Arkiv

Hei. Som følge av cøliaki har jeg også hatt jernmangel i flere tiår. Disse verdiene har ikke bedret seg etter at jeg begynte å spise glutenfritt (15 år siden), selvom blodprøver og gastroskopi viser at sykdommen er under kontroll med glutenfri diett. Nylig har jeg startet med lavdose metotreksat på grunn av en annen tilstand. I etterkant av det har jernstatus bedret seg betraktelig. Jeg har ikke lenger mangel. Dette er jo helt supert, men jeg blir allikevel veldig nysgjerrig på hva det kan skyldes. Har du noen erfaring eller kloke tanker omkring dette? Kan det være slik at tarmen ikke har vært ordentlig tilhelet, men at den er det nå med metotreksat?

Nysgjerrig, 19.november 2024 06:00

Det blir spekulasjoner, da jeg ikke vet hvordan tarmen din har vært. Metotreksat er immunhemmende. Så dersom du hadde restaktivitet av cøliakien som ga endringer i første delen av tynntarmen, så ville det ha kunnet forklare den økte jernabsorbsjonen, da jern hovedsakelig tas opp i første del av tynntarmen og den immunhemmende effekten av metotreksat ville ha dempen den lille restaktiviteten til cøliakien. Tilleggsfaktorer er eventulle opphør av menstruasjon (om du har menstruert) nå.

Trond S. Halstensen, 20. november 2024 18.41

Hei! Lurer veldig på om min gastro lege er velbevart. Kom endelig igjenom til gastro i sommer. Å joda, det viser seg at det er partiell skader i tarm. Som samsvarer med cøliaki. Han ville derimot ikke stille diagnosen der og da, selv om han mente det er 89 % sikkert at det er cøliaki. Og han anbefalte både å melde meg inn her og å gå til ernæringsfysiolog. Men jeg slår ut på blodprøver av og til. På gastro viste det at jeg hadde partielt skadet tarm. Så han sa att han ville sette meg på 100% glutenfritt nå og ha en ny sjekk i mars 25. Ernæringsfysiologen sa at jeg måtte søke grunnstønad hos Nav. Og etter mye ventetid, så fikk jeg avslag fra Nav, fordi endelig diagnose ikke var satt. Men de sa spesifikt at jeg var velkommen til å søke igjen etter mars, når endelig diagnose var satt. Nå kjenner jeg jo på en litt sånn rar følese, for ingen andre har gått igjenom dette når jeg har spurt på dvs forum og andre steder. Men det jeg merker nå er at når jeg har ett lite glutenuhell, så svir det faktisk i magen og jeg blir dårlig, oppblåst, slapp og kvalm i en ukes tid etterpå. Så uavhengig av diagnose på papir, så er jeg selv overbevist om att det er rett diagnose å stille. Jeg spiste meg god og syk før første gastro. Blodprøver får litt utslag og gastroprøvene. Men legen min sa: Det er litt komplisert....

Jofrid, 15. november 2024 19:06

Hos voksne vil NAV ha cøliakidiagnosen bekreftet med en kombinasjon av blodprøver ("cøliakiprøven" IgA mot TG2 og ofte i tillegg IgG mot deamidert gliadin (IgG-DGP) + cøliakiforandringer i tarmen. I tillegg vil en tilheling klinisk og forbedret (normaliserende endringer) struktus av tynntarmsbiopsi på glutenfri kost tale for cøliaki dersom man ikke har både forhøyete antistoffer (IgA-TG2 > 7U/ml i Fürst lab sine målinger) i blodet og tydelig tarmforandringer (>Marsh 2). Har man litt av begge deler er det mulig det skyldes cøliaki, men NAV vil gjerne ha tydelig forhøyet IgA-TG2 og, dersom det er små forandringer på biopsien, også forhøyet IgG-DGP, dersom tarmen bare er flekkvis forandret eller tolkes som Marsh 1 til Marsh 2. Da kan diagnosen settes av din legespesialist i henhold til NAV sine diagnostiske kriterier. Legen din bør sette cøliakidiagnosen når hen er 89% sikker da det i "nye NAV" kun kreves alminnelig sansynlighetsovervekt (>50% sannsynelig) for å tildele grunnstønad (på linje med det trygderetten legger seg på). Be om ny time hos gastroenterologen din og legg fram problemet med at NAV må ha en cøliaki diagnose og 89% sikkerhet holder for NAV, for å kunne gi deg grunnstønad for fordyrende glutenfri kost. 

Trond S. Halstensen, 20. november 2024 18.18

Hei! Jeg er kjent med at det er en sammenheng mellom cøliaki og diabetes type 1. Men er cøliakere også mer utsatt for å fa diabetes type 2?

Sissel, 14. november 2024 21:16

Nei, Diabetes type 1 er en insulinmangeltilstand fordi immunsystemet ødelegger de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Både cøliaki og Diabetes type 1 deler felles risikogener, særlig de såkalte vevstypegenene HLA-DQ2.5 og HLA-DQ8. Diabetes type 2 er hovedsakelig en konsekvens av overvekt med mye insulinproduksjon, men redusert effekt av insulinet.

Trond S. Halstensen, 20. november 2024 18.00

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki for 10 år siden, hadde ingen symptomer på forhånd. Har ikke hatt jevnlig oppfølging før for et par år siden da jeg sleit med mye slapphet og trøtthet. Da ble det oppdaget på blodprøve at antistoffer var forhøyet (ca. 30). Jeg spiser helt glutenfritt og har et glutenfritt kjøkken, da barna mine også har cøliaki. Prøvde deretter noen tiltak som f.eks. å kutte ut smågodt, aldri spise ute på restaurant, ikke spise maten min i kantina på jobb og kutte fullstendig ut glutenfri hvetestivelse.

En ting av gangen i tre måneder og deretter blodprøver. Likevel er det ikke mulig å komme under 30. Legen min kan ikke så mye om cøliaki, og vil sende meg på gastroskopi. Jeg har lest at noen kan reagere på glutenfrie havregryn (som jeg spiser mye av). Kan det være lurt å prøve en periode uten, og i så fall hvor lenge? Hva kan ev. gastroskopi gi meg svar på? Må si det ikke frister så veldig å ta det en gang til hvis jeg kan slippe :) Har du andre tips til hva jeg kan teste? Eventuelt hjelpe meg med hva som kan forårsake det forhøyede tallet? Begge barna tester på 0 i antistoffer, så jeg er ganske trygg på at vi ikke spiser noe som inneholder gluten hjemme. På forhånd tusen takk for hjelpa!

Rådløs, 13. november 2024 10:33

Man behandler i utgangspunktet ikke en forhøyet blodprøve, det er dine plager og andre tegn til aktiv cøliaki man ville ha behandlet. Men man må huske på at immunsystemet har hukommelse, og en forhøyet blodprøve (antar vi snakker om IgA-TG2) behøver ikke nødvendigvis bety at du får i deg gluten, men man vil selvsagt mistenke det og derved gå nøye igjennom kosten din. En tynntarmsbiopsi ville eventuelt vise om du fortsatt har en aktiv cøliaki, da den viktigste årsaken til å ikke bli frisk på GFD er diettsvikt, altså at man får i seg gluten uten å være klar over det. Dersom dette er ekskludert, så går man inn i landskapet av refraktær cøliaki, som krever sin egen utredning.

Selv om voksendiagnostiserte cøliakere tenderer til å beholde et forhøyet antistoffnivå lenge, er 10 år på GFD for lenge til at det er hele forklaringen. Dersom du heller ikke reagerer akutt på gluten, kan du ha ubeviste glutenkilder i kosten som du ikke merker og som bidrar til ditt forhøyete antistoffnivå. Den glutenfri havren er neppe synderen da svært få reagerer cøliaki-aktig på ren havre. Se over kosten og eventuelle uhell. Det er mulig det ikke skal så mange uhell til for å opprettholde et forhøyet antistoffnivå.

Trond S. Halstensen, 13. november 2024 19.04

Hei! Litt bakgrunn før jeg stiller to spørsmål: Jeg er 32 år gammel, og fikk påvist cøliaki for ca. 9 måneder siden. Jeg har alltid slitt litt med magen og hatt en del smerter, men trodde at jeg "bare er sånn", og det har ikke brukt å gå utover jobben. Når jeg da fikk cøliakidiagnosen fikk jeg egentlig litt sjokk, fordi jeg ikke fant noe mønster i når og hvorfor plagene oppstod.
Nå over til spørsmålene: 
1. Hvis jeg får i meg litt gluten nå ved uhell (ofte restaurantbesøk, selskap eller lignende) blir jeg myyye dårligere enn før jeg fikk diagnosen og endret kosthold. Er det vanlig, og hva er grunnen?
2. På grunn av at jeg blir så dårlig av glutenuhell, påvirker dette betrakelig sykedagene fra jobb. Har man noe krav på flere egenmeldingsdager når man har cøliaki? Eller er det vanlig å ringe fastlege for å få noen dagers sykemelding?

Ingrid, 13. november 2024 11:23

1) Ja, det er vanlig å reagere kraftigere på glutenuhell når man har vært glutenfri en periode.

2) Det er ingen automatikk i å få utvidet sykedager fordi man har en behandlet cøliaki. Snakk med fastlegen din, og bruk heller lege-sykemeldinger ved uhell. Finn teknikker/steder som minimaliserer uhell (= ikke ta risikoen om du ikke stoler på spisestedet).

Trond S. Halstensen, 13. november 2024 19.00

Hei, Jeg har hatt stor mage (som jeg i voksen alder har skjønt at har vært oppblåst mage) fra barndommen av - til tross for at jeg alltid har vært slank. I oppveksten var jeg ikke noe plaget med mageproblemer, bortsett fra noe forstoppelse ved et par anledninger som jeg kan huske. Har dog alltid slitt med allergier og eksem (og mye/ofte feber i barne-og ungdomsårene). I ung voksen alder har jeg blitt mer plaget med mageproblemer, og blitt diagnostisert med IBS. Kan dette egentlig være udiagnostisert cøliaki? NB: Jeg har ikke spist gluten på 6 år, men sliter fortsatt daglig med mageproblemer. Jeg blir dårlig i magen av mye forskjellig mat, blant annet av brød. Vil det ha noen nytte å ta en gastroskopi mht. cøliaki, og hvordan skulle jeg i så fall klart å begynne å spise gluten igjen for å få gjort undersøkelsen når jeg blir så dårlig av å spise gluten/brød osv.? Jeg har mye mageplager i det daglige, hovedsakelig etter måltider. Graden av mageplager og symptomene avhenger av hva jeg spiser og hvor mye jeg spiser.

Karoline, 11. november 2024 16:13

Cøliaki kan bare diagnostiseres på en aktiv cøliaki, noe som forutsetter at du må spise nok gluten lenge nok til å reaktivere din mulige cøliaki. På glutenfri kost er det ingenting konklusivt å finne på tynntarmsbiopsiene. Du har nok en IBS, og eventuelt også en cøliaki. Dersom du vil glutenprovosere deg med ren gluten, så må du bruke "glutenmel" som er et tørt pulver du får kjøpt på helsekostforetninger og/eller på nettet. Det er nesten rent, tørket gluten. Bruk 5 til 15 gram av glutenmelet pr. dag (kan strøs på annen mat) i minimum 6 uker. Da slipper du å spise brødmat, som inneholder foodmap-karbohydratene kalt fructaner, som mange med IBS reagerer på.

Trond S. Halstensen

Kan man få ekstra sykedager for barn med cøliaki, når de har blitt 12 år?

Margrethe, 11. november 2024 14:28

Foreldre til barn med kronisk sykdom kan få ekstra sykedager opp til barnet er 18 år. Et barn med cøliakidiagnosen vil bli frisk fra sin cøliakisykdom på glutenfri kost (GFD). Dersom det fortsatt er utfordrende helseplager som rettferdiggjør dobbelt sykedager for foreldrene, så kan man søke om dette med støtte fra fastlegen/legespesialisten som behandler barnet. En cøliakidiagnose i seg selv, vil neppe utløse dobbelt sykedager da et barn med behandlet cøliaki på GFD oppfattes som frisk fra sin kroniske cøliakisykdom.

Les mer om dette hos Nav.

Trond S. Halstensen, 13. november 2024 18.24

Hei, det gjelder sjokolade. Hva menes med at de fleste med cøliaki tåler godt spor av gluten som i melkesjokolade? Vil ikke tarmtottene ta skade for oss med cøliaki som ikke har symptomer?

Reidun, 7. november 2024 17:35

Det er mulig at vi pleier å si det på den måten, men egentlig er det litt upresist og dumt av oss. Det vi mener er at det i praksis ikke er noe særlig "spor av" i produkter med spormerking - fordi merkeordningen er frivillig. I praksis brukes den nok mer som ansvarsfraskrivelse. I forskning ser vi at det ikke er forskjell på produkter med og uten spormerking, når det gjelder både andelen som faktisk inneholder spor, og den eventuelle spormengden. Man har dermed ingen garanti for at det ikke er spormengder i produkter uten merkingen, og motsatt. Fordi mange opplever denne merkingen som forvirrende og mot sin hensikt, er den nå oppe til revidering i EU. Så får vi vente tålmodige og se hva utfallet blir...... I mellomtiden kan du trygt spise produkter med spormerking med god samvittighet. 

Når det gjelder symptomer har du rett i at fravær av symptomer, særlig ved inntak av små små mengder gluten, ikke nødvendigvis sammenfaller med tarmskade/reaksjon. Symptomer er generelt lite til å stole på ved små mengder gluten - i alle fall foreløpig (hvem vet hva fremtidens forskning vil vise). 

Therese Lensnes, 12. november 2024 18.00

Svarthavre-fra Tveter gård, Våler i Østfold- er de produktene glutenfrie?

Hanne, 4. november 2024 12:17

Dette er det mange som lurer på i disse havremangeltider, så skjønner godt at du spør! :) Jeg mener at jeg svarte på omtrent det samme for to uker siden, den 21. oktober:

Det vet vi ikke, for produsenten har ennå ikke villet merke den tydelig. Per nå står det formulert en litt forvirrende tekst på pakken som antyder at produktet er glutenfritt, men de vil altså ikke garantere det. Dessverre. I motsatt fall skulle jeg veldig gjerne anbefalt svarthavre til de med cøliaki, for det er et fantastisk produkt! 

Såvidt jeg vet har de ikke endret ordlyden på pakkingen eller merkingen i mellomtiden. 

Lise Friis Pedersen

Jeg har lavt stoffskifte og fikk cøliaki for 1,5 år siden. Er 32 år. Sliter med lite energi, svimmelhet osv. Kan det være at kroppen trenger å ha et høyere stoffskifte (mer Levaxin) nå enn om jeg ikke hadde hatt cøliaki? Eller har ikke det betydning for cøliakien? Tenker i forbindelse med energiomsetningen og opptak av energi på tarmtotter.

Carine, 30. oktober 2024 23:04

Dersom du er godt substituert (behandlet) med Levaxin, og dine T4/T3 verdier er normalisert med en TSH verdi nede på 1,0, så burde din tilhelende cøliaki på glutenfri kost ikke i seg selv utgjøre noen komplikasjon for stoffskiftebehandlingen (du tar opp medikamentene). Det tar tid å bli frisk fra en voksendiagnostisert cøliaki, ofte må du regne med å være påvirket de første 3 årene, noen ganger lengere avhengig av hvor lenge du har hatt det (alder ved diagnosetidspunktet) og hvor syk du var. I tillegg så er det noen pasienter med lavt stoffskifte som ikke får tilbake sin vanlige energi selv etter at de er behandlet og blodprøvene ser fine ut. Det er noe der vi ikke helt forstår, men dersom du også er medlem av Stoffskifteforbundet, så vil det være mer informasjon om dette der. Så du kan altså ha ekstra tretthet både pga. en ikke helt tilhelet cøliaki og en "suboptimal" (lar seg ikke helt behandle) behandlet hypotyreose (lavt stoffskifte). 

Trond S. Halstensen, 06. november 2024 18.05

Hei. Hvor kan jeg kjøpe testen som sjekker om jeg har cøliaki. Har ved to anledninger hatt folatmangel på et veldig lavt nivå, og tenker det er lurt å sjekke.

Marie, 30. oktober 2024 18:33

Apotekene selger tester som kan påvise autoantistoffene (IgA mot TG2 (transglutaminase-2) en cøliaker har i blodet om man spiser nok (minimum 2 brødskiver/2 glutenholdige måltider pr dag) glutenholdig mat (og har gjort det lenge nok >6 uker), slik at cøliakien er så aktiv at den kan diagnostiseres. Alternativet er å be fastlegen om en utredning for mulig cøliaki fordi du er, og har vært lav på folinsyre.

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2024 19.18

Jeg er bestemor med cøliaki til en jente som er gen-testet for cøliaki og er negativ. Men hun er utrolig sliten, slik jeg har vært. Selv har jeg bare et gen og ikke to. Kan man har cøliaki, men ikke et gen for det?

Martha M, 27. oktober 2024 13:49

Det holder med ett kopi av "cøliakigenet". Genet for cøliaki øker risikoen for å kunne ha/få cøliaki, men ikke så mye da svært mange har det genet (ca 40%), men det er (nesten) en forutsetning for å kunne få cøliaki da (nesten) alle cøliakere har dette genet. De fleste (>90%) som har genet, har ikke cøliaki. Man ser (sjeldent) noen som har cøliaki uten å ha de klassiske genvariantene som er forbundet med cøliaki (HLA-DQ2.5 og HLA-DQ8), men de fleste av disse har beslektede genvarianter (f.eks: HLA-DQ2.2). Skal man kunne diagnostisere en cøliaki så må den være aktiv nok til å bli diagnostisert og da må man spise nok gluten til at cøliakien er diagnostiserbar. Man antar at minimum 2 brødskiver om dagen i minimum 6 uker vil reaktivere cøliakien, men ofte trengs det mer daglig gluten i lengere tid før cøliakien blir såpass aktiv at den lar seg diagnostisere på tradisjonelt vis. Selv i familier hvor det er vanlig å ha genet for cøliaki, vil de fleste, (>85%) av nære slektninger av en cøliaker (søsken-foreldre-barn), ikke selv få/ha cøliaki. Samtidig er det vanlig at andre familiemedlemmer i familier med en cøliaker spiser lite glutenholdig mat og da vil den eventuelle cøliakien ofte ikke være aktiv nok til å kunne bli diagnostisert. I samråd med legen så må man da vurdere å øke glutenmengden i kosten for å få cøliakien aktiv. Dersom det er stor mistanke om at barnet har cøliaki, så kan man stille en foreløpig diagnose og vente med en glutenpropvokasjon til 7-8 årsalder så ikke den reaktiverte cølaikien påvirker dannelsen av de permanente tennene (emaljedefekter).

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2024 19.07

Hei. Jeg fikk cøliaki påvist feb 2018 i en alder av 48 år. Var svært syk, kjempetynn og antistoff over 250. Kom ikke under 250 før etter nesten et år. Hadde helt flat tarm, marsh 3C. Nå etter 6,5 år har eg endelig fått positiv tilbakemelding om at det har forbedret seg til 3A. Antistoffene er nå, etter lang kamp, nede på tyvetallet. Jeg lurer på hvor forringet mitt næringsopptak er med 3A i forhold til 3C? Kan nevne at jeg etter 6 år har lagt på meg fantastiske 20kg.

Voksendiagnostisert, 30. oktober 2024 15:53

Det at du har lagt på deg 20 kg sier vel egentlig det meste, tarmen din fungerer nå. Det mest følsomme er egentlig jernopptaket (og folinsyre), så om du har gode jernlagre (og ikke menstruerer) så vil man anta at tarmen er fungerende. Historien din illustrerer det vi ofte sier: Det tar lang tid på glutenfri kost for en voksendiagnostisert cøliaker å bli frisk ( og ennå lengere tid før man er tarmslimhinnefrisk). Det tok 6,5 år på GFD før du kunne anse deg for frisk fra cøliakisykdommen (men du har forstatt rester av din cøliakiendringer i tarmen). I forhold til de krav vi har til tarmens absorbsjonsevne i vår del av verden (lite fysisk aktivetet og god tilgang på næringsrik mat) så fungerer du helt fint. Marsh-3a er ikke friskt, men "godt nok" siden cøliakien er inaktiv på GFD.

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2024 19.00

Blir man fortere trøtt, sint eller sliten med cøliaki?

H, 25. oktober 2024 14:24

Ubehandlet aktiv cøliaki kan gi slike plager, men det er også mange andre årsaker til at man lettere blir utmattet og har kort lunte. Det kan være greit å utelukke cøliaki (enkel blodprøve hos legen/egentest på apoteket) før man tester ut glutenfri kost. En omlegging av kosten før man vet om dette er den riktige årsaken vil bare rote til diagnostiseringen. Det tar lang tid å bli bra fra en ubehandlet cøliaki, så konklusjonen om dette var årsaken kommer først etter lang tid. Da er det best å ha en riktig diagnose (cøliaki/ikke-cøliaki) før du begynner å tvile på om en glutenfri kost hjelper.

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2024 18.37

Hei. Den cøliakipillen som det forskes på, vil den ha effekt for de med ikke-cøliakisk glutensensitivitet også?

Trine, 25. oktober 2024 12:14

De med ikke-cøliakisk glutensensitivitet har vist seg ikke å reagere på gluten i hveten, men noe annet. En glutennedbrytende enzympille vil da neppe ha betydning for de som ikke reagerer på gluten-proteinene.

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2024 18.18

Hei. Jeg har nettopp fått vite at jeg har cøliaki (Marsh 3b-3c). Jeg er glad i sterk mat, og øser gjerne på med chili og chilisaus når jeg spiser. Det kan ofte bli så sterkt at jeg blir svett, får tårer i øynene og egentlig ikke klarer noe annet enn å puste til det går over. Kan det tenkes at denne sære hobbyen bør legges bort en stund nå som tarmene mine skal bli seg selv igjen? Eventuelt redusere styrken for en stund?

Amund, 24. oktober 2024 21:24

Vi har ikke noe data på dette, så det må bli et svar basert på synsing. Chili kjennes sterkt ut fordi det aktiverer egne reseptorer for substans p (pain). Capsaicin, som er den aktive bestandelen i chili, gjør ikke skade, det bare føles slik. Tynntarmen din har reagert på gluten i hvete (bygg og rug), og den betennelsen blir langsomt borte etterhvert som du spiser (strikt) glutenfri mat. Litt chili fra eller til spiller nok ikke så stor rolle, men som du vet, spiser du sterk chili så kan det svi i baken, så den aktive substansen kan påvirke hele tarmen. Men om dette har noen betydning for tilhelingsprosessen har man nok ingen data på, så da blir det en vurdering om du skal være på den sikre, forsiktige siden (ro ned chilibruken til du har kommet i bedring), eller en mer uvøren holding om at det ikke spiller så stor rolle bare du holder deg glutenfri. 

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2024 18.00

Hei, Min sønn 8 år fikk påvist hveteallergi for 4 uker siden på blodprøve og har i den forbindelse mange spørsmål. Har ikke lenger vondt i magen eller kvalme slik han hadde i 4 uker før diagnosen og vi startet med glutenfri kost. Har fått tid til spesialist i uke 1 2025. Vil det være mulig å påvise cøliaki på gastroskopi i uke 1 om han allerede spiser glutenfritt? Skades tarmtottene på samme vis som ved cøliaki, ved hveteallergi? Jeg synes vurderingen om jeg skal utsette han for gastroskopi er vanskelig og finner lite beslutningsstøtte/ informasjon om fallgruver ved å ha en udiagnostisert cøliaki når han allerede nå spiser glutenfritt, med unntak av at vi ikke får støtte fra NAV uten gastroskopi. Hva er behovet for gastroskopi / sannsynligheten for at han kan ha cøliaki og ikke "bare" hveteallergi? Han er liten av vekst, men er ellers fornøyd, aktiv og frisk Om hans vekst er påvirket av hans allergi, er glutenfri kost løsningen eller er det andre behandlinger som anbefales? Har hans vekst betydning for sannsynligheten for at det kan være cøliaki? Takk- setter stor pris på svar! Mvh Marit

Marit, 22. oktober 2024 05:20

Dersom det er påvist en hveteallergi er dette noe annet enn cøliaki, selv om begge må ha hvetefri kost (og begge skal ha støtte fra NAV). Et glutenfritt kosthold for en cøliaker inkluderer også en kost uten bygg og rug, mens en med ekte hveteallergi oftest kan spise mat med bygg og rug (litt avhengig av hvilke proteiner i hveten man er allergisk mot). Det er ofte cøliaki blir (feilaktig) kalt hveteallergi, så det er litt viktig at man vet hva det er vi snakker om. Dersom det er mistanke om cøliaki så er det en egen diagnostisk prosedyre som ofte inkluderer tynntarmsbiopsi (mens man spiser glutenholdig mat).

Trond S. Halstensen, 23. oktober 2024 20.00

Hei. Jeg fikk påvis tcøliaki i 1966, men det er ikke før nå i en alder av 59 jeg kjenner det i kne og hofter. Vondt og verker. Vet man noe i dag om det er noe vi kan spise som kan hjelpe på dette?

Rune, 21. oktober 2024 18:34

Dersom du har levd glutenfri i alle disse årene er du frisk fra din cøliaki-sykdom (den er inaktiv da du lever glutenfritt). Smertene du nå har i knær og hofter har nok en annen forklaring som legen din kan hjelpe deg med.

Trond S. Halstensen, 23. oktober 2024 19.31

Hei. Jeg har et spørsmål om cøliaki og Long Covid. Har noen vurdert om covid kan ha ført til å trigge en cøliaki som folk ikke har vært klar over de hadde? Mange er jo ikke klar over det! Jeg har cøliaki og har gjennom årene hørt om mange forskjellige symptomer - noen av de samme som Long Covid. Bare en tanke! Hilsen Jane

Jane, 16. oktober 2024 22:11

Bra tenkt. Det er fult mulig at long coviden fører til at man får en cøliakidiagnose fordi man da blir undersøkt og cøliakien blir oppdaget (man kan ha begge deler). Tilsvarende er det teoretisk mulig at covid infeksjon utløser (forverrer) en cøliaki som derved gir plager som likner på long covid, men vi mangler data på det. Men uansett ville da denne pseudo-long coviden bli borte på glutenfri kost ettersom cøliakien tilheler (og tilhelingen av longcoviden ville ha blitt tillagt tilhelingen av cøliakien).

Trond S. Halstensen, 23. oktober 2024 18.17

Hei, jeg har i et litt desperat forsøk på å få bedre helse tatt matoverfølsomhetstester. Slo kraftig ut på melkeprotein med mer. Over målbar igg og klart forhøyet på iga for melkeprotein. Jeg har ikke helt troa på disse prøvene, men har nå allikevel valgt å teste fordi mange sier de har hatt nytte av det. Er forhøyet IGA en indikator på at kroppen min ikke har godt av melkeprotein, eller er det ikke det? Har spist glutenfritt i flere tiår pga cøliaki, men har "restbetennelse" tilsvarende Marsh 1 ved gastroskopi. Diagnostisert med IBS og sannsynlig litt seint diagnostisert B12 mangel (velmedisinert nå, men vedvarende slitenhet og nevrologiske og muskulære symptomer ).

Klara, 16. oktober 2024 20:48

Restbetennelse som Marsh-1 er veldig bra, veldig få voksen-diagnostiserte cøliakere får helt normalisert tynntarmsbiopsi på GFD. Disse antistoffundersøkelsene som tilbys hos endel "alternative" behandlere/laboriatorier har, dessverre, aldri latt seg korrelere til symptomer. Vi har alle IgA (og IgG (mest som IgG4)) mot matvareantigener, det er normalt. Veldig høye nivåer kan, men behøver ikke indikere at man reagerer på det og det er det som gir plager. Melkeproteinoverfølsomhet er relativt vanlig, så mulig du reagerer på det, men man vet ikke før det man tar det bort fra kosten din. Men selv da kan man bli lurt av sin egen tolkning av plagene og tro det er det som er årsaken, selv om det ikke er det. Den eneste sikre måten å teste dette ut på er en såkalt blindet provokasjon, der man ikke vet om man får i seg det man tror man reagerer på eller ikke. Ved slike undersøkelser har det vist seg at i 90% av tilfellene kunne man ikke identifisere når man fikk i seg det man trodde man reagerte på. Når ca 22% av befolkningen mener de reagerer på en matvare, og det kun kan påvises hos ca. 2,2 % ved dobbelt blindet matprovokasjon, så ser man hvor vanskelig dette er. En IBS som kommer og går vil også kunne gjør deg sliten. 

Trond S. Halstensen, 23. oktober 2024 18.00