Arkiv

Hei. Hvor kan jeg kjøpe testen som sjekker om jeg har cøliaki. Har ved to anledninger hatt folatmangel på et veldig lavt nivå, og tenker det er lurt å sjekke.

Marie, 30. oktober 2024 18:33

Apotekene selger tester som kan påvise autoantistoffene (IgA mot TG2 (transglutaminase-2) en cøliaker har i blodet om man spiser nok (minimum 2 brødskiver/2 glutenholdige måltider pr dag) glutenholdig mat (og har gjort det lenge nok >6 uker), slik at cøliakien er så aktiv at den kan diagnostiseres. Alternativet er å be fastlegen om en utredning for mulig cøliaki fordi du er, og har vært lav på folinsyre.

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2024 19.18

Jeg er bestemor med cøliaki til en jente som er gen-testet for cøliaki og er negativ. Men hun er utrolig sliten, slik jeg har vært. Selv har jeg bare et gen og ikke to. Kan man har cøliaki, men ikke et gen for det?

Martha M, 27. oktober 2024 13:49

Det holder med ett kopi av "cøliakigenet". Genet for cøliaki øker risikoen for å kunne ha/få cøliaki, men ikke så mye da svært mange har det genet (ca 40%), men det er (nesten) en forutsetning for å kunne få cøliaki da (nesten) alle cøliakere har dette genet. De fleste (>90%) som har genet, har ikke cøliaki. Man ser (sjeldent) noen som har cøliaki uten å ha de klassiske genvariantene som er forbundet med cøliaki (HLA-DQ2.5 og HLA-DQ8), men de fleste av disse har beslektede genvarianter (f.eks: HLA-DQ2.2). Skal man kunne diagnostisere en cøliaki så må den være aktiv nok til å bli diagnostisert og da må man spise nok gluten til at cøliakien er diagnostiserbar. Man antar at minimum 2 brødskiver om dagen i minimum 6 uker vil reaktivere cøliakien, men ofte trengs det mer daglig gluten i lengere tid før cøliakien blir såpass aktiv at den lar seg diagnostisere på tradisjonelt vis. Selv i familier hvor det er vanlig å ha genet for cøliaki, vil de fleste, (>85%) av nære slektninger av en cøliaker (søsken-foreldre-barn), ikke selv få/ha cøliaki. Samtidig er det vanlig at andre familiemedlemmer i familier med en cøliaker spiser lite glutenholdig mat og da vil den eventuelle cøliakien ofte ikke være aktiv nok til å kunne bli diagnostisert. I samråd med legen så må man da vurdere å øke glutenmengden i kosten for å få cøliakien aktiv. Dersom det er stor mistanke om at barnet har cøliaki, så kan man stille en foreløpig diagnose og vente med en glutenpropvokasjon til 7-8 årsalder så ikke den reaktiverte cølaikien påvirker dannelsen av de permanente tennene (emaljedefekter).

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2024 19.07

Hei. Jeg fikk cøliaki påvist feb 2018 i en alder av 48 år. Var svært syk, kjempetynn og antistoff over 250. Kom ikke under 250 før etter nesten et år. Hadde helt flat tarm, marsh 3C. Nå etter 6,5 år har eg endelig fått positiv tilbakemelding om at det har forbedret seg til 3A. Antistoffene er nå, etter lang kamp, nede på tyvetallet. Jeg lurer på hvor forringet mitt næringsopptak er med 3A i forhold til 3C? Kan nevne at jeg etter 6 år har lagt på meg fantastiske 20kg.

Voksendiagnostisert, 30. oktober 2024 15:53

Det at du har lagt på deg 20 kg sier vel egentlig det meste, tarmen din fungerer nå. Det mest følsomme er egentlig jernopptaket (og folinsyre), så om du har gode jernlagre (og ikke menstruerer) så vil man anta at tarmen er fungerende. Historien din illustrerer det vi ofte sier: Det tar lang tid på glutenfri kost for en voksendiagnostisert cøliaker å bli frisk ( og ennå lengere tid før man er tarmslimhinnefrisk). Det tok 6,5 år på GFD før du kunne anse deg for frisk fra cøliakisykdommen (men du har forstatt rester av din cøliakiendringer i tarmen). I forhold til de krav vi har til tarmens absorbsjonsevne i vår del av verden (lite fysisk aktivetet og god tilgang på næringsrik mat) så fungerer du helt fint. Marsh-3a er ikke friskt, men "godt nok" siden cøliakien er inaktiv på GFD.

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2024 19.00

Blir man fortere trøtt, sint eller sliten med cøliaki?

H, 25. oktober 2024 14:24

Ubehandlet aktiv cøliaki kan gi slike plager, men det er også mange andre årsaker til at man lettere blir utmattet og har kort lunte. Det kan være greit å utelukke cøliaki (enkel blodprøve hos legen/egentest på apoteket) før man tester ut glutenfri kost. En omlegging av kosten før man vet om dette er den riktige årsaken vil bare rote til diagnostiseringen. Det tar lang tid å bli bra fra en ubehandlet cøliaki, så konklusjonen om dette var årsaken kommer først etter lang tid. Da er det best å ha en riktig diagnose (cøliaki/ikke-cøliaki) før du begynner å tvile på om en glutenfri kost hjelper.

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2024 18.37

Hei. Den cøliakipillen som det forskes på, vil den ha effekt for de med ikke-cøliakisk glutensensitivitet også?

Trine, 25. oktober 2024 12:14

De med ikke-cøliakisk glutensensitivitet har vist seg ikke å reagere på gluten i hveten, men noe annet. En glutennedbrytende enzympille vil da neppe ha betydning for de som ikke reagerer på gluten-proteinene.

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2024 18.18

Hei. Jeg har nettopp fått vite at jeg har cøliaki (Marsh 3b-3c). Jeg er glad i sterk mat, og øser gjerne på med chili og chilisaus når jeg spiser. Det kan ofte bli så sterkt at jeg blir svett, får tårer i øynene og egentlig ikke klarer noe annet enn å puste til det går over. Kan det tenkes at denne sære hobbyen bør legges bort en stund nå som tarmene mine skal bli seg selv igjen? Eventuelt redusere styrken for en stund?

Amund, 24. oktober 2024 21:24

Vi har ikke noe data på dette, så det må bli et svar basert på synsing. Chili kjennes sterkt ut fordi det aktiverer egne reseptorer for substans p (pain). Capsaicin, som er den aktive bestandelen i chili, gjør ikke skade, det bare føles slik. Tynntarmen din har reagert på gluten i hvete (bygg og rug), og den betennelsen blir langsomt borte etterhvert som du spiser (strikt) glutenfri mat. Litt chili fra eller til spiller nok ikke så stor rolle, men som du vet, spiser du sterk chili så kan det svi i baken, så den aktive substansen kan påvirke hele tarmen. Men om dette har noen betydning for tilhelingsprosessen har man nok ingen data på, så da blir det en vurdering om du skal være på den sikre, forsiktige siden (ro ned chilibruken til du har kommet i bedring), eller en mer uvøren holding om at det ikke spiller så stor rolle bare du holder deg glutenfri. 

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2024 18.00

Har en diskusjon med noen angående å konvertere en surdeigsstarter på rug til å bli glutenfri. Greien er at dette er en godt etablert starter som har de rette egenskapene. Jeg har tatt 25 gram ferdig starter med rug og matet hver dag med jyttemel. Jeg mener nå etter at jeg har matet starteren hver dag ( tatt av 25 gram , tilsatt 25 gram vann og 25 gram jytte) at den vil bli glutenfri til slutt . Noen mener den aldri kan bli glutenfri på denne måten ? Tanker her? Vil jo ikke gi andre ubehag. Lager surdeigsbrød til barna mine med cøliaki.

Surdeigsbakeren, 20. oktober 2024 20:06

Det korte svaret her er nok at - nei, denne kan du nok ikke konvertere. I teorien vil denne bli glutenfri (og derav inneholde mindre enn 20 ppm, altså mindre enn 20 mg gluten per kilo starter) etter x antall matinger etter x lang tid. Utfordringen her er at du ikke vet hvor mange matinger som skal til, over hvor lang tid. Det finnes per nå heller ingen måte å måle dette fremtidige gluteninnholdet i starteren din kommersielt på - med mindre du sender en bit av starteren inn til et godkjent laboratorium som går med på å teste den. Mange forbehold å ta her med andre ord. Det lureste, tryggeste og antakelig billigste, er å lage en egen glutenfri starter som kun mates med glutenfritt mel, og brukes til glutenfri bakst. Glutenfri starter fungerer for øvrig meget, meget bra, og gir svært gode og næringsrike brød. Så hvis du har det i deg å holde to startere gående, vil jeg absolutt anbefale deg å prøve det! 

Therese Lensnes, 24. oktober 2024 14.00

Nå som glutenfri havregryn plutselig har blitt umulig å få tak i, finnes det noe alternativ? For eksempel andre typer korntyper eller lignende? Pleier å lage havregrøt, men vurderer å lage enkel pasta isteden dersom jeg går tom for havregryn og ikke får tak i noe alternativ.

Bjarne, 17. oktober 2024 13:29

Jeg tror kanskje at situasjonen med glutenfri havre er noe bedre i butikkene nå, enn den var for en uke siden - forhåpentligvis. 

Havre har er et ganske unikt produkt (og skiller seg noe fra de andre kornsortene) ved å ha et høyt innhold av gode fettsyrer, gunstig fiber (betaglukaner blant annet), og godt proteininnhold, for å nevne noe. Alternativer til havregrøt kan være grøt basert på quinoa, bokhvete, og/eller hirse for eksempel. Sistnevnte likner litt på havregryn, men mer smak av gress/høy. Bokhvete har gjerne litt nøtteaktig aroma. Siden ingen av disse likner havre direkte, kan det være lurt å blande flere sorter i en grøt, for å bedre både smak og innhold :) 

Therese Lensnes, 24. oktober 2024 14.00

Er økologisk SVARTHAVRE glutenfri ?

Ole, 21.oktober 2024 15:37

Det vet vi ikke, for produsenten har ennå ikke villet merke den tydelig. Per nå står det formulert en litt forvirrende tekst på pakken som antyder at produktet er glutenfritt, men de vil altså ikke garantere det. Dessverre. I motsatt fall skulle jeg veldig gjerne anbefalt svarthavre til de med cøliaki, for det er et fantastisk produkt! 

Therese Lensnes, 24. oktober 2024 14.00

Hei, Min sønn 8 år fikk påvist hveteallergi for 4 uker siden på blodprøve og har i den forbindelse mange spørsmål. Har ikke lenger vondt i magen eller kvalme slik han hadde i 4 uker før diagnosen og vi startet med glutenfri kost. Har fått tid til spesialist i uke 1 2025. Vil det være mulig å påvise cøliaki på gastroskopi i uke 1 om han allerede spiser glutenfritt? Skades tarmtottene på samme vis som ved cøliaki, ved hveteallergi? Jeg synes vurderingen om jeg skal utsette han for gastroskopi er vanskelig og finner lite beslutningsstøtte/ informasjon om fallgruver ved å ha en udiagnostisert cøliaki når han allerede nå spiser glutenfritt, med unntak av at vi ikke får støtte fra NAV uten gastroskopi. Hva er behovet for gastroskopi / sannsynligheten for at han kan ha cøliaki og ikke "bare" hveteallergi? Han er liten av vekst, men er ellers fornøyd, aktiv og frisk Om hans vekst er påvirket av hans allergi, er glutenfri kost løsningen eller er det andre behandlinger som anbefales? Har hans vekst betydning for sannsynligheten for at det kan være cøliaki? Takk- setter stor pris på svar! Mvh Marit

Marit, 22. oktober 2024 05:20

Dersom det er påvist en hveteallergi er dette noe annet enn cøliaki, selv om begge må ha hvetefri kost (og begge skal ha støtte fra NAV). Et glutenfritt kosthold for en cøliaker inkluderer også en kost uten bygg og rug, mens en med ekte hveteallergi oftest kan spise mat med bygg og rug (litt avhengig av hvilke proteiner i hveten man er allergisk mot). Det er ofte cøliaki blir (feilaktig) kalt hveteallergi, så det er litt viktig at man vet hva det er vi snakker om. Dersom det er mistanke om cøliaki så er det en egen diagnostisk prosedyre som ofte inkluderer tynntarmsbiopsi (mens man spiser glutenholdig mat).

Trond S. Halstensen, 23. oktober 2024 20.00

Hei. Jeg fikk påvis tcøliaki i 1966, men det er ikke før nå i en alder av 59 jeg kjenner det i kne og hofter. Vondt og verker. Vet man noe i dag om det er noe vi kan spise som kan hjelpe på dette?

Rune, 21. oktober 2024 18:34

Dersom du har levd glutenfri i alle disse årene er du frisk fra din cøliaki-sykdom (den er inaktiv da du lever glutenfritt). Smertene du nå har i knær og hofter har nok en annen forklaring som legen din kan hjelpe deg med.

Trond S. Halstensen, 23. oktober 2024 19.31

Gjelder barn 4 år med cøliaki i familien. Normale blodprøver og normal vekst. Problemet er at barnet er unormalt sliten og utmattet. Til tross for normal søvn. Andre familiemedlemmer med cøliakidiagnose har hatt samme symptombilde: kun utmattelse, alt annet normalt. Hvordan undersøke barnet videre?

Mormor, 18. oktober 2024 10:14

Forutsetningen for å få en cøliakidiagnose er at sykdommen er aktiv nok til at den er diagnostiserbar. Det igjen forutsetter at man spiser nok gluten lenge nok til at cøliakien er aktiv nok. Minimum er 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker, ofte må det mer gluten til i lengre tid før cøliakien er diagnostiserbar. Barn i cøliakifamilier får ofte i seg lite gluten. Skal man få i seg nok gluten til å kunne bli diagnostisert må man ty til glutenprovokasjon. I samråd med legen hennes kan dere gi henne 5-15 gram gluten pr dag, og da må man ty til "glutenmel" som er nesten ren gluten i pulverform (kan strøs på alt mulig). Kjøpes på nettet eller i helsekostforetninger. Dersom hun har en cøliaki bør hun bli sykere og cøliakien bør bli diagnostiserbar først på blodprøve slik at man kan henvise henne til en diagnostisk tynntarmsbiopsi.

Trond S. Halstensen, 23. oktober 2024 18.42

Hei. Jeg har et spørsmål om cøliaki og Long Covid. Har noen vurdert om covid kan ha ført til å trigge en cøliaki som folk ikke har vært klar over de hadde? Mange er jo ikke klar over det! Jeg har cøliaki og har gjennom årene hørt om mange forskjellige symptomer - noen av de samme som Long Covid. Bare en tanke! Hilsen Jane

Jane, 16. oktober 2024 22:11

Bra tenkt. Det er fult mulig at long coviden fører til at man får en cøliakidiagnose fordi man da blir undersøkt og cøliakien blir oppdaget (man kan ha begge deler). Tilsvarende er det teoretisk mulig at covid infeksjon utløser (forverrer) en cøliaki som derved gir plager som likner på long covid, men vi mangler data på det. Men uansett ville da denne pseudo-long coviden bli borte på glutenfri kost ettersom cøliakien tilheler (og tilhelingen av longcoviden ville ha blitt tillagt tilhelingen av cøliakien).

Trond S. Halstensen, 23. oktober 2024 18.17

Hei, jeg har i et litt desperat forsøk på å få bedre helse tatt matoverfølsomhetstester. Slo kraftig ut på melkeprotein med mer. Over målbar igg og klart forhøyet på iga for melkeprotein. Jeg har ikke helt troa på disse prøvene, men har nå allikevel valgt å teste fordi mange sier de har hatt nytte av det. Er forhøyet IGA en indikator på at kroppen min ikke har godt av melkeprotein, eller er det ikke det? Har spist glutenfritt i flere tiår pga cøliaki, men har "restbetennelse" tilsvarende Marsh 1 ved gastroskopi. Diagnostisert med IBS og sannsynlig litt seint diagnostisert B12 mangel (velmedisinert nå, men vedvarende slitenhet og nevrologiske og muskulære symptomer ).

Klara, 16. oktober 2024 20:48

Restbetennelse som Marsh-1 er veldig bra, veldig få voksen-diagnostiserte cøliakere får helt normalisert tynntarmsbiopsi på GFD. Disse antistoffundersøkelsene som tilbys hos endel "alternative" behandlere/laboriatorier har, dessverre, aldri latt seg korrelere til symptomer. Vi har alle IgA (og IgG (mest som IgG4)) mot matvareantigener, det er normalt. Veldig høye nivåer kan, men behøver ikke indikere at man reagerer på det og det er det som gir plager. Melkeproteinoverfølsomhet er relativt vanlig, så mulig du reagerer på det, men man vet ikke før det man tar det bort fra kosten din. Men selv da kan man bli lurt av sin egen tolkning av plagene og tro det er det som er årsaken, selv om det ikke er det. Den eneste sikre måten å teste dette ut på er en såkalt blindet provokasjon, der man ikke vet om man får i seg det man tror man reagerer på eller ikke. Ved slike undersøkelser har det vist seg at i 90% av tilfellene kunne man ikke identifisere når man fikk i seg det man trodde man reagerte på. Når ca 22% av befolkningen mener de reagerer på en matvare, og det kun kan påvises hos ca. 2,2 % ved dobbelt blindet matprovokasjon, så ser man hvor vanskelig dette er. En IBS som kommer og går vil også kunne gjør deg sliten. 

Trond S. Halstensen, 23. oktober 2024 18.00

Hei. Barnet vårt på 5 år spiser mye glutenfritt pga mor og storesøster har cøliaki. (Tante og mormor har også cøliaki). Blodprøve anti-vevstransglutaminase IgA er under 1 og Anti-Deamidert-gliadinpeptid IgG er 10. Kan hun ha cøliaki? Kan blodprøveresultatene være slik pga at hun spiser for lite gluten? Storesøster sin cøliaki ble oppdaget på gastroskopi da hennes blodprøveresultater var bare litt forhøyet mtp cøliaki. Burde det vært tatt gastroskopi på lillesøster også?

GMA, 16. oktober 2024 17:32

Man kan kun stille cøliakidiagnosen på en aktiv cøliaki. Derfor må man spise såpass mye glutenholdig mat at cøliakien er/blir så aktiv at den er diagnostiserbar. Spiser lillesøster en lav-gluten diet så hjelper det ikke nødvendigvis med tynntarmsbiopsi da den bare blir inkonklusiv med uspesifikke forandringer. Barnet lever nå med en glutenmengde som kroppen tilsynelatende tolererer. Man anbefaler å vente til 6-7 års alder før man gjennomfører fornyet glutenprovokasjon. Dere kan gjøre det samme siden det tilsynelatende går greit nå. Når dere da glutenprovoserer så er det minimum 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker før man forventer at cøliakien reaktiveres nok til å bli diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2024 19.46

Er barbell sine proteinbarer ok å spise? Det står "The Barebells bars may contain traces of gluten. Please see each product's allergen label." På hver barbell står det at de kan inneholde spor. Er det greit å spise? https://shop.barebells.com/faq/?srsltid=AfmBOoo2ldikWPoMuD3zD7Z-FqZz_MaXWRM3iA93WLwSWEFApLTtn5GZ

Nanna, 16. oktober 2024 11:40

Spormerking er en frivillig merkeordning, som du vil se på mange produkter. Den betyr at produktet ikke inneholder noen glutenholdige ingredienser, men at sluttproduktet kan ha blitt kontaminert under produksjon. I praksis fungerer den mest som ansvarsfraskrivelse, og det reelle gluteninnholdet i slike produkter er ikke noe høyere enn i produkter uten spormerking. Du kan derfor helt trygt spise disse. 

Therese Lensnes, 16. oktober 2024 18.00

Hei :) jeg lurer på en type merking av mat hvor det står " aroma ( hvete , soya ) eller bare " aroma ( hvete) men ikke uthevet. Hva betyr dette ? Iht cøliaki. Denne merkingen er på flere matvarer som i utgangspunktet er gf. Feks baconchpis som er laget med maismel men har aroma hvete ! Eller krydder hvor det står aroma hvete soya og selleri. Vanskelig å forstå om det da faktisk inneholder gluten.

Renathe, 10. oktober 2024 10:25

Det forstår jeg godt! Dette høres ut som feilmerking. Dersom aromaen faktisk inneholder hvete (og soya), skal den merkes med uthevet skrift. Med mindre selve produktet er merket glutenfritt (f.eks. med crossed grain symbolet). Jeg tror du får et aller mest riktig svar her ved å spørre produsenten direkte - da kan de også bli oppmerksomme på feilmerkingen dersom det er tilfellet. 

Therese Lensnes, 16. oktober 2024 18.00

Barnet har normale blodprøver, men jernmangel og lav vekst. Far har cøliaki og hadde forsinket vekst ut fra røntgen av hånd.

Bestemor , 14. oktober 2024 11:46

Usikker på hva du spør om. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver) i lang nok tid (minimum 6 ukerer) til at cøliakien blir reaktivert eller aktiv nok til å la seg diagnostisere.

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2024 18.22

Hei! Jeg har den siste tiden lagt merke til at maltodekstrin ikke står med uthevet skrift på alle forpakninger. For eksmpel Toro sin bearnaisesaus inneholder maltodekstrin, men hevder fremdeles å være glutenfri. Jeg synes dette er litt forvirrende da jeg trodde maltodekstrin var maltekstrakt fra bygg. Er maltodekstrin som står med vanlig skrift glutenfri?

Anita, 10. oktober 2024 16:29

Maltodekstrin skal ikke utheves, fordi det er glutenfritt. Maltodekstrin er nedbrutt stivelse fra korn, og er ikke det samme som maltekstrakt fra bygg. Du kan helt trygt spise disse produktene. Se for øvrig også vår ingrediensliste over glutenholdige og glutenfrie ingredienser, https://ncf.no/glutenfri-mat/ingredienser. Vi forstår veldig godt at det er forvirrende å skille fra hverandre det som er glutenholdig, fra glutenfritt, i ingredienslisten. Håper den kan være til hjelp neste gang du finner en ingrediens du er usikker på. 

Therese Lensnes, 16. oktober 2024 18.00

Jeg har nettopp hørt at surdeigsbrød er gunstig for personer med cøliaki. Er dette noe nytt eller bare tull ? Jeg har flere venner som har cøliaki og vil gjerne vite dette for evt å sette en stopper for feilinformasjon. Takk

Gerd Synnøve, 11. oktober 2024 09:36

Surdeigen vil over tid bryte ned glutenproteinene i brødet. Under kontrollerte forhold i et laboratorie (i forskningssammenheng) har man faktisk klart å fremstille surdeigsbrød av glutenholdige kornsorter, som etter lang nok fermentering blir glutenfrie. Men! Dette er kun gjort i studiesammenheng, og vil ikke være trygt nok i en restaurant/bakeri/hjemmesetting. Surdeigbrød man kan kjøpe kommersielt er derfor ikke trygt for en med cøliaki. Jeg kan imidlertid sterkt anbefale dine venner med cøliaki å bake glutenfrie surdeigsbrød selv. Det både smaker bedre, har bedre konsistens, og oppleves bedre for fordøyelsen enn vanlige kommersielle gjærbakstbrød. 

Therese Lensnes, 16. oktober 2024 18.00