Skal jeg fortsette med kalsium- og d-vitamin-tilskudd? Jeg fikk påvist cøliaki og osteoporose for fem måneder siden. Fikk da beskjed om å ta tilskudd av kalsium (500 mg) og d-vitamin (40 ug). Nye blodprøver viser S-kalsium 2,40 og S-vitamin D 91 (vit. D3 91). Skal jeg...
Skal jeg fortsette med kalsium- og d-vitamin-tilskudd? Jeg fikk påvist cøliaki og osteoporose for fem måneder siden. Fikk da beskjed om å ta tilskudd av kalsium (500 mg) og d-vitamin (40 ug). Nye blodprøver viser S-kalsium 2,40 og S-vitamin D 91 (vit. D3 91). Skal jeg fortsette å ta disse tilskuddene, eller skal jeg ev. justere styrken? Er f.eks Nyco´s Calcium+ vitamin D3 (500 mg kalsium og 15 ug vit. D) ok? Fastlegen har ikke vært til hjelp her, så takknemlig for svar.
Litt avhengig av alderen din, men man anbefaler at de med etablert osteoporose får i seg nok kalsium og, ikke minst, nok vitamin D. Nå har du normal serumkonsentrasjon av kalsium og et godt D-vitaminnivå, men dette er mens du spiser kalsium og vitamin D, som ofte også er førstehåndsvalget ved behandling av osteoporose, uavhengig av underliggende cøliaki. Om du skal fortsette med kalsium/D-vitamin tilskudd eller få andre mer effektive medikamenter mot osteoporoseutviklingen er noe legen din må vurdere, men det er ingen grunn til at du bør avslutte denne behandlingen uten etter vurdering hos legen din. Spørsmålet er heller om du skal ha andre medikamenter i tillegg (og har du vært til bentetthetsmåling, og bør du muligens til en ny bentetthetsmåling for å se om du faktisk klarer å bremse utviklingen på GFD + kalsium/D-vitamin behandling)
Hei! Ser du i svar på spørsmål fra andre har nevnt dette med lekk tarm knyttet til cøliaki. Jeg vet ikke hvordan man finner ut om man har lekk tarm eller ikke (klarer ikke å forstå det ut fra info jeg finner om det), men jeg lurer på om det kan være ...
Hei! Ser du i svar på spørsmål fra andre har nevnt dette med lekk tarm knyttet til cøliaki. Jeg vet ikke hvordan man finner ut om man har lekk tarm eller ikke (klarer ikke å forstå det ut fra info jeg finner om det), men jeg lurer på om det kan være det jeg har. I flere år har gynekologer på UL sett at jeg har det de kaller «unormalt mye» og «skremmende mye» væske i buken, og en av gynekologene mente at det kunne skyldes væske fra tarmen pga. en tarmsykdom feks. cøliaki. Jeg har spist lite gluten de siste 10 årene, men har hele livet hatt uttallige symptomer på cøliaki (lavt jernlager og kurer funker ikke, mye magesmerter, eksem, urolig kropp, oppblåst mage, forstoppelse, etc).
Begrepet lekk tarm brukes til å beskrive hvor godt tynntarmens overflatecellelag klarer å holde tett mot tarminnholdet. Vanligvis har disse cellene sterke, tette sammenkoblinger (nesten som et lim) som gjør at det som er i tamens hulrom (i tynntarmen: mat som fordøyes og som skal "suges opp"; i tykktarmen: bakterier og matrester (=avføring)) ikke kommer ukontrollert over til tarmen og derav videre til blodstrømmen. Men noen har mindre tette bånd mellom cellene, og både enkelte matbestandeler og betennelsestilstander løsner på dette tette båndet og da kan større proteinbiter ++ kommer fra tarmens "utside" og inn over overflatecellelaget og inn i kroppen (og videre til blodstrømmen). Det er dette som man kaller "lekk tarm" og man spekulerer i om det er en genetisk variasjon i hvor "tett" tynntarmen er og om de som har mindre "tett" tynntarm har økt risiko for å få tarmproblemer, slik som irritabel tykktarmssyndrom (IBS), cøliaki og andre kronisk betennelsestilstander i tarmsystemet. Men det du beskriver at du har fått høre, at du har væske i buken (Ascites) det har helt andre årsaker som du nok bør få legen din til å utrede (dvs å finne ut hvorfor du har det).
Bør hun unngå mat som kan inneholde spor av gluten?
Hei. Min datter fikk diagnosen cøliaki i januar. Med antivevsglutasjon igA på >128. Etter dette har hun spist glutenfritt, men spist mat som kan inneholde spor av gluten og hvetestivelse. Barnelegen sier vi bør kutte ut kan inneholde spor av gluten og hvetestivelse siden det p...
Hei. Min datter fikk diagnosen cøliaki i januar. Med antivevsglutasjon igA på >128. Etter dette har hun spist glutenfritt, men spist mat som kan inneholde spor av gluten og hvetestivelse. Barnelegen sier vi bør kutte ut kan inneholde spor av gluten og hvetestivelse siden det på 4 mnd prøvene «bare» har gått ned til 47. Er dette riktig? Jeg har inntrykk av at barnelegen kan veldig lite om cøliaki. Jeg forventet jo at prøvene skulle bruke lengre tid på å gå ned, og syntes fra >128 til 47 på 4 mnd var bra.
Jeg er nok litt enig med deg, det tar tid å få ned et IgA-TG2 antistoffnivå fra >128 U/ml (immunsystemet har hukommelse), og ned til 47 U/ml på 4 mnd er helt innafor, dette går den rette veien. Det er helt andre utfordringer å ha cøliaki enn å måtte holde seg unna all mat som for sikkerhets skyld er merket "kan inneholde spor av". Dersom dette ikke er kommet ned på 1-2 år og hun er plaget, så kan dere vurdere å kutte ut noe slik mat, særlig mat som man vet faktisk kan inneholde spor av gluten (Freia skjokolade er merket slik, og de har testet og har da typisk funnet 40-80 ppm gluten. Selv om dette er over den glutenfrie grensen (20ppm)), så er det under den lav-gluten grensen (100ppm) som Codex alimentarius (internasjonal organisasjon for matmerking) har satt for mat som markedsføres til cøliakere (men da merket som lav-gluten og ikke glutenfritt). Men dersom all mat inneholder 100ppm gluten så har italienske forskere vist at de fleste cøliakere fikk tegn på at tarmen reagerte (økning av hvite blodceller i tynntarmens overflate-cellelag), så man bør primært holde seg til den glutenfrie maten, og det inkluderer nå mat med (glutenfri) hvetestivelse.
Hei! Etter mye diffuse helseplager som svimmelhet, kjeveproblemer, slitenhet, store humørsvingninger mm. har jeg fått tilbake følgende prøvesvar: tTG IgA [O,5 og IgG 154,9. Jeg er henvist til endoskopi for å få utredet cøliaki. Men kan det være noe...
Hei! Etter mye diffuse helseplager som svimmelhet, kjeveproblemer, slitenhet, store humørsvingninger mm. har jeg fått tilbake følgende prøvesvar: tTG IgA [O,5 og IgG 154,9. Jeg er henvist til endoskopi for å få utredet cøliaki. Men kan det være noe annet enn cøliaki ettersom IgA var negativ? Og hva annet bør jeg i tilfelle be legen om å få utredet videre? Til orientering var TSH 0,89. Har jeg kanskje også problemer med stoffskiftet selv om jeg ligger innenfor referanserammen?
Det er dessverre altid vanskelig å tolke slike, løsrevne data hvor jeg må anta en del ting. Dersom du har veldig lav IgA mot TG2 (din var 0,5 U/ml), så må en slik prøve tolkes utfra hvor mye IgA du har i blodet (dvs at du ikke har helt eller delvis IgA-mangel) særlig sett i relasjon til den høye IgG som jeg da må anta er IgG mot deamidert gliadin-peptider (DGP-IgG). Ved IgA mangel så er det ofte ingen IgA mot TG2 (naturligvis) men veldig høy DGP-IgG, og når man da undersøker IgG mot TG2 så er den også forhøyet. Hos Fürstr laboriatorier skal DGP-IgG være <7 U/ml (men grensene er avhengig av analysemetode så her kan det være andre grenser der du fikk din analyse utført). Dersom vi antar at du har veldig høy DGP-IgG og ikke IgA-TG2, og du ikke har noen IgA.mangler så har det vist seg at DGP-IgG er mye mere uspesifikk, og godt kan være forhøyet uten at det er cøliaki. Men her må legen din vurdere og dersom du e rsøkt inn til sykehuset for å få tatt en tynntarmsbiopsi så husk at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at du spiser nok glutenholdig mat, desto mer desto bedre. Så nå må du spise så mye glutenholdig mat du bare klarer fram til man har tatt tynntarmsbiopsien, slik at du får et konklusivt svar (cøliaki eller ikke), for dersom du reduserer (kraftig) på gluteninnholdet i kosten så kan svaret bli inkonklusivt (kan ikke påvise sikker cøliaki, men heller ikke utelukke det).
Heisann! Her i huset har både et barn og far cøliaki. Nå begynte det yngste barn (12 år) å få smerter i foten, og etter mange undersøkelse bli diagnosen barneleddgikt. Hun får sterke medisiner og de virker greit nok. Men nå mitt spørsm&a...
Heisann! Her i huset har både et barn og far cøliaki. Nå begynte det yngste barn (12 år) å få smerter i foten, og etter mange undersøkelse bli diagnosen barneleddgikt. Hun får sterke medisiner og de virker greit nok. Men nå mitt spørsmål: Kan det vær mulig at hun også har cøliaki og symptomene er leddgikt? Det er ikke enkelt å få tatt en glutentest på henne, jeg må nærmest krangle meg til det. Og da kun blodprøve som ikke er 100 % sikker.
Barneleddgikt er en autoimmun sykdom med veldig karketeristiske funn i blodet og i ledd, så det har hen sikkert. Dersom hun spiser immundempende medisiner så vil de også dempe en evenetuell cøliaki-reaksjon (avhengig av hva hun får av medisiner). Så enhver mistanke om eventuell cøliaki forblir derved lett kun spekulasjoner siden det vi bruker til å diagnostisere cøliakien påvirkes av medisinene. I familier med cøliaki er det ofte andre autoimmune sykdommer, da den autoimmune glutenreaksjonen, cøliaki, kommer hos personer med økt tendens til å få autoimmune sykdommer (uten at det har noe med cøliakien pr se å gjøre).
Hei. Har hatt cøliaki i 8 år nå, og er påpasselig med maten. Noen ganger har jeg vært uheldig og fått i meg gluten, opplever da at symptomene varierer veldig. Noen ganger får jeg akutte magesmerter med oppkast og diaré, andre ganger bare uvel/kv...
Hei. Har hatt cøliaki i 8 år nå, og er påpasselig med maten. Noen ganger har jeg vært uheldig og fått i meg gluten, opplever da at symptomene varierer veldig. Noen ganger får jeg akutte magesmerter med oppkast og diaré, andre ganger bare uvel/kvalm og svimmel i flere dager, mens andre ganger igjen kun ubehag i mage og noe hodepine de første dagene før oppkast og svimmelhet to dager etter et gluteninntak. Vet med sikkerhet at jeg har fått i meg gluten alle disse gangene. Lurer veldig på hva det er som gjør at det blir slik? Og hva som gjør at en reaksjon først kan komme etter 48 timer?
Veldig gode spørsmål, og vi vet ikke svaret. Man har først nå begynt å undersøke hva som skjer med en cøliaker som får i seg gluten, og det varierer veldig, både hvilke plager man får, hvor lenge etterpå man reagerer og hvilke og hvor mye av de immunologiske signalsubstanser man kan påvise i blodet etter "glutenuhell". Så hvorfor du merker forskjell på din reaksjon fra gang til gang, det vet vi heller lite om.
Hei! Min datter på 1,5 år har tatt blodprøver for å teste om hun har cøliaki. Det fordi hun lenge har hatt vage symptomer som oppblåst mage, mulige magesmerter, løs avføring og mulig litt blek hud/mørk under øynene. Den eneste paramet...
Hei! Min datter på 1,5 år har tatt blodprøver for å teste om hun har cøliaki. Det fordi hun lenge har hatt vage symptomer som oppblåst mage, mulige magesmerter, løs avføring og mulig litt blek hud/mørk under øynene. Den eneste parameteren som kom ut positiv var imidlertid HLA DQ8, de andre var negative eller [1. Jeg vet at positiv HLA DQ8 kun sier noe om arvelig disposisjon, og ikke kan brukes til å stille diagnose alene. Legen mener hun på bakgrunn av blodprøvene skal ha normal diett uten hensyn til gluten. Men jeg blir i tvil om vi bare skal slippe det der eller om vi bør gjøre flere undersøkelser?
Jeg er nok enig med legen hennes, en HLA-DQ8-positivitet gir ingen økt risiko for å få/ha cøliaki, men ja man kan få det med HLA-DQ8. De små barna med cøliaki (<2 år) har ofte (ca 50%) av tilfellene ikke påvisbare IgA-antistoffer mot transglutaminase-2 (TG2), så det er vanskeligere å diagnostisere dem. Da må man, som lege, se etter andre klare biokjemiske eller kliniske tegn til ubehandlet cøliaki før man går til det skrittet å legger barnet i narkose for å utføre en gastro-duodenoskopi med tynntarmsbiopsi. Som du også vet så kan man kun diagnostisere en aktiv cøliaki som forutsetter at det konsumeres nok (5-15 gr gluten = 2-6 brødskiver pr dag!), og ta man har spist dette lenge nok før undersøkelsen (minimum 6 uker) før man kan forvente at alle aktive cøliakere lar seg diagnostisere med dagens rutinemetoder. Noe av det første man ser hos cøliakibarna er at de får jernmangel, og etterhvert er det andre tegn til sviktende tarmfunksjon (går ned i vekt, slutter å vokse, vitaminmangel (folsyre). Dette må legen hennes vurdere. Dersom dere reduserer glutenmengden i kosten så vil det bli vanskeligere å diagnostisere henne dersom det viser seg at hun faktisk har cøliaki.
Viser til innsendt sak om cøliaki i dag 19. mai. Siden jeg i 5 år har gått på GFD og i svært mange år har hatt laktoseintoleranse spør jeg om IBS også. Oppsummering: 73 år, slitt med fordøyelsessystemet i mange år, GFD med små...
Viser til innsendt sak om cøliaki i dag 19. mai. Siden jeg i 5 år har gått på GFD og i svært mange år har hatt laktoseintoleranse spør jeg om IBS også. Oppsummering: 73 år, slitt med fordøyelsessystemet i mange år, GFD med små glipp i 5 år. Undersøkelse (gastro og kolo) i 2018 kunne ikke fastslå cøliaki. Laktosefrie matprodukter i svært mange år med små glipp, refluksoperasjon i 1999 med den belastningen det gir tarmsystemet i form av luft som skal ut. Dobesøk en gang i døgnet, av og til løs men ikke diaré. Farve lysbrun. Tar med at jeg etter tjeneste i flere konfliktområder fikk diagnosen PTSD i 1998 (vet og føler vel at fordøyelsessystemet og psyken kan påvirke hverandre). Søker etter råd for å få en bedre hverdag.
Forstår det reduserer livskvaliteten din, men det er nok ikke så mye annet jeg kan komme med enn den hjelpen du alt har fått, og det jeg skrev i forrige svar.
Har hatt glutenintoleranse (hvis det er riktig benevnelse) siden 2019, og er intolerant for flere matvarer (bruker fodmap). Er også laktoseintolerant. Koloskopien i 2019 kunne ikke konkludere med cøliaki da jeg ikke hadde spist glutenholdig mat på forhånd. Et tillegg til, bl...
Har hatt glutenintoleranse (hvis det er riktig benevnelse) siden 2019, og er intolerant for flere matvarer (bruker fodmap). Er også laktoseintolerant. Koloskopien i 2019 kunne ikke konkludere med cøliaki da jeg ikke hadde spist glutenholdig mat på forhånd. Et tillegg til, ble operert for refluks i 1999, noe som gjør at all luft må ut via tarmen. Nå plages jeg så mye med luft, luftsmerter og trykk i endetarmen at det reduserer livskvaliteten. Noen råd å få fra dere?
Tarmluftproblemer har mange årsaker, særlig om man ikke klarer å rape for da vil også nedsvelging av luft gi tilleggsplager på toppen av en eventuell IBS (som du vel bruker FODMAP-redusert mat for å kontrollere. Dersom du har tatt en colonoskopi (tykktarmsundersøkelse) så vil den ikke kunne påvise en cøliaki (som sitter i tynntarmen), og som du riktig påpeker er neppe dine nåværende plager relatert til cøliaki da du uansett spiser glutenfri kost. Vi har nok ingen andre tanker om din tilstand enn at du burde fått hjelp av en ernæringsfysiolog til se på hva du nå spiser og eventuell teste ut en elliminasjonsdiett en 14-dg tid for å finne ut hva som er kost-relatert, og hva som har annen årsak til plagene.
Er det noe annet utover glutenfritt kosthold vi kan gjøre?
Vår datter er 10 år, og har hele livet hatt utslett som vi bare trodde var atopisk eksem. Hun har også opp gjennom vært mer emosjonell enn søskena, og melketenner som hadde noen brune flekker. Vi visste ingenting om cøliaki, men før jul ble hele kroppen k...
Vår datter er 10 år, og har hele livet hatt utslett som vi bare trodde var atopisk eksem. Hun har også opp gjennom vært mer emosjonell enn søskena, og melketenner som hadde noen brune flekker. Vi visste ingenting om cøliaki, men før jul ble hele kroppen kløende. Da ble hun diagnostisert med cøliaki. Hun gikk over til glutenfri kost, det har bedret utslettet, men fortsatt har hun det både på insiden av albuer, og litt på lår og litt i knehaser. Jeg har undret litt over at det ikke forsvinner. Tenker du at det er noe som alltid vil vedvare? Jeg har lest litt om Dermatitis herpetiformis, og får inntrykk av at hennes symptomer minner om denne varianten. Men fastlegen mente hun er for ung til det, og slo det fra oss. Dersom hun skulle hatt denne retningen, er det noe vi kunne gjort som ytterligere hadde bedret livskvaliteten hennes utover glutenfri diett? For tiden er ikke livskvaliteten hennes helt topp, er mange ganger litt lei seg.
Hun er ikke for ung til å ha DH, men det tar tid å bli frisk fra sin cøliaki og i særdeleshet fra en DH, på glutenfri kost (GFD). Hos barn er de fleste klinisk friske (= føler seg friske) i løpet av ett år på GFD, selvom noen må spise GFD i to til tre år før de føler seg friske (tarmen tar nok lengere tid før den blirlt frisk). De stedene hun nå klør er ikke de vanligste steder DH kommer, som pleier å komme på strekksiden (yttersiden av armer/ben og i hodebunnen) men atypiske DH som kommer hvor-som-helst på kroppen inkludert inne i hendene er godt dokumentert.. DH pleier å dukke opp som intenst (INTENST) kløene små blemmer i grupper (og de små blemmene blir oftest klort bort før noen andre får sett dem). Dersom det er DH så finnes det medisiner mot anfallene, men da bør diagnosen være kvalitetsikret med spesialundersøkelse av hudbiopsi (både syk og frisk hud) hvor immunhistokjemisk (spesiell patologisk teknikk) påvisningen av knudrete IgA-antistoff-nedslag i det som kalles hudens papiller er diagnostisk for DH (pasioenter med DH lager IgA antistoffer mot hudens transglutaminase-3 (TG3)). Behandlingen (Dapson) hos barn ville jeg betrakte som en oppgave for en hudspesialist da medisinene er virksomme mot kløen, men med endel potensielle bivirkninger som man må passe seg for (som legen derfor må ta hensyn til). Uansett vil både cøliakien og DH bli borte på GFD, men det kan ta noen år før alt er borte. Jeg ville nok anbefalt at en hudspsialist så på hennes utslett og vurdert videre behandling. Dersom det psykiske har sammenheng med cøliakien så vil det også roe seg på GFD, men alt tar tid.
Hei! Har nylig fått påvist cøliaki. Har fra tidligere bakt mye glutenholdig mat, og lurer nå på om jeg kan bruke mye av det samme utstyret jeg har brukt til glutenholdigmat som nå må være glutenfritt? Kan jeg blant annet bruke samme steketakke, til fl...
Hei! Har nylig fått påvist cøliaki. Har fra tidligere bakt mye glutenholdig mat, og lurer nå på om jeg kan bruke mye av det samme utstyret jeg har brukt til glutenholdigmat som nå må være glutenfritt? Kan jeg blant annet bruke samme steketakke, til flatbrød og sveler, både til mat med og uten gluten? Må vi har to forskjellige kjøkkenmaskiner?
Så lenge du gjør utstyret grundig rent før du baker glutenfritt, er det ikke noe i veien for at du kan bruke samme utstyret. Vær obs på at deig kan feste seg oppunder kjøkkenmaskinen ved eltekroken, så sjekk nøye så du får vekk alt.
Hei. Jeg har ikke klart å finne knekkebrød som er gode på smak og som er "sunne" og bra for hard mage. Enten ser de ut som og smaker papp, eller de er som en sammenklistret masse av frø. Skulle gjerne hatt en mellomting, dvs. knekkebrød uten så mange ...
Hei. Jeg har ikke klart å finne knekkebrød som er gode på smak og som er "sunne" og bra for hard mage. Enten ser de ut som og smaker papp, eller de er som en sammenklistret masse av frø. Skulle gjerne hatt en mellomting, dvs. knekkebrød uten så mange hele frø - savner Wasa knekkebrød. Takknemlig for tips.
Av glutenfrie knekkebrød kjenner jeg bare til de som likner på tradisjonelle knekkebrød, de såkalte frøknekkebrødene og frasbrød. Det finnes veldig mange ulike typer, og du finner et stort utvalg i denne testen: https://bramat.no/forsiden/tester/3698-bramat-tester-glutenfrie-knekkebrod-2022 Du kan jo prøve å bake selv. Vi har oppskrift på et sunt og godt havreknekkebrød i kursheftet til "sunnere bakst". hvis du sender meg en epost kan jeg sende den til deg.
Min datter som fyller 5 år i juni fikk svakt positivt resultat på cøliaki hjemmetest. Blodprøven tatt hos fastlege viste ingen utslag. Hun unngår selv å spise brød, spiser kun glasur på sjokoladekaker/ muffins ol, og spiser kun rosinene i boller osv...
Min datter som fyller 5 år i juni fikk svakt positivt resultat på cøliaki hjemmetest. Blodprøven tatt hos fastlege viste ingen utslag. Hun unngår selv å spise brød, spiser kun glasur på sjokoladekaker/ muffins ol, og spiser kun rosinene i boller osv., spiser ikke pasta, og spiser meget sjelden brødskiver (kan hive i seg 2 brødskiver, men da går det mange måneder før hun spiser brød igjen). Hun kan jo bare være kresen, men jeg klarer ikke å slå meg til ro med blodprøveresultatet. Hun har hatt hard mage siden hun begynte med grøt/brød som baby. De siste 8 ukene har hun hatt et «merkelig» utslett på hendenes overside (fra knokene og ut over hånden). Det er blekt/hudfarget (ikke rødt) vablete og sitter tett i tett. Det klødde fælt i begynnelsen, nå klør det ikke og ser ikke ut til å plage henne. Hun har også litt utslett på kneskålene og bak på albuen. Ser ikke ut som atopisk eksem. Hun har hla-dq8 genet. Min søster har cøliaki. Legen vil ta nye blodprøver om 3-6 mnd, avhengig av hvor mye gluten vi får i henne, men hun lever jo mer eller mindre glutenfritt da hun selv unngår glutenholdig mat. Er det virkelig ikke mulig å få et sikkert svar uten at hun må spise gluten? I barnehagen serveres det jo brød, og hun spiser jo ikke annet enn pålegg og frukt/grønnsaker. Hun er mye trøtt/sliten og irritabel/sint. Hadde vært fint å få en avklaring før skolestart om et år, men som sagt så får jeg jo i henne svært lite glutenholdig mat. Hva gjør man i slike tilfeller ?
En svak positiv selvtest kan nok lett bli negativ ved undersøkelser senere hos lege (under 7 U/ml dersom man benytter Fürst sine grenser) dersom man spiser glutenfritt. Som du vet så forutsetter den rutinemessige diagnostiseringen at cøliakien er aktiv som igjen forutsetter at man spiser (nok) gluten. Lever man i praksis glutenfritt så kan man ha ulike grader av cøliakirelaterte plager uten at cøliakien lar seg (sikkert) diagnostisere. Det er et problem at nyere, dokumenterte metoder for å kunne sannsynliggjøre en cøliakidiagnose enten ikke er tatt i bruk da helseforetakene skal spare penger, eller metodene ikke er tilgjengelig utenfor forskningsmiljøene. Det man leser om i nyhetsatrtikler som at det holder å spise gluten i 3 dager forutsetter at forskningsmiljøet tar på seg oppgaven med å bruke sine reagenser til å undersøke om det kommer en økning av gluten-spesefikke T-celler (en type hvite blodcellene) i blodet etter glutenspising. Likledes så vil en tynntarmsbiopsi hos en person som så opplagt unngår gluten kun vise uspesefikke forandringer om man ikke undersøker biopsien med immunhistokjemi som kan identifisere økningen av de spesielle gamma-delta T-cellene i tynntarmmens epitel (overflatecellelaget), som har vist seg å være cøliakispesefikt (siden vi publiserte dette i 1989), og økt selv hos de som spiser glutenfritt. Men det koster penger og helseforetakene har ikke prioritert dette, så derfor forlanger NAV/de diagnostiske retningslinjene at man påtvinger barnet/pasientene å aktivere cøliakisykdom for å kunne diagnostisere cøliakien for derved å kunne bli frisk fra cøliakien (på glutenfri kost). Som foreldre så står man i et dielemma, skal man bare høre på barnets valg og la det spise glutenfritt (kall det hveteallergi/cøliaki), og derved behandle det uten ordentlig medisinsk diagnostisering, eller tvinge igjennom en glutenprovosering (som uansett anbefales å utføres først etter 6-7 års alder). Jeg anbefaler at dere først tar dette problemet opp med legen/barneavdelingen/barnelegen og undersøker om det er tegn til annen type hvetereaksjon (som f. eks. hveteallergi) og at dere bestemmer dere for en plan om hva som bør gjøres. Vil barnet ikke spise hveteprodukter så er det jo ikke noe stor greie, da får det enten leve glutenfritt eller, ved hvete allergi kun hvetefritt, og så får man heller komme tilbake til diagnostiseringen p ået senere tidspunkt. NAV åpner opp for midlertidig grunnstønad for glutenfritt kosthold dersom legespesialisten (barnelegen) konkluderer med at det mest sannsynelig er behov for et glutenfritt kosthold pga sykdom. Hudutslettet må dere få en hudlege til å se på, om det er DH eller kun noe annet.
"Økt verdi av anti-deamidert gliadin alene kan vurderes som en uspesifikk reaksjon ved negativ anti-tTG og normalt nivå av total IgA"; jeg forstår ikke helt hva som menes med denne kommentaren på blodprøven. Kan det forklares på en lettere må...
"Økt verdi av anti-deamidert gliadin alene kan vurderes som en uspesifikk reaksjon ved negativ anti-tTG og normalt nivå av total IgA"; jeg forstår ikke helt hva som menes med denne kommentaren på blodprøven. Kan det forklares på en lettere måte?
Som du så av mitt forrige svar, så er jeg helt enig i kommentaren. Les den som at du neppe (=ikke) har cøliaki. Men det forutsetter at du faktisk spiser glutenholdig mat, og at du ikke har en IgA mangel (men det har du neppe).
Dersom du ikke har en IgA-mangel, og spiser godt med glutenholdige produkter så er dette neppe cøliaki da S-deam IgG (DGP-IgG) er lett forhøyet, men denne prøven er mye mer uspesifikk enn TG2-IgA, som jo var lav (normal).
Man må jo ta tiden til hjelp, men er det en kraftig reaksjon er det jo noe man kan gjøre for å avhjelpe litt:
Passe på å få nok hvile/søvn. Ikke stress deg tilbake til hverdagen hvis du ikke absolutt må.
Få i deg nok drikke, gjerne tynn saft, buljong, urtete eller annet som har litt «næring» i seg. Kan gjerne også forsøke væskeerstatning hvis det er langvarig.
Har man mye og plagsom diare kan man jo forsøke å se om det hjelper med Imodium eller kull. Hør med fastlegen eller på apoteket om hva som funker best.
Spis mat som er lett å fordøye, som for eksempel glutenfri loff, ris, bananer, eggerøre eller potetmos. Om ikke maten er så næringsrik er ikke like viktig i denne sammenheng.
Sliter fortsatt med de samme problemene etter jeg fikk diagnosen cøliaki. Det har i tillegg blitt en god del verre. Jeg får ekstremt oppblåst mage etter måltid, og jeg sliter med en veldig utmattelse, hele tiden. Dette går utover studiene mine, og den psykiske helsen m...
Sliter fortsatt med de samme problemene etter jeg fikk diagnosen cøliaki. Det har i tillegg blitt en god del verre. Jeg får ekstremt oppblåst mage etter måltid, og jeg sliter med en veldig utmattelse, hele tiden. Dette går utover studiene mine, og den psykiske helsen min. Jeg blir sliten av det meste, og konsentrasjonen min går over veldig raskt. Jeg har prøvd det aller meste, alt fra lavFODMAP, og holdt meg unna gjær og laktosefritt, men ingenting av dette funker. Har hørt litt om at cøliakere kan reagere på glutenfri hvetestivelse, så begynner å lure på om det kan være noe her? Jeg er desperat, og legene finner ikke helt ut hva det er for noe. Kan dere plis hjelpe meg hvis dere har noen tanker...
Oppblåstheten oppfattes som en bakteriell-indusert gass dannelse => IBS (noe må jo bakteriene lage gassen av, så det er den maten du ikke selv klarer å fordøye =>FODMAP karbohydrater (om du da ikke har bakteriell overvekst i tynntarmen)). Hvetestivelse inneholder, som hveten, FODMAP-karbohydrater (Fruktaner) som gir plager hos endel cøliakere og hos ikke-cøliakere som har IBS. Du må nesten være din egen detektiv og skrive dagbok om hva du spiser og hvilke konsekvenser det har. Dersom du trenger å finne ut at det har med kosten å gjøre så kan du prøve en FODMAP-fri kost (krever litt disiplin) og spise Ris og kyllingfilet til hvert måltid i 7-10 dager. Som oftest stopper gassproduksjonen opp etter noen dager og du blir bra i magen og da vet du at dette høyst sannsynlig er en IBS-liknende reaksjon på FODMAP karbohydrater, inkludert på de fruktanene som er i hveten. Det er totalmengden FODMAP-karbohydrater som betyr noe og reaksjonene kommer og går langsomt, ca 7 dager.
Hei. Jeg har 3 gutter i alderen 3-12 år. Eldste fikk påvist cøliaki som 6-åring og 3-åringen fikk nettopp påvist cøliaki samt egg-, melk- og kattallergi. Han fikk jeg testet fordi han hadde mye utslett så vi mistenkte kattallergi, men det ble utslag ...
Hei. Jeg har 3 gutter i alderen 3-12 år. Eldste fikk påvist cøliaki som 6-åring og 3-åringen fikk nettopp påvist cøliaki samt egg-, melk- og kattallergi. Han fikk jeg testet fordi han hadde mye utslett så vi mistenkte kattallergi, men det ble utslag på 2500 på cøliakiprøven (samme som storebror). 12-åringen er den som har så og si alle symptomene, men han nekter å la seg undersøke. Kan man be om narkose for å få han undersøkt? Kan nevnes at mormor og oldemor, samt onkel på farsiden også har cøliaki.
Tror muligens det er en liten skrivefeil i alderen på guttene siden du har 3 gutter fra 3-12 år og at eldstemann (må være 12-åringen) fikk diagnisen som 6 åring. Så den som mangler diagnosen må være den mellomste (ikke 12-åringen), men det betyr ikke så mye. Dersom du er overbevist om at han kan ha cøliaki og han er redd for smerten ved blodprøve, så finnes det, som du sikkert vet, lokalbedøvelse (Emla krem) som gjør ethvert stikk smertefritt. Dernest kan man kjøpe en cøliaki-selvtest på apoteket og det eneste som da kreves er ett stikk i fingeren (men det gjør selvsagt vondt om ikke fingeren har vær tsmurt inn med EMLA-krem). Og så kan du følge bruksanvisningen for hvordan man finner ut om han har IgA-antistoffer mot transglutaminase-2 (TG2-IgA). Som du sikker vet så kan man kun diagnostisere en aktiv cøliaki som forutsetter at han spiser (nok) gluten til at cøliakien er aktiv og diagnostiserbar. Dersom han er redd for at han har cøliaki og at han dermed ikke lenger kan spise kaker/brød/++ (glutenholdig mat) så får man nesten overtale ham til å la seg diagnostisere da det å vite ikke endrer virkligheten (her betyr alderen hans endel, om man kan forhandle/overtale ham om nødvendigheten av å finne ut av det). Ved behov for tynntarmsbiopsi så legges alle barn i narkose, men for en blodprøve så pleier det å holde med bedøvelseskrem (eller bedøvelses "pad"), da blir det helt smertefritt å ta blodprøve.
Det nærmer seg 17. mai. Kan cøliakere spise sennep og ketchup? Det er ingen informasjon på de varene om at de er glutenfrie. Det er nødvendig for alle, og barn vil gjerne delta i pølsefesten 17. mai.
...
Det nærmer seg 17. mai. Kan cøliakere spise sennep og ketchup? Det er ingen informasjon på de varene om at de er glutenfrie. Det er nødvendig for alle, og barn vil gjerne delta i pølsefesten 17. mai.
Oss bekjent er all ketchup glutenfri. Av sennep så er det bare Heinz sine som kan inneholde gluten fordi de har byggmalteddik som en ingrediens. NCF testet ren byggmalteddik i fjor og fant ikke gluten i den typen vi testet, men man kan jo aldri si med 100 % sikkerhet at absolutt all byggmalteddik på markedet er glutenfri. I tillegg har Heinz sin sennep byggmalteddik som en av de siste ingrediensene, så sjansen for at det skal være noe gluten i sluttproduktet er minimal.
Grunnen til at ketchup og sennep ikke merkes GLUTENFRITT eller har symbolet Crossed Grain på forsiden av emballasjen er at det er regler for at produkter som vanligvis er glutenfrie ikke kan merkes på denne måten. I tillegg så ønsker ikke produsentene å "skremme bort" alle de som ikke trenger å spise glutenfritt. hvis man er i tvil om et produkt er glutenfritt eller ikke så bør man sjekke ingredienslisten. der er blant annet glutenholdige ingredienser uthevet.
