Arkiv

Om man ved ulcerøs kolitt skulle ønske å utrede for en evt underliggende, uoppdaget cøliaki, vil da behandlingen med immunsupprimerende kunne maskere et positivt resultat? Stemmer det for øvrig at ved ubehandlet cøliaki vil man være mange ganger så utsatt for å utvikle ulcerøs kolitt? Det er for øvrig cøliaki i nær familie.

Petter’n, 15.J juli 2026 14:08

Ja, de med cøliaki (diagnosen) har 2,7 ganger ofterer ulcerøs kolitt enn kontrollene, så det er en overhyppighet når man ser på de som har cøliaki diagnosen. Men optill 3/4 av de med cøliaki (funnet med populasjonsscreening av >12 000 voksne i Tromsø) visste ikke at de hadde cøliaki, så vi vet ikke om økningen gjelder alle med cøliaki, inkludert de som er funnet ved befolkningsscreening. Men generelt vet vi at de med cøliaki har høyere risiko for å få annen autoimmun sykdom.

Trond S. Halstensen, 22. juli 2026 18.32

Jeg har siden ungdomsalderen vært plaget av vitaminmangel (d, b12, folat, jern) og en del mageplager tross variert og sunt kosthold. Forverret seg siste året med vektnedgang, mye diaré/forstoppelse om hverandre. Føler meg jevnt over veldig trøtt og uopplagt, og plages av og på av leddsmerter. Cøliakiprøve og andre blodprøver er negative. Har annen autoimmun sykdom som ikke har vært aktiv på noen år. Kan det likevel være cøliaki tross negativ blodprøve?

Else, 3. juli 2026 09:12

Problemstillingen er at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og det fordrer at du spiser nok gluten (og har gjort det enge nok) til at cøliakien er så aktiv at den efr diagnostiserbar. Ofte reduserer man på glutenmengden (i kosten) når man får mistanke om cøliaki, og da behandler man (delvis) seg selv og kan lett komme under den diagnostiske terskelverdien (i cøliakiaktivitet).  Når det er sagt så er det mange ulike årsaker til mageproblemer (IBS er det vanligeste) som også kan gjøre det ubehangelig å spise så man går ufrivillig ned i vekt. Skal du reteste deg så må du sikre at du spiser nok glutenholdig mat til at man kan forvente at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. Minimum 2 brødskiver eller 2 glutenholdige måltider om dagen i minimum 8 uker burde avklare om du har cøliaki som årsaken til dine plager. Man kan kjøpe "glutenmel" som er en pulver bestående av gluten og bruker du ca. 10 gram om dagen så har du en høy nok dose til at cøliakien burde være entydig diagnostiserbar. Har du ikke forhøyet nivå av de karakteristiske cøliakiassosierte autoantistoffene (TG2-IgA) i blodet så er det fortsatt mulig  å ha cøliaki, men sannsynligheten er mye mindre. En såkalt seronegativ cøliaki krever en mer grundig diagnostisk prosedyre.

Trond S. Halstensen, 08. juli 2026 18.01

Jeg har akkurat tatt cøliakiprøver av mitt barn på 4 år. Bakgrunn for prøve er at hen ofte blir slitnere enn andre barn på sin alder (med samme aktivitetsnivå og impulsinntrykk). Har ofte uhell der det er rester av avføring i undertøy etterfulgt av ganske løs avføring. Dette kan skje ganske ofte. Kan av og til si at hen ar vondt i magen også. Er ofte irritabel og virker utilpass. Våkner også ofte tidlig på morgenen og virker som hen har mye uro i kroppen og klarer ikke sove lenger, selv om hen ikke er uthvilt. Mor har cøliaki som ble påvist i voksen alder, og derfor ba jeg legen om å teste, selv om barnet vokser som normalt. Prøvene kom tilbake positv på gen-testen, men negativ for antistoff. Hvordan bør jeg følge opp dette? Barnet spiser det samme som far som IKKE har cøliaki, så hen blir utsatt for gluten, selv om mye av middagene er naturlig glutenfrie.

Stine, 24. juni 2026 08:27

Utgangspunktet er at de fleste nære slektninger til en med cøliaki, ikke selv får cøliaki. Kun ca 15 % av barn av en med cøliaki, får selv cøliaki. Genenene som alle med cøliaki har (HLA-DQ2 eller HLA-DQ8) er så vanlig (40 % har en av dem), så det gir lite risikoøkning, men er en forutsetning for å kunne utvikle cøliaki. Mage- og søvnproblemer er veldig vanlig hos barn, så det er større sansynlighet for at det er andre årsaker til problemene enn cøliaki. Men, man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det fordrer at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver, eller 2 glutenholdige måltider pr. dag) og har gjort det lenge nok (minimum 6-8 uker) til at cøliakien er såpss aktiv at den er diagnostiserbar. Alternativt kan man kjøpe "Glutenmel" (helsekostforetninger / nettet) som er et nesten rent glutenholdig produkt som man kan strø på annen mat. Bruk 5-15 gram pr dag, men gjør en slik glutenprovosering i samråd med legen. Man liker ikke å glutenprovosere såpass små barn siden mange barn med aktiv cøliaki utvikler emaljeforstyrrelser på de permanente tennene, så man pleier å vente til ca 7 årsalder før man gjør en slik tydelig glutenprovosering dersom barnelegen mener det er cøliaki.

Så det er litt vanskelig, men det må bli barnelegens vurdering om man bare skal fortsette på glutenholdig kost til det fremkommer tegn på aktiv cøliaki, om man skal "pushe" systemet med å øke glutendosen gjennom glutenprovosering med Glutenmel, eller om man skal starte med glutenfri kost på klinisk mistanke om seronegativ cøliaki (at blodprøven er negativ, men at det mest sansynlig foreligger en cøliaki), og vente til ca. 7 årsalder før man gjennomfører en glutenprovokasjon.

Trond S. Halstensen, 24. juni 2026 19.29

Jeg lurer på hva det betyr når det står: «Prøven slår lett ut på gluteneksponering»? Bør man ta en oppfølgende prøve? Prøven, som ble tatt hos legen, gjelder en gutt på 12 år. Verdier av vitaminer og mineraler er normale, men D-vitamin på 56, og blodprosent på 12,3. Spiser gluten, men noe begrenset på eget initiativ - er mest middagsglad. Har ikke magesmerter, men har andre symptomer. I tillegg litt kvalme og noen få ganger oppkast.

Karina, 22. juni 2026 11:36

Veldig vanskelig å tolke hvilke prøver som er brukt til å si noe om "gluteneksponering". Dere må nesten gå tilbake til legen og be om en forklaring. Begrepet "gluteneksponering" sier noe om at man har spist glutenholdig mat, ikke noe om muligheten for cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 24. juni 2026 19.10

Datter på 2 år. Har vevstypen som de fleste med cøliaki diagnose har. Hun har lenge slitt med forstoppelse siden hun var baby, gått på movicol frem til 18 mnd. Hun har grei vektoppgang og ingen tydelige symptomer utenom dette. Går på laktosefritt, da vi føler at noen av symptomene er blitt bedre etter vi kuttet ut dette, har lavt jern. Bør hun utredes videre?

Hei, 21. juni 2026 09:41

Vurderingen om dere skal be om videre utredning må nesten legen hennes bestemme/vurdere utfra alle prøvesvar og totaloppfatningen av barnet. Dersom dere vurderer muligheten for cøliaki så er det noen ting dere må huske på. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det krever at hun spiser nok gluten, og gjør det lenge nok før diagnostisering. Europeiske barnelegeforeningen har antydet at 5-15 gram gluten pr dag burde holde dersom det spises i minimum 6-8 uker før man tester for cøliaki (mange små barn (<2 år) har lite autoantistoffer (TG2-IgA) i blodet så det kan være utfordrende å diagnostisere en lite aktiv cøliaki hos så små barn. Man kan få kjøpt "Glutenmel" som er nesten rent gluten i pulverform som man kan strø på annen mat (vei opp f.eks. 5 gram og bland det inn i annen mat). Men gjør en slik glutenprovosering i samråd med legen hennes. Jernmangel er et typisk tegn på dårlig absorbsjon i første del av tarmen (typisk for cøliaki), men små barn og barn i sterk vekst kan ha lave jernlagre/jernmangel pga. lite jern i kosten, så det behøver ikke bety cøliaki.

Trond S. Halstensen, 24. juni 2026 18.54

Barn 6 år, undervektig grad 2, flere symptomer: magesmerter, mye og hyppig avføring, oppkast etter spising (fullkorntortilla), velger selv bort mat med mye gluten, perioder med lavt energi. IgA anti-tTG på 12, gastroskopi viser MARSH 1. Det kan være tegn på tidlig fase cøliaki. Barnelegen mener det er ikke nok grunnlag for å stille cøliakidiagnose nå. De foreslår å fortsette å spise (mye) gluten, da en ny runde med blodprøver og evt. ny gastroskopi om 6-12 mnd. Så hva gjør vi som foreldre? Følger de rådene eller teste ut glutenfritt? 6-12 mnd er lang tid. Eller burde vi prøve å finne ut noe annet som kan være årsaken til vektavflating. Føles feil ut å fremprovosere en potensiell sykdom mer, så man kan diagnostisere på et så liten barn, istedenfor å teste ut om "medisinen" fungerer.

Markus, 10. juni 2026 08:13

Sukk, klassisk problemstilling. Har nok cøliaki, men hvordan få en så aktiv cøliaki at den er diagnostiserbar (utover enhver tvil). NAV sine egne regler for å gi barn med usikker cøliaki grunnstønad lyder: 

Usikker diagnose

Hvis tynntarmsbiopsi er normal (her vil en Marsh-1 forandring bli oppfattet som "normal", Tronds kommentar) og anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense hos barn med kliniske symptomer og god effekt av glutenfri kost, kan cøliakidiagnosen midlertidig godkjennes. Ny vurdering gjøres i en aldersperiode som er hensiktsmessig for barnets helse. Provokasjon bør gjøres først etter 7 års alder, eventuelt før eller etter pubertal vekstspurt. Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege.

Som du ser så er det en åpning for å starte opp med glutenfri kost (i samarbeid med legen), men det kreves da en revurdering av diagnosen etter glutenprovokasjon på et senere tidspunkt.

Det krever ikke en så lang glutenprovosering for å få cøliakien så aktiv at den er diagnostiserbar som det dere har blir forespeilt, og det vil neppe la seg gjøre. Alternativet er å be om ny kosultasjon om ca. 6-8 uker, kjøpe "Glutenmel" (som er nesten ren gluten),  bruke 10-15 gram av dette (kan blandes i annen mat) hver dag og så se om serumnivået av IgA-tTG (alias TG2-IgA) øker og gjør den det, be om ny henvisning til barneavdelingen for eventuell ny biopsi (husk å oppretthold glutenprovoseringen frem til biopsien er tatt). Dersom han blir dårlig under provoseringsperioden, så kontakter dere lege for raskere tilgang. Han blir nok sykere under glutenprovoseringen (og ja det føles helt feil), men slik reglene er idag, så er hensikten med glutenprovoseringen å påføre ham så høy cøliakiaktivitet at cøliakien er diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 10. juni 2026 18.50

Jeg og min mor har cøliaki. Jeg ville teste sønnen min på 5 år for første gang. Han er kresen på mat, blør litt neseblod av og til, er lav for alderen selv om faren er 1.90 meter. I det siste klager han litt på vondt i magen og er på do i 10-15 min om gangen. Blodprøvene viste: P-Transglutaminase-antistof (IgG) arb 17-03-26 [ 4 Transglutaminase-Ab(IgA);P 17-03-26 [ 2 Immunglobulin A 17-03-26 [ 0.05 Den eneste resultatet som var utenom normalen var immunglobulin, som er veldig lav. Legen sa at derfor kan vi ikke si noe om han har cøliaki eller ikke, men vil heller ikke gjøre noe mer fordi han ikke har mer symptomer. Hun har ikke særlig kunnskap om cøliaki. Bør man finne ut hvorfor hans immunglobulin er så lav? Er det indikasjon på cøliaki? Kan vi ta noen tester nå for å utelukke at han har cøliaki? Jeg føler ikke at jeg har med disse testene fått utelukket at han har cøliaki, men vet ikke hva jeg skal foreslå til legen. Jeg har spurt om gentest, men hun sier hun vet ikke hvor vi kan ta det. Vi bor i Danmark.

Ida Marie, 2. juni 2026 16:48

Gentesten sier lite om risiko for å ha cøliaki da >35% av oss har disse genene, (men nesten 100% av cøliakerene). Gentesten brukes nesten utelukkende for å eksludere muligheten for cøliaki (negativ prediktiv verdi).  Han (og muligens dere andre) ser ut til å ha mangel på IgA antistoff, som er ganske vanlig her i norden (1/600 i Norge), og som gir økt risiko for cøliaki. Den vanligeste cøliakitesten er IgA mot vevsTransglutminase (tTG-IgA), men den er naturligvis ikke positiv dersom man har IgA-mangel. Derimot pleier IgG mot Transglutaminase, som dere også har tatt, å være positiv ved cøliaki hos de med IgA mangel. Han hadde ikke økt IgG mot tTG, så han har neppe cøliaki som årsak til sine mage-tarmplager. Men de med IgA mangler har økt problemer med magen/avføring/tarminfeksjoner, så mye mulig det er noe annet som gir ham disse mage-tarm plagene.

Trond S. Halstensen, 03. juni 2026 19.13

Vår eldste sønn er 6 år om en måned. Vi bor i et glutenfritt hjem (bortsett fra vanlig brød til far og yngre søsken). Det første året spiste sønnen vår glutenfritt, fordi mor bakte brød og vi bruker ikke glutenprodukter hjemme. Når han begynte i barnehagen som ettåring, fikk han spise gluten-mat der.. men etter fire til seks måneder hadde han sluttet å spise mat i barnehagen. Og når mor tok det opp med legen, at han ikke spiste i barnehagen, sa de at de ikke var bekymret siden mor fortsatt ammet han. Ved denne tiden våknet han hver natt med magesmerter og gråt og vred seg av smerter. Vi tok han med til legen for å ta blodprøve, men legen sa han antagelig var for liten for å få utslag på gluten-prøvene. Vi valgte å kutte ut gluten i kosten hans i barnehagen, da var han halvannet år og det tok nesten fem måneder før han turte å spise brød igjen. Vi måtte sende med youghurt med glutenfri havre og glutenfrie tortilla-lefser for at han skulle spise i barnehagen. Hans mor reagerer på gluten (men har ikke klart å få diagnose, men har fått positiv test på genetisk), hans tante (mors søster) har cøliaki, hans mormor har cøliaki, og hans onkel (fars bror) har cøliaki. I september 2025 bestemte gutten vår seg for å prøve og spise gluten, så da tenkte vi at vi kan passe på å ta nye prøver.. men etter å ha spist gluten mat i åtte måneder, så er testene fortsatt negative. Han kommer hjem hver dag med fulle matbokser der han bare har spist opp grønnsakene og frukten og kanskje spist en halv eller en brødskive. Og da har jeg sendt med mat til frokost, lunsj og klokken 14-mat. Da vi ikke spiser frokost hjemme. Han klager mye på magevondt og kvalme, hans promper stinker, og han kaster opp innimellom, med kun et oppkast av gangen. I går var han på legetime på barneavdelingen på sykehuset for å få utredet dette. Men da sier legen at han ikke ser poenget med å ta en gastroskopi, for den prøven kan være misvisende. Men at han sa også at han ikke blir overrasket om sønnen vår har cøliaki. Men hvordan kan han da få diagnose, hvis vi ikke kan ta en gastroskopi? Min magefølelse sier at vi burde utrede nøyere når vi endelig har stått ut med at han mår så dårlig, før vi lar han bli bra igjen på glutenfri kost, for så å provosere ved et senere tilfelle. Barnelegen anbefaler at han lever på glutenfri kost, men vi ønsker å få diagnosen. Hans lillebror (3 år) sliter også med magesmerter, og som vi også ønsker utredning av, som også får negative prøver. Hva burde vi gjøre?? 6-åringen er mye sliten og blir lett sint og lei seg, med mye humørsvingninger. I dag fikk han med seg glutenfritt brød i matboksen, og boksen var ikke like full når han kom hjem.

Milla, 29. mai 2026 21:24

Problemstillingen er at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki, som forutsetter en viss mengde daglig glutenspising (minimum 2 brødskiver i minimum 6-8 uker, helst mer og helst lengere om blodprøvene (tTG-IgA) forblir negative. Man kan erstatte brødspising med ca 10-15 gram "Glutenmel", som man får kjøpt i helsekostforetninger eller via nettet. Dette er nesten ren gluten som kan tilsettes annen mat. Men gjør en slik glutenprovosering i samråd med legen hans (helst barnelegen på barneavdelingen). Det er mer i brød man kan reagere på, inkludert klassisk IgE-mediert allergi mot hveteproteiner, så hans reaksjon behøver ikke være cøliaki-relatert selv om dere har mange med cøliaki i familien. Ved positive blodprøver vil det være naturlig å gjennomføre vanlig cøliaki-utredning.

For 4-åringen er det litt mer problematisk siden de permanente tennene fortsatt dannes (og aktiv cøliaki kan gi emaljedefekter på de permanente tennene). Her anbefaler man å vente med glutenprovosering til 6-7 års alder. Dersom legen mener at 4-åringens symptomer er forenlig med cøliaki så kan de anbefale glutenfri kost (med NAV-støtte) til 6-7 års alder og så gjennomføre tilsvarende glutenprovosering som skissert for 6-åringen. Men dette er ikke så lett å stå i som foreldre, særlig om barna blir veldig dårlig av glutenprovoseringen så dette bør gjøres i samråd med legen. 

Trond S. Halstensen, 03. juni 2026 18.53

Hei, Vårt barn på 4 år er under utredning for cøliaki. Barnet hadde lave utslag på blodprøver TTG på 30 ([14,9) som var økt til 31,5 etter ca to mnd. Stort fall i folat over to måneder, siste måling viste 13,2 (>20). Ferritin og D-vitamin vaker rundt nedre grense. I tillegg har barnet hatt symptomer som tidvis magevondt og avføring som viser tegn på begynnende malabsorpsjon. Barnet er genetisk disponert via besteforelder med cøliaki. Vi har merket påfallende bedring i avføringen etter oppstart av GFD, og syns også humøret har bedret seg. Oppstart av GFD ble gjort etter klarsignal fra lege etter utført biopsi, før dette var vi påpasselig med å få i henne rikelige mengder gluten. Så kommer svar på biopsi som viser marsh 1. Har da forstått det slik at dette kan betyr at blodprøvene eller biopsien er feil, og at hun kanskje ikke har cøliaki i det hele tatt? Det er noen uker til vi får oppfølging av biopsisvaret hos barnelege, og vi syns det er vanskelig å vite hvordan vi skal forholde oss under denne ventetiden. Kan vi risikere å måtte ta nye prøver, er det jo lite hensiktsmessig å fortsette GFD på dette tidspunktet. Samtidig syns vi bedringen vi ser hos barnet tilsier at vi bør fortsette. Har du noen råd og en eventuell vurdering av sannsynligheten for cøliaki her?

Papsen, 27. mai 2026 14:11

Hun har nok cøliaki (til det motsatte er bevist), med klar positiv tTG-IgA, positiv Marsh-1 biopsi, tegn til malabsorpsjon med lavt serumfolat og klinisk bedring på GFD. Gjeldene regler åpner for NAV-godkjent diagnose dersom hun også har en annen serologisk test positiv, enten DGP-IgG eller IgA-endomyciumantistoffer (EMA), men det siste er det få som utfører. Skal dere igjennom en ny runde med tester så må hun spise mer gluten enn hun har gjort til nå, for å få cøliakien såpass aktiv at den er mer diagnostiserbar, men det betyr at dere må la henne spise seg syk/sykere på glutenholdig kost, noe de fleste foreldre synes er vanskelig. Det blir til syvende og sist barnelegens avggjørelse så muligens kan man få telefonisk/elektronisk råd på hva dere skal gjøre frem til konsultasjonen. 

Trond S. Halstensen, 27. mai 2026 19.16

Hei Jeg har i årevis merket at jeg reagerer på gluten ved å få magetarm-utfordringer, og ved å bli trett. Derfor spiser jeg glutenfritt, men bryr meg ikke om spor av gluten. Min søster testet seg nylig, og har cøliaki. Derfor ba jeg om blodprøve sist jeg var hos legen, som konkluderte med at det er lite sannsynlig at jeg har cøliaki. Men hvor pålitelig er testresultatet, når jeg ikke har spist gluten i forkant?

Randi, 26. mai 2026 12:02

Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten og ha spist det lenge nok til at cøliakien er diagnostiserbar, Som et minimum anbefaler man 2 brødskiver eller 2 glutenholdige måltider pr dag i minimum 6-8 uker, før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Dersom du har spist glutenfritt ("spor av gluten" merket mat inneholder ikke nok gluten) så vil testresulatet uansett være negativt mhp cøliakidiagnostikk da du har behandlet deg selv. Du har ikke lenger cøliaki-sykdommen siden du har spist glutenfritt i lang stund. Skal du få en offentlig NAV-godkjent diagnose må du reintrodusere gluten i kosten og spise deg cøliakisyk slik at cøliakien blir diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 27. mai 2026 18.53

Hei, Jeg har fått utslag på blodprøve og skal ta ny om noen uker. Normalt spiser jeg to brødmåltider om dagen, men brødet jeg spiser er 50% fullkorns rugmel og jeg spiser bare tidvis glutenholdig til middag. Burde jeg spise hvitere brød nå før blodprøve to?

Sverre, 19. mai 2026 12:35

Ja, øk mengden gluten du spiser frem til neste blodprøve, så cøliakiaktiviteten blir så stor at blodprøvene blir overbevisende. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise så mye gluten at cøliakien er diagnostiserbar (minimum 2 glutenholdige hvete-brødskiver pr dag og/eller 2 glutenholdige måltider (pasta/pizza) pr dag, helst mer. 

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.57

Hei, Datteren min på 7 år har tatt to blodprøver nå, første blodprøve hadde S-Anti-tTG IgA på 45, den nyeste 36. Vi har ikke gjort noen endringer på kostholdet. Hvor sannsynlig er det at hun har cøliaki og hva er det eventuelt annet som gir disse utslagene? DQ2/DQ8 Er positive. Hun sliter med mye hodepine, tidvis uklart syn. Øreverk og mild forstoppelse.

Sue, 18. mai 2026 16:57

Tallene er avhengig av hvor testen er tatt/analysert, siden noen steder har egne tester med egne tall for hva som er normalt. Men om man tar utgangspunkt i Fürst laboriatorier som har IG2-IgA < 7 U/ml som normalt nivå, så har hun cøliaki til det motsatte er bevist. Men hun har ikke en så aktiv cøliaki (på den mengden glutenholdig mat hun nå spiser) at hun slipper tynntarmsbiopsi. Dersom dere da blir satt på venteliste til å få gjennomført en tynntarmsbiopsi i narkose (alle barn får narkose), så husk at desto mer glutenholdig mat hun spiser, desto høyere er cøliakiaktiviteten og desto lettere er det å stille diagnosen da man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki (altså ikke reduser på mengden glutenholdig mat hun spiser før biopsi tas).

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.32

21-åring har tydelig glutenintoleranse på blodprøver og klinisk undersøkelse, men takler ikke å ta biopsi selv om det er i narkose (har autisme). Krever NAV biopsi uansett for å sette diagnose for å få støtte eller finnes det unntak? Kan lege sette diagnose selv uten biopsi?

Mamma, 20. april 2026 10:47

De diagnostiske kriteriene for voksne (>18 år) som NAV følger krever at en tynntarmsbiopsi viser karakteristisk cøliakiforandringer (>Marsh grad 2). Men disse regelene skrives om i disse dager og voksne <45 år kan få cøliakidiagnosen uten biopsi om en blodprøve viser veldig høye nivåer av "cøliakiprøven" (> 10 ganger høyere nivå av TG2-IgA enn øvre normale grense). Spørsmålet er derfor hvor høyt nivå var TG2-IgA i blodprøven. Dersom den ikke var så høy, så er det mer usikkert hvordan legespesialisten kan argumentere for at NAV kan godta diagnosen eller ikke. Men i utgangspunktet skal NAV godta legespesialistens konklusjon, om den er basert på allmen aksepterte diagnostiske kriterier og NAV får alle data de trenger, inkludert legespesialist-uttalelse om hans autisme som hindrer ham i å ta en tynntarmsbiopsi.

Trond S. Halstensen, 22. april 2026 18.49

Jeg har vært plaget med lite energi, veldig trøtt selvom jeg har sovet nok. Jeg har en del luft i magen og oppblåst til tider. Jeg fikk svar på folat som lå på 5.9. Hvor referanseområde var >10. Jernlager var bra. P-Transglutaminase (tTG) IgA var på 28,9 . Jeg har en bror som har cøliaki. Jeg er henvist til gastroskopi, men jeg lurer på om du kan svare på sannsynligheten for at vevsprøven er positiv. Jeg håper jo det er en grunn for mine plager.

Anette, 30. mars 2026 08:53

Du må spise så mye gluten du klarer frem til biopsien, bruk gjerne "Glutenmel" som du får kjøpt i helsekostforetninger og på nettet. Vei op ca 10-15 gram og strø dette på annen mat, hver dag i minimum 6-8 ukers tid før tar tynntarmsbiopsien. Du må aktivere cøliakien såpass at den er diagnostiserbar, og da kreves det at du spiser gluten. Om du blir dårlig av denne mengden gluten så halver mengden pr dag, men du må ikke begynne å spise glutenfritt for da kan det bli vanskelig å bli diagnostisert (du "helbreder" deg selv på glutenfattig/fri kost).

Trond S. Halstensen, 01. april 2026 18.34

Hei, Jeg har fått påvist cøliaki av spesialist med en marsh grad 1 og kun en positiv blodprøve (IGg). Nav mener det ikke er sannsynlig at jeg har cøliaki, så jeg får ikke støtte. Har tidligere hatt long covid med en ekstrem utmattelse, men er nå frisk fra det. Forsøkte ett par bit av en bolle for en uke siden for å teste om jeg evt. kunne utført glutenprovokasjon for nye prøver. De første to dagene merket jeg ingenting, men på dag tre ble jeg utmattet og fikk veldig sterke mageproblemer. Jeg har ikke hatt utmattelse på lenge. Nå etter en uke er fortsatt systemet litt i ubalanse. Spørsmålet mitt er: Er det mulig at reaksjonen kommer så forsinket? Kan reaksjonen sitte i så lenge? Et tredje spørsmål: Leste at de i Australia forsøker å forske på nye metoder for å påvise gluten, slik at man slipper provokasjon. Vet dere noe mer om dette? Hvor langt har de kommet her?

Janina, 30. mars 2026 08:15

Marsh-1 ansees som for uspesifikk til å være diagnostisk selv ved lett forhøyede cøliakiprøver (TG2-IgA). Glutenprovosering gjøres best med "rent" gluten som man kan kjøpe som glutenmel i helsekostforetninger og/eller på nettet. Vei ut ca 10-15 gram av dette pulveret hver dag og strø det på annen mat og se om du ikke tåler det bedre/bra. Bruk dette i ca 6-8 uker før du tar nye blodprøve. Dersom du har cøliaki ville man forventet at cøliakiblodprøvene dine ble høyere (tTG-IGA alias TG2-IgA). Ta det derfra. Du må forvente at de vil ta ny tynntarsbiopsi dersom du har fått fremprovosert en mer aktiv cøliaki som er lettere å diagnostisere.
Ikke fra Australia, men i siste utgave av medlemsbladet glutenFRI kan du lese en artikkel fra forsker Jostein Ibsen med temaet: Kan diagnosen stilles kun med blodprøver? 

Trond S. Halstensen, 01. april 2026 18.29

Hei! Jeg lurer på prosedyren for hvordan man stiller diagnosen cøliaki. Spesialist har sagt at jeg ikke har cøliaki fordi til tross for lettere forhøyete verdier på de vanlige cøliaki-blodprøvene, “mangler” jeg både vevstype hla dq 2 og hla dq 8. Er det da sikkert at det ikke er cøliaki, og gråsone-prøvesvarene skyldes noe annet? Og hvorfor kan dette skje at noen får gråsone-svar på cøliakiprøver? Er det noe å gjøre med det, særlig hvis man ikke har de nødvendige cøliaki-betingende genene?

Alexandra, 28. mars 2026 07:10

Du er i gråsonen med noen, men ikke alle diagnostiske kriterier for å ha cøliaki, så her er detaljene viktige. Hvilke cøliakiprøver snakker vi om, hvilken HLA-variant har du (noen andre enn de klassiske (DQ-2 /DQ8 er også sett ved cøliaki). Manglende HLA DQ2-familien (flere undergrupper) og manglende HLA-DQ8 kan som oftest ekskludere cøliaki. Dersom du fortsatt mener du har cøliaki, så må du nesten provosere deg med såpass mye gluten at all tvil vil være borte om du har cøliaki. Kjøp "Glutenmel", bruk 10-15 gram pr dag i minimum 8 uker (om du blir syk av det så kontakter du lege før) og så ta ny blodprøve for å undersøke om den klassiske cøliakiprøven øker kraftig (tTG-IgA (også kalt TG2-IgA), dersom den gjør det kan du argumentere at du bør søkes inn til tynntarmsbiopsi mens du ennå spiser såpass mye gluten. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki så du må gjøre den så aktiv som du orker.

Trond S. Halstensen, 01. april 2026 18.19

Hei, 13 åringen har fått påvist cøliaki for 6 måneder siden. Viser det på prøvene P-selen 1,4. Er det bra eller ikke.

Mona, 27. mars 2026 19:42

Det er et normalt nivå av selen i plasma (p), så det er bra.

Trond S. Halstensen, 01. april 2026 18.18

Hei, jeg har forstått det slik at det er ganske vanlig med leddplager ved cøliaki - selv om man lever glutenfritt. I halvannet år nå har jeg hatt tiltakende smerter og stivhet i fingerledd og føtter, og for omtrent ett år siden tok fastlegen blodprøver - blant annet for å sjekke Anti-CCP. Den var forhøyet, og jeg ble henvist til Diakonhjemmet som ikke fant noen leddforandringer ved ultralyd og røntgen. I april i fjor var verdien 39, i august 46 og i november 124. Var på nytt hos Diakonhjemmet i desember, men ingen leddforandringer kunne påvises da heller. I den siste tiden opplever jeg at smerter og stivhet har forandret seg til det verre, men jeg vet ikke om det er noe poeng i å ta nye blodprøver eller henvises tilbake til sykehuset. Det er ingen hevelser eller rødhet/varmhet i leddene, så jeg antar at det ikke er noe poeng. Spørsmålet mitt er hva av dette som eventuelt kan skrives på cøliaki-kontoen og hva som eventuelt tyder på en forløper til revmatoid artritt? Jeg opplever det som litt frustrerende siden det påvirker meg en del i hverdagen og ikke minst på jobb. Vennlig hilsen Hege

Hege, 24. mars 2026 15:27

Som du ser av mitt tidligere svar til deg, så virker det som om du er i en tidlig fase av RA hvor leddødeleggelsen ikke har startet.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.47

Eg veit ikkje om dette er medisinsk, ernæring eller begge deler, men min sønn har ofte forstoppelse og ein mage som alltid er rund og oppblåst og eg er redd for at han har smerter. Det viser ikkje cøliaki på prøver fra sjukehuset. Kva gjer eg? Eg er veldigt bekymra.

Signe, 25. mars 2026 11:51

Som du sikkert forstår kan jeg ikke diagnostisere ham over nettet så jeg må svare deg i generelle vendinger. Forstoppelse hos barn er veldig vanlig, og legen hans vil kunne gi deg råd. Hva årsaken er og hva som er best å gjøre er avhengig av alder på barnet. I tillegg må man undersøke ham for å se hva årsaken kan være og om det bare er forstoppelse. Dersom det er en vanlig, kronisk forstoppelse så pleier man å anbefale Movicol som bløtgjør avføringen og unngå kumelk (iallfall for en periode) fordi melkeproteinene omdannes til endorfin-liknende stoffer som hindrer tarmens bevegelser. Ofte må barna følges opp, men de fleste "vokser det av seg".

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.43

Jeg har hatt cøliaki i over tre år, men får fortsatt i meg gluten i følge utslag på antistoffprøver. Jeg spiser helt glutenfritt, og får en kraftig reaksjon hvis jeg har fått i meg gluten ved uhell. Ellers føler jeg formen er fin. Er det noen «skjulte» kilder til gluten jeg ikke får med meg?

Linda, 25. mars 2026 07:15

Det er litt avhengig av hvilke antistoffnivåer vi snakker om. DGP-IgG forblir ofte forhøyet pga immunsystemets hukommelse. TG2-IgA faller oftest greit nedover, men noen kan ha en resthukommelse som er lett forhøyet uten at man finner noen skjulte glutenkilder i kosten. Vanskelig å være mer spesifikk når jeg ikke vet hvilke blodprøver som fortsatt er forhøyet eller hvor høye de er.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.37