Arkiv

Har man krav på at forsvaret tilrettelegger for glutenfri kost/gir deg glutenfri mat når man er i førstegangstjenesten og har cøliaki?

Mor, 22. januar 2026

I følge "Forsvarets helsekrav for førstegangstjeneste" kan man vurderes til militærtjeneste dersom man er medisinfri og kan dokumentere få plager/symptomer ved glutenfri diett. Man kan ikke kalles inn dersom man har syptomer tross GF diett, symptomer ved inntak av små mengder glutenholdig mat (spor) eller har cøliaki kombinert med laktoseintoleranse. Tjeneste ombord på Sjøforsvarets fartøyer er utelukket, fordi kapasiteten i byssa/kjøkkenet gjør at glutenfri mat ikke kan garanteres.

Det står ingenting om man har krav på at forsvaret tilrettelegger, men det må men vel nesten regne med siden de tar inn personer med cøliaki. De ønsker vel ikke syke soldater? Jeg vet heller ikke noe om hvordan forholdene for glutenfritt er på de ulike leirene/avdelingene. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med forsvaret og spørre hvordan de tilrettelegger der ungdommen din skal være. 

Lise Friis Pedersen, 28. januar 2026 18.00

Kan man spise mat/godteri som kan inneholde spor av gluten når man har cøliaki?

Cecilie, 21. januar 2026 18:23

Ja, de aller fleste cøliakere kan spise mat som er merket: "kan inneholde spor av" Dette er ikke en reell merking, men en juridisk beskyttelsesmerking. Kun noen få har målt slik mat og oftest finner man ikke noe gluten eller svært små mengder (<100ppm) som er lavere enn den andre glutengrensen man har for mat markedsført til cølikere såkalt "lav-gluten" som ikke kan inneholde mer enn 100 mg gluten pr kg vare = 100 ppm (WHO sin Codex alimentarius).

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 19.50

Hei. Jeg har nylig fått cøliaki-diagnosen. Har fått tips om at jeg kan ta B3-vitamin for å få energien tilbake og få det bedre. Vært på glutenfritt i 3 måneder, og er 65 år.

Ingrid, 21. januar 2026 14:22

Vi har lite Vitamin B-mangel i Norge (inkl B3-mangel). Energien din vil, i en viss grad, komme tilbake på GFD, men det tar nok lang tid (noen år), avhengig av hvor syk du har vært. Dersom du ikke har hatt andre vitaminmangler/jernmangel etc så har du vært i god ernæringsmessisg stand, men cøliakien din bruker dessverre lang tid på å "svinne hen" på glutenfri kost (GFD) før du blir frisk fra din cøliakisykdom.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 19.39

Mange år siden diagnose ble satt. Ikke hatt noen oppfølging siden 1 år etter. Har man krav på noe testing av noe slag etter så mange år? Hvilke prøver bør tas? Hvem gjør det? Har det noe for seg og teste seg etter så lang tid og hva er evt konsekvenser for å ikke ha oppfølging?

Tone, 20. januar 2026 22:30

En glutenfri cøliaker er frisk fra sin cøliaki, og trenger strengt tatt ikke noe spesiell medisinsk oppfølgning etter så mange år på GFD. Det er mye annet som kan trenge tilsyn ved økende alder og det er lurt ikke å fokusere på cøliakien ved nytilkomne plager/symptomer, siden din cøliaki er innaktiv på GFD.  Det man skal være klar over at man har økt risiko for annen autoimmun sykdom som f.eks. stoffskiftesykdommer, så en medisinsk oppfølgning ville heller fokusere på å screene for slike snikende sykdommer.  

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 19.29

Hei, lurte på om dere kjenner til noe forskning som sier noe om at cøliakere har lave Omega-3 nivåer, ubalanse i Omega-3/Omega-6 nivåer og får økt betennelses tilstander i kroppen?

Lilly, 19. januar 2026 19:58

Ingen forskning som har påpekt noe anderledeshet mhp Omega-3 omsetningen hos de med cøliaki. Begrepet "betennelse i kroppen" er et veldig vidt begrep og brukes ofte ukritisk. Cøliaki er en veldig spesifikk autoimmun sykdom som behandles med glutenfri kost og da er man, så vidt vi vet, ikke lenger cøliaki-syk så lenge man spiser glutenfritt.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.41

Hei, har en ungdom som fikk cøliakidiagnose for drøye 4 år siden (blodprøver), på vei ut av hjemmeskoleperioden. Årsaken til legebesøket var kraftig og uttalt slitenhet, svimmelhet. Store mangler på jern etc påvist, sannsynlig at vedkommende hadde gått med uoppdaget diagnose relativt lenge. Ungdommen har spist 100 % glutenfritt siden da. Påvist korona 3 mnd etter cøliakidiagnose. Problem: Utmattelse som holder stand, forverres med stress/mye aktivitet. Også synsforstyrrelser, hodepine, svimmelhet, magesmerter/mageproblemer i forbindelse med måltider. Skoleflink, tross massivt fravær, har det bra både på skolen og hjemme, ingen psykiske utfordringer. Ingen funn v MR (3 år siden), nevrolog, røntgen av lunger, UL av mageområdet, øye- og øyelege. Fastlegen lite interessert. Ingen har gjort noen helhetlig vurdering av situasjonen eller eventuelle «diagnoser», eller har gitt oss tips om hvordan det kan jobbes for bedring av utmattelsen. Hele ungdomstiden har gått, merker at ungdommen, som har holdt motet oppe lenge, nå begynner å miste motet. Har dere tips til undersøkelser som bør gjøres, eller fagmiljøer/fagpersoner vi kan oppsøke som kan hjelpe oss videre?

Bekymret og rådvill , 18. januar 2026 17:29

Jeg kan forstå fortvilelsen din, men du får unnskylde meg for dette er altfor komplisert til at jeg kan uttale meg spesifikt om ungdommens situasjon. Det høres mest ut som long-COVID og derigjennom er det nok uavhengig av hans GFD-behandlete, og dermed inaktive cøliaki. Mange sliter med long-COVID på grensen til ME-syndrom og ingen ser ut til å ha noen god forklaring på fenomenet/sykdommen, ennå.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.35

Hei! Jeg (jente, 25 år) fikk påvist cøliaki i begynnelsen av desember, og har nå levd glutenfritt ( og med begrenset laktoseinntak, men ikke 100%) i snart syv uker. Etter fire uker ble det bedre og jeg følte meg bra og hadde overskudd, men nå de siste fem dagene har jeg igjen blitt veldig oppblåst og sliten, og symptomene jeg hadde før jeg begynte glutenfri kost har kommet tilbake. Er det noen forklaring/løsning på dette?

Lise L, 18. januar 2026 08:52

Nei, jeg har ikke umiddelbart noen forklaring. Kan du ha fått i deg noe gluten via uhell/skjult kilde? Er det andre ting du nå har spist mye av som er kjent for å gi mye gassproblemer (som for eksempel havre, som kan plage enkelte). Mange kan få gassproblemer av ny mat, havre, mais etc. Mange med cøliaki har slike tilleggsproblemer med gass-problemer av mat som er inneholder mye av såkalt ikke-absorberende karbohydrater (FODMAP). Folk med denne tilstanden (IBS) må spise mindre av FODMAP-rik mat (Det står mye om det på nettet).  Prøv deg frem, og hold deg glutenfri. Mens cøliaki er en sykdom i tynntarmen, er IBS et "miljøproblem" i tykktarmen med for mye gass-produserende bakterier vi forer med for mye FDMAP-rik mat.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.26

Jeg har diagnosen cøliaki siden 90-tallet. Jeg har 2 barn. Tenåringen har vevstypen HLA-DQ2. Jeg tror ikke at 30-åringen ble testet på vevstypen den gangen på 90-tallet. Begge har for mange år siden blitt testet på anti tTG-IgA en gang med negativt prøveresutat. Bør mine barn følges opp med med noen års mellomrom, siden jeg har cøliaki og de har en økt risiko for å få det? Er det lurt for 30 åringen å teste vevstypen?

Nederlenderen, 15. januar 2026 19:10

Vevstypen HLA-DQ2 er veldig vanlig (ca 25% av oss), så det i seg selv sier bare at man kan ha/få cøliaki, men gir liten risikoøkning da de aller, aller fleste som har denne vevstypen ikke får/har cøliaki. Tilsvarende er det bare ca 15 % av barna (søsken, foreldre) til cøliakere som får cøliaki. Så det vanligeste er å få barn uten cøliaki når man selv har cøliaki. Vi har ikke veldig gode data, men man antar de fleste som får cøliaki, utvikler dette før ungdomstiden, under forutsetning av at de spise nok glutenholdig kost. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter at man spiser nok gluten (ca. 19 gr. gluten pr. dag) til at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. Uten gluten, ingen aktiv cøliaki. Dersom de spiste normalkost da de ble testet, og de ikke har fått noen plager, så behøver man ikke testes på nytt. Men har man fått nye plager eller ting har dukket opp (f.eks. jernmangel), så kan man raskt teste om det er en aktiv cøliki som er årsaken.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.16

Min datter på 8 år fikk nettopp påvist cøliaki. Det har allerede vært en del fravær fra skolen. Vi har lite informasjon om hvordan forløpet er, men trodde nesten at hun ville bli bedre med det samme hun sluttet å spise gluten. Dagene går veldig opp og ned, så har hun plutselig vondt i magen igjen å blir fraværende fra skolen. Jeg ønsker vel bare å høre om dette er normalt? Vi er kun på dag 3 med helt glutenfritt (og laktosefritt nå i begynnelsen). Så jeg forstår at tarmen trenger tid til å bli frisk igjen, men syns det er vanskelig da det virker som skolen har lite forståelse for fraværet grunnet cøliaki. Hva kan vi egentlig forvente oss fremover? Når merker man en mer stabil bedring?

Mia,15.januar. 2026 09:46

Jeg forutsetter at diagnosen er satt på riktig måte av spesialist i barnesykdommer og at dere er i ferd med å søke NAV om grunnstønad for fordyrende kosthold. Den legeattesten som barnelegen/pediateren/sykehuset sender sammen med din søknad om grunnstønad kan du muligens bruke til å dokumentere at barnet ditt har en nydiagnostisert, kronisk sykdom (cøliaki) som i oppstarten av behandlingen kan gi utfordringer med hensyn til oppmøte på slkolen. Fastlegen hennes kan også lage en legeattest som dokumenterer risikoen for økt fravær i den første fasen av cøliaki-behandlingen (typisk rundt ett år) Se: https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/rundskriv-om-fravarsgrensen/3.-hva-omfattes-av-fravarsgrensen

Du har rett til omsorgspenger via NAV fordi du må være hjemme med nydiagnostisert, sykt barn. Dette må du søke om selv, og fokuser på at dette primært gjelder det første året med oppstart av GFD. Dersom det fortsatt er et problem etter det første året må du nok søke på nytt med ny legeattest.  se: https://www.nav.no/omsorgspenger

Cøliaki er en kronisk kompleks immunologisk sykdom som utvikler seg langsomt og, dessverre, også forsvinner langsomt på glutenfri kost (GFD) siden immunsystemet vårt har hukommelse. De fleste barn blir vesentlig bedre i løpet av de første 3 mnd, og bra i løpet av det første året. Det er veldig individuelt hvor raskt man tilheler, så det er vanskelig å forutse hvor raskt det går. Etter 3-6 mnd på GFD bør de fleste barna være i full vigør. Noen barn kan ha problemer på skolen i perioder, og få ulike grader av skolevegring. Cøliaki-barna lærer fort at hodepine ikke fungerer like godt som magevondt, for magevondt fungerer alltid (egenrapport fra cøliaki-barn). 

Skolen bør få beskjed om at utfordringen og fraværet gjelder primært i denne innledende fasen av behandlingen og at det vil bedre seg ettersom tiden går.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.07

Jeg hadde transglutaminase (ttg) iga [15 negativ u/ ml da jeg fikk bekreftet cøliaki. Manglet ikke jern eller vitaminer. Det ble skrevet at det er viktig med oppfølging for å følge utvikling om man har lykkes med å overholde glutenfritt kosthold og at jeg derfor bør ta blodprøve etter 12 måneder og så annethvert år for å sjekke antistoffer, jern, vitamin D, vitamin B12 og stoffskifteprøver. Jeg har lavt stoffskifte og tar medisin for det. Det var gliadin som var forhøyet. Er det slik at hvis gliadinet faller til normal nivå som vil gi svar på om jeg lykkes med glutenfritt kosthold?

Bente, 20. januar 2026 17:05

Hvordan ble diagnosen bekreftet? Med tynntarmsbiopsi, men uten at du hadde forhøyet TG2-IgA (alias ttg-IgA)? Forhøyet gliadinantistoffer er ikke diagnostisk for cøliaki og brukes ikke til å diagnostisere cøliaki (ikke IgG mot deamidert gliadin-peptid, DGP-IgG heller). Det kan virke som du har fått cøliakidiagnosen på noe sviktende grunnlag. For at NAV skal gi deg grunnstønad for fordyrende kosthold så må diagnosen være satt av en spesialist (Gastroenterolog), så jeg anbefaler deg å få diagnosen bekreftet av spesialist, ev. så må du spise glutenholdig mat for å reaktivere cøliakien så den er diagnostiserbar, for kun en forhøyet IgA (eller IgG) mot gluten er ikke nok til å stille cøliakidiagnosen. Det er TG2-IgA nivået man bruker til å følge en vellykket GFD-behandling av cøliaki, men er denne ikke forhøyet så går ikke det.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.44

Hvor lenge virker GoGluten, og hvor lang tid før måltidet må det tas?

Aud-Elin, 20. januar 2026 19:32

Gluten Go/GoGluten etc inneholder enzymer som i laboriatoriet evner å bryte ned små mengder gluten raskt, men dette kan ikke brukes av personer med cøliaki for å kunne spise vanlig mat. Til det er ineholdet av gluten i vanlig mat altfor høyt og enzymtablettene klarer ikke bryte ned nok gluten raskt nok til at det fungerer. Det brukes kun som ekstra forsikring mot glutenforurensning når man spiser ute, (altså <200ppm). Andre, ikke-cøliakere som reagerer på brødmat reagerer nok på andre ting i hvete enn gluten, som FODMAP-karbohydratene Fruktaner.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.59

Hei. Fikk diagnosen for ca 10 år siden. Ble da tatt gastro 1 år etter og siden ikke tatt noen prøver. Spurte i dag legen om hun kunne ta blodprøve for sjekke, men dette kunne hun ikke gjøre hvis jeg ikke ville ta dette en annen plass og betale for alt selv. Kan man ikke ta blodprøve hos fastlege? Og er det ikke greit å sjekke om glutenfritt kosthold faktisk fungerer og at verdier er bra? Er det noe man kan henvise til med oppfølging? Ser det står litt på siden her med anbefaling annethvert år. Men er det noe mer konkret man kan få med enn det?

Thansen, 20. januar 2026 22:13

Anbefalingene om oppfølgning av cøliakere avhengier av hvor god legedekning er der man bor. I prinsippet er en glutenfri cøliaker frisk fra sin cøliaki, og andre plager som måtte dukke opp bør undersøkes uten å tenke for mye på cøliakien. Man vet stort sett hva man spiser, så man vet om man er strikt glutenfri eller ikke. Men det virker unødvendig av legen ikke å teste deg, dersom du var bekymret/hadde plager/følte et behov for forsikringer. Selvsagt kan legen forordne blodprøver, men muligens ville hen markere seg siden det var ditt forslag? 

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 19.16

Hvordan kan man vite om man kan spise mat merket «kan inneholde spor av..»?

Berit Louise, 20. januar 2026 10:32

Begrepet er primært et juridisk beskyttelsesbegrep for å unngå amerikanske erstatningssøksmål. I praksis inneholder disse produktene som oftest ikke gluten, og der man har mål i risikomat (mat som produseres i samme lokaler/samme maskiner som glutenholdig mat), har man funnet 50-80 ppm, som er under "lavgluten grensen" på 100ppm, som også kan konsumeres av cøliakere. Så de aller, aller fleste cøliakere kan spise mat merket med "kan inneholde spor av"..

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.40

Hei Jeg er en dame på 68 år som i høst fikk påvist cøliaki. Hadde ingen anelser om dette på forhånd og har alltid spist vanlig kost. Noen i familien fikk påvist cøliaki og derfor tok jeg også prøve. Det ble konstatert forhøyet Gliadin, men ellers viste blodprøve verken mangel på jern eller vitaminer og transglutaminase (ttg) iga [15 negativ u/ ml og total IgA 1,1 (normalt). Ble henvist til gastrostopi hvor det ble tatt vevsprøver. I disse ble det konstatert moderat totteatrofi forenelig med cøliaki, Marsh grad 3A-B. Ble anbefalt livslang glutenfri diett. Har gått over til det nå. Har i ettertid tatt bentest og den viser ingen tegn til benskjørhet. Det jeg lurer på er hvorfor transglutaminase (ttg) iga [15 negativ hvis jeg har cøliaki og hvorfor jeg har kunnet spise vanlig glutenfri kost uten problemer?

Bente, 13. januar 2026 11:51

Antistoff mot nativt gluten/gliadin (også mot deamidert gliadin såkalt DGP) er ikke diagnostisk for cøliaki da det er veldig vanlig at dette er forhøyet hos ikke-cøliakere. For å invilge grunnstønad for en voksen diagnostisert cøliaker vil man oftest forlange en kombinasjon av forhøyet TG2-IgA og tynntarmsbiopsi med karakteristiske tottforandringer (tottatrofi tilsvarende Marsh grad >2). Bare tynntarmsforandringer uten samtidig påvisning av autoantistoffer mot TG2 kan ha mange årsaker, inkludert såkalt seronegativ cøliaki, men mange andre tilstander kan gi tynntarmsforandringer tilsvarende som ved cøliaki, så det blir en diagnostisk nøtt som man har ulike løsninger på, inkludert ny tynntarmsbiopsi etter at man har spist GFD en god stund. 

Mange med cøliaki har ingen selverkjente plager på vanlig, glutenholdig kost, men vil som oftest kunne rapportere bedring av plager de har betraktet som endel av deres livsutfordringer (det var slik de var), etter at de har begynt på GFD (men det tar fort 6-12 mnd før man kan vurdere effekten). Mange med erkjent cøliaki på GFD får kraftigere reaksjon på glutenuhell etter at de har spist glutenfritt en stund, mens andre fortsetter med ikke å ha akutte reaksjoner glutenuhell. Om de går tilbake til vanlig kost, reaktiveres cøliakien og langsomt "sykner man henn". Aktiv cøliaki kommer og forsvinner langsomt.

Jeg kan ikke vurdere din diagnostisere over nettet, kun komme med generelle betraktninger, men dersom NAV invilger deg grunnstønad for fordyrende glutenfritt kosthold, så bør du betrakte deg som en cøliaker og spise glutenfritt til det motsatte er bevist.

Trond S. Halstensen, 14. januar 2026 19.04

Hei Har cøliaki og benskjørhet. Hvilken medisin er best for kroppen (tarmene) Sprøyte (prolia/foresto) eller tabletter? Vil tarmene ha problemer med opptak av tablettenes virkestoffer?

Anny, 12. januar 2026 22:14

Dette er et spørsmål som din behandlende lege må svare på. Men på et prinsippielt grunnlag kan jeg si at spørsmålet er litt merkelig da Prolia (som inneholder Denosumab) er et biologisk medikament som tas med sprøyte og som hindrer den normale nedbrytning av benvevev, og derved øker benoppbygningen, mens "Foresto" er et vetrinær- medikament  som inneholder imidakloprid og flumetrin som gis til pelsdyr for å forhindre flott angrep.  I tillegg  til å hindre bennedbrytning, kan man stimulere benoppbygning, med hormoner, D-vitamin og kalsium tilførsel, men hva som er den beste behandlingen for deg er avhengig av en rekke ulike faktorer f.eks. din biologiske alder (før eller etter menopausen), ernæringsstatus og hvor lenge du har hatt ubehandlet cøliaki, og hvor lenge du har vært glutenfri.  Alle disse faktorene spiller inn ved vurdering av hvilken behandling som er best for deg, og dette gjøres best av din lege.

Trond S. Halstensen, 14. januar 2026 18.48

Mitt barn fikk diagnosen cøliaki for 5 måneder siden. Prøvene er fortsatt forhøyet. Hvor lang tid tar det før cøliakiprøver blir normale hos barn? Vi er nøye med glutenfri kost, så er ganske sikker på at hun ikke får i seg gluten.

JBN, 9. januar 2026 14:22

Det er veldig stor variasjon fra person til person, men det tar ofte lang tid (immunsystemet har hukommelse). Så lenge man er glutenfri, skaper ikke antistoffene betennelse i  tarmen og så lenge man har det bra, så er man ikke så nøye med hvor lang tid det tar å bli "biokjemisk" frisk, bare det går jevnt nedover, Jeg anbefaler at dere avventer til det har gått 12-18 mnd på glutenfri kost - før man leter etter skjulte glutenkilder eller annen årsak til at TG2-IgA nivået ikke er blitt normalisert, så lenge hen har det bra.

Trond S. Halstensen, 14. januar 2026 18.14

Hei! Jeg tar kontroll hos fastlegen med blodprøver inkl. cøliakiblodprøvene annenhvert år. Disse er alltid fine. Dette til tross for at jeg en sjelden gang har uhell og at jeg ikke er «superstreng» med maten. Spiser glutenfritt, men f.eks. spiser jeg smågodt som kan ha ligget med glutenholdig godteri, fries som er fritert i olje som har hatt glutenprodukter i seg, tidvis vanlig havregryn, Corona og Singha øl, vanlige soyasauser og andre asiatiske sauser som har tradisjonell soyasaus i seg. Jeg blir ganske dårlig en ukes tid om jeg har et sjeldent uhell med mye gluten. Er ellers frisk og rask, ingen plager. Er blodprøveresultatene og allmenntilstanden en god nok indikator på at jeg er streng nok med kostholdet og har en frisk tarm?

Elise P, 3. januar 2026 13:06

Blodprøvene blir normale før tarmslimhinnen normaliseres, så negative blodprøver garanterer ikke cøliaki restaktivitet i tarmslimhinnen, men aktiviteten er avhengig av mengden gluten man konsumerer. De eksemplene du nevner har man testet og funnet at er glutenfrie (tradisjonelle soyasauser, friterte produkter, Corona øl, etc) så det virker som du er nøye nok med den glutenfrie dietten. Vi har ikke gode data på hvor skadelig det er å ha en lav cøliaki-restaktivitet i tarmen pga. spormengder med gluten i kosten, men i forhold til cøliakere som går på vanlig glutenholdig diett, så har du svært liten risiko for cøliakikomplikasjon. Det er antall år med udiagnostisert, aktiv cøliaki på glutenholdig kost som ser ut til å betyr noe for risikoen for slike komplikasjoner. Svenske undersøkelser fant ingen økning av cøliakikomplikasjoner for barn som var diagnostisert før 12-årsalder (eldre data fra 1974 og utover og dermed var glutengrensen høyere (maksimalt 200 mg gluten pr kg glutenholdige produkter som var gjort glutenfrie (>200ppm)) enn i dag (maksimalt 20ppm gluten i det ferdige produktet) ). Så den "eldre" glutenfrie dietten var god nok på gruppenivå til å forbygge klassiske cøliakikomplikasjoner hos barna (og da også hos voksne, avhengig av antall år man gikk med udiagnostisert cøliaki).

Trond S. Halstensen, 07. januar 2026 18.18

Hei. Har en gutt på 6 år som har hatt magesmerter og forstoppelse siden han var baby. Gått på movicol i ca 4 år. Fikk påvist cøliaki på sykehuset i sommer og gått glutenfritt i ca 6 mnd. Har fortsatt like sterke magesmerter, spesielt etter kveldsmat og morgen. Gitt opp fotball og skolegangen er vanskelig. Forige tur til legevakta midt på natta pga sterke smerter og frykt for blindtarmen endte med at smertene ga seg etter et par timer venting på legevakten, men han gråter ofte og legger seg i fosterstilling til sent på kveld/midnatt før han endelig sovner. Lekker ofte avføring på kvelden og får fire poser movicol junior om dagen samt laxoberal. Ingenting hjelper og får ikke noe mer utredning av fastlege. Cøliaki ble påvist etter andre gangs blodprøve med påfølgende henvisning til biopsi + ultralyd via Privatlege (second opinion). Noen forslag til vei videre ? Ny second/third opinion via privatlege/volvat/gastroenterolog eller bare avvente eventuell forbedring av glutenfri diett ?

Bekymret, 6. januar 2026 10:20

Forstoppelse hos barn er vanlig, men kan være problematisk å behandle. Fint at dere bløtgjør avføringen med Movikol, men det er ofte ikke nok. Det man i tillegg også pleier å gjøre er å ta bort kumelk-kumelkeproteiner (ost) siden ostestoffet brytes ned til lokalt virkende "morfiner" som hindrer tarmens naturlige bevegelse (motilitet). Og så er det dette med vaner, morgenrutiner og eventuelle kompliserende sprekkdannelser i avføringskanalen som gjør så vondt at han ikke vil på do, da er det veldig vanskelig å få ut forstoppet avføring. Her finnes det ulike teknikker, kremer, oljer for forhindre smerter ved avføring. Har han mye avføring i systemet så må man ev. ty til klyster, noen ganger rutinemessig bruk av ordentlig klysterer. Barnelegene har mye erfaring om dette, men det kan være vanskelig å komme til barnelege der dere bor. 

Trond S. Halstensen, 07. januar 2026 19.22

Hei. Har sett at det diskuteres på FB om Corona er glutenfritt. Mange der hevder det og at de drikker det ofte. Det argumenteres for at corona er bare ikke testet og derfor tror mange det ikke er glutenfritt. Noen hevder at det er det samme med Kikoman soyasaus, som no er klarert for oss med cøliaki. Hva mener dere er rett? Kan vi med cøliaki også drikke Corona? Har dere tenkt å få noen til å teste den? Er jo dumt viss vi med cøliaki må unngå produkter, som likevel kanskje er glutenfri?

Corona m.m, 5. januar 2026 10:49

Corona-øl er testet mange, mange ganger både av oss i sin tid og av svenskene (og sikkert mange andre). Ingen har funnet spor av gluten (Hordein) i Corona. Muligens fordi det tilsettes protein-nedbrytende enzymer som også bryter ned "gluten" (Hordein) for å unngå at ølet blakkes. De som lager Corona bryr seg ikke om å merke det, men for alle praktiske formål er det glutenfritt.

Kikoman soyasaus er laget på tradisjonelt vis med fermentering, som bryter ned proteiner. Det er testet mange ganger uten å finne forhøyete nivåer av gluten, så derfor har vi (fagrådet i NCF) frikjent det, og sier at det trygt kan brukes av personer med cøliaki.

Trond S. Halstensen, 07. januar 2026 19.12

Hei. Jeg har lest litt om en større studie i Storbritannia gjort på nevrologiske funn i cøliaki. Der ble den blant annet funnet en klar sammenheng mellom såkalte anti tg6 antistoffer og nevrologiske lidelser som ataksi og perifer nevropati, og også ande psykiatriske sykdommer. Jeg har selv hatt balanseproblemer og milde kognitive utfordringer etter cøliaki diagnosen min og lurer på om det er mulig å teste seg for disse tg6 antistoffene snart i Norge? 

Truls, 4. januar 2026 23:23

Det eneste stedet som har satt opp IgA/IgG mot TG6 er, så vidt jeg vet, "Lab1", men vær klar over at det er stor vitenskapelig diskusjon om økning av IgA/IgG mot TG6 har en diagnostisk verdi, særlig for deg som har en GFD-behandlet cøliaki. De som har undersøkt finner at IgA mot TG6 synker raskt på GFD, og at de cøliakiassosierte plagene enten går tilbake eller at forverrelsen stopper opp. Som glutenfri cøliaker er det ikke å forvente at du har et forhøyet nivå av TG6-IgA selv om du i sin tid kunne ha hatt nevrologiske symptomer som del av cøliakien din. Ta det opp med legen din/nevrologen som kan ta dette videre.

Trond S. Halstensen, 07. januar 2026 19.00