Arkiv

Resultat: Cøliaki (1000) viser 281 - 300

Kan jeg prøve periodisk faste?

Hei! Jeg er nysgjerrig på periodisk faste, er det noen grunn til å ikke prøve dette når man har cøliaki? Kan også nevne at jeg er 168 cm og 50 kg, veier jeg da for lite til at det er fornuftig å eksperimentere med? ...

Hei! Jeg er nysgjerrig på periodisk faste, er det noen grunn til å ikke prøve dette når man har cøliaki? Kan også nevne at jeg er 168 cm og 50 kg, veier jeg da for lite til at det er fornuftig å eksperimentere med?

Nysgjerrig, 26. februar 2024 09:12

Vi tar utgangspunkt i at du er en frisk cøliaker på GFD, altså at cøliakien ikke lenger er aktiv, tarmen er normalisert slik at cøliakien ikke lenger har noen innvirkning på hvor godt du tar til deg næringsstoffene. Du har en BMI på 17,7, som er definert som underernært, men det er helt avhengig av kroppsfasong/muskelmasse/alder/kjønn etc om det i seg selv skal hindre deg i å faste. For hva mener du med å faste? ikke spise fra middagtid (kl. 17-18) til neste dags lunsj (1200)?, eller å gå dages/ukesvis uten å spise? Periodevis faste vil raskt kunne gå utover muskelmassen din (som brukes for å holde blodsukkeret opp og dekke opp kaloriunderskuddet ditt når fettreservene er brukt opp), og spesielt dersom du går i kaloriunderskudd. Man kan selvsagt faste 12-18 timer i døgnet om du spiser nok mat/næring/kalorier i løpet av de resterede 6-12 timene. Faren er at man utvikler en anoreksi-liknende tilstand og det er ikke sunt/bra/fint når du i utgangpunktet ikke har så mye å gå på. Skal du prøve dette må du ikke komme i kaloriunderskudd, men passe på så du får i deg nok næring og da må du følge med på vekten din så du ikke faller mer i BMI.

Trond S. Halstensen, 28. februar 2024 19.02

Sebastian T., 26. februar 2024 08:38

Hei! Jeg har i litt over 10 år vært behandlet med lithium. For 2 år siden fikk jeg påvist cøliaki. Jeg tok biopsi gjennom gastroskopi. Nå har jeg avsluttet behandlingen med lithium, og mageproblemene mine er borte. Jeg antar at lithium har vært litt vel ste...

Hei! Jeg har i litt over 10 år vært behandlet med lithium. For 2 år siden fikk jeg påvist cøliaki. Jeg tok biopsi gjennom gastroskopi. Nå har jeg avsluttet behandlingen med lithium, og mageproblemene mine er borte. Jeg antar at lithium har vært litt vel sterk kost for magen min. Mitt spørsmål er derfor om det er mulig at bruk av lithium over så mange år har påvirket eller "forurenset" biopsien, slik at jeg egentlig ikke har cøliaki, men at mageproblemene jeg har hatt egentlig skyldes lithium?

Sebastian T., 26. februar 2024 08:38

Dette blir lett litt komplisert. Først: lithium er ikke kjent for å kunne etterlikne cøliaki på tarmbiopsier (mange andre medikamenter kan det). Du har nok hatt cøliaki lenge, ofte vil man kunne huske plager fra barndommen som er forenlig med at man har hatt cøliaki "hele livet". Hadde du forhøyete cøliaki-prøver i blodprøvene dine da du fikk diagnosen? (TG2-IgA eller DGP-IgG). Lithium brukes mot endogene depresjoner/manisk-depressiv sinnslidelse (type 1). Hvordan har det gått med deg etter at du sluttet på lithium? Noen kan avslutte lithium-behandling uten å få tilbakefall, men ikke alle. En alternativ (del) mulighet er at din ubehandlete cøliaki har påvirket din psykiske helse negativt, muligens har den bidratt til din diagnose. I så fall så vil du få det bedre på GFD.

Trond S. Halstensen, 28. februar 2024 18.42

Hva vil betyr blodprøven?

Hva vil det si at blodprøven sier S-Transeglutaminasetest på 8 og S-Anita-Deam glia IgG på 1. ...

Hva vil det si at blodprøven sier S-Transeglutaminasetest på 8 og S-Anita-Deam glia IgG på 1.

Vilde😊, 23. februar 2024 16:56

Dersom man antar dette har vært målt slik Fürst laboriatorier måler dette så er øvre normale grenseverdi 7U/ml, og da er 8 så vidt over øvre grenseverdi. Hva det betyr er avhengig av mye, alder, hvor mye gluten man spiser (cøliaki-sykdommens aktivitet er glutenmengde avhengig: desto mer gluten desto høyere aktivitet og desto høyere blir som oftest antistoffnivåene). Skal man igjennom en cøliakidiagnostisering må man ha en såpass aktiv cøliaki at den er diagnostiserbar, og da må man spise minimum 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker, helst mer gluten og gjerne i lengere tid før cøliakien blir så aktiv at den lar seg diagnostisere. Spiser man i praksis lav-gluten diett, så er det ikke sikkert cøliakien lar seg diagnostisere, da aktiviteten er for lav (ofte kalt potensiell cøliaki).

Trond S. Halstensen, 28. februar 2024 18.36

Hva bør jeg gjøre med smerter i spiserøret og øvre del av magen?

Er en 35 år gammel mann som nå har levd glutenfritt i 1 år og 4 måneder. Overgangen gikk utrolig bra i starten og jeg følte jeg var på så god vei. Alt snudde i november da jeg begynte å få regelmessig smerter i spiserøret/øvre del ...

Er en 35 år gammel mann som nå har levd glutenfritt i 1 år og 4 måneder. Overgangen gikk utrolig bra i starten og jeg følte jeg var på så god vei. Alt snudde i november da jeg begynte å få regelmessig smerter i spiserøret/øvre del av magen. Har nok før dette vært plaget i mindre grad. Har også bare trodd plagene skyldtes den nylige oppdagede cøliaki-diagnosen. Dro deretter til legen og fikk resept på Pantoprozal for å hjelpe meg med spiserøret/øvre del av magen. Den har hjulpet kanskje noe, men også skapt problemer med magen jeg aldri har hatt før. Som utrolig hard og treig mage. Prøver bekjempe det med psyllium husk, regelmessige måltider og melon. Føler nesten jeg har blitt verre i magen, og nå reagerer på flere matvarer enn før oppstarten på PPI. Hvor burde jeg søke råd? Har prøvd å mase på fastlegen min om ny gastroskopi, men det vil han utsette for øyeblikket. Jeg er fryktelig plaget, og fungerer overhodet ikke. Vurderer leve kun på kylling og laks (og variert tilbehør som er low-foodmap) en periode. Bare fordi det er en av de få rettene jeg føler jeg tolererer. Så lenge jeg ikke overspiser og tygger godt.

Tommy, 23. februar 2024 09:37

Smerter i epigastriet kan ha mange årsaker, så du bør vel få dette utredet på vanlig måte. Protonpumpe hemmere, som hindrer syredannelsen i magesekken, ville ha hjulpet dersom dette var smerter pga sure oppstøt. Ettersom cøliakien roer seg på GFD så kan du nok oppdage at du får kraftigere reaksjon på glutenuhell enn du hadde da du var syk. At du reagerer sterkere på andre ting også kan delvis skyldes manglende syre pga. PT behandlingen, men du skal ikke gå på det så lenge, og du bør utredes for å finne årsaken til plagene dine (det er ikke vanlig å ha det slik på GFD).

Trond S. Halstensen, 28. februar 2024 18.25

Hvorfor reagerer cøliakigutten vår med oppkast på annen sykdom?

Hei! Nå igjen har storebror i huset (eneste med cøliaki) blitt smittet av lillesøsters influensa, og som vanlig inkluderer det oppkast (av alt) på cøliakigutten på 9 år. Han har hatt diagnosen siden 2019,  men vi har sett siden 2020 at ved hver enest...

Hei! Nå igjen har storebror i huset (eneste med cøliaki) blitt smittet av lillesøsters influensa, og som vanlig inkluderer det oppkast (av alt) på cøliakigutten på 9 år. Han har hatt diagnosen siden 2019,  men vi har sett siden 2020 at ved hver eneste basselusk som har kommet i systemet hans, har det bestandig vært oppkast, fra feber starter til den er ferdig, uansett om det har covid, influensa, forkjølelse, osv. Dette har vært veldig fortvilende, da han ikke har noen kilo å miste. Årlig kontroll hos barnelege og alt innafor ref. på blodprøver hvert år. Er det slik hans immunforsvar er, eller kan det ha noe å gjøre med cøliakien? Lillesøster har ikke cøliaki, og bruker ikke få oppkast når de er smittet av det samme.

Mamma, 21. februar 2024 23:13

Ingen vet vel om dette er tilfelle, at friske cølikere lettere får mage-tarm plager ved annen sykdom, men dersom han får oppkast hver gang han bli syk, kan man ikke utelukke at det er en resttilstand etter hans aktive cøliaki. Selvom cøliakien ikke lenger er aktiv og han er cøliakifrisk, så må vi anta at immunsystemet i tarmen hos en eks-cøliker er i mer beredskap og lettere lar seg aktivere av infeksjoner som influensa. Muligens er det dette forklaringen på hvorfor han får mer plager fra mage-tarmsystemet ved annen sykdom. Men det blir spekulasjoner siden vi ikke har noe systematiske undersøkelser på det. 

Trond S. Halstensen, 28. februar 2024 18.11

Kan jeg ha fått feil cøliakidiagnose, siden jeg ikke får symptomer ved gluteninntak?

Det har gått over 5 år siden jeg ble diagnosert med cøliaki. Jeg hadde aldri noen symptomer på cøliaki, men ble diagnosert etter en blodprøve. Jeg tok aldri gastroskopi da jeg ble diagnosert. Tidligere har jeg også spist gluten ved et uhell og h...

Det har gått over 5 år siden jeg ble diagnosert med cøliaki. Jeg hadde aldri noen symptomer på cøliaki, men ble diagnosert etter en blodprøve. Jeg tok aldri gastroskopi da jeg ble diagnosert. Tidligere har jeg også spist gluten ved et uhell og har ikke hatt noen symptomer. Er dette noe jeg burde ta opp med legen, eller er det vanlig å ikke ha noen symptomer?

Anonym jente…, 21. februar 2024 18:49

Det er mange som ikke reagerer akutt på gluten selv om de har cøliaki, men cøliakien vil reaktiveres om man fortsetter på glutenholdig kost og symptomene kan komme veldig snikende. Hos voksne (>18 år) fordrer cøliakidiagnosen at man får bekreftet diagnosen på tynntarmsbiopsi, hos barn holder det med veldig høye autoantistoffverdier (IgA-TG2 >10x øvre normale område) som enten bekreftes med annen blodprøve (enten anti-endomycium test, eller DGP-IgG) eller ved samme forhøyede utslag på IgA-TG2 ved to uavhengige tidspunkter. Spørsmålet er derfor hvordan ble din cøliaki diagnostisert, og om det var med svært høye TG2-IgA-autoantistoffverdier? Jeg synes godt du kan ta dette opp med legen din og få vite hvordan du ble diagnostisert. Får du grunnstønad fra NAV har du en godkjent diagnose som er stilt på riktig måte og har cøliaki uavhengig av hvordan du reagerer akutt på gluten.

Trond S. Halstensen, 21. februar 2024 20.05

Jeg spiser glutenfritt, men har fremdeles flate tarmtotter. Hvordan kan det ha seg?

Ved siste gastroskopi i jan -24 blei det påvist flate tottar i tynntarmen. Så legen meiner eg ikkje har klart å gjennomføre glutenfri diett. Cøliaki blei påvist i 2019 og sidan den tid har eg gått på glutenfri diett. Ved gastroskopi i 2021 fekk ...

Ved siste gastroskopi i jan -24 blei det påvist flate tottar i tynntarmen. Så legen meiner eg ikkje har klart å gjennomføre glutenfri diett. Cøliaki blei påvist i 2019 og sidan den tid har eg gått på glutenfri diett. Ved gastroskopi i 2021 fekk eg forståelse for at alt var ok. Kan flate tottar ha andre årsaker? Eg har reflukssjukdom i tillegg.

Torunn , 21. februar 2024 17:41

Først bør du avvente patologens svar på tynntarmsbiosien, det kan være vanskelig å bedømme totter ved endoskopi, og det er vevsprøven som gir fasiten. Svaret på spørsmålet ditt er ja. Det er flere ting som kan gi flat tarm, alt fra parasitter i vannet (som i Bergen på begynnelsen av 2000-tallet), bivirkning /allergiske reaksjoner på medisiner, glutenindusert reaktivering av cøliakien, og ikke minst (det mange frykter, men som er veldig sjeldent) at man kan ha en refraktær cøliaki. Sistnevnte trenger egen behandling i tillegg til glutenfri kost. Det blir lettere å sortere ut hva som er din situasjon når dere får patologibeskrivelsen av tynntarmsbiopsien. 

Trond S. Halstensen, 21. februar 2024 19.10

Er det skadelig for gravide med cøliaki ta tilskudd av jod?

Jeg jobber som jordmor, og anbefaler gravide å spise 3 fiskemåltider i uken, melkeprodukter, og litt egg, slik at de skal få nok jod i svangerskapet. Forskning tyder på at for lite jod i svangerskap og ammeperiode kan ha negativ effekt på kognitiv utvikling hos barnet. ...

Jeg jobber som jordmor, og anbefaler gravide å spise 3 fiskemåltider i uken, melkeprodukter, og litt egg, slik at de skal få nok jod i svangerskapet. Forskning tyder på at for lite jod i svangerskap og ammeperiode kan ha negativ effekt på kognitiv utvikling hos barnet. Men hva med gravide med cøliaki, skal de også få samme anbefaling? Jeg har selv to voksne barn med cøliaki, og har tidligere lest at de ikke er anbefalt jod (f.eks. i salt), og generelt ikke tilskudd av jod. Stemmer det? 

Gro, 21. februar 2024 16:18

Det er lurt å passe på at de gravide (og barna) får i seg nok jod, og saltvannsfisk og melkeprodukter er vår vanligste jodkilde. Siden vi spiser lite fisk og mange ikke drikker melk ser vi en økende jodmangel i befolkningen. Jod er imidlertid kun problematisk for de som har den cøliakiassosierte tilstanden Dermatitisk Herpetiformis (DH, "hudens cøliaki"). De med DH tåler ikke jod, da får de oppblussing av sin hudsykdom. De med DH blir også friske på glutenfri kost, selv om det kan ta en del år før de igjen kan spise saltvannsfisk uten fare for DH-utbrudd (5-7 år på GFD). Cøliakere som ikke samtidig har DH, har ingen problemer med jod. Cøliakere som spiser glutenfritt regnes som friske, og stiller likt som alle andre med tanke på jod. Det kan være lurt å ta en multivitamin tablett hver dag, som alle andre bør (mest pga. D-vitamin). Altså ingen grunn til å begrense jodinntaket til en behandlet cøliaker uten DH.

Trond S. Halstensen, 21. februar 2024 19.47

Er det noen sammenheng mellom benskjørhet og cøliaki?

Kva med beinskjørhet og cøliaki, er det noen sammenheng? ...

Kva med beinskjørhet og cøliaki, er det noen sammenheng?

Beinskjørhet , 15. februar 2024 15:03

Ja, ubehandlet cøliaki gir økt risiko for benskjørhet (grunnet bl.a. risiko for D-vitamin mangel + +), mens en cøliaker som har spist glutenfritt siden barneårene ikke har økt risiko. Desto lengre på glutenfri kost, desto mindre ekstra risiko. Den samme risikoen som rammer andre rammer også cøliakere, og det er primært østrogenmangel etter overgangsalderen som fører til benskjørhet.

Trond S. Halstensen, 21. februar 2024 18.00

Kan 7-åringen ha cøliaki?

Hei! Gutt 7 år. Mor og mormor har cøliaki. Han tok blodprøver (cøliakiutredning) i august 2023. Gen HLA DQ2 er positiv, IgA på 4 og IgG på 23. Nye blodprøver i februar 24. IgA er på 1, og IgG på 21. Andre symptomer på gutten: urolig i k...

Hei! Gutt 7 år. Mor og mormor har cøliaki. Han tok blodprøver (cøliakiutredning) i august 2023. Gen HLA DQ2 er positiv, IgA på 4 og IgG på 23. Nye blodprøver i februar 24. IgA er på 1, og IgG på 21. Andre symptomer på gutten: urolig i kroppen, lager mye grimaser, blå under øynene, hard avføring, sier han blir sliten på skolen, men virker ok form hjemme, vil ikke på skolen. Ullevål vil ikke utrede han mer da blodprøvene i august ikke var høyere. Total IgA ble målt til 1,7 i feb 24. Kan det være cøliaki likevel? Hva annet kan det være, som gjør at han har ett nivå av IgG på 23 og 21? Blodprøver tatt hos Furst.

Kristin, 14. februar 2024 16:15

Ordet "kan" er stort, men det er lite sansynelig at cøliaki forklarer hans plager med de lave IgA-TG2 verdiene. Jeg antar at det ikke er andre tegn til aktiv cøliaki slik som jernmangel, vekttap, vekst-stopp. Problemet kan være at mengden gluten han spiser er lavt da han lever i en glutenfri familie, men dersom han spiser minimum 2 brødskiver om dagen og har gjort det i minimum 6 uker så pleier cøliakien å bli/være aktiv og diagnostiserbar. Hyppigste årsak til trette gutter (på skolen) er skjult dataspilling utover kvelden, så slå av (det trådløse) internettet på kvelden-natten og se om han ikke kvikner til. :-)

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 19.49

Gastroskopi på 13-åring - hva betyr det at tolvfingertarmen er rød og irritert?

Hei, og tusen takk for at dere tilbyr denne tjenesten som virkelig er gull verdt for oss som står med tusen spørsmål. Datteren vår på snart 13 år tok gastroskopi i dag etter henvisning fra lege med litt forhøyet cøliakiprøver, og fordi hun kl...

Hei, og tusen takk for at dere tilbyr denne tjenesten som virkelig er gull verdt for oss som står med tusen spørsmål. Datteren vår på snart 13 år tok gastroskopi i dag etter henvisning fra lege med litt forhøyet cøliakiprøver, og fordi hun klager på at hun er mye sliten og slapp. Vi ble møtt på en veldig god og effektiv måte, og alt gikk veldig fint. Legen som utførte skopien sa at øvre del av tolvfingertarmen var litt rød og irritert, ellers kunne det ses tarmtotter, så vi må vente på svaret på biopsien hva den viste. Legen antydet at siden blodprøvene viser så lave verdier kan det være det er en latent cøliaki som ikke har brutt ordentlig ut. Da hadde de gode rutiner på å følge opp dette videre. Men av det jeg leser på nett både på disse sidene og foreldresider er det veldig vanlig at det ikke er så mye som er synlig på gastroskopien, men biopsiene er likevel veldig tydelige på at det er cøliaki? Og det samme med blodprøvene, at lave utslag her ikke behøver ha sammenheng med funn på gastroskopien? Hvem analyserer disse prøvene? Til slutt lurer jeg på om det er sammenheng med cøliaki det at det var rødt og irritert i tolvfingertarmen eller om det skyldes noe annet?

Spent mamma, 14. februar 2024 16:36

Patologene ser på biopsiene i mikroskopet. For at de skal kunne stille cøliakidiagnosen må tarmen ha tydlig cøliakiforandringer med tap av tarmtotter og kraftig økning av hvite blodceller i overflate-celle-laget (lymfocytter i epitelet). Ved lav cøliakiaktivitet, often pga. lite gluteninntak og/eller lite immunaktivitet (pubertet f.eks.) så kan det være vanskelig å stille en cøliakidiagnose da sykdomsaktiviteten kan være lav. Det er riktig at det ofte ikke er samsvar mellom nivået av antistoffer i blodet (IgA-TG2) og cøliakiendringene i tarmen. Man må nesten bare vente på biopsisvaret og blir det ikke-konklusivt (uspesifikke forandringer med eller uten økning av de intraepiteliale lymfocyttene) så er det godt å høre at sykehuset følger opp med kontroller. Dersom  man ønsker et konklusiv avklaring så må man nesten spise seg mer cøliaki-syk ved å øke mengden gluten i kosten til sykdommen blir så aktiv at den lar seg diagnostisere med dagens rutineundersøkelser (NAV-godkjent diagnose). Det finnes andre diagnostiske teknikker som kan benyttes ved tvilstilfeller, men de er ikke i rutinebruk, dessverre.

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 19.39

Er det noen sammenheng mellom cøliaki og tørrhoste?

Dette er tilknyttet spørsmål sendt inn tidligere i dag om gutt 14 med antatt cøliaki. Vi har en annen gutt som også har problemer med magen, men som ikke har antistoffer på gluten. Men vi tror han har problemer med melk, og nå gjennom en hurtigtest, fikk vi posi...

Dette er tilknyttet spørsmål sendt inn tidligere i dag om gutt 14 med antatt cøliaki. Vi har en annen gutt som også har problemer med magen, men som ikke har antistoffer på gluten. Men vi tror han har problemer med melk, og nå gjennom en hurtigtest, fikk vi positivt svar på melkeproteinallergi. Det som er påfallende med han er at når han ble dårlig så begynte han å hoste mer, og vi leser nå at dette kan være et symptom på melkeproteinallergi. Vår andre gutt på 14, som nå trolig har cøliaki, har testet negativt på melkeproteinallergi i samme type hurtigtest (fra quicktest). Men også hos han er det påfallende at han har tørrhoste, og har hatt de i to måneder nå. Er det noen sammenheng mellom cøliaki og tørrhoste, eller kan det være at også han har en matallergi som kan medføre slik hoste?

Bj, 14. februar 2024 16:16

Ingen kjent sammenheng mellom cøliaki og tørrhoste (men det går for tiden både forkjølelsesvirus som gir tørrhoste i etterkant og mycoplasma-lungebetennelse som har tørr-hoste som hovedplage (+ at man føler seg dårlig)).

Noen matallergier kan gi anstrengelses-utløst astma, og tidlig/mild astma kan starte som irritasjonshoste, men det er en sjeldenhet. Det er mange andre mere vanlige årsaker til (forbigående) tørrhost.

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 19.24

Har gallestein sammenheng med cøliaki?

Har gallestein noen sammenheng med cølaki? Bør en kutte ut gluten ved gallestein? Har også nettopp fått stadfestet osteoporose/osteopi. I tillegg lav på jern i lenger tid og b-vitamin. Spiser gluten hver dag. Bør eg utgreiast for cøliaki? ...

Har gallestein noen sammenheng med cølaki? Bør en kutte ut gluten ved gallestein? Har også nettopp fått stadfestet osteoporose/osteopi. I tillegg lav på jern i lenger tid og b-vitamin. Spiser gluten hver dag. Bør eg utgreiast for cøliaki?

Kvinne 50, 14. februar 2024 15:48

Gallesten har ingenting med cøliaki å gjøre. Dersom du lurer på om du kan ha cøliaki, kan det greit avklares med en enkel blodprøve (IgA-TG2).

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 19.10

Er det mulig å lage god glutenfri bakst?

Hei! Jeg fikk cøliaki for eit par år siden. Synst til tider det kan være litt kjipt å ha cøliaki, og føler det er teit av meg. Vi er jo heldige som er friske og kan spise typ det alle andre kan, bare uten gluten. Likevel så synst jeg av og til det er...

Hei! Jeg fikk cøliaki for eit par år siden. Synst til tider det kan være litt kjipt å ha cøliaki, og føler det er teit av meg. Vi er jo heldige som er friske og kan spise typ det alle andre kan, bare uten gluten. Likevel så synst jeg av og til det er kjipt når hele familien koser seg med boller og annen bakst. Er egentlig veldig glad i å bake, men ikke etter jeg fikk cøliaki. Har ikke fått dreisen på det. Er det mulig å lage faktisk god bakst uten gluten? Da tenker jeg spesielt på gjærbakst.

Andrea, 12. februar 2024 22:04

Det er fullt mulig å lage god glutenfri bakst, men det kan være uvant for mange i starten. Når bakverket er uten gluten kan man for eksempel oppleve at deigen er vesentlig mer klissete å arbeide med, og vanskeligere å forme enn vanlig gjærbakst. Da kan det hjelpe å bruke enkle hjelpemidler som sprøyteposer, hansker eller ekstra olje/smør på hendene ved utbaking, og silikonunderlag. for å nevne noe. Prøv gjerne ut våre oppskrifter på gjærbakst, og ikke gi deg med bakingen! Øvelse gjør mester. De fleste opplever at man må knekke noen koder, men glutenfri bakst er egentlig ikke så mye vanskeligere enn vanlig bakst. NCF arrangerer glutenfrie gjærbakstkurs over store deler av landet med dyktige bakeledere, så jeg anbefaler deg sterkt å delta på bakekurs dersom du har mulighet. Her kan du lære deg triksene for å mestre den glutenfrie baksten, og samtidig bli kjent med andre mennesker i samme situasjon som deg. Synes også du kan tipse de rundt deg om at de fleste kaker enkelt kan lages glutenfritt. Kanskje dere heller kan dele en god glutenfri kake i godt lag sammen? 

Lise Friis Pedersen, 14. februar 2024 18.00

Hvordan eksponere datteren vår for gluten?

Hei. Min datter har fått påvist cøliakigen ved blodprøve, men har ikke aktiv cøliaki da hun lever med for lite gluten i kostholdet. Så fastlegen vil eksponere henne for gluten. Dette vil vi gjerne gjøre i samarbeid med spesialist, men hvor kan vi bl...

Hei. Min datter har fått påvist cøliakigen ved blodprøve, men har ikke aktiv cøliaki da hun lever med for lite gluten i kostholdet. Så fastlegen vil eksponere henne for gluten. Dette vil vi gjerne gjøre i samarbeid med spesialist, men hvor kan vi bli henvist? Hun tåler heller ikke melkeprodukter. Er utredet for andre tarm-problemer med negativt resultat.

Fortvilet mor, 13. februar 2024 11:33

Det å ha cøliaki-genet betyr veldig lite da ca 35% av oss har det. Har man ikke cøliaki-genet (HLA-DQ2.5 eller -DQ8) så er det veldig lite sannsynlig at man har cøliaki som forklaring på plagene man har (God negativ prediktiv verdi, elendig til å påvise cøliaki). Det betyr at hun kan få cøliaki, men 96% av de med genet får det ikke. Det er legen hennes som må vurdere om problemstillingen krever henvisning til spesialist, og forslaget hens er godt: skal man diagnostisere en cøliaki så må den være aktiv og det fordrer at man spiser nok gluten lenge nok til at den er aktiv nok til at man kan diagnostisere den (minimum 2 brødskiver om dagen i minimum 6 uker, ofte mer gluten i lenger tid før cøliakien aktiveres). Jeg tror du er i gode hender mhp. legen hennes når det gjelder gjennomføringen av glutenprovosering og cøliakidiagnostisering.

Det er mange barn med mageplager, ofte er det vanskelig å finne ut hva de reagerer på, men de fleste klassiske matallergier vokser man av seg (blir bedre/borte med alderen). Endel ikke-allergiske intoleranser beholder man (som å reagere på jordbær, citrus-frukter etc.). Når det gjelder cøliaki se annet svar i dag på samme spørsmål. En henvisning til barnelege er det hennes lege som henviser til, når hen mener at det er nødvendig.

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 19.00

Har jeg potensiell cøliaki, med forhøyede blodprøver og negativ biopsi?

Hei, Jeg fikk påvist følgende resultater på blodprøve: Anti-Vevstransglutaminase IgA: > 100.0*H (referanse: < 4) Kommentar: Sterk positiv. Anti-Deamidert-gliadinpeptid IgG: 57*H (referanse: < 20) Kommentar: Positiv. Etter dette reduserte jeg noe på gluten i k...

Hei, Jeg fikk påvist følgende resultater på blodprøve: Anti-Vevstransglutaminase IgA: > 100.0*H (referanse: < 4) Kommentar: Sterk positiv. Anti-Deamidert-gliadinpeptid IgG: 57*H (referanse: < 20) Kommentar: Positiv. Etter dette reduserte jeg noe på gluten i kosten, før jeg tok gastroskopi to uker senere. Da var alt normalt i tarmen og biopsi av tarmtottene var normal. Slik jeg har forstått det har jeg derfor såkalt "potensiell cøliaki". Hva er farene ved å spise litt gluten av og til når man har det? Vil det kunne føre til mer alvorlige sykdommer i det lange løp? Har aldri hatt særlige plager med magen eller allmenntilstanden ellers, og har ikke merket noe spesielt i det jeg sluttet å spise gluten heller.

Cølli, 12. februar 2024 17:59

Cøliakiforandringene i tynntarmen kan være flekkvise, så cøliakisyke områder kan finnes ved siden av "friske" områder (de er ikke normale, men ikke påfallende syke heller). Blodprøvene dine var klart positive for cøliaki, så den cøliakispesifikke immunreaksjonen din er der. Din immunologiske aktivitet kan variere utover i livet og cøliakiaktiviteten er et produkt av mengde gluten du spiser x immunologisk aktivitet. Når du ikke får symptomer når du spiser gluten, og tenker at du bare kan redusere glutenmengden litt så går det bra, løper du en risiko for at dette utvikler seg og blir en mer aktiv cøliaki. Symptomene kommer gjerne snikende og ikke nødvendigvis med mage-tarmplager. Utmattelse, "hjernetåke"/konsentrasjonsproblemer, og andre diffuse plager som man tradisjonelt ikke forbinder med cøliaki (eller med sykdom i mage-tarmkanalen) er like vanlig. Ingen har nøyaktige data på hvordan det går med de som har potensiell cøliaki om de fortsetter på glutenholdig kost. Det er en dose-respons sammenheng, så desto mer gluten man spiser desto høyere sansynlighet er det for å få en aktiv cøliaki med tarmforandringer. Når man ser på personer som har gitt blod til blodbanken, har man kunnet følge disse over mange år. Blant de som hadde positive cøliakiprøver (men som aldri ble forsøkt diagnostisert), døde flere "før tiden" sammenliknet med de som ikke hadde slike antistoffer. Særlig var dette tydelig blandt menn. Blant disse var det nok også en del med udiagnostisert cøliaki i tillegg. Husk at 3/4 av alle voksne med cøliaki fremdeles er udiagnostiserte ifølge store screeningstudier (som egentlig har en aktiv cøliaki). Jeg vil anbefale deg å enten spise så mye gluten du bare kan en 6-8 ukers tid for så å ta en ny blodprøve og ny tynntarmsbiopsi ( i håp om at biopsien blir konklusiv), eller, alternativt starte med glutenfri kost (helt glutenfri) i minimum 6 mnd før du avgjør om du vil fortsette med en glutenfri kost. Det tar tid å bli frisk fra en cøliaki, og hvilke cøliakiplager du egentlig har, oppdager du først etter å ha vært glutenfri lenge nok til at du begynner å bli frisk. 

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 18.21

Er det vanlig å være utmattet i lang tid etter etablert cøliakidiagnose?

I juli 2023 begynte min sønn å bli merkbart sliten og utmattet. Han gikk til lege og fikk vite at det ikke var noe galt, men at han manglet noe D-vitamin, og måtte ta tilskudd av dette. Han gikk flere ganger til lege, som ikke fant noe galt med ham og han ble mer og mer syk. Fordi...

I juli 2023 begynte min sønn å bli merkbart sliten og utmattet. Han gikk til lege og fikk vite at det ikke var noe galt, men at han manglet noe D-vitamin, og måtte ta tilskudd av dette. Han gikk flere ganger til lege, som ikke fant noe galt med ham og han ble mer og mer syk. Fordi han fikk vite at det ikke var noe galt fortsatte han livet som før, 100% arbeid, trening 2-3 timer hverdag og tok to skolefag over nett. I november gikk det ikke lenger og han var fullstendig utmattet, problemer med konsentrasjonen/hukommelse, og hadde lite fysisk styrke i kroppen. Arbeidsoppgaver som skulle tatt 30 min brukte han et par timer på. Han klarte ikke de enkleste ting som å skifte lysrør i en lampe. Han gikk til lege, men fremdeles var det ikke noe galt med ham og fikk beskjed om at han måtte ta det litt med ro for han hadde nok arbeidet for mye. Han fikk en ukes sykemelding. Han sov unormalt mange timer og uken etter ble det tatt prøver på cøliaki. Noen dager senere fikk han tlf om at blodprøvesvar viste høye verdier og at det ikke var tvil om at han hadde cøliaki, men måtte ta gastroskopi for å få diagnosen satt. Han ble sykmeldt en uke om gangen til han hadde fått gastroskopi, den 11.12.23. Denne dagen startet han også med glutenfri mat. Og har holdt seg GF frem til d.d. Hans symptomer derimot har ikke blitt noe merkbart bedre og han får hodepine og begynner å svette/bli slakk ved aktivitet. Han klarer å kjøre til butikk og handle et par ting nå, og kan være med i samtaler, hvis det ikke er lange samtaler som trenger konsentrasjon. Han må legge seg ned å hvile inn imellom hver dag. Lege har, selv om vi har forklart hvor utmattet og syk han er, villet ha ham i arbeid. Han fikk 90% sykmelding i to uker, og firmaet han jobbet for klarte å legge tilrette for det. Han fikk beskjed om å sette seg og hvile hvis han ble dårlig. Hans kollega hadde bedt ham flere ganger om å sette seg første dagen han var i halv dags jobb, men sønnen min prøvde å holde ut. Til slutt maktet han ikke mer og måtte avslutte arbeidet og sette seg. Det samme skjedde påfølgende uke. Han har ikke overskudd til å arbeide, ingen energi til å bruke. Selv om dette ble kommunisert, klart og tydelig til legen, fikk han neste gang han var der 80% sykemelding. Altså skulle jobbe dobbelt så mye, selv om han ikke klarte de 10% ukene før. Vi føler at han ikke blir hørt av lege og at det å få ham i arbeid fortest mulig, fordi han «må ha kontakt med arbeidsplassen og kollegaer» går foran det å hjelpe kroppen hans til å bli frisk. Min sønn er ikke arbeidssky og har god dialog med jobb og kollegaer, han har bare ikke energi til å gjennomføre arbeidet eller være sosial akkurat nå. Han har planer om å studere til høsten, men slik han er nå kommer han ikke til å klare det sier han. Er det normalt at det tar så lang tid å se bedringer etter å ha begynt på GF mat? Kan dette være en utbrenthet i kombinasjon med cøliaki? Når kan han evt forvente å føle bedring? Noen råd til hvordan kommunisere dette til lege på en måte som blir forstått? Det skal også nevnes at han har vært innom 4 forskjellige leger på legekontoret, da hans fastlege ikke alltid er tilgjengelig. Mvh bekymret mor.

KC, 05. februar 2024 08:26

Når man blir veldig cøliakisyk i voksen alder, tar det ofte lang tid på glutenfri kost før man føler seg frisk igjen (1-3 år). De fleste merker markant bedring de første 3-6 mnd, før det deretter langsomt avtar. Jeg antar han er undersøkt for mangeltilstander som jernmangel, folinsyre/B12 mangel etc, og at man har fylt opp lagrene hans dersom det ble påvist lave verdier. I tillegg håper jeg det også er sjekket for annen autoimmun sykdom som stoffskifteproblemer (vanligst hos kvinner) etc, slik at slitenheten og "hjernetåken" kan tilskrives hans ennå ikke tilfrisknet cøliaki. Han har kun spist glutenfri kost i ca. 2 mnd. Fall og normalisering i blodprøvenivåer av cøliakiantistoffer (TG2-IgA) kommer gjerne før tarmen blir frisk, men kan likevel være lurt å måle i løpet av det første året for å vurdere tilfriskning. 

Behovet for sykemelding kan jeg ikke kommentere, det må være den behandlende legens vurdering. Selv om utmattelse og slitsomhet er veldig vanlig ved aktiv cøliaki kan man godt ha andre årsaker til utmattelsen i tillegg, slik som CytoMegaloVirus (CMV) reaktivering (som er av mange vanskelig diagnostiserbare årsaker til utmattelse). Dersom cøliakien er årsaken til utamattelsen vil han gradvis kvikne til på glutenfri kost, men mange voksne opplever at det kan ta opptil 3-5 års tid før de er tilbake (selv om de var blitt bedre på glutenfri kost tok det forbausende lang tid å bli kvitt " betennelsesreaksjonen" i kroppen). 

Trond S. Halstensen, 07. februar 2024 18.00

Kan man bruke hudkremer med hveteprotein eller hveteolje, eventuelt oljer og uttrekk fra rug og bygg dersom man har cøliaki eller glutenallergi? 

Kan man bruke hudkremer med hveteprotein eller hveteolje, eventuelt oljer og uttrekk fra rug og bygg dersom man har cøliaki eller glutenallergi?  ...

Kan man bruke hudkremer med hveteprotein eller hveteolje, eventuelt oljer og uttrekk fra rug og bygg dersom man har cøliaki eller glutenallergi? 

Lioness, 31. januar 2024 03:21

Ved cøliaki kan du trygt bruke disse produktene fordi det er gliadinproteinene i hvete du reagerer på, og proteinene må endres for at du skal reagere på dem. Slik endring skjer i tarmen. 

Trond S. Halstensen, 31. januar 2024 18.58

Bør jeg ta oppfølgingsblodprøver regelmessig?

Hei, eg er midt i livet og fekk diagnosen cøliaki for 9 år sidan. Eg har ikkje teke nokon blodprøvar for å sjekka nivå av antistoff eller anna etter det. Eg var lav på B12, og tek tablettar for det. Eg tek og multivitamintablettar kvar dag. Eg tåler i...

Hei, eg er midt i livet og fekk diagnosen cøliaki for 9 år sidan. Eg har ikkje teke nokon blodprøvar for å sjekka nivå av antistoff eller anna etter det. Eg var lav på B12, og tek tablettar for det. Eg tek og multivitamintablettar kvar dag. Eg tåler ikkje kumelk heller, så eg lever gluten- og melkefritt. Eg har atopisk eksem. Mitt spørsmål er om eg bør ta ein grundigare sjekk med blodprøvar osv. av og til, for å vita at nivåene er der de skal vera. Eventuelt la vera, og tenke at alt er vel når eg føler meg vel så bra? Kva bør eg gjera? Ta ein grundig statussjekk hos fastlege? Hos cøliakispesialist? Kva prøvar bør ein eventuelt ta, og kva nivå bør resultata liggja på? Eit tips til andre er at etter eg starta å ta multivitamin og kalsium/magnesiumtablettar fast vart huda mi mykje bedre. Inge sprukne fingrar lengre. 

KLV, 29. januar 2024 19:09

Etter 9 år glutenfri vil vi fleste anta at du har en normalisert tarm som fungerer like fint som hos alle andre, men det forusetter det at man spiser variert (norsk) kost. En legesjekk nå vil være for å kvalitetsikre at du får i deg nok av det du trenger. Man pleier å sjekke noen parametre som vi har utfordringer med her til lands, for eksempel vitamin D. Legen din vet nok hvilke næringsstoffer og vitaminer man bør undersøke, men utgangspunktet nå er at du er frisk fra din cøliaki-sykdom så lenge du er glutenfri.

Trond S. Halstensen, 31. januar 2024 18.52

Gir glutenfritt øl tarmskade hos de med cøliaki?

Hei! Når er det forventet å få svar på om glutenfritt øl (glutenredusert, brygget på glutenfri malt) gir skade på tarmen hos de med cøliaki? Tenker på hvis mengden som konsumeres er 5-7 flasker på en kveld. Jeg lurer o...

Hei! Når er det forventet å få svar på om glutenfritt øl (glutenredusert, brygget på glutenfri malt) gir skade på tarmen hos de med cøliaki? Tenker på hvis mengden som konsumeres er 5-7 flasker på en kveld. Jeg lurer også på hvorfor det er helt umulig å få kjøpt 100% glutenfrie øl i Norge? I USA er det veldig mange 100% glutenfrie øl på markedet. Dette synes jeg er ganske frustrerende. Ikke engang Vinmonopolet kan ta bestilling på slike øl. 

Glutenfritt øl?, 29. januar 2024 15:53

Hva mener du med 100% glutenfritt øl? Det finnes varianter som er brygget på glutenfrie råstoffer, men disse er nok utkonkurrert av tradisjonelt glutenfritt øl hvor man tilsetter enzymer som bryter ned gluten (og andre proteiner). Man kan etter en slik behandling og filterering ikke påvise gluten (gluten fra bygg) i ølet. Det anses derfor å være glutenfritt. Ingen har kunnet påvise at konsum av slik øl er skadelig for tarmen, men tradisjonelt påpeker man at alt bør konumeres med måte. I USA finnes det mange påstander og regelverk for matmerking, men enkelte av disse er nok ikke like godt kontrollert som i Europa. Jeg tar deres påstander med en klype salt, dersom man ikke har brygget ølet på kun naturlige glutenfrie råstoffer.

Trond S. Halstensen, 31. januar 2024 18.45