som får/har cøliaki har nok fått den i løpet av barneårene. Symptomer fra magen kan være så mangt og det vanligeste er irritabel tykktarmssyndrom (IBS).

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 18.19

Hei, jeg tok gastroskopi i februar 24, hvor jeg fikk beskjed om at jeg hadde marsh grad 1-3A og at det var mistanke om cøliaki + beskjed om glutenfri kost. Blodprøver for cøliaki var negative, tok også IgA total(?) ca. 6 uker etter oppstart på glutenfritt og den var også negativ. Jeg spiste glutenfritt i 6 måneder før ny gastroskopi og biopsi var fin da. Jeg har fått avslag på stønad fra NAV i tre runder nå og lurer på om jeg har grunnlag for å søke på nytt eller ta det videre, eller om diagnosen er stilt på for dårlig grunnlag. Jeg fikk diagnosen privat hos Aleris Trondheim og synes selv legen ikke er så veldig overbevisende i det han skriver. Vil jo gjerne også være sikker selv (eller så sikker som jeg kan bli) på at diagnosen er riktig. Bør jeg be om en ny vurdering gjennom St. Olavs? Jeg kan ikke si jeg har hatt symptomer hvor jeg kan knytte bedring til glutenfri kost. Jeg er i bedre form nå enn jeg var før diagnose, men fant også ut av annen sykdom og startet behandling for det rundt samme tid. Sliter med lavt D-vitamin og jernlager fortsatt. Fra første biopsi: «Biter fra tynntarmsslimhinne med litt dårlig fremstilling av overflaten med avlesning av epitelet. Det ses stedvis slanke tettstilte tarmtotter. I andre omräder litt mindre og kortere tarmtotter. Det er økt mengde lymfocytter intraepitelialt og fokalt også lett økning av lymfocytter og plasmaceller i lamina propna. Ingen dysplasi. aktiv betennelse eller granulomer. På grunn av fremstillingen av overflaten er bildet litt vanskelig å tolke, men intraepitelial lymfocytose kan representere coliaki, Marsh grad 1. Man kan heller ikke utelukke at det foreligger en partill totteatrofi slik at bildet kan ligge opp mot Marsh grad 3A.» Takk for svar.

Kamilla, 10. juni 2025 18:53

Man kan ikke forvente at du har påvisbare IgA mot vevsTransglutaminase alias Transglutaminase-2 da du ikke har IgA. Det er godt kjent at de med IgA mangel har økt risiko for cøliki. Mange med cøliaki oppdages da de blir undersøkt fordi de også har irritabel tykktarmssyndrom, med magevondt, diarere og mye gass. På GFD vil ikke dette forsvinne (muligens bedres litt) mens andre ting man ikke visste man hadde bedres, som slitenheten, "hjernetåken" etc. Man kan altså ha to ting, både IBS og cøliaki, og bør da spise glutenfritt og mat som er lav på såkalte ikke-absorberende FODMAP-karbohydrater (står mye om dette på nettet).

ALERIS tok muligens kun TG2-IgA og ikke IgG mot deamidert gliadinpeptioder (DGP-IgG) som man pleier å ta samtidig. Første tynntarmsbiopsi var litt dårlig, så den beskrivelsen kan det være vanskelig å stole helt på siden det ble observert totter, samtidig som man vet at cøliakiforandringene i tynntarmen kan være flekkete. Hvor aktiv, og derigjennom hvor diagnostiserbar cøliakien er på biopsiene, er avhengig av hvor mye gluten du har spist i hvor lang tid. Desto mer gluten, desto mer aktiv cøliaki og desto lettere er den å diagnostisere. Spesialisten på Aleris bør kunne skrive en god nok legeerklæring, og dersom de har konkludert med cøliaki, så skal NAV ta legespesilistens konklusjon til følge. Klag på avgjørelsen, evnt. si du trenger kopi av saksbehandlingen slik at du kan forberede sak til trygderetten, da pleier de å gi seg raskt.

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 19.53

Har man økt disposisjon for å utvikle cøliaki dersom man har vevstype HLA DQ 7.5? Har et barn som nylig ble diagnostisert med cøliaki, og tok da blodprøver. Min Anti-ttg var negativ, men jeg hadde ikke spist noe særlig med gluten i forkant av prøven. Jeg har hatt jernmangel i flere år og lagrene mine blir tomme med en gang jeg slutter å ta tilskudd og kryper bare litt opp på tilskudd. Ferritin på 25-35 ved tilskudd. Også lav D-vitamin. Bør jeg ta ny anti-ttg prøve og sørge for å få i meg nok gluten i forkant?

T, 10. juni 2025 17:00

Risikoen for å få cøliaki ved "riktig" HLA er i utgangspunktet ikke så høy, og selvom man kan få/ha cøliaki på HLA-DQ 7.5 bakgrunnen (deler alfa-kjeden med den klassiske cøliaki-risiko vevstypen, HLA-DQ2.5), så er ikke det så vanlig (lav risiko). Jeg antar du er menstruerende kvinne, og mange sliter med jernlagrene (og veldig mange sliter med å få i seg nok D-vitamin/sol, uten at de har cøliaki). Men skal du teste dette ut så må du spise nok gluten lenge nok til at eventuell cøliaki er aktiv nok til å være diagnostiserbar. I praksis betyr det å spise minimum, 2-3 brødskiver hver dag i minimum 6-8 uker, ofte må man spise mer gluten i lengre tid før cøliakien blir såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Dersom dette blir for mye brød kan man kjøpe "Glutenmel" i helsekostforetninger/på nettet og bruke ca. 15 gram pr dag (er et pulver man kan strø på annen mat) i minimum 6-8 uker før man tester seg mhp tTG-IgA (alias TG2-IgA) Jeg forutsetter at du ikke har IgA-mangel. Men du kan utmerket godt ha lave jernlagre/anemi og lavt D-vitamin uten å ha cøliaki, det er jo derfor vi har drukket tran i alle år (D-vitamin) og tradisjonelt spist lever og blodmat (blodklubb, blodpannekaker, blodvafler) fast noen ganger i mnd. (er den maten hvor jernet har best biologiske tilgjenglighet => mye av matens jern-innhold tas opp).

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 19.37

Hei Jeg fikk diagnosen cøliaki for 12 år siden, da var jeg 45 år. Har spist strengt glutenfritt i alle årene etterpå og cøliakiprøver i etterkant viser at jeg har kontroll på dietten. Det siste året har jeg fått mer og mer plager fra magen og har ofte sterke smerter som går over i løpet av en halvtime. Lege anbefalte at jeg kuttet ut laktose en stund, men det har ikkje hjulpet. Nå er jeg såpass mye plaget at jeg ønsker å få utredet hvorfor jeg nå har samme plager som jeg hadde når jeg fikk diagnosen cøliaki. Hva vil du anbefale at jeg starter med?

NN, 8. juni 2025 08:59

Be om henvisning til legespesialist (gastroenterolog/gastromedisinsk polikinikk på sykehuset) som kan vurdere om du trenger å få tynntarmen din undersøkt på nytt (gastroduodenoskopi med tynntarmsbiopsi), så man kan utelukke utviklingen av refraktær cøliaki. Er alt i orden så er det en mer standard utredning av matvare-indusert magevondt som du trenger.

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 18.36

Hei! Sønnen min (16 år) har over tid hatt ulike symptomer som kan ligne dem på cøliaki. Varierende avføring, luftsmerter, slapphet/trøtthet, samt dårlig opptak av folat. Stadig mangel på folat til tross for 1 mg tilskudd og kostholdsfokus. (Nivå synker når tilskudd stoppes). Det siste året har ikke høydevekst vært som forventet. Vekt er normal. Følgende blodprøver er tatt hos legen: P-Transglutaminase (tTG) IgA = Negativ B-HbA1c = 30 DNA-HLA-typing cøliaki liste= negativ Mitt spørsmål er om disse prøvene er tilstrekkelige, eller om det er flere som bør tas? Kan vi kjenne oss trygge på at det ikke er cøliaki gutten har?

Kine, 3. juni 2025 13:16

Dersom han spiser glutenholdig mat så har han ikke cøliaki siden han har negativ blodpøve og ikke har de HLA-variantene som er forbundet med cøliaki. De vanligste mage-tarmplagene, selv for unge, skyldes irritabel tykktarmsyndrom (IBS) og da er det mat som er rike på ikke absorberbare karbohydrater, såkalte FODMAP-karbohydrater som man skal unngå. Alternativt er det andre tilstander slik som bakteriell overvekst i tynntarmen som kunne ha passet med de lave folinsyrenivåene, men dette bør utredes hos mage-tarmspesialist  (gastroenterolog).

Trond S. Halstensen, 04. juni 2025 19.10

Hei, Jeg har hatt problemer med magen i lang tid, selv med cøliakien er under kontroll ifølge blodprøver. Det har vært vekslende avføring i flere år. Og den siste måneden så er jeg konstant forstoppet. Det er ikke sånn at jeg ikke får gått på do. Jeg tar midler mot forstoppelse, men neste dag så er jeg forstoppet igjen. Og avføringen ser ut som det kommer fra en hest. Den er ofte stor og oransj. Beklager detaljene. Jeg lurer på om jeg har fått en type kreft. Jeg har lest at cøliakere kan få ulike typer kreft. Jeg tenkte å gå privat og få det utredet. Men hvilken spesialist går jeg til da? Mage og tarm? Indremedisin? Og er det gastroskopi eller koloskopi jeg helst burde ta? Jeg ville aller helst gått til en lege med kompetanse på cøliaki og kreft. Hvor stor sjanse er det i det hele tatt for at jeg har kreft når jeg er 30 år? Farmoren min hadde tarmkreft da hun var ca. 60 år

Tor, 29. mai 2025 16:25

Vanlig (tykk)tarmkreft forekommer ekstremt sjeldent hos person under 55-60 år. Har man hatt ubehandlet cøliaki i mange år så kan man få lymfekreft i tynntarmen, selv om det også er veldig sjeldent. Ved avføringsendringer er det tykktarmskreft man tenker på, og da er det koloskopi som gjelder. Men ved endret avføringsmønster hos en ung person så er det vanligeste å ha irrritabel tykktarmskatar (IBS) og du kan ha den varianten som har forstoppelse som hovedproblem (IBS-O). Denne IBS varianten er litt vanskeligere å kostbehandle, men generelt for IBS gjelder det å redusere mengden ikke absorberbare karbohydrater (såkalte FODMAP-karbohydrater) i kosten. Du reagerer altså på noe du spiser. Du kan lese endel om dette på nettet. Systemet i Norge er at alt går via fastlegen, så du får ta opp plagene og IBS/cøliaki/kreftangsten med legen din så du kan bli henvist til adekvat spesialist (gastroenterolog) for videre utredning.  

Trond S. Halstensen, 04. juni 2025 18.00