Arkiv

Har gallestein noen sammenheng med cølaki? Bør en kutte ut gluten ved gallestein? Har også nettopp fått stadfestet osteoporose/osteopi. I tillegg lav på jern i lenger tid og b-vitamin. Spiser gluten hver dag. Bør eg utgreiast for cøliaki?

Kvinne 50, 14. februar 2024 15:48

Gallesten har ingenting med cøliaki å gjøre. Dersom du lurer på om du kan ha cøliaki, kan det greit avklares med en enkel blodprøve (IgA-TG2).

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 19.10

Hei! Jeg fikk cøliaki for eit par år siden. Synst til tider det kan være litt kjipt å ha cøliaki, og føler det er teit av meg. Vi er jo heldige som er friske og kan spise typ det alle andre kan, bare uten gluten. Likevel så synst jeg av og til det er kjipt når hele familien koser seg med boller og annen bakst. Er egentlig veldig glad i å bake, men ikke etter jeg fikk cøliaki. Har ikke fått dreisen på det. Er det mulig å lage faktisk god bakst uten gluten? Da tenker jeg spesielt på gjærbakst.

Andrea, 12. februar 2024 22:04

Det er fullt mulig å lage god glutenfri bakst, men det kan være uvant for mange i starten. Når bakverket er uten gluten kan man for eksempel oppleve at deigen er vesentlig mer klissete å arbeide med, og vanskeligere å forme enn vanlig gjærbakst. Da kan det hjelpe å bruke enkle hjelpemidler som sprøyteposer, hansker eller ekstra olje/smør på hendene ved utbaking, og silikonunderlag. for å nevne noe. Prøv gjerne ut våre oppskrifter på gjærbakst, og ikke gi deg med bakingen! Øvelse gjør mester. De fleste opplever at man må knekke noen koder, men glutenfri bakst er egentlig ikke så mye vanskeligere enn vanlig bakst. NCF arrangerer glutenfrie gjærbakstkurs over store deler av landet med dyktige bakeledere, så jeg anbefaler deg sterkt å delta på bakekurs dersom du har mulighet. Her kan du lære deg triksene for å mestre den glutenfrie baksten, og samtidig bli kjent med andre mennesker i samme situasjon som deg. Synes også du kan tipse de rundt deg om at de fleste kaker enkelt kan lages glutenfritt. Kanskje dere heller kan dele en god glutenfri kake i godt lag sammen? 

Lise Friis Pedersen, 14. februar 2024 18.00

Hei. Min datter har fått påvist cøliakigen ved blodprøve, men har ikke aktiv cøliaki da hun lever med for lite gluten i kostholdet. Så fastlegen vil eksponere henne for gluten. Dette vil vi gjerne gjøre i samarbeid med spesialist, men hvor kan vi bli henvist? Hun tåler heller ikke melkeprodukter. Er utredet for andre tarm-problemer med negativt resultat.

Fortvilet mor, 13. februar 2024 11:33

Det å ha cøliaki-genet betyr veldig lite da ca 35% av oss har det. Har man ikke cøliaki-genet (HLA-DQ2.5 eller -DQ8) så er det veldig lite sannsynlig at man har cøliaki som forklaring på plagene man har (God negativ prediktiv verdi, elendig til å påvise cøliaki). Det betyr at hun kan få cøliaki, men 96% av de med genet får det ikke. Det er legen hennes som må vurdere om problemstillingen krever henvisning til spesialist, og forslaget hens er godt: skal man diagnostisere en cøliaki så må den være aktiv og det fordrer at man spiser nok gluten lenge nok til at den er aktiv nok til at man kan diagnostisere den (minimum 2 brødskiver om dagen i minimum 6 uker, ofte mer gluten i lenger tid før cøliakien aktiveres). Jeg tror du er i gode hender mhp. legen hennes når det gjelder gjennomføringen av glutenprovosering og cøliakidiagnostisering.

Det er mange barn med mageplager, ofte er det vanskelig å finne ut hva de reagerer på, men de fleste klassiske matallergier vokser man av seg (blir bedre/borte med alderen). Endel ikke-allergiske intoleranser beholder man (som å reagere på jordbær, citrus-frukter etc.). Når det gjelder cøliaki se annet svar i dag på samme spørsmål. En henvisning til barnelege er det hennes lege som henviser til, når hen mener at det er nødvendig.

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 19.00

Hei, Jeg fikk påvist følgende resultater på blodprøve: Anti-Vevstransglutaminase IgA: > 100.0*H (referanse: < 4) Kommentar: Sterk positiv. Anti-Deamidert-gliadinpeptid IgG: 57*H (referanse: < 20) Kommentar: Positiv. Etter dette reduserte jeg noe på gluten i kosten, før jeg tok gastroskopi to uker senere. Da var alt normalt i tarmen og biopsi av tarmtottene var normal. Slik jeg har forstått det har jeg derfor såkalt "potensiell cøliaki". Hva er farene ved å spise litt gluten av og til når man har det? Vil det kunne føre til mer alvorlige sykdommer i det lange løp? Har aldri hatt særlige plager med magen eller allmenntilstanden ellers, og har ikke merket noe spesielt i det jeg sluttet å spise gluten heller.

Cølli, 12. februar 2024 17:59

Cøliakiforandringene i tynntarmen kan være flekkvise, så cøliakisyke områder kan finnes ved siden av "friske" områder (de er ikke normale, men ikke påfallende syke heller). Blodprøvene dine var klart positive for cøliaki, så den cøliakispesifikke immunreaksjonen din er der. Din immunologiske aktivitet kan variere utover i livet og cøliakiaktiviteten er et produkt av mengde gluten du spiser x immunologisk aktivitet. Når du ikke får symptomer når du spiser gluten, og tenker at du bare kan redusere glutenmengden litt så går det bra, løper du en risiko for at dette utvikler seg og blir en mer aktiv cøliaki. Symptomene kommer gjerne snikende og ikke nødvendigvis med mage-tarmplager. Utmattelse, "hjernetåke"/konsentrasjonsproblemer, og andre diffuse plager som man tradisjonelt ikke forbinder med cøliaki (eller med sykdom i mage-tarmkanalen) er like vanlig. Ingen har nøyaktige data på hvordan det går med de som har potensiell cøliaki om de fortsetter på glutenholdig kost. Det er en dose-respons sammenheng, så desto mer gluten man spiser desto høyere sansynlighet er det for å få en aktiv cøliaki med tarmforandringer. Når man ser på personer som har gitt blod til blodbanken, har man kunnet følge disse over mange år. Blant de som hadde positive cøliakiprøver (men som aldri ble forsøkt diagnostisert), døde flere "før tiden" sammenliknet med de som ikke hadde slike antistoffer. Særlig var dette tydelig blandt menn. Blant disse var det nok også en del med udiagnostisert cøliaki i tillegg. Husk at 3/4 av alle voksne med cøliaki fremdeles er udiagnostiserte ifølge store screeningstudier (som egentlig har en aktiv cøliaki). Jeg vil anbefale deg å enten spise så mye gluten du bare kan en 6-8 ukers tid for så å ta en ny blodprøve og ny tynntarmsbiopsi ( i håp om at biopsien blir konklusiv), eller, alternativt starte med glutenfri kost (helt glutenfri) i minimum 6 mnd før du avgjør om du vil fortsette med en glutenfri kost. Det tar tid å bli frisk fra en cøliaki, og hvilke cøliakiplager du egentlig har, oppdager du først etter å ha vært glutenfri lenge nok til at du begynner å bli frisk. 

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 18.21

I juli 2023 begynte min sønn å bli merkbart sliten og utmattet. Han gikk til lege og fikk vite at det ikke var noe galt, men at han manglet noe D-vitamin, og måtte ta tilskudd av dette. Han gikk flere ganger til lege, som ikke fant noe galt med ham og han ble mer og mer syk. Fordi han fikk vite at det ikke var noe galt fortsatte han livet som før, 100% arbeid, trening 2-3 timer hverdag og tok to skolefag over nett. I november gikk det ikke lenger og han var fullstendig utmattet, problemer med konsentrasjonen/hukommelse, og hadde lite fysisk styrke i kroppen. Arbeidsoppgaver som skulle tatt 30 min brukte han et par timer på. Han klarte ikke de enkleste ting som å skifte lysrør i en lampe. Han gikk til lege, men fremdeles var det ikke noe galt med ham og fikk beskjed om at han måtte ta det litt med ro for han hadde nok arbeidet for mye. Han fikk en ukes sykemelding. Han sov unormalt mange timer og uken etter ble det tatt prøver på cøliaki. Noen dager senere fikk han tlf om at blodprøvesvar viste høye verdier og at det ikke var tvil om at han hadde cøliaki, men måtte ta gastroskopi for å få diagnosen satt. Han ble sykmeldt en uke om gangen til han hadde fått gastroskopi, den 11.12.23. Denne dagen startet han også med glutenfri mat. Og har holdt seg GF frem til d.d. Hans symptomer derimot har ikke blitt noe merkbart bedre og han får hodepine og begynner å svette/bli slakk ved aktivitet. Han klarer å kjøre til butikk og handle et par ting nå, og kan være med i samtaler, hvis det ikke er lange samtaler som trenger konsentrasjon. Han må legge seg ned å hvile inn imellom hver dag. Lege har, selv om vi har forklart hvor utmattet og syk han er, villet ha ham i arbeid. Han fikk 90% sykmelding i to uker, og firmaet han jobbet for klarte å legge tilrette for det. Han fikk beskjed om å sette seg og hvile hvis han ble dårlig. Hans kollega hadde bedt ham flere ganger om å sette seg første dagen han var i halv dags jobb, men sønnen min prøvde å holde ut. Til slutt maktet han ikke mer og måtte avslutte arbeidet og sette seg. Det samme skjedde påfølgende uke. Han har ikke overskudd til å arbeide, ingen energi til å bruke. Selv om dette ble kommunisert, klart og tydelig til legen, fikk han neste gang han var der 80% sykemelding. Altså skulle jobbe dobbelt så mye, selv om han ikke klarte de 10% ukene før. Vi føler at han ikke blir hørt av lege og at det å få ham i arbeid fortest mulig, fordi han «må ha kontakt med arbeidsplassen og kollegaer» går foran det å hjelpe kroppen hans til å bli frisk. Min sønn er ikke arbeidssky og har god dialog med jobb og kollegaer, han har bare ikke energi til å gjennomføre arbeidet eller være sosial akkurat nå. Han har planer om å studere til høsten, men slik han er nå kommer han ikke til å klare det sier han. Er det normalt at det tar så lang tid å se bedringer etter å ha begynt på GF mat? Kan dette være en utbrenthet i kombinasjon med cøliaki? Når kan han evt forvente å føle bedring? Noen råd til hvordan kommunisere dette til lege på en måte som blir forstått? Det skal også nevnes at han har vært innom 4 forskjellige leger på legekontoret, da hans fastlege ikke alltid er tilgjengelig. Mvh bekymret mor.

KC, 05. februar 2024 08:26

Når man blir veldig cøliakisyk i voksen alder, tar det ofte lang tid på glutenfri kost før man føler seg frisk igjen (1-3 år). De fleste merker markant bedring de første 3-6 mnd, før det deretter langsomt avtar. Jeg antar han er undersøkt for mangeltilstander som jernmangel, folinsyre/B12 mangel etc, og at man har fylt opp lagrene hans dersom det ble påvist lave verdier. I tillegg håper jeg det også er sjekket for annen autoimmun sykdom som stoffskifteproblemer (vanligst hos kvinner) etc, slik at slitenheten og "hjernetåken" kan tilskrives hans ennå ikke tilfrisknet cøliaki. Han har kun spist glutenfri kost i ca. 2 mnd. Fall og normalisering i blodprøvenivåer av cøliakiantistoffer (TG2-IgA) kommer gjerne før tarmen blir frisk, men kan likevel være lurt å måle i løpet av det første året for å vurdere tilfriskning. 

Behovet for sykemelding kan jeg ikke kommentere, det må være den behandlende legens vurdering. Selv om utmattelse og slitsomhet er veldig vanlig ved aktiv cøliaki kan man godt ha andre årsaker til utmattelsen i tillegg, slik som CytoMegaloVirus (CMV) reaktivering (som er av mange vanskelig diagnostiserbare årsaker til utmattelse). Dersom cøliakien er årsaken til utamattelsen vil han gradvis kvikne til på glutenfri kost, men mange voksne opplever at det kan ta opptil 3-5 års tid før de er tilbake (selv om de var blitt bedre på glutenfri kost tok det forbausende lang tid å bli kvitt " betennelsesreaksjonen" i kroppen). 

Trond S. Halstensen, 07. februar 2024 18.00

Kan man bruke hudkremer med hveteprotein eller hveteolje, eventuelt oljer og uttrekk fra rug og bygg dersom man har cøliaki eller glutenallergi? 

Lioness, 31. januar 2024 03:21

Ved cøliaki kan du trygt bruke disse produktene fordi det er gliadinproteinene i hvete du reagerer på, og proteinene må endres for at du skal reagere på dem. Slik endring skjer i tarmen. 

Trond S. Halstensen, 31. januar 2024 18.58

Hei, eg er midt i livet og fekk diagnosen cøliaki for 9 år sidan. Eg har ikkje teke nokon blodprøvar for å sjekka nivå av antistoff eller anna etter det. Eg var lav på B12, og tek tablettar for det. Eg tek og multivitamintablettar kvar dag. Eg tåler ikkje kumelk heller, så eg lever gluten- og melkefritt. Eg har atopisk eksem. Mitt spørsmål er om eg bør ta ein grundigare sjekk med blodprøvar osv. av og til, for å vita at nivåene er der de skal vera. Eventuelt la vera, og tenke at alt er vel når eg føler meg vel så bra? Kva bør eg gjera? Ta ein grundig statussjekk hos fastlege? Hos cøliakispesialist? Kva prøvar bør ein eventuelt ta, og kva nivå bør resultata liggja på? Eit tips til andre er at etter eg starta å ta multivitamin og kalsium/magnesiumtablettar fast vart huda mi mykje bedre. Inge sprukne fingrar lengre. 

KLV, 29. januar 2024 19:09

Etter 9 år glutenfri vil vi fleste anta at du har en normalisert tarm som fungerer like fint som hos alle andre, men det forusetter det at man spiser variert (norsk) kost. En legesjekk nå vil være for å kvalitetsikre at du får i deg nok av det du trenger. Man pleier å sjekke noen parametre som vi har utfordringer med her til lands, for eksempel vitamin D. Legen din vet nok hvilke næringsstoffer og vitaminer man bør undersøke, men utgangspunktet nå er at du er frisk fra din cøliaki-sykdom så lenge du er glutenfri.

Trond S. Halstensen, 31. januar 2024 18.52

Hei! Når er det forventet å få svar på om glutenfritt øl (glutenredusert, brygget på glutenfri malt) gir skade på tarmen hos de med cøliaki? Tenker på hvis mengden som konsumeres er 5-7 flasker på en kveld. Jeg lurer også på hvorfor det er helt umulig å få kjøpt 100% glutenfrie øl i Norge? I USA er det veldig mange 100% glutenfrie øl på markedet. Dette synes jeg er ganske frustrerende. Ikke engang Vinmonopolet kan ta bestilling på slike øl. 

Glutenfritt øl?, 29. januar 2024 15:53

Hva mener du med 100% glutenfritt øl? Det finnes varianter som er brygget på glutenfrie råstoffer, men disse er nok utkonkurrert av tradisjonelt glutenfritt øl hvor man tilsetter enzymer som bryter ned gluten (og andre proteiner). Man kan etter en slik behandling og filterering ikke påvise gluten (gluten fra bygg) i ølet. Det anses derfor å være glutenfritt. Ingen har kunnet påvise at konsum av slik øl er skadelig for tarmen, men tradisjonelt påpeker man at alt bør konumeres med måte. I USA finnes det mange påstander og regelverk for matmerking, men enkelte av disse er nok ikke like godt kontrollert som i Europa. Jeg tar deres påstander med en klype salt, dersom man ikke har brygget ølet på kun naturlige glutenfrie råstoffer.

Trond S. Halstensen, 31. januar 2024 18.45

Hei. Jeg fikk påvist cøliaki for rundt 15 år siden, og har hatt streng glutenfri diett siden. Ved de siste to kontroller hos fastlegen har P-Transglutaminase (tTG) IgA vært negativ mens Deamidert gliadinpeptid IgG har vært positiv (rundt 40). Andre blodprøver har vært innenfor normalområdet (blodprosent ++). Hvordan skal jeg forholde meg til at IgG er positiv, og hva betyr det at de to prøvene ikke samsvarer?

Ann-Kristin, 28. januar 2024 18:50

Kroppen har bedre immunologisk hukommelse på IgG produksjon enn på IgA produksjon. IgG mot deamiderte gliadinpeptider (DGP-IgG) er en mer uspesifikk prøve, den er oftere positiv hos ikke-cøliakere, og ofte er verdiene positive over lang tid. Så lenge du vet at du spiser glutenfritt og TG2-IgA ikke er forhøyet, behøver du ikke bry deg om DGP-IgG.

Trond S. Halstensen, 31. januar 2024 18.22

Hei! Hvor kan man få en utredning for cøliaki for å få det påvist når man allerede spiser glutenfritt kosthold?

Tonje, 27. januar 2024 12:16

Ingen steder, alle ville forlangt at du spiste deg cøliakisyk på gluten. Labprøver kan tradisjonelt kun diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten lenge nok. 

Trond S. Halstensen, 31. januar 2024 18.14

Hei! Hvordan kan man få en utredning for cøliaki for å få det påvist når man allerede spiser glutenfritt kosthold?

Tonje, 27. januar 2024 12:14

Dersom du har stått lenge på GFD og slimhinnen er helbredet, er alle tegn på cøliaki borte. Du kan dermed ikke diagnostiseres uten å spise deg cøliaki-syk på glutenholdig kost. Selv om forskningslaboratorier har metoder som vil kunne sannsynliggjøre at du har cøliaki, vil de diagnostiske kravene forlange at det kan dokumenteres at du reagerer på gluten ved at tarmen får klassiske forandringer og at du produserer IgA-antistoffer mot transglutaminase-2 (TG2) når du spiser glutenholdig kost.

Trond S. Halstensen, 31. januar 2024 18.04

Finnes det forskjellige grader av cøliaki? Hvordan finner man ut hvilken grad man har?

Silje, 24. januar 2024 18:49

Det finnes ikke ulike grader av cøliaki, men siden cøliaki-sykdommen er avhengig av både mengden gluten man spiser og hvor immunologisk reaktiv man er, så kan man ha ulike alvorlighetsgrader av cøliakisykdommen etter hvor mye gluten man spiser (man endrer immunreaktivitet gjennom livet, typisk har man lav immunitet i puberteten grunnet hormoner). Spiser man lite glutenholdig mat kan det være vanskelig å diagnostisere cøliakien, da forandringene er små. Plager ved inntak av gluten er dårlig til å avgjøre alvorlighetsgraden. Blodprøve (TG2-IgA nivået) og graden av tynntarmforandring (biopsi) ved diagnosetidspunktet sier noe om alvorlighetsgraden. Påvist lave jern-nivåer, vitaminmangler og tegn til protein-tapende diare sier noe om alvorlighet og utbredelse av tarmskaden (men igjen er dette avhengig av mengden gluten man spiser). 

Trond S. Halstensen, 24. januar 2024 20.03

Hei. Finnes det forskjellige grader av cøliaki og kan man få dokumentert dette?

Silje, 24. januar 2024 14:52

Nei, ikke offesielt. Siden cøliaki er en autoimmn reaksjon på gluten, og immunraksjonen er avhengig av mengden gluten man spiser i tillegg til din individuelle immunreaksjon (som endrer seg igjennom livet) så vil cøliakisykdommen kunne variere etter hvor mye gluten man spiser. 

Trond S. Halstensen, 24. januar 2024 18.39

Hei. Vi har barn med allergi hos oss og mor har bedt oss om å vaske bestikk og tallerker for hånd før bruk (etter at de har vært i steamer). Steamer er ikke er godt nok? Er det rester i en steamer som smitter over på rene fat og bestikk?

Barnehage, 23. januar 2024 09:40

Ved cøliaki vil det være godt nok å bruke steamer/oppvaskmaskin så lenge den vasker med såpe. Gluten er nemlig ikke vannløselig, men fjernes effektivt ved bruk av såpe. Bare pass på at synlige rester av størknet glutenholdig mat også er fjernet under vask (slike rester kan sitte godt igjen på serviset fordi steameren vasker på kortere intervaller enn oppvaskmaskiner i hjemmet). Faren for at akkurat dette ene barnet med cøliaki/allergi får servise med glutenrester på er antakelig forsvinnende lav, slik at det i praksis ikke vil utgjøre en reel risiko. Rester i selve steameren vil antakelig heller ikke utgjøre noe fare siden man tømmer maskinen for oppsamlede matrester jevnlig. 

Lise Friis Pedersen, 24. januar 2024 18.00

Har dere noen mening om hvorfor jeg uten problemer kan spise f.eks. Baker Hansen sitt speltbrød eller Hatting sine Veggen speltrundstykker, men hvis jeg baker et surdeigsbrød med spelt selv får jeg reaksjon som om det var et vanlig brød?

Alexander, 22. januar 2024 11:28

Spelt er en glutenholdig kornsort, og skal derfor ikke spises av de med cøliaki. I senere tid har det kommet forskning som tyder på at en del med ikke-cøliakisk glutensensitivitet egentlig reagerer på fruktaner (karbohydrater) i hvete, og ikke gluten (protein). I disse tilfellene tåles gjerne speltprodukter, enten surdeig eller av siktet spelt, bedre enn andre glutenholdige kornsorter. Ved cøliaki vil symptomene på gluteninntak variere sterkt fra person til person, men tynntarmen vil likevel ta skade. Anbefalingen om glutenfri kost gjelder derfor selv om du reagerer ulikt på ulike produkter. 

Lise Friis Pedersen, 24. januar 2024 18.00

Er corona øl glutenfritt?

Fredrik, 21. januar 2024 13:24

Livsmedelsverket i Sverige (tilsvarer Mattilsynet i Norge) har tidligere (2013) testet blant annet coronaøl for gluteninnhold, og fant ikke-målbare nivåer av gluten. Siden corona ikke er lisensiert med Crossed Grain blir den imidlertid ikke testet jevnlig (som er et krav for å merke varer som glutenfrie), og det kan dermed være forskjeller på gluteninnholdet mellom ulike batcher. Produsenten selv vil heller ikke garantere for gluteninnholdet. Vi i NCF anbefaler derfor alle med cøliaki å velge sertifisert glutenfritt øl. 

Lise Friis Pedersen, 24. januar 2024 18.00

Er det mulig og få ett skriv på tyrkisk? Jeg skal ut og reise, og syns det er veldig vanskelig å forklare ang mat.

Marry, 23. januar 2024 15:40

Å forklare at man trenger glutenfri mat på reise kan være en prøvelse. Derfor har NCF utarbeidet skriv om glutenfri mat på mange forskjellige språk, deriblant tyrkisk, for deg som skal ut og reise. Disse oversettelseskortene er tilgjengelige for våre medlemmer, og ligger under "oversettelser" på "min side". De ligger også lett tilgjengelig i vår medlemsapp "GlutenFRI", under hovedkategorien "ordbok" og underkategorien "hjelpekort". Husk at det stort sett alltid er mulig å få tak i mat som er naturlig glutenfri på reise. Mange lokale retter er også glutenfrie. 

Lise Friis Pedersen, 24. januar 2024 18.00

Hei! Datter på 8 år har gått 9 mnd på glutenfri diett, men synes formen er veldig opp og ned. Hun har alltid vært kresen når det gjelder mat, men dette har forverret seg betraktelig etter å ha fått diagnosen. Hun spiser få matvarer og vi er helt utslitte av å forsøke å få henne til å spise større mengde, og mer variert. Har prøvd alt mulig. Har dere vært borti andre med cøliaki der det nesten blir spisevegring fordi man har vært vant med at man blir dårlig av det man spiser? Vet ikke om det er det som er tilfelle her, men får en følelse at det er en psykisk komponent i bildet. Skal nevnes at hun følger kurven sin, så høyde og vekt er i følge barnelege ok, men vi har det ganske strevsomt her hjemme da hun ofte blir desperat fordi hun ikke finner noe å spise. Noen råd?

Berit, 22. januar 2024 20:44

Dette er en kjent problemstilling, og kresne barn finnes både blant de som har cøliaki og de som ikke har cøliaki. Cøliakiske barns kresenhet har et tilleggsmoment av reell angst for glutenreaksjoner, og høy foreldreoppmerksomhet som nok til tider kan fungere som en forsterkningsmekanisme. Jeg er sikker på at du lager og serverer 100% glutenfri mat. Barnets kommentarer, spørsmål, og småspisthet gjør deg nok fortvilet, og da blir det lett mye masing og trassreaksjoner fra barnet. "Less is more", ikke forsøk så sterkt, la barna plukke i maten og være småspiste en stund. Kort sagt: ikke gjør det til en så stor sak. Sultne barn spiser, og de blir sultne når kroppen sier ifra. Noen har testet ut ulike strategier, som her fra en engelskspråklig nettside om problemstillingen hos cøliakibarn hvor de oppfordrer til matlagingssamvær for å øke lysten på matsmaking/spising: https://www.beyondceliac.org/celiac-disease/children/resources-for-parents/articles/cooking-gluten-free-with-the-picky-eater/

Småspiste, kresne cøliakibarn får ofte mye oppmerksomhet rundt "problemet", noe som kan holde problemet ved like (på et ubevist nivå). Man må finne andre måter å gi oppmerksomhet, som å lage maten sammen i en kose-setting som gir tilstrekklig nærhet og oppmerksomhet, ikke gjøre noe nummer av kresenheten, og ikke tilby annen mat (det blir da en variant av å sette grenser uten for mye oppstyr). Men lett er det ikke, og ofte må man temme sin egen bekymring og engstelse mer enn man er klar over fordi barna leser følelsene våre som en åpen bok. Er du bekymret for om barnet får i seg nok (sunn) mat så "leser" barnet det, og dermed kan "balubaen" lett komme igang. Hun holder vekstkurven sin, så hun får i seg nok. Det pleier å gå over etterhvert. Lykke til  :-)

Trond S. Halstensen, 24. januar 2024 18.00

Hei. Sønnen min på 6 år har cøliaki. Vi skal til fastlegen og vil be lege om blod/avføring prøve? Hva er viktig å sjekke ofte hos de som har cøliaki? Takk.

Aleksandra, 16. januar 2024 20:50

Hvorfor avføringsprøve?

Ta på EMLA-krem der han skal ta blodprøve (bedøvelseskrem) minimum 1-2 timer før blodprøvetaking. Han skal veies og høyde-måles så man ser han følger sin vekst persentil. Legen vil undersøke om dietten følges slik at autoantistoffene TG2-IgA er blitt normalisert. At det ikke foreligger tegn på tarm-funksjonsproblemer, slik som jern-mangel, vitamin mangel ++). Utover dette så er det også viktig at legen snakker med ham om hvordan han har det som cøliaker (bursdager, hvordan det fungerer på skolen/barnehagen, etc).

Trond S. Halstensen, 17. januar 2024 19.28

Hei, Er det mulig å få hud reaksjon, lignende dermatitis herpetiformis, etter et glutenuhell? Min yngste sønn fikk i seg gluten ved et uhell på nyttårsaften, og utviklet et kløende utslett i løpet av en uke. Utslettet er kløende papler, som forekommer på yttersiden av armene, i armhulene, og på baken og utsiden av lårene. Det har ikke respondert på mild kortisonsalve, og har vart i ca. 10 dager nå. I følge legen som undersøkte ham i dag er det veldig lite sannsynlig at det er relatert til glutenuhellet, og de vil behandle ham for skabb. Ingen andre familiemedlemmer har utslett eller klør. Vi vet om et kjent uhell for noen år siden, da fikk han også utslett, men i mye midlere og mer kortvarig grad. Han hadde også mye utslett som liten, før glutenfri kost, og det forsvant helt på glutenfri diett. På forhånd tusen takk for svar, Vennlig hilsen Vibeke

Vibeke, 16. januar 2024 16:18

Kunne minne om DH, bortsett fra at det pleier å komme på armer og bens strekksider, slik utsiden av armen er, hodebunnen, men ikke nødvendigvis bak på lårene. Det er også litt avhengig av hvor lenge han har vært glutenfri. Det tar noen år på GFD før man blir frisk fra sin DH, og det kan lett utløses ved "uhell". Det kan la seg diagnostiseres hos hudlegespesialist (dermatololog), og det kan være et poeng da vi har egen behandlig mot DH-anfallene som virker (Dapson).

Trond S. Halstensen, 17. januar 2024 19.07