Arkiv

Hei, jeg glemte å si det tidligere, men selv om jeg har fått et negativt resultat for blodprøven, la jeg merke til at B12 nivået i blodet mitt ble lavere i løpet av åtte måneder. Er det fortsatt mulig å ha cøliaki på grunn av at B12 ble lavere? Jeg spiser daglig kjøtt, egg og melkeprodukter.

A, 16. september 2026 20:14

Absorbsjonen av B12 er mer komplisert og ubehandlet cøliaki er ikke den vanligeste årsaken til lave verdier (selvom ubehandlet cøliaki kan ha lave B12 verdier).

Trond S. Halstensen, 16. september 2026 21.03

Hei, er det mulig å ha cøliaki selv om man fikk et negativt resultat på blodprøven? Jeg har hatt forstoppelse i flere måneder (siden sommer) og jeg føler meg dårlig etter å ha spist mat med gluten (kvalme, trøtthet, hjernetåke, etc.). Er det fortsatt mulig å få gastroskopi selv med en negativ blodtest?

A, 16. september 2026 14:49

Det er mulig, men uvanlig. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki som krever at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver pr. dag). Har du lav cøliakiaktivitet (og derfor ikke noe antistoff i blodet (TG2-IgA) fordi du har redusert på gluteninntaket, vil heller ikke en tynntarms biopsi kunne gi et konklusivt svar. Det er også mange andre årsaker til forstoppelse inkludert IBS. Ta dette opp med legen din og ta det derfra.

Trond S. Halstensen, 16. september 2026 19.46

Hei. Viser til dette sitat som jeg fant i arkivet. « Skader i tarmen på grunn av cøliaki får man sjelden av engangshendelser. Da må man få i seg gluten hver dag over en lengre periode. Så du trenger ikke engste deg for at du har fått tarmskader på grunn av denne insidensen.» jeg blir da nysgjerrig på om det er sånn at vi som ikke får akutte reaksjoner av å få i oss gluten, faktisk kan tillate oss å smake på noe helt fantastisk glutenholdig som vi har lyst på en sjelden gang.

Ida, 14. september 2026 08:59

Først: NEI, ikke la deg friste.

Når man skal forenkle informasjon til "almuen" og samtidig berolige de som har hatt glutenuhell, så risikerer man å forenkle for mye og lage unødvendige misforståelser/forenklinger, som noen kan benytte til å unnskylde små bevisste "uhell" som raskt kan utarte -> fornyet cøliakiaktivitet som kommer snikene og som, dessverre, kan bli svært sykdomsskapende og vanskelig å bli kvitt på (fornyet) GFD. I tillegg er alt vi vet om cøliaki og senkomplikasjoner forbundet med cøliakiaktiviteten, desto lengere man har hatt aktiv cøliaki og desto høyere cøliakiaktivitet  har vært, desto høyere er risikoen for de klassiske senkomplikasjonene som kreft i tynntarmen, men også andre steder i kroppen (som spiserøret). Det er neppe verdt det, uansett hvor godt det ser ut.

Det er gjort noen få studier på enkeltpasienter på hvor mye gluten man tåler og hvilke ødeleggelser dette gir i tarmen. 1 gram gluten sprøytet direkte ned i tynntarmen (12-finger tarmen (duodenum)), ga klare reaksjoner etter 2-6 timer med tap av overflateceller og endret innhold av fordøyelsesenzymer i tarmoverflatecellelaget og det ble dannet immun-signaler som fikk de hvite blodcellene (lymfocytter) til å vandre inn i tynntarmens slimhinne og videre til overflatecellelaget, hvor de kan bidra til å ødelegge overflatecellelaget. Andre har sett på hvor lite gluten en cøliaker kan tåle. Her er det nok individuelle forskjeller, men de fleste publikasjoner ender på at grensen går rundt 50 mg gluten pr dag før man ser en synlig (forsiktig) reaksjon hos cøliakere som er blitt slimhinne-normale på GFD (man ser økning av hvite blodceller i overflatecellelaget og økning av tarmoverflatecellenes delingshastighet ved at totten blir kortere og det som kalles kryptene blir lengere). De akutte reaksjonen er individuelle og doseavhengig.

Man kan måle tildels kraftig økning av betennelsessignaler ca 2-4 timer etter en glutenprovokasjonsforsøk, og noen av disse signalsubstansene og hvor mye som lages er forbundet med akutte plager som kvalme (f.eks. Interleukin no. 2 (IL-2)). Konklusjonen er at glutenholdige måltider med vanlig mengde gluten (f.eks. et kake-stykke) gir akutte reaksjoner i tynntarmen med tap av overflatecellelag og økt celledeling. Samtidig gir det et signal til immunsystemet som fører til økt influks av betennelsesceller i slimhinnen. Ved enkelttilfeller vil dette roe seg på GFD og cellene vil etterhvert vandre ut av slimhinnen til blodet, men ved gjentatte "uhell" vil cøliakiaktiviteten ta seg opp og sakte men sikkert begynne å endre tarmens utseende og lage betennelse-signalstoffer som gir generelle plager og lage autoantistoffer (TG2-IgA) som kan påvirke hele kroppen inkludert lever, pankreas, hjernet, andre mage-tarmområder etc. 

Så i klartekst: Ikke gjør det om du kan la det være. Spis alltid glutenfritt så du kan forbli den beste utgaven av deg selv :-)

Trond S. Halstensen, 16. september 2026 19.06

Hei Jeg har nettopp fått vite at jeg har cøliaki. Hva er deres beste råd når det gjelder dette?

Anonym, 12. september 2026 12:02

Gratulerer, da kan du bli frisk ved "enkel" kostjustering. Mine råd, foruten det selvsagte at du må kun spise glutenfri kost, er

1. Meld deg inn i NCF og forbli medlem (NCF får også penger fra staten for alle betalende medlemmer og uten medlemmer ingen NCF som kan forsvare cøliakeres rettigheter).

2. Delta på mestringskurset som du tilbys og på samlinger/kurs som ditt NCF-lokallag arrangerer.

3. Kontakt likepersonen i fylket ditt så du etablerer en kontakt som kan hjelpe deg med praktiske råd i hverdagen etterhvert som de dukker opp (alt fra glutenfrie kaker i bursdagsselskaper, til modifisering av alle påstander du finner på nettet).

4. Lær deg til å lese innholdsfortegnelsen på matvarer. Gluten (som finnes i hvete, bygg og rug) er definert som en bestandel som skal merkes eksplisitt. Står det ikke noe om at det inneholder gluten (hvete, bygg eller rug) så er det fra produsentens side glutenfritt. Matvarer kan være merket med "kan inneholde spor av gluten", men der man har undersøkt har glutennivåene ved slik merking vært svært lave og ikke av praktisk betydning for de fleste med cøliaki.

5. Vær tålmodig, det tar tid for en med voksendiagnostisert cøliaki å roe ned/deaktivere/bli frisk fra sin aktive cøliaki. Vi snakker raskt om 1- 3 år på GFD. Dersom du skulle være uheldig å få i deg gluten uten å reagere akutt, så ikke tro du er frisk fra din cøliaki, reaksjonen i tarmen kan være like tøff som om du hadde kjent på reaksjonen, men betennelsen er litt anderledes slik at du ikke har akutte systemiske reaksjoner. Du vil bli like cøliakisyk igjen dersom du gjentar "uhellene" for mange ganger (cøliakien reaktiveres over tid).

6. Vær oppmerksom på at mange med IBS (irritabel tykktarmssyndrom) bli grundig undersøkt og da kan man oppdage en ellers symptomfattig (såkalt "taus") cøliaki. På GFD vil cøliakidelen av plagene bedres (ofte tretthet, leddplager, litt av diareen etc), men IBS-plagene forblir sterkt dominerende. IBS gir ofte mye gass-dannelse, småskvetting av avføring mange ganger daglig med eller uten diarè. Noen har en veksling mellom forstoppelse og diarè, ofte med magevondt som bedres ved avføring og/eller gassutslipp. Dersom man har det slik må man også redusere på mengden ikke absorberbare karbohydrater, de såkalte FODMAP-karbohydratene. Da dette er en veldig vanlig tilstand står det masse om det på nettet. Ofte må man starte med en ekslusjonsdiet hvor man BARE spiser kyllingfilet (eller annet kyllingkjøtt) og RIS, morgen, middag, kveld i ca 7-10 dager. Ved IBS vil da plagene bli borte etter noen dager-> en uke. Da vet man at man har IBS og så får man gå tilbake til sin vanlige glutenfrie kost, men fjerne de værste FODMAP-rike matvarene. Husk at endringene ved IBS bruker noen dager på å bygge seg opp og noen dager på å roe seg ned (7-10 dager sies det) så vær tålmodig om dette gjelder deg.

Trond S. Halstensen, 16. september 2026 18.44

Hei! Jeg er en 43 år gammel cøliaker som har hatt diagnosen i 8 år, men legene mente jeg hadde hatt det veldig mye lengre. Totteatrofien var på det mest ødelagte nivået. Jeg har tatt flere gastroskopier og graden av atrofi har etter ca 6 år gått ett hakk opp i bedring. (nå har jeg glemt hva disse nivåene heter). Jeg er veldig nøye, og spiser aldri gluten med vilje. Dette til tross for at jeg ved noen få tilfeller når jeg har fått det i meg med et uhell, ikke har merket noe. Jeg er nøye fordi jeg slet med utmattelse og kronisk diaré, og dette har blitt noe bedre de siste årene. Nå har jeg akkurat vært på ferie i Portugal og jeg er 99% sikker på at jeg fikk servert gluten med en feil på en restaurant. Jeg fikk voldsom diaré og har vært sliten siden da, det er cirka en uke siden nå. Nå lurer jeg på hvor mye jeg kan forvente å bli satt tilbake i reparasjonen av tottene mine på grunn av dette. Jeg blir så utrolig fortvilt og blir så lei meg, hvis jeg skulle spise gluten hadde jeg aldri i livet valgt det som jeg fikk servert! Da hadde jeg heller spist noe helt fantastisk som jeg valgte selv. Men jeg hadde selvfølgelig aldri gjort det 😅

Ida, 14. september 2026 08:33

Trist du ble "lurt" til å spise noe med gluten. Vi erkjenner at man dessverre ikke alltid kan stole på resturantbetjeningen når man spør om maten er glutenfri eller ber om en glutenfri meny, hverken i Norge eller i syden. Vi har ikke gode vitenskaplige data på hvor skadelig et enkelt uhell er for reparasjonsprosessen eller for den langsomme tarmtilhelingen som er typisk når man har fått cøliakidiagnosen i voksen alder. Og det er veldig individuelt hvor reakstiv man er. Et forskningsprosjekt viste at det tok over 10 år før 90 % av finske voksendiagnostiserte cøliakere hadde normalisert tynntarm (Marsh grad 0-1), så det kan ta forbausende lang tid å fli tynntarmsfrisk /selv om de fleste føler seg bedre-bra etter rundt tre år på GFD). Du kan ikke gjøre noe med det som har skjedd annet enn å fortsette på GFD. Det viktigeste er hvordan du føler deg og en (til to) ukes "sjau" høres "riktig" ut etter et stort glutenuhell (selv om du ikke har kjent på mindre gluten-uhell før, kan mengden gluten denne gangen ha vært veldig mye høyere), og reaksjonen vil klinge av. Når det er sagt så skal man være klar over at det finnes andre årsaker til magesjau etter matinntak i syden, inkludert bakteriell tarminfeksjoner forårsaket av Camplyobacter eller salmonella bakterien (de vanligeste årsaker til ferie-diaré, men de kommer da ofte med feber og generell sykdomsfølelse). Så lenge du har det bra og blir kvitt din plager så gjør man ingenting, fordi du vil komme til hektene på glutenfri kost etterhvert som den akutte cøliaki-reaksjonen klinger av, selv om det kan ta litt tid.

Trond S. Halstensen, 16. september 2026 18.06

Sønn på 4 år. Lang historie, skal prøve å gjøre kort. Fall i lengdevekst over 2 kurver fra 6-18mnd alder. Holder fortsatt denne kurven, er lavere enn han skal være ift foreldrenes høyde. Har hatt magesmerter siden han ble født, og gikk ned i vekt rundt 3-4mnd alder. Ble konkludert med melkeproteinallergi, selv om han aldri ble bedre i magen? Fortsatte melke- og soyafri diett til han var 2,5 år. Ble henvist barnelege på nytt da han va 2 år og 3 måneder grunnet mye hyling på natten (oppfattet som magesmerter), ansatte i barnehagen reagerte på hvor sliten han var, la seg ned på gulvet i stedet for å leke. Fastlege tok blodprøver som viste: IgA 1,4. DGPG 12. tTGA [0,2 og tTGG 0,9. Han hadde mellom henvisning og time på sykehuset fått movicol kur for forstoppelse (hatt avføring daglig hele veien, men lege kjente at han var forstoppet) og blitt noe bedre. De konkluderte med at alt handlet om forstoppelse. Etterhvert ble han bedre i magen, og litt mindre sliten. Fra 2,5 år tålte han melk uten plager. 3 år og 3 måneder fikk han epilepsianfall, påvist fokal epilepsi (hele høyre siden men punkt maksimum parietalt) og startet medisiner. MR viste uspesifikke signalforandringer og lett markerte perivaskulære rom i hvit substans. De skriver at det mest sannsynlig er uten klinisk betydning. Spørsmål 1) han er fortsatt mer sliten enn jevnaldrende, forsatt lav høydevekst, misfarging på tennene som han har hatt siden de kom ut (noen små gulbrune og hvite flekker, er dette emaljeskader?), men ikke lenger plager med magen (som han sier). Kan det være cøliaki selv om han er blitt bedre i magen nå? Spørsmål 2) leser at cøliaki ubehandlet kan føre til epilepsi, men da med karakteristiske MR forandringer. Kan det likevel være en sammenheng om det viser seg at han har cøliaki? Spørsmål 3) jeg (mor) har nettopp fått påvist cøliaki på gastroskopi (marsh grad 3A), men har aldri fått positive blodprøver tidligere selv om jeg har hatt plager nesten hele livet. Har av den grunn aldri blitt henvist til gastroskopi og tok nå dette privat. Venter på å ta blodprøver hos fastlege for å se om prøvene slår ut i denne omgang mtp stønad fra NAV. Er det slik at om jeg ikke har blodprøver som slår ut, kan det gjelde min sønn også? Leser at barn under 2-3 år ofte har negative blodprøver og sitter egentlig og tenker at han burde blitt mer utredet da han var 2 år og 3 måneder, men tenker nå å ta en ny runde.

Mari, 9. september 2026 07:01

Blodprøvene gir ikke mistanke om cøliaki dersom han har spist nok gluten lenge nok. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten (minimum 2 brødskiver pr da) lenge nok (minimum 6-8 uker). Dersom han reagerer på brødmat kan man bytte dette ut med "Glutenmel" som er nesten rent gluten i pulverform og så bruke ca 15 gram av dette, strødd over annen mat, pr dag (kjøpes i helsekostforetninger). Det stemmer at barn under 2 år ofte ikke har nok autoantistoffproduksjon (TG2-IgA) til at det kommer nok ut i blodet, så de er ofte (grovt sett 50%) er negative blodprøver selvom de har cøliaki. Så endres det gradvis ettersom de blir større og spiser mer og får større autoantistoffproduksjon som derved gir positiv "cøliaki prøve". Såkalte seronegativ cøliaki er en diagnostisk utfordring, og krever egne diagnostiske rutiner for å unngå feildiagnostisering. Vi mener det hjelper å "stresse" systemet med å øke mengden gluten man spiser forutfor den diagnostiske utredningen siden cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten hvor mengden gluten man spiser (og immunsystemets reaksjonsintensitet) avgjør hvor aktiv cøliakien er og derved hvor diagnostiserbar cøliakien er. 

Epilepsi og cøliaki har en sammenheng og det karakteristiske er at disse barna har kalknedslag i hjernen, men denne sammenhengen tror jeg nevrologene er godt kjent med og ser etter, dersom de medisinske funnene gir mistanke om en cøliaki assosiert epilepsi. Om du skal presse på for å få tatt tynntarmsbiopsi uten positiv blodprøve er en vurdering du som mamma må ta, men dersom cøliakien ikke er aktiv nok vil heller ikke en tynntarmsbiopsi kunne gi et konklusivt svar. Og dersom det er en sammenheng mellom cøliakien og epilepsien vil man selvsagt være redd for å kunne forverre epilepsien dersom man øker glutenmengden i kosten. Så det er ikke så lett. Vanskelig å gi deg konkretet råd utover at du tar det opp med nevrologene som behandler hans epilepsi og gjennomføre eventuell glutenprovokasjon i samråd med legen hans (eller en barnelege). 

Trond S. Halstensen, 09. september 2026 18.42

Hei, Har en datter på 17 med cøliaki. Hun har nok hatt cøliaki lenge, men fikk diagnosen i august 2024. Etter litt ymse symptomer sensommeren i år tok hun en test hos fastlegen for en uke siden. Resultatet ble da Transglutaminase (tTG) IgA54.9 [15. Blodprøver som ble tatt i 2024 viste anti-translutaminase IgA >250 (referanse [15) på første prøve og anti-transglutaminase IgA >100 (referanseverdi >4) og anti-endomysium IgA >10 sterk positiv på referanseprøve analysert på Ullevål. Spørsmålet blir da hva som kan være kilden til prøveresultatet hun har fått nå. Hvor mye kryss smitte må til for dette resultatet? Hun er meget nøye med kostholdet så vi er undrende til resultatet. Det eneste vi vet som kan ha trigget er at vi har lest at Toro langpanne sjokoladekake som skal være glutenfri i enkelte tilfeller kan reageres på. Ser frem til tips rundt dette!

Stian, 8. september 2026 21:59

Jeg tror ikke noe er galt, men immunsystemet har hukommelse og det tar tid å roe ned den aktive cøliakireaksjonen. Hun var veldig dårlig, så da tar det tid å roe systemet (år). Det viktigeste er at hun har det bra og at hun forstår at å "jukse" litt, det er ikke så lurt. Mange bruker gjerne tre til fem år før de føler seg bra fra sin aktive cøliaki. En finsk undersøkelse viste at det tok  >10 år før 90% av de finske cøliakipasientene hadde fått en nesten normalisert tarm (Marsh < enn grad 2 ved biopsi), så dette tar tid. 

Trond S. Halstensen, 09. september 2026 18.35

Hei, Vi er en familie med tre små barn under 5 år. De to minste har påvist cøliaki. Det er vanskelig i hverdagen å kombinere glutenfri og glutenholdig diett. Middagene blir ofte naturlig glutenfrie, med unntak av f.eks. pasta osv., da spiser eldstemann vanlig pasta og lefser ved taco. Men utfordringen vårt er brød. De napper ofte hverandres mat i matpakkene og det er vanskelig å ha kontroll på smuler etc som det naturligvis blir med tre små. Derfor har vi bakt glutenfrie næringsrike brød som også eldstemann får og liker. Vi syns det fungerer bra å ha nokså glutenfritt hjem for alle mann med visse unntak. Vi har fokus på at de skal få i seg nok fiber osv, både de med og uten cøliaki. Jeg forstår at femåringen vår uten cøliaki ikke skal ha noe diett, og han reflekterer heller ikke over at det er glutenfritt brød han spiser. Så jeg er ikke bekymret for at han tenker at han har noen restriksjoner sånn sett. I barnehagen har de med en matpakke hjemmefra og denne er da glutenfri for alle våre tre barn, men de får også et brødmåltid i barnehagen og da får eldstemann brød med gluten. Så med andre ord får han i seg gluten hver dag, men mindre mengde fordi vi lager glutenfritt brød hjemme. Spørsmålet mitt er om det ikke er en god strategi å gjøre det slik vi gjør med tanke på han som ikke har cøliaki? Jeg tenker da på det medisinske aspektet. Jeg var på cøliakiskolen og da ble det nevnt at det ikke er heldig fordi hvis han ikke får i seg gluten så slår han heller ikke ut på cøliakitester dersom han senere skulle utvikle cøliaki. Og at dersom han f.eks. får utfordringer med stoffskifte eller andre autoimmune sykdommer, så blir det ikke nødvendigvis fanget opp i helsevesenet fordi han ikke har påvist cøliaki og legene vil da ikke teste for ting de ofte tester på de som har påvist cøliaki. Da jeg spurte på Ullevål sa legen at dette gikk fint. Men jeg blir forvirret av ulike svar. Dette ble et langt spørsmål, men jeg grubler mye over dette da det har veldig mye å si for det praktiske her hjemme med tanke på at de er små, men jeg vil naturligvis heller ikke gjøre noe som ikke er bra for han som ikke har cøliaki. Håper på oppklarende svar :) Tusen takk for hjelpen!!

Småbarnsmor, 4. september 2026 12:37

Ikke noe problem, bare la han gå "glutenfritt". Dersom han senere utvikler cøliaki fordi han da har et høyere gluteninntak, så vil ikke hans glutenfrie fortid påvirke cøliakiutviklingen. Cøliaki er en autoimmun reaksjon på glutenspising som er avhengig av mengden gluten du spiser, desto mer gluten, desto sterkere reaksjon. Man kan, som det påpekes, kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter at man spiser nok gluten i lang nok tid, men symptomene, sykdomsutviklingen etc. blir ikke påvirket om man går glutenfritt en (lang) stund. Øker man glutendosen og har cøliaki blir den raskt så aktiv at den er diagnostiserbar. 

Trond S. Halstensen, 09. september 2026 18.27

Hei! For å starte alt, har jeg selv cøliaki og fikk det selv påvist rett før jeg ble 2 år. Jeg kommer fra en familie, hvor svært mange fra min mors side også har cøliaki. Siden datteren min begynte på fast føde, altså når hun ble introdusert for gluten, har hun slitt med magesmerter, mye luft og forstoppelse. Hun har fått movicol etter tilsyn av barnelege, selv om jeg delte mistanke om cøliaki. Det er tatt blodprøve som viser at datteren min har «cøliaki genet» og som også viste at min datter har jernmangel. Hun har også utspilt mage og dersom hun får i seg gluten, sliter hun med magesmerter og luftsmerter i etterkant. Etter henvisning til lege på sykehus, har hun nettopp hatt gastroskopi. Legen fortalte at han ikke kunne «se med det blotte øyet tegn til cøliaki», men at vi må vente til vevsprøvene kommer tilbake om ca 2 uker. Jeg forsøkte å fortelle til legen at da hun sliter med forstoppelse, har cøliaki genet, jernmangel, utspilt mage, men ikke minst - mister symptomene dersom hun spiser glutenfritt, så må det vel være cøliaki? Det skal sies at min datter har spist mer enn 2 brødskiver gluten i mange måneder før gastroskopien. Jeg bare vet ikke hva jeg skal gjøre dersom vevsprøven viser at det «ikke er cøliaki». Har du noen råd?

En bekymret mamma, 2. september 2026 19:55

Du har gjort alt det man skal gjøre for å kunne stille en formell cøliakidiagnose, inkludert å gi henne nok gluten i lang nok tid før hun skal diagnostiseres. Du sier ikke hvor gammel hun er, men dersom hun klarer å spise 2 brødskiver om dagen er hun gammel nok til å kunne bli diagnostisere (du vet de <2 år har ofte negative blodprøver selvom de har cøliaki). Jeg antar at siden du ikke sier noe, så har hun ikke økt antistoff-titer av IgA mot transglutaminase-2 (cøliakiorøven, TG2-IgA). Problemet er om biopsien viser inkonklusive resultater, tegn til cøliaki, men ikke nok til formelt å få diagnosen (typisk Marsh-1 (økt mengde hvite blodceller i overflateepitelcellelaget, men ingen tegn til forlengelse av kryptene). Da kommer man i tvil, er det cøliaki eller ikke og hva gjør du da? Sykehuslegen (barnelegen) kan sette en foreløpig mistenkt cøliakidiagnose og la henne spise glutenfritt (med NAV stønad) til hun blir 6-7 år før man igjen gjennomførerer en glutenprovokasjon. Alternativet er å øke glutendosen så hun blir ordentlig syk, hvis hun har cøliaki, for så å gjennomføre en ny disgnostisk utredning. Men nå kan du ikke gjøre stort annet enn å avvente prøveresultatet. 

Trond S. Halstensen, 09. september 2026 18.11

Hei. Har et spørsmål, eller kanskje mer et hjertesukk, vedr. kontaminering når man er utenfor hjemmet. Mitt barn er 11 år, og skal på cup i helgen, dvs. to overnattinger med frokost og middag på hotell, og lunsj i en treningshall. Det er buffet, og barnet skal delta uten oss foreldre. To trenere er informert, og jeg har kontaktet hotell og treningshall. De svarer jada, de serverer glutenfri mat, men når jeg spør om kontaminering, typ om redskaper og smuler, og om f.eks pizzaen deles opp med en egen kutter, så er de usikre. "Mmjaaa, tror det? Ja, vi pleier å bruke egne til glutenfritt". Vårt barn har hatt cøliaki i fire år, og denne typen svar synes jeg er et mønster; Folk ønsker å være snille og greie og vil gjerne berolige en litt unødvendig nevrotisk mor, liksom. Både foreldre i klassen, trenere og andre tar veldig lett på det og sier "ikke noe problem!", men så viser det seg at det er problem likevel. Selv etter forklaring muntlig og skriftlig opplever vi at urovekkende mange strever med å forstå hva kontaminering er, og hvor små mengder som er for mye. Plutselig er det strøssel laget med hvete på den glutenfrie muffinsen, og vårrullene med rispapir - som er merket som glutenfrie på en restaurantmeny - friteres sammen med all mulig annen frityr. På skolen spør læreren i mat og helse om "hva som kan skje", dersom barnet får i seg gluten, og forsikrer om at de vet hvordan de bruker epi-pen. Det er så trist og mentalt utmattende, og mest av alt får jeg som forelder lyst til å si nei til alle invitasjoner, det er ikke verdt det! La oss droppe cup, bursdager og restauranter, jeg har fremdeles til gode å føle meg trygg på mitt barns vegne, det skjer overraskende ofte feil og forurensning og uvitenhet. Så mitt spørsmål er; hvor mange "uhell" av denne typen tåler et barn med cøliaki ila et år, før det utløser andre autoimmune sykdommer? Noen uhell må man regne med, ser jeg dere svarer, og at et liv skal også leves. Det er jo både klokt og sant. Men hvordan skal foreldre vekte det ene opp mot det andre? Sosiale aktiviteter versus tarmskade, for å sette det på spissen?

Christine, 2. september 2026 11:44

Dersom vi ser historisk på dette, så var den gamle glutenfrie dietten, den som hadde 200ppm gluten i tørrstoffet, egentlig som grense for det som var gjort glutenfritt (altså hvetestivelse) men alle så ut til å tro at 200 mg gluten pr kg tørrstoff gjaldt hele melblandingen. Denne "høye" glutenfrie grensen (nå har vi <20 ppm) ga ingen statisk påvisbar senkomplikasjoner hos de som var blitt diagnostisert før 12 år (data fra 1974 og fremover i Sverige), så denne "lav-gluten" dietten var bra nok. I tillegg er vi mye mere redde for pubertal opposisjon, når den kommer, enn enkelte "uhell" under barndommen. Dette fordi den pubertale reaksjonen driver endel ungdom ut i vanlig kost og siden de er immunsupprimerte (kjønnshormonstormen) og ikke merker så mye, så gir de fa**n, inntil de passerer ca 20-25 årene da plagen kommer sterkere tilbake. Livet skal leves så normalt som mulig så forsiktighet og foreldres omsorg og overvåkenhet må stå i forhold til det vi oppfatter som faktisk, dokumentert problematiske ("farlige") situasjoner. Man har testet og det er ingen kontamineringsfare ved frityrsteking av glutenfrie produkter i olje brukt på glutenholdige produkter! Videre er det ingen kontamineringsfare ved bruke av samme brødrister, etc. Det som er farlig er, som den Norske ambasaden i Berlin visstnok gjorde, er å misforstå hva som er glutenfritt, siden de serverte cøliakiforeningens ungdom SPELT-pasta i den tro at dette var glutenfritt (Spelt er en eldre hvetevariant og ikke glutenfri) eller hotellbetjeningen som påstår at pastasalaten er glutenfri når den er laget av vanlig pasta. Da blir det en voldsom glutendose som selvsagt gir masse symptomer og plager som ofte varer en ukes tid.

At andre ikke forstår cøliaki, det må vi nok leve med, men for meg virker det viktig å få foreldre til å forstå at faren med å være for masete, for "hysterisk", for påpasselig, ligger i "the pay day" når pubertetens raseri river i dørene.  Det kan være vanskelig å forestille seg dette nå, men tro meg, det kommer (om enn ikke like kraftig hos alle). Og da er det nok endel som ikke lenger bryr seg om begrensingene og forsvinner på hybel med pizza fra fryseren.

Man utvikler IKKE annen autoimmune sykdommer fordi cøliakien er (litt) aktiv, det er den felles genetiske arven som gjør at de med cøliaki har høyere risiko for å få annen autoimmun sykdom (man har undersøkt, men har ikke klart å påvise en sammenheng). Alt dere gjør i hjemmet med å holde en GFD er fint, men før eller senere må hen ut på egen hånd og da må hen ha lært seg å ta ansvaret selv og forstått hva som er til hens eget beste (men det er ikke lett i ungdomsårene, det å være anderledes er vanskelig). 

Senk skuldrene litt, lev med risikoen, kommer det til situasjoner som fremstår som glutenreaksjoner (symptomatisk) er det neppe kontaminering som er årsaken men mer fulle glutenholdige måltider, og da får man ta det opp med de som da har hatt ansvaret. Men barnet må få leve så normalt som mulig, på GFD.

Trond S. Halstensen, 02. september 2026 18.54

Hei! Jeg har et barn fra tidligere (ble fort gravid) og har prøvd å bli gravid igjen i to år nå, inkludert tre embryoinnsett ifm IVF. Fikk nylig beskjed av fastlegen at han mistenker cøliaki grunnet blodprøve, skal på gastroskopi om noen dager. Jeg mistenker at jeg evt har utviklet cøliaki ifm mitt forrige svangerskap. Jeg har i løpet av prosessen med å bli gravid fulgt godt med på blodprøver mtp mangler og tar tilskudd: vit D, jern, jod og folat. Hadde ved forrige blodprøve ingen mangler. Hvor lenge etter jeg evt starter glutenfri diett bør jeg vente med å prøve igjen med IVF? Tenker på om betennelsen vil påvirke sjanse for suksess, og at det er svært kostbart, både økonomisk og psykisk, å gå gjennom flere mislykkede forsøk (forstår at en må ha flaks med seg og for at et IVF forsøk skal ende i graviditet). Vet ikke om det har noe å si, men har lite symptomer og ingen vektnedgang. Opplever at legen har lite erfaring/kunnskap med denne problemstillingen. Takk for hjelpen på forhånd!

Ane, 1. september 2026 19:09

Ufrivillig barnløshet er, som du påpeker, vanligere ved ubehandlet (uoppdaget cøliaki) altså ved aktiv cøliaki. Vi vet ikke hvorfor.

Hvor lenge skal du vente? Her blir det en balanse mellom tid (hvor gammel er du), cøliakiaktivitet og sannsynligheten for at cøliakien er den viktigeste faktoren ved din barnløshet. Ingen vet hvor lang tid man må/bør gå og det er sikkert veldig individuelt så dette må bli min "educated guess": Dersom du kan, vent minimum ett år på strikt glutenfri diet. Mange voksen-diagnostiserte cøliakere opplever at det tar 3 år eller lengere på GFD før de er tilbake til sitt gamle seg. Statistisk tar det ennå lengere tid før alle er cøliakifriske i tarmen, men problemet med å holde dietten gjør det vanskelig å tolke resultatene. Lykke til

Trond S. Halstensen, 02. september 2026 18.44

Hei. Jeg jobber selv med undersøkelse av slimhinnen i starten på førdøyelseskanalen. Der ser vi at betennelsesgraden i vevet påvirkes av nivåene på spesielt D-vitamin, B-vitamin og jernverdier. Vi ser også at betennelsestilstander ellers i kroppen forsterker hverandre. Jeg leser at det er mange frustrerte mennesker med cøliaki som føler seg sensitive, med kraftige reaksjoner og redusert livskvalitet. Jeg ser også at studier viser noe forhøyet risiko for hjertesykdommer og kreft (publisert i Glutenfri 01-2023). Og hvilken rolle kan Amylase tryptin inhibitor i cøliaki-reaksjoner? Er det noe på gang som kan gi gode retningslinjer for oppfølging av cøliaki-pasienter, og tar høyde for at immunresponsen kanskje involverer mer enn bare tarmslimhinnen?

Frustert helsevesenansatt, 1. september 2026 12:46

Siden cøliakisykdommen primært gir symptomer og forandringer fra tynntarmen er de systemiske fenomenene (såkalte ekstraintestinale symptomer) ved cøliaki ofte underkommunisert, men de er der. Helsevesenet er overbelastet, og siden det ikke skal finnes noen pasienter med cøliakidiagnosen som har cøliakisykdommen (utennom i overgangsfasen) da alle cøliakere blir cøliaki-friske på glutenfri diett, vil også de ekstraintestinale (systemiske) betennelsesfenomenene forvinne på glutenfri diett, selvom det tar litt tid for de som har fått diagnosen i voksen alder. Fra screeningstudiene i Tromsø (litt over 12 000 voksne ble undersøkt) vet vi at 3/4 av alle voksne med cøliaki var udiagnostiserte og derved så var de cøliakisyke uten å vite om det. I HUNT-studien fra Nord-Trøndelag, hvor de har screenet over 56 000 trøndere, fant de at 2/3 av alle med cøliaki var udiagnostiserte og derved cøliakisyke. Etter alt fra 1-3 år på glutenfri diet (og her er problemet å være streng nok med selg selv) så oppdaget de hvilke plager de trodde bare var livet som egentlig var cøliakisykdommen. 

De med cøliakidiagnosen vil prinsippielt bli friske fra sin cøliakisykdom på glutenfri diett, men de har en økt risiko for å få annen autoimmunsyskdom (pga. genetikken), og muligens har de andre inflammatoriske tilstander rundt om i kroppen som vi i dag ikke vet nok om. Siden pasientene blir cøliaki-friske av glutenfri mat, så er den diagnostiske utfordringen for legen å komme på tanken, og ta de riktige prøvene. Men ved nyoppdaget cøliaki, mister dessverre helsevesenet ofte interessen og pasienten skrives ut til videre oppfølgning av fastlegen og NCF. Siden de blir friske er det ikke avsatt ressurser til videre oppfølgning, dessverre.

Trond S. Halstensen, 02. september 2026 18.30

Hei, Dattera mi har fått bekreftet cøliaki. Sykehus har allerede sendt et utfylt skjema. Hvor nøyaktig må jeg dokumentere utgiftene for glutenfri mat for : - NAV (jeg hørte at det ikke er nødvendig å dokumentere dette, bare bekreftelsen som trengs for dem) - Forsikringsselskap (Barneforsikring) ? Gjelder det en måneders samling av kvitteringene? På forhånd, takker for svaret deres. 

Tommy, 30. august 2026 21:20

NAV trenger ikke noe detaljert regnskap, de gir henne grunnstønad etter fastlagt sats. Hva forsikringsselskapet ditt krever, må du spørre dem om.

Trond S. Halstensen, 02. september 2026 18.25

Hei. Er det mange ungdommer som har cøliaki og at det ikke vises på blodprøver og evt gastro eller vil det fremkomme på disse? Hvis man som voksen har hatt glutenfri kosthold et år og i forbindelse med utredning av barn skjønner at man selv kan ha cøliaki? Vil det da kanskje være lurt å starte på glutenkost igjen og evt hvor lenge om man ønsker å ta blodprøve o.l. for å få det avklart/diagnose.

E.S, 27. august 2026 14:07

Du har helt rett, er du glutenfri så vil en ev. cøliaki ikke kunne bli diagnostisert. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og derfor må man spise nok gluten (minimum 2 brødskiver om dagen)  lenge nok (6-8 uker) til at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Dersom dette er vanskelig så kan man kjøpe "Glutenmel" (helsekost eller på internett) og bruke 10-15 gram av dette pulveret pr dag i 8 uker før man tar fornyet diagnostisk blod test (tTG-IgA alias TG2-IgA)

Trond S. Halstensen

Pga. et barn med cøliaki og en del magebesvær selv, har jeg blitt jevnlig testet for cøliaki, men jeg har ikke sykdommen. Nå har jeg via en indremedisiner fått analysert avføringsprøver, og der får jeg et resultat på Anti-gliadin IgA på 268 (referanseområdet er [ 173), og jeg ligger på toppen av det røde området. Legen sier at resultatet mitt er veldig høyt, og fordi jeg ikke har lekk tarm, så KAN dette antyde at jeg har en lokal reaksjon på gluten i tarmene og altså muligvis non-cøliakisk glutensensitivitet. Jeg er klar over at dette ikke er en test som gir samme sikre svar som blodprøver og gastroskopi ved cøliaki, bare for å understreke det. Funnene ellers viser at jeg har stor soppovervekst (antagelig SIFO) og en del bakteriell overvekst også (antyder SIFO i mild grad), og har startet på behandling av dette via en miks av medisiner, urter og diett. Det jeg lurer på, for jeg kom ikke på det før etter legetimen, er to ting: 1. Hvis det viser seg å være en glutenintoleranse lokalt i tarmsystemet, er det sannsynlig at denne er varig? Eller kan man bli «frisk» for dette ved å holde seg unna gluten i f.eks. 6-12 måneder? Jeg har fått beskjed om å unngå gluten i minst 3 måneder nå, gjerne 6 måneder. 2. Jeg har utviklet sekundær laktoseintoleranse (har ikke genet for primær laktoseintoleranse) og har måttet være forsiktig med laktose i et par år nå. Jeg vet at dette kan forekomme ved cøliaki fordi at delen som spalter laktose sitter ytterst på tarmtottene (som jo avflates ved cøliaki), men kan noe ved non-cøliakisk glutensensitivitet gjøre dette også? Eventuelt andre ting? Det er foretatt omfattende blodprøver av meg, og ikke noe der tilsier en grunn for laktoseintoleranse.

Mia, 27. august 2026 10:17

Alle som spiser gluten får den normale slimhinnereaksjonen IgA mot gluten. IgA-antistoffet er et toleranse-antistoff (som da ikke gir betennelse) som slimhinnen vår er dekket av fordi kroppens immunsystem må akseptere alt det rare vi har i tarmen. Så lenge det holder seg i tarmens hulrom lager ikke kroppen betennelse mot det, man tolererer det og lager IgA antistoffer. Ikke-cøliakisk glutentoleranse finnes ikke som begrep lenger da vi og andre fant at pasientgruppen ikke reagerer på gluten, men på noe annet i hvetemelet (oftest de ikke absorberbare karbohydratene kalt Fruktaner, som fungerer som såkalte FODMAP-karbohydrater i en irritable tykktarmssyndrom (IBS) pasient. Det er veldig vanlig å ha IBS og det gir mye mage-tarmplager. Ofte tror man da også at man har laktoseintoleranse, siden man kan reagere på melkeprodukter (men ofte ikke alle gangene man spiser f.eks. softis). Slik jeg oppfatter din informasjon har du oppsøkt et alternativt diagnostisk legemiljø a la LAB-1, som har en sammenblanding av  legevitenskap og alternative forklaringen på vanlige tilstander og, dessverre, fremstår det ofte som økonomisk motivert for den behandlingen de tilbyr (den koster). Mest sannsynlig så har du en IBS, og derved må du lese deg opp på såkalte FODMAP-karbohydrater og hvilke matvarer som er no-no, og hvilke du må være forsiktig med å spise mye av. IBS-plagene ser ut til å bruke ca 10-14 dager på å bygge seg opp (på høy FODMAP diet) og ditto så forsvinner plagene langsomt på en lav-FODMAP diet. Mage-tarmsystemet ditt reagerer ikke nødvendigvis på det du spiste sist, men reaksjonen er avhengig av mengden FODMAP-rik mat du har spist den siste uken. Derfor kan det være vanskelig å forstå hvordan det henger sammen, da det er totalmengden FODMAP-rik mat (mengden FODMAP-karbohydrater) som du har spist som betyr noe. Disse karbohydratene som du ikke kan absorbere "forer" gassdannende bakterier i tykktarmen, som derved blir mange og som da kan lage mye gass av lite FODMAP. Du kan teste deg med en tradisjonel IBS ekslusjonsdiet. Spise kyllingfilet og ris, morgen, middag og kveld i en uke -ti dager), og BARE kylling og ris (ikke noe tull). Blir du bra i magen av dette (ofte i løpet av de føsrste 3-4 dagene) så vet du at du har en IBS, som i utgangspunktet ikke er farlig, men som er svært ubehaglig. En positiv provokasjonstest er å spise én (eller vær barsk og spis to!) pakker "Fishermans friends", som inneholder FODMAP karbohydratet Sorbitol og da vil du få en kraftig 1-2 døgns IBS reaksjon med gassdannelse og småskvetting av avføring dersom du har en IBS (ikke alle har denne reaksjonen).

Hvordan vet du at du har sekundær laktose intoleranse? Har du fått påvist lave laktaseverdier i tarmbiopsier og/eller har du gjennomført laktose-belastningsprøve som viser at du ikke bryter ned laktose?

I tillegg så vet du sikker at om du skal kunne bli diagnostisert med cøliaki så må du ha en såpass kraftig cøliaki-aktivitet at den er diagnostiserbar, noe som forutsetter ganske mye glutenspising i lang nok tid. Har du satt deg selv på en lav-gluten diet så kan du godt ha cøliaki som ikke er aktiv nok til å bli påvist med blodprøver (eller på biopsi), men aktiv nok (i perioder) til å gi plager. Skal du avklare dette må du spise nok gluten lenge nok (2 brødskiver om dagen i minimum 8 uker, eller kjøp "Glutenmel" på en helsekostforetning/via internett og bruk ca 10 gram av dette pr dag (er et pulver du kan strø på annen mat). Så ber du om ny blodprøve for å se om TG2-IgA verdien endrer seg. Er denne negativ etter 10-15 gram gluten pr dag i 8 uker, ja, da har du mest sannsynlig ikke cøliaki.

Det er rikrig at bakteriell overvekst i tarmen (såkalt SIBO) kan gi plager som likner på IBS, men da ofte med dårlig opptak av noen næringstoffer, men hvordan fikk du diagnosen? Tok de bakterieprøve fra tynntarmen, eller gjennomførte du en såkalt pusteprøve? Det er mye diskusjon om nøyaktigheten av de testene som brukes, så det kan være vanskelig å orientere seg i denne jungelen. 

Det vanligeste er varianter av IBS som lar seg kontrollere med lav-FODMAP diett. I tillegg har vi ofte noe få matvarer som man reagerer spesielt kraftig på og som man kan forsøke å identifisere, men lett er det ikke.

Trond S. Halstensen, 02. september 2026 18.25

P-Transglutaminase (tTG) IgA 13,3, referanseområdet er [ 14,9. Legen svarer meg slik: «Er du under grenseverdien, har du ikke cøliaki. Med årene kan man ha en lett forhøyelse fordi man "utsettes" for gluten, men det er normalt.» Er dette riktig? Så jeg kan ikke evt. være på vei til å utvikle cøliaki?  Har datter med cøliaki, så det blir ikke mye gluten i hverdagen, men noe gluten hver dag.

Monica, 26. august 2026 17:57

Du kan godt ha cøliaki, men du må øke gluteninntaket slik at cøliakiaktiviteten blir såpass kraftig at den er diagnostiserbar. Spis så mye du kan, minimum 2 brødskiver pr dag (desto mer desto "bedre"og hold på i minimum 8 uker før du tester deg med ny blodprøve. Du kan eventuelt skaffe "glutenmel" (helsekostbutikker eller på nettet) og bruk ca 10 gram pr dag i 8 uker som en gluten provokasjon. Dersom du da ikke blir positiv, har du neppe cøliaki.

Trond S. Halstensen, 26. august 2026 19.50

Min datter på 18 har akkurat testet seg og venter svar på cøliakitest. Hun går på immundempende pga kronisk uveitt. Kan svaret på testen stoles på når hun går på immundempende? Hun har gen for cøliaki.

Inga , 23. august 2026 22:50

I prinsippet vil immundempende behandling, som corticosteroider (f.eks. Prednison) også påvirke immunreaksjonen ved cøliaki, og derigjennom muligheten for å diagnostisere cøliaki. Som du sikkert vet, så kan man kun diagnostisere en aktiv cøliaki og det fordrer både nok glutenspising over lang nok tid til at den autoimmune cøliakireaksjonen er sterk nok til å kunne påvises, og det forutsetter en immunreaksjon som selvsagt kan hemmes med immundempende midler. Balansen mellom mengden gluten som konsumeres og immunreaksjonens styrke avgjør om cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Mange uveitter bruker kun moderate mengder immundempende behandling som ofte gis lokalt som øyedråper, mens andre trenger systemisk (tabletter) i så store doser at man er systemisk immunhemmet, og da vil ikke en negativ cøliakiprøve (TG2-IgA) kunne si så mye. Så mengden og type immundempende behandling er avgjørende for hvordan man skal tolke resultatet.

Trond S. Halstensen, 26. august 2026 18.03

Jeg var på to dagers fagdag for klinisk ernæringsfysiologer i Trondheim. Det var en forelesning om nye blodprøver og ett ark pasienten kan fylle ut før man drar til fastlege. Hvor finner jeg det og kan dere hjelpe meg med det? 

Eugenie, 25. august 2026 14:39

Litt usikker  på hva du mener, men St. Olav's har nettopp endret rutiner for serologisk cøliakidiagnostikk. Nå tar de alltid både TG2-IgA og total IgA for å unngå at lave IgA serumverdier gir en falsk negative TG2-IgA. Skjemaet, om det er rekvisisjonsskjemaet du etterlyser, så må det nå printes ut lokalt, det finnes ikke lenger på nettet. Det har kommet nye retningslinjer for en NAV-godkjent cøliakidiagnose hos voksne <45 år, da man nå godkjenner en biopsiløs diagnose dersom TG2-IgA er >10 ganger øvre normale serumtiter (Ved Fürst lab er dette > 70 U/ml) på en av 2 prøver hvor den andre blodprøven kun trenger å være positiv.

Trond S. Halstensen, 26. august 2026 17.20

Jente 14 år, fikk påvist cøliaki i 2020. Har gått veldig fint. Hun er forsiktig med kosthold og blodprøver er fine. Siden februar har hun vært plaget med kvalme. Hun er i tillegg svært engstelig for å kaste opp, og det har hun ikke gjort på flere år. F-kalprotektin prøven var på 149mg/kg. Vi får ikke svar av fastlegen og lurer på hva vi bør gjøre. Hun trekker seg mer fra sosiale settinger og spiser kun hjemme eller matboks. Kan det være en betennelse i tarmen og finnes det noe å gjøre med det? Alle blodprøver er fine.

Lena, 16. august 2026 21:35

Dere forstår sikkert at jeg ikke kan diagnostisere henne over internett, så jeg må svare generelt på problemstillingen. Et moderat forhøyet fekalt kalprotektin nivå er et litt uspesifikt tegn på immunologisk reaksjon i tarmen, men blødninger (magesår), aktiv ubehandlet cøliaki og inflammatorisk tarmsykdom med lav aktivitet, er tilstander som kan gi slik lett forhøyet nivå. Når hun nå har spist glutenfritt i 5-6 år må vi forvente at cøliakien nå er inaktiv, og at hun er frisk fra cøliakisykdommen selv om hun potensielt ville blitt cøliakisyk dersom hun begynte å spise glutenholdig mat igjen. Men hun kan utmerket få andre tilstander/plager/sykdommer som muligens ville kunne forklare hennes kvalme og lett forhøyete kalprotektin-nivå i avføringen. Har man først fått påvist cøliaki så har man økt risiko for å ha/få andre autoimmune sykdommer. Uansett bør legen hennes kunne gjennomføre en selvstendig medisinsk utredning som er uavhengig av hennes behandlete cøliaki.

Trond S. Halstensen, 19. august 2026 19.12

Er jeg på vei til å få cøliaki? P-Transglutaminase (tTG) IgA Testen var 13.3 og referanseområdet er på [14,9

Monica, 16. august 2026 15:56

Selv om en økende tTG-IgA vil kunne gi mistanke om at man muligens er i ferd med å utvikle cøliaki så er det større sansynlighet at du ikke har cøliaki, siden øvre normale grense er enda høyere. Nåvået av tTG-IgA er avhengig av mengden gluten du spiser. Man har satt en øvre normal grense av en grunn, at de fleste med ubehandlet aktiv cøliaki vil ha et tildels betydelig høyere nivå. Dersom du ønsker å finne ut av det må du nesten bare spise så mye gluten og glutenholdige måltider du klarer, i minimum 6 uker (helst lengere) og så teset deg på nytt. Spiser du i praksis glutenfritt (lav-karbo , lite brød etc) så vil du ikke spise nok gluten til å ha en aktiv, diagnostiserbar cøliaki. Det skal minimum 2 brødskiver pr dag til før man kan forvente at cøliakien er så pass aktiv at den er diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 19. august 2026 18.26