Hei, jeg har forstått det slik at det er ganske vanlig med leddplager ved cøliaki - selv om man lever glutenfritt. I halvannet år nå har jeg hatt tiltakende smerter og stivhet i fingerledd og føtter, og for omtrent ett år siden tok fastlegen blodprøver - ...
Hei, jeg har forstått det slik at det er ganske vanlig med leddplager ved cøliaki - selv om man lever glutenfritt. I halvannet år nå har jeg hatt tiltakende smerter og stivhet i fingerledd og føtter, og for omtrent ett år siden tok fastlegen blodprøver - blant annet for å sjekke Anti-CCP. Den var forhøyet, og jeg ble henvist til Diakonhjemmet som ikke fant noen leddforandringer ved ultralyd og røntgen. I april i fjor var verdien 39, i august 46 og i november 124. Var på nytt hos Diakonhjemmet i desember, men ingen leddforandringer kunne påvises da heller. I den siste tiden opplever jeg at smerter og stivhet har forandret seg til det verre, men jeg vet ikke om det er noe poeng i å ta nye blodprøver eller henvises tilbake til sykehuset. Det er ingen hevelser eller rødhet/varmhet i leddene, så jeg antar at det ikke er noe poeng. Spørsmålet mitt er hva av dette som eventuelt kan skrives på cøliaki-kontoen og hva som eventuelt tyder på en forløper til revmatoid artritt? Jeg opplever det som litt frustrerende siden det påvirker meg en del i hverdagen og ikke minst på jobb. Vennlig hilsen Hege
Eg veit ikkje om dette er medisinsk, ernæring eller begge deler, men min sønn har ofte forstoppelse og ein mage som alltid er rund og oppblåst og eg er redd for at han har smerter. Det viser ikkje cøliaki på prøver fra sjukehuset. Kva gjer eg? Eg er veldigt bek...
Eg veit ikkje om dette er medisinsk, ernæring eller begge deler, men min sønn har ofte forstoppelse og ein mage som alltid er rund og oppblåst og eg er redd for at han har smerter. Det viser ikkje cøliaki på prøver fra sjukehuset. Kva gjer eg? Eg er veldigt bekymra.
Som du sikkert forstår kan jeg ikke diagnostisere ham over nettet så jeg må svare deg i generelle vendinger. Forstoppelse hos barn er veldig vanlig, og legen hans vil kunne gi deg råd. Hva årsaken er og hva som er best å gjøre er avhengig av alder på barnet. I tillegg må man undersøke ham for å se hva årsaken kan være og om det bare er forstoppelse. Dersom det er en vanlig, kronisk forstoppelse så pleier man å anbefale Movicol som bløtgjør avføringen og unngå kumelk (iallfall for en periode) fordi melkeproteinene omdannes til endorfin-liknende stoffer som hindrer tarmens bevegelser. Ofte må barna følges opp, men de fleste "vokser det av seg".
Er det skjulte gluten-kilder eller henger gamle cøliaki-verdier fortsatt i?
Jeg har hatt cøliaki i over tre år, men får fortsatt i meg gluten i følge utslag på antistoffprøver. Jeg spiser helt glutenfritt, og får en kraftig reaksjon hvis jeg har fått i meg gluten ved uhell. Ellers føler jeg formen er fin. Er det noen...
Jeg har hatt cøliaki i over tre år, men får fortsatt i meg gluten i følge utslag på antistoffprøver. Jeg spiser helt glutenfritt, og får en kraftig reaksjon hvis jeg har fått i meg gluten ved uhell. Ellers føler jeg formen er fin. Er det noen «skjulte» kilder til gluten jeg ikke får med meg?
Det er litt avhengig av hvilke antistoffnivåer vi snakker om. DGP-IgG forblir ofte forhøyet pga immunsystemets hukommelse. TG2-IgA faller oftest greit nedover, men noen kan ha en resthukommelse som er lett forhøyet uten at man finner noen skjulte glutenkilder i kosten. Vanskelig å være mer spesifikk når jeg ikke vet hvilke blodprøver som fortsatt er forhøyet eller hvor høye de er.
Hvor sannsynlig er det at jeg har cøliaki? Jeg fikk svar på antistoffene at nivået mitt lå på 28,9. Jeg har et folatnivå på 5,9. Jeg har en bror som har cøliaki og mine symptomer ellers er mye trøtt og lite energi, konsentrasjonsvansker, lett ...
Hvor sannsynlig er det at jeg har cøliaki? Jeg fikk svar på antistoffene at nivået mitt lå på 28,9. Jeg har et folatnivå på 5,9. Jeg har en bror som har cøliaki og mine symptomer ellers er mye trøtt og lite energi, konsentrasjonsvansker, lett deprimert.
Veldig sannsynelig (om antistoffnivået gjelder TG2-IgA, og verdien tilsvarer den som Fürst bruker hvor 7 U/ml er øvre normalgrense). Da skal du til tynntarmsbiopsi, og husk, ingen testperiode med glutenfri kost før alle prøver er tatt, og eventuell diagnose er satt. Fram mot biopsitidspunktet bør du øke mengden glutenholdig mat. Cøliakien må være aktiv for å diagnostiseres, så da gjelder det ikke å teste ut glutenfri mat fordi du da kan ta bort de diagnostiske cøliaki-forandringene i biopsien. Minimum 2-3 brødskiver pr (event 6-10 gram "Glutenmel") pr dag i minimum 6 uker før biopsi skal tas (sikkert ventetid) så vil du kunne få et entydig biopsisvar (om du har cøliaki eller ikke).
Er det cøliaki eller forstadium til revmatoid artritt?
Cøliaki og leddplager Jeg har forhøyet AntiCCP (124), vært hos revmatolog som ikke finner noen leddforandringer på røntgen eller ultralyd. Hva skyldes leddplager som følge av cøliaki og hva er eventuelt forstadium til revmatoid artritt? Vet det er vansk...
Cøliaki og leddplager Jeg har forhøyet AntiCCP (124), vært hos revmatolog som ikke finner noen leddforandringer på røntgen eller ultralyd. Hva skyldes leddplager som følge av cøliaki og hva er eventuelt forstadium til revmatoid artritt? Vet det er vanskelig å svare på, men jeg merker tiltagende stivhet og smerter i hender og føtter og blir litt frustrert over at det påvirker hverdagen og ikke minst jobb :-) Mvh Hege
Mange (30-ish %) med (aktiv) cøliaki har anti-CCP (oftest CCP-IgA) så det er vanlig. Økning av IgA/IgG anti CCP kommer oftest før andre tegn til revmatoid artritt (RA) dukker opp, men kun ca 70% av de med positive serologi (anti CCP og/eller anti-Revmatoid faktor (RF)) utvikler RA. Så i tidlig fase er det vanskelig å spå om den enkelte pasient vil utvikle RA eller ikke. Leddplager ved cøliaki gjelder hovedsaklig de som har aktiv sykdom som altså spiser gluten. Slike leddplagene (artralgier) har ikke vært koblet til CCP-antistoffer og forsvinner på GFD. Siden du har økt antistofftiter mot CCP og økende leddplager, men ingen tegn til leddødeleggelse så antar jeg man tolker deg som tidlig fase av potensiell RA som kan, men ikke behøver å utvikle seg til tradisjonell RA.
Hei. Jeg hadde marsh grad 1 på gastroskopi med biopsi i august 2025. Serologien var på 0,7 for transglutaminase og 7,6 dgp. Har spist svært strengt glutenfritt siden august. Ved kontroll av blodprøver i mars var dgp på 7,1. Er dette fordi kroppen fremdeles husker glute...
Hei. Jeg hadde marsh grad 1 på gastroskopi med biopsi i august 2025. Serologien var på 0,7 for transglutaminase og 7,6 dgp. Har spist svært strengt glutenfritt siden august. Ved kontroll av blodprøver i mars var dgp på 7,1. Er dette fordi kroppen fremdeles husker gluten og fortsetter å lage antistoff, eller kan det være annen autoimmun aktivitet? Kan man gå utifra at dgp vil gå ned over tid dersom man fortsetter å spise glutenfritt? Er klar over at marsh 1 ikke gir en cøliakidiagnose iht. europeiske retningslinjer.
Svak økning av IgG-antistoffer mot deamidert gliadinpeptider (DGP-IgG) er en dårlig markør på cøliaki, særlig når TG2-IgA var normal. Din Marsh-1 kan, men behøver ikke, antyde at du har en potensiell cøliaki som ville trengt endel mer gluten for å bli så aktiv at den hadde vært diagnostiserbar. Alternativt, så er den en økning av hvite blodeceller i tarmens overflate-cellelag (såkalte intraepiteliale lymfocytter) et uspesifikt funn og ikke egentlig en cøliaki-assosiert Marsh-1 forandring. Immunsystemet har hukommelse, særlig har IgG-systemet lang hukommelse, så DGP-IgG titeret faller ofte ikke så mye på GFD.
Kan vanlig betennelse i tarmen gi falsk cøliakidiagnose?
Hei, Jeg har en sønn på 12 år som nettopp har fått diagnosen cøliaki. Jeg har selv cøliaki. Den første blodprøven ble tatt 28/1 samtidig som han hadde influensa og "magetrøbbel". Han slo da ut på referanseområde for c&...
Hei, Jeg har en sønn på 12 år som nettopp har fått diagnosen cøliaki. Jeg har selv cøliaki. Den første blodprøven ble tatt 28/1 samtidig som han hadde influensa og "magetrøbbel". Han slo da ut på referanseområde for cøliaki og ble henvist videre. S-transglutaminasetest>120. HLADQ2:Positiv, HLA DQ8: Negativ Blodprøve 2 ble tatt 3/3på ullevål og viste ttg igA>100. Den ble tatt etter en ferie i Asia, hvor han også hadde slitt mye med magen. Mitt spørsmål er om man kan få en positiv cøliaki prøve ved at man har en "betennelse" i tarmen? Og er det ikke rart at han har en negativ HLA DQ8, jeg leser at det nærmest utelukker cøliaki. Jeg vet hva det innebærer å leve med cøliaki og er litt redd at han har fått diagnosen fordi mor har cøliaki og at blodprøvene ble tatt i en periode med sykdom og ubalanse i magen. Takk for svar!
Han har cøliaki og er HLA-DQ2-positiv (den sterkeste HLA-assosiasjonen er til HLA-DQ2). Man får ikke de cøliaki-spesifikke autoantistoffene: IgA-anti-Transglutaminase-2 (TG2-IgA) av annen betennelse i tarmen.
Hei, viser til spørsmål sendt fra Julie tidligere om hjelp til min situasjon. Dette var det jeg fikk i svar fra biopsien etter gastroskopien. A, bulbus duodeni: Duodenalslimhinne med moderat aktiv betennelse. B, pars descendens duodeni: Duodenalslimhinne med moderat aktiv betennelse. Du...
Hei, viser til spørsmål sendt fra Julie tidligere om hjelp til min situasjon. Dette var det jeg fikk i svar fra biopsien etter gastroskopien. A, bulbus duodeni: Duodenalslimhinne med moderat aktiv betennelse. B, pars descendens duodeni: Duodenalslimhinne med moderat aktiv betennelse. Duodenalslimhinne med delvis lange slanke totter som er delvis også plump. Det sees ikke økt intraepitelial lymfocyttinfiltrasjon. I lamina propria sees økt antall nøytrofile granulocytter som infiltrerer også totteepitelet.
Takk for biopsisvaret. Ja her er det ingen tegn til cøliaki-forandringer, så dersom du spise gluten, tilsvarende 2 brødskiver om dagen og hadde gjort det i minimum 6 uker før biopsien ble tatt, så har du ingen tegn til cøliaki i disse biopsiene.
Nei, selve cøliakireaksjonen mot gluten burde være identisk når mengden gluten/gluteoider er det samme, men hvete (brød) inneholder flere andre ting som man også kan reagere på. Mange med cøliaki (eller de som er diagnostisert med cøliaki) har også IBS-liknende plager som ofte skyldes inntak av de ikke-absorberende FODMAP-karbohydratene (i hvete er det hovedsakelig snakk om Fruktaner). Mange reagerer på brød med oppblåsthet, mageromling/smerter/diare etc og tolker dette som cøliakireaksjoner, mens det kan være en kombinasjon av cøliaki-indusert gluten reaksjon og fruktan-indusert IBS-reaksjon. Ved å glutenprovosere med "Glutenmel" så unngår man eventuelle IBS reaksjoner og klarer å konsumere såpass mye gluten (ca 10 gram om dagen burde være nok) som kan trenges for å få så høy cøliaki-aktivitet at den er diagnostiserbar med de rutinemetoder man bruker idag. Derfor anbefaler jeg glutenprovokasjon med glutenpulver (Glutenmel) som kan tilsettes annen mat (inkludert drikke), dersom brød/pasta/pizza spising blir problematisk.
Bør jeg teste ut glutenfritt kosthold på 10-åring med mageplager?
Hei :) Jeg har et spørsmål som jeg håper dere kan svare på. Jeg har cøliaki selv, men min yngste datter har vært plaget med magen i flere år. Hun blir nå 10 år. Vi har vært hos legen flere ganger med dette, og i fjor tok hun sin fø...
Hei :) Jeg har et spørsmål som jeg håper dere kan svare på. Jeg har cøliaki selv, men min yngste datter har vært plaget med magen i flere år. Hun blir nå 10 år. Vi har vært hos legen flere ganger med dette, og i fjor tok hun sin første blodprøve for å sjekke om hun kunne ha cøliaki. Prøven var negativ, men gentesten viste at hun er bærer av genet. Hun fikk ikke noe videre hjelp i fjor, og har siden fortsatt livet med masse vondt i magen. Hun går på do flere ganger om dagen med vondt i magen og våkner også på nettene med vondt i magen. Hun er ikke spinkel eller har dårlig vekst, men det er flere ting som jeg biter meg litt merke i etterhvert som plagene hennes blir større. Denne uka var hun å tok en ny blodprøve og legen henviste samtidig til barnelege på St.Olavs, hvor vi i dag fikk beskjed om at hun hadde fått avslag på timen. Jeg kommer til å klage på dette vedtaket om avslag på time for henne, men samtidig er jeg så sinnsykt usikker på hva jeg burde gjøre. Jeg har hele tiden fått beskjed om at man ikke skal starte på glutenfri kost ved den minste mistanke om cøliaki. Men hvordan skal jeg klare å la ungen min ha så vondt i magen uten å prøve å hjelpe henne? Burde jeg prøve glutenfri kost? Eller burde jeg avvente til en eventuell legetime til spesialist? Jeg har som sagt cøliaki selv. Jeg har aldri hatt positiv blodprøve. Hun har også en oldemor på farsiden som har cøliaki. Jeg hadde ingen andre tegn gjennom oppveksten enn de samme som min datter nå har. Ingen mistenkte cøliaki, selv om jeg slet veldig med magen. Diagnosen min kom ikke før jeg var i midten av 20 årene. Hva er det riktige å gjøre her egentlig?
Ikke så enkelt når blodprøven er negativ og det ikke er andre tegn på dårlig tarmfunksjon. Det er mange andre årsaker til magevondt enn cøliaki, og muligens burde henvisningen til barnelegen (eller til sykehusets barneavdeling) heller fokusert på magesmertene, inkludert at de kommer om natten, enn utredning for en "seronegativ" cøliaki (en som ikke har positive blodprøver). Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og for at aktiviteten er såpass sterk at den er diagnostiserbar, så kreves det endel glutenspising. Ofte blir det lite gluten når andre i familien har cøliaki, så det kan lett bli så lav cøliaki-aktivitet at blodprøvene er negative. Men jeg har stor forståelse for ditt dilemma: Vi lever i et fritt land, alle kan spise det de vil, men skal man gå glutenfritt for å teste dette ut, så er det ofte veldig vanskelig å gå tilbake til gluteneksponering for å fremprovosere så mye cøliakiaktivitet at den er diagnostiserbar. Uten positive blodprøver og eventuelt positiv tarmbiopsi, så får man ingen offisiell diagnose. Alternativt er at det er noe annet hun reagerer på, noe som ofte også finnes i hvete. Dette kan enten være de ikke-absorberbare karbohydratene, Fruktaner, som fungerer som såkalte FODMAP-karbohydrater i en IBS-reaksjon (irritbel tykktarmssyndrom), eller allergener som ved klassisk IgE-mediert matvareallergi (finnes også en "alternativ" matvareallergi som er vanskelig å diagnostisere med blodprøver). Det praktiske problemet er å få henne henvist med plagene som det primære problemet. Mulig man burde kommunisere at man nesten har utelukket cøliaki som årsak siden blodprøvene er negative. Da blir det opp til barnelegen å finne ut av årsaken til plagene.
Hei, Jeg håper dere kanskje kan gi meg noen råd i en situasjon jeg står i nå. Jeg har den siste tiden vært utredet for mulig cøliaki. Bakgrunnen er at jeg har hatt symptomer som blant annet uttalt tretthet, mageplager og generelt lavt energinivå. I tillegg ...
Hei, Jeg håper dere kanskje kan gi meg noen råd i en situasjon jeg står i nå. Jeg har den siste tiden vært utredet for mulig cøliaki. Bakgrunnen er at jeg har hatt symptomer som blant annet uttalt tretthet, mageplager og generelt lavt energinivå. I tillegg har blodprøven tTG-IgA vært forhøyet. Den var i grenseland allerede i 2022, og nylig målte den rundt 14. Jeg ble derfor henvist til gastroskopi hos gastroenterolog. Under undersøkelsen sa legen at han så flekkvise forandringer i tynntarmen, og det ble tatt flere biopsier. Under timen opplevde jeg at legen virket ganske sikker på at dette kunne være cøliaki, og han begynte også å snakke om glutenfri kost, ernæringsfysiolog og støtteordninger. Da biopsi-svaret kom tilbake, viste det imidlertid ingen sikre tegn til cøliaki. Gastroenterologen sa at jeg derfor ikke kan få diagnosen nå, men at han ønsker at jeg fortsetter å spise gluten og tar nye blodprøver om 5–6 måneder. Dersom blodprøvene fortsatt er forhøyet, kan det bli aktuelt med ny gastroskopi. Jeg ble litt forvirret og også litt skuffet over resultatet, fordi mye av det som ble sagt under undersøkelsen ga meg en følelse av at dette var en ganske sannsynlig forklaring på symptomene mine. Jeg lurer derfor på om dette er en situasjon dere kjenner igjen: Kan man ha positive eller grenselige blodprøver over tid, men likevel negativ første biopsi? Er det vanlig å måtte følges opp med nye blodprøver og eventuelt ny gastroskopi senere? Finnes det noe mer jeg bør være oppmerksom på i denne perioden? Jeg setter stor pris på alle råd eller erfaringer dere kan dele.
Takk for at du deler dine opplevelser med oss. Dessverre er det mange som har tilsvarende opplevelser. Dels kan du be om å få prøvesvaret fra patologen som vurderte biopsiene dine og se hva som skrives (og send meg svaret, mulig er det ikke helt negativ (Marsh-1? ). Dels må du nok infinne deg med systemet og gå igjennom samme prosedyre igjen, men denne gangen skal du gluten-provosere deg for å gjøre cøliakien så aktiv at den er diagnostiserbar med de rutinemetodene man bruker i vårt helsevesen (det finnes bedre metoder som kunne ha vært benyttet ved tvilstilfeller, men helsefortakene har valgt dem bort da de koster mer enn rutinemetodene). Enten må du spise mye glutenholdig mat (brødskiver, pizza, spagetti, minimum 2-4 brødskiver pr dag og/eller 2 glutenholdige måltider pr dag), og gjør det i 8 uker før du tar ny blodprøve. Er denne klart høyere enn sist så må du henvises til ny gastro-duodenaloskopi (slangen) med nye biopsier samtidig som du fortsetter med glutenprovoseringen (det er nå du kan fråtse i kaker/brød/pizza..) fram til du skal ta biopsien. Men blir du veldig dårlig må du bremse litt på gluteninntaket og si fra til legen din at du er blitt mye dårligere etter gluten-provosering. Alternativt, kan du kjøpe såkalt "Glutenmel" (helsekostforetninger eller på nettet) som er tørket gluten i pulverform og så bruker du ca 10-15 gram av dette hver dag (strø det over annen mat) som en grei glutenprovoseringsdose. Poenget er at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki, og da må du spise nok gluten (2-4 brødskiver pr dag som et minimum) i lang nok tid (6-8 uker som et minimum) til å kunne forvente at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar.
Hei! Jeg ble nettopp oppmerksom på ulike symptomer på cøliaki gjennom en bekjent der hun gjenkjente symptomer når jeg snakket om gutten min ettersom hennes datter har diagnosen. Det er snakk om at han spiser mye for alderen, ligger lavt på vektkurve og høyde, my...
Hei! Jeg ble nettopp oppmerksom på ulike symptomer på cøliaki gjennom en bekjent der hun gjenkjente symptomer når jeg snakket om gutten min ettersom hennes datter har diagnosen. Det er snakk om at han spiser mye for alderen, ligger lavt på vektkurve og høyde, mye luft og luftsmerter i magen, ikke diare, men sjelden at avføringen er fast, han er også veldig trøtt selv om han hviler flere ganger om dagen. Vi hadde også en akutt innleggelse på sykehus for noen mnd siden pga en forkjølelse som kroppen ikke klarte å fikse alene, men trengte støtte. Men han er kun 17 mnd gammel. Er det for tidlig å teste for cøliaki? Evt når er det man begynner å tenke på det? Vi har også merket at han får ekstra luft og luftsmerter på kveld/natt etter å ha spist pasta eller bakevarer på ettermiddagen.
Man kan godt teste en 17mnd gml gutt, men en negativ blodprøve (TG2-IgA) vil ikke utelukke cøliaki da veldig mange barn under 2 år med cøliaki har negative blodprøver (opptil halvparten i enkelte undersøkelser), så andre indirekte cøliakitegn vil tillegges vekt, som høyde og vekstkurve, evnt jernmangel etc. Dette er legespesialistarbeid så her bør dere henvises til en barnelege som tar dette videre, og ikke fastlegen i dette tilfellet. Bare ikke unngå glutenholdig mat mens han utredes, da kan dere risikere å behandle ham såpass mye at diagnosen glipper da man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og det krever at han spiser nok gluten (desto mer desto bedre) for å holde cøliakien aktiv og diagnostiserbar.
Hei, Jeg har stilt spørsmål her før, men nå vet jeg ikke hva vi skal gjøre. Jeg har en gutt på 13 år som har vevstypen som kan utvikle cøliaki. Han har over noen år klaget på diverse plager som jeg kan kjenne meg igjen i og jeg har c&os...
Hei, Jeg har stilt spørsmål her før, men nå vet jeg ikke hva vi skal gjøre. Jeg har en gutt på 13 år som har vevstypen som kan utvikle cøliaki. Han har over noen år klaget på diverse plager som jeg kan kjenne meg igjen i og jeg har cøliaki selv. Han er som meg før jeg begynte på glutenfri kost, plaget med forstoppelse, noe som påvirker negativt, skole osv. Blodprøver han tar, viser ikke aktiv cøliaki, selv om han har symptomer. Han skal ta nye prøver i dag, litt over et år siden sist. Nå sier han selv at han vil begynne å spise glutenfritt fordi han er lei av å ha det sånn. Kan man ha cøliaki selv om det ikke slår ut på blodprøver og har vevstypen. Hva skal jeg gjøre videre nå? Han er akkurat kommet i puberteten og jeg vil ikke se at han er så plaget, tenker også på vekst og utvikling. Setter stor pris på tips og råd. Mvh Solstråle ☀️
Det er ikke et enkelt svar på dette dilemmaet. Skal dere kunne diagnostisere cøliakien så må den være aktiv nok til å være diagnostiserbar med dagens rutine-metoder. Da må det spise rellativt mye glutenholdig mat (2-4 brødskiver pr dag). Det aner meg at det ikke blir så mye glutenholdig mat i hjemmet med andre cøliakere i husholdningen, særlig når man selv mistenker cøliaki som årsak til plagene. Puberteten vil også gjøre diagnostiseringen vanskeligere da hormon-"stormen" virker immundempende slik at cøliakiaktiviteten blir hemmet, noe som nok forklarer den gamle misforståelsen om at cøliaki var en barnesykdom man vokste av seg.
Vi lever i et fritt land og selvom det beste er å få en sikker cøliakidiagnose så kan man selvsagt, for egen regning, spise glutenfritt. Men da er det et valg som ikke er koblet til en formel cøliaki-diagnose. Dersom han egentlig har en IBS med forstoppelse så vil en glutenfri kost ikke gjøre den store forskjellen. Dessverre er forstoppelses-varianten av IBS vanskeligere å behandle med FODMAP-fattig kost enn diare-varianten (står mye om dette på nettet).
Hei, ser i forumet at det anbefales en cøliaki- test i 7-8 års alderen og en i 12-13 års alderen for cøliaki-disponerte barn. Betyr det at et barn på 7 år som har testet negativt på cøliaki allikevel bør testes en gang til i 12 års alde...
Hei, ser i forumet at det anbefales en cøliaki- test i 7-8 års alderen og en i 12-13 års alderen for cøliaki-disponerte barn. Betyr det at et barn på 7 år som har testet negativt på cøliaki allikevel bør testes en gang til i 12 års alderen, og hvis så hva er grunnen til det? Er det fordi man kan utvikle cøliaki senere?
Vi vet ikke hvor mange av de symptomfattige cøliaki-barna som tester negativt i 7 års alder, som blir positive i 12 år alder. Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten og desto mer gluten-holdig mat man spiser, desto mer aktiv blir cøliakien og desto lettere er det å diagnostisere den. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, som forutsetter at man spiser nok gluten (2-4 brødskiver pr dag), og har gjort det lenge nok (> 6-8 uker) til at man kan forvente at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. Det er mulig å spise for lite glutenholdige matvarer til å bli diagnostisert i 7 årsalder, men den økte veksten og appetitten frem mot 12-års alder kan tenkes å aktivisere cøliakien nok til å gjøre den diagnostiserbar. Men man skal være klar over at de aller fleste søsken eller barn av en med cøliaki, ikke selv får cøliaki (>80 %).
Hei, har etter all sannsynlighet fått såkalt tynnfibernevropati, (idiopatisk sålangt) har lest litt om studier som kan vise sammenheng med gluten og økte verdier av TG6 lgA/lgG . Har tatt en blodprøve som viste nettopp forhøyede verdier ved Lab1. Er det noen en...
Hei, har etter all sannsynlighet fått såkalt tynnfibernevropati, (idiopatisk sålangt) har lest litt om studier som kan vise sammenheng med gluten og økte verdier av TG6 lgA/lgG . Har tatt en blodprøve som viste nettopp forhøyede verdier ved Lab1. Er det noen en absolutt bør gå videre med iht til gluten nevropati ( har noe mageplager men ikke de typiske) eller er Tg6 tester såpass omdiskutert at bare bidrar til mer forvirring?
Jeg henviser til en ny nederlandsk forskningsartikkel fra 2025 om dette temaet (https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12145279/). De så ingen økt forekomst av TG6-IgA/IgG hos de med din tilstand (idiopathic small fibre neuropathy (SFN)), men disse pasientene hadde noe høyere gjennomsnitskonsentrasjon av IgG og IgA mot Gluten (som likevel var under det som oppfattes som forhøyet). Dette er det vanskelig å tolke og kan ikke taes som bevis på en gluten-indusert nervesykdom. Man vet ikke hva det betyr, om det betyr noe som helst. TG6 antistoffene er det vanskelig å tolke da det ikke har vært en entydig sammenheng mellom cøliaki-assosiert nevrologisk sykdom (ala gluten inducert cerebellar ataxia) og klar forhøyelese av antistoff mot TG6, men det forskes på det så mulig blir det klarere etterhvert.
Kan biopsien være normal selv om blodprøvene er positive?
Hei, Jeg er under utredning for cøliaki og ønsker litt veiledning. Jeg har hatt svakt forhøyet anti-tTG både i 2022 og nå (verdi rundt 13), og jeg har i tillegg testet positivt for HLA-DQ2/DQ8. Jeg har symptomer med tretthet/utmattelse, tidvis forstoppelse/store t&os...
Hei, Jeg er under utredning for cøliaki og ønsker litt veiledning. Jeg har hatt svakt forhøyet anti-tTG både i 2022 og nå (verdi rundt 13), og jeg har i tillegg testet positivt for HLA-DQ2/DQ8. Jeg har symptomer med tretthet/utmattelse, tidvis forstoppelse/store tømminger, magesmerter spesielt etter inntak av f eks brød, pasta osv, ofte uggen etter matinntak. Skal ta gastroskopi med biopsi. Ifølge fastlege må jeg vente i lang tid for å ta dette offentlig. Har derfor fått time privat nå, da jeg ønsker et svar på hvorfor jeg føler meg som jeg gjør og vil føle meg bedre. Jeg lurer på: Hvor stor er sannsynligheten for å få påvist cøliaki når man har gjentatte svakt forhøyede blodprøver og positiv HLA? Er det vanlig at biopsi kan være normal selv om blodprøvene er positive over tid? Anbefaler dere å vente med glutenfri kost til endelig biopsisvar foreligger? Jeg synes dette er litt uoversiktlig og setter stor pris på råd.
Spis så mye gluteholdig mat du bare orker frem mot tynntarmsbiopseringen, for den kan lett bli inkonklusiv dersom du har redusert på glutenmengden og derved redusert på cøliakiaktiviteten Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og da kreves det at du spiser (nok) gluten (minimum 2-3 brødskiver eller 2 glutenholdig måltider (pasta/pizza etc) pr dag og har gjort det i minst 6-8 uker før biopsien tas. Dersom brødmat byr deg i mot, kan du kjøpe renset gluten (Glutenmel) i helsekostforetninger og/eller på nettet og bruke 10-15 gram av dette pr dag, strødd over annen mat, i minimum 6-8 uker. Etter en slik glutenprovosering kan du ta ny blodprøve før eller under selve biopsitagningen. Tarmen skal ha nokså tydelige cøliaki-forandringer før det kan påvises i biopsiene (rutinepatologien, Marsh grad 3a eller høyere). Vi anbefaler å vente med glutenfri kost til biopsisvaret foreligger.
Kan det være en feil at jeg har fått cøliakidiagnose?
Hei Noen i familien fikk cøliaki diagnose i 2025. Mannen min tok cøliaki test (quick test) hjemme. Den var negativ. Og prøven skal jo indikere om man har cøliaki, så da regner han med at han ikke har cøliaki. Jeg tok blodprøve hos lege og ble sendt vid...
Hei Noen i familien fikk cøliaki diagnose i 2025. Mannen min tok cøliaki test (quick test) hjemme. Den var negativ. Og prøven skal jo indikere om man har cøliaki, så da regner han med at han ikke har cøliaki. Jeg tok blodprøve hos lege og ble sendt videre til gastrostopi p.g.a.forhøyet gliadin. Transglutaminase negativ . Det ble tatt også biopsi for å sjekke for cøliaki. Serologi: P-Gliadin igG [15 237.9, P-Transglutaminase (tTG) iga [15 negativ u/ ml total IgA1,1(normalt). Biopsier tatt ved gastroskopi: Duodenalslimhinne med fokalt lett økt økt intraepitelial lymfocyttinfiltrasjon og lett , fokalt moderat totteatrofi forenlig med cøliaki, Marsh grad 3A-B. Fikk derfor påvist cøliaki. Hvor sikker der denne diagnosen? Har ikke kjent på spesielle plager ved vanlig kosthold og gluten. Mangler hverken jern eller vitaminer. Har tatt bentetthets test og er heller ikke benskjør. Hva slags plager kan jeg få ved å spise gluten? Mannen min og jeg er i slutten av 60 årene og har aldri hatt tanke om cøliaki . Selvom jeg har holdt meg til GFD i noen måneder, lurer jeg på om jeg har fått riktig diagnose Skader på tarmtotter kan vel også skyldes andre årsaker. Eks stoffskifte?. Jeg har lavt stoffskifte
Dette er et dielemma. Dersom du spiste glutenholdig kost (minimum 2-3 brødskiver pr dag) og hadde gjort det lenge nok (minimum 6-8 uker) før du ble undersøkt, så har du eventuelt en såkalt seronegativ cøliaki. Disse er det vanskeligere å diagnostisere korrekt. Mange velger derfor å gjenta tynntarmsbiopseringen etter en stund (6mnd->1 år) på glutenfri kost for å se om tarmen er blitt bedre. Det er mange andre årsaker til cøliaki-liknende tynntarmsbetennelse, selvom cøliaki er en av de vanligeste årsakene her i landet.
Hvor pålitelig er hjemmetest fra Quicktest? Jeg mistenker at jeg kan ha cøliaki, men er veldig usikker på om det faktisk er det. Jeg vurderer en sånn test før jeg eventuelt går til legen.
...
Hvor pålitelig er hjemmetest fra Quicktest? Jeg mistenker at jeg kan ha cøliaki, men er veldig usikker på om det faktisk er det. Jeg vurderer en sånn test før jeg eventuelt går til legen.
Hjemmetestene er prinsippielt konstruert på samme måte som de testene laboriatoriene bruker, men er muligens noe mindre følsom. Det viktigeste du gjør om du mistenker cøliaki, er å spise så mye glutenholdig mat som du orker (minimum 2-3 brødskiver) lenge nok (8 uker) før du tester deg slik at sykdommen holdes aktiv, da man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki. En hjemmetest er helt greit, når den blir positiv (2 streker), men så må du ta testen med til legen din og starte en vanlig cøliaki-diagnostisk utredning med blodprøver og, som voksen, med tynntarmsbiopsi, mens du hele tiden spiser glutenholdig mat. Først når diagnosen er satt, kan du starte med glutenfri kost.
Bør jeg droppe sukker i tillegg til å spise glutenfritt?
Hei, Jeg har nettopp fått påvist cøliaki og har lest en del for å få innsikt i hva og hvordan man skal forholde seg til dette. Når man så leser om cøliaki kommer man over andre autoimmune og vanlige sykdommer som kan forekomme. Alt fra diabetes, ledd...
Hei, Jeg har nettopp fått påvist cøliaki og har lest en del for å få innsikt i hva og hvordan man skal forholde seg til dette. Når man så leser om cøliaki kommer man over andre autoimmune og vanlige sykdommer som kan forekomme. Alt fra diabetes, leddgikt, psoriasis, lavt stoffskifte, ol. Før jeg fikk påvist cøliaki hadde jeg en liten periode med lavt stoffskifte. I tillegg har jeg også psoriasis. Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Bør jeg i tillegg til glutenfritt tenke på å ikke spise for mye sukker mtp. diabetes og at sukker (har jeg lest) er det som ofte holder psoriasis pågående. Kan jeg nå få lavt stoffskifte også?
Du har økt risiko for andre autoimmune sykdommer fordi cøliaki deler mange av de samme risiko-genene. Dersom du har hatt lavt stoffskifte så kan det tyde på at du har en pågående autoimmun ødeleggelse av skjoldbrusk kjertelen som etterhvert kan gi deg permanent lavt stoffskifte (som behandles med stoffskiftehormonet tyroksin). Psoriasis har en beslektet årsak (autoimmune), men har andre ting i tillegg (ikke helt avklart ennå). Men det har ingen sammenheng med sukkerspising noe vanlig autoimmun type 1 diabetes heller ikke har.
Hva må jeg sende inn til Nav for å få grunnstønad?
Skal sende inn dokumentasjon når jeg søker grunnstønad søknad hos Nav. Holder det med legenotat hvor svar på biopsi ligger (Marsh 3C) + legenotat hvor symptomer beskrives og med resultater fra S-anti-ttg-iga testen? (103 målt hos Fürst) eller trenger ...
Skal sende inn dokumentasjon når jeg søker grunnstønad søknad hos Nav. Holder det med legenotat hvor svar på biopsi ligger (Marsh 3C) + legenotat hvor symptomer beskrives og med resultater fra S-anti-ttg-iga testen? (103 målt hos Fürst) eller trenger jeg noe mer? Begge brevene er fra gastroenterolog som gjennomførte gastroskopi + biopsi.
Du skal ha fått en Epikrise fra gastroenterologen som beskriver konklusjonen av tarmundersøkelsen, og det, sammen med dokumenterte TG2-IgA (alias tTG-IgA) blodprøversvar fra Fürst burde holde.
