Arkiv

Skal sende inn dokumentasjon når jeg søker grunnstønad søknad hos Nav. Holder det med legenotat hvor svar på biopsi ligger (Marsh 3C) + legenotat hvor symptomer beskrives og med resultater fra S-anti-ttg-iga testen? (103 målt hos Fürst) eller trenger jeg noe mer? Begge brevene er fra gastroenterolog som gjennomførte gastroskopi + biopsi.

Anne, 11. februar 2026 19:26

Du skal ha fått en Epikrise fra gastroenterologen som beskriver konklusjonen av tarmundersøkelsen, og det, sammen med dokumenterte TG2-IgA (alias tTG-IgA) blodprøversvar fra Fürst burde holde.

Trond S. Halstensen, 11. februar 2026 19.41

Hei, Jeg er en kvinne på 23 år og er i gang med utredning av cøliaki. Tok blodprøver hos legen fordi jeg hadde et uforklarlig vekttap (var redd for tarmkreft). Det viste seg å slå ut på cøliaki på blodprøver, verdien på S-Anti-ttG-igA var 103 ([7u/ml). Legen henviste meg til gastroskopi hvor vurderingen etter gastroskopi var: "Uspesifikke forandringer i bulbus duodeni. Normale funn for øvrig ved gastroskopi. Klinisk foreligger det cøliaki. Hun starter med streng glutenfri kost."
Legen på gastro sa at han tolker symptomene mine (oppblåsthet, vekttap, magesmerter) i kombinasjon med sterk positiv blodprøve som at det er cøliaki, selv om han ikke så noe spesielt uvanlig under gastroskopien. Han ba meg starte på glutenfri diett, selv om jeg ikke har fått svar på biopsien enda. Er det sjanse for at biopsien blir negativ og at jeg da burde ventet med å bli glutenfri? Jeg vil jo helst ønske at det ikke er cøliaki, men dersom det er det, og jeg ikke blir diagnostisert pga. negativ biopsi er jeg bekymret for følgene det kan få etter hvert. Høres dette ut som cøliaki for deg? Takk for hjelp!!

Mari, 10. februar 2026 20:03

Vi ønsker ikke at pasienter settes på GFD før alle relevante prøver er tatt og svar foreligger, ellers kommer man lett i din situasjon hvor blodprøven sier cøliaki, men det kan ikke bekreftes på biopsien Jeg antar det ble tatt nye blodprøver som viste den samme kraftige økningen av TG2-IgA samtidig som du var inne for tarmbiopsi? Man tar ikke så mye hensyn til plagene dine da mange andre tilstander gir mageplager (f.eks. IBS) uten at det er cøliaki. For å være sikker på om du har cøliaki eller ikke, må du gjøre deg cøliakisyk ved å spise mye glutenholdig mat (eventuelt så kan du kjøpe "glutenmel" via helsekostforetninger/via internett og bruke minimum 10 gram av dette pr dag i en glutenprovosering som skal gjøre deg så syk at diagnosen blir tydelig, dersom du har cøliaki). Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og desto mer aktiv den er, desto lettere er det å sette en riktig diagnose. Nå har du ikke fått cøliakidiagnosen bekreftet, og da har du ingen sikker diagnose. 

Trond S. Halstensen, 11. februar 2026 18.53

Hei! Jeg er mor til tre barn med gentypen HLA-DQ2.5, så langt har én av dem fått påvist cøliaki. Selv har jeg ikke denne gentypen. Betyr det at min man har det? Eller kan genet oppstå uten at noen av foreldrene har det?

Jane, 3. februar 2026 15:30

Din mann har det. Men det er så vanlig å ha HLA-DQ2.5 at ca 30 % av oss har minst en kopi, så mange har det i dobbelt dose (HLA-DQ2.5 homozygot) og da vil alle barna få minst en kopi av denne HLA-varianten. I seg selv gir det å ha HLA-DQ2.5 liten risikoøkning for å kunne få cøliaki, men det er en forutsetning for å få cøliaki at man har HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8 (og noen nære HLA-DQ2.5 varianter i HLA-DQ2 "familien"). Men de aller fleste (>85%) nære slektninger (mor/far/søsken/barn) av cøliakere får ikke selv cøliaki.

Trond S. Halstensen, 04. februar 2026 19.26

Hei! Jeg skal testes for cøliaki om 6-7 uker. Jeg har fått beskjed om å fortsette å spise som vanlig og ikke endre kostholdet mitt fram til biopsi, for å få synlig utslag. Jeg spiser ikke veldig mye gluten til vanlig. Noen pasta- og pizzamiddager her og der og noen øl i helgene. Jeg spiser ikke brød til vanlig, men innimellom til helgefrokosten. Det jeg lurer på er hvor mye gluten jeg burde spise fram til biospi? Burde jeg øke inntaket mitt av gluten de neste ukene? Det er selvsagt ikke noe jeg har lyst til, da det fører til mye smerter.

Kaja, 31. januar 2026 14:33

Takk for et veldig relevant spørsmål som faktisk angår mange i din situasjon. Ja, du skal spise normalt eller helst øke mengden gluten du spiser inn mot testing for cøliaki siden du spiser såpass lite gluten at cøliakien kan ha for lav aktivitet til at den er diagnostiserbar (ev. så får du ingen konklusiv avklaring på om du har cøliaki). Dersom du reagerer på vanlig brød, inkludert surgjærsbrød, så kan du kjøpe "rent" gluten som i "Glutenmel" (helsekostforetninger /på interenett). Dette er et hvitt pulver bestående primært av tørket gluten som du kan tilsette annen mat. Vei opp ca 10 gram gluten pr dag, som et minimum. I brødskiver er det grovt regnet 2 gram gluten pr skive så dette utgjør ca 5 brødskiver pr dag. Mange reagerer på brød, også de som ikke har cøliaki, da hveten inneholder mange andre bestandeler man kan reagere på, slik som f. eks. de ikke-absorberbare FODMAP karbohydratene kalt Fruktaner som kan gi en IBS (irritabel tykktarmsyndrom)-liknende reaksjon (bulder og brak med oppblåst mage, luftavgang, smerter, diare/forstoppelse etc.). Desto mer gluten du spiser, desto mer aktiv blir cøliakien og desto enklere er det å få en konklusiv diagnose. 

Trond S. Halstensen, 04. februar 2026 18.31

Hei Takk for svar på spørsmål 13. og 21. d.m. Diagnosen min ble bekreftet med tynntarmsbiopsi. Attesten som ble sendt som vedlegg til Nav for søknad om grunnstønad var: Serologi:P -Gliadin igG [15 237.9, P-Transglutaminase (tTG) iga [15 negativ u/ ml total IgA1,1(normalt). Biopsier tatt ved gastroskopi: Duodenalslimhinne med fokalt lett økt økt intraepitelial lymfocyttinfiltrasjon og lett , fokalt moderat totteatrofi forenlig med cøliaki, Marsh grad 3A-B.
Jeg har fått grunnstønad fra Nav og forholder meg til at jeg har cøliaki. Det kom som sagt overaskende på meg i en alder av 68 (alltid spist vanlig kost). Tok blodprøve siden andre i familien hadde fått påvist cøliaki i 2025. Sammen med attesten fikk jeg også et brev om videre oppfølging, og der stod det blant annet at jeg burde kontrollere blodprøver hos faslegen. Dersom nivået på blodprøven Iga anti-vevstransglutaminase faller til nedre normalområde, er det visst godt samsvar med en normalisert tynntarmslimhinne. En slik test brukes for å følge utviklingen og som bekreftelse på at man lykkes med å overholde glutenfritt kosthold. For meg ga dette ingen mening da antistoffprøvene i utgangspunktet var negativ. Jeg prøvde å få svar fra klinikken men ble henvist til fastlege. Vedkommende tok det opp med klinikken og fokuset ble da på gliadin nivået. Så utfra det du skriver er det så vil ikke en blodprøve kunne gi svar på om jeg har lykkes med GFD.

Bente, 26. januar 2026 13:14

Nei, det gir ingen mening å teste for IgA antistoffer mot vevstransglutaminase (tTG) alias Transglutaminase-2 (TG2), når du i utgangspunktet var negativ, men jeg hadde nok testet likevel bare for å sikre meg at den ikke kom opp etter at du begynte på GFD (falsk negativ prøve fordi antistoffene ble brukt opp/fanget i tarmen). IgA antistoffene mot nativt gliadin ("glutenantistoffene) er dårlig egnet til å se på cøliaki-sykdomsaktiviteten selvom nivået faller på GFD. Som voksen ansvarlig person er jeg overbevist om at du klarer å følge en GFD, uten problemer. For voksendiagnostiserte cøliakere tar det uansett ofte lang tid å bli bra på GFD (vi snakker noen år). Ta utgangspunkt i at du klarer en GFD, og at du langsomt tilfriskner, men ofte er det andre plager enn mage-tarm problemer man merker bedring på, slik som energinivået, hodepiner, og interessant nok, mener mange at de blir mer følelsesmessig stabile på GFD, uten at vi har gode vitenskaplige data på dette. Kontrollene hos deg må nesten fokusere på hvordan du har det (klinisk tilstand) og ernæringsmessig status (vitamin/jern/etc), i tillegg til IgA-antistoffer mot TG2 (for sikkerhetsskyld), deamidert gliaidin og Igluten-IgA, i mangel av noe bedre. 

Trond S. Halstensen, 28. januar 2026 18.22

Jeg har diagnosen cøliaki siden 90-tallet. Jeg har 2 barn. Tenåringen har vevstypen HLA-DQ2. Jeg tror ikke at 30-åringen ble testet på vevstypen den gangen på 90-tallet. Begge har for mange år siden blitt testet på anti tTG-IgA en gang med negativt prøveresutat. Bør mine barn følges opp med med noen års mellomrom, siden jeg har cøliaki og de har en økt risiko for å få det? Er det lurt for 30 åringen å teste vevstypen?

Nederlenderen, 15. januar 2026 19:10

Vevstypen HLA-DQ2 er veldig vanlig (ca 25% av oss), så det i seg selv sier bare at man kan ha/få cøliaki, men gir liten risikoøkning da de aller, aller fleste som har denne vevstypen ikke får/har cøliaki. Tilsvarende er det bare ca 15 % av barna (søsken, foreldre) til cøliakere som får cøliaki. Så det vanligeste er å få barn uten cøliaki når man selv har cøliaki. Vi har ikke veldig gode data, men man antar de fleste som får cøliaki, utvikler dette før ungdomstiden, under forutsetning av at de spise nok glutenholdig kost. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter at man spiser nok gluten (ca. 19 gr. gluten pr. dag) til at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. Uten gluten, ingen aktiv cøliaki. Dersom de spiste normalkost da de ble testet, og de ikke har fått noen plager, så behøver man ikke testes på nytt. Men har man fått nye plager eller ting har dukket opp (f.eks. jernmangel), så kan man raskt teste om det er en aktiv cøliki som er årsaken.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.16

Jeg hadde transglutaminase (ttg) iga [15 negativ u/ ml da jeg fikk bekreftet cøliaki. Manglet ikke jern eller vitaminer. Det ble skrevet at det er viktig med oppfølging for å følge utvikling om man har lykkes med å overholde glutenfritt kosthold og at jeg derfor bør ta blodprøve etter 12 måneder og så annethvert år for å sjekke antistoffer, jern, vitamin D, vitamin B12 og stoffskifteprøver. Jeg har lavt stoffskifte og tar medisin for det. Det var gliadin som var forhøyet. Er det slik at hvis gliadinet faller til normal nivå som vil gi svar på om jeg lykkes med glutenfritt kosthold?

Bente, 20. januar 2026 17:05

Hvordan ble diagnosen bekreftet? Med tynntarmsbiopsi, men uten at du hadde forhøyet TG2-IgA (alias ttg-IgA)? Forhøyet gliadinantistoffer er ikke diagnostisk for cøliaki og brukes ikke til å diagnostisere cøliaki (ikke IgG mot deamidert gliadin-peptid, DGP-IgG heller). Det kan virke som du har fått cøliakidiagnosen på noe sviktende grunnlag. For at NAV skal gi deg grunnstønad for fordyrende kosthold så må diagnosen være satt av en spesialist (Gastroenterolog), så jeg anbefaler deg å få diagnosen bekreftet av spesialist, ev. så må du spise glutenholdig mat for å reaktivere cøliakien så den er diagnostiserbar, for kun en forhøyet IgA (eller IgG) mot gluten er ikke nok til å stille cøliakidiagnosen. Det er TG2-IgA nivået man bruker til å følge en vellykket GFD-behandling av cøliaki, men er denne ikke forhøyet så går ikke det.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.44

Hei Jeg er en dame på 68 år som i høst fikk påvist cøliaki. Hadde ingen anelser om dette på forhånd og har alltid spist vanlig kost. Noen i familien fikk påvist cøliaki og derfor tok jeg også prøve. Det ble konstatert forhøyet Gliadin, men ellers viste blodprøve verken mangel på jern eller vitaminer og transglutaminase (ttg) iga [15 negativ u/ ml og total IgA 1,1 (normalt). Ble henvist til gastrostopi hvor det ble tatt vevsprøver. I disse ble det konstatert moderat totteatrofi forenelig med cøliaki, Marsh grad 3A-B. Ble anbefalt livslang glutenfri diett. Har gått over til det nå. Har i ettertid tatt bentest og den viser ingen tegn til benskjørhet. Det jeg lurer på er hvorfor transglutaminase (ttg) iga [15 negativ hvis jeg har cøliaki og hvorfor jeg har kunnet spise vanlig glutenfri kost uten problemer?

Bente, 13. januar 2026 11:51

Antistoff mot nativt gluten/gliadin (også mot deamidert gliadin såkalt DGP) er ikke diagnostisk for cøliaki da det er veldig vanlig at dette er forhøyet hos ikke-cøliakere. For å invilge grunnstønad for en voksen diagnostisert cøliaker vil man oftest forlange en kombinasjon av forhøyet TG2-IgA og tynntarmsbiopsi med karakteristiske tottforandringer (tottatrofi tilsvarende Marsh grad >2). Bare tynntarmsforandringer uten samtidig påvisning av autoantistoffer mot TG2 kan ha mange årsaker, inkludert såkalt seronegativ cøliaki, men mange andre tilstander kan gi tynntarmsforandringer tilsvarende som ved cøliaki, så det blir en diagnostisk nøtt som man har ulike løsninger på, inkludert ny tynntarmsbiopsi etter at man har spist GFD en god stund. 

Mange med cøliaki har ingen selverkjente plager på vanlig, glutenholdig kost, men vil som oftest kunne rapportere bedring av plager de har betraktet som endel av deres livsutfordringer (det var slik de var), etter at de har begynt på GFD (men det tar fort 6-12 mnd før man kan vurdere effekten). Mange med erkjent cøliaki på GFD får kraftigere reaksjon på glutenuhell etter at de har spist glutenfritt en stund, mens andre fortsetter med ikke å ha akutte reaksjoner glutenuhell. Om de går tilbake til vanlig kost, reaktiveres cøliakien og langsomt "sykner man henn". Aktiv cøliaki kommer og forsvinner langsomt.

Jeg kan ikke vurdere din diagnostisere over nettet, kun komme med generelle betraktninger, men dersom NAV invilger deg grunnstønad for fordyrende glutenfritt kosthold, så bør du betrakte deg som en cøliaker og spise glutenfritt til det motsatte er bevist.

Trond S. Halstensen, 14. januar 2026 19.04

Hei, er det normalt å ha diaré på morningen og ha sikkelig mageknip?

Emma, 2. januar 2026 10:21

Normalt er det ikke, så da burde du få hjelp av legen din til å finne ut hvorfor du har det slik.

Du skriver ingenting om du har cøliaki eller ikke, så jeg antar at du ikke har cøliaki og at dette er en plage du lurer på hva kan komme av. Ta det opp med legen din, så finner dere nok en løsning.

Trond S. Halstensen, 07. januar 2026 18.10

Hei fikk påvist følgende i juni i år: S-IgA (g/L) : 2.03 (0.83 - 4.60) * P-Transglutaminase (tTG) IgA (El U/mL) : 42 ([7) * P-Deamidert gliadinpeptid IgG (El U/mL) : 11 ([7) Jeg ble så henvist til gastroskopi i august hvor legen konkluderte med at jeg hadde cøliaki med grad 3C. Jeg tok nylig nye blodprøver den 8 desember som viser S-IgA (g/L) : 1.97 (0.83 - 4.60) P-Transglutaminase (tTG) IgA (El U/mL) : 2.7 ([7) P-Deamidert gliadinpeptid IgG (El U/mL) : 3.6 ([7) Kan de nye blodprøvene være feil eller kan de ha blitt normalisert så fort? Jeg har vært ganske streng på å ikke få i meg gluten, jeg er 44 år

Kristian, 15. desember 2025 12:19

Det er store individuelle variasjoner på hvor raskt man tilheler på GFD, så joda dette ser da riktig så fint ut. Tarmen bruker lengre tid på å bli normal, så du kan fortsatt ha restaktivitet i tynntarmsslimhinnen. Jeg tror ikke kontrollprøvene er feil, men du kan jo ta nye ved neste kontroll for å roe deg selv, så du slipper å tenke på det.

Trond S. Halstensen, 16. desember 2025 18.52

Hei, håper dere kan hjelpe meg med dette. Henvendelsen gjelder min datter på 9 år. Hun har valgt å unngå gluten en god stund fordi hun sier hun får vondt i magen av det. Ellers spiser hun variert og godt. Jeg har selv cøliaki og gir henne derfor ikke glutenholdig mat. Jeg har også snakket med henne om å ta en blodprøve, men hun er veldig redd for det, noe som gjør det vanskelig å få avklart om det faktisk foreligger en reaksjon på gluten. Det jeg lurer på, er følgende: Kan barn som ikke spiser gluten over tid utvikle en reaksjon eller allergi mot gluten?

Malgorzata, 10. desember 2025 11:15

Barn kan ha hveteallergi (ikke så ofte mot gluten, men mot andre deler av hveten), og det lar seg diagnostisere. For å diagnostisere en cøliaki kreves det at den er aktiv og det igjen krever at man spiser nok gluten (min. 2 brødskiver) i lang nok tid (min. 6 uker) før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar.

Men ja, barn som har sluttet å spise glutenholdig mat (hvete/bygg/rug fri kost) kan ha gjort det fordi de hadde allergi mot f.eks. hvete, og den allergien beholder de en god stund.

Trond S. Halstensen, 10. desember 2025 19.08

Hei spørsmål om diagnose og NAV. Jeg hadde blodprøver rett under grenseverdiene etter å ha spist normalt i sommer, biopsi viste lette forandring i tynntarm. Gastrolegen sier jeg har cøliaki (i tillegg til enzym mangel og divertikler). Kommenterte vel det var synd prøvesvarene lå rett under. Jeg har råd til å spise det som er glutenfritt, men sendte like vel inn søknad til NAV fordi legen sa jeg bør ikke finne på å prøve å spise gluten. Etter 5 måneder er jeg nå mye bedre og blodprøvene er ikke lengre høye på antistoff. Selvsagt avviste først NAV søknad. To spørsmål 1 Bør jeg klage på vedtaket? 2 Kan jeg om et år eller senere teste litt toleranse for gluten f.eks. i sosiale sammenhenger? Slik det er nå er jeg litt lite lysten på å gå ut eller reise og spise i ikke kontrollerte settinger.

Kjetil, 10. desember 2025 07:56

Som du vet, NAV har sine instruksjoner og klare diagnostiske kriterier for hva de godtar som diagnostisk for cøliaki. Her inngår blodprøven som må være forhøyet da det er mange alternative årsaker til lette forandringer i tynntarmen. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det krever at man spiser nok gluten i lang nok tid, så om du vil kan du spise nok gluten (minimum 2-4 skiver glutenholdig brød pr dag, i minimum 6 uker, helst lengere, før du kan forvente at cøliakien din reaktiveres og er såpass aktiv at tilstanden lar seg diagnostisere. Enkelte glutenuhell er for lite og for sporadisk, her må man trå til med mye gluten i "lang tid" skal du kunne få diagnosen (og nei det nytter ikke å klage).

Trond S. Halstensen, 10. desember 2025 19.01

Hei! Datter på 4 år har fått positiv blodprøve for cøliaki. Men tTG IgA er bare 12. Det er eneste prøven vi har tatt. Ikke mistenkt cøliaki tidligere, men hun har hatt mageproblemer siden vi gikk over til fast føde ved 6 mnd. alder. Vi har fått time på barnepoliklinikken over nyttår. Fastlegen sier vi skal kutte gluten med en gang, men alt jeg leser sier vi skal fortsette med gluten til etter vi har vært på sykehuset. Jeg har tre spørsmål. Siden blodprøven bare viser 12 - er det lite/mindre sannsynlig at det er cøliaki? Skal vi kutte ut gluten ved én prøve på 12 eller vente på videre utredning? Er det fortsatt mest vanlig å diagnostisere ved gastroskopi? Også på fireåringer? Jeg er glad for at vi muligens har funnet en løsning på problemene våre, men jeg synes ikke det er etisk riktig å gi henne gluten i mange mnd hvis hun mest sannsynlig ikke tåler det. Hvertfall ikke når ventetiden for gastroskopi er mange måneder der vi bor.

Emma, 28. november 2025 17:39

Dette er et vanlig problem som ikke har noen enkel løsning. Diagnosen må settes av spesialist i barnemedisin (pediater) for at NAV skal godta den og gi henne grunnstønad for fordyrende kosthold resten av livet. NAV godtar ikke en enkel positiv TG2-IgA (alias tTG-IgA) blodprøve hos almenlegen som diagnostisk metode. Sykdomsaktivitet og blodpøvesvaret er avhengig av mengden gluten hun spiser, desto mer gluten, desto høyere cøliakiaktivitet og siden man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki så er det lettere å diagnostisere en cøliaki hos noen som spiser mye gluten. Ofte blir cøliakiaktiviteten såpass lav fordi man har reduserer på mengden glutenholdig mat (eller spiser glutenfritt) så når barnelegen skal vurdere om man har cøliaki, så er ikke blodprøven så positiv lenger. Skal man glutenprovoseres i tiden frem mot time hos barnelege/tynntarmsbiopsien (som tas i narkose), så skal det brukes 2-4 brødskiver pr. dag i minimum 6-8 uker. Da betyr det endel hvor lang ventelisten er, om man orker å gi barnet glutenholdig mat eller velger å prøve en periode med glutenprovosere i tiden før man skal til barnelegen. Risikoen er at man behandler cøliakien såpass godt at den ikke lenger er aktiv og da heller ikke diagnostiserbar. Ofte reagerer barnet kraftigere på gluten etter en glutenfri periiode så det kan være utfordrende å glutenprovosere nok i tiden frem mot time hos barnelegen.

Trond S. Halstensen, 03. desember 2025 18.50

Hei, i vår familie har 3 familiemedlemmer cøliaki. Min mor har ikke diagnosen, men har i flere år opplevd problemer med balanse, koordinasjon og grovmotorikk, som ustø gange. Etter at jeg som styremedlem i et av lokallaga fikk innsikt i glutenataksi skjønner jeg at dette ligner enormt på mammas utfordringer! Hun har nå levd glutenfritt i en mnd og kan merke noe bedring. Spørsmålet er hvordan kan hun gå frem for å oppnå utredning, da dette fortsatt er en noe ukjent diagnose?

Elin, 26. november 2025 16:51

Dette er en utredning som må gjøres på nevrologisk avdeling av legespesialister (nevrologer). Det er mange andre årsaker til slike nevrologiske plager som du nevner, og det behøver ikke være ataksi, men det er viktig å avklare det da man kan gjøre noe med gluten ataksia ved at sykdommen/progresjonen stopper opp på GFD.  Nervevev som er skadet, er skadet og kan ikke reparares, men den videre sykdomsprogresjonen stopper opp på GFD så man blir ikke sykere (og noen får litt tilbakegang av symptomene). Men først må hun utredes for hva dette er, og så kan man diskutere ev. behandling.

Trond S. Halstensen, 26. november 2025 19.24

Hei, sønnen min på 13 år fikk nylig cøliaki diagnose. Han har hatt en del infeksjon i tarmene, da han reiste til utlandet og har hatt store problemer med diaré hvergang han spiste. Vi har vært hos legen mange ganger med ham, men ble ikke sendt videre til oppfølging. Jeg dør hver dag og tenker at det er min feil, at jeg har vært dårlig mor.

Johal, 17. november 2025 21:37

Neida, du har ikke vært en dårlig mor, og tenk nå har han muligheten til å bli frisk, på glutenfri diett. Kansjke har cøliakien vært særlig vanskelig å diagnostisere og det vet vi at cøliaki kan være, siden 50-75 % av alle voksne med cøliaki er udiagnostiserte. Det er uansett legenes ansvar å tenke tanken å ta de nødvendige målrettede prøvene for å stille diagnosen, det er ikke en mors ansvar.

Trond S. Halstensen, 19. november 2025 18.53

Hei, jeg fikk magesymptomer i sommer og tok blodprøver som viste grenseverdier for cøliaki (9 >7). Ble henvist til gastroskopi, men det ble ikke gjort funn som samsvarte med cøliaki. Sannsynligvis pga at jeg hadde spist for lite gluten i perioden før. (Har to barn med cøliaki, så lite gluten hjemme). Jeg har nå gått 8 uker på 10-15g glutenmel daglig + vanlig kost med gluten. Har tatt nye blodprøver som viser at verdiene har økt til 14>7, og har blitt henvist til en ny gastroskopi. Er det sannsynlig at de denne gangen vil klare å gjøre funn? Eller kan det fortsatt være for tidlig, slik at jeg bør vente lenger før jeg tar undersøkelsen? Jeg har anledning til å ta gastoskopi privat gjennom helseforsikring, og ventetiden behøver da ikke nødvendigvis å være så lang. Kan legge til at jeg har sterke symptomer som kvalme, magesmerter, oppblåsthet og løs avføring, og har blitt delvis sykemeldt fra jobb pga dette.

Dame 42 , 14. november 2025 09:21

Det er vanskelig å spå om når biopsien blir tydlig cøliakiforandret, men sannsynligheten øker med økende nivå av tTG-IgA. I begynnelsen er det ofte flekkvise forandringer så det gjelder å treffe riktig område. Men hovedregelen er at desto mer gluten man spiser, desto raskere og kraftigere kommer cøliaki-reaktiveringen og derigjennom cøliakiaktiviteten som gjør cøliakien diagnostiserbar med dagens rutinepatologiske metoder (finnes bedre metoder, men de er ikke rutinemessig tatt i bruk). Det er trist at man må gjøre seg selv syk for å få en diagnose, men slik er dessverre situasjonen i dag. 

Trond S. Halstensen, 19. november 2025 18.13

Hei! Gutten vår på 6 år fikk for to år siden diagnosen non-cøliaki gluten intoleranse. (Han hadde lave verdier da, anti-ttg 21 og Anti dgp 12. har også vevstype HLA DQ8. Biopsi visste kun «litt» betennelse) Han var mye syk og forstoppet, men har ellers ikke hatt disse «klassiske» cøliaki symptomene. Han ble satt på glutenfritt og blodprøvene normaliserte seg etter 3 mnd. Nå går han gjennom en glutenprovokasjon. Etter 4 uker var blodprøvene slik: tTG (IgA): 1,7 DGP (IgG): 1,0 Etter 4 mnd : tTG (IgA): 4 DGP (IgG): 11. Vi har fått beskjed om å fortsette med provokasjonen, men det har vært en utfordring å få i ham nok glutenholdig mat. Han spiser veldig lite brød, pasta og lignende, så vi er bekymret for om glutenmengden han får i seg er tilstrekkelig for at prøvene skal bli pålitelige. Jeg har derfor et par spørsmål: 1. Er det trygt og hensiktsmessig å bruke glutenmel for å øke gluteninntaket under provokasjonen? 2.Hvordan bør glutenmel brukes? Må det varmebehandles, og hvor mye kan tilsettes i maten daglig? 3. Hvor stor er sannsynligheten for at han har cøliaki? Kan andre ting gi positive cøliaki-blodprøve?

Camilla , 13. november 2025 12:11

Tallene du referer til mhp tTG-IgA (alias TG2-IgA) kan ha ulike normalverdier, men om dette refereres til samme analysemetode som Fürst laboriatorier bruker, hvor øvre normalområde er 7 U/ml, så hadde han forhøyet verdi ved første gangs undersøkelse (21 U/ml), altså 3 x over øvre normalgrense. Biopsien viste kun "litt betennelse", men om dette ble vurdert som Marsh-1 (og det fregår av patologisvaret (økt antall lymfocytter i overflatecellelaget (epitelet), men bevarte totter) så ville dette, sammen med normaliseringen på GFD være godt nok for en cøliakidiagnose, om enn en usikker cøliakidiagnose. Men så kommer problemet, etter å ha blitt frisk på GFD er det vanskelig å få ham til å spise glutenholdig mat (brødskiver/pizza/pasta etc), siden han blir dårlig. Problemet er at man bare kan diagnostisere en aktiv cøliaki som krever at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver, helst mer) lenge nok (minimum 6-8 uker), desto mere gluten desto raskere reaktiveres sykdommen. Glutenmel kan du strø på annen mat, trenger ikke varmebehandling. bruk 5-15 gram om dagen, men gjør det i samarbeid med legen hans så han raskt kommer til undersøkelse om han skulle bli veldig mye sykere. 

Trond S. Halstensen, 19. november 2025 18.23

Barnebarn på 10 år har HLA DQA1 gen. Ingen utslag på Ttg. D vitamin nivå er 45 og ferritin 22. Uforklarlige magesmerter og ofte sliten/vissen. Kan han ha cøliaki selvom ttg viser 01? Spiser veldig variert og sunt og er mye ute/aktiv. Jeg, bestemor fikk påvist cøliaki som voksen. Og fikk beskjed om å følge godt med på barnebarn.

Eva, 5. november 2025 20:38

Dersom han ikke har de typiske autoantistoffene i blodet (TG2-IgA) er det lite sannsynelig at plagene hans skyldes en udiagnostisert cøliaki.  Han har påvist HLA-DQA1 genet og det alene gir liten risikoøkning for cøliaki. Jeg litt usikker på om du mener noe annet enn HLA-DQA1 da det er kombinasjonen av HLA-DQA og B genene (eller egentlig det proteinet disse koder for, selve HLA-molekylet) som gir muligheten for å kunne utvikle cøliaki. Neste >98% av alle cøliakere har enten kombinasjonen av HLA-DQA*0501 + HLA DQB*0201, ofte skrevet som HLA-DQ-2.5 eller HLA-DQ8. Men selv om man har disse HLA-risiko genene, vil de aller fleste (>85%) av de som har disse HLA genene (som er veldig vanlig å ha) ikke få eller utvikle cøliaki. Så selv om det er vanlig at mange i samme storfamiie har cøliaki, er de aller fleste nære slektningene av en person med cøliaki, friske.  Men skal man kunne diagnostisere en cøliaki må den være aktiv som igjen forutsetter at det spises nok gluten i det daglige (minimum 2-3 brødskiver pr dag). I mange cøliakifamilier spises det lite glutenholdig mat så da kan mengden gluten man spiser bli for lav til å holde cøliakien aktiv, men skal plagene skyldes cøliaki må den nesten være såpass aktiv at det også er diagnostiserbar. Så jeg ville nok undersøkt andre årsaker til plagene. 

Trond S. Halstensen, 12. november 2025 18.04

Hei! Har gentypen til cøliaki, og i deres test på nett har jeg alle symptomer på cøliaki. Har begynt på glutenfri diett og hele kroppen er endret fra å være syk til å være frisk. Da jeg spiste gluten 1 mnd og svelgte slangen, fant de ut at jeg hadde IBS, ikke cøliaki. Hva kan jeg gjøre for å få støtte til glutenfri mat? Finnes det flere alternativer enn å svelge slangen igjen?

Siv Turid, 10. november 2025 05:35

Som du sikkert har lest deg frem til så kan man bare diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten lenge nok til at cøliakien er aktiv nok. De fleste får en reaktivert cøliaki om de spiser minimum 2-4 brødskiver pr dag eller tilsvarende mengde glutenholdig mat (pasta/pizza/boller etc) i minimum 6-8 uker, desto mer glutenholdig mat desto "bedre" med hensyn til cøliakiens diagnostiserbarhet. For en voksen person må man ha en kombinasjon av IgA autoantistoffer mot Transglutaminase-2  (TG2) kalt TG2-IgA (blodprøve) og cøliaki-forandringer på tynntarmsbiopsien. Derfor må du "svelge slangen" igjen for å få stilt diagnosen og da bør cøliakien være så aktiv at den er diagnostiserbar. Det er mange andre reaksjonsformer på brødmat hvorav brødets innhold av FODMAP-karbohydratene Fruktaner bidrar til IBS-reaksjon hos mange, men IBS gir deg ikke rett til støtte fra NAV, da IBS er plagsomt, men ikke en potensielt dødelig sykdom (som cøliaki er). 

Trond S. Halstensen, 12. november 2025 18.41

Hei. Vi har en gutt som fikk påvist cøliaki for 9 år siden. Lillebror har genet. Han har de siste mnd hatt mye vondt i magen, vekselvis avføring og mye trøtt. Har også folatmangel. Blodprøven på cøliaki var negativ, men han ble henvist videre til spesialist på sykehuset. Legen der sa at de nye blodprøvene nå er sikrere enn biopsi. Stemmer dette? Fikk diagnosen IBS. Skal ta gastro pga refluks. Men legen er 99 % sikker på at det ikke er cøliaki.

Line, 10. november 2025 19:05

Blodprøven er ikke sikrere enn tynnntarmsbiopsi, men diagnosen settes på en kombinasjon av blodprøve og tynntarmsbiopsi. Ved veldig høye blodprøve-verdier (dersom blodprøven, TG2-IgA er over 10 ganger høyere enn øvre normalgrense ved to uavhengige blodprøver) får man cøliakidiagnosen uten tynntarmsbiopsi. Dersom han ikke har IgA-mangel så er det ytterst uvanlig at man ikke har forhøyet TG2-IgA og ved normal TG2-IgA har de fleste ingen tarmforandringer, men disse prøvene har ulik dynamikk så dersom man har redusert glutenmengden i kosten før man tar prøvene så kan blodprøven bli negativ før tarmforandringene er borte. Nå skal de ta gastroskopi (i narkose) så da er det naturlig å tenke seg at de også tar biopsi fra tynntarmen. Husk bare å gi ham så mye gluten du kan før han tar de nye undersøkelsen så blir det muligens lettere å konkludere hva som plager ham. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten (5-15 gr gluten pr dag/2-4 brødskiver), lenge nok (minimum 6-8 uker)  til at cøliakien er/blir så aktiv at den er diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 12. november 2025 18.49