Arkiv

Vi har en jente på 14 som fikk påvist cøliaki for 2 mnd siden. på bakgrunn av to høye TtG IgA (>250), mangelsykdom og symptomer. Farfar har også cøliaki og nå er det mistanke hos gutten min på 10 år pga. kvalme og til tider magevondt. Hans TtG-IgA ligger på 2,9 og deretter 2,7 (2 separate prøver), DgP-IgG på >250 i to separate prøver, total IgA 0,8 (normalområde 0,6-4,0) samt at han har fått påvist gentypen DNA-HLA DQ2,5H. I tillegg er han lav i folat og D-vitamin og forhøyede verdier av Homocystein. Det ble også tatt en Endomysium prøve, men den var negativ. Vi har kontakt med fastlege som har henvist han videre men hvordan vil du tolke dette? Er det en rimelig stor sjanse for cøliaki her også? Synes det var rart at Endomysium prøven kom tilbake negativ, men med en DgP-IgG som er høy og total IgA som er lav som kanskje kan forklare de normale TtG IgA prøvene? Hvis han blir henvist til gastroskopi hvor stor sjanse er det for at man kan se forandringer her da med disse prøvene?

Eirin, 9. april 2025 18:33

En DGP-IgG på 250 U/ml (dersom øvre normalområde er 7 U/ml), er veldig cøliakisuspekt og serum konsentrasjonen på 0,8 er i nedre normalområde, så man kan misstenke en partiell IgA-mangel som forklaring at han ikke har økning av TG2-IgA eller IgA-antiendomyciumantistoffer. Dersom man tenker å biopsere ham bør dere forstå at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten før biopsitaking. Her er det bare å spise så mye glutenholdige produkter som han orker, desto mer desto bedre, siden det gjør cøliakien hans lettere diagnostiserbar, i alle fall blir det konklusivt, så man slipper å lure på om biopsien er inkonklusiv pga. manglende glutenkonsum.

Trond S. Halstensen, 09. april 2025 20.02

Hei. Min sønn på 15 år fikk diagnostisert cøliaki ved blodprøve da han var 7 år. Bakgrunnen for at vi i sin tid oppsøkte lege var diffuse magesmerter. Han har spist glutenfritt siden diagnostisering. Den første tiden etter at han begynte med glutenfri kost, hadde han enkelte episoder med magevondt og oppkast. Vi forsøkte da å tenke tilbake på hva han hadde spist. Noen ganger tenkte vi det kunne være en sammenheng mellom reaksjonene og noe han hadde spist/uhell. Andre ganger hadde vi ingen anelse om hva det kunne skyldes. Vi har også tilfeller av at vi vet at han har fått i seg gluten uten at han reagerer i det hele tatt. Nå som han er blitt større er hans egen oppfatning at han ikke får reaksjoner dersom han får i seg gluten. Og han stiller selv spørsmål ved om vi er helt sikre på om diagnosen er riktig stilt. Jeg har selv opplevd mye uvitenhet og frem og tilbake hos fastlege i forbindelse med at jeg selv ble utredet for noen år tilbake (ble ikke diagnostisert med cøliaki), og nå tenker jeg at sønnen min bør få en second opinion. Hvordan går vi frem for å få til det?

Usikker mor, 8. april 2025 22:37

Dersom han mottar grunnstønad fra NAV har han garantert cøliaki. Cøliaki er ikke nødvendigvis en akuttreaksjon, det er en autoimmun reaksjon på gluten som det tar tid å utvikle og ofte lang tid å bli kvitt. Samtidig er denne immunologiske reaksjonen avhengig av mengden gluten man spiser og immunsystemets reaktivitet. Nå er han i puberteten og klassisk betyr det mye kjønnshormoner som fungerer immunsupresivt, dvs. hans immunsystem er litt sløvt for tiden => han reagerer mindre. Men tro meg, han har cøliaki (mange reagerer ikke akutt på gluten inntak), og vil langsom utvikle cøliakisykdommen igjen og da tar det ofte enda lenger tid å bli frisk igjen, så det er ikke å anbefale. Den pubertets-induserte immunhemmingen var grunnen til at man tidligere trodde at cøliaki var en barnesykdom som man "vokste av seg". Det gjorde man ikke, man fikk bare en midlertidig dempet immunreaksjon og så kom reaksjonen tilbake i fult monn. Cøliaki er en livslang reaksjon på gluten, han må bare forstå at slik er det bare.

Trond S. Halstensen, 09. april 2025 19.23

Nå har jeg nok en gang vært å svelget slangen. På glutenfri kost i 6 mnd. Første gang i 07.24, så fikk jeg påbevist partiell skade på tarm med noe utslag på biopsi. Og så ville overlege ha meg over på gf i 6 mnd. For å få stilt diagnosen... og det er jo litt bakvendt. Oppi alt dette så var jeg også hos ernæringsfysiolog, som sa at jeg måtte søke grunnstønad nå, men hadde en kontrabesjed fra overlege. Han ville ha en lettere jobb med meg, og ville att jeg skulle vente til disse 6 mnd. var ferdige på glutenfri kost. Så har jeg jo gjort så godt som jeg overhode kan. Har allerede sitrusallergi. Så er ikke u-erfaren med å dobbel og trippelsjekke mat, så vil jo påstå at jeg er nokså flink. Men det som nå viser seg etter slangesvelg nr. 2, er fremdeles partielle skader på tarm, men ikke like mye som forrige gang. Så venter jo nå på tlf. fra denne nevnte overlegen med svar fra biopsien... Og han kommer nok til å nevne hvorfor jeg søkte grunnstønad likevel, da han ikke kunne sette diagnosen helt enda. Ifølge han selv. Han sa: jeg er overbevist om cøliaki, men det er vanskligere med nav.. men så har jeg jo delt i en gruppe på hvordan jeg er blitt behandlet/utredet. Og i følge ganske mange folk, så er dette da en veldig grov feil fra sykehuset sin side.. Men en ting jeg kan si, er at nå kjennes livet ut som natt og dag! Og hvis jeg har ett minimalt uhell så kjenner jeg det svir i magen, og blir syk i 5-6 dager etterpå. Så de 750 kr ekstra i mnd. hadde vært flotte å ha. Vi har ei tutta på 3,5 år som sleit med kronisk forstoppelse fra 6 mnd alder. Nå har vi fått en overlege fra samme sykehus til å støtte oss i gluten og melkefritt med legeerklæring i det minste. Men etter bytte av kost, jeg sverger at hun er blitt ei helt annen jente. Hun klager aldri på vondt i magen lenger. Hun spiser faktisk gode porsjoner både hjemme og i bhg, som snudde allerede dagen etter beskjed. (Fantastisk) Men hun må vi jo bare belage oss på tar sin tid. Men nå var det kritisk at hun endelig fikk litt positiv følese til mat. Og ikke forbandt det med magevondt. Jeg håper jo og tror at denne overlegen på gastro har kontroll på ting her. Ang. meg..  og at jeg snart kan få den støtta. Selv om den nesten er en vits nå til dags! 😆 Men alt er bedre enn ingenting.. Har dere noen tips til tutta forresten, hvordan vi skal gå frem med henne? Og høres det ut som han overlegen er i bakvendt land i min utredning? Jeg hadde også noe småutslag på blodprøver av og til i oppveksten og nå. Så det er jo akkurat som at denne sykdommen vil skjule seg.

Jofrid, 7. april 2025 12:49

Det kan være utfordrende å stille cøliakidiagnosen etter NAV sine krav, som jeg har klippet inn fra lovdata nedenfor. (https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00#KAPITTEL_2-4) Se ca midt på "siden".

Diagnosekriteriene er litt forskjellige for voksne og barn. Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av kriteriene.

Cøliakidiagnosen for voksne baseres på retningslinjer publisert av European Society for the Study of Coeliac Disease (ESsCD). Hos voksne diagnostiseres sykdommen ved en kombinasjon av serologi (blodprøver) og biopsi (vevsprøve) fra tynntarmen. Symptomer tillegges mindre vekt hos voksne.

Med serologi menes her enten

• IgA antistoffer mot enzymet vevstransglutaminase 2 (IgA-tTG), eventuelt IgG antistoffer mot tTG hos personer med IgA mangel (IgG-TG2)
• endomysiumtest (IgA-EMA) eller
• enten IgA eller IgG antistoffer mot deamiderte gliadinpeptider (IgA/IgG-DGP).

Antistoffer mot gluten eller gliadin tillegges ikke vekt.

Biopsi fra tynntarmen beskrives vanligvis etter den såkalte Marsh-klassifikasjonen som angir økende vevsforandringer fra Marsh grad 1 til Marsh grad 4.

Noen ganger tas en ytterligere blodprøve, en såkalt HLA-vevstyping, som kan være til støtte i utredningen. Så og si alle cøliakere har en spesiell HLA-vevstype, enten HLA-DQ2 eller HLA-DQ8, slik at en negativ test på disse i praksis vil utelukke diagnosen. En positiv test tillegges derimot ikke verdi, ca 40 % av den norske befolkning har en av disse HLA-variantene.

Spesialist i fordøyelsessykdommer/indremedisin må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten må oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.

Diagnosen regnes hos voksne som sikker når det foreligger en kombinasjon av tynntarmsforandringer, beskrevet som Marsh grad 3 eller 4, og minst en måling av antistoffer over øvre referanseområde (IgA/IgG-tTg, IgA-EMA eller IgA/IgG-DGP) når personen spiser glutenholdig mat.

Sannsynlig diagnose

Ved Marsh grad 1 og 2 er diagnosen cøliaki sannsynlig dersom det foreligger minst to typer antistoffer over øvre referansegrense, altså minst to av de tre typene (IgA/IgG-tTG, IgA-EMA, IgA/IgG-DGP).

Disse sakene kan avgjøres uten at saken fremlegges for rådgivende lege dersom dokumentasjonen fremstår som klar og tydelig.

Usikker diagnose

Ved Marsh grad 3 og 4, men normal serologi (IgA-tTG, IgA-EMA, IgA/IgG-DGP), er diagnosen usikker. Hos en liten andel av personer med ubehandlet cøliaki finner man ikke økte nivåer mot antistoffer.

Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege.

Barn

Cøliakidiagnosen hos barn baseres på European Society of Paediatric Gastroenterologi, Hepatology and Nutriton (ESPGHAN). Med barn menes i denne sammenheng personer under 18 år.

Spesialist i barnesykdommer må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten må oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.

Sikker diagnose

Cøliakidiagnosen hos barn stilles basert på to alternative metoder:

1. På bakgrunn av forhøyet anti-tTG-IgA mer enn 10 ganger øvre referansegrense, i to uavhengige prøver.
2. Ved tynntarmsbiopsi, dersom anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense. Marsh grad 2 eller høyere ved biopsi bekrefter diagnosen cøliaki.

Når spesialist i barnesykdommer stiller diagnosen cøliaki og dokumenterer hvordan denne er stilt i henhold til medisinsk faglige retningslinjer/ESPGHAN, som vist over, skal Nav ta spesialistens vurdering til følge.

Usikker diagnose

Hvis tynntarmsbiopsi er normal og anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense hos barn med kliniske symptomer og god effekt av glutenfri kost, kan cøliakidiagnosen midlertidig godkjennes. Ny vurdering gjøres i en aldersperiode som er hensiktsmessig for barnets helse. Provokasjon bør gjøres først etter 7 års alder, eventuelt før eller etter pubertal vekstspurt. Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege

Som man ser så forlanger ikke NAV lenger sikker dianose med både forhøyet antistoffnvå og minimum Marsh 3 forandringer på tyntamsbiopsien. En kombinasjon av postiv cøliakblodpøve (TG2-IgA / DGP-IgG) og små endringer på biopsen (Marsh 1->2) skulle holde.

Trond S. Halstensen, 09. april 2025 18.29

Stemmer det at en bør ta multivitamintablett, kalsium og D-vitamin når man har cøliaki?

Tiram83, 6. april 2025 21:29

Ja, egentlig alle her i Norge bør ta et slikt sikringsvitamintilskudd Særlig D-vitamin og jod er et problem å få nok av nå. Ekstra kalsiumtilskudd er det ikke så farlig med, da det er mye kalsium i vanlig norsk kosthold og du evner å ta opp mye kalsium om du har mangel på dette i kroppen og du har nok D-vitamin.

Trond S. Halstensen, 09. april 2025 18.00

Jeg lurer på hvorfor noen må spise glutenfritt og uten spor av? Er det en annen diagnose enn cøliaki? Hvordan skal man lykkes med å spise uten spor av gluten/hvete, når ikke alt er merket med spor av? Hvor kan man lære mer om dette? Fortell gjerne alt du vet.

Maria, 1. april 2025 22:22

Dette er en utfordrende diskusjon fordi vi vet lite, men tror mye. For de aller fleste så inneholder ikke produkter som er merket med "spor av" så mye gluten at en med cøliaki reagerer på dette. Noen hevder de reagerer på så små mengder, men vi vet ikke om dette er reelle reaksjoner da ingen har gjennomført dobbelt blindet provoseringsforsøk (dvs. ingen vet hva de får og så skal de notere om de reagerer eller ikke). Det er sterke følelser og mye tro. Der vi har glutenmålinger er det som oftest ingenting, eller, som i Freia skjokolade, mellom 50 0g 80 ppm gluten som er under 100 ppm gluten grensen, som også er gyldig grense å ha på mat som kan markedsføres til cøliakere (kalles lav-gluten). I tillegg har vi "jokeren", IBS som blander seg inn med mye mage-tarmplager og som er uforutsigbar mhp når man får symptomer. Mye mulig man mistolker disse plagsomme symptomene som glutenreaksjoner, mens det egentlig er en annen reaksjon på ikke-absorberbare FODMAP karbohydrater.

Trond S. Halstensen, 02. april 2025 19.04

Hei! Påvist cøliaki sept 2023 med transglutaminase på 128. I mars 2025 var denne på 8,7. Jeg hadde også forhøyet leverprøver (alat, gamma gt, asat og alp) i varierende grad og det ble tolket at dette var pga. cøliakien. 14 dager etter glutenfri kost forsvant mange symptomer, og jeg har hatt minimalt med fysiske/psykiske symptomer siden (viktig å nevne at jeg ble gravid og syklus forsvant ca. på likt). Nå i jan 2025 kom syklus tilbake etter fødsel i juni 2024. ALLE symptomer er tilbake: enda større økning i leverprøver, fettete avføring, dehydrert, hudutslett og ikke minst: angst og depresjonssymptomer. Dette kom ut av det blå. Skal inn til leverbiopsi. Mitt spørsmål er: kan symptomene komme tilbake slik når blodprøvene har sunket såpass fint? Alle andre autoimmune sykdommer er utelukket, henvist DPS osv. Men jeg føler ikke dette er ren psykisk uhelse. Jeg er striks med dietten og spiser 90 % råvarebasert. Noe mer jeg kan be legen gjøre? Eneste avviket fra tidligere er at leverprøver er enda høyere (gamma gt 199, alp 169, alat 95) og B12 ligger på 850. Folat [45. Normal d-vitamin. Jeg er ganske desperat da dette har gitt meg mye dårlig helse siste årene, og ble helt i kjelleren av at symptomene er tilbake.

Mie, 1. april 2025 17:00

Jeg forstår godt at du er forundret. Dette er nok mer komplekst enn det ser ut til. Du har økt risiko for autoimmun leverbetennelse, men det forklarer ikke dine andre plager. Jeg antar du er veldig nøye med dietten så vi kan utelukke en cøliaki-reaktivering, Da blir det en diagnostisk utfordring å finne ut hva du feiler. Svært få, men noen få pasienter har blitt publisert at de kan reagere på havre på noe av den samme immunologiske måten som cøliakere gjør på hvete, spiser du mye havre? Man må ta en ting av gangen, først leverbiopsien så man får en formening om hva det er, så får man ta det andre etterhvert.

Trond S. Halstensen, 02. april 2025 18.57

Hei, hvordan er anbefalingene på introduksjon av gluten for lillesøster når storesøster på to år har cøliaki?

Kristin, 1. april 2025 13:42

Ingen spesielle regler utover at man bør vente til 6 måneders alder. Ingenting man gjør har vist seg å redusere cøliakiforekomsten. Den kommer når den kommer, når gluten introduseres.

Trond S. Halstensen, 02. april 2025 18.54

Har en liten gutt på 4 mnd. Jeg (mor) har cøliaki. Har lest at man kan unngå å utvikle cøliaki hvis man venter med å gi baby hvete i de første måltidene, og at det kan da utvikles etter 5 år? Har vært på helsestasjon og til legen, og merker at ingen kan svare meg. Og de sier mye forskjellig. Skal man utprøve glutenholdig mat i samråd med lege? Er det stor sannsynlighet for at babyen har cøliaki? Hva gjør man?

Cathrine, 28. mars 2025 22:14

Rådet for innføring av gluten til spedbarn som har førstegradsslektninger med cøliaki, er at det skal innføres med forsiktighet mellom 4 og 6 måneder og øke mengden langsomt. Man bør helst ikke innføre hvete for tidlig, men heller ikke for sent. Det er uansett ikke noen garanti for at barnet ikke utvikler cøliaki. Sannsynligheten for å få cøliaki hvis en eller begge foreldre har det, er ca 10 %.  

Lise Friis Pedersen, 02. april 2025 18.00

Det er en pizzeria (Mamma pizza) som er blitt anbefalt av flere cøliakere pga. god glutenfri pizza bakt i steinovn. De aller fleste skriver i forumet at de ikke får symptomer. Men pizzaen bakes direkte på steinen, selv om de oppgir at det børstes imellom. Hva tenker dere om dette? Jeg har ikke prøvd, men vurdert å feire der, men kanskje greit å teste det først, ev. avstå dersom dere anbefaler det. Jeg får jo litt symptomer ved glutenuhell, men har aldri spist glutenholdig matvarer siden jeg fikk diagnosen, kun smuler/kontaminering.

Karen, 2. april 2025

Jeg tenker at å børste bort mel/gluten ikke er godt nok, og at de bør steke den glutenfrie pizzaen på for eksempel et engangs aluminiumsbrett. Mange med cøliaki får ikke veldig lett symptomer, men de bør unngå gluten uansett da det er usikkert hvilke skader inntak av gluten gjør med tarmen og kroppen. Et «uhell» en gang i blant er greit, men stadige uhell er ikke greit.

Lise Friis Pedersen, 02. april 2025 18.00

Kan man få symptomer etter å ha fått i seg bare litt gluten? Og er det samtidig ikke mulig å kunne påvise noe i blodet mens det pågår uten at man har spist mye av det?

Pørgen, 29. mars 2025 14:00

Det spørs hva man mener med "bare litt gluten", og ja noen får plager etter nokså lite gluten, mens andre tåler det tilsynelatende uten akutte plager (men tarmen reagerer). Forskningsmessig kan man påvise signalsubstanser i blodet hos de som har glutenuhell, men det er kun benyttet i forskningsøyemed og er ikke en rutineundersøkelse.

Trond S. Halstensen, 02. april 2025 18.30

Hei. Er det noe sammenheng mellom cøliakere og tretthet/slitenhet? Jeg fikk påvist cøliaki for rundt 15 år siden, og har ikke hatt energi for 100 % stilling siden det. Jeg var også mye trøtt/sliten i årene før jeg fikk påvist cøliaki. Jeg spiser glutenfritt, så er kvitt de andre symptomene, men føler meg mye mer sliten enn andre på min alder. Har dere noe erfaring eller forskning rundt dette? Tenkte å ta det opp med legen.

Karin, 28. mars 2025 14:47

Når du har spist glutenfritt i så lang tid (15 år) så må vi anta at selve cøliakien din ikke er aktiv lenger. Men det er mange årsaker til å være sliten, alt fra lav blodprosent, overgangsalder, lavt stoffskifte, som cøliakere oftere får enn andre (felles genetisk risiko for annen autoimmun sykdom), andre sykdomer som man må utredes for. Det å være ekstra sliten er forbundet med ubehandlet aktiv cøliaki, ikke en som har sist glutenfritt lenge, som da har en inaktiv cøliaki.

Trond S. Halstensen, 02. april 2025 18.10

Jeg har cøliaki, spiser strengt glutenfritt og sliter likevel med magen. Finnes det fektal transplantasjon som er glutenfri? Kan man få en donor som også har cøliaki?

Tore, 28. mars 2025 11:37

Om du sliter med IBS og tenker at fecal transplantasjon ville kunne hjulpet deg (?), så ville man nok kunnet komme til en ordning hvor donor spiser glutenfritt. Men først gjelder det å finne hva du egentlig ikke tåler og så redusere på FODMAP-karbohydratene i maten din, så kommer du muligens til målet uten fecal transplantasjon.

Trond S. Halstensen

Hei. Jeg fikk cøliaki diagnosen for 4 mnd siden, og da var symptomene at jeg var mye slapp og trøtt. Har nå begynt å få plager med mye luft i magen også, noe jeg ikke var plaget med før jeg byttet kosthold. Ingen smerter, men litt variabel avføring. Jeg jobber offshore halve året, og da får jeg servert det meste av mat av kokken ombord. Det virker som han tar dette seriøst, men jeg kan jo ikke være helt sikker når jeg ikke lager maten selv.. Det jeg lurer på er om det er normalt og være oppblåst å ha mye luft i magen i starten? Veldig demotiverende når man får flere plager etter overgangen, enn før.

Joakim, 1. april 2025 06:15

Mye mulig dette ikke er glutenforurensning (men man vet jo aldri). Det vi erfarer er at mange med cøliaki har i tillegg IBS-plager med mye gass og mageknip. Da må man redusere på mengden mat som inneholder mye ikke-absortive karbohydrater såkalte FODMAP-karbohydrater (står mye om det på nettet). Reaksjonene er langsomme, så det tar en 10 dagers tid å bli bra og ditto å bli dårlig igjen, men dersom det ikke er noen annen opplagt årsak så test det ut.

Trond S. Halstensen, 02. april 2025 18.47

Hei, jeg har et par spørsmål om lungebetennelse og cøliaki, som det ville vært fint å få svar på. Slik jeg har forstått det har voksendiagnostiserte cøliakere en større risiko for å å bli syk av bakteriell lungebetennelse forårsaket av pneumokokker? Og grunnen til det skal være at milten hos cøliakere kan ha en redusert funksjon med tanke på immunforsvar mot pneumokokker? På noen helsesider står det at behovet for pneumokokkvaksinasjon skal vurderes individuelt. Hvis det gjelder voksendiagnostiserte cøliakere, fra hvilken alder anbefaler dere å ta denne vaksinen? Og finnes det måter å undersøke miltfunksjonen med henblikk på immunforsvaret? Hvilke typer blodprøver kan legen ta for å undersøke om om milten fungerer som den skal eller har redusert funksjon?

NN, 26. mars 2025 19:57

Den økte risikoen er der, statistisk påvisbar, men ikke så stor på gruppebasis. Man antar det hovedsaklig gjelder de med klassisk cøliaki som har vært dårlig før de ble diagnostisert. Her skal man vurdere pneumokokkvaksine, individuelt. Hva som er årsaken til risikoøkningen (for sepsis delen av pneumokokk infeksjon) vet man ikke og så har man spekulert i om den påvisbare miltatrofien, som man har sett hos syke voksendiagnostiserte cøliakere, har noe med dette å gjøre siden de som ikke har milt, har klart større risiko for å få pneumokokksepsis (lungebetennelsen går ofte over i en sepsis = "blodforgiftning" = bakterien gror i blodet => alvorlig/dødlig).

Uansett anbefales det alle å ta pneumokokkvaksine ved fylte 65 år, og er man i tvil så be om en vaksine fra legen din og så er det gjort, men man må betale den selv.

Det er ingen rutinemessig test for å undersøke miltfunksjonen.

Trond S. Halstensen, 26. mars 2025 20.22

Hei! Jeg har hatt DH siden 1996, og gått på glutenfri diett siden da. Når jeg har fått i meg gluten en sjelden gang og et par ganger jeg ikke var klar over det har jeg fått forferdelige utslett. Etter Mini Gastric bypass i 2021 har jeg ikke opplevd utslett. Nå har jeg spist gluten en god del og får ingen reaksjon. I følge legen min sitter sykdommen slik til i tarmen at den ikke opptar glutenet jeg spiser lengre, så jeg har nå begynt med helt vanlig kost. Ingen symptomer i det hele tatt. Kan dette virkelig stemme? At pga slankeoperasjonen så slipper jeg reaksjoner?

Terje, 26. mars 2025 18:39

Vi har ikke gode data på om man hvor mange som faktisk utvikler toleranse etter lang tids GFD, men vi kjenner til mange tilfeller hvor man tror man er blitt "frisk" og så spiser normal kost, en stund før sykdommen bryter ut i full blost. Det tar 5-7 år på GFD å bli kvitt en DH, slik at man ikke får utbrudd av jod og derigjennom saltvannsfisk (og selvsagt ikke av gluten). Spørsmålet er hvor lenge du kan spise glutenholdig mat før sykdommene reaktiveres og du får tilbake både cøliakien i tarmen og DH i huden. Ofte blir det en kraftigere reaksjon ved reaktivering som det selvsagt tar lang tid å bli kvitt. Det er ingen medisinsk logikk i at cøliakien skal sitte på steder som gjør at din gastric bypass fører maten (gluten) utennom og at du derfor ikke får reaktivert cøliakien. Cøliaki er en systemsykdom og blir den først aktiv så aktiveres den der gluten kommer i kontakt med tarmen, og det tar lang tid å bli frisk. Jeg kan ikke anbefale deg å fortsette på glutenholdig kost, til det er faren for at du blir både cøliaki og DH-syk igjen for stor.

Trond S. Halstensen, 26. mars 2025 19.19

Min søster fikk påvist cøliaki etter sitt andre svangerskap. Pga symptomer med ekstrem slapphet samt mageplager. Da testet jeg meg også. Jeg er HLA positiv, dog de andre blodprøvene ikke utslag på. Generelt stadig vekk sliten og av og på tendens til luft, oppblåst, løsere avføring. Bruker jerntilskudd piller. Spørsmålet er vel egentlig hvor ofte bør man teste seg for om man har utviklet cøliaki da? Vil ikke få en sånn utmattelse eller at det går for lenge før man får det påvist…

Solveig, 24. mars 2025 22:16

Selvom cøliaki går i familier er det ikke så arvelig, så det er stor sannsynlighet for at du ikke har/får cøliaki selvom du har den riktige HLA-en (HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8). Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten i korn og det trengs en viss mengde gluten pr dag i lang nok tid til at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki. Minimumsdosen for å kunne forvente en diagnostiserbar aktivitet er 4-5 gram gluten = 2-3 brødskiver eller 2 glutenholdige måltider pr dag i minst 6 uker, helst mer gluten i lengere tid om man skal være sikker på et konklusivt svar. Dersom man reagerer på andre bestanddeler i brødmat  enn gluten, som mange gjør, så kan man kjøpe renset gluten på helsekostbutikker eller via internett (kalles "glutenmel" som er et pulver du kan strø over annen mat. Man har antatt at 10-15 gram gluten pr dag i 6 uker burde reaktivere en cøliaki såpass at den er diagnostiserbar. Får man ikke økning av de karakteristiske autoantistoffene TG2-IgA (cøliakiprøven) og/eller det cøliaki-assosierte IgG-antistoffet mot Deaminert GliadinPeptider (DGP-IgG) etter å ha spist 15 gram gluten pr dag i over 6 uker så har man neppe cøliaki. Men gjør en slik glutenprovosering i samarbeid med din fastlege, så du får tatt de riktige blodprøvene.

Trond S. Halstensen, 26. mars 2025 18.20

Jeg fikk diagnosen (for) sent, og har hatt mye mageplager også etter at jeg gikk over til glutenfri kost. I forbindelse med annen sykdom, har jeg de siste to ukene gått på betennelsesdempende medisiner. Og nå er magen bedre enn den har vært på flere år! Spørsmål: 1) Hva kan det skyldes og 2) Bør jeg følge opp dette på noen måte? Vil gjerne fortsette å ha det slik :-)

Kvinne 53, 24. mars 2025 13:14

Det er ikke gitt at de plagene du fortsatt har, skyldes cøliakien, man kan godt ha mer enn en tilstand, f.eks. er det mange med cøliaki som også har irritabel tykktarmssyndrom (IBS) og da er det reduksjon av såkalte ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater som gjelder. Begrepet " betennelsedempende medisiner" er litt for uspesifikt til at jeg kan si noe fornuftig. Det er mange ulike immunmodulerende/dempende medisiner og noen av disse vil virke betennelsesdempende også på en evt. restbetennelse etter en aktiv cøliaki som ikke har roet seg helt ned på GFD, ennå, andre kan dempe smertene ved f. eks. IBS. I tillegg kan det være andre årsaker til mageproblemene som medisinene demper, så det er vanskelig å si hva dette er. Jeg foreslår du tar det opp med legen din som behandler den andre tilstanden din, slik at man kan få utredet hva som er hva. Beklager, men jeg kan ikke være mere spesifikk.

Trond S. Halstensen, 26. mars 2025 18.16

Hei, Sønnen min er 3,5 år og har i en tid hatt plager som løs og lys avføring, mye luft, rapet mye, slapp og vondt i magen. Vi går til barnelege grunnet astma og fikk tatt blodprøver som vi nå har fått svar på. De viser følgende: S-anti-vevstransglutaminase igA: 7 (ref. 0-7) S-anti-vevstransglutaminase igG: negativ Barnelege sier vi kan kontrollere igjen om 3 mnd. Sønnen min klager mye på magevondt og virker til tider ganske sliten. Kan man si noe om sannsynligheten for cøliaki ut fra disse prøvesvarene eller kan det være noe annet som gir utslag på igA? Og er det innafor å vente 3 mnd eller bør vi be om utredning? Har skjønt at det kan ta tid å få diagnosen (om det er cøliaki) dersom den ikke er aktiv. Opplever at ikke barnelegen helt tar bekymringen på alvor, så blir litt usikker på veien videre. Men er jo nå glad for at vi fikk trumfet igjennom blodprøver i det minste.

Charlotte, 19. mars 2025 15:18

Den hypotetiske cøliakien er ikke aktiv nok til å være diagnostiserbar. TG2-IgA = 7U/ml er helt på grensen til å være forhøyet og hos barn i hans alder vil man kunne se fluktuasjoner i TG2-IgA titeret (titer er konsentrasjonen av antistoffer i blodet) hvor noen blir negative, mens andre får økende titer og utvikler etterhvert cøliaki. Derfor er det vanskelig å spå hans prognose, man må bare vente å se. Man kan eventuelt øke glutenmengden han spiser for å øke cøliakiaktiviteten for deigjennom gjøre cøliakien så aktiv at den etterhvert blir diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 19.54

Hei! Er det slik at jernmangelanemi sees på som et varseltegn når det gjelder cøliaki hos barn?

Caroline, 19. mars 2025 15:21

Ja, som en av de få varseltegnene er jernmangel (anami) noe som klassisk skal få tankene inn på cøliaki, selvom mange barn har andre årsaker til jernamangel enn cøliaki.

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 19.48

Hvor sunt er det egentlig å spise glutenfri pasta? Pleide å spise en del pasta til middag før, og har gått over til glutenfri pasta etter å ha fått påvist cøliaki. Men er usikker på sunnheten/ernæringsverdien i glutenfri pasta. Er det bedre å spise ris?

Ole, 18. mars 2025

Glutenfri pasta basert på ris- og maisstivelse, er ikke like næringsrik som glutenholdig pasta. Stivelse som de fleste glutenfrie pastasortene er produsert av inneholder mindre protein, fiber, vitaminer og mineraler sammenliknet med vanlig mel. Prøv å spise linsepasta innimellom. Den inneholder mye mer protein og fiber enn vanlig pasta og er også rik på vitaminer og mineraler. Da vil det utligne seg i lengden. Varier gjerne middagene med ris eller potet, da det er viktig med variasjon. Du kan også spise kokt (glutenfri) bokhvete i stedet for ris. Bokhvete er mye mer næringsrik og har en god nøtteaktig smak. 

Lise Friis Pedersen, 19. mars 2025 17.00