Arkiv

Hei. Jeg har nylig påvist cøliaki og lurer på hvordan man gjør det med grilling hos andre? Har dere noen gode rutiner, tips og triks? Går det feks greit å grille pølser eller kjøttstykker der det nettopp er blitt grillet burgere som inneholder gluten?

Henny, 25. mai 2026 19:36

Å grille glutenfritt på samme grill, og samtidig med glutenholdig mat, kan føre til at den glutenfrie maten blir kontaminert. Det kommer an på hvor mye glutenholdig som blir lagt på grillen og hvor mye som sitter fast på grillen. Jeg ville kanskje grillet det glutenfrie i en aluminiumsbakk som benyttes til grilling. Da slipper du å bekymre deg for om maten din er kontaminert. Det kan jo gå bra uten, men så lenge man ikke er sikker så ville jeg tatt noen forholdregler og brukt en aluminiumsbakk.

Lise Friis Pedersen, 27. mai 2026 18.00

Bør ungdommer som har mat og helse på skolen unngå å bake og lage mat med vanlig mel?

Anetye, 27. mai 2026 07:47

Hvis du mener ungdommer med cøliaki så synes jeg de skal få slippe det og heller få lov til å bake glutenfritt og lage glutenfri mat i mat og helseundervisningen. Det er jo ikke farlig for de å håndtere litt mel så lenge de ikke får det ned i magen, men det handler om at de må få lov til å lage den maten de tåler.

Lise Friis Pedersen, 27. mai 2026 18.00

Hei, Vårt barn på 4 år er under utredning for cøliaki. Barnet hadde lave utslag på blodprøver TTG på 30 ([14,9) som var økt til 31,5 etter ca to mnd. Stort fall i folat over to måneder, siste måling viste 13,2 (>20). Ferritin og D-vitamin vaker rundt nedre grense. I tillegg har barnet hatt symptomer som tidvis magevondt og avføring som viser tegn på begynnende malabsorpsjon. Barnet er genetisk disponert via besteforelder med cøliaki. Vi har merket påfallende bedring i avføringen etter oppstart av GFD, og syns også humøret har bedret seg. Oppstart av GFD ble gjort etter klarsignal fra lege etter utført biopsi, før dette var vi påpasselig med å få i henne rikelige mengder gluten. Så kommer svar på biopsi som viser marsh 1. Har da forstått det slik at dette kan betyr at blodprøvene eller biopsien er feil, og at hun kanskje ikke har cøliaki i det hele tatt? Det er noen uker til vi får oppfølging av biopsisvaret hos barnelege, og vi syns det er vanskelig å vite hvordan vi skal forholde oss under denne ventetiden. Kan vi risikere å måtte ta nye prøver, er det jo lite hensiktsmessig å fortsette GFD på dette tidspunktet. Samtidig syns vi bedringen vi ser hos barnet tilsier at vi bør fortsette. Har du noen råd og en eventuell vurdering av sannsynligheten for cøliaki her?

Papsen , 27.May 2026 14:11

Hun har nok cøliaki (til det motsatte er bevist), med klar positiv tTG-IgA, positiv Marsh-1 biopsi,tegn til malabsorbsjon med lavt serumfolat og klinisk bedring på GFD. Gjeldene regler åpner for NAV-godkjent diagnose dersom hun også har en annen serologisk test positiv, enten DGP-IgG eller IgA-endomyciumantistoffer (EMA), men det siste er det få som utfører. Skal dere igjennom en ny runde med tester så må hun spise mer gluten enn hun har gjort til nå, for å få cøliakien såpass aktiv at den er mer diagnostiserbar, men det betyr at dere må la henne spise seg syk/sykere på glutenholdig kost, noe de fleste foreldre synes er vanskelig. Det blir til syvende og sist barnelegens avggjørelse så muligens kan man få telefonisk/elektronisk råd på hva dere skal gjøre frem til konsultasjonen. 

Trond S. Halstensen, 27. mai 2026 19.16

Hei Jeg har i årevis merket at jeg reagerer på gluten ved å få magetarm-utfordringer, og ved å bli trett. Derfor spiser jeg glutenfritt, men bryr meg ikke om spor av gluten. Min søster testet seg nylig, og har cøliaki. Derfor ba jeg om blodprøve sist jeg var hos legen, som konkluderte med at det er lite sannsynlig at jeg har cøliaki. Men hvor pålitelig er testresultatet, når jeg ikke har spist gluten i forkant?

Randi, 26.May 2026 12:02

Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten og ha spist det lenge nok til at cøliakien er diagnostiserbar, Som et minimum anbefaler man 2 brødskiver eller 2 glutenholdige måltider pr dag i minimum 6-8 uker, før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Dersom du har spist glutenfritt ("spor av gluten" merket mat inneholder ikke nok gluten) så vil testresulatet uansett være negativt mhp cøliakidiagnostikk da du har behandlet deg selv. Du har ikke lenger cøliaki-sykdommen siden du har spist glutenfritt i lang stund. Skal du få en offentlig NAV-godkjent diagnose må du reintrodusere gluten i kosten og spise deg cøliakisyk slik at cøliakien blir diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 27. mai 2026 18.53

Er det normalt å oppleve plutselige energitap, hjernetåke og depressive tanker i tilhelingsfasen etter mange års cøliaki?

Inger anita, 25.May 2026 06:58

Vi har ikke noe systematisk undersøkelser av dette, men cøliakiaktiviteten bruker lang tid på å falle til ro hos voksen-diagnostiserte cøliakere (år), så at man kan få ulike reaksjoner på å få diagnosen, at man ikke fikk den før etc, er ikke så overraskende, men det er ikke noe biologisk mønster at man får slike plager etter oppstart av cøliakien. Litt avhengig av alder, kjønn og plager før diagnosen ble satt så bør man vurdere andre årsaker til slike plager. Ta det opp med legen din.

Trond S. Halstensen, 27. mai 2026 18.38

Hei, Jeg har en datter som siden fødsel har hatt problemer med mage/tarm. Hun er i dag 6 år. Symptomer har vært forstoppelse, avføring som er så fettete at den er vanskelig å spyle ned. Hun har også hele livet hatt en irritasjon og aggresjon som vi ikke forståe hvor kommer fra. Tretthet, lav energi. Henne voksentenner kommer med emaljeskader. Hun har aldri spist mye gluten fordi hun vil ikke ha det, men noe og drikker melk. Etter uttalige timer på helsestasjonen, fastlege og barneleger uten svar har jeg oppsøkt en privatklinikk og tatt utvidede blodprøver. I følge disse prøvene er det ikke tvil om at hun reagerer både på gluten og melk. I tillegg slo hun ut på gluten nevropati. Fastlegen min virker skeptisk til disse prøvene. Jeg kommer uansett til å endre hennes kosthold. Men jeg er opptatt av at hun får en ordentlig utredning, basert på det jeg skriver her mener du/dere at hun bør utredes videre for Cøliaki? Eller kan jeg slå meg til ro så lenge disse blodprøvene for cøliaki er negative? Som sagt vil jeg innføre et gluten og melkefritt kosthold for henne uansett. Men er også opptatt av at vi gjør denne utredningen ordentlig mtp henne.

Ida , 23.May 2026 12:53

Dette er vanskelig å vurdere via nettet. Dersom hennes cøliaki skal kunne forklare plagene-symptomene-sykdomstegnene, så bør/burde cøliakiien vært såpass aktiv at den var diagnostiserbar. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det fordrer at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver om dagen). Dersom hun har spist glutenfattig/glutenfri diet i lang tid før man startet cøliakiutredningen så kan den bli negativ selvom hun egentlig har cøliaki. Det private markede har andre standarder enn det offentlige og ikke alt  de påstår lar seg dokumentere. Lab-1, som er en av de få som tester for autoantistoff mot det hjerne-cøliaki assosierte enzymet Transglutaminase-6 (TG6), vil nok hevde at dette er assosiert med cøliaki-assosierte  mentale problemer og epilepsi, men om IgA/IgG anti-TG6 faktisk er en markør på dette, ja om det strides de lærde.  Skal hun bli diagnostisert på klassisk vis, må hun spise nok gluten til at cøliakiens aktivitet er såpass høy at den er diagnostiserbar. Det finnes en variant av cøliaki som ikke har de klassiske antistoffene i blodet (IgA mot tTG (alias TG2), såkalt seronegativ cøliaki men da vil man anbefale tynntarmsbiopsi mens man spiser glutenholdig mat, for å undersøke om tarmen har klassiske cøliakiforandringer. Det er mange ulike emaljeforstyrrelser så de behøver ikke være tegn til aktiv cøliaki under tanndannelsen, men det kan være slike tegn man vil se etter for å vurdere om hun har/har hatt en seronegativ cøliaki. Starter du et glutenfritt kosthold er det ofte vanskelig å reintrodusere gluten i kosten for å diagnostisere tilstanden. Selv om hun har cøliaki så kan det altså være vanskelig å få henne til å spise nok gluten på et senere tidspunkt til at man får reaktivert cøliakien nok til at man kan sette en klassisk NAV-godkjent diagnose.

Trond S. Halstensen, 27. mai 2026 18.15

Min datter på 8 år har hatt cøliaki i 2 år. Hun spiser kun glutenfri mat. Det siste halve året har hun lagt kraftig på seg. Spesielt rundt magen. Bør jeg bekymre meg?

Merete, 22.May 2026 17:14

Nei, i utgangspunktet ikke. Dette tyder vel heller på at tarmen nå fungerer som den skal og det er bra. Muligens har kroppen hennes husket sulten før diagnosetidspunktet så den overkompenserer (og gir henne større appetitt enn hun strengt tatt trenger. Men snart kommer hun i startgropa for den pubertale vekstspurten, så om hun ikke har en arvelig tendens til en rundere form, så vokser hun det av seg. Jeg er mer bekymret for de småspisende, undervektige prepubertale barna som ikke har noe å gå på når vekstspurten setter i gang.

Trond S. Halstensen, 27. mai 2026 18.06

Jente på 5 år, måtte ved 2-års kontroll ha en ekstra kontroll grunnet lav vekst. Dette ser vi veldig godt nå, i tillegg spiser hun lite og klager på magevondt. Fikk time i februar for blodprøve - alle prøvene var fine, men det fikk utslag på cøliaki (7 som var på grense). Skal ta kontrollprøve i juni. Hun var syk i ukene før blodprøven i februar (hadde vært frisk i 7-8 dager før legebesøk). Kan dette ha gjort utslag på cøliaki-prøven? Forstått at 7 er veldig lavt, så om det i tilfelle er begynnende cøliaki - kan det være årsak til lav vekst?

Ida, 20. mai 2026 19:46

Barns tTG-IgA faller ofte raskere ved lavt gluteninntak enn hos eldre barn-voksne, så tTG-IgA nivået sier muligens ikke så mye om cøliakiaktiviteten hennes tidligere, siden hun hadde spist lite før blodprøvetakning. Men skal cøliakien forklare kortvokstheten så ville man forventet høyere cøliakiaktivitet enn det tTG-IgA = 7 U/ml indikerer (som er rett over øvre normale grenseverdi ved Fürst laboratorium, OUS har lavere normalverdi). I tillegg ville man forventet tegn til dårlig tarmfunksjon med lave jernverdier og/eller andre vitaminmangler som ville kunne støttet at hun har en sterk nok cøliakiaktivitet til å kunne forklare kortvokstheten. Nå er det mange andre årsaker til magevondt (og kortvoksthet) enn cøliaki, og jeg antar barnelegene har tenkt igjennom dette inkludert andre årsaker til primær kortvoksthet (avhengig av hvor mye hun har falt fra sin høyde-vekt kurve).

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 20.04

Hei. Jeg har dermatitis herpetiformis og lurer på om det blir slik at tarmtottene tar skade når en får i seg kontrastvæske som inneholder jod, eller kan det bare bli utbrudd på huden i verste fall ? Mvh. LB

L B, 20. mai 2026 13:55

Som du sikkert vet, så er det bare ca. 2/3 av de med Dermatitis Herpetiformis (DH) som også har cøliaki, men alle med DH blir friske på glutenfri kost, selvom det kan ta noen år før utbruddene opphører (5-7 år på GFD). Ettersom man tilfriskner på GFD så tåler man mer og mer jod-holdig mat. Tarmen tar ikke skade av jod-holdig kontrast, men dersom man fortsatt har DH-aktivitet så kan det utløse hudutslett.

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 19.24

Hei. Jeg er usikker på hva som er riktig å gjøre når vi spiser taco. I begynnelsen hadde de med cøliaki i familien egne skåler med tilbehør, men nå har vi felles. Ingen tar skjeene nedi de glutenholdige lefsene, men vi tar jo på de samme skjeene og barnet med cøliaki slikker av og til på fingrene mens hen spiser (etter å ha tatt på skjeene vi andre som spiser glutenholdig lefse har tatt på). Er det fare fór krysskontaminering? Bør vi gå tilbake til egne skåler frem til barnet er eldre?

HR, 19. mai 2026 18:11

Nei, dette tror jeg er helt ok. Taco-lefser smuler ikke, så faren for kontaminering er minimal. Det er alltid en balanse mellom det praktiske livet som skal leves og hvor forsiktig man skal være. De forhåndsreglene man tar bør helst være dokumenterte, altså at man har målt glutenkontaminering ved prosedyrene. Brødristere f.eks. har ikke vist å glutenkontaminere glutenfritt brød, selvom glutenholdig brød har blitt ristet rett før. Det samme gjelder frityrstekt mat, der finner man heller ikke tegn på kontaminering, selvom de fleste ville trodd at det var en fare for det.   

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 19.09

Hei. Barnet mitt på 10 år fikk påvist cøliaki for 1 år og 8 måneder siden. 1 år etter diagnosen ble stilt var anti-ttg falt fra >127 til 7 og nå var den 4,5. Deamidert gliadinpeptid igg var 0,6. skal disse prøvene være 0 eller er verdier under 7 negative? Hvor lang tid pleier det i så fall å ta? Barnet har ikke hatt glutenuhell.

TM, 19. mai 2026 14:03

Det var et vakkert fall i cøliakiaktivitet og helt etter læreboka. Det er normalisering av tTG (alias TG2)-IgA som brukes som mål på den glutenfrie behandlingen, og det holder at den er under øvre normalnivå (Fürst laboratorier har 7 U/ml som øvre normalgrense). DGP-IgG kommer ofte ikke helt ned da immunsystemet har hukommelse og IgG-systemet har bedre hukommelse enn IgA-systemet, så det er flott at DGP-IgG har blitt så lav. Du kan betrakte din datter som frisk fra cøliakisykdommen. Hun har altså diagnosen cøliaki, men ikke lenger aktiv sykdom (så lenge hun fortsetter å spise glutenfritt). 

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 19.04

Hei, Jeg har fått utslag på blodprøve og skal ta ny om noen uker. Normalt spiser jeg to brødmåltider om dagen, men brødet jeg spiser er 50% fullkorns rugmel og jeg spiser bare tidvis glutenholdig til middag. Burde jeg spise hvitere brød nå før blodprøve to?

Sverre, 19. mai 2026 12:35

Ja, øk mengden gluten du spiser frem til neste blodprøve, så cøliakiaktiviteten blir så stor at blodprøvene blir overbevisende. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise så mye gluten at cøliakien er diagnostiserbar (minimum 2 glutenholdige hvete-brødskiver pr dag og/eller 2 glutenholdige måltider (pasta/pizza) pr dag, helst mer. 

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.57

Min sønn på 15 år har hatt cøliaki et par måneder, så vi er ganske ferske på dette. Han spiste et helt måltid med glutenholdige chicken nuggets hos en kompis i den tro at det var glutenfritt. Han er lavest i klassen og håper at det at han nå har lever glutenfritt vil gjøre at han vokser og når igjen de andre høydemessig. Men nå er han bekymret for at han har nullstilt alt igjen og at det tar månedsvis før tarmen blir bedre. Jeg har ikke noe svar til han. Hvor lenge «straffes» tarmen? Han får ikke tydelige symptomer, så ingen fare sånn sett. Men han er bekymret for det usynlige inne i kroppen. Det er vel en forskjell på små uhell/krysskontaminering og et helt måltid? Synes også det er vanskelig å vite hvor «streng» man skal være. Lett for å bli for steng, samtidig så er det jo en streng diett dette. Han vil grille pølsene sine på aluminiumsfolie og tørr ikke spise glutenfri bakst på «vanlige» kaféer. Og som sagt så vet ikke jeg hva jeg skal si. Vil ikke skremme han, men vil ikke gjøre han syk heller. Kjipt å gjøre livet vanskeligere enn nødvendig. Hadde nesten vært lettere hvis han fikk noen akutte symptomer som han kunne justere seg etter.

Kristin, 19.mai 2026 09:28

Det er ikke så lett å gi gode, personlige råd da vi ikke har systematiske undersøkelser om det du spør om. Vi antar at det er store individuelle forskjeller, og de fleste opplever "glutenuhell" med eller uten akutte plager. Det er riktig som han/dere antar at et glutenholdig måltid vil reaktivere cøliakisykdommen, men det er ikke en "reset". Man må se det over tid. Den økte høydeveksten som kommer etter oppstart av GFD sees innen 1-2 år hos de unge, mens den økte veksten tar lengere tid hos de eldre barna. Man får ikke nødvendigvis full "catch up" vekst, og det er viktig at han holder seg glutenfri fra nå av.  Hvor mye gluten som er for mye er veldig individuelt, og det er vondt å se hvilke begrensninger en streng glutenfri diett kan føre til. De fleste produketer som er merket "kan inneholde spor av" har ikke gluten i seg (man har målt, det er en juridisk beskyttelsesmerking). Man har også sett på om luftbåren smitte utgjør noe trussel, men stort sett har profesjonelle bakerier klare soner og gode rutiner så de glutenfrie bollene /den glutenfrie pizzaen de er faktisk glutenfrie. 

Hans potensielle høyde er avhengig av hans høyde nå, hvilken skjellalder han har (kan måles på med rtg bilde av hånden ++) og hva som er vanlig høyde i familien. Er han svært lav så må fastlegen vurdere om det er andre årsaker til kortvoksthet som f. eks.  manglende/lave veksthormonproduksjon. Det siste kan avhjelpes med veksthormontilskudd.

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.50

Hei. Min sønn på 12 år fikk diagnosen cøliaki tilfeldig oppdaget - helt ut av det blå. Ingen magesymptomer. Nå har han levd glutenfritt i tre mnd. og har de siste ukene begynt å få diaré titt og ofte. Blodprøvene viser at han har klart å holde seg glutenfri, og vi vet ikke om noe han spiser som kan inneholde skjult gluten. Så hvorfor denne magesjauen?

Kristina, 19. mai 2026 09:12

Det behøver ikke være cøliakisymptomer pga. skjult gluten i maten. Det kan godt ha andre årsaker, og gå over av seg selv, eller det kan være noe annet i maten han reagerer på. En normal glutenfri diett, som holdes, tåler oftest "spor av" merket mat uten å få plager. Når det er sagt, så må man tørre å tenke at det kan være vanskelig for en nydiagnostisert 12 åring å unngå å teste påstanden om at han har cøliaki. Dersom disse diare-periodene faktisk er gluten indusert cøliakisymptomer (som han eventuelt vet om uten å tørre/vil si det til dere), så gir de ham muligens den nødvendige motivasjonen til å forbli glutenfri. Det er verre med de cøliakerene som ikke har akutte symptomer på gluten "uhell", de kan ha vanskligere for å motivere seg for en helt glutenfri diett. Men ikke push det for langt, det er ikke så greit å være en av "gutta" og måtte si nei til mat de andre spiser, og det pleier å gå seg til.  Puberteten er en vanskelig tid, og faren er den at mor/fars masing om den glutenfrie maten blir endel av ungdomsopprøret, og da kan det gå helt i ball (at han nekter å forholde seg til sin cøliaki og spiser vanlig mat med venner etc).

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.43

Hei jeg har vært hos legen og jeg har genet i kroppen min til det med cøliaki, men jeg reagerer med en gang jeg spiser mat med hvetemel eller melk.

Monica, 18. mai 2026 23:04

Det å ha genet for cøliaki (vevstypen HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8) gir i seg selv ingen stor risikoøkning for å få cøliaki siden over 30 % av oss har det. Men uten en av disse vevstypene, så får man ytterst sjeldent cøliaki. Reaksjonen på melk og mel-mat kan godt ha andre årsaker enn cøliaki.

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.39

Hei, Datteren min på 7 år har tatt to blodprøver nå, første blodprøve hadde S-Anti-tTG IgA på 45, den nyeste 36. Vi har ikke gjort noen endringer på kostholdet. Hvor sannsynlig er det at hun har cøliaki og hva er det eventuelt annet som gir disse utslagene? DQ2/DQ8 Er positive. Hun sliter med mye hodepine, tidvis uklart syn. Øreverk og mild forstoppelse.

Sue, 18. mai 2026 16:57

Tallene er avhengig av hvor testen er tatt/analysert, siden noen steder har egne tester med egne tall for hva som er normalt. Men om man tar utgangspunkt i Fürst laboriatorier som har IG2-IgA < 7 U/ml som normalt nivå, så har hun cøliaki til det motsatte er bevist. Men hun har ikke en så aktiv cøliaki (på den mengden glutenholdig mat hun nå spiser) at hun slipper tynntarmsbiopsi. Dersom dere da blir satt på venteliste til å få gjennomført en tynntarmsbiopsi i narkose (alle barn får narkose), så husk at desto mer glutenholdig mat hun spiser, desto høyere er cøliakiaktiviteten og desto lettere er det å stille diagnosen da man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki (altså ikke reduser på mengden glutenholdig mat hun spiser før biopsi tas).

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.32

Hei, jeg har en datter på 8 år som for rett over ett år siden fikk påvist cøliaki. Etter 7 måneder, oktober 2025, hadde vi en time med barnelege på OUS som oppfølging etter diagnose. Alle verdier var fine, og barnelege konkluderte med videre oppfølging hos fastlege årlig. Jeg er nå litt usikker på om vi skal be om en oppfølgingstime nå når det er gått ett år siden diagnose, eller om vi skal be om oppfølging ett år fra timen vi hadde i oktober 2025. Og er det tilstrekkelig med en time hos fastlege? Jeg ser at mange følges hos ernæringsfysiolog eller barnelege. Tusen takk for svar.

Vibeke, 18. mai 2026 12:50

Det er veldig avhengig av hvordan det går. og hvor godt dere takler det. Dersom den glutenfrie dietten (GFD) går greit, alle prøver normaliseres, og man ikke har noe spesielle problemer, så kan fastlegen følge henne opp. En glutenfri cøliaker blir etterhvert frisk fra cøliaksykdommen. Man har diagnosen, men cøliakisykdommen er inaktiv så man har ikke cøliakisykdommen, så lenge man holder seg glutenfri. Ikke alle trenger oppfølging av ernæringsfysiolog (selv om vi tenker det er optimalt).  Det kan være en fordel å etablere kontakt med fastlegen, men hvor ofte man skal følges opp er helt avhengig hvordan det går. 

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.16

Skal predisponerte babyer unngå malt tidlig i livet? Det er vanlig at babyer som blir ernærte med MME (morsmelkerstatning) trenger malt i erstatningen når de blir trege i magen, men bør man unngå bruken av malt de første fire levemånedene?

Nysgjerrig helsesykepleier, 14. mai 2026 22:10

Nei, vi har ingen holdepunkter for at man endrer cøliakirisikoen hos barn av cøliakere ved å unngå gluten tidlig. Tvertimot har svenske undersøkelser vist at cøliakiforekomsten er uendret om man totalt unngår gluten det første leveåret. Man skal huske at ca. 85 % av barna til cøliakere ikke får cøliaki, så arveligheten er ikke så sterk.

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.00

Spiste en spagettisaus som det var hatt noen dråper worschestershire sauce fra Heinz i. Jeg vet ikke om jeg får reaksjon av å få i meg gluten siden jeg ikke har hatt noen uhell som jeg er klar over siden jeg startet på glutenfri kost. Siden jeg ikke har hatt noe reaksjon, betyr det mest sannsynlig at jeg ikke har fått i meg gluten? Ser at fermenteringsprosessen til byggmalteddik kan være så liten at det ikke påvirker oss med cøliaki?

Ida, 10. mai 2026 22:26

Byggmalteddik lages ved å fermentere byggmalt. Under fermenteringen brytes glutenproteinene ned slik at den ferdige eddiken inneholder mindre enn 20 ppm gluten. Den vil derfor ikke påvirke de som har cøliaki. Så worcestershiresaus kan du trygt bruke.

Lise Friis Pedersen, 13. mai 2026 18.00

Hei, stemmer det at dere ikke skal ha med coucous og bulgur i de nye oversettelses-kortene til bruk for oss når vi drar til fremmedspråklige land? Hvis det stemmer synes jeg dere kan ombestemme dere fordi couscous og bulgur er ingredienser som er vanlig i mange lands kjøkken og brukes ofte på samme måte som pasta. Jeg setter stor pris på at dere gir oss tilgang til slike kort men fram til nå har jeg brukt det danske fordi jeg synes det er mer dekkende enn det norske.

Kirsti, 10. mai 2026 18:17

De nye oversettelseskortene, som vi fortsatt jobber med og dermed ikke er publisert ennå, skal forenkles og skal inneholde mest informasjon om mat man kan spise, og ikke så mye om mat man ikke kan spise – kun at man ikke tåler gluten som er i hvete, rug og bygg. Per i dag står det ikke noe om couscous og bulgur på hverken de norske eller de svenske oversettelseskortene, men flott at det står på de danske da! Man kan jo egentlig legge til den ekstrainfoen man ønsker selv på disse kortene. Slik at hvis man reiser i land der det serveres mye couscous og bulgur kan man legge til informasjon om det. Bruk AI (for eksempel i nettleserne Google eller Microsoft Edge) til å oversette det du mangler. Fungerer fantastisk bra og da blir det jo skreddersydd!

Lise Friis Pedersen, 13. mai 2026 18.00