Arkiv

Har en jente på 12 år som ved første test på anti-TTG IgA-klass har verdi over 100. Gliadin IgG DP = 61. Andre test >100/51. Vi hadde håpet at hun slapp biopsi ettersom verdien på anti-tTG er mer enn 10 x referanseverdien. Men overlegen sa at IgG også måtte være mer enn 10 x refverdi. og mente derfor at vi skulle jobbe med å få opp denne verdien før eventuell biopsi. Finner ingen støtte i dette noen plass når jeg søker rundt. Hun nevnte ingenting om disse HLA DQ2/DQ8 som jeg ser det skrives om for utvidet testing. Stemmer det at begge disse første jeg nevnte må være over 10 x refverdi?

Maya, 24. oktober 2023 23:19

Nei, det gjelder TG2-IgA > 10x øvre normalverdi ved 2 uavhengige tidspunkter. andre tester, som anti-endomycium antistoffer (serum/blodprøven må oftest til en blodbank eller annen spesiallabb). 

I lovdata står det følgende:

"Sikker diagnose

Cøliakidiagnosen hos barn stilles først og fremst på bakgrunn av forhøyet IgA vevstransglutaminase (IgA-TG2) mer enn 10 ganger øvre referansegrense. Diagnosen støttes av samtidig positiv endomysiumtest (IgA-EMA).

Tvilstilfeller

Ved kliniske symptomer og positiv serologi mindre enn 10 ganger øvre grenseverdi, vil man utrede videre med blant annet tynntarmsbiopsi. Hvis denne tas og er normal hos barn inntil førskolealder, kan cøliakidiagnosen midlertidig godkjennes, inntil ny vurdering gjøres når barnet er 6 –7 år gammel. Slike saker og andre saker der det fremkommer tvil om diagnosen bør legges fram for rådgivende overlege for vurdering".

Det er altså ingen krav for at DGP-IgG skal tas eller være >10x normalgrensen. Det at DGP-IgG er >normalgrensen burde holde som støtteblodprøve.

Trond S. Halstensen, 25. oktober 2023 20.00

Hei, er 38 år og har nettopp fått påvist cøliaki og er redd for å legge på meg av å begynne å spise glutenfritt. Har skjønt at lav-karbo kan være bra, men er man likevel nødt til å spise mindre for å holde vekta?

Marte, 25. oktober 2023 12:07

Om du må spise mindre kan jeg ikke si noe om, det kommer jo an på hvor mye du spiser i utgangspunktet. Men det er viktig å spise sunt og grovt (grovkarbo). Mange glutenfrie spesialprodukter er veldig stivelsesrike, så sjekk ingredienslisten før du kjøper f. eks. et brød. Du må gjerne leve lavkarbo, men om det er noe bedre enn andre dietter er usikkert. Prøv heller å leve naturlig glutenfritt, med mye grønnsaker, frukt og bær, belgfrukter, nøtter, frø og kjerner, grove naturlig glutenfrie kornsorter og ren fisk og kjøtt.

Lise Friis Pedersen, 25. oktober 2023 18.00

Hei! Når man har cøliaki, kan man spise glutenfritt brød som er bakt i samme lokale som vanlige brød? (F. eks. så sier bakeriet Godt Brød i Oslo at de gjør dette)

Ion, 24. oktober 2023 20:47

Glutenfritt brød kan godt bakes i samme lokale, men ikke samtidig som glutenholdig brød og ikke hvis det er melstøv i lokalet. Det må også brukes rene redskaper og det må være rene overflater. Med andre ord må det være rent nok til at ikke det kommer glutenholdig mel i den glutenfrie baksten.

Lise Friis Pedersen, 25. oktober 2023 18.00

Spiser i dag gluten I form av 2 skiver brød,firekorn,2 rugsprø knekkebrød hver dag og innimellom skuleboller, makaroni 1 gang i uken og saus til middag noen ganger i uken

Dame i begynnelsen av 50 åra, 24.Oct 2023 20:10

Da spiser du en cøliakiaktiverende glutenholdig diet, og må forvente ulike cøliakiplager, ikke nødvendigvis fra tarmen, like mye plager som slitsomhet, uro og andre "merkelige" fenomener. Anbefaler deg å bruke GFD, og så vurdere fordelen etter ca 1-3 år (det tar lang tid å bli frisk fra en aktiv cøliaki). Hvorvidt dine plager og vektoppgang har noe med cøliakien din å gjøre er det vanskelig å avgjøre, men ikke usannsynlig så henger dette sammen.

Trond S. Halstensen, 25. oktober 2023 19.21

Hei, Har en datter på 16 år som har hatt vondt i magen, ledd, hodet, en del diare, kvalm, lite matlyst og mye trøtt og sliten i 2 år. Legen på sykehuset konkluderte med IBS nesten med en gang, og 6 ukers strikt FODMap diett ble gjennomført, da også med glutenfri kost. Hun følte at noe av kvalmen og hodepinen slapp. Etter 6 uker begynte hun med glutenholdig mat igjen. Hun har holdt seg unna en del annet med høy FODmap som løk, epler, pærer, blomkål, krydder o.l. , men leverpostei har hun ofte hatt i matpakken sin. Har også inntatt lite laktose (blodprøver for laktose og kumelkprotein var neg.). Vi har ikke klart å se noe mønster i hva hun får vondt av/ikke vondt av, for hun har klaget over smerter i magen og kvalme nesten hver dag. Etter mange mnd. kjente hun prikking/stikking i armer og bein, samt kjente seg kraftløs i beina. Hun ble også mer motorisk «klumsete». Det ble først da tatt vitaminstatus som påviste B12-mangel, jernmangel og lett D-vitaminmangel, grenselav kalsium og folat. Fikk tilskudd av B, jern- og D vit. med effekt, og hun fikk igjen kraft i beina. Det ble deretter tatt cøliakiprøver som viste lav IgA og forhøyet IgG (men i «gråsone»). Var så til gastroskopi og overraskende nok var vevsprøver normal. Uansett så begynte hun igjen på glutenfri diett, og nå etter 7 uker er hun mye mindre kvalm, mindre vondt i magen, litt mer energi og mer matlyst. I ettertid har jeg tenkt at de seks ukene med FODmap diett hvor hun spiste glutenfri kost kanskje var det som gjorde at kvalmen og hodepinen slapp noe. I ukene før gastroskopi prøvde jeg å passe på at hun spiste nok gluten, men det var sommerferie hvor hun hadde fri og jeg jobbet. Hun hadde så lite matlyst, og spiste enkelte dager ikke noe brød (jeg har bakt brød med kun speltmel). Nå lurer jeg på om biopsisvar av og til kan være falsk negative? Jeg har ikke turt å spørre legen på sykehuset, for hun sa at hvis biopsi var negativ, så er det ibs og «klar dere selv!» Blir veldig takknemlig for svar.

Borghild, 24. oktober 2023 18:38

Begrepet "falsk negativ biopsi" er delvis avhengig av at tarmforandringene ikke er tydlige nok til at patologen kan konkludere. Det er en gråsone hvor forandringene alene kan være uspesifikke, men sammen med økt nivå av autoautoantistoff (IgA) mot transglutaminase 2 (TG2), riktig HLA etc., så vil selv en lett forandring (økning av intraepiteliale lymfocytter = Marsh-1 forandringer) være diagnostisk for cøliaki, særlig dersom man får en klinisk bedring på GFD. Men rutinen er å fremprovosere såpass store forandringer i tarmen at diagnosen er sikker, og da pleier man å anbefale glutenproviokasjon i minimum 6 uker før ny biopsi.

Trond S. Halstensen, 25. oktober 2023 19.15

Hei! Jeg lurer på om biopsiprøver oppbevares lenge etter at de er tolket og «ferdig»? Er det slik at man ett år etter biopsi kan analysere vevsprøven på nytt, om det er grunnlag for det? I så fall - finnes det mange tilfeller hvor de er tolket feil? Jeg har hatt symptomer på cøliaki nesten hele livet, men ble aldri testet for det som barn, og da jeg for nesten 1 år siden tok gastroskopi og biopsi fikk jeg negativt svar. Men legespesialisten ba meg legge om til glutenfritt kosthold allerede før prøvesvaret lå, siden alt pekte mot at jeg hadde cøliaki. Jeg hadde for øvrig ikke klart (ble veldig dårlig) å spise så mye gluten og så lenge før prøven som man burde gjøre, men hadde ikke kuttet det helt ut, selv om jeg ikke spiste store mengder til vanlig. Raskt etter at jeg la om til glutenfritt kosthold merket jeg stor forbedring på energinivået, magen var ikke lenger oppblåst og forstoppet, jeg fikk normal avføring og avføringsmønster, og ikke minst - alle prøvene jeg har tatt etterpå har blitt normale på 10 måneder (flere ulike prøver har vært unormale i mange, mange år). Deriblant ferritinnivået som alltid har vært lavt uansett hvor mye jerntilskudd jeg har tatt, økte med 30 «poeng» eller hva man skal kalle det, på bare 8 måneder. Da var nivået mitt høyere enn det har vært på minst 10 år (jeg har ikke tilgang til historikken lenger tilbake i tid). Men trolig høyere enn jeg har hatt siden jeg var veldig lita. Alle prøvesvarene tyder på at det er cøliaki, noe også en lege har sagt. Men jeg har det jo ikke på papiret. Jeg er kvinne og midt i fertil alder, og er barnløs, og tør derfor ikke å utsette meg for tung glutenbelastning i flere måneder for å prøve igjen nå i frykt for at det skal ødelegge noe. Og det er jo heller ikke bra for helsa/tarmen osv. Men jeg synes det er vanskelig å ikke ha diagnosen på papiret, særlig mtp. oppfølging resten av livet og fordi jeg er redd for å f. eks. ikke få glutenfri mat på sykehuset om jeg blir innlagt en gang (noe som sikkert skjer ila livet, f. eks. ved fødsel). Derfor hadde det vært så fint om det var mulig å få tolket biopsien på nytt i håp om at den ble feiltolket. Håper du kan svare på spørsmålene innledningsvis samt gi noen gode råd mtp. bekymringene jeg føler på.

A, 24. oktober 2023 14:31

Dette er litt avhengig av hvor du bor i landet. Noen steder kan de gjøre tilleggsundersøkelser på biopsien din, andre steder har de ikke kapasitet til å gjøre noe. Først bør du samle sammen din medisinske "historie" og se på blodprøvesvarene og hvor mye gluten du spiste før blodprøvene ble tatt. Hadde du økt IgA -nivå mot Transglutaminase-2 (TG2-IgA) (også kalt cøliakiprøven). Så må du få kopi av biopsisvaret, var den helt normal eller var det tegn til økt intraepiteliale lymfocytter? Så må dette settes sammen inkludert hvordan ting endret seg etter at du startet på glutenfri kost. Har du blitt HLA-typet (vevstypen din, alle med cøliaki har enten HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8). Så kan dette settes sammen og så må nok legen din sende en anmodning om reevaluering av biopsiene dine evnt at det gjøre tilleggsundersøkelser av biopsiene (immunhistokjemi) for å komme nærmere en diagnose. Dersom du er HLA-DQ2.5 eller DQ8, har påvist forhøyet TG2-IgA (ev. også forhøyet DGP-IgG), og det foreligger tegn til dårlig tarmfunksjon og dersom biopsien din viser økning av intraepiteliale T celler (Marsh-1 forandringer) så har du nok en cøliaki som selv NAV vil kunne godta, særlig om GFD har gitt deg klinisk og biokjemisk respons (plagene borte, ernæringen normalisert og en forhøyet TG2-IgA har falt/blitt normal).

Trond S. Halstensen, 25. oktober 2023 19.00

Har ligget i nedre område på p-ferritin i lengre tid og ligger nå på 21, der referanseområdet er 20-200. Min fastlege mener at det er ikkje nøye med at p-ferritin om den skulle gå under 20, så lenge blodprosenten er i normal området er dette riktig. Folat ligger på 7.3 der referanse område er >10. Trenger jeg da å ta tilskudd av folinsyre når jeg er dame i begynnelsen av 50 årene som er ferdig med menstruasjon?

Dame i begynnelsen av 50 åra, 24. oktober 2023 09:48

Prinsippielt er det slik at blodprosenten synker når man har veldig lave jernnivåer, men man påvirkes av lave jernnivåer før blodprosenten faller. Men har du en diagnostisert cøliaki? Som er innaktiv pga. din glutenfrie diett? Eller spiser du gluten og har en aktiv cøliaki? Spørsmålet ditt mangler noe mer informasjon, så jeg kan ikke si så mye mer.

Trond S. Halstensen, 25. oktober 2023 18.58

Blodprøver som bør tas. Jeg har en sønn som sliter litt mer med mage, hodepine og kvalme (kaster ikke opp). Han er nå 13 og fikk påvist cøliaki for 3 år siden. Har akkurat tatt blodprøver hos lege. Mulig å få en oversikt over hvilke blodprøver som de med cøliaki jevnlig bør ta? Inkl seøen og magnesium?

Jannicke, 24. oktober 2023 03:54

Spørsmålet er om kvalmen/oppkast etc har noe med hans (behandlede) cøliaki å gjøre. Det man først ser etter er om det fortsatt er restaktivitet eller om det har kommet ny aktivitet (IgA mot transglutaminase-2 (TG2)), og så en undersøker man om det er tegn på dårlig tarmfunksjon (generell ernæringsstatus) hvor blodprosent, jernstatus og noen vitaminer (folsyre, D-vitamin) pleier å inngå. Legen hans må se det hele an, og vurdere hva som er nødvendig å undersøke på mhp. problemstillingen. Det er mange andre årsaker til magevondt og kvalme, som ikke behøver å ha noe med cøliakien å gjøre, særlig ikke om han har en innaktiv cøliaki fordi han spiser (kun) glutenfritt. 

Trond S. Halstensen, 25. oktober 2023 18.33

Hei. Dame på snart 42, fikk påvist cøliaki i 2019. Mitt problem er at uansett hva jeg spiser, så går vekta bare oppover. Jeg spiser fortsatt gluten. Hvis jeg spiser kun en gang om dagen, så har jeg gått ned i vekt dagen etter. Det meste jeg har gått ned, er opptil 1 kilo fra den ene dagen til den andre. Hvis jeg spiser kun en gang om dagen opptil 1 uke, så kan jeg bli tørr i munnen, og til slutt kommer jeg ikke på do og tisser, virker som at jeg blir dehydrert. Når jeg har gått ned flere kilo på kort tid, så begynner jeg å spise flere ganger om dagen igjen, men da går vekta opp igjen. Virker som at det er vann jeg mister når jeg går så mye ned i vekt på kort tid. Er det cøliakien min som gjør at jeg går raskt ned i vekt? Eller er det noe annet? Kan ikke spise normalt, virker som at kroppen vil opp til vekten jeg hadde før jeg gikk masse ned i vekt. Gått ned fra 78 kilo til 64 kilo.

Linda, 22. oktober 2023 15:38

Dersom du spiser glutenholdig mat så har du en aktiv cøliaki og aktiviteten er nok er avhengig av mengden glutenholdig mat du spiser så da kan du godt oppleve mer cøliakiaktivitet når du spiser mye. Litt avhenig av hvor syk tarmen din er, så påvirker det sultfølelsen og "uroen". Jeg kan ikke anbefale deg å bruke cøliakiaktiviteten som "slanke metode". Uroen i mage-tarmkanalen cøliakiaktiviteten gir, kan også gi deg spiselyst/søthunger, noe som muligens forklarer hvorfor ca. 2/3 av allle voksendiagnostiserte cøliakere nå er overvektige. Dersom du taper 1 kg på et døgn er nok mye av dette vann, når man spiser lite må man drikke desto mer siden vi får mye av vårt vannbehov dekket av maten. Du gikk ned fra 78 kg til 64 kg, men var det da du fikk diagnosen eller er det nå (litt usikker på dette siden du starter med å si at du bare fortsetter å gå opp i vekt). Vektkontroll er det mange som sliter med, det er for mange fristelser der ute. Hvor vanskelig det er å holde vekten er avhengig av arv og hva kroppen din oppfatter som normalt for deg. Dersom du vil være slankere enn det biologien/arven mener er riktig for deg, så er det spesielt vanskelig å unngå å gå opp i vekt igjen. Prøv å spise glutenfritt, gjerne en lavkarbo diett, med mye proteiner og lite animalsk fett, så vil du muligens lettere kunne holde vekten.

Trond S. Halstensen, 25. oktober 2023 18.09

Hei! Jeg har vært diagnostisert i over ti år og er nå 35. Har spist glutenfritt helt siden diagnosen, men holder meg unna prosesserte produkter og meltyper med for mye stivelse, da dette gjør meg opplåst og uvel i magen. Mitt spørsmål er tilknyttet hjertehelse. Jeg har en del hjertetrøbbel på fars side i familien. Samtidig har jeg selv alltid hatt litt høy hvilepuls og litt hjertebank innimellom. Jeg hørte nå en lege si at det er høyere sannsynlighet for hjerte-karsykdom for de med cøliaki, da knyttet til inflamasjonsprosesser, og muligens diverse mangeltilstander over tid, som igjen påvirker andre organer. Selv er jeg over gjennomsnittet aktiv, normalvektig og har et balansert kosthold. Nå er jeg blitt litt nervøs for kombinasjonen av familiær predisposisjon for hjertetrøbbel kombinert med cøliakien. For uten om det nevnt over har jeg ingen andre symptomer på hjertesykdom. Er det slik at cøliakitilstanden i seg selv fører til økt risiko for hjerte-karsykdom, eller menes det ubehandlet cøliaki, og dermed pågående innflammasjon? Vil det ha noen spesiell verdi å være føre var, og undersøke seg, hvis man har mulighet? Jeg har en far som nettopp har gjennomgått hjerteinfarkt, noe som påvirker at jeg tenker litt ekstra på dette akkurat nå. Takknemlig for all respons.

Kristian, 13. oktober 2023 22:35

Det er mange (leger også) som blander sammen det å ha aktiv (oftest udiagnostisert) cøliaki og det å være en glutenfri cøliaker. Selv en med aktiv cøliaki, som har en autoimmun betennelse i tarmen, har ingen økning av vanlige betennelsesmarkører (som CRP og SR). Det å ha selv en liten økning av CRP er forbundet med økt risiko for hjerte-kar sykdommer, f. eks. hjerteinfarkt. En glutenfri cøliaker har ingen slik økt risiko, heller tvert i mot. Men har du mye hjerte-kar sykdommer i familien bør du ta dette opp med legen din på et separat grunnlag og få kartlagt risikoprofilen din (blodtrykk, lipider i blodet (LDL/TG/HDL), røyking +/-, overvekt. Det finnes medisiner mot mange av disse risikofaktorene som derved gjør det mindre sannsynlig at du skal få hjerte-kar sykdommer. Ofte har man arvelige faktorer som øker risikoen for å få sine foreldres sykdommer, men mange av disse faktorene kan man altså påvirke med medisinsk (profylaktisk) behandling.

Trond S. Halstensen, 18. oktober 2023 18.43

Hei Jeg har tatt blodprøve med anti TGIgA på 81 og Anti Deam glia igG på 51. Tok nylig gastroskopi med biopsi. Venter på svar på dette. Men legen sa at «alt ser bra ut» på skopien. Hvis biopsien er negativ må jeg gå på glutenfri kost da? Kalprotektin var på 250. Har i flere år hatt diffuse symptomer med forstoppelse, oppblåsthet, trøtt, verking i ledd, migrene. Kan alle disse plagene komme fra cøliaki?

Marie, 12. oktober 2023 15:37

Det er litt vanskelig å forholde seg til enkelt-tall da det er ulike tester som har ulike tallverdier for normalområdet. Men dersom dette tilsvarer Fürst laboriatorier så skal begge antistofftestene være < 7U/ml, og da har du opplagt forhøyet IgA mot TG2, og har iallfall en cøliakisk autoimmunitet (dersom biopsien kun viser Marsh-1 forandringer ville man muligens kalt det en potensiell cøliaki). Hvor store forandringer man har i tarmen er også avhengig av mengden gluten man spiser, så dersom man har redusert på mengden gluten eller bare spiser lite, så kan forandringene i tarmen være små, selvom man har en cøliaki. Om du skal på glutenfri kost er opptil legen din å vurdere utfra alle informasjonen man har om tilstanden, så vent til du har fått biopsisvaret, muligens må du gjennom en økt glutenspisningperiode for å få frem tydelige cøliakiforandringene i tarmen. 

Trond S. Halstensen, 18. oktober 2023 18.30

Er under utredning for DH, men syns det er lite informasjon å få hos hudlegen. Jeg lurer på om en prøve de kaller IF-prøve (av huden) vil avdekke både DH med og uten cøliaki i bunnen?

Hysterika Utsletta, 12. oktober 2023 15:30

Ja IF-prøven som påviser IgA-antistoffer som har bundet hudens transglutaminase-3 (TG3) i hudens "papiller" kan påvises i frisk hud hos de med DH, uavhengig av om de også har cøliaki (da er IgA-antistoffene rettet mot transglutaminase-2 (TG2).

Trond S. Halstensen, 18. oktober 2023 18.15

Hei, jeg er 11 år! Jeg har hatt cøliaki i 4 måneder. Jeg lurer på når tarmtottene mine er helt friske igjen?

MATHILDE 11 år, 12. oktober 2023 10:39

Kjære Mathilde,

Det tar lengre tid enn man tidligere trodde. Mange, de fleste blir nesten helt bra i løpet av det første året på glutenfri kost, men noen tar det lengre tid før tarmtottene er kommet helt tilbake. Det er veldig avhengig av hvor syke de var når de ble diagnostisert, desto eldre og sykere man er ved diagnosetidspunktet, desto lengre tid tar det å bli frisk på glutenfri kost. Vær tålmodig og ikke la deg friste så friskner du nok til i løpet av det neste halvåret (og kanskje litt til).

Trond S. Halstensen, 18. oktober 2023 18.00

Hei. Jeg finner ingen oversikt over julebakst på Kjølnes i Porsgrunn for 2023, er det ikke julebakstkurs i år?

Ingunn M., 04. oktober 2023 17:13

Det kurset var satt opp allerede 7. oktober og måtte avlyses pga. få påmeldte. Det er et tilsvarende kurs i Holmestrand 19. november hvis det kan være av interesse. Sjekk kursoversikten på ncf.no. 

Lise Friis Pedersen, 11. oktober 2023 18.00

Hei, har et spørsmål vedr. soya. Er det mer vanlig for personer med cøliaki enn andre å bli dårlig i magen (løs mage) av soya? Evt. for dem som også har en grad av IBS, er da soya en typisk "værsting"?

Are, 11. oktober 2023 13:15

Hvis du mener soyabønner (soya), så er det ikke mer vanlig for personer med cøliaki å reagere på søyabønner i forhold til de som ikke har cøliaki. Men mange med cøliaki har også IBS (20-40 %), og noen av disse kan reagere på soyabønner. Grunnen er at soyabønner inneholder mye kortkjedede karbohydrater som mange med IBS kan reagere på. Soyabønner er også et allergen, det er ikke veldig vanlig med soyaallergi, men noen kan reagere på det.

Lise Friis Pedersen, 11. oktober 2023 18.00

Hei. Jeg fikk cøliaki for et halvt år siden og får vondt i magen når jeg har spist laks. Kan også få litt vondt i magen av hvit fisk. Er det vanlig å reagere på fisk når man nylig har fått cøliaki?

Snuppa, 10. oktober 2023 10:21

Nei egentlig ikke, med mindre du også har klassisk allergi mot fisk (som kan være mot laks/ørret, mot enkelte fiskesorter eller all fisk).

Lise Friis Pedersen, 11. oktober 2023 19.09

Hva slags tannproblemer er det voksne folk med cøliaki som barn får? Forklar gjerne så detaljert som mulig.

Mari, 08. oktober 2023 16:19

Det er dokumentert at barn som har ubehandlet cøliaki i barneårene, mens de permanente tennene dannes (1/2 år til ca. 7 års alder + noen visdomstenner som elajeres også senere) kan få emaljeskader som kan være svært uttalte. Voksne med ubehandlet cøliaki som har emaljedefekter har mest sannsynelig hatt cøliaki også i barneårene.

Trond S. Halstensen, 11. oktober 2023 18.45

Hei, Jeg har slitt lenge med periodevis utmattelse etter Covid19, og med periodevis plager i mage/tarm, med oppblåsthet, forstoppelse og mer vann i kroppen i perioder. Fastlegen min ville utrede for cøliaki, og jeg fikk positive prøver på S-Anti-Deam glia IgG (13) og HLA DQ2, men alt annet var negativt. Jeg har deretter tatt biopsi som sier at jeg har uspesifikke forandringer Marsh grad 1, samt synlig avfklatet bulbus. Legen er på ferie, og jeg har ikke fått noe endelig svar. Betyr dette at jeg har cøliaki, eller kan det være noe annet?

Jen, 08. oktober 2023 15:51

Hvordan man vurderer blodprøvene dine er avhengig av andre tilleggsdata (som om du har hel eller delvis medfødt IgA-mangel). Kun IgG mot deamidert gliadin og Marsh-1 kan tyde på cøliaki, men isåfall kun det som kalles potensiell cøliaki. Skal du kunne bli diagnostisert må din eventuell cøliaki ha høyere aktivitet og det forutsetter at man spiser mer (mye) glutenholdig mat. Ta opp problemstillingen med legen din når hen kommer hjem fra ferie.

Trond S. Halstensen, 11. oktober 2023 18.50

Jeg drikker av og til glutenfri Daura Damm øl kjøpt på Vinmonopolet. På flasken står det at dette ølet er under 3 PPM. På andre glutenfrie øl på Vinmonopolet og i dagligvarebutikker står det under 20 PPM. Hva er årsaken til dette? Er det bare ulikt testutstyr? At noen har utstyr som måler helt ned til under 3 PPM, og andre har bare utstyr som målet ned til under 20 PPM? Går ut i fra at det er samme enzym o.l som brukes til framstilling av alle glutenfrie øl. Har du en forklaring?

Glutenfritt øl, 06. oktober 2023 14:02

Takk for tipset. Man (WHO sin Codex allimentarius og EU) har valgt grensen: mindre enn 20ppm (part per million = mindre enn 20mg gluten pr liter/kg vare) som den praktiske grensen for varer som skal selges til cøliakere som glutenfrie. De ulike testsystemene kommer med lavere verdier (tall) men de ansees ikke for å være robuste nok, så man angir nivået som <20ppm (selvom det er 0ppm). I kompleks mat som er varmebehandlet kan det være teknisk vanskelig å stabilt kunne identifisere så små mengder og kvantifisere de riktig. Det har heller ingen påvist negativ effekt om man konsumere mat som faktisk inneholdet 19ppm gluten. Italienske studier undersøkte hvordan tarmen reagerte dersom all mat man spiste inneholdt 100ppm (den andre grensen man har), og etter en stund var det tegn til at tarmen hos 7/10 unge gutter begynte å reagere på disse mengdene. Det at det er merket <3ppm på en ølflaske og < 20ppm på en annen flaske med med glutenfritt øl,  betyr ikke at den ene flasken inneholder mer gluten enn den andre. Merkereglene i Norge er også såpass strenge at jeg tviler på at det er lov til å merke glutenfrie produkter med noe annet enn <20ppm gluten, som er den fastlagte grensen for glutenfritt. (Litt som at sørlandschips ikke kunne merke posene sine "ikke tilsatt sukker" da ikke noe potetgull er tilsatt sukker). 

Trond S. Halstensen, 11. oktober 2023 18.05

Den undersøkelsen det står om på ncf no, er den pga. at det kanskje er mulig at cøliakere ikke reagerer på gluten fra bygg og rug? Eller er den pga. at en skal teste om glutenfri mat er glutenfri nok til cøliakere?

Undrende, 04. oktober 2023 17:11

Jeg er litt usikker på hensikten, men mulig de ønsker å se i hvor stor grad bygg og rug reaktiverer cøliakireaksjonen. I tillegg vil de sikkert forsøke å isolere og analysere de T-cellene som reagerer på glutenvariantene i bygg og rug. Dersom de øker i blodet ved bygg/rug inntak så kan man isolere dem fra blodprøver (T-cellene) og finne ut eksakt hvilke proteinbiter fra bygg/rug-gluten de reagerer på, slik de har gjort med gliadin-reagerende T- celler. 

Trond S. Halstensen, 04. oktober 2023 19.54