Arkiv

Hei Jeg hadde mageproblemer i lang tid, men reagerte ikke kraftig på å spise f.eks. boller. Gastrolege konkluderte med at jeg har cøliaki selv om blodprøver og biopsi var i grenseland. Har nå spist glutenfritt i over 3 måneder og er mye bedre. Kjøpte det som skulle være en glutenfri kanelbolle på en serveringshytte. Etter 4-5 timer og middag kom et døgn med diaré og masse gass. (Ingen andre hadde reaksjon på middag som var glutenfri) Er det rimelig å anta det var reaksjon på spor av gluten og at jeg reagerer kraftigere på lite nå som jeg har vært glutenfri lenge (og blodprøver gått ned til nesten normale verdier)?

Kjetil, 13. oktober 2025 23:44

Tja, nei. Man må nok spørre seg hvor glutenfri var den såkalte glutenfrie kanelbollen? Det mest sannsynlige er at personalet var feilinformert og trodde kanelbollen var glutenfri, men at den inneholdet gluten, som ville forklart hvorfor du fikk din kraftige reaksjon. 

Trond S. Halstensen, 15. oktober 2025 18.18

Jeg ser mange uttrykker vansker og bekymring rundt det å spise ute, og da særlig på reise. Jeg er ny i dette la da kaoset og forsøker å få litt oversikt. Nå som vanlig soyasaus er «friskmeldt» - vil det ikke være ganske trygt å spise f.eks. ren sushi, ren thai-mat med ris el risnudler, pokebowls, kyllingfilet/laks el med ris/poteter og grønnsaker… altså mat som er naturlig glutenfritt? Og drikke smoothies samt spise ren is fra beger? Er faren for kontaminering generelt sett så høy at dette bør anses som problematisk?

Kristine , 8. oktober 2025 22:44

Generelt er ikke faren for signifikant (betydningsfull) kontaminering stor ved bestilling/konsumering av rene produkter. Tradisjonelle sauser derimot kan i noen tilfeller inneholde gluten, så der må man være ekstra nøye. 

Trond S. Halstensen, 15. oktober 2025 18.05

Et barn på 5 år er genetisk disponert for cøliaki (førstegradsslektning fikk påvist dette i voksen alder). Barnet har normale prøvesvar (transglutaminasetest, anti-Deam glia IgG, tatt under inntak av glutenrik kost). Barnet er genetisk disponert for cøliaki (vevstypen HLA-DQ2.5 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*05). Jeg finner ingen konkrete anbefalinger på hvor hyppig barnet bør testes, bortsett fra ved symptomer på cøliaki. Hva anbefaler dere?

Fastlege, 8. oktober 2025 15:50

Dette er en ballnsekunst mellom å oppdage en cøliaki tidlig, mot å belaste/ skremme/sykdomspåvirke barnet. De fleste nære slektninger av en med cøliaki får ikke selv cøliaki (ca. 80% får det ikke). Det å ha den genetiske nødvendige riskoen gir lite økning av risikoen for å få cøliaki siden denne HLA-varianten er så vanlig (ca 25-30 % av oss har det). Derfor er det ingen fast rutine på det. Man testes oftes samtidig som mor/far/søsken får diagnosen, og om dette er tidlig kan man vurdere en testing i 7-8 års alder og så en i 12-13 års alder. De aller felste som får cøliaki, får dette i barneårene (under forutsetning at det spises nok gluten til at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar).

Dersom det tilkommer plager som kunne tenkes å skyldes en cøliaki skal man selvsagt også testes. Det er mange ulike meninger der ute, men bare man passer på at barnet spiser nok glutenholdig mat, lenge nok før man tester, så burde man fange opp en cøliaki.

Trond S. Halstensen, 08. oktober 2025 19.10

Hei. Vi testet datteren vår (2) etter at storebror (8) nylig fikk påvist cøliaki. Ingen av prøvene hadde høyere verdier enn 7 (P-Deamidert gliadinpeptid IgG, Deamidert gliadinpeptid IgG var 4,2, de andre 0,2 og 0,6). Bør vi likevel teste henne jevnlig framover? I så fall hvor ofte? Hun har noe mageproblemer og litt redusert vekst.

Jane, 8. oktober 2025 05:28

Dett er litt vanskelig siden en cøliaki må være aktiv for å være diagnostiserbar, og da må det spises nok gluten, lenge nok. I tillegg er 2 åringer såpass små at ca 50% av de med cøliaki ikke har påvisbare autoantistoffer i blodet (IgA-TG2), men de får det etterhvert om de ikke slutter å spise gluten. De fleste søsken av en cøliaker får ikke selv cøliaki, kun ca. 12-20% får det. Ofte reduseres glutenspisingen i en familien med en cøliaker, så det kan være vanskelig å spise nok gluten til å få en såpass aktiv cøliaki at den er diagnostiserbar. Se annet svar idag. En testing i 6-7-8 års alder og en ved 12 årsalder. De fleste som får cøliaki har fått det i løpet av barndommen, bare de spiser nok gluten til at cøliakien er diagnostiserbar. Dersom det tilkommer plager man kan mistenke skyldes cøliaki, skal man selvsagt teste for mulig cøliaki.

Trond S. Halstensen, 08. oktober 2025 18.50

Hei, Har en 13- åring, hun fikk cøliaki da hun var 3 år. Hun plages veldig med magesmerter og diaré rett etter hver middag. Hun (vi) lever strengt glutenfritt, men likevel opplever hun dette. Hun kan også våkne tidlig morgen pga magesmerter og må på do. Er dette noe hun bare må leve med, eller bør man oppsøke lege? Leser at de med cøliaki også kan ha en kombinasjon av IBS.

Anita, 2. oktober 2025 18:19

Ja, mange med cøliaki har også IBS og må passe seg for FODMAP-rike matvarer. IBS har en ca 14 dgs syklus, så enhver kostendring bruker noen dager på å gi effekt (og endel dager på å forverre plagene). En IBS-elliminasjonsdiett man kan teste ut, er å kun spise kylling og ris til frokost, middag, og kvelds i noen dager (10-14 dager). Som oftest roer magen seg innen 4-5 dg dersom dette er IBS. Er det ingen endring etter 10-14 dg så bør man lete etter årsaken andre steder enn i IBS. Men man må kun spise kylling og ris og ingenting annet for å kunne stole på reaksjonen. Alle slike kostendringer bør skje i samspill med kompetent lege/ernæringsfysiolog, men om det ikke er mulig så kan man teste det ut selv samtidig som man skriver dagbok over hva man spiser og hvilke reaksjoner man har.

Trond S. Halstensen, 08. oktober 2025 18.41

Hei! Sønnen min fikk diagnosen for to år siden. Blant symptomene var løs mage og ganske illeluktende luft i magen. En sjelden gang i blant kommer akkurat disse to symptomene samtidig. Jeg pleier å tenke at han må ha fått i seg gluten (og da blir jeg ganske stresset). Nå i dette tilfelle kan jeg ikke skjønne at det skal ha skjedd. Vi har ferie og han har bare spist hjemme, hvor vi er veldig nøye. Tror dere det kan ha skjedd likevel, eller er det mulig at denne kombinasjonen av symptomer opptrer uten at det skyldes uhell? Takk for svar. Mvh Tone

Tone, 2.oktober 2025 09:05

Det er mange årsaker til illeluktende flatulens (promp), ufordøyd mat som kommer til tykktarmen for gjæring er en årsak (cøliaki), men det finnes mange kostfaktorer som er kjent for å produsere illeluktende flatulens. Men selvsagt kan han ha fått i seg gluten, uten at dere får vite det eller uten at han og/eller dere forstår det (skjult glutenkilde). Barn-ungdommer kan ha spesielle sosiale utfordringer med å holde den glutenfrie kosten. Det kan være vanskelig å si nei til "vanlige" matvarer (kjeks og annen mat i barnehagen) eller å være "matsær" i sosiale situasjoner (ungdommer). Dersom han får illeluktende flatulens ved glutenuhell, så virker det nok sterkt GFD-motiverende på ham, så det er i alle fall godt for noe. Utfordringene for cøliakibarna er å overta ansvaret for den GFD ettersom de vokser til. så de ikke slurver for mye med dietten i løpet av ungdomstiden og forblir glutenfrie i voksen alder.

Trond S. Halstensen, 08. oktober 2025 18.17

Hei. Holder det at tannlegen har dokumentert emaljeskader på tennene på vår tiåring, eller må disse kobles direkte opp mot cøliaki på noen måte? Han må også trekke en jeksel for å gi plass til en permanent tann som er på vei ut. Er det typisk for cøliakere å miste tenner sent (og å måtte trekke tenner)?

Mor, 30. september 2025 17:28

Det er nå ingen behov for å koble eventuelle emaljedefekter til cøliaki. Det er alvorlighetsgraden som er avggjørende for om man får støtte fra det offentlige. Dersom emaljedefekten er av funksjonell betydning, og ikke bare kosmetisk, får man støtte til tannlegearbeidet uavhengig av årsak. 

Nei, forsinket tannfrembrudd eller for trangt kjeveparti (så tenner må trekkes for å gi plass til andre tenner som kommer frem) er ikke typiske trekk ved cøliaki.

Trond S. Halstensen, 01. oktober 2025 17.58

Jeg er 66 år og fikk påvist cøliaki for 1 1/2 år siden med blodprøver som viste: S-anti-tTG IgA: 15. S-Anti-Deam glia IgG: 23. Har spist glutenfritt siden, og redusert på jodholdig mat de siste tre månedene. Ny blodprøve tatt sept 25: S- Transglutaminasetest: 1 U/ml. Her bruker laboratoriet annet navn på prøven.. Hvorfor? Er den sammenlignbar med førstnevnte prøvesvar. Hovedspørsmålet mitt er egentlig, om min tarm er blitt «frisk» ut fra sistnevnte prøvesvar.

Unni, 23. september 2025 21:07

Det er samme test de referer til, og at du har falt til 1 U/ml tyder på at du har holdt en fin GFD som du kan fortsette med. TG2-IgA som vi bruker som betegnelse (alias tTG-IgA) faller raskere enn tilhelingn av tarmen, så tarmen din kan, men behøver ikke å ha blitt normalisert. Men dette gå fint, så det er bare å fortsette med din glutenfrie kost.

Trond S. Halstensen, 24. september 2025 19.23

Hei. Da barnet vårt fikk cøliaki i fjor var vi på kurs på sykehuset. Vi fikk da beskjed om at å spise smågodt i løsvekt går fint . De refererte til en svensk studie. Vi bruker ren skje og tar godteri bak i boksen slik at man får «nytt» godteri som er fylt på fra toppen av beholderen, for å redusere kontamineringsrisikoen. Var nylig på kontroll hos KEF og fikk da beskjed om at smågodt ikke burde spises av cøliakere. Vi er ellers veldig nøye og ønsker å gjøre det som anbefales og er best for barnet vårt. Hva tenker dere?

CL, 23. september 2025 21:08

Noe smågodt inneholder gluten, og det skal man holde seg unna, men kontamineringsrisikoen er såpass liten og eventuelle glutenmengder så små at vi nå har gått bort fra de tidligere rådene om å unngå smågodt, siden man ikke kan garantere. I tillegg har vel svenskene målt og ikke funnet noe glutenkontaminering. Livet skal leves og det er andre utfordringer med et cøliakiliv enn potensiell glutenkontaminering fra smågodt.

Trond S. Halstensen, 24. september 2025 19.08

Hei! Min mor er snart 97 år og har for 3 uker siden fått utslag på cøliaki, blodprøve. Hun kom på sykehjem i mai. Etter det var hun ganske sikker på at det var visse ting hun ikke tålte av det hun fikk spise, på grunn av "magekjør" etter mat. Så får hun glutenfri kost på sykehjemmet etter diagnosen, men får fortsatt "magekjør", som nå virker enda værre. Sykehjemmet har derfor også gått over til laktosefri produkter. Når cøliaki blir påvist i denne alderen, hva er da anbefalt regime? Når kan hun forvente bedring? Hun er ganske så frisk og oppgående etter forholdene, mangler ikke på energi, selv om hun trenger en del hjelp. Hun har også noen nyrer som ikke fungerer optimalt, og at det er målt noe i blodet som kan bidra til anemi og infeksjoner. Takk for svar.

Steinar, 23. september 2025 17:11

I denne alderen er det mye som kan gi "magekjør", og som trenger egen utredning. Hennes kronologiske alder er underordnet hennes fysiske alder, så er hun sprek burde legene hennes/sykehjemmet se nærmere på dette for det er ikke sikkert hennes tilfeldigvis oppdagete cøliaki er årsaken til "magekjøret". 

Trond S. Halstensen, 24. september 2025 18.54

Jeg har både lavt stoffskifte (påvist for 15 år siden) og cøliaki (påvist for to år siden). Blodprøvene jeg tar i forbindelse med kontroll for stoffskifte og cøliaki ser greie ut, men jeg føler meg ikke bra. Jeg er mye plaget med utmattelse, smerter i ledd og skjelett, hjernetåke, depresjon og mye irritasjon. Vet ikke om dette skyldes overgangsalder eller lavt stoffskifte eller cøliki. Bør jeg be om hormonell behandling for overgangsalderen for å se om det hjelper, og for å forebygge benskjørhet?

Elisabeth, 49, 23. september 2025 14:21

Generelt vil jeg si JA, bruk topikal hormonrestitutsjon (smøre østrogen + lavdose testosteron på huden) i kominasjon med lavdose progesteron tabletter. La en spesialist se på stoffskiftebehandlingen din, om den er optimal (TSH skal ligge på nedre normale grense). ikke bare forbygger dette ostoporose, mest sannsynelig får du tilbake litt av ditt gamle liv. De nye behandlingsprinsippene har ingen av de gamle bivirkningsproblemene, så det burde du absolutt teste ut. Men husk at det kan ta 3-6 mnd før du får full effekt.

Trond S. Halstensen, 24. september 2025 18.52

Hei! Jeg leser at våtservietter ikke fjerner gluten, men heller sprer glutenpartikler. Hva anbefaler dere vaske hender med på skogstur så det blir helt glutenfritt? Det må være praktisk og noe man har med seg som man vasker med. Google AI (med NCF som kilde): "Overfladisk rengjøring: Våtservietter er beregnet for å tørke bort synlig skitt, ikke for å fjerne gluten som er et protein som kan feste seg. Spredning av gluten: De kan spre glutenpartikler rundt på overflaten i stedet for å fjerne dem. Ikke grundig nok: for å unngå krysskontaminering, spesielt for personer med cøliaki, kreves det en grundig rengjøring som vanlig vask med oppvaskmiddel eller en omgang i oppvaskmaskinen."

F, 22. september 2025 08:48

AI har ikke hentet denne anbefalingen fra en god (NCF) kilde. Det er ikke alltid AI er helt troverdig når den oppgir informasjonen, så flott at du dobbeltsjekker. Vi pleier å si at det holder å børste bort synlige glutenholdige smuler/tørke over med fuktig klut dersom man ikke bare kan snu skjæreplaten. Man trenger ikke vaske slik AI foreslo. Jeg tror vi må se nærmere på kilden til AI'n

Trond S. Halstensen, 24. september 2025 18.44

Hei Jeg lurer på hva slags blodprøver og om det er noen andre prøver som egentlig bør tas for de med cøliaki og følges opp av fastlegen? Bør det innimellom tas anti-tTG-IgA prøver (selv om man er sikker på å være GFD) Og hva bør intervallet være på disse generelle prøvene dere mener bør tas være?

Anonym gluten, 21. september 2025 10:06

Det er ingen hovedregel, siden det er veldig individuelt hvor syk man var ved diagnosetidspunktet og hvor godt man følger den glutenfrie dietten. Optimalt bør man følges opp av en klinisk ernæringsfysiolog, men vi har for få slike i Norge så kun noen få har slik service. Legespesialisten pleier å følge opp pasientene i ca 2 år og så overlates de til etterkontroll av fastlegen, som nesten alltid følger pasientene med TG2-IgA + ernæringsstatus. Problemet er at serum TG2-IgA ikke er et godt mål på tarmslimhinneskade, man kan godt ha normal serum TG2-IgA, men ha cøliakiforandringer i tarmslimhinnen, og noen faller langsomt i serum TG2-IgA, uten at det nødvendigvis tyder på ødelagt tarmslimhinne. Vi har ikke noen bedre mål enn TG2-IgA, og begynner den å stige, vil de fleste tolke det som om man får i seg gluten, bevisst eller ubevisst. De fleste antar at en kontroll hvert annet år er nok hvis alt ellers går greit.

Trond S. Halstensen, 24. september 2025 18.31

Hei! Sønnen min har cøliaki og jeg har genet/vevstypen. Jeg spiser lite gluten, (havregryn hver morgen og sjeldent mer enn det) og lurer derfor på, hvor mye mer jeg bør spise og hvor lenge før neste blodprøve. Jeg vil bli takknemlig for forslag, gjerne med få karbohydrater. Til info har jeg lavt stoffskifte, B12-mangel og tendens til jernmangel, hvis jeg glemmer å ta jern. På forhånd takk.

Maria , 21. september 2025 06:55

En glutenprovosering gjøres best med rent gluten ("Glutemel") som man får kjøpt i helsekostforetninger/på nettet. Bruk ca 15 gram blandet inn i annen mat om dagen i minimum 6-8 uker, før du kan forvente at en i praksis GFD-behandlet cøliaki reaktivers. Man kan bytte ut Glutenmelet med 2-3 brødskiver pr dag. Desto mer gluten, desto mer aktiv blir cøliakien, som må være såpass aktiv at den er diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 24. september 2025 18.26

Min amerikanske kone (vi har vært gift i snart to år) har cøliaki, men mangler papirer på dette fra USA. Jeg har fortalt om retten til grunnstønad, og hun har videreformidlet dette til sin nye lege. Kravet til grunnstønad er strengt i forhold til dokumentasjon, og hun sier hun ikke ønsker få det påvist ved å spise gluten fordi dette er meget smertefullt og kan være farlig (f.eks. fremkalle kreft). Nå har hun fortalt om en ny blodprøve i USA der man ikke trenger å spise gluten for å få påvist cøliaki. Jeg har lest at den kalles "interleukin-2 (IL-2)". Er noe tilsvarende på gang i Norge, eller finnes det andre metoder for å få påvist cøliaki og som ikke innebærer å spise gluten?

Vidar , 18. september 2025 17:06

Dete er foreløpig på prøve/forskningsstadiet og ennå ikke godkjent hos NAV. Det beste for henne tror jeg er å skaffe tilveie all den dokumentasjoen på hennes diagnose som dere kan få, inkludert blodprøvesvar og eventuelle tynntarmsbiopsisvar. Få så en henvisning til legespesialist (gastroenterologisk poliklinikk) som kan vurdere grunnlaget for hennes diagnose og som så kan lage en spesialisterklæring om hennes cøliakidiagnose. NAV godtar kun diagnose som er satt av en legespesialist eller som en legespesialist kan gå god for. Mye mulig er hennes diagnose satt på godkjent grunnlag og da burde det gå greit.

Trond S. Halstensen, 24. september 2025 18.05

Hei. Siden vi med cøliaki nå kan spise vanlig soyasaus. Betyr det kanskje også at vi kan spise alle sauser som inneholdet gluten, grunnet soyasausen? At det kun står merker hvete i parantes etter soyasaus på ingredienslisten. Da er det jo kjempemange sauser man plutselig kan bruke! Tenker f.eks. på Santa Maria sin teriyakisaus, og lignende.

Maiken, 24. september 2025

Hvis det står følgende i ingredienslisten: Soya saus (vann, hvete gluten, soyabønner, salt) betyr det at det er soyasaus i den. Da er den trygg. Hvis det derimot står hvete (gluten) uten at det står soyasaus foran, er den ikke trygg. 

Lise Friis Pedersen, 24. september 2025 18.00

Jeg har cøliaki. Kan jeg spise cornflakes?

Jorun, 17. september 2025 20:23

Beklager forsinket svar, men jeg fikk dataproblemer i Italia hvor jeg for tiden befinner meg.

Svenske livsmedelverket har testet ulike cornflakes på det svenske markedet (i 2011), og der ble det funnet varierende mengder fra ingenting til mellom 10 og 30 ppm, altså lav-gluten (<100 ppm), men ikke glutenfritt. Man vet ikke hvor mye gluten det er i de vanlige cornflakesene idag, så man anbefaler å kjøpe spesielle glutenfrie cornflakes som er å få kjøpt.

Trond S. Halstensen, 17. september 2025 22.29

Hei! Jeg er en gutt på 24 år og fikk påvist leverskade ved at leververdiene var forhøyet. Jeg hadde ikke drukket alkohol på lenge. Legene kunne ikke finne andre forklaringer annet enn autoimmun sykdom. Det jeg fant ut var at jeg hadde spist veldig mye brød da blodtesten var tatt. Jeg trappet det ned, og leververdiene gikk ned i samme takt. Så jeg spurte fastlegen om cøliaki-test, da også vitamin D opptak var lite. Cøliaki-testen viste negativt. Jeg lurer på om det kan være falskt negativt? Da jeg hadde trappet ned gluten. Jeg har nærmest alle symptomer på cøliaki når jeg spiser gluten. Hvordan kan man få oppklaring om man har cøliaki dersom man får negativt svar?

Theodor, 17. september 2025 15:36

Mye mulig du har rett, men den eneste måten å finne ut av det på er å gjøre en glutenprovosering, eventuelt med rent gluten. Kjøp "glutenmel" på helsekostbutikk/se på internett, og bruk 15 gram gluten pr. dag i minimum 8 uker, og så test deg på nytt for cøliaki. Gjør dette i samarbeid med legen din så hen kan måle leververdiene dine mens du glutenprovoserer deg for å se om de nå stiger. De aller fleste med aktiv cøliaki har forhøyet TG2-IgA nivåer i blodet, men noen personer har cøliaki uten at man kan påvise slike antistoffer i blodet. Da må man ta en tynntarmsbiopsi for å få svaret på om det er cøliaki eller ikke, men dette er sjeldent.

Trond S. Halstensen, 17. september 2025 22.21

Hei, Jeg er 65 år og fikk først diagnosen cøliaki for 10 år siden etter et langt liv med vondt i magen. Jeg har tidligere hatt stor glede av dr Arne Rødseth sin kompetanse. Mitt spm er om du har anledning til å oppgi et navn på en lege på samme kvalitative slik at min fastlege kan henvise meg direkte til vedkommende. Min magesituasjon er nå nærmest akutt dårlig, og jeg trenger hjelp for å kunne fungere i hverdagen. Symptomene kan minne om mikroskopisk kolitt, som jeg tidligere har vært behandlet for, men med andre komplikasjoner i tillegg. På forhånd takk, Mvh Geir

Geir, 17. september 2025 11:22

Når du har gått med ubehandlet cøliaki så lenge, må man være ekstra oppmerksom om plagene kommer tilbake selvom man spiser glutenfritt. Men når du i tillegg har mikroskopisk kolitt, som du har fått behandling for, så kompliserer det tingene litt. Ja, Arne var (og er) en dyktig lege som kan sine saker, men pensjonsalderen kommer til oss alle. Jeg kjenner ingen av hans kalibre som samtidig har mulighet til å ta deg imot, men jeg skal spørre Arne om han har noen å anbefale siden du har en såpass kompleks tilstand. De fleste vil kunne behandle din kolitt, men over tid trenger du muligens en annen legekontakt med Arne sin kompetanse. Nå gjelder det å få behandlet din kolitt, så det bør du ta opp med fastlegen din for å starte opp behandlingen så raskt som mulig.

Trond S. Halstensen, 17. september 2025 22.11

Hei, er det trygt for oss med cøliaki å ta gurkemeie med tilsatt vitamin d? Jeg lurer på om jeg også kan ha blitt feildiagnostisert og at jeg har Dermatitis herpetiformis, da jeg har utslett i hodebunnen som ikke er blitt utredet. Bør jeg da unngå kosttilskudd med jod inntil dette er blitt avklart?

Gunnar, 15. september 2025 14:28

Gurkemeie er i utgangspunktet glutenfritt så jeg forstår ikke helt problemet (og vi trenger alle ekstra vitamin D).

Dersom du er under utredning for dermatitis herpetiformis (DH) (antar at du ikke spiser glutenfritt for tiden ?), så bør du unngå mat som er kjent for å kunne inneholde mye jod, som tang og tare og hvit saltvannsfisk. Normale mengder jod i maten skaper ikke problemer, og vi trenger alle en viss mengde jod pr dag.

Trond S. Halstensen, 17. september 2025 22.06