Arkiv

Hei, Jeg har nylig fått diagnosen cøliaki. I følge det jeg har lest må jeg spise 100 % glutenfritt i 2-5 år før jeg blir "frisk". Jeg har ingen symptomer, så jeg er ikke sikker på hva som blir så mye bedre hvis jeg snur opp ned på kostholdet mitt. Jeg reiser mye til fjerne strøk i jobben min, og ser at det kan være vanskelig å spise glutenfritt kosthold i min nåværende jobb. Er det noe fordel å redusere mengden gluten eller må jeg kutte alt? Jeg leser også at noen kan spise litt gluten uten at det skader. Hvordan kan jeg vite hvor mye gluten jeg kan spise? Sliter litt med motivasjonen, har dere noen råd ?

UtenGluten?, 9.september 2025 11:20

Du vet ikke hvordan det er å være frisk før du har gått 6-9 mnd helt glutenfri. De fleste merker raskt forbedringer, men så klinger tilfriskningen av, og undersøker man tarmen så tar det lengre tid før den tilfriskner (men betennelsesaktiviteten er lav siden man spiser glutenfritt). Spis strengt glutenfritt, de fleste resturanter og hoteller også i utlandet er veldig profesjonelle mhp glutenfri mat, så bare man sier ifra, så pleier det være uproblematisk. Nei, ingen cøliaker kan spise litt gluten og være garantert at det er helt OK, selvom mange tror det er greit fordi de ikke reagerer akutt på gluteninntak. De subjektive opplevelsene av cøliakisykdommen sier lite om hvor aktiv sykdommen er i tarmen og i systemet ditt. Cøliaki-sykdommen kommer langsomt og forsvinner langsomt på GFD. Gi deg selv muligheten til å føle hvordan det er å være helt frisk, spis strengt glutenfritt i minimum 6 mnd. før du vurderer hva som er best for deg.

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 19.20

Jeg ble diagnostisert med Marsh 3c for et år siden. Kroppen var gjennombetent på diagnosetidspunktet. Jeg slet med fascikulasjoner over hele kroppen, fra under bena til toppen av hodet. Jeg ble veldig sliten av all aktivitet, og hadde store smerter i brystet og skjoldbruskkjertelen. Da jeg sluttet med gluten, ble jeg umiddelbart bedre, og opplevde progresjon gjennom hele den første måneden, til det punktet at jeg sluttet å ha konstante smerter. De neste elleve månedene har utviklingen stått stille, og jeg opplever at kroppen fortsatt er dysfunksjonell og "visner" etter fysisk aktivitet. Jeg har i arkivet lest de andre spørsmålene angående personer som har vært ubehandlet lenge (Marsh 3c), og er klar over at dette kan ta tid (mange år). Jeg opplever imidlertid ingen progresjon lenger, i tillegg til at jeg merker tegn på at høyre fot begynner å henge igjen når jeg går. Jeg lurer på om du vil anbefale at jeg utredes for komplementære autoimmune sykdommer, som gluten ataksi eller sykdommer relatert til skjoldbruskkjertelen? Kan EMG og nevrologisk utredning være aktuelt? Takk for svar.

Maren, 8. september 2025 14:25

Andre plager som du har nå bør utredes selvstendig. Foten din skal ikke henge når du går, så da må man finne ut hvorfor den gjør det. Det er naturlig å undersøke om du har annen autoimmun sykdom, som stoffskifteplager eller annet. Ta dette opp med legen din.

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 19.16

Hei! Min datter på 8 år fikk diagnosen cøliaki for 4 år siden. Hun har hatt fine blodprøver på kontroll hvert år. Jeg har merket at i de siste månedene har hun vært mye sliten, orker ikke delta like mye i idretten som før. Hun har også vansker med å konsentrere seg på skolen. Kan dette ha noe med cøliaki å gjøre?

Susanne, 7. september 2025 17:24

Bare i den grad cøliakien er blitt reaktivert pga. gluten-inntak. Det kan være vanskelig å være ung og holde seg helt glutenfri når de andre spiser (ingen vil skille seg ut). Men dersom vi går utfra at hun er helt glutenfri, så er dette ikke direkte koblet til en aktiv cøliaki, og trenger derfor egen legeutredning. 

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 19.03

37 år gammel mann som fikk cøliaki påvist for 3 år siden. S-Anti-tTG IgA: 15.08.2022: >120 * 28.02.2023: 29 * 30.08.2023 18 * 26.08.2025 10 * Hvorfor har den ikke gått under referanseområdet? Føler at jeg det siste halve året har blitt mer og mer sensitiv på kontaminering. Jeg kan ikke spise glutenfri hvetestivelse, ute på restauranter, hos andre og når jeg eventuelt har gjort det, ender jeg opp med en smell. Jeg er også en av de som ikke tåler Freia-produktene, og jeg er også litt i tvil om jeg tåler glutenfri havre. Har i perioder reagert på noen typer. Ofte kan reaksjonen jeg får følt es ut som en bitteliten kontaminering. Det er slitsomt og vondt og frusterende å hele tia være så mye på vakt, men allikevel jevnlig (noen ganger opp mot 1-2 ganger i uka) få smeller. Har du noen råd til sånne som meg? Kan jeg forvente at jeg tåler disse kontamineringene bedre? Og til sist, er progresjonen normal (opp til forventning)?

Trond, 7. september 2025 11:22

Fallet i TG2-IgA er som forventet for en voksen-diagnostisert cøliaker. Når du går på en "smell", hvilke plager har du da? Mange som tror de reagerer på spormengder gluten reagerer egentlig på ikke-absorberbare karbohydrater (FODMAP-karbohydrater) i hveten (fruktaner) og annen mat (mageknip, gassing, diare-småskvetting av avføring etc, typiske plager for tykktarmeskatarr - IBS). Man kan bli veldig følsom for andre matvarer ettersom cøliakien går til ro på GFD, men dersom du har en IBS-reaksjon, så kan du lese mye om dette på nettet ved å søke på IBS og FODMAP.

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 18.46

Jeg har cøliaki og jobber på en ungdomsskole. Elevene skal bake og/eller bruke hvetemel så og si hver uke. Burde jeg bruke maske når jeg er der for å ikke puste inn eller få gluten i munnen? Det brukes hvetemel på dette skolekjøkkenet hver dag.

Malin, 5. september 2025 08:13

Melstøvet må svelges for å kunne være skadelig for din cøliaki. Kommer det så mye melstøv i luften (undommer som tuller), så bør du muligens bruke støvmaske så du slipper å tenke på det.

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 18.19

Hej, jag sliter med uppblåst mage hela tiden och jag har inte fått i mig gluten. Och kalkprotein är bra. Men efter varje måltid är min mage uppblåst. Kan ni anbefalla någon probiotika eller något man kan göra ?

Natalie, 4. september 2025 09:10

Oppblåsthet og mye gassing er typiske plager ved irritabel tykktarmskatar (IBS), og da gjelder det å begrense mengden med ikke-absorberbare karbohydrater, såkalt FODMAP-karbohydrater. Søk på internettet, så finner du mye informasjon hvilke matvarer du skal unngå og hvilke som er OK.

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 18.10

Hei, jeg er henvist til gastroskopi med bakgrunn av disse prøvesvarene; P-Transglutaminase (tTG) IgA:Positiv (46,0)*H ([7) Kommentar: En endelig klinisk diagnose bør ikke stilles på bakgrunn av resultatet av en enkel test, men bekreftes med andre kliniske undersøkelser. Det er viktig at pasienten ikke settes på glutenfri diett før diagnosen er sikret. P-Deamidert gliadinpeptid IgG:Positiv (98,0)*H ([7).
Hvor stor sannsynlighet er det for at jeg har cøliaki. Har et barn som testet sterkt positivt på blodprøver i sommer og fikk cøliaki påvist.

Iris, 3. september 2025 00:41

Du har nok cøliaki (til det motsatte er bevist). Bare spis glutenholdig mat (så mye du orker, kast innpå), så du sikrer et konklusivt svar på biosien (dvs. at forandringen er entydige) og derved at du får diagnosen når du tar tynntarmsbiopsien.

Trond S. Halstensen, 03. september 2025 19.05

Hei! Jeg har nylig blitt diagnostisert med cøliaki, jeg er 43 år gammel. Har de siste årene vært veldig glemsk(distre). Samt tåkesyn. Dette har jeg lest kan skyldes cøliaki? Stemmer dette? Har også hatt store smerter i ryggen mellom skulderbladene, samt på innsiden av lårene, men finner ingen sted at dette kan skyldes cøliaki? Vet dere om det kan skyldes det, og om det vil bedre seg på glutenfritt kosthold?

Gunnar, 2. september 2025 17:54

Vanskelig å vite, men plagene dine er ikke klassiske cøliakiplager, så det er mulig de bare fant din udiagnostiserte cøliaki mens de undersøkte deg for andre ting. Jeg håper de ikke har slått seg til ro med at det er cøliakien som årsaken til dine smerter, for de er ikke typisk for cøliaki. Glemsomhet (foggy) hjerneaktivitet kan skyldes ubehandlet cøliaki, men ikke tåkesyn. 

Trond S. Halstensen, 03. september 2025 18.43

Vi har en elev på 1. trinn hos oss som har cøliaki. Vi har hatt møte med foresatte om dette og vil gjerne gjøre ting så riktig som mulig i skole og SFO. Mor sier at renhold med såpe er det eneste som hjelper. Jeg er i dialog med renholdere på skolen jeg jobber på. I Ringerike Kommune brukes vann og mikrofiberprodukter ved renhold slik de er pålagt av skoleeier. De vister til Sintef byggforsk i sitt svar der jeg informerte om det foresatte hadde fortalt. Hva er riktig?

HH 1. september 2025 12:45

Hvorfor krever foreldrene at skolen vasker (gulvene?) med vann og såpe. Tenker de at brødsmuler fra andre elevers nistepakke skal falle ned på gulvet og potensielt være skadelig for deres datter med cøliaki? Jeg antar at datteren ikke ligger på gulvet og slikker i seg de andres brødsmuler. Man må spise glutenholdige mat for å aktivere cøliakien. Dette er ikke en klassisk allergi med IgE mot gluten, som potensielt kan reagere på svært små mengder allergen. Cøliaki er en gluten-indusert autoimmun sykdom hvor glutenproteinene må forandres (deamideres) av et enzym (TG2) før en cøliaker reagerer på det, og reaksjonen kommer langsomt og forsvinner langsomt (på GFD). 

Trond S. Halstensen, 03. september 2025 18.34

Hei! Jeg lurer på om det er mulig at jeg har refraktær cøliaki? Jeg har hatt cøliaki lenge, og jeg sliter med store mengder luft i magen. Det føles ikke som tarmen min klarer å fordøye maten skikkelig. Dietten er grei. Jeg får ikke i meg gluten. Blodprøvene er også fine. Hva skal jeg gjøre?

Edvart, 30. august 2025 12:38

Refraktær cøliaki er en sjelden tilstand, men luft er ikke den vanligste plagen. Dersom du har hatt cøliaki lenge og lurer på om du har refraktær cøliaki, så må du nesten be om en vurdering fra en legespesialist og godta at de må ta en ny biopsi fra tynntarmen. Men slike luftplager skyldes oftest "Irritabel tykktarmssyndrom" kalt IBS. Det er en reaksjon på matens innhold av  ikke-absorberbare karbohydrater, kalt FODMAP (du kan google det på nettet. Mye mat har såpass mye FODMAP-karbohydrater at det blir mye gassing/bulder og brak. Dersom du trenger hjelp, så kan du se om det finnes en klinisk ernæringsfysiolog du kan få hjelp av. Mange med cøliaki blir kvitt slike plager ved å redusere på FODMAP-karbohydratene i maten.

Trond S. Halstensen, 03. september 2025 18.13

Hei, jeg har en stund slitt med kvalme, og tok tidligere i sommer en blodprøve som viser HLA DQ2 - positiv og S-Anti-tTG IgA (9). Siden jeg har to døtre med cøliaki, fikk jeg beskjed om at jeg kunne spise glutenfritt etter gastroskopi, men før prøvesvarene var kommet. Jeg spiste glutenfritt i 2 uker før prøvesvarene kom, og kvalmen ble borte på disse ukene (og generell form mye bedre). Prøvesvarene på gastroskopi: A, B: Duodenalslimhinne (distalt og bulbus) uten patologiske forandringer. Cøliaki ikke påvist Jeg var nøye på at jeg spiste gluten hver dag før gastroskopi, men siden det er mye glutenfritt hjemme fra før, så er jeg usikker på om jeg spiste nok. Tiden fra blodprøve til gastroskopi var 6 uker. Alle andre blodprøver er fine, og legen mener at jeg er i ferd med å utvikle cøliaki, og dersom jeg fortsetter å spise gluten er det sannsynlig at man kan stille en diagnose på et senere tidspunkt. Jeg har nå gått en måned på glutenfri kost, og det frister ikke og starte med gluten igjen. Spiller det noen rolle hvor lenge jeg venter med å prøve og spise gluten igjen for å se om sykdommen utvikler seg, eller bør jeg gjøre det snarest mulig? Dersom det er cøliaki, vil man bli dårligere når man begynner med gluten igjen jo lenger man venter? Jeg har tenkt at det ikke er så farlig å få en diagnose, så lenge jeg føler meg bedre på glutenfritt, og det frister ikke med en ny gastroskopi heller. Men det ligger likevel en usikkerhet der. Er det noen andre fordeler annet enn stønad fra NAV som gjør at jeg bør "prøve" igjen? Kan det være noe annet enn cøliaki? Jeg må nevne at jeg også har lavt stoffskifte, men er godt regulert med Levaxin.

Cøliaki-mamma, 29. august 2025 15:24

For at cøliakien skal være diagnostiserbar, så må den være så aktiv at det er entydige cøliakiforandringer i tynntarmen. Du hadde såvidt forhøyet TG2-IgA, så det var ikke forventet at cøliakien var så veldig aktiv, litt avhengig av hvor mye gluten du konsumerte i de 6 ukene (Det pleier å holde med 2-3 glutenholdige brødskiver per dag, eller 10-15 gram gluten (som kan kjøpes som "Glutenmel" på nettet/helsekostbutikker) per dag før man kan forvente en reaktivering av cøliakien. Du er absolutt i risikogruppen med riktig HLA, med barn som har cøliaki og du selv med autoimmun skjoldbruskbetennelse (lavt stoffskifte), som begge deler øker risikoen for cøliaki. Nå som du har spist glutenfritt og opplevd en glutenfri tilværelse, så forstår jeg godt at det ikke frister å skulle spise seg syk igjen. Det er primært mangel på grunnstønad som mangel på diagnose gir. I tillegg er det tvilen som alltid er der siden du da blir selvdiagnostisert, og muligheten for at du ikke blir trodd dersom du er innlagt på sykehus/helseinstitusjoner og ber om glutenfri mat. Men jeg forstår deg godt, og nei det er sannsynligvis like ille å reaktivere cøliakien nå som senere (siden du har blitt bra fra plagene på GFD nå).

Trond S. Halstensen, 03. september 2025 18.01

Hei. I vår barnehage har det nettopp begynt ett barn med cøliaki. Vi er en fullkost barnehage som lager all mat til barna her og foreldrene betaler derfor en viss sum matpenger i mnd. Det er ingen hemmelighet at den glutenfrie maten koster mye mer enn annen mat og vi lurer derfor på om vi som barnehage kan søke noe slags tilskudd for dette?

C, 20. august 2025 11:29

Prinsippielt skal grunnstønaden som foreldrene får for fordyrende kosthold for barnet med cøliaki, kunne brukes på den økte matprisen. Det er ikke noe spesifikt ekstratilskudd da matutgiftene i barnehagene vel er ment å bli dekket av foreldrene selv (?). 

Trond S. Halstensen, 20. august 2025 18.51

Jeg har akkurat oppdaget at jeg er gravid, og har hatt cøliaki i 12 år. Etter så lang tid har jeg god kontroll på hva som funker for meg, men har ikke vært på kontroll siden året etter jeg fikk diagnosen. Kan dere gi noen tips til hva man bør være obs på under graviditet når man har cøliaki?

Hun som lurer, 19. august 2025 15:26

Gratulerer. Som 12 årig glutenfri cøliaker så er du nok frisk fra din cøliaki og derved har du i utgangspunktet ingen flere helse/kost utfordringer enn andre som er gravide. Ta anbefalte tilskudd av jern, Folsyre, vitamin D etc, som andre gravide.

Trond S. Halstensen, 20. august 2025 18.43

Jeg fikk tips om et produkt fra Enzymedica som heter GlutenEase. Funker dette, kjenner dere til det og er det trygt å bruke og evt hvordan?

Kjell Eirik, 19. august 2025 11:49

Alle disse enzymene klarer bare å bryte ned små mengder/forurensende mengder gluten og er ment å skulle kunne tas ved slike usikre situasjoner "for sikkerhets skyld". Det er ikke beregnet på at cøliakere skal kunne spise normal glutenholdig kost, bare de tar en slik pille. Det går ikke, og det er heller ikke markedsført som en anti-cøliakpille.

Trond S. Halstensen, 20. august 2025 18.31

Hei. Jeg har nylig tatt en gastroskopi som viser Marsh grad 1. Jeg har i en periode prøvd glutenfri diett og kjenner at jeg er mye bedre. Gastroenterologen mener at jeg har cøliaki på bakgrunn av serologi, symptomer og biopsi. Jeg har forhøyet dgp på 7,6, men normal transglutaminase på 0,6. Jeg skal få et skriv fra gastroenterologen som jeg skal legge ved søknad til NAV, er dette riktig prosedyre? Fra en artikkel hos dere ser det ut til at jeg kun skal fylle ut navnet på spesialisten som har satt diagnosen. Jeg ser at NAV har blitt litt mer velvillig med tanke på søknad om grunnstønad ved marsh grad 1 ifølge ncf samme artikkel. Er det noe annet jeg må huske på når jeg søker?

Arne, 19. august 2025 11:32

Gastroenterologen skal skrive en bekreftelse på at du har fått diagnosen cøliaki OG hen må si på hvilke premisser diagnosen er satt. Dersom Marsh-1 skal brukes til å sannsynliggjøre en cøliakidiagnose skriver NAV at det da må foreligge 2 uavhengige blodprøver som viser karakteristiske cøliakiantistoffer, du har bare en som såvidt er forhøyet (dgp = 7,6), men ikke TG2-IgA. Tradisjonelt vil derfor NAV avvise søknaden din, iallfall i første omgang med henvisning til premissene NAV bruker til å akseptere en cøliakidiagnose: 

Jeg klipper fra NAV sitt rundskriv på "Lovdata" (https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00)

"Voksne

Cøliakidiagnosen for voksne baseres på retningslinjer publisert av European Society for the Study of Coeliac Disease (ESsCD). Hos voksne diagnostiseres sykdommen ved en kombinasjon av serologi (blodprøver) og biopsi (vevsprøve) fra tynntarmen. Symptomer tillegges mindre vekt hos voksne.

Med serologi menes her enten

• IgA antistoffer mot enzymet vevstransglutaminase 2 (IgA-tTG), eventuelt IgG antistoffer mot tTG hos personer med IgA mangel (IgG-TG2)
• endomysiumtest (IgA-EMA) eller
• enten IgA eller IgG antistoffer mot deamiderte gliadinpeptider (IgA/IgG-DGP).

Antistoffer mot gluten eller gliadin tillegges ikke vekt.

Biopsi fra tynntarmen beskrives vanligvis etter den såkalte Marsh-klassifikasjonen som angir økende vevsforandringer fra Marsh grad 1 til Marsh grad 4.

Noen ganger tas en ytterligere blodprøve, en såkalt HLA-vevstyping, som kan være til støtte i utredningen. Så og si alle cøliakere har en spesiell HLA-vevstype, enten HLA-DQ2 eller HLA-DQ8, slik at en negativ test på disse i praksis vil utelukke diagnosen. En positiv test tillegges derimot ikke verdi, ca 40 % av den norske befolkning har en av disse HLA-variantene.

Spesialist i fordøyelsessykdommer/indremedisin må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten må oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.

Sikker diagnose

[Endret 1/24]

Diagnosen regnes hos voksne som sikker når det foreligger en kombinasjon av tynntarmsforandringer, beskrevet som Marsh grad 3 eller 4, og minst en måling av antistoffer over øvre referanseområde (IgA/IgG-tTg, IgA-EMA eller IgA/IgG-DGP) når personen spiser glutenholdig mat.

Sannsynlig diagnose

Ved Marsh grad 1 og 2 er diagnosen cøliaki sannsynlig dersom det foreligger minst to typer antistoffer over øvre referansegrense, altså minst to av de tre typene (IgA/IgG-tTG, IgA-EMA, IgA/IgG-DGP).

Disse sakene kan avgjøres uten at saken fremlegges for rådgivende lege dersom dokumentasjonen fremstår som klar og tydelig.

Usikker diagnose

[Tilføyd 1/24]

Ved Marsh grad 3 og 4, men normal serologi (IgA-tTG, IgA-EMA, IgA/IgG-DGP), er diagnosen usikker. Hos en liten andel av personer med ubehandlet cøliaki finner man ikke økte nivåer mot antistoffer.

Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege."

Som du ser av dette rundskrivet så mangler du det andre positive antistoff-svaret.

Trond S. Halstensen, 20. august 2025 18.15

Jeg hadde negative blodprøver og en dårlig biopsi i første omgang (marshgrad 1+) som ble bra etter ~6 måneder på glutenfri kost. Har spist glutenfritt i 1 1/2 år. Jeg skal nå ta ny gastroskopi etter 8 uker med gluten. Fikk beskjed om å spise nok til at jeg får symptomer. Kan jeg slutte med gluten igjen etter gastroskopi, eller bør jeg fortsette til jeg har fått svar og sikker på at jeg får en bedre prøve denne gangen? Er på uke 2 nå og har ikke veldig uttalte symptomer, men har hatt daglig hodepine og småvondt i magen siden oppstart, og er veldig sliten.

Kamilla, 16. august 2025 14:32

Som du vet, så kan man bare diagnostisere en aktiv cøliaki og da trengs det ganske mye gluten over nokså lang tid (8 uker er OK). Desto mer gluten, desto bedre mhp. cøliakiaktiviteten og diagnostiserbarheten. Dersom plagene dine blir såpass store at du begynner å redusere på glutenmengden, kan du risikere at biopsien (og ny blodprøve) ikke er konklusiv. Dersom det er andre ting i melet du (også) reagerer på så kan du prøve ut "Glutenmel", som er et pulver bestående av gluten. Finnes på nettet/i helsekostforetninger. Ta ca. 15 gram av dette pr dag så burde det være nok til å reaktivere cøliakien. Dersom du begynner på GFD etter at biopsien er tatt, men før prøvesvaret er kommet (som kan ta tid), så risikerer du bare at du må tilbake på glutenholdig kost for en utvidet/forlenget glutenprovoseringsperiode, for å kunne bli diagnostisert. Forhåpentligvis så blir blodprøven din også positiv før biopsien tas.

Trond S. Halstensen, 20. august 2025 18.04

Tåler jeg som cøliaker alle slags vanlige soyasauser? Eller må de være merket glutenfrie?

Silje, 12. august 2025 18:24

Nei, alle vanlige, tradisjonelle soyasauser er glutenfrie fordi gjæringsprosessen bryter ned proteinene til aminosyrer, så de blir glutenfrie.

Trond S. Halstensen

Hei. Har tatt blodprøver hos legen som viste: Transglutaminase (tTG) IgA:Positiv (11,0)*H ([7) . Fikk cøliakidiagnosen i mars/april i 2021. Betyr dette at sykdommen enda er aktiv og at jeg får i meg gluten? Eller er det så lite utslag at det er ubetydelig? Har spist mer på restaurant både i Norge og i utland i år, så kanskje det har noe med det å gjøre. Prøver å være nøye, men spiser pomfri, selv om de ikke har egen frityr der jeg spiser.

Maiken, 11. august 2025 17:30

Når man får diagosen i voksen alder så kan det ta det forbausende lang tid før immunologien har roet segnpå GFD, inkludert TG2-IgA. Det kan, men behøver ikke bety, at du får i deg nok gluten til å holde cøliaki-inflamasjonen i tarmen ved like. Mange bruker år på å bli biokjemisk normale.  Ta det med ro, men vær nøye med hva du spiser på resturanter.

Trond S. Halstensen, 13. august 2025 18.32

Hei. Jeg har nettopp vært hos fastlege og fått påvist Vitiligo og mangel på vitamin B12 (147p.mol) og D-vitamin (til tross for nettopp overstått 4 ukers ferie med bare sol). Andre vitaminer/næringstoffer er målt til å være i nedre del av normalområdet. Min datter har cøliaki og jeg spiser derfor svært lite gluten sammenlignet med et norsk normalkosthold. Typisk begrenser det seg til et par brødskiver eller grove knekkebrød til lunsj, og et par taco-lefser eller pizzastykker på fredagen. Transglutaminase er målt til 4,6 og Anti-deam til 6,5. De er, som jeg forstår det, i den litt høyere enden av normalområdet, selv om jeg spiser lite gluten. Tenker du at jeg bør be om utredning for cøliaki, eller kan jeg slå meg til ro med at det bare er Vitiligo og vitaminmangel? Legen har så langt bare foreslått vitamintilskudd.

B, 8. august 2025 14:50

Legen din har jo ikke noen andre alternativer, da du spiser så lite gluten at cøliakien neppe er særlig aktiv. Din vitiligo sier egentlig at du har tendensen til autoimmunitet og derved også til å kunne ha cøliaki. Jeg er enig, de normale blodprøvene kan tyde på en cøliaki som ikke er så aktiv pga lavt gluteninnhold i kosten. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og for å få cøliakien kreves det nok gluten, lenge nok til at man kan regne med at den er diagnostiserbar. Det er en dose-respons kurve, desto mer glutenholdig mat du spiser desto mer aktiv blir din eventuelle cøliaki og derved lettere å diagnostisere. Man antar det holder med 3 glutenholdige brødskiver pr dag i minimum 6 uker for å reaktivere en cøliaki, men desto mer, desto bedre mhp cøliakiaktiviteten og diagnostiserbarheten. Alternativt til brødspising så kan man kjøpe "Glutenmel" (helsekostforetninger/ "google it") som er en tørr melaktiv pulver som består nesten av bare ren gluten. Mange synes dette er bedre som glutenprovokasjon enn brødskiver.

Trond S. Halstensen, 13. august 2025 18.04

Hei! Er det noe nytt vedrørende Gluten Go (eller tilsvarende piller) og cøliaki?

Anna, 5. august 2025 11:10

Nei, ikke mhp godkjenning av cøliaki-sykdoms modifiserende tabletter til bruk av cøliakere som vil spise et normalt kosthold.

Trond S. Halstensen, 06. august 2025 18.56