Arkiv

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki i 2019, og har siden den gang levd glutenfritt. Jeg har slitt med å få ned verdien på S-Anti-tTG IgA, og hadde en verdi på 18 sist jeg testet meg. Er veldig nøye med kosten, og har ikke hatt noen uhell som jeg har merket på lenge, men har lave B12-verdien, så tar tilskudd av det. Legen min mente da at plager er det viktige, ikke blodprøvesvar, og at jeg derfor ikke trenger å legge ned noen ekstra innsats for å få verdien under 7, men hva kan være konsekvensen av å ha en forhøyet verdi? Bør ikke den være så nærme 7 som mulig?

Kristin, 17. juni 2024 21:51

Ting tar tid, og immunsystemet har hukommelse. Restproduksjonen er nok et tegn på det, så jeg er enig med legen din, bare fortsett med å leve glutenfritt, slik du har gjort det, så vil cøliakiaktiviteten holde seg lav/borte. Det tar noen år før tarmen er normalisert (Det tok ti år før 90 % av de voksendiagnostiserte, finske pasientene var tilnærmet normale i tarmen),.

Trond S. Halstensen, 19. juni 2024 19.06

Hei, Jente på 9 år har hatt cøliaki i 2 år, og har hele tiden ligget lavt på s-jern og s-ferritin (forrige prøve lå ferritin på 14). Antistoffene ved diagnosetidspunkt var 10 x høyere enn normal (så gastroskopi ble ikke tatt). Antistoffene ligger nå på 15. Vi foreldre lurer på: 1. Når antistoffene går ned er vel den skadede tarmen i ferd med å leges (forhåpentlig), hvorfor har hun fremdeles så dårlig opptak av jern? Vil ikke disse to verdiene ofte samvariere? 2. Vil hun kunne få opp nivået av ferritin ved feks. Floradix? Er det annet vi kan gjøre hjemme? (Vi er strenge med GFD, kontaminering, glutenfri sone på kjøkken, etc.) Tusen takk for svar, det blir satt stor pris på! Vennlig hilsen foreldre

Foreldre, 17. juni 2024 09:40

Vanskelig å si eksakt, noen jenter er veldig småspiste og da blir det vanskelig å fylle opp lagrene. Jern tas lettes opp fra animalske kilder, inkludert fra blodprodukter og lever (men det er neppe populært). Jerntilskudd hjelper, men mange synes det er noe herk pga bivirkninger som forstoppelse. Det tar tid å bli frisk om man hadde veldig aktiv cøliaki. Antistoffnivået synker lenge før tarmen er normalisert, men den normaliseres på glutenfri kost, det tar bare litt lang tid (år). Ta det opp med legen hennes, om hun trenger ekstra jerntilskudd og/eller en konsultasjon hos en klinisk ernæringsfysiolog om det finnes tilgjenglig.

Trond S. Halstensen, 19. juni 2024 19.00

Hei, er det noen sammenhenger mellom cøliaki og å faste? Positive og/eller negative? Kan man gjøre det eller ikke?

Martine, 14. juni 2024 19:49

Nei, det er ingen sammenheng. Det er gluten i kornsortene hvete, bygg og rug som holder cøliakien aktiv, og som du skal holde deg borte fra. Ellers kan du dandere kosten så mye du vil, så lenge du får i deg de nødvendige næringsstoffene.

Trond S. Halstensen, 19. juni 2024 18.44

Jeg veier omtrent 90kg og er 174cm høy. Det skal sies at en god del er muskler, men har fått en del plager med åreknuter og så vet jeg at jeg har høy verdi i andel visceralt fett. Jeg fikk diagnosen cøliaki for 3 mnd siden, kan jeg fremdeles prøve å gå ned i vekt ved å være i et kaloriunderskudd, eller er det negative helsefordeler for tarmen og/ eller generelt ved dette?

Stine, 14. juni 2024 20:03

Neida, bare gå ned i vekt du. Du må bare holde deg borte fra glutenholdig mat, så kan du dandere kosten som du vil, bare du får i deg nok mineraler og vitaminer. Best er vel en variant av lav-karbo, høy protein, lav fett, så er det lettere å gå ned i vekt.

Trond S. Halstensen, 19. juni 2024 18.43

Kan barn få diagnostisert cøliaki på kun blodprøver? Slik at de slipper å ta gastroskopi og dermed slipper å legges i narkose?

Kokos, 14. juni 2024 11:02

Ja, dersom de har høye nivåer av autoantistoffet: IgA-TG2 (må være over 10x øvre normale grense ved 2 separate anledninger, som ved Fürst lab sine målinger betyr >70 U/ml), og annen cøliakiblodprøve også er positiv (oftest IgG mot deamidert gliadin (IgG-DGP) eller IgA mot "endomycium" (spesialprøve). Diagnosen må stilles av spesialist i barnesykdommer (pediater) for å få en NAV-godkjent diagnose (og derved grunnstønad).

Trond S. Halstensen, 19. juni 2024 18.38

Hei, vi har ei jente på 2,5 år som har hatt løs avføring i snart et år. Etter nyttår fikk vi påvist melkeallergi, med grunnlag i fjerning av melk i kosthold selv med negativ blodprøve. I samme blodprøve ble det testet for cøliaki som ikke slo ut, da var hun nettopp fyllt 2 år. Selv om hun har gått fra 4-5 avføringer per dag til 1-2 etter vi sluttet med melk i kosten, så er den fortsatt løs, varierende i farge og konsistens (kornete/slimete). Barnehagen mistenker fortsatt cøliaki, men legen sier at man ikke skal ta ny blodprøve så snart og at vi kan prøve å kutte gluten i kosten for å teste. Siden det ikke egentlig blir anbefalt å kutte gluten før man har diagnosen, så blir jeg så usikker. Hva er anbefalt?

Kristin , 14. juni 2024 10:46

Hvorfor skulle hun ha cøliaki? Er det mange i familien som har cøliaki, har hun falt av på sin vekst/vektkurve? Er det tegn på dårlig tarmfunksjon? Jeg vil ikke anbefale å kutte ut gluten i kosten for å teste, da cøliaki kommer og går langsomt og reaksjonen på å reintrodusere  gluten etter en glutenfri periode kan være kraftig så det nesten er umulig å få frem en aktiv cøliaki igjen (barnet nekter å spise glutenholdig mat), som er nødvendig for å kunne diagnostisere cøliakien. 

Trond S. Halstensen, 19. juni 2024 18.16

Hei! Jeg tok en blodprøve og fikk påvist disse verdiene: P-Deamidert gliadinpeptid IgG 18.6 [7,0 P-Transglutaminase (tTg) IgA > 128 [7,0 Fastlegen sier at jeg mest sannsynlig har cøliaki. Jeg skal snart ta gastroskopi og koloskopi. Jeg synes å lese at 128 er det høyeste man kan få på en slik blodprøve. Er det mulig å ha så høye verdier og ikke teste positivt ved biopsi? Mvh. Anne

Anne , 13. juni 2024 19:32

Bare fortsett å spise glutenholdig mat så går nok dette "bra". Sannsynligheten for å ha forandringer ved biopsi øker med økende IgA-TG2 antistoff nivå (der du hadde >128 U/ml), men man kan få seg noen overraskelser av og til (fordi forandringene kan være flekkvise), så spis så mye glutenholdig mat du bare kan frem til du har tatt biopsi så får du et konklusivt svar.

Trond S. Halstensen, 19. juni 2024 18.06

Hei! Min sønn fikk diagnosen da han var 18 måneder, nå er han straks 3 år. Han har da levd glutenfritt i ca. 1,5 år. Vi har kun hatt ett uhell som vi vet om, dette var ikke lenge etter at diagnosen ble stilt. Han har fortsatt forhøyede cøliaki-prøver, og legen mener han på ett eller annet vis får i seg gluten fortsatt. Jeg er ekstremt nøye med å sjekke alt han spiser. Hjemme spiser vi alle glutenfritt, og barnehagen har virkelig tatt alle forhåndsregler…. Vi holder oss også unna alt som har spor av gluten… Kan han være ekstra sensitiv og ikke tåle det som er kategorisert som glutenfritt, men har f.eks hvetestivelse?

Elin, 12. juni 2024 19:56

Vanskelig å vite grunnen til at han fortsatt har forhøyete cøliakiprøver, men erfaringsmessig er den vanligeste årsaken at man får i seg gluten på en eller annen måte (og den glutenfrie stivelsen er i dag glutenfri, så det er ikke den som er synderen). Jeg er sikker på at dere og barnehagen holder ham glutenfri, men dere (og barnehagen) har ikke full kontroll på en 3-åring. Det er mange fristelser der ute, inkludert små kjeksgaver fra andre barn, eller barnet har funnet et mat/kake/sjokopopps-lager som de vet de egentlig ikke skal spise av, men det er så godt. Vanskelig å få ærlige svar (eller å vite om svaret er riktig) da barn lett merker om de er i ferd med å komme i trøbbel, og da svarer de nok slik de forventer at vi (foreldre) helst vil at svaret skal være. Så her må spørsmålene til barnet og reaksjonen på eventuell opprørende svar være avdempet, for så så ta det forsiktig opp med f.eks. de andre barna i barnehagen. Men trå varsomt frem, vi vet ikke om dette er årsaken til den forsinkete responsen på GFD.

Trond S. Halstensen, 12. juni 2024 20.11

Hei. Har ei datter på 5 som er veldig sensitiv for gluten. Hun skal utredes videre da hun reagerer med kraftige anfall der hun buer seg, hyler og det eksploderer på do. Dette skjer opptil 2 ganger i måneden, og mange ganger har vi ingen forklaring. Hun spiser ALDRI glutenholdig mat, men enten forurensning eller uforsiktighet. Her om dagen, ga barnehagen henne en lekedeig laget av hvetemel og sørget for at hun vasket hender veldig godt etterpå samt at hun ikke tok seg i ansiktet. Da hun ikke hadde reagert etter 2 timer, anser barnehagen at dette gikk bra. 7 timer etterpå spiser vi mat og da går det 15 minutter, så får hun et sånt anfall igjen. Kan det skje så fort, bare 15 minutter? Og er det i det hele tatt innenfor å gi jenta en lekedeig laget av hvetemel?

Bekymret mamma., 12. juni 2024 18:36

Mange barn med cøliaki har i tillegg annen matvareallergi som kan gi slike akutte mageplager. Lekedeig av hvetemel er ikke lurt å gi et barn med cøliaki. Men man må spise på lekedeigen for at den skal kunne utløse cøliakiske reaksjoner. 

Trond S. Halstensen, 12. juni 2024 19.31

Er det like mye gluten i 50 gram firekorn gryn som i ei brødskive? Er det like mye gluten i wasa fint og grovt knekkebrød som i ei brødskive? Og er like mye gluten i grovt brød som i loff? Er det mer gluten i hvetebolle og skolebolle enn i brødskive.

Glutenprovokasjon før gastroskopi , 12.Jun 2024 18:10

Dette går på vekt, en normal "blings" kneip har ca. 2 gram gluten. Hensikten er å få i seg nok gluten før prøvetaking, så da kan man kjøpe glutenmel (nesten rent gluten) og ta ut 15 gr gluten som man spiser hver dag (strø det på noe annet). Grovbrød inneholder mer gluten enn loff da en grovbrødskive veier mye mer enn en loffskive (og man tilsetter gluten i grovbrøddeigen for å få den til å heve bedre). De andre brødvariantene, inkludert  knekkebrød-forslagene dine, vil man måtte undersøkt separat for å se om hvor mye gluten de kunne ha i seg.

Trond S. Halstensen, 12. juni 2024 19.40

Hei! Jeg har hatt cøliaki i 20 år, og da nesten hele livet mitt. For et år siden begynte jeg å bli dårlig, mye dårlig i magen og diffuse andre symptomer, har det siste året vært gjennom en rekke undersøkelser uten at de har funnet noe galt med meg. Sendte inn et spørsmål her for noen uker siden hvor du anbefalte meg å få tatt en ny tynntarmsbiopsi for å utelukke refraktær cøliaki. Det har vist seg å være litt vanskelig å komme gjennom med dette hos fastlege og lokalsykehus da de mener jeg er utredet godt og at alle blodprøver er fine, så det ikke burde være noe med cøkialien mener de.. Jeg føler selv at jeg likevel burde ta en gastroskopi for å være sikker, og føler jeg har lest at ikke alle svar er å få på kun blodprøver. Jeg har dermed bestemt meg for å gjøre dette privat i Oslo og lurer på om det er noe spesielt jeg bør be om at de sjekker i tarmen? Og er de private aktørene like gode eller gode nok som de offentlige på cøliaki og utredning? Hilsen en som er ganske fortvila over egen form og at de offentlige ikke helt tar cøliakien på alvor.

Guro, 12. juni 2024 16:22

Blodprøvene vil ikke vise noe cøliakiaktivitet ved refraktør cøliaki type I eller II. Da går immunologien uavhengig av glutenspisingen og man har ikke noe autoantistoffer (IgA-TG2) siden man ikke spiser glutenholdig mat. Da er tynntarmsbiopsi det som best kan utelukke en refraktør cøliaki -> EATL (lymfekreft i tynntarmen). Det siste er sjeldent, men det forekommer. Private aktører er helt OK mhp selve prosedyren, og de sender biopsien til andre patologilaboriatorier, inkludert Fürst lab. Dersom problemstilingen blir kommunisert tydelig nok bør de kunne håndtere dette greit. Men prøv gjerne Moloklinikken, Fornebu og spør etter dr. Arne G. Røseth, han kan cøliaki.

Trond S. Halstensen, 12. juni 2024 19.33

Hei. Har to spørsmål om oppfølging av cøliaki hos barn. Forhistorie: Vi har et barn som fikk påvist cøliaki gjennom gastroskopi og biopsi for 4 år siden. Barnet har IgA-mangel, men Anti-Deam glia IgG var på over 200 før oppstart med glutenfritt kosthold. Første året fikk vi oppfølging på barneklinikken, men ble så flyttet tilbake til fastlege for videre oppfølging. Første sjekk hos fastlege viste Anti-Deam glia IgG på 8, med referanseverdi [7, så tilnærmet tilbake til normal fikk vi beskjed om. Vi var nå tilbake for ny kontroll etter nesten 2 år. I prøvesvaret står det at barnet mest sansynlig ikke har cøliaki om det spiser gluten... virker som prøvene er sendt som en sjekk og ikke oppfølging av allerede påvist cøliaki. I tillegg ser det ut som Anti-Deam glia IgG har økt til 16, men når jeg prøver å spørre om det, sier legen at referanseverdi er [20 og ikke [7 som det sto sist. Slik ser prøvesvar ut nå: Anti-Vevstransglutaminase IgA [1.0 [4 Anti-Deamidert-gliadinpeptid IgG 16 [ 20 B-Leukocytter 3.4 4,0-12,0 P-Transglutaminase (tTG) IgA se komm [7,0 P-IgA [0.1 0,5-2,5 P-Anti deamidert gliadin IgG [ULLE] Sendeprøve Kommentar: Resultatet indikerer svært lav sannsynlighet for cøliaki (glutenindusert enteropati) dersom pasienten står på glutenholdig kost. Forrige prøve for 2 år siden så slik ut: P-IgA:[ 0.2* (0,4 - 2,5) Diagnostikk cøliaki:UTFØRT Oppfølging cøliaki-pas:OK P-Transglutaminase (tTG) IgA:[ 1 P-Deamidert gliadinpeptid IgG:8* ([7) Kommentar: cøliakianalyser: Anti-deamidert gliadin: Fallende konsentrasjon sammenliknet med tidligere prøve. Hvis diettbehandling, synes denne å ha god effekt.

1. Hva er egentlig riktig mtp verdien på Anti-deamidert gliadin? Bør vi få sjekket opp noe mer når den nå har økt siden sist? Eller er verdien fortsatt "ok"?
2. Kan vi kreve å få henvisning til sykehus eller en barnelege for videre oppfølging av cøliaki? Eller har dere noen tips til oppfølging og blodprøver? Føler at fastlege ikke har nok kompetanse eller tid til å følge opp et barn med cøliaki. Vi må spesifisere hva vi ønsker å sjekke på blodprøve, sjekker ingenting annet, og sist time spurte fastlegen om vi hadde prøvd å gi barnet hvetebolle for å se om barnet reagerte.

Cøliaki barn oppfølging, 11. juni 2024 14:38

Det er nok en misforståelse mhp pasientinformasjonen som var med blodprøven. Dette ser riktig ut,og dette går slik det skal gå. Ja, ikke alle bruker samme tester så dersom 20U/ml er øvre normalgrense er 16 U/ml normalt. (Tallet er helt avhengig av normalgrensene). Han har cøliaki, og dere skal ikke teste han ut med en hvetebolle, her har legen hans ikke fått med seg at han er diaganostisert med cøliaki, og at dette var kontrollprøver.

Trond S. Halstensen, 12. juni 2024 19.02

Hva med komplisert cøliaki da?

Stenose tarm, 10.Jun 2024 15:13

Komplisert cøliaki, eller følgetilstander etter langvarig aktiv cøliaki, kan få oppfyllende prosesser i tynntarmen (svulst) som kan stenge tarmen.

Trond S. Halstensen, 12. juni 2024 18.41

Hei, Jeg tok gastroskopi i slutten av mai og begynte på glutenfri diett litt etter det. Jeg hadde ingen spesielle cøliakisymptomer før jeg begynte på diett bortsett fra at jeg muligens var litt sliten, men de siste dagene har jeg begynt å få litt plager i leddene. Det er ikke direkte vondt, men jeg kjenner at det er noe ubehag, en slags mild brennende følelse, i fingre og tær. Lillefingeren kjennes også litt stiv av og til. Jeg har lest at leddplager kan være forårsaket av cøliaki og håper jo dette er det (og ikke en ny sykdom). Spørsmålet mitt er hvordan jeg forholder meg til dette? Bør jeg bruke hendene minst mulig for å unngå at det blir verre, eller har det ingen hensikt dersom dette er cøliakirelatert? Eller er det tvert imot best å holde dem så aktive som mulig? Jeg spør blant annet fordi jeg har en jobb der jeg en dag i uken enten snakker i telefon eller chatter med jobbens brukere. Dersom dere anbefaler å ikke bruke hendene mer enn man må, vil jeg bytte bort chatvaktene. Har dere ellers andre tips? Er det f.eks. et poeng å holde seg ekstra varm? Takk for svar!

Anne, 10. juni 2024 09:40

Dersom leddplagene skyldes cøliakien, så vil de forsvinne på glutenfri kost. Dersom dette er noe helt annet så vil de fortsette å plage deg og bør diagnostiseres på egenhånd. Hvilke råd jeg ville kunne gitt deg vil derfor være avhengig av hvilken bakenforliggende årsak du har til plagene. Stort sett er det en fordel å holde leddene i bevegelse.

Trond S. Halstensen, 12. juni 2024 18.11

Hei. Jeg har IBS, men føler at magen håndterer gluten innimellom greit. Men jeg blir ganske sliten, utmattet og får konsentrasjonsvansker flere dager i etterpå, så spiser glutenfritt så godt det går. Burde jeg be om å ta blodprøve for gluten?

Anonym, 6. juni 2024 12:58

Det skal endel glutenspising til før du får opp antistoffene som man bruker til å sannsynliggjøre cøliaki (IgA mot Transglutaminase-2 også kalt IgA-TG2). Det er mer i hvete enn gluten, også ting man kan reagere på, så mye mulig du ikke har en klassisk cøliaki som årsak til å reagere på hvete. Men det skader ikke å undersøke. Det er enkelt for legen din å ta en blodprøve som undersøkes for IgA-TG2 nivået. Er den negativ så ville du måttet spise endel gluten (minimum 2 brødskiver) i minimum 6 uker før man kan forvente at cøliakien er aktiv nok til å la seg diagnostisere. Mye mulig det blir for vanskelig, men start med blodprøver for cøliakidiagnostikk, så tar du det derfra.

Trond S. Halstensen, 12. juni 2024 18.04

Kan en få stenose i tarm av cølaki?

Stenose tarm, 5. juni 2024 17:28

Nei, ikke av ukomplisert cøliaki.

Trond S. Halstensen, 05. juni 2024 20.09

Kan en tvilling ha cøliaki-genet, men ikke den andre sjølv om dei er eneggede tvillinger?

Tvillinger og cøliaki-gen, 5. juni 2024 15:43

Nei, er de eneggete så har de de samme genene.

Trond S. Halstensen, 05. juni 2024 20.06

Går en alltid ned i vekt ved ubehandlet cøliaki,  eller kan vekta også gå opp ved ubehandlet cøliaki?

Vekt, 5. juni 2024 15:36

Kan gå begge veier, men ved behandlet cøliaki går som oftest vekten opp pga. bedret tarmfunksjon og økt appetitt.

Trond S. Halstensen, 05. juni 2024 20.05

Når man har spist glutenfritt i 3 år, bør ikke nivået være nede på 0? Hva skal man gjøre hvis det fortsatt ligger på transglut: 14? Hvor mye kan det nivået på blodprøver gå opp av 1 uhell? Hvor lenge syns et uhell på blodprøven?

Maria, 4. juni 2024 09:32

Nei, ikke nødvendigvis. Det tar tid å få roet ned immunsystemet, særlig dersom man fikk diagnosen i voksen alder, men har det gått trutt nedover så går dette den rette veien. Hva som skjer etter ett uhell er veldig individuelt og ingen har systematisk undersøkt det, så vi vet ikke, men tarmen reagerer.

Trond S. Halstensen, 05. juni 2024 18.43

Hei, Spm 1: Jeg har en sønn som har påvist cøliaki, og en datter som har genet. Hun har slått ut positivt på blodprøve en gang, men gastroskopien var fin. Hvor ofte bør hun ta blodprøve? Hun er 4 år. Spm 2: Jeg har selv negative blodprøver. Men, mangel på B12, folat og D-vitamin til tross for jeg eter bra med kjøtt og grønt. Bør jeg be om gastroskopi? Eller er det bortkastet tid for legen?

Inger Lise, 3. juni 2024 20:43

Problemet er at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki, og da må det spises gluten. Som et minimum sier man 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker, men mange trenger mer gluten i lengre tid før cøliakien blir såpass aktiv at den blir diagnostiserbar. 5-15 gram gluten pr. dag, sier den europeiske barnelegeforeningen (ca. 2 g gluten i en standard brødskive). Begge to må da spise endel glutenholdig mat (desto mer desto bedre), og så ta blodprøver som ville kunne slå ut hos dere begge. Dersom din datter har vært positiv på blodprøvene, så betyr det ikke at hun nødvendigvis har/får cøliaki: Italienske undersøkelser har påvist at endel barn får slike autoantistoffer uten å utvikle påvisbare tarmforandringer og så blir blodprøvene normale, så de utvikler en form for toleranse (andre barn får økende autoantistoffer og utvikler kalssisk cøliaki).

Trond S. Halstensen, 05. juni 2024 18.18