Arkiv

Hei. Jeg har cøliaki. Tre uker etter blindtarmoperasjon ble jeg innlagt med økende magesmerter. CRP 15 hos fatlege og CRP 12 dagen etter ved innleggelse. Ingen funn på ultralyd, gyn. Kun beskrevet liten mengde væske i magen ved ct som overlege mente ikke hadde betydning. Er det slik at man ved cøliaki kan ha større tilfelle av magesmerter uten årsak samt en liten crp forhøyelse?

Line, 9. oktober 2021 11:44

Nei, ikke i utgangspunktet. En glutenfri cøliaker bør betraktes som frisk fra sin sykdom, og mageplager/smerter bør avklares uten å henge seg opp i cøliakien (ved forbehold om uforusett gluteninntak, men da vet man stort sett årsaken). Man bør da lete etter andre årsaker, noe de også gjorde da de undersøkte deg med tanke på at såret etter blindtarmopperasjonen (også der blindtarmen var fjernet fra tarmen) muligens hadde fått en infeksjon. Det var sikkert en årsak til kombinasjonen CRP-økning og magesmerter, men de fant tydeligvis ikke hva det var og jeg antar det roet seg ned.

Trond S. Halstensen, 13. oktober 2021 18.25

Hei! Finnes det en oversikt et sted over fastleger/privatleger som er gode på cøliaki? Opplever en fastlege som ikke kan svare meg på ting vi lurer på. Det er veldig frustrerende å ha et lite barn med cøliaki og nesten føle at du må "runde internett" og spørre overalt for å få svar. Vi trenger å føle oss trygge, og at man kan ha noen å rådføre seg med om cøliaki. Område Oslo/Lillestrøm/Lørenskog.

Trine, 07. oktober 2021 10:49

Dessverre har ikke NCF noen kvalitetsliste over kompetente leger (eller barneleger) som vi "kan gå god for". Du kan få en del  generelle svar her, men ikke "pasientrettet". Jeg kan ikke besvare spørsmål som kun gjelder ditt barn (selv om jeg ofte gjør det via prinsipielle svar). Vi i NCF forstår frustrasjonen din og alle andre som opplever at de ikke får lege-kompetente svar på sine spørsmål, men til legenes undskyldning så må det sies at de håndterer mange sykdommer som har mer behandlingsmessige utfordringer enn cøliaki som nok oppfattes av de fleste leger som en "kjedelig" sykdom da den "kureres" av glutenfri kost. 

Prinsippet er at en glutenfri cøliaker etterhvert blir frisk fra sin cøliakisykdom (så lenge man ikke spiser gluten), og ikke trenger særbehandling i helsevesenet utover at legen bør være oppmerksom på den økte forekomsten av andre autoimmune sykdommer hos de med cøliaki. At regelmessige legekonsultasjoner hjelper å motivere pasientene til å holde seg glutenfri er en annen sak, så her kommer kapasiteten til helsevesenet/legen inn i bildet.

Trond S. Halstensen, 13. oktober 2021 18.04

Hei, jeg har slitt med vondt i magen i flere år, og hatt lite energi og vært egentlig helt på bånn. I romjula fikk jeg corona, men var egentlig ikke så syk av dette. Utover vinteren ble ting verre og verre. Jeg fikk et svimmelhetsanfall i januar og ble innlagt på sykehus med full nevrologisk sjekk som viste ingenting. Konklusjonen ble at det kanskje var ettervirkninger av corona. Jeg har også i alle år slitt med konsentrasjon og sosiale sammenhenger. Nå utredes jeg endelig, og det heller mot en ADHD- diagnose. Fastlegen sendte meg omsider til gastroskopi i begynnelsen av mai. Gikk til indremedisin i Sarpsborg, Andresen. Konklusjonen var at jeg hadde endringer i tarmslimhinnen, noe som mest sannsynlig betydde at jeg hadde cøliaki. Etter to måneder kom han frem til at det var overveiende sannsynlig. Jeg gikk dermed over til glutenfri kost i juli. Var på det strikt i over to måneder. Plagene mine ble noe bedre, men fortsatt noe magesmerter og dårlig kraft i all muskulatur. Andresen sendte inn søknaden til NAV for grunnstønad til spesialkost, men jeg fikk avslag. Grunnen var at jeg hadde Marsh-grad 1, eller bare en blodprøve som slo ut. NAV-legen mente da at jeg skulle spise vanlig glutenholdig kost i to måneder, og inn til ny gastroskopi i slutten av november. Da ringte jeg til Andresen og spurte om dette var riktig. Han sa da at NAV har siste ordet i slike saker. Dermed har jeg spist vanlig mat siden 14.09 og jeg føler meg matforgifta. Jeg har det helt forferdelig i kroppen min. For cøliakien slår jo ikke bare ut på magen, men jeg er også utmattet, smerter i alle muskler og ledd og har eksem. Alt dette blir jo bare verre og verre. Det jeg lurer på er hvor viktig er det å få den diagnosen hvis jeg ikke ønsker støtte fra NAV. Å utsette meg selv for smerte i så lang tid bare for 1000 kr i måneden, det er ikke verdt det. Men det jeg lurer på hvor viktig er den ellers. Som at den står i kjernejournalen min, eller når jeg skal ut å reise. Må jeg virkelig ta gastroskopi en gang til? Siden jeg har blitt så syk, kan det slå ut på begge blodprøvene og det er nok? Det å ta en gastroskopi er traumatiserende, og jeg vil gjøre alt for å slippe unna det. Håper du kan gi meg noen svar og råd. Mvh Ada

Ada, 06. oktober 2021 10:49

Det er spesilisten (indremedisineren) som har det siste ordet. Dersom han har kommet frem til at du har cøliaki på bakgrunn av  forhøyete IgA-anti transglutaminase-2 og intestinal Marsh-grad 1 forandringer så har du cøliakisk autoimmunitet. Men da vil nok tilstanden raskt forverre seg så er du blitt syk av glutenholdige kosten kan du få tatt nye blodprøver og er de stigende så få ny tynntarmsbiopsi. Få indremedisineren til å dokumentere/beskrive at du er blitt verre på glutenholdig kost. Sier NAV igjen nei etter at indermedisineren (helst en gastroenterolog) går god for diagnosen, så anker du, og ber om å få alle sakspapirene fra NAV i forbindelse med at du forbereder sak for trygderetten (da pleier de å gi seg). Har en spesialist konkludert med cøliaki, så skal NAV godta dette, det sier deres egne instruksjoner. Diskusjonen går på asymptomatiske individer med potensiell cøliaki, dvs. forhøyet IgA-anti-TG2 og kun Marsh-grad 1 i tynntarmen, er det nok tynntarmsendringer til å rettferdiggjøre glutenfri kost? Vel, blir du dårlig av glutenholdig kost i tillegg så skal du spise GFD og da må/skal NAV bøye seg. 

Trond S. Halstensen, 06. oktober 2021 19.39

Hei! Jeg har har en jente på snart 5 år som har cøliaki. Fikk påvist i mars 2020. Ved første kontroll, etter 6 mnd, fikk vi beskjed om at alle verdier så bra ut, og vi gjorde alt riktig. Så vi har da fortsatt som før. I dag fikk vi beskjed om at hun har forhøyet anti-deam-glia IgG og denne verdien er økt. Skal være under 7 og hun har 8. Dette sier meg ikke så mye. Er det noe vi gjør feil? Kan vi endre noe? Og et spørsmål til, jeg skulle gjerne funnet en fastlege i Oslo/Akershus med god kunnskap om cøliaki. Har forsøkt å undersøke om det finnes en slik oversikt noe sted.

Trine, 04. oktober 2021 14:59

Nei, dette ser greit ut. IgG mot deamidert gliadin (DGP-IgG) er nogså uspesikt, og immunsystemet har hukommelse så mange pasienter produserer forhøyete verdier av dette uavhengig av evt. aktivitet i sin cøliaki.

Trond S. Halstensen, 06. oktober 2021 18.59

Jeg har hatt ganske kraftige reaksjoner ved flere tilfeller når jeg for eksempel spiser ute, eller ved middager hos andre. Jeg har så vidt jeg vet aldri spist mat med gluten i, eller hatt "glutenuhell". Selv om maten i seg selv er glutenfri, så lurer jeg på om jeg kan reagere på maten fordi det er laget på et kjøkken hvor mat med gluten tilberedes, eller om det for eksempel brukes samme redskaper. Reaksjonen jeg har er at jeg ganske fort etterpå får kraftig magesmerter, og MÅ på do. Dette kan vare i noen timer. Magen er i ulage i flere uker etterpå. Jeg lurer på om dette kan være en reaksjon grunnet cøliaki, eller om det kan være noe annet? Jeg kan ofte ha magetrøbbel uten at jeg vet hvorfor, og ofte flere uker i strekk, noe jeg mistenker er fordi jeg har fått i meg gluten uten at jeg vet om det, da perioder med dårlig mage ofte starter med at jeg blir skikkelig dårlig som jeg beskrev over. Takk for svar!

Pernille, 02. oktober 2021 16:46

Det er veldig vanskelig å svare eksplisitt på ditt problem, til det vet jeg for lite. Men jeg skal svare deg generelt, og det er at en velregulert cøliaker på GFD tåler stor tsett "spor av", men en cøliaker kan utmerket også ha irritabel tykktarmssyndrom (ofte kalt IBS), og da kan man få urge etter måltider og må på do for å tømme seg. Ofte kan det være enkelte matvarer som man reagerer på, som f.eks. hvitløk, andre ganger er det klassiske FODMAP-rike matvarer dvs. matvarer som inneholder mye ikke-absorberbare karbohydrater (løk, eple, hvitløk...), og da må man redusere inntaket av slike FODMAP-rike matvarer, og holde fast lav-FODMAP diett (i tillegg til den glutenfrie dietten) i minimum 10-14 dager før man opplever at disse plagene blir svakere/borte. Legen din kan finne ut om du har IBS og evt. henvise deg til klinisk ernæringsfysiolog som kan hjelpe deg med dietten, om det er er dette som er årsaken til plagene dine. Jeg har ingen tro på at du reagerer på maten fordi den er laget i samme lokaler som man også har laget glutenhodlig mat. 

Trond S. Halstensen, 06. oktober 2021 18.49

Hei, gutt på 13 år fikk diagnose for 2 år siden, og har vært på glutenfri kost siden da. Siste blodprøve resultat i år visse gode IgA nivåer. Mindre enn 2. Han har også vokst 10 cm i løpet av de 2 årene, og han ligger innefor vekstkurven for hans aldersgruppe. Problemet er at vekten har stagnert det siste året. Han gikk opp 4 kilo i 2020, men ingen vektøkning så lagt i år. Han er særspisen, men spiser en god porsjon av det han liker. Pasta med kjøttsaus går det veldig mye av. Lite frukt og grønt, men litt smoothie får han. Drikker mye melk og biola. Litt youghurt. Ingen nøtter. Spiser ris og potet og veldig mye pølser. Han ser tynn ut, og er mye lavere i høyde enn jevnalder. Som nevnt er hans IgA nivåer gode. Har du vært borti barn som har gått på glutenfri diett i 2 år, men som ikke legger på seg? Hva kan være årsaken til at han ikke tar i seg næring og vokser? Kan du si noe rundt tema?

Mamma til cøliakern, 01. oktober 2021 10:41

Puberteten er utfordrende for både ham og deg. Mye kroppsfiksering, mye følelser, mye av alt. Dette rammer både cøliakere og andre. Matsærheten er vel nå ikke koblet med cøliakien, siden han ikke opplever mageplager når han spiser, bare at han er litt sær på hva han vil ha og ikke spiser mer enn han forbruker. Vil han opp i vekt? I såfall er det karbohydratrike ("junk") mellommåltider som gjelder. Men problemet er at dette kan bli en greie og lettere krevende for dere. Mulig han kan snakkes med (ikke til), og høre hvordan han vurderer situasjonen. Dersom han vil opp i vekt, så er det muskeltrening og mye proteinrik mat som gjelder. Vi må anta at tarmen fungerer som den skal.

Trond S. Halstensen, 06. oktober 2021 18.20

Kan jeg som har cøliaki spise produkter som innholder soyalecithin?

Jan , 05. oktober 2021 15:17

Det kan du. Soyalechitin er et stoff som er fremstilt av soyabønneolje og er glutenfri.

Lise Friis Pedersen, 06. oktober 2021 18.00

Hei. Når babyen var liten, var han plaget med mye forstoppelse i ammeperioden. Da han begynte med morsmelkerstatning, pleide jeg å blande litt maltekstrakt i melken. Dette hjalp mot forstoppelsen. Han fikk også mye most svisker. Nå er han tenåring med cøliakidiagnose. Legen mente at han er genetisk disponert (faren har cøliaki, og det er mistanke om at farens far hadde cøliaki). Spørsmålet mitt er om cøliakien ble ‘aktivert’ i perioden han fikk morsmelkerstatning blandet med maltekstrakt allerede ved 4/5 måneder alder?

Mamma, 04. oktober 2021 21:56

Nei, det er for lite, og all moderat gluteninntak etter ca. 4 mnd alder er greit. Det er ingen redusert risiko for cøliaki hos risikobarn ved 5-10 årsalder selv om man ikke gir gluten før ved 12 mnd alder, i forhold til fra 4-6 mnd alder. Så neida, dette hadde han nok fått uansett.

Trond S. Halstensen, 06. oktober 2021 19.23

Er det slik å forstå at tanken bak "Glutenpillen" (Knut Lundin og co.) som har blitt diskutert i media den siste tiden skal kunne gi meg som cøliaker muligheten til å leve 100 % som før jeg fikk diagnosen? F.eks ta tre piller (Frokost, middag og kveld) og spise det jeg ønsker, selv om det inneholder gluten? Fikk litt inntrykk at en slik pille "bare" var for å behandle uhell, og ikke som livslang behandling for å slippe glutenfri diett?

Bjørn, 28. september 2021 14:18

Meningen med publikasjonen var å teste om dette var trygt og om det virket med relativt lavt gluteninntak. Foreløpig er det vel kun et håp, og ikke vist at det også virker ved høyere gluteninntak, men der er man ikke ennå. Det må gjøres mye mer forskning og undersøkelser før man kan konkludere. Dette er vel tredje "cøliakipille"-forsøk, alle med ulike virkemåter.  Ting tar tid, ofte lang tid, så jeg ville ikke håpet på en helbredende behandling uten bivirkning med det første. Det gjenstår mye arbeid.

Trond S. Halstensen, 29. september 2021 19.40

Er det vanlig å være svimmel når en har cøliaki?

Skorpionen, 29. september 2021 19:23

Svimmel?? Det er så mangt som kalles å være svimmel. Ta selve opplevelsen og svimmelheten opp med legen din som bedre kan avklare hva slags svimmelhet du har. Det er ikke vanlig å ha svimmelhet som et fremtredende symptom ved (ubehandlet) cøliaki.

Trond S. Halstensen, 29. september 2021 19.38

Hei. Er det trygt for meg å spise en porsjon glutenfrie havregryn til frokost hver dag? Jeg har ikke spist dette siden 2016 ... Jeg er: Dame 50 år, cøliaki siden 2016.

Janne, 29. september 2021 08:07

I utgangspunktet er dette trygt for deg som cøliaker, men hvorfor sluttet du med dette i 2016, fordi du fikk diagnostisert din cøliaki? De aller fleste cøliakere tåler dette helt fint, men noen reagerer på havren (som andre kan) og noen ytterst, ytterst få har reagert på havre på en cøliakiliknende måte, men det merker du (og det er bare publisert noen få tilfeller i hele verden).

Så ja, bare spis spesialdyrket, glutenfri havre.

Trond S. Halstensen, 29. september 2021 18.51

Hei! Har akkurat lagt om til glutenfri kost pga IBS. Jeg har hørt at man ofte kan gå opp i vekt etter man begynner med glutenfritt, om man har cøliaki. Jeg opplever å gå opp i vekt selv om jeg spiser mindre enn før jeg la om. Er det da mulig at jeg har cøliaki selv om jeg hadde negativ blodprøve?

Carina, 28. september 2021 07:51

Det meste man kan spise er egentlig naturlig glutenfritt, men erstatningsproduktene kan være både mer kaloririke og ha mer hurtigabsorberbare karbohydrater i seg og det blir man sulten av. Legger man på seg så er det som oftest for at man spiser mer enn man forbruker og sulten drives ofte av hurtigabsorberbare karbohydrater (kokte poteter, ris, brød etc). Proteinrik mat og rå grønnsaker er standardkost for å kontrollere uønsket vektoppgang (men vær forsiktig med fettet da det er uheldig for blodkolesterolet).

Trond S. Halstensen, 29. september 2021 18.47

Hei. Jeg og datter på 12 år har cøliaki. Datter på 10 år har ikke cøliaki. Barna bor 50/50 hos meg og far. Hos meg har vi nesten ikke gluten i hus. Vil det at 10-åringen bare spiser gluten annenhver uke skape utfordringer for diagnostisering hvis det blir mistanke om cøliaki? Vil det å bare spise gluten annenhver uke kunne forsinke utviklingen av cøliaki, og sånn sett være positivt? Hvor mye gluten må man spise for å ikke få problemer med diagnostisering?

Line, 23. september 2021 16:46

De fleste søsken (>80%) til en cøliaker får ikke selv cøliaki. Dersom man får misstanke, så anser man at 2 glutenholdige brødskiver pr dag eller 2 glutenholdige måltider pr dag er nok gluten til at de aller fleste med cøliaki lar seg diagnostisere. Dersom man får gluten annenhver uke så blir det litt mer uforutsigbart, men dersom dere får misstanke så burde han nok spise denne mengden glutenholdig mat hver dag i minimum 6 uker før testene taes, ellers får man så mange tvilstanker om det var nok gluten i forhold til plager/blodprøver. Desto mer gluten, desto tydeligere plager og desto lettere er det å diagnostisere en cøliaki.

Trond S. Halstensen, 29. september 2021 18.22

Hei, min sønn fikk diagnosen cøliaki for et halvt år siden og har hatt glutenfritt kosthold siden da. Han er nå fylt 4 år. Han lever også laktosefritt, pga at han ikke ble kvitt smertene. Han har fortsatt smerter etter 3 mnd laktosefritt. Kan det være at han fortsatt har smerter pga cøliaki? Jeg trodde det skulle ta maks et halvt år å bli kvitt magesmertene siden han er en liten gutt - at de som opplever at det tar lenger tid er voksne som har levd med cøliaki udiagnostisert lenge? Et annet spørsmål dreier seg om grovmotoriske utfordringer. Han er den «treigeste» blant 4-åringene i barnehagen, og de har nå sluttet å ha hinderløype fordi de så at min sønn alltid kom sist og var redd for at dette skulle bli dumt for ham. Han var også sent ute grovmotorisk da han startet i barnehagen som 2-åring. De ansatte gjorde oss oppmerksomme på dette, men da han var 3 år sa de at vi ikke skulle tenke mer på det fordi han var innenfor normalvariasjon. Barnehagen han går i nå lurer på om han er sent utviklet (løper litt «stacatto», løper senere enn de andre, er litt mer klossete) pga cøliaki-diagnosen. Kan dette ha en sammenheng? Han har ingen problemer finmotorisk og ligger foran alle 4-åringene i barnehagen språklig (og egentlig kognitivt generelt, han fremstår mer moden). Tusen takk for at du ser på spørsmålet mitt!

Solveig, 23. september 2021 16:05

Det er vanskelig å si om hans grovmotorisk utvikling har sammenheng med cøliakien. Men om det var tilfelle, så vil denne delen gradvis bedre seg på glutenfri kost. Selv om vi kjenner til at noen få ubehandlete cøliakere (sjeldent og hovedsakelig voksne, men beskrevet hos barn) kan få en påvirkning/ødeleggelse av lillehjernen som kan gi grovmotoriske plager (cerebellar ataxia), så vil dette gradvis opphøre på glutenfri kost. Dersom dere lurer på om dette er årsaken, så bør han henvises til en barneneurolog som kan vurdere dette. Det tar tid å bli kvitt betennelsen i tarmen, de fleste barna er klinisk friske (har ingen symptomer) innen ett år, men for noen tar det lengre tide (2 år). Foreløpig ville jeg sett det an, og forventet at det bedrer seg på hans nåværende glutenfrie diet. Om han fortsatt er plaget etter 1-1,5 år så burde han bli undersøkt av barnelegen mtp forsinket tilheling av tarmen, evt. at man ser etter andre årsaker til magesmertene, som f.eks. andre matvarereaksjoner. 

Trond S. Halstensen, 29. september 2021 18.05

Hei, Leste i glutenfri at de som ikke blir frisk på glutenfri diett, skal følges opp, ta ny gastroskopi osv. Men hva betegnes som ikke frisk? Jeg har hatt cøliaki i nesten ti år og har bare tenkt at jeg må godta hyppige magesmerter, nesten daglig. Samtidig har jeg ikke prøvd lav foodmap fordi jeg alt utelukker gluten og har andre allergier, og ved lav foodmap må man kutte mye som er sunt også. Jeg ble i tillegg litt redd for at matvarer som jeg spiser som er spor av gluten faktisk gjør at jeg har en vedvarende betennelse? Uten om disse matvarene som skal være ok, spiser jeg strengt glutenfritt, men kan selvfølgelig ikke alltid vite hva man får på besøk og på restaurant. Ved UL under graviditet har jeg fått beskjed om jeg har irritabel tarm, men er dette godt nok til diagnosen IBS? At jeg på bakgrunn av dette kan si at plagene kommer fra IBS, eller ville du ha anbefalt ny gastroskopi? Har mye magesmerter og oppblåsthet. På forhånd takk.

Marit, 19. september 2021 19:17

Prinsippielt skal cøliakibetennelsen i tarmen ha roet seg ned og du må anta du så og si er cøliaki-frisk i tarmen etter 10 år på GFD (selv om betennelsen raskt kan komme tilbake om man spiser glutenholdig mat). Men du bør, for sikkerhets skyld, ta dette opp med legen din. En IBS diagnose er en sekkediagnose når man har dine plager, og man ikke finner at det er noe annet galt. Ofte er det bare noen spesielle matvarer man som IBS'er reagerer spesielt på, så det behøver ikke være en så begrensende diett. Men jeg synes personer med en slik dobbelt diagnose (CD og IBS) bør kunne få hjelp av klinisk ernæringsfysiolog, dels til å bekrefte IBS diagnsoen ved eksklusjonsdiett (bare spise noe som er helt FODMAP-fritt), for deretter å introdusere mat som man vet IBS'ere oftest tåler og langsomt finne frem til matvarer man tåler godt. Dette klarer de fleste ikke på egen hånd, så de fleste trenger hjelp (men ventetiden på klinisk ernæringsfysiolog (KEF) kan være lang, avhengig av hvor du bor). Men start hos legen din og legg frem problemet, muligens kan du bli henvist for videre utredning og hjelp av KEF.

Trond S. Halstensen, 22. september 2021 18.27

Er 56 år og har hatt påvist cøliaki i ca. 7 år, har til tider store smerter i føtter og ledd og lurer på om det kan være en følgesykdom til cøliaki?

Ann Elin, 17. september 2021 11:15

Leddsmerter, slik du beskriver det, er vanlig ved cøliaki, særlig de som spiser glutenholdig mat (nydiagnostiserte som har leddsmerter som ekstraintestinalt symptom). Selv om mange blir kvitt dette på GFD er det fortsatt mange som plages med leddsmerter, i noen studier oppmot 1/4 av pasientene. Dette er ikke en ødelggende form av leddgikt, men en plagsom, smertefull tilstand man dessverre ikke vet hva kommer av. Muligens er det en tilstand som er assosiert med cøliaki pga felles arvlige faktorer, men dette vet vi ikke så mye om. Man har ikke data som tyder på at dette er en følgetilstand av ubehandlet cøliaki, og muligens blir det bedre ettersom man blir helt frisk i slimhinnen, noe som faktisk kan ta tid hos voksne som diagnostiseres med cøliaki (7-10 år), forutsatt at man spiser GFD.

Trond S. Halstensen, 22. september 2021 17.56

Det er snart 2 år siden jeg fikk diagnosen cøliaki, og jeg har enda ikke helt tilpasset meg kostholdet og livsstilen. Jeg har ikke alltid faste måltider og småspiser mye i løpet av en dag hvis jeg ikke er opptatt med noe… Jeg har funnet ut hvilke matvarer jeg ikke ikke tåler, men trenger tips til hvordan få gode mat-VANER og klare å opprettholde faste måltider. Hva anbefaler dere?

Ingeborg, 22. september 2021 08:31

Dette er veldig individuelt, og vanskelig å svare kortfattet på i dette forumet. Jeg foreslår at du sender meg en epost: lise.pedersen@ncf.no og så tar vi en samtale. Det er et av våre medlemstilbud: https://ncf.no/om-ncf/bli-medlem/medlemsfordeler-1/samtale-med-erneringsradgiver

Lise Friis Pedersen, 22. september 2021 18.00

Har i tillegg til cøliaki også fått diabetes. Hva er det viktigste jeg må passe på i den forbindelse?

Bitti, 22. september 2021 12:29

Først og fremst vil jeg tipse deg om våre faktaark «Cøliaki og diabetes type 1» og «10 tips til et sunt glutenfritt kosthold» som du finner på nettsidene våre. Der vil du finne mange gode tips og råd. Mye av infoen under er hentet derfra.

Det å måtte leve med begge diagnosene kan være ganske utfordrende, og krever mer tilrettelegging og planlegging i forhold til maten og det er også til stor hjelp om man har kunnskap om kosthold.

For god blodsukkerkontroll er det viktig å spise regelmessig og ikke for sjelden. Glutenfri bakst inneholder ofte mye stivelse, og har av den grunn høy glykemisk indeks (GI). Derfor krever det litt mer å holde et stabilt blodsukker på et glutenfritt kosthold. I tillegg inneholder glutenfri bakst mindre fullkorn, fiber, protein, vitaminer og mineraler sammenliknet med glutenholdig.  Å bake selv kan være en løsning for å øke næringsinnholdet og fiberinnholdet.

Bruk mer glutenfrie og grove kornprodukter, som havre, bokhvete, teff, hirse, quinoa, amarant og sorghum, når du baker glutenfrie brød, rundstykker, knekkebrød og tilsvarende. De er rike på fiber, fullkorn, protein, vitaminer, mineraler og antioksidanter og har i tillegg lav GI.

Tilsett gjerne frø, kjerner og nøtter, malte, hakkede eller hele. Det øker protein- og fiberinnholdet og tilfører masse vitaminer og mineraler til baksten. Belgfrukter, som bønner, linser og kikerter er også lurt å tilsette i glutenfritt. Det gir mye fiber, protein, vitaminer og mineraler.

Lise Friis Pedersen, 22. september 2021 18.00

Hei! Jeg har spørsmål knyttet til Koronavaksinen. Jeg fikk påvist cøliaki i november 2019, etter at kroppen sa stopp, og blodprøver viste høye verdier av gluten-antistoffer (transglutaminanse målt til 250). Jeg har siden gått på et strengt glutenfritt kosthold, pluss lav FODMAP. Jeg har også gjennomført endoskopi og gastroskopi, og har fått bekreftet at tarmtottene er helt "utslitt". På siste blodprøve, i april 2021, viste blodprøvene transglutaminanse = 36,9, altså en vesentlig forbedring, men fortsatt et stykke over normalområdet, 14,9. Jeg sliter med utmattelse, er ikke i jobb, og har mer enn nok med å mestre dagligdagse oppgaver knyttet til barn, hus osv. Jeg har også fått påvist benskjørhet. I starten av forløpet var jeg sengeliggende, men har nå et noe bedre funksjonsnivå. Pga min dårlige allmenntilstand, har jeg vært avventende med å ta vaksinen. Jeg er redd for å bli veldig dårlig i ettertid, basert på erfaring med legemidler jeg har vært borti i senere tid. Jeg tok en enkel tablett av Terbinafin Orifarm 250mg, ifm. en soppkur jeg skulle starte på, og lå deretter dårlig i en uke, som følge av at jeg tok denne ene tabletten. Jeg stoppet med en gang, i samråd med lege hos Volvat. Dette har gjort meg bekymret for å ta i bruk nye legemidler nå, ref. Koronavaksinen. I dag opplever jeg til daglig symptomer som trykk i hodet, øresus og dotter i ørene med nedsatt hørsel på venstre øret, utmattelse og mental "tåketilstand". Alle disse symptomene forverres ved fysisk anstrengelse, feks husarbeid. Min fastlege utviser lite kunnskap på dette feltet, og gir meg ingen videre råd for hvordan jeg skal forholde meg til disse plagene, utover glutenfritt kosthold. Jeg har liten tillitt til hans vurderinger, og står nå veldig fast i min situasjon. Spørsmål til deg: - Bør jeg avvente med å ta vaksinen, eller er dette å regne som helt trygt i min situasjon? - Kan jeg ta ytterligere grep for å bedre min helse? Jeg er normalvektig og har ingen andre underliggende sykdommer. - Kan jeg ha utviklet ME (evt Fatigue) som følge av cøliakien? Hvordan bør jeg gå frem for en eventuell utredning med påfølgende diagnostisering i så tilfelle? Legen min utviser lite kunnskap på dette området også. På forhånd takk for svar. Med vennlig hilsen Marit

Marit, 08. september 2021 09:56

Det ser ikke ut til at cøliakipasienter har noe mer bivirkning av vaksinen enn normalt. Vaksinens bivirkning er ingenting mot de potensielle problemene en coronasykdom kan gi, så jeg ville tatt vaksinen om jeg var i ditt sted (særlig nå som smitten sprer seg igjen).

Det tar tid å bli frisk på GFD, fort 1-3 år (eller lengre). Selv om du virker spesielt plaget så virker det som om dietten langsomt friskner deg til så du er på rett vei. ME er en veldig vanskelig diagnose som nok rommer mange ulike årsaker, og derved ulike behandlinger. Foreløpig bør du anta at dette skyldes cøliakien, og at du vil bli frisk etter hvert.

Trond S. Halstensen, 08. september 2021 19.31

Hei. Sønnen min (f.2013) fikk påvist cøliaki i juli 2018. Han spiser fullstendig glutenfritt, men hadde ett uhell med gluteninntak i juli 2019. Han spiser heller ikke produkter merket med «kan inneholde (spor av) gluten». På blodprøven tatt i sommer hadde han tTG 13. Han er frisk og har ingen plager med magen eller lengdevekst. Fine jernverdier. Er tTG 13 for mye? Burde den vært lavere? Siden han fikk cøliaki i 2018 har kun målt tGT nå i sommer. Burde han måle dette oftere? Fastlegen skal følge han opp med tanke på de forhøyede verdiene. Til info: Jeg har også cøliaki og har over flere år selv hatt forhøyede verdier, med tTG 29 i august 2019, 18 i mars 2021 og tGT 16 i august 2021. Jeg jukser aldri med dietten, og er generelt svært forsiktig (tar ingen sjanser ved tvil etc).

Bente, 04. september 2021 09:55

Vanskelig å si, men så lenge tTG-veriden faller jevnt og trutt så er det innenfor forventet tilheling. Han bør muligen følges opp, rutinemessig. Det tar tid å bli kvitt den immunologiske aktiviteten, lengere tid dersom man var veldig syk ved diagnosetidspunktet

Trond S. Halstensen, 08. september 2021 18.34