Arkiv

Hei! Har en voksen datter som bor i et bofellesskap med personer som har psykiske utfordringer. Jeg er bekymret for henne fordi hun har forsøkt 7 forskjellige psykotika uten tilsynelatende virkning, har valgt å slutte og snakke, mm. Jeg er ganske sikker på at de parkinsonistiske trekkene hun har mer og mindre av og antall uhell i seng skyldes inntak av mye gluten og melkeprotein. Personal gir henne ofte 1/2 liter Biola til frokost fordi hun ofte har lang latens og problemer med å åpne munnen. Jeg tror stress som følge av lite stimuli i hverdagen også spiller inn. Hun har ikke Cøliaki, men gen impact på HLA (DQ2.2 & DQ2.5), APOE (E4/E2), CYP1A1-Msp1 T>C (CC) og påvist metabolske forandringer frontalt i hjernen (ulik forbrenning) ved to PET-scan. Boligen til min datter tviholder på norske kostholdsråd. I helgen var det Grandiosa på lørdag og restespising på søndag + brus. Mandag var det tur, hvor det ble kjøpt to brus, sjokolade og muffins. Alt dette gjør meg frustrert. Finnes det noe offentlig informasjon eller sted man kan oppsøke på Østlandet eller i Oslo som kan utrede og gi råd om i det minste å ha et føre-var-prinsipp tilnærming til matvarer med gluten og mye melkeprotein? Ev. gi råd om å la min datter få en ernæringsplan og matdagbok for å finne årsakssammenheng. Den kliniske ernæringsfysiologen i kommunen vår har ikke anledning til å gå inn i denne saken på individuelt plan... Andrelinjetjenesten vet ikke hva de skal gjøre, heller ikke fastlegen. Hvilke muligheter har vi til å hjelpe vår datter? Hvor bør vi begynne i det offentlige helsevesenet? Kommer vi med et skriv fra privat helsetilbyder blir ikke informasjonen tatt seriøst... Mvh Mari

Mari, 19. februar 2025 16:30

Jeg kan forstå fortvilelsen din, men dette er, som du sikkert forstår, en komplisert sak som krever dyp innsikt i din datters psykiske utviklingshemming. Mange foreldre sliter med erkjennelsen og du har nok blitt kjent på skepsisen pleiere/administratorer har mot dine råd/ønske om utredning/ forslag til kostendringer. Vi har ingen generell kunnskap om at melk og gluten er noe skadelig for andre enn de som faktisk reagerer på disse matvarene. De fleste tåler dette godt. De parkinsoniske symptomene er nok heller et resultat av psykofarmaka hun har benyttet hvorav mange, om ikke de fleste, har parkinsonisme som naturlig bivirkning. Jeg vet ikke om noen offentlig lege/senter/spesialisttjeneste som kan påta seg en slik utredning på bakgrunn av det du skriver. Spørsmålet er om hennes tilleggsplager er en kostreaksjon eller en del av den underliggende prosessen. Det har jeg ingen kompetanse til å ha noen formening om dette. Jeg tror det er vanskelig å finne ut av det dersom ikke betjeningen/tilsynslegen/ledelsen er enig i din forståelse av kostens betydning for din datters fungering. Man trenger mere klare sammenhenger mellom kostinntak og funksjonsnedsettelse.

Trond S. Halstensen, 19. februar 2025 20.11

Må jeg holde meg borte fra gluten? Jeg er 83 år gammel og har spist glutenholdig mat i alle år uten noen bivirkninger. For 1 år siden svelgte jeg slangen, etter påtrykk fra min datter som har cøliaki. Da ble det avdekket glutenallergi. Min lege har tidligere nevnt at jeg ikke trenger å legge om til glutenfritt pga høy alder. Derfor er mitt spørsmål: Hva er risikoen, dersom jeg går tilbake til glutenholdig mat igjen? Er det kun større risiko for kreft? Nå uten gluten opplever jeg kun å gå opp i vekt og har fått mindre glede av mat. Jeg tenker at matopplevelse også er en viktig faktor i siste del av mitt liv. Ser frem til tilbakemelding fra dere.

Else, 17. februar 2025 08:38

Helsemessig er det en fordel å prøve ut den glutenfrie kosten. Mange cøliakere som i utgangspunktet mener de ikke har hatt noen plager på glutenholdig mat, kan etter omlegging av kostholdet fortelle hvilke plager som ble borte med glutenfri kost. Så de vet egentlig ikke hva det vil si å bli eller være friske. Gi det en mulighet, så kan du bestemme deg. Vi lever i et fritt land så om du vil følge legens råd eller ikke er opptil deg, bare du forstår konsekvensene av dine valg. 83 år gammel er en respektfull alder, men man kan godt ha mange gode år igjen og en glutenfri kost vil gi deg muligheten til å få det så bra som mulig. Den glutenfrie erstattningskosten inneholder mer hurtigabsorberende karbohydrater enn den maten den skal erstatte, og det kan lett gi økt appetitt, så muligens bør du erstatte glutenholdig mat med mer grønnsaker.

Trond S. Halstensen, 19. februar 2025 19.21

Hei Jeg har et spørsmål om glutentesting: Er det noen godkjent hurtigtest for å kontrollere om Ufiltrert håndtverksøl/mikroøl inneholder under grenseverdien for gluten?

Anne, 13. februar 2025 10:24

Øl brygget på bygg inneholder byggets gluten (prolamin): Hordein. Det er en viss kryssreaksjon mellom hvetens gliadin og byggets hordein, men gliadin test kittene for hjemmebruk vil neppe gi riktig bilde av hordein innholdet. Følsomheten kan lett bli for lav. Reglene for hva som kalles glutenfritt for øl og andre væsker er at det skal være < 20 mg gluten/ liter  (20ppm). De som lager glutenfritt øl tilsetter ofte enzymer som bryter ned proteinene og/eller filtrerer ut proteinene slik at ølet blir gluten (hordein) fritt (Corona, Ringnes lite etc.). Hvor mye bygg det er i mikrobryggerienes øl og hvor spirende bygget var før det ble brukt til ølbrygging (maltes) spiring bryter også ned hordein) vet jeg ikke. Vi har begrensede økonomiske midler til å gjennomføre glutentesting av matvarer som produksjonsteknisk kan inneholde gluten, Mattilsynet sponset tidligere noen få glutentestrunder på mat som var merket glutenfritt, men meg bekjent har de ikke testet mat som man antar inneholder gluten (i tradisjonelt brygget øl, er det Hordein). 

Trond S. Halstensen, 19. februar 2025 18.31

Hei, kan man nå spise soyasaus? Var på et foredrag med ernfysiolog i regi av NCF og det ble sagt at vanlig soyasaus var «frikjent» og uten gluten. Gjelder det all type soyasaus, også i utlandet? Hveten skal visstnok forsvinne i prosessen.

Karianne, 16. februar 2025

Tradisjonell soyasaus er laget av fire ingredienser; vann, soyabønner, maltet hvete og salt. Dette gjærer i store kar i ca. 6 måneder. Gjæringen foregår ved at det tilsettes ulike typer mekesyrebakterier. I denne prosessen brytes glutenproteinene opp til de enkelte aminosyrer, slik at gluten ikke vises på tester. I Sverige og Finland er vanlig soyasaus ansett som glutenfri, og har vært det i en del år. Dette skjedde etter at det svenske Livsmedelsverket testet en del forskjellige soyasauser og fant at de inneholdt ikke målbare mengder gluten. I Norge har vi gjort en tilsvarende enkelttest, og fikk samme resultat som i Sverige. Flere andre land har også testet ulike typer soyasaus og kommet fram til samme resultat. Men det finnes mange typer soyasaus på markedet, både i vanlige matbutikker og i såkalte innvandrerbutikker, og mange av disse er mest sannsynlig ikke testet, så det er vanskelig å friskemelde soyasaus på generell basis. Det samme gjelder soyasaus man spiser/kjøper i utlandet. Imidlertid jobber vi med å lage en oversikt over de typene som er testet. Det samme gjelder når soyasaus er en ingrediens i et annet produkt. 

Lise Friis Pedersen, 19. februar 2025 18.00

Min tenåring har etter nesten 5 år med utmattelse, hodepine/migrene og dårlig matlyst endelig fått påvist cøliaki. Han har vært svært syk med tilnærmet ME-symptomer, men har hatt lave antistoffer i blodet, med mest utslag på anti-deaminert gliadin (grenseverdier). Dermed var det vanskelig å få gastroskopi. En barnelege anbefalt å prøve glutenfritt kosthold allerede for to år siden, noe som jo frarådes før alle nødvendige undersøkelser. Men vi prøvde i håp om bedring, da barnelegen mente vi måtte vente lenge på gastroskopi med så lave antistoffer. Gutten ble litt bedre av å kutte gluten, men ble først seg selv igjen da også melk ble tatt bort fra kostholdet. Bedringen gjorde at ernæringsfysiolog mente han hadde cøliaki og anbefalte gastroskopi. Da måtte gutten på provokasjon med gluten i 3 måneder før gastroskopi. De 3 månedene ble til 4 før han kom inn, og da var han syk og utmattet igjen. Nå er det unnagjort, cøliaki påvist til legenes overraskelse og han har nå spist strengt glutenfritt i ca 3 måneder. Denne gangen opplever vi ikke samme bedring som sist. Matlysten er fortsatt dårlig, han er mye kvalm og han spiser lite. Glutenfritt brød/knekkebrød frister ikke, verken kjøpt eller hjemmebakt, og han spiser stort sett ett eller to måltider med middagsmat pr dag. Ernæringsfysiolog er bekymret og har anbefalt næringsdrikker. Disse byr han imot smaksmessig. Samtidig viser blodprøvene som er tatt at han ikke har mangel på vit D, jern, B12 eller folat lenger, antakelig pga tilskudd han har fått i 2-3 år, samt ekstra fokus på jernrik mat det siste året. Andre blodprøver er ikke tatt. Det som bekymrer er at gutten stadig blir mer sliten, får mer vondt i magen, fryser så han rister og et allerede høyt skolefravær øker. Håpet var jo at det nå skulle gå riktig vei. Det jeg lurer på er: 1. Hvor lang tid går det vanligvis fra et strengt glutenfritt kosthold innføres til man merker bedring? 2. Hvor vanlig er det med mangel på andre næringsstoffer enn de nevnte? Jeg tenker på slike vitaminer og mineraler som sjelden eller aldri sjekkes, f.eks. vitamin A, sink og kobber. Før spiste han f.eks. store mengder grovbrød med leverpostei, og jeg tenker at han har mistet mye næring da han sluttet med leverpostei. Det er ikke fastlegen med på. 3. Kan provokasjonsperioden ha gjort enda mer skade på tarmen denne gangen, slik at det tar lengre tid å bli frisk nå?

Mamma til tenåringsgutt, 4. februar 2025 11:52

Dessverre er det slik systemet kvalitetssikrer diagnosen, men vi er enige, vi har alternative diagnostiske metoder på tynntarmsbiopsien (og på blodprøver) som kunne ha blitt benyttet ved tvil som gjør glutenprovoseringen mindre nødvendig, men disse alternative metodene er ikke en del av rutinediagnostiseringen og helseforetakene har valgt å ikke benytte/implementere dem. Det tar tid å bli frisk fra en aktiv cøliaki, ofte 1-3 år på GFD før man blir frisk. Det kan virke som om han spiser litt lite, så da må det spises karbohydrater og annen glutenfri "junk food". Det man som oftest har mangel på ved cøliaki er jern som normalt tas opp i første del av tynntarmen, den delen som er mest affisert av cøliaki, og folinsyre. Han har fått fylt på dette og dersom han også tar fast en multivitamintablett/dg som inneholder sink, selen, D-vit etc så burde det problemet være under kontroll. Mulig man skal undersøke stoffskifte hans (om det ikke alt er gjort). Cøliakere har økt forekomst av annen autoimmun sykdom, så man må bare utelukke at dette er årsaken til at han fryser så lett. Jeg forstår en mammas bekymring, men dersom han ikke får i seg nok mat (uavhengig av hvorfor) så fryser man lett og blir slapp, og da må han "bare" spise mer.

Trond S. Halstensen, 05. februar 2025 18.52

Hei, jeg leser at man kan spise soyasaus, da det er lite hvete igjen i ferdig produkt. Forstår jeg det rett og at det betyr at jeg også kan spise produkter der soyasaus er en av flere ingredienser, og allergenet hvete står i parentes i forbindelse med soyasausen? For eksempel i sausen teriyaki der det står at innhold er ‘Sukker, vann, soyasaus (vann, hvete gluten, soyabønner, salt), edikk, mod. stärkelse (majs), salt (2,1%)?

Anonym , 2. februar 2025 17:52

Tradisjonell soyasaus er laget av fire ingredienser; vann, soyabønner, maltet hvete og salt. Dette gjærer i store kar i ca. 6 måneder. Gjæringen foregår ved at det tilsettes ulike typer mekesyrebakterier. I denne prosessen brytes glutenproteinene opp til de enkelte aminosyrer, slik at gluten ikke vises på tester. I Sverige er vanlig soyasaus nå ansett som glutenfri. Dette skjedde etter at det svenske Livsmedelsverket testet en del forskjellige soyasauser og fant at de inneholdt ikke målbare mengder gluten. I Norge har vi gjort en tilsvarende enkelttest, og fikk samme resultat som i Sverige. Flere andre land har også testet ulike typer soyasaus og kommet fram til samme resultat. Men det finnes mange typer soyasaus på markedet, både i vanlige matbutikker og i såkalte innvandrerbutikker, og mange av disse er mest sannsynlig ikke testet, så det er vanskelig å friskemelde soyasaus på generell basis. Imidlertid jobber vi med å lage en oversikt over de typene som er testet. Det samme gjelder når soyasaus er en ingrediens i et annet produkt. 

Lise Friis Pedersen, 05. februar 2025 18.00

Jeg har alltid hatt lave jernnivåer, og trenger intravenøs infusjon et par ganger i året fordi opptaket i tarmen er så dårlig. Blodprøver har aldri slått ut for cøliaki, men jeg spiser allikevel glutenfritt. Etter at jeg sluttet med gluten har jernnivået blitt markant høyere. Siden jeg har tenkt jeg kun er intolerant, ikke allergisk, har jeg aldri vært nøye med kontaminering osv, og jeg trenger fremdeles jern intravenøst. Om et 100 prosent glutenfritt kosthold hadde gitt meg helt fine jernnivåer vet jeg ergo ikke. Burde jeg reintrodusere gluten og be om en biopsi?

L, 26. januar 2025 17:51

Det er alltid best å ha en sikker diagnose, for man kan lett begynne å tvile på nødvendigheten av å holde den glutenfrie dietten ved selvdiagnostisering. Jernmangel har mange årsaker, både hvor mye jern det er i maten du spiser, om du taper jernrikt blod via menstruasjon og/eller blødninger i tarmen (er det vanligeste), eller om du har  problemer med jernopptaket (bl.a. som ved cøliaki), eller en kombinasjon av disse. Dersom du nå vil igjennom en glutenprovoseringsperiode på minimum 6 uker så anbefaler jeg at du spiser så mye gluten du bare klarer, minimum er 5 gram gluten/dg = 2 brødskiver pr dag, men prøv gjerne et enda høyere gluteninntak (5-15 gram/dg), for det gjelder å få den eventuelle cøliakien så aktiv som mulig så den blir diagnostiserbar. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da kreves det en viss mengde gluten over tid. Dersom du ikke får antistoffer i blodet etter 6 uker må du muligens spise mer i en enda lengere periode, da det nok kan være vanskelig å få sykehusene med på å ta tynntarmsbiopsi med mistanke om cøliaki om du ikke har autoantisffer i blodet (IgA-TG2). Men det er også andre tilstander som kan påvirke jernabsorbsjonen i tynntarmen, så muliges bør du oppsøke en legespesialist (gastroenterolog) for utvidet diagnostisering.

Trond S. Halstensen, 29. januar 2025 18.48

Når er glutenfri havregryn på markedet igjen?

Bengt, 20. januar 2025 00:14

Det skal visstnok være glutenfrie havregryn i de fleste matvarebutikker nå, men det kan hende det er lite der du bor. Hvis du bor i nærheten av en Felleskjøpet-butikk så kan det hende de har glutenfrie havregryn der. Du kan jo prøve nettbutikken Økoland, der har det glutenfrie havregryn og mye annet glutenfritt. Medlemmer av NCF har rabatt.

Lise Friis Pedersen, 22. januar 2025 18.00

Hei! Jeg lurer på følgende, skader man tarmtottene hvis man reagerer på glutenfri havre? Jeg har spist glutenfri havregryn i flere år. Fikk påvist cøliaki 2008. Har følt meg trøtt og slapp i lengre tid. Kan man eventuelt sjekke om man reagerer på glutenfri havre? Blodprøver?

Per Arne, 22. januar 2025 12:26

Det er mange grunner til å føle seg trøtt og slapp, så det er en vanskelig oppgave å finne ut av hvorfor man har det slik. Noen ytterst, ytterst få cøliakipasienter reagerer på havre på samme måte som de ragerer på de andre kornsortene, noe som også er påvirket av hvilken havresort man spiser. De aller, aller fleste cøliakere tåler havre godt, men noen utvikler allergier og intoleranse mot havren, slik også noen ikke-cøliakere også gjør.

Det er ingen blodprøve som kan si noe om det er havren som er synderen, man må nesten bare prøve med en havrefri periode. Men du bør gjøre dette i samråd med legen din så andre årsaker til "trett og slapp" blir utelukket. Skriv dagbok over hva du spiser og hvordan du føler deg så vil du lettere avsløre hva det er som gjør deg slapp og trett, om det er noe i maten eller ikke. 

Trond S. Halstensen, 22. januar 2025 20.00

Hei! Jeg er en kvinne på 32 år år som fikk påvist cøliaki i ungdomsårene etter mange år med diverse symptomer. Jeg har nå en datter på 8 måneder. Jeg er usikker på hvordan jeg skal forholde meg til dette ovenfor henne. Informasjonen jeg finner er så sprikende og jeg er redd for å gjøre feil. Enn så lenge har jeg ikke introdusert henne for gluten. Når kan man ta en genetisk test for å sjekke om hun har genet for cøliaki? Er det riktig av meg å holde henne unna gluten? Når burde jeg eventuelt begynne å introdusere henne for gluten? Hva sier forskningen om dette? Hadde satt veldig stor pris på om dere kunne hjelpe meg bli litt klokere.

Eline, 21. januar 2025 13:49

Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten hos genetisk predisponerte individer. Desto mer gluten man spiser, desto mer aktiv blir cøliakien og desto lettere er den å diagnostisere og man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki. Man kan ha cøliaki som ikke blir så aktivert at den lar seg sikkert diagnostisere med dagens rutinemetoder (man får inkonklusive svar). Dersom man da spiser mye gluten og derved får en mer aktiv cøliaki, vil cøliakien lettere la seg entydig, konklusivt diagnostisere.

 Det er ingen holdepunkter for at det hjelper å holde risikobarn borte fra gluten, man utvikler likevel cøliaki når man spiser gluten om man "har det i seg". Man anbefaler å vente til barnet er 4 mnd gammelt, men etter denne aldren kan man introdusere gluten som man lyster. Ofte spises det lite gluten i en familie med en annen cøliaker, så den totale glutenbelastningen blir ofte lavere hos disse barna, så de kan lettere komme i en mellomfase med en lavgradig aktiv cøliaki (pga lavt glutenkonsum), men som i perioder gir plager, men som ikke er aktiv nok til å bli diagnostisert. Uten gluten ikke noe cøliaki. Anbefaler å starte opp med normale mengder gluten i barnematen, og får hun cøliaki så var det meningen, og ville ikke ha kunnet blitt forhindret selvom du hadde ventet i flere år med å introdusere gluten. 

Trond S. Halstensen, 22. januar 2025 19.10

Hei Trond. Jeg har tidligere spurt deg om det er mulig å plutselig ikke tåle "spor av"? Jeg har hatt cøliaki siden 1999 og spiser ingenting gluten. Jeg tåler ikke "en smule", så lett å holde seg borte. Ja, har siden tidlig i høst kastet opp av "uforklarlige" årsaker, annet enn at det har vært "spor av". Var hos legen og tok ny test, som viste 15, sier hun, skal visstnok være under 10. Hva skal jeg gjøre nå for å finne ut hva som er galt?

Marit , 21. januar 2025 10:08

Du har veldig sterk reaksjon på det du mener kun kan være "spor av". Enten så er det ikke kun "spor av", men mye mer gluten i de varene du spiser, eller så har du en annen reaksjon på andre bestandeler i maten, litt som om du har utviklet en klassisk matallergi mot noe i maten. Vet du om du har vært lavere enn 10 i den blodprøven som nå var 15 (og hva var det? var det IgA mot TG2 (IgA-TG2), eller IgG mot deamidert gliadin (IgG-DGP)? Dersom  man får økende cøliaki-assosierte antistoffnivåer i blodet og plager, så vil man måtte tenke at du får i deg gluten uten å være klar over det. Noen cøliakere får ikke helt normalisering av antistoffnivåene på GFD, særlig tenderer IgG-DGP å forbli forhøyet (immunsystemet har hukommelse), så det er vanskelig å spekulere i hva årsaken kan være når det er uvisst hvilken blodprøve som var forhøyet. I tillegg må man ta hensyn til at du selvsagt kan få andre sykdommer selv om du har cøliaki, så disse plagene kan representere noe helt annet som bør utredes, uavhengig av din diettbehandlede cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 22. januar 2025 18.53

Kan man spise vanlig soyasaus? I forrige nummer av glutenFRI stod det om hvordan det er i Sverige og at det er så små mengder gluten i soyasaus at man kan spise helt vanlig saus. Helt vanlig Kikkoman har merket hvete med fet skrift på, og vi har derfor brukt glutenfri Kikkoman istedet hjemme. Det har de som regel ikke når vi er på besøk eller på restaurant. Hva er egentlig riktig? Kan man spise vanlig soyasaus?

Cøliakimor, 20. desember 2024 14:29

Tradisjonell soyasaus er laget av fire ingredienser; vann, soyabønner, maltet hvete og salt. Dette gjærer i store kar i ca. 6 måneder. Gjæringen foregår ved at det tilsettes ulike typer mekesyrebakterier. I denne prosessen brytes glutenproteinene opp til de enkelte aminosyrer, slik at gluten ikke vises på tester. I Sverige er vanlig soyasaus ansett som glutenfri. Dette skjedde etter at det svenske Livsmedelsverket testet en del forskjellige soyasauser og fant at de inneholdt ikke målbare mengder gluten. I Norge har vi gjort en tilsvarende enkelttest, og fikk samme resultat som i Sverige. Flere andre land har også testet ulike typer soyasaus og kommet fram til samme resultat. Men det finnes mange typer soyasaus på markedet, både i vanlige matbutikker og i såkalte innvandrerbutikker, og de er mest sannsynlig ikke testet, så det er vanskelig å friskemelde soyasaus på generell basis. Imidlertid jobber vi med å lage en oversikt over de typene som er testet. Så da vet du historien bak, og kan gjøre dine egne vurderinger utfra dette.

Lise Friis Pedersen, 09. januar 2025 14.00

Er Toro mørk kjøttbuljong i terninger glutenfri? Takker for avklaring.

Sissel, 23. desember 2024 14:48

Ja. I Toro sine allergenlister er den merket "glutenfri", og i følge innholdsfortegnelsen består Toro mørk buljong av: proteinekstrakt av soya, gjærekstrakt, salt, kjøttekstrakt 4%, rapsolje, sukker, fargestoff (ammonisert karamell), aroma, krydder, løkekstrakt, persilleekstrakt, selleriekstrakt.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2025 19.30

Er bearnaisesaus glutenfri?

Inger Marie, 8. januar 2025 17:37

Ja, bearnaisesaus er glutenfri. Både den man lager fra bunn av og meg bekjent den man kjøper ferdiglaget.
Ingen av de ferdiglagede bernaisesausene som jeg finner på nett inneholder gluten/mel. Man bør uansett være påpasselig og sjekke ingredienslisten.  
 

Lise Friis Pedersen, 08. januar 2025 19.24

Hei, jeg lurer på om dere har tips om hvor man får kjøpt potetstivelse (ikke potetmel)? Jeg har nylig lært at potetstivelse og potetmel ikke er det samme, men får ingen gode treff når jeg søker etter potetstivelse. På forhånd takk for hjelpen!

Åshild, 5. januar 2025 14:38

Potetmel og potetstivelse er vel egentlig det samme. I følge store Norske Leksikon er potetmel stivelse utvunnet av poteter. 90 % av potetmelet er stivelse og resten er stort sett bare vann https://snl.no/potetmel  Matvaretabellen oppgir omtrent de samme tallene: https://www.matvaretabellen.no/potetmel-potetstivelse/ 

Så ja, potetmel er det samme som potetstivelse.

Lise Friis Pedersen, 08. januar 2025 18.00

Hei! Barnet vårt på 3 år ble i november diagnostisert med cøliaki. Problemet har vært at hun har slitt med treg mage/forstoppelse siden hun begynte med fast føde. Liten av vekst, men magen er tidvis som en ball (ikke vist tegn til magesmerter). Hun har nå fått glutenfri diett i 6 uker, og vi ser kanskje noen tendenser til bedring. Men magen er fortsatt mye oppblåst. Er det slik at vi burde kutte ut laktose også? Eller hadde hun vært løs i magen, om dette var et problem? Hun får movicol, og har fått det i mange perioder det siste året. Vi synes movicol er vanskelig da vi ikke føler det hjelper noe særlig, enten blir det for mye eller for lite.

Mamma i villrede, 1. januar 2025 22:32

Forstoppelse er veldig vanlig hos barn og bør behandles uavhengig av cøliakibehandlingen. Det er ikke sikkert forstoppelsen løsner på den glutenfrie kosten. Dersom barnet har en sekundær mangel på det melkesukker-nedbrytende enzymet "laktase" så kunne konsekvensen vært bløt avføring. Men mange barn reagerer på melkeproteinene med forstoppelse, så ofte blir man oppfordret til å teste ut en melkeproteinfri periode ved barneforstoppelse. Movikol er vel den best tolererte volumøkende avføringsmiddelet man har som svært mange må ty til. Men test ut en måned med melkefrihet (uten melkeproteiner) for å undersøke om dette avhjelper forstoppelsesproblemene.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2025 18.00

Hei, jeg har spist glutenfri kost etter at jeg fikk cøliaki for 30 år siden. Jeg har utelatt glutenfri havre, fordi jeg var svært dårlig da jeg ble oppdaget og i lang tid etterpå. Kjenner til at noen få cøliakere kan få totteforandringer av glutenfri havre. Nå har jeg begynt å spise havre, og lurer på om eventuelle totteforandringer kan oppdages via blodprøver eller om det må tas tynntarmsbiopsi?

Mia, 25. desember 2024 21:31

Det er flere problemer knyttet til usikkerheten vedrørende havre og cøliaki. De aller, aller fleste cøliakere kan konsumere ren, uforurenset havre som er merket "glutenfri" uten andre problemer enn det som kan ramme alle når man spiser endel havre (oppblåsthet, volumiøse, løse avføringer). Alle kan også utvikle ekte allergi mot havre og derved ikke tåle det så godt etter en stund (kvalme, oppkast etc). Det er ulik toleranse for ulike havresorter, og det er ofte ikke så tydelig hvilken havresort som er benyttet i de ulike studiene som har sett på cøliakeres toleranse ovenfor havre. I tillegg viser det seg at mye av havren som er benyttet i disse undersøkelsene har vært forurenset med andre, glutenholdige kornslag som har påvirket resultatet. Reaktivering av cøliakien burde gi økt IgA-anti TG2 nivå i blodet, men det er uansett et sent tegn som forutsetter en sterk cøliaki-reaktivering. Dersom endringene i tarmtottene er små, er det ikke sikkert autoantistoffnivået (IgA-TG2)  stiger i blodet, og det er ofte en subtil endring i tynntarmen selv hos de friske cøliakerene som har spist GFD i mange år, så det er vanskelig å bedømme om eventuelle endringer i tynntarmen er normale restforandringer eller om det er en nytilkommet endring pga. havren. Utgangspunktet er at du tåler ren havre som er merket glutenfri, men om du føler deg oppblåst etc. etter inntak, kan du redusere mengden havre. Dersom du mot formodning skulle reagere på havren som en cøliaker (med forandringer i tynntarmen), må man nesten ta det dersom du får plager.

Trond S. Halstensen, 01. januar 2025 18.00

Hei, Det har lenge vært tomt for glutenfrie havregryn. På ingredienslista på vanlige havregryn står det ikke noe om at de kan inneholde spor av gluten, dette har jeg ikke lagt merke til før. Kan jeg derfor spise vanlige havregryn? Jeg tåler litt gluten, dvs f.eks toros glutenfrie vafler. 

Kari, 18. desember 2024 16:13

Det korte svaret er at nei, du kan ikke spise vanlige havregryn (dersom du har cøliaki). Vanlige havregryn merkes kun med havregryn, som regnes som en glutenholdig ingrediens. Det er derfor misvisende å merke dem med spormerking i tillegg. Vanlige havregryn har stor risiko for kontaminering i produksjonsprosessen, derfor regnes vanlig havregryn som glutenholdige (på tross av at selve havregrynet i seg selv er glutenfritt).

Jeg forstår imidlertid ikke helt siste setning i spørsmålet ditt, om at du tåler litt gluten fordi du kan spise Toro glutenfrie vafler. Disse er nemlig helt glutenfrie. Er det mulig at du tenker på grenseverdien som er oppgitt på pakken? I Norge (og EU) er det tillatt å merke matvarer med opptil 20 ppm (20 mg/kg) gluten som glutenfrie, og vaflene til Toro er merket glutenfri. Teoretisk sett kan vaflene derfor inneholde opptil 20 mg gluten per kg vare, altså 4,8 milligram gluten per hele pakke (5-7 vaffelplater, 242 gram per pakke). Denne grenseverdien er svært, svært lav, og betyr ikke at du tåler å spise vanlig havre, eller "litt gluten" av noe slag utover merkede glutenfrie produkter. Grenseverdien er satt ut ifra klinisk forskning på cøliakipasienter og analytiske verktøy som er tilgjengelige for produsentene. 

Therese Lensnes, 19. desember 2024 12.00

Svart havre fra densortehavre.no er malt på mølle som brukes bare til ren havre. Den kan vel da betraktes som glutenfri?

Margrethe, 17. desember 2024 14:54

Jeg forstår svært godt at du lurer på dette i disse havremangeltider, og det er mange som har spurt om det samme de siste månedene. Skrev følgende svar til forrige spørsmål om den sorte havre, som jeg tenker at fortsatt gjelder:

Produsenten skriver på produktene at "Havre er naturlig glutenfritt, og vi bruker en ren havremølle til kornet vårt", altså indirekte at produktet er glutenfritt, som er veldig forvirrende. Men - de skriver ikke at produktet ER glutenfritt, og de vil heller ikke garantere for det. Videre skriver de under "spørsmål og svar" på nettsidene sine, følgende svar på spørsmål om den sorte havre er glutenfri:

"Svarthavren som Den Sorte Havre dyrker er i utgangspunktet fri for gluten akkurat som vanlig havre. Mange ønsker å spise mindre gluten (proteinet som gjør at brød hever seg – og som finnes i hvete, rug og bygg), fordi dette påvirker tarmfunksjonene. Ønsker man å redusere inntaket av gluten, er havregryn fra Den Sorte Havre ideelt selv om Den Sorte Havre ikke er sertifisert glutenfri. Forurensninger fra andre kornslag kan forekomme frem til forbruker, selv om vi gjør vårt ytterste for at dette ikke skal forekomme."

Vi anbefaler som kjent at alle med cøliaki kun spiser sertifisert glutenfri havre grunnet kontamineringsrisikoen (som absolutt ikke er ubetydelig slik det kan høres ut som her). Her skriver den sorte havre selv at de ikke garanterer at produktene ikke er forurenset (de tester dem jo ikke, slik de ville gjort dersom produktet var sertifisert). Den sorte havre kan derfor ikke vite hvor mye gluten det er i sluttproduktet, og følgelig vet vi faktisk ikke om det er glutenfritt eller ikke. Vi i NCF kan derfor ikke anbefale de med cøliaki å spise produkter fra den sorte havre. Dessverre! For dette er meget, meget gode produkter, som jeg virkelig skulle ønske at vi kunne anbefale. 

Therese Lensnes, 18. desember 2024 18.00

Når jeg baker glutenfritt ønsker jeg å bruke mest mulig næringsrikt mel. Både rismel og maismel fås kjøpt som "fullkorn", men er dette maismelet noe annerledes enn vanlig maismel? Rismelet antar jeg er malt med skallet på, slik at det inneholder mer fiber og andre næringsstoffer enn "vanlig" rismel, stemmer det? Jeg har forstått at der er viktig å velge havremel og bokhvetemel som er merket glutenfritt pga kjent fare for kontaminasjon, men hvor viktig er dette for rismel og maismel? Til slutt et spørsmål om linser. Dere hadde en fin artikkel om at stikkprøver viste at det var økt fare for glutenkontaminasjon i linser man får kjøpt. Har dere noen tips til hvor man får kjøpt linser, tørre eller gjerne på boks, som er testet og består glutenfritester? Jeg har slitt med å finne det, mulig kunnskapen er for ny om at dette er et problem? Takk for hjelpen!

Hilda, 17. desember 2024 11:09

Du stiller gode spørsmål, og jeg er litt usikker på om jeg får til å svare godt på alle. Jeg tror nok i hovedsak at "fullkorn" maismel markedsføres som fullkorn fordi hele maiskornet blir malt til mel, og folk flest er vant med produktet "maizenna", som er maisstivelse. En del tror nok at maizenna er det samme som maismel, men det er det ikke. "Fullkornsrismel" bør være malt med skallet på ja (upolert), eller rett og slett av brun ris/villris. Såvidt meg bekjent er det ikke påvist kontaminering i rismel og maismel, men som du også skriver angående linsene - dette er relativt ny kunnskap, så litt utfordrende å si noe om. Når det gjelder linsene som Lise skrev om i glutenFRI, var det en dansk studie det ble referert til. Jeg tror ikke liknende er gjort med norske linser, så det er rett og slett ikke mulig å svare på om det er direkte overførbart til norske matvarer. Kunnskapen er nok for ny, som du skriver, til at dette per nå anses som et problem. Tiden vil vise, og matmyndighetene pleier å være tidlig ute når det er grunn til bekymring. Til sammenlikning endret man raskt merkingen på bokhvete da man så at denne hadde økt risiko for kontaminering, og nå tror jeg det skal godt gjøres å finne bokhvetemel som ikke er merket "glutenfri" i norske fysiske matvarekjeder. 

Lise Friis Pedersen