Arkiv

Er det vanlig å gå opp i vekt når en begynner på glutenfritt kosthold?

Anne, 26. mai 2024 21:49

Ja, dels bedres tarmen sin evne til å ta til seg næring, og dels inneholder den glutengfrie erstatningsmaten mer hurtigabsorberbare karbohydrater som kan gi økt sultfølelse. Ofte er det ønskelig med vektoppgang hos en cøliaker, men dersom det ikke er ønskelig, må man øke proteininntaket og redusere karbohydrat-inntaket. 

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 19.00

Vår sønn på 10 år har vært plaget med magen hele livet. Periodevis løs mage/diare, periodevis mye luft i magen, vondt i magen, og problemer med å få tømt tarmen. Guttens mormor og flere andre i familien har fått påvist cøliaki. Vi har testet han for cøliaki flere ganger, han har genet gla dq8, men har ikke testet positivt for cøliaki. For to år siden var vi hos barnelege som sa at blodprøvene ikke viser cøliaki, men siden han har genet, bør vi teste regelmessig. I år havnet vi hos en annen barnelege som nærmest latterliggjorde at vi mente at han hadde cøliaki. Hun sa at vi kunne ta en blodprøve på cøliaki, bare for å «legge den ballen død», og hun mente at vi aldri må teste igjen, han har ikke cøliaki, dermed basta. Så fikk vi resept på en kur mot forstoppelse. Men så er det det at han har ganske stygge tenner, selv om han pusser veldig godt morgen og kveld, og jeg ser at emaljeskade på permanente tenner også kan være et symptom på cøliaki. Tennene hans minner om de bildene jeg kan finne av emaljeskadede tenner pga cøliaki. Så - hva burde vi gjøre? Lytte på barnelegen og «legge ballen død»? Eller følge magefølelsen og anta at han har cøliaki? Hvordan bør vi i så fall gå frem?

Bekymret mamma, 26. mai 2024 01:02

Forutsetningen for å kunne stille cøliakidiagnosen er man spiser nok gluten til å ha en høy nok cøliakiaktivitet til at man kan diagnostisere cøliakien. I endel cøliakifammilier og ved mistanke om cøliaki, så reduseres mengden gluten som konsumeres, og man får mistanke om at sykdommen blir vanskelig å diagnostisere serologisk (blodprøver) fordi det spises lite gluten. Man angir som et minimum at man må spise 2 brødskiver om dagen, og desto mer man spiser desto høyere aktivitet får cøliakien og desto enklere er det å diagnostisere den. Er man seronegativ (ingen positive autoantistoffer i blodprøver og har nok IgA (noen har IgA-mangler)) så vil man som oftest se etter andre tegn til cøliaki-assosiert tynntarmssvikt slik som dårlig jernopptak, før man går til det skrittet å be om tynntarmsbiopsi i narkose (som alle barn får). Det er veldig vanlig å ha mageplager, og er ikke cøliakiaktiviteten stor nok, så vil selv en tynntarmsbiopsi lett bli inkonklusiv fordi forandringene er for uspesifikke. Altså må man glutenprovoseres lenge nok (>6 uker) og retestes før man kan si noe om muligheten for cøliaki. Emaljeforandringer kan være et tegn på cøliaki i barneårene, men det er mange andre årsaker til emaljeforandringer så man må uansett bli diagnostisert på vanlig måte. (Tannpuss hindrer tannråte, men gjør lite for å pynte på en missfarget emalje (om det er det han har)).

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 18.31

Mange som diagnostiseres med cøliaki i voksen alder har hatt sykdommen lenge. Hvis man har genet som disponerer for cøliaki, men ikke har fått sykdommen når man er 25-30 år gammel, kan man da regne med at man heller ikke får det senere? Jeg fikk påvist cøliaki midt i 50-årene, og har nok hatt det lenge (skjønner jeg nå). Vi sjekket da begge «barna», og den ene (24) hadde cøliaki, den andre (28) hadde genet, men ikke sykdommen. 28-åringen lurer på om hun bør kontrolleres for cøliaki/følge ekstra med på det, eller om hun mest sannsynlig går klar av sykdommen når hun ikke har fått den til nå.

Katrine, 23. mai 2024 20:42

Ja, dersom hun spiste vanlig gluten-holdig kost før man testet henne, så kan hun anta at hun ikke får cøliaki. >1/3 av oss har genet, 1,5% av oss får/har cøliaki. Ca 85 % av nære slektninger til noen med cøliaki får ikke selv cøliaki. Det å ha genet betyr lite siden, så få av dem får cøliaki, men har du ikke genet så får du ikke cøliaki (med noen få sjeldne unntak).

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 18.17

Hei! Hvis man har skade i tynntarmen som graderes til marsh 3C, betyr det at man har hatt cøliaki en stund, og i så fall hvor lenge?

Elin, 23. mai 2024 00:48

Det sier ikke så mye om hvor lenge du har hatt det (du har nok hatt det lenge, oftest fra barneårene), men det sier endel om sykdomsaktiviteten. Desto mer aktiv cøliakien er og desto eldre du er ved diagnosetidspunktet, desto lengere pleier det å ta før du blir frisk, dvs til cøliakiaktiviteten er såpass neddempet (på glutenfri kost) at du føler deg "normal". For noen går det raskt (3-6mnd -> ett år) for andre tar det noen år (2-3 år) før de føler seg friske. Det tar ennå lengere tid før tarmslimhinnen normaliseres.

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 18.00

Hvis et barn blir sykt med kvalme og slapphet i 4-5 dager etter noe som sannsynligvis er et glutenuhell. Er det i det hele tatt noe man kan gjøre for dempe symptomer og/eller forkorte sykdomsforløpet? Viktigste tiltak er selvsagt å unngå uhell, men hva hvis uhellet først er ute?

Mina, 22. mai 2024 17:01

Nei, egentlig ikke. Når reaksjonen kommer er det nok for sent, dessverre.

Trond S. Halstensen, 22. mai 2024 18.41

Vi har en gutt på11 år og lever så godt vi kan glutenfritt, men han får likevel jevnlig anfall på 4-5 dager med kvalme og slapphet, lignende slik han fikk når han hadde uoppdaget cøliaki. Det er selvfølgelig mulig han får i seg gluten uten av vi vet det, men er det en teoretisk mulighet for at han kan være allergisk mot andre matvarer som gir lignende reaksjon? Vi har hørt om eosinofil øsofagitt og vil gjerne høre om dette kunne hatt noen sammenheng.

Silje, 22. mai 2024 16:54

Ja det kan godt være noe annet. Jeg tror dere må be om en selvstendig undersøkelse uavhengig av hans cøliaki.

Trond S. Halstensen

Hei. Min datter er 17 år og fikk diagnosen da hun var på barneskolen. Jeg mener at jeg fikk informasjon på et seminar på sykehus, at det er viktig med regelmessige blodprøver for å kontrollere verdiene. Fastlegen mener det er ikke nødvendig. Hva anbefaler dere?

Sam, 22. mai 2024 17:42

I begynnelsen, de første 2 årene, er det greit å kontrollere at alt går den rette veien. Så etterhvert blir cøliakien passiv, cøliakisykdommen blir borte på GFD. Da er man egentlig lik alle andre og det burde ikke være behov for rutinekontroller. Men her er det individuelle variasjoner, da legebesøk nok også hjelper til med å holde kost-disiplinen igjennom ungdomsårene. Men rent medisinsk er det ikke nødvendig med rutinekontroller.

Trond S. Halstensen, 22. mai 2024 18.28

Barnet vårt får symptomer på å ha fått i seg gluten og vi leter etter kilden. Vi oppdaget at oppvaskmaskinen ikke alltid vasker helt rent, og at det kan finnes et tynt belegg på tallerkenene inkl små "rusk", som er mindre enn en vanlig brødsmule i størrelse. Dette er jo ikke bra på mange måter, og vi må få reparert maskinen, og vasker inntil videre for hånd. Så lurer vi i mellomtiden på om slikt belegg/"rusk", som muligens inneholder gluten, kan være nok til å utløse symptomer på cøliaki?

Margrete, 21. mai 2024 16:39

Det kommer nok an på hvor mye av "glutenrusket" som smitter over på den glutenfrie maten. Generelt vil det avgjøres av klebrigheten til både rusket og maten som skal spises, og hvor mye kontakt det er mellom de to. Dersom en med cøliaki får i seg synlige mengder med gluten, pleier vi å si at det er for mye. Man tror at de med cøliaki i gjennomsnitt tåler mellom 10-50 mg (og kanskje opptil 100 mg for noen) gluten daglig. Den mengden er ikke nødvendigvis lett å se med det blotte øyet. Glutenet som måtte finnes i annen mat (også glutenfri, som tillater opptil 20 mg gluten/kg matvare) må også regnes med. Hypotetisk sett kan man da ende på et gluteninntak som er høyere enn toleransegrensen. Utfordringen er at vi ikke kjenner all gluteninnhold i mat, og heller ikke nøyaktig toleransegrense hos individer. Det betyr at det lille rusket, dersom det hypotetisk sett kommer over i maten - både kan være helt uproblematisk, men også at det kan bli for mye. For å være på den sikre siden vill jeg gitt en ren tallerken til barnet, og se om det bedrer symptomene. Dersom dere er interessert (og medlemmer) kan vi gjerne ta en samtale om det også, og grave litt i det sammen. Ta i så tilfelle gjerne kontakt med meg på therese.lensnes@ncf.no. For å oppsummere, er det korte svaret på spørsmålet ditt: Ja. 

Therese Lensnes, 22. mai 2024 18.00

Har dere noen praktiske råd til hvordan man innreder et kjøkken i en familie der et barn har cøliaki, mens andre barn er ivrige brødspisere? Vi har en streng glutenfri sone der cøliakibarnet lager sin mat, men den er ikke så stor. Så den felles middagen blir ofte laget på en benk som er stor og lett å vaske av, men som også blir brukt til å skjære brød. Vi vasker av benken før vi lager middag. Men får likevel en del glutenuhell som vi mistenker kommer fra brødsmulesmitte (finner ingen annen årsak). Vi har oppdaget at brødsmuler faller ned i skuffer der vi har bestikk og matbokser, som da blir er en mulig smittekilde. Hvordan kan vi tilrettelegge for at søsken kan spise brød (som de er vokst opp med), samtidig som vi sikrer at smulene ikke havner i maten som er til alle i familien? Bør vi lage en egen "glutenbrød-sone" heller? Og hvordan gjør vi det når barna uten cøliaki vil bake kake med gluten i, bortsett fra å vaske ned hele kjøkkenet etterpå? Hvilke løsninger har andre god erfaring med? Det virker inngripende å nekte søsken å bake og å lage toast og ristet brød med venner etter skolen.

Stine, 21. mai 2024 16:22

Først og fremst tenker jeg at det er viktig at barnet med cøliaki venner seg til, og er trygg på, å befinne seg i et hjem der det både lages mat med og uten gluten. Det er i utgangspunktet helt supert at dere har en egen glutenfri sone, det er akkurat det vi ville anbefalt i slike situasjoner. Dere gjør også helt rett i å vaske av benken før dere lager felles glutenfri middag. At smuler kan falle ned i bestikkskuffen er dessverre et kjent problem. Kanskje dere kan flytte på bestikkskuffen, eller ha noe (nok) bestikk som er rent og kan brukes til glutenfritt separat, i tilknytning til den glutenfrie sonen? Dere andre tåler jo godt bestikk som har ligget i smuler. Jeg synes også definitivt at søsknene må få lov til å fortsette å spise vanlig brød, lage seg toast, og bake vanlige kaker. Selv om det er litt jobb å vaske etterpå. Det viktige er å begrense muligheten for at melstøv kommer over på den glutenfrie maten, så å skure/vaske ned hele kjøkkenet er strengt tatt ikke nødvendig. Fra forskning ser vi at det går fint å lage glutenholdig og glutenfri mat ved siden av hverandre, men at det bør være en avstand mellom på 2 meter. En annen løsning er å legge bakepapir/aluminimusfolie/noe annet som kan dekke flaten, før dere begynner med noe glutenfritt (dersom det blir kjedelig og tidkrevende å vaske hele tiden). Stå på, det er slett ikke lett med denne kombinasjonen innad i en familie i en hektisk hverdag! 

Therese Lensnes, 22. mai 2024 18.00

Hei, små sure med jordbærsmak. Der står det vodka av korn. Er denne glutenfri? Er ikkje uthevet.

Caroline, 18. mai 2024 21:47

Jeg har forhørt meg med Vinmonopolet, og produsenten har gått god for at denne er glutenfri. Glutenet i kornet som er brukt til å lage vodkaen brytes ned og fjernes ved destillering. 

Therese Lensnes, 22. mai 2024 18.00

Bør eg ete ekstra mykje gluten før MR-undersøkelse av tynntarmen? Er det der dei ser cøliaki?

Undrende, 22. mai 2024 08:36

MR av tynntarm er feil undersøkelsesteknikk om det er cøliaki man vil se etter. Ved cøliaki har de aller, aller fleste økt IgA-antistoffer mot enzymet: "Transglutaminase-2" (TG2-IgA). I tillegg må diagnosen bekreftes med tynntarmsbiopsi som gjennomføres ved bruk av endoskop (der man tar ned slange i magesekk og videre ut i tynntarmen) som tillater at man kan ta en liten vevsprøve fra tynntarmen (bit av tynntarmsslimhinnen), som støpes inn i parafin, tynnsnittes og snittene farges slik at vevet kan undersøkes av legespesialist (patolog) i mikroskopet. Ved cøliaki er det karakteristiske forandringer av tynntarmslimhinnen forenlig med cøliaki. Før en slik undersøkelse er det viktig å få frem en aktiv cøliaki og det gjøres gjennom å spise så mye gluten man klarer i minst 6 uker før undersøkelsen. MR-tynntarm kan se andre ting, men er ikke egnet for å diagnostisere cøliaki.

Trond S. Halstensen, 22. mai 2024 18.49

Kan en se cøliaki ved MR-undersøkelse av tynntarmen?

Anonym, 22. mai 2024 08:26

Tja, man kan få mistanke om cøliaki ved CT/MR av tynntarmen pga økt tykkelse av den betente tarmveggen, men man må gjennomføre gastroskopi (slange ned) og tynntarmsbiopsi for å bekrefte diagnosen.

Trond S. Halstensen, 22. mai 2024 18.39

Hei, Jeg har et barn på 2 år, som ofte klager på magesmerter. Det går fort over, men han kan si han har vondt i magen eller at jeg skal stryke på magen flere ganger om dagen. Sjekket han for cøliaki for ett år siden, da han hadde diaré 5-10 ganger daglig over 2 mnd. Hadde ikke aktiv cøliaki da, og fikk ikke lov til å ta gentest. Jeg/mor har cøliaki. Hva skal til for å teste han? Han har generelt god allmenntilstand. Han har hatt mye forkjølelsevirus nå når han har klaget over magen, og veldig varierende avføring.

Reidun, 17. mai 2024 23:09

En negativ blodprøve hos barn < 2 år sier ikke så mye da ca 50% av disse barna er negative selv ved aktiv cøliaki. Men man skal være klar over at de fleste barna av cøliakere (85-90%) ikke selv får cøliaki. Det er også en utfordring at barn i cøliakifamilier ofte spsier lite gluten, så lite at en eventuell cøliaki har lav aktivitet og dermed ikke er diagnostiserbar med dagens rutineteknikker. (En gentest sier lite, er den positiv så kan barnet utvikle cøliaki, men ca 35% av oss slike risikogener). Mange barn har mageplager, men en blodprøve ved 2 årsalder ved kliniske tegn på cøliaki bør være greit. Dernest ville jeg på et generelt grunnlag sagt at man ikke tester oftere enn hvert annet år, og helst ikke så ofte dersom det ikke foreligger symptomer. 

Trond S. Halstensen, 22. mai 2024 18.28

I 2018 fikk jeg diagnosen cøliaki. Jeg tok en test fordi barna mine hadde fått diagnosen. Jeg var lav på D og B vitaminer. Selv har jeg trodd at perioder (begynte når jeg var ungdom) med magetrøbbel var noe alle hadde innimellom. Noen år før jeg testet meg var jeg plaget av muskel og leddsmerter, og jeg gikk med tanken om at det ville gi seg, og at det bare var et resultat av stress og en aktiv hverdag. Verking i ledd ble mye bedre med tiden etter at jeg startet med glutenfritt, og jeg skjønte at magen min heller ikke har hatt det så godt. Jeg har operert begge hender for karpaltunell syndrom. Det har hjulpet en del, men fremdeles har jeg dårlig styrke og jeg får nervesmerter om jeg arbeider mye med hendene. Morgener er hendene stive og det er vanskelig bare å holde en kniv. Samme er det i bekken og ben. Betennelser i bekken samt smerter og tap av følelse, spesielt i føttene. Etter en stor lårbrokk operasjon, forverret nervesmertene seg i det ene benet. Om jeg er for aktiv, mister jeg følelse i tær, hel, og foran på leggen. Jeg har også fått Raynauds i føtter og hender. Min fysioterapeut ønsker at jeg skal ta bilde av rygg og henvises videre til nevrolog. Jeg er negativ på revmatologiske tester. Før min karpal operasjon (de gjorde omfattende synvektomi på begge hender) var jeg hos nevrolog. Målinger med apparat var tydelige på nervesmertene, men ikke på Phalens test. Jeg fortalt nevrolog at jeg også var plaget med samme smerter i ben som stikking, brenning, verking og kløe, men måling var negativ. Jeg har spist glutenfritt siden diagnose, baker grovt brød, spiser godt med grønnsaker og tar tilskudd vinterstid. Mener å ha lest her i arkiv en gang at enkelte nevrologer ikke er godt nok kjent med cøliaki og nervesmerter? Min lege har henvist meg før siden han ikke kan nok om slik problematikk rundt cøliaki. Om jeg blir henvist til nevrolog igjen, er det en klinikk som har mer kunnskap om dette? Ønsker å få hjelp med smertene og råd om hva som eventuelt kan gjøres.

Sasha, 16. mai 2024 08:34

Du har spist glutenfritt siden 2018 (ca 6 år), da har du nok ikke en aktiv cøliaki lenger. Så nå er du lang på vei en frisk cøliaker (så lenge du spiser glutenfritt). Men, det at du fikk/har cøliaki forteller oss at du er i en økt risiko for annen autoimmun sykdom. Mange har Raynaud's fenomen og det blir med det, men for noen er dette en forvarsel om utvikling av annen autoimmun sykdom. Da vil som oftest ulike autoantistoffer (som anti-nukleære antistoffer, ANA) bli målbart i blodet. Jeg kjenner ingen neurologisk avdeling som har spesialkompetanse på cøliaki og nevrologi, men dette har neppe noe med din (behandlete) cøliaki å gjøre, da din tilstand har forverret seg mens du har spist glutenfritt. Dette er da mest sannsynlig en annen, selvstendig prosess. Hva det kan være og om det finnes behandling for det, må de legene som ser og undersøke deg kunne diagnostisere, men det du beskriver kunne vært forenlig med en relativt sjelden tilstand kalt: axial spondyloarthropati (spondyloarthritis) hvor over 40% av pasientene hadde ulike grader av neuropatiske smerter  (forskningsartikkel her: https://link.springer.com/article/10.1007/s10067-023-06531-w). 

Trond S. Halstensen, 22. mai 2024 18.19

Hvis man hadde emaljeskader på tennene som barn, hvilke konsekvenser har det for voksentenner? Hvis man ikke hadde store emaljeskader som barn og tennene fortsatt forble intakt.

Uheldig, 15. mai 2024 20:53

Ingen. Emaljeskader på melketennene skyldes ting som hendte mens du var et foster i mors liv, mens dine permanente tenner de dannes fra ca 1/2 års alder til du er en 6-7 år (+ noen visdomstener som fortsatt emaljeres utover). Det er vanlig med små emaljeskader, mens det vi har sett på er årsaken til at noen som har aktiv cøliaki som barn kan få karakteristiske emaljeskader på de permanente tennene (ikke på melketennene). 

Trond S. Halstensen, 15. mai 2024 21.49

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki i oktober i fjor og har spist glutenfritt siden. Blodprøver nå i april viste tTg IgA på 43 (den var > 2500 i september, men kan det være riktig?) og Deam glia IgG på 19. Er det normalt med slike verdier etter 6 mnd glutenfritt? Når bør jeg eventuelt ta nye prøver for å se om de er bedre?

Blodprøver, 15. mai 2024 12:13

Det ser riktig bra ut. En voksen-diagnostisert cøliaker bruker lang tid på å tilfriske (år), så at verdiene dine har falt såpass mye, men ennå ikke er normale er helt etter boka (det er store individuelle forskjeller, desto eldre man er og desto mer uttalt tarmforandringene var, desto lengere tid tar det å tilfriskne biokjemisk, og ennå lengere tar det for tarmen å bli helt normal). IgG-systemet har bedre hukommelse enn IgA systemet, så du kan forvente at DGP-IgG holder seg forhøyet lengere enn TG2-IgA. Så lenge du holder deg til en glutenfri diet, og ikke får nye plager, så går dette den rette veien og du trenger ikke kontrollere verdiene mer enn maks annen hvert år (litt avhengig av tilgang til helsevesenet). Ettersom du tilfriskner helt (gi det en 2-3 års tid), blir kontrollene kun et grovmål på om du får i deg skjult gluten og har en reaktivering av cøliakien. En glutenfri cøliaker blir frisk fra sin cøliaki og har derved ikke lenger cøliakisykdommen så lenge man holder seg til en glutenfri kost. 

Trond S. Halstensen, 15. mai 2024 18.30

Hei! Jeg har levd med cøliaki i nesten 20 år nå, men har nylig slitt med veldig lav b12 og svimmelhet. Jeg spurte legen om dette kunne komme av cøliakien, men jeg får veldig dårlig oppfølging. Svimmelheten er naturlig nok utrolig ubehagelig og har ikke gått over selv om jeg har fått opp b12 nivået. Kan dette komme av cøliaki? Og om det gjør det er det normalt å være svimmel pga lav b12 etter verdiene går opp? På forhånd takk for hjelpen!

Else, 14. mai 2024 21:15

Nei, det er lite trolig dette har direkte sammenheng med din behandlete cøliaki. Etter 20 år på GFD må vi betrakte deg som frisk fra din cøliakisykdom (så lenge du fortsatt spiser glutenfritt). Tilkommer det andre tilstander, så må de undersøkes og diagnostiseres på selvstendig grunnlag. Det du har, som cøliaker, er en økt risiko for annen autoimmun sykdom, og vi vet om en autoimmune magekatar (atrofisk gastritt) som gjør at man mister evnen til å absorbere B12, muligens er det årsaken til ditt lave B12, men behandlingen er den samme (injeksjoner med B12). En nytilkommet svimmelhet må diagnostiseres selvstendig, helst hos en nevrolog (og skal ikke bortforklares med cøliaki).

Trond S. Halstensen, 15. mai 2024 18.12

Hei, Vi har et barn 12 år som på ferie i utlandet ble matforgiftet og veldig syk. Da vi kom hjem igjen var hun fortsatt syk og har vært igjennom bred utredning og utallige undersøkelser på sykehus uten at de har funnet noe ut av det. Nå to mnd etter er hun fortsatt plaget av ekstremt magevondt, slitenhet, forstoppelse og en del andre ting. I familien har jeg (mor) cøliaki, samt to av mine søsken og mor. Dette har vi hele tiden nevnt på sykehus. Hun har ingen utslag på blodprøve ifht cøliaki. Men hun har noe lav blodprosent og forhøyet senkning og TPO. Vi forteller om et barn som alltid har hatt lite energi, og per nå er hen ekstremt sliten og vi får ikke til å gå på skole. Vekstkurven viser at kurven ikke er fulgt. Både høyde og vekt. Tannlegejournal viser begynnende emaljeskade i november 23. Vi ønsker å undersøke med gastroskopi. Lurer på om du tenker vi kan mistenke cøliaki i dette tilfelle? Er det flere faktorer det er viktig å se på? På forhånd takk for svar.

Beate, 9. mai 2024 00:15

Det er fult mulig at hun har en underliggende cøliaki, men for at den skal være diagnostiserbar må den være aktiv, og det forutsetter glutenspising (minimum 2 brødskiver/dg helst mer i minimum 6 uker, helst lengere). Mengden gluten som konsumeres blir ofte lavt i familier med andre cøliakere, og da kan cøliakiaktiviteten bli for lav til at antistoffene er påvisbare i blodprøvene, men det er ikke gitt at tynntarmsbiopsien viser karakteristiske cøliakiforandringer, ofte vil den da kunne være "normal" eller inkonklusiv (kronisk ukarakteristisk betennelse). Noen mage-tarm bakterieinfeksjonen er kjent for å kunne gi langvarige mage-tarm plager (f. eks.tarminfeksjon med Yersian Entercolica), uten at dette henger sammen med noe annet (IBS etter tarminfeksjon). Siden det er flere tegn til påvirket ernæring så kunne man tenkt seg at legen ville ha forsikret seg om at det ikke var en "seronegativ" cøliaki, som delvis forklarte plagene, men best er om man gjennomfører en glutenprovoseringsperiode med nok gluten (5-15 gr gluten/dag, kan kjøpes som "glutenmel") i minimum 6 uker for å se om det dukker opp autoantistoffer (TG2-IgA) i blodprøvene, og/eller om tilstanden endrer seg såpass mye at man velger å gjennomføre en gastroskopi i narkose med tynntarmsbiopsi. Dette må være en vudering som behandlende lege gjør. At hun også muligens har pådratt seg en "postinfeksiøs IBS" , som kan forklare mye av plagene endrer ikke på muligheten for en underliggende cøliaki, men man skal være klar over at 85-90% av de nærmeste slektningene til en cøliaker (barn/foreldre/søsken) selv ikke får/har cøliaki.

Trond S. Halstensen, 15. mai 2024 18.00

Hei! Lurer på ein ting. Leser stadig vekk om folk som har negativ blodprøve for cøliaki, men så viser endoskopi at det er cøliaki med skade på tarm. Hvordan er dette mulig. Eg bekymrer meg for dette pga. min sønn som har genet og eg har cøliaki (mor, påvist 47år gammel). Han slår ikkje ut på blodprøve. Bør eg bekymre meg og få han til å svelge slangen?

Bekymret mor, 8. mai 2024 12:06

Vi vet at det forekommer cøliaki hvor det ikke er et overskudd av antistoffer i blodet. Dette er f.eks. veldig vanlig hos barn < 2år der ca. 50 % av de cøliakisyke barna ikke har positive blodprøver. Man antar de er for små så det kommer ikke så mye antistoff ut i blodet, det meste bindes opp i tarmen. Men barn av cøliakere er i hovedsak ikke selv cøliaki-syke, selv om vi alle har hørt om familer der alle har cøliaki, så er det kun ca 10-15 % av førstegradsslektninger til en cøliaker som selv har/får diagnostisert en cøliaki. I min erfaring er det ofte slik at en ikke-cøliaker i en cøliakifamilie ikke spiser så mye glutenholdig kost da det meste av middagsmaten er glutenfri, og brødmengden kan variere veldig. Skal man kunne forvente å reaktivere en cøliaki så bør man spise 5-15 gr. gluten pr dag. Man antar det er 2-3 gr gluten i en vanlig brødskive, så minimum er 2 brødskiver pr. dag og man må spise dette i minimum 6 uker (ofte lengre) for å få cøliakien såpass reaktivert (eller aktivert) at den er diagnostiserbar med dagens rutinemetoder. En negativ blodprøve må ha andre cøliki-assosierte tegn før man gjennomfører tynntarmsbiopsi, ellers blir det mange bortkastete undersøkelser. Slike tegn er jernmangel hos et ikke-menstruerende menneske (altså mann, eller pre-post pubertale jenter-kvinner), vitaminmangler, avmagring, manglende lengdevekst etc. Det kreves en viss aktivitet før cøliakien er diagnostiserbar på tynntarsbiopsiene og aktiviteten er glutenavhengig, desto mer gluten desto lettere å bli diagnostisert.. 

Trond S. Halstensen, 08. mai 2024 18.42

Jeg testet meg for gluten da alle mine søsken har diagnosen cøliaki. Jeg fikk det påvist, men har aldri hatt symptomer/plager før. Jeg hadde høye verdier, men legen nevnte at biopsien så veldig fin ut. Er på GDF, men har fått i meg gluten ved uhell et par ganger siden, men ikke plager deretter. Hva skjer i kroppen når jeg får i meg gluten, uten at jeg får plager, selv om jeg har cøliaki? Blir tarmen fremdeles skadet?

Nina, 7. mai 2024 23:52

Det er vanskelig å si hva som skjer hos den enkelte. Man har ikke gjort så mye undersøkelser hva som skjer i tarmen hos de glutenfrie cøliakerene dersom de får i seg utilsiktet gluten. Hos de fleste gir det akutt reaktivering av immunsystemet og betennelse, men ikke alle får mage-tarmproblemer. Dersom du hadde klare høye TG2-IgA verdier så må du anta at du har cøliaki og at selvom en enkelt episode med glutenuhell ikke gir varig skade i tarmen, vil gjentatte "uhell" reaktivere cøliakien og kunne gi mye ubehag, om enn ikke nødvendigvis i mage-tarm området. Ofte er slapphet, snikende bentap, vitaminmagel, hjernetåke og andre "ekstraintestinale" symptomer mer vanlig og vanskeligere å identifisere fordi de kommer snikende.

Trond S. Halstensen, 08. mai 2024 18.33