Arkiv

Når prøvene på cøliaki er innenfor normalområdet, skal man da ha noen symptomer/plager kun ved at man har diagnosen? Barnet mitt har også migrene, så usikker på om det er derfor. Men syns barnet er mye slitent. Har vært på sykehuset med barnelege og de fant ikke noen grunn til hvorfor barnet skal være slitent.

Mammagluten, 5. juli 2024 09:26

Det er vanskelig og komplekst å finne ut hvorfor barn er mer slitne enn man synes de bør være. Alder, kjønn, familiesituasjon, skolesituasjon spiller også inn. Er barnet eldre enn 2-4 år vil man forvente at blodprøvene på cøliaki er positive (økt) om plagene har sammenheng med cøliaki. Selv om noen med cøliaki opplever at deres hodepine ("migrene") blir borte på glutenfri kost, er cøliakien sjeldent årsaken til migrenen. Tilsvarende, selv om ubehandlet, aktiv cøliaki ofte gir "slitenhet" som symptom, er udiagnostisert cøliaki ikke den vanligeste årsaken til at man føler seg sliten. Spiser man nok glutenholdige produkter til å holde cøliakien aktiv (minimum 2 brødskiver pr. dag og i minimum 6 uker) så bør blodprøvene bli positive. 

Trond S. Halstensen, 10. juli 2024 18.42

Hei. Jeg var nylig hos hudlege pga. kløende utslett flere steder på kroppen. Det ble tatt biopsi av huden, og legen sa han hadde mistanke om cøliaki. Jeg mistenker selv DH, siden jeg ikke har noen mage-/tarmsymptomer. Spørsmålet mitt er: er det vanlig/mulig å stille «vanlig» cøliakidiagnose ved å gjøre en biopsi av huden, eller er det mer sannsynlig at jeg har DH? Leser kun om biopsi fra tarmen på nettet.

Cathrine, 3. juli 2024 20:07

To tredjedeler av de med DH har aktiv cøliaki (og de resterende 1/3 ansees å ha potensiell cøliaki). Her høres det ut som litt språklig sammenblanding, slik at legen kan ha betraktet DH som en del av et utvidet cøliakisykdomsbegrep. Men, du har helt rett, man kan kun stille diagnosen DH på hudbiopsier, og cøliaki på tarmbiopsier.

Trond S. Halstensen, 10. juli 2024 18.00

Skal barn som nettopp har fått beskjed om cøliaki også spise laktosefri kost? Hu er 2 år.

Tonehan, 3. juli 2024 17:45

Det varierer hvor mye melk man tåler som nyoppdaget cøliaker. Man kan teste det ut og blir det bløt avføring + mye luft, så bør man vente noen uker før man prøver igjen, eller redusere på mengden. Reaksjonen er helt ufarlig, men plagsom. Etter noen mnd på GFD bør man kunne konsumere normale mengder med melk.

Trond S. Halstensen, 03. juli 2024 19.44

Kan IgA variere i refanseområdet og gå fra å vere innafor - for så å gå til IgA mangel?

Piga, 3. juli 2024 16:39

Man kan ha delvis IgA-mangel, og IgA verdiene i blodprøvene varierer endel. Men dersom man ved flere prøver finner svært lave nivåer av total IgA så tyder det på en IgA mangel, som godt kan være del-mangel av IgA.

Trond S. Halstensen, 03. juli 2024 19.42

Hei. Jenta på 2 fikk beskjed om cøliaki. Tatt anti iga eller hva det heter. Den var på 128. Har tatt en blodprøve til for å bekrefte det, slik at hun får støtte fra Nav. Er det sikker nok til diagnose? Avventer vi siste prøve før vi starter med glutenfri mat?

Toneh, 2. juli 2024 22:49

Ja, det er sikkert nok når det tas 2 prøver på 2 uavhengige tidspunkter, som begge er såpass høye så har hun cøliaki og skal over på glutenfri kost resten av livet.

Trond S. Halstensen, 03. juli 2024 19.39

Vi har alltid vært veldig forsikre med gluten og også mulig forurensning. Barnet er 8 år og endelig i løpet av 2 år(!!), er nivåene innafor der de skal være. Vi skal til Spania i ferien hvor vi har bestilt all inclusive. Det vil være buffet. Vi har tidligere vært på buffet og barnet har ikke fått lov å spise noe, da det kan være forurensning. Er det for strengt? Om det er frukt og lignende som i utgangspunktet er glutenfritt, kan egentlig barnet spise det?

Mammabuffet, 2. juli 2024 19:24

Høres litt for strengt ut. Holde hen borte fra mat som med stor sannsynlighet inneholder gluten, som endel av ingrediensene (pasta, sauser, brødbakst etc), men ikke vær redd for "forurensning". Det at det tok 2 år for IgA-TG2 nivået normaliserte seg, høres helt normalt ut, så dere har holdt hen veldig glutenfri. Men man må som barn lære seg å leve med sin cøliaki og sine begrensninger. Snart blir hen en av "kidsa" og veldig raskt kan dere ha en emosjonell 13-14 åring i huset og da er det viktig at GFD-behandlingen av cøliakien ikke er endel av frigjøringstematikken, for da ryker alt dere har forsøkt å få til og mange ender opp med å gå på normalkost en god stund som endel av den emosjonelle foreldreprotesten. Det vil vi helst unngå, så kostrestriksjonene skal være formålstjenlige. Nei til mat som er tilsatt glutenholdige ingredienser, men man behøver ikke være redd for "gluten forurensning" eller for mat som er merket: "kan inneholde spor av" for det har vi ingen holdepunkter for er medisinsk nødvendig. Det skal en viss daglig dose av gluten for å trigge og holde cøliakien aktiv, men vanlig glutenhodig mat har mye gluten i seg så derfor er det absolutt nei mat, men ikke alt mulig annet som er naturlig fri for gluten. 

Trond S. Halstensen, 03. juli 2024 19.26

Hei! Min sønn har tatt gastroskopi pga utredning av langvarig kvalmeproblematikk, og de fant følgende: «intraepitelial lymfocytose og stedvis partiell tottatrofi. Kan være forenlig med cøliaki marchgrad 3 a, men er ikke patonognomiske for cøliaki». Finner ikke nå via fürst om HLA er tatt, men Anti-TG-IgA og deaminert gliadin under 1. Vi fikk beskjed etter undersøkelsen om at de ikke så noe, og fikk beskjed om IBS. Vi har derfor etter min sønns ønske, forsøkt lav FODMAP kost i et par uker (som også var glutenfritt), uten bedring av kvalme. Vi har derfor gått tilbake til vanlig kost igjen siste to uker. Han er også veganer, og er i tillegg kresen autist, så dette vil eventuelt bli en utfordring. Fikk i dag tlf fra legen på aleris som utførte gastroskopien, med råd om nye prøver om 3 mnd., og evnt ny gastroskopi. Vi håper å unngå det, hvis prøvene da er positive (Anti-TG-IgA og Anti-DGP-IgG), slik at han kan unngå å legges i narkose. Koloskopi var fin, og helicobakterprøven var negativ. Tilleggsinfo: Han står på Fluoxitin Mylan 40 mg (siden 2020), og ezomeprasol 40 mg mot halsbrann (siste 3 uker). Jeg vurderer derfor andre mulige svar på denne biopsien, men dropper å utforske glutenfritt videre nå. Vi tar nye prøver om 3 mnd., men kanskje ta HLA- prøver først dersom dette ikke er utført.. Andre forslag mottas med takk.

Janne, 2. juli 2024 17:11

Problemet med en flekkvis cøliakiliknende forandring i tynntarmen, er at det er mange tilstander som kan gi slike forandringer. Det som er spesifikt er at man har forhøyede antistoffer ved cøliaki (IgA-TG2) og tarmeforandringer. Men, det skal en god del gluten til daglig for å gi både tarmeforandringer og økt IgA-TG2 på blodprøvene. HLA-testing sier ikke så mye, men kan brukes til å utelukke cøliaki dersom den er negativ. Om den er positiv betyr det imidlertid ikke så mye, fordi mange av oss har disse HLA-genene uten å ha cøliaki. Medisinene han tar (Fluoxitine)  kan gi plager fra mage-tarmkanalen, så det er mye mulig at er de årsaken og/eller bidragsytere til plagene. Dette synes jeg er en kompleks problemstilling, som legene hans må se på sammen. Særlig dersom man vil vurdere å endre medikamentene hans. Jeg har dessverre ingen andre (gode) forslag utover å se hvordan tilstanden hans utvikler seg på glutenprovokasjon (spise mye mer gluten for på se om cøliakien blir tydligere).

Trond S. Halstensen, 03. juli 2024 19.02

Hei, eg fekk stilt diagnosen cøliaki for 17 år sidan. Hadde då nær total villus atrofi og svært høgt nivå av antistoff. Dei siste åra har transglutaminase antistoff IgA lagt på rundt 20. Sist målt 21,9. Eg er plaga med ein del hovudverk og trøytthet, men dette kan jo også være stressrelatert. Eg veit ikkje om at eg har hatt "uhell" med gluten siste året. Forsøkte for eit par år sidan å kutte hvetestivelse og havre, men merka ingen forskjell så har begynt å ete dette igjen. Mitt spørsmål er: kan det være at transglutaminasen aldri normalisere seg og at nivå på 21 er ok eller er det sannsynlig at eg får i meg gluten utan å vite om det?

Astrid, 2. juli 2024 10:52

Det er egentlig bare du som kan vite om du får i deg nok gluten til å holde cøliakien såpass aktiv at du fortsatt har forhøyet IgA-TG2 (antar dere bruker en test som skal være <7 U/ml). Men immunsystemet har hukommelse og det er derfor ikke så uvanlig at nivået av IgA-TG2 blir stående lett forhøyet på tross av GFD. Men samtidig så vet vi at den vanligeste årsaken til at man ikke blir helt bra/bra på GFD, er svikt av den glutenfrie dietten (=> man spiser noe glutenholdig mat enten man vet det eller ikke). Alt mat du kjøper i butikken skal være merket om det inneholder hvete (bygg, rug), og "kan inneholde spor av" nivåene antar vi ikke er store nok til å holde cøliakien så aktiv at nivået av IgA-TG2 holder seg forhøyet. Så om du spiser mat du har kontroll på er glutenfri er den mest sannsynlige forklaringen at nivået holder seg forhøyet pga immunologisk hukommelse. Men dette forutsetter at 20 (U/ml) er definert som forhøyet så det hele ikke beror på en misforståelse (at den testen som brukes ikke har f.eks 20 (U/ml) som øvre normale grense. Det er ulike tester som benyttes med ulike tall på hva som er normale nivåer.

Trond S. Halstensen, 03. juli 2024 18.00

Mann i midten av 30-åra. Fikk cøliaki påvist for 1 år og 9 måneder siden. Nærmer meg 2-års dagen på GFD med andre ord. Opplevde snarlig bedring ved overgangen, og de første månedene var utrolig motiverende da mange av mine plager forsvant. Rundt 1års dagen begynte ting å snu i den negative retningen, hvor jeg stadig våknet om natten av smerter i øvre del av magen og generelle magekramper. Dro til fastlege, og fikk utskrevet pantoprozal(protonpumpehemmer). Var helt siden oppstart på den medisinen usikker på om jeg skulle fortsette, da den hjalp noe mot sviingen, men skapte andre nye problemer jeg aldri tidligere har hatt. Forstoppelse blant annet. Akkurat som fordøyelse systemet mitt bevegde seg kjempe sakte på protonpumpehemmerne. Problemet var at hver gang jeg sluttet med protonpumpehemmern, så fikk jeg såkalt rebound effekt. Derfor endte jeg med på gå på denne medisinen i 5måneder, før jeg gikk av den (med nedtrapping). Jeg tok da gastroskopi, og hadde gode resultater. Cøliaki-skaden viste god compliance på GFD, ingen betydelige funn i spiserøret og man kan med andre ord si at dette virket lovende. Problemet er dog at helt siden jeg sluttet på protonpumpehemmerne, har fordøyelsesystemet mitt ikke blitt det samme igjen. Jeg sliter periodisk med forstoppelse, oppblåsthet, har også en liten følelse av at noe mat er helt nederst i svelget og er ofte sliten/trøtt/ukonsentrert. Har prøvd å bekjempe forstoppelsen med loppefrø, svisker og dadler i moderate mengder (med mye vann gjennom hele dagen). Hadde nylig en telefontime med en ernæringsfysiolog som skulle hjelpe meg. Alt går jo i rasende tempo (30min over telefon), men hun ville jeg skulle begynne på lav foodmap diett. Hvor jeg prøvde spise mest av det som er på det grønne (i Haukeland sykehus sin oversikt). Problemet er at svisker og dadler er høy foodmap. Så når jeg sluttet med de har forstoppelsen kommet tilbake. Noen råd? Jeg vurderer spise et par svisker om dagen allikevel. Vil jeg også måtte leve med disse symptomene resten av livet, eller kan jeg forvente at tarmen min vil fungere bedre i fremtiden? Er utrolig frusterende da jeg er over gjennomsnittet fysisk aktiv, spiser kun ren hjemmelagd mat(som nå er mest lav foodmap) og unngår alkohol.

Trond, 26. juni 2024 12:10

IBS med forstoppelse som hovedproblem er vanskelig å behandle med kostendringer. Du kan kjøpe volumøkende avføringsmidler, og derved unngå svisker, etc. Rutinemessige dobesøk om morgenen (til fast tid), tålmodighet (ikke stress, les en bok) og bløtgjørende avføringsmidler (f.eks. movicol), pleier å hjelpe litt. Men dette har sannsynligvis ikke noe med din cøliaki å gjøre. Spørsmålet er om det er assosiert med noe i din glutenfrie kost, er det der noe nytt du muligens ikke tåler?

Trond S. Halstensen, 26. juni 2024 20.00

Jeg fikk cøliaki da jeg var 14,5 år gammel og er nå 17 år. Jeg vet at ubehandlet cøliaki kan føre til lymfekreft i tarmen senere, men min mor mener at jeg kan ha «utviklet cøliakien i puberteten». Går det an å «få cøliakien senere»? Eller har jeg hatt det hele livet, og har dermed økt risiko for kreft senere? Jeg har i alle fall minner om kvalme bilturer, båtturer og frokoster, hvor jeg ble stappet i brødskiver både før og etter, i barndommen.

Maria, 25. juni 2024 22:46

Risikoen for slik kreft er svært liten, og det gjelder hovedsaklig de som har hatt aktiv cøliaki i lang tid, og som har fått diagnosen i voksen alder. Når cøliakien debuterer er det ingen som vet, vi vet bare tidspunktet man diagnostiseres. Vi tror cøliakien utvikles i barneårene, men akkurat når er vanskelig å si. Du har ikke hatt aktiv cøliaki så lenge at du skal bekymre deg for denne skjeldne komplikasjonen, som noen få med langvarig aktiv, udiagnostisert cøliaki kan utvikle. Svenskene fant ingen overhyppighet av slike senkomplikasjoner blant barn som hadde fått diagnosen før fylte 12 år (som var deres grense), så at du fikk diagnosen 14,5 år gammel vil innebære minimal risiko for å utvikle en slik alvorlig senkomplikasjon.

Trond S. Halstensen, 26. juni 2024 20.00

Hei! Vi var på restaurant og bestilte burgertallerken med beskjed om at den skulle være glutenfri. Ved en tilfeldighet spurte jeg om pommes frites´en var fritert i olje som ikke var brukt til å fritere noe som inneholdt gluten. Servitøren sa at i henhold til hans fagbrev så hadde han lært at ved høy varme så forsvinner gluten fra oljen så det ikke skulle være noe problem. Kokken mente også at det ikke var noe problem at det var blitt fritert løkringer i oljen tidligere. Dette var nytt for meg og vi spiste ikke denne pommes frites´en. Stemmer det at frityrolje kan renses for gluten på denne måten? Og stemmer det at restauranter har lov til å servere pommes frites stekt på den måten, til en som har bestilt glutenfri rett? Hva er bransjenorm?

Trine, 24. juni 2024 22:31

Jeg svarte nettopp på et liknende spørsmål, så sjekk gjerne svaret mitt der også. I utgangspunktet anbefaler vi at spisesteder skal bytte ut frityroljen før de lager glutenfri mat. I praksis vil gluteninnholdet i pommes friten dere spiser være avhengig av hvor mye glutenholdige rester som befinner seg i oljen, og hvor stor evne disse restene har til å smitte over på pommes friten. Det er usikkert om temperaturen på oljen er av betydning. 

Siden dere har sagt ifra til restauranten at dere trenger glutenfri mat, bør restauranten sørge for at de serverer dere trygg mat. Det er heller ikke lov å merke mat glutenfri med mindre det stemmer. Dere burde derfor blitt opplyst om kontamineringsrisikoen ved bestilling. 

Therese Lensnes, 26. juni 2024 18.00

Rekechipsen på sabrura blir stekt i samme olje som friterte matvarer, kan jeg spise det da? På menyen står det «Spor av» som jeg har hørt at jeg kan spise. 

Amanda, 20. juni 2024 20:14

I hovedsak anbefaler vi at restauranter og serveringssteder bytter olje før de friterer mat som er glutenfri (som skal spises av noen med cøliaki). I praksis vil gluteninnholdet i rekechipsen avhenge av hvor mye glutenrester som er igjen i frityren, hvilken tekstur/klebrighet det har, og dermed hvor mye av det som vil sette seg på den i utgangspunktet glutenfrie rekechipsen. Antakelig vil glutenmengden du til syvende og sist får i deg være svært liten, men det er vanskelig å gi deg en garanti for at det vil være helt rent i dette tilfellet. I og med at sabrura serverer mye sushi med fritystekt mat, er sannsynligheten stor for at det kan være noe gluten igjen i frityren. Tenker derfor at det kan være lurt å bruke skjønn (og øyne), og spørre restauranten om de kan bytte olje ved behov. 

Therese Lensnes, 26. juni 2024 18.00

Hei. Min P-Transflutaminase prøve viste (206,5)*H([14,9). Mens gastroskopi resultatet var "Makroskopisk bevart tynntarmsslimhinne. Dette sees også ved biopsisvaret, men mikroskopisk økt antall lymfocytter, som godt kan være forenlig med cøliaki (Marsh1)" Hva betyr økt antall lymfocytter? Kan man ha det uten at man har cøliaki? Jeg føler at resultatet av blodprøven og gastroskopien ikke samsvarer helt. Kan resultatet på blodprøven gi høye resultat for annet enn cøliaki? Legen min tok denne blodprøven pga av jeg over tid ikke har fått opp jernlageret selv om jeg har tatt tilskudd av jern. Men siden tynntarmen ikke er slitt, så samsvarer vel ikke det helt med at årsaken til dårlig jernopptak ligger i tarmen? Eller?

Nina, 20. juni 2024 22:37

Kombinasjonen av klart forhøyet IgA anti Transglutaminase-2 (IgA-TG2) og økt antall intraepiteliale lymfocytter (økt antall hvite blodceller i tarmens overflate-cellelag) er forenlig med cøliaki (les = cøliaki) selvom tottene er bevart. Forandringene i tarmen kan være flekkvise så du kan ha større forandringer andre steder i tarmen. Det meste av jernet absorberes i begynnelsen av tarmen (duodenum), så det lave jern-nivået ditt er et klassisk cøliaki symptom. Du har nå en NAV godkjennbar cøliakidiagnose, bare legespesialisten nå skriver en attest på premissene inkludert jernmangelen, så burde NAV godta diagnosen din. De kan ønske seg en IgG-DGP prøve i tillegg, og det kan du bare ta, om du ikke alt har tatt det. Den prøven står litt lengre forhøyet enn IgA-TG2, da IgG-systemet har bedre immunologisk hukommelse enn IgA-systemet.

Trond S. Halstensen, 26. juni 2024 18.19

Hei, Jeg har cøliaki og lurer på om barnet mitt på 10 mnd bør unngå mest mulig gluten, eller bare få gluten i veldig små doser de neste årene, for ikke å skade tarmen (i tilfelle hun har arvet cøliaki)? I følge helsesykepleier skal hun introduseres for gluten på samme måte som barn av foreldre som tåler gluten. Hva mener dere?

Lisa, 24. juni 2024 15:42

Det har vært forsket en del på dette. Cøliakien er i liten grad arvelig, som gjenspeiles i at kun 10-15 % av nære familiemedlemmer med cøliaki får cøliaki. Man arver disposisjonen gjennom vevstypene (HLA-DQ2.5 og eller -DQ8), men det er noe annet som avgjør om man får cøliaki eller ikke (som i logikken betegnes: "Man arver en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse" (for å få cøliaki)). Det ser ikke ut til at tidspunktet for når man introduserer gluten (etter 3 mnd alder) betyr noe for hvor mange som har fått cøliaki (diagnosen) ved 10-12-års alder. Men det ser ut til at forekomsten av cøliaki øker med totalmengden gluten som barna konsumerer. Desto mer gluten, desto flere får cøliaki. TEDDY-studien (stor kohortestudie) påviste en dose-respons sammenheng mellom glutenmengde og utvikling av cøliaki, men det er usikkert om den egentlig årsaken til funnene var at cøliaki trenger en viss mengde gluten over tid for å bli aktiv nok til at den lar seg diagnostisere. Uten glutenholdig mat i kosten, får ingen cøliaki. Og desto mer gluten i kosten, desto mer aktiv blir cøliakien, og desto høyere er sansynligheten for å bli diagnostisert. 

Trond S. Halstensen, 26. juni 2024 19.00

Hei, jeg reagerer veldig på pollen. Ikke bare i år som det er mye pollen, men de siste 5 årene. På blodprøver så slår det ikke ut. Er det mulig at cøliakere har en egen spesiell pollenallergi? Jeg vet ikke hvordan det fungerer med de blodprøvene. Er det ulike antistoffer de tester? Er det en del av pollenet som jeg kan være allergisk mot som andre ikke er allergisk mot? Jeg får også store problemer med magen under pollensesongen. Cøliakien er under kontroll i følge blodprøver og jeg er svært nøye på å ikke få i meg gluten. Denne våren har likevel vært et mareritt!

Espen, 24. juni 2024 11:42

Cøliakien din har du under GFD-kontroll så den er ikke aktiv og representerer ikke en sykdom du har, men du har mest sannsynelig allergi, ikke bare mot pollen, men også kryssreaksjon mot matvarer som inneholder noen av de samme proteinene. Klassisk er bjørkepolenallergi  som gjør at man ikke tåler epler i allergi-sesongen. Ikke alle allergireaksjoner gjenspeiles i blodprøvene, så ja du kan ha en reaksjon mot en del av noe (pollen) som ikke så mange andre reagerer på og som derfor ikke er inkludert i testene. Det er bare du som best kan finne ut hva du reagerer på (trepolen (bjørk, hegg, or. lønn..., og/eller gresspollen (timotei), eller andre luftveisallergener, skriv dagbok over reaksjonene dine så ser man lettere hva som er det mest sannsynelige du reagerer på. 

Trond S. Halstensen, 26. juni 2024 18.54

Hei, Kan en restaurant oppvaskmaskin, som vasker med damp og såpe, fjerne gluten rester?

Andrea , 23. juni 2024 22:45

Ikke helt min kompetanse, men om en industri-vaskemaskin ikke vasker rent/superrent, så ville den ikke blitt godkjent som resturant (industri) oppvaskmaskin. Den vasker nok med vann, men dampen brukes for å dekontaminere mikrobiologisk smittestoffer (= drepe bakterier og vira). Derfor er nok alle glutenrestene også vasket bort.

Trond S. Halstensen, 26. juni 2024 18.41

Etter positive blodprøver som indikerer aktiv cøliaki, ble det tatt biopsier under gastroskopi undersøkelse i går. Venter nå på endelig svar om jeg får en cøliaki-diagnose. Jeg nevnte for overlegen som utførte gastroskopien at jeg tror jeg kan ha DH, da jeg de siste månedene har kløende hudutslett/ nupper på lår, rumpe og overarmer. Han svarte at glutenfri kost vil være behandlingen, og ga ikke no forklaring på om event hudbiopsi bør tas. Mine spørsmål er da som følger: Skal jeg begynne å spise glutenfritt allerede nå, eller bør jeg vente til svarene på tynntarm biopsien foreligger og eventuelt etter en fremtidig time hos hudlege? Hvor viktig er det egentlig, å bli sjekket for DH? Er det et naturlig forløp, å bli henvist til hudlege etter at jeg nevnte mistanken om DH til spesialisten, eller må jeg gå via fastlegen? Håper på svar fra dere. Jeg er litt forvirret om hva jeg bør gjøre videre…

Unni, 20. juni 2024 13:25

1. Forsett med vanlig glutenholdig kost til du har fått svaret på biopsien. Av og til ser vi at man har for lav cøliaki-aktivitet og må på økt glutendose for å få frem de karakteristiske forandringene i tarmepitelet. Forandringen er ofte litt flekkvis ved lav cøliakiaktivitet. Skal man reprovoseres med gluten, så er det en fordel om man ikke har spist glutenfritt først 

2. Behandling for en eventuell DH er strikt glutenfri kost, men det kan ta tid (år) før man blir kvitt alle utbruddene (som også utløses av jod-holdig mat som saltvannsfisk/skalldyr og melkeprodukter). Dersom man har DH-utbrudd så kan dette behandles symptomatisk med tabletter ("Dapson"), men de bør kun brukes mens man "helbredes" på glutenfri kost. Dapson virker kun på DH, ikke på annet kløende utslett så derfor anbefaller jeg å få en eventuell DH diagnose fra hudlegen, som så kan være ansvarlig for eventuell Dapson foreskrivning.

Trond S. Halstensen, 26. juni 2024 18.08

Hei! Vet jeg har funnet det før, men finner det ikke igjen. Skjema på ulike språk som man kan ta med utenlands for å vise at man har cøliaki.

Kristine, 20. juni 2024 11:37

Hei. Dette er en medlemsfordel, så du finner dem på min side eller i app'en. Lykke til og god tur.

Trond S. Halstensen, 26. juni 2024 18.00

Går det an å bruke hjemmetesting til å teste om man er flink nok til å unngå gluten? Vi spiser glutenfritt, men kanskje ikke helt siden noe av det vi spiser kanskje kan inneholde spor av gluten. Det er slikt som hirse, bokhvete, havre, ris og quinoa i ulike former, også linser, bønner og erter. Lite av dette har informasjon om det kan inneholde spor av gluten. Så lurer på om vi kan bruke hjemmetesting for å se om det i stor nok grad er glutenfritt for oss. Kan quicktest som er anbefalt på siden her fungere til det også?

Familien, 19. juni 2024 18:23

Quicktest som å påvise IgA-TG2 i blodprøver er en test beregnet på å diagnostisere aktiv cøliaki, den er ikke egnet til undersøke om dietten er glutenfri nok. Vi oppfatter ikke "spor av" merkingen eller realiten bak slik merking som et reelt problem for de med cøliaki. Det er mer en juridisk beskyttelsesmerking hentet fra USA for å unngå juridiske problemer. Merkingen vi skal se etter er om maten inneholder hvete, bygg eller rug, eller komponenter fra disse kornsortene. Det du nevnte er naturlig fri for gluten og vil ikke merkes glutenfritt da de alltid er fri for gluten (like lite som det ikke er lov å merke appeliser med at de er glutenfrie da alle appelsiner er glutenfrie).

Sporadisk konsum av varer som er merket "kan inneholde spor av" er stortsett helt trygt for en med cøliaki, selv der vi vet det forekommer utilsiktet forurensning (sjokolade) har man mål mindre enn 100ppm gluten (Freia sjokalde laget på fabrikken som også lagde kvikklunsj etc, målt til 40-60ppm). Det er lavere enn den andre lav-gluten grensen, <100ppm gluten som er godkjent i mat beregnet til cøliakere (Codex allimentarius). Selv om all mat man spiste inneholdt 100ppm gluten var det kun 3 av 10 unge italienske gutter som fikk litt reaksjon i tarmen (økning av antallet hvite blodceller i tynntarmsepitelet) etter lengre tids konsum. Best er et glutenfritt kosthold, men sporadisk konsum av mat som inneholder <100ppm gluten ser ikke ut til å være skadelig. Derfor anser vi at de med cøliaki trygt kan spise mat som er merket "kan inneholde spor av gluten"

Trond S. Halstensen, 19. juni 2024 19.49

Hvor arvelig er cøliaki? Hvor sansynlig er det at barnet får cøliaki, om to med cøliaki får barn sammen, eller om en med cøliaki får barn med en som ikke har det? Hvor sansynlig er det at søskenene til en som har cøliaki også har det?

Sol, 18. juni 2024 22:14

Dette var mange spørsmål og ikke alle variantene av arvlighet er kartlagt. Man arver ofte genet som trengs for å kunne utvikle cøliaki (HLA-DQ2.5 og/eller DQ8), og noen andre genområder som påvirker hvor lett man får autoimmun sykdom. Men i det store og hele så antas arvligheten å være lav, ca 10-15% av førstegradsslektninger av en med cøliaki får/har selv cøliaki. Det betyr at de fleste søsken/barn-foldre etc av en med cøliaki, ikke får diagnostisert cøliaki. Men vi har alle hørt om familier hvor nesten alle har cøliaki, så hos noen er arvligheten mye større. Derfor screener vi alle førstegradsslektninger av en med nyoppdaget cøliaki for cøliaki, da de har det hyppigere enn den generelle befolkningen.

Trond S. Halstensen, 19. juni 2024 19.02