Arkiv

Hei, Kanskje jeg bare ikke leter riktig sted, men jeg finner veldig lite informasjon om det å bruke kosmetikk/kroppsprodukter som inneholder gluten. Jeg skjønner jo at man ikke bør smøre leppene eller pusse tenner med produkter som inneholder gluten, men hva med andre kroppsprodukter? Jeg oppdaget at maskaraen min inneholder hvetestivelse og har for en sikkerhets skyld gått uten sminke hele ferien. Jeg har spurt meg for etter glutenfri sminke både i et perfymeri og på tax free. Ingen av de ansatte hadde hørt om denne problemstillingen før og la virkelig ned en god innsats for å finne ut av det for meg, men de kom bare opp med en liste over svært ukjente produsenter som selv opplyste om at produktene var glutenfrie og som ingen av dem hadde. Bør man bare bruke produkter fra produsenter som opplyser om at de er glutenfrie? Kan det være tilstrekkelig at det ikke står noe om hvete, rug eller bygg i innholdsfortegnelsen? Eller er det ok å bruke maskara med hvetestivelse selv om det er en risiko for at jeg får det i øynene dersom jeg f.eks. gråter? Jeg lurer for så vidt på noe av det tilsvarende med andre kroppsprodukter, f.eks. ansiktskrem. Er det ok å bruke så lenge det ikke står noe om hvete, rug eller bygg der? Er det noen andre ingrediensnavn jeg burde være oppmerksom på?

Anne, 09.Jul 2024 12:10

Siden gluten må omdannes av enzymer i tynntarmveggen for å bli "farlig" oppfatter vi ikke gluten i kosmetikk som noe en med cøliaki behøver å forholde seg til - det er ufarlig. Hvetestivelse er da også som oftest helt glutenfri, men uansett på huden gjør det ingen skade og kan trygt benyttes.

Trond S. Halstensen, 10. juli 2024 20.00

Hei. Er det mulig som voksen å få diagnosen uten å ta biopsi, altså kun med blodprøver? Er det sant at fare for tarmkreft øker betraktelig dersom man har cøliaki men ikke lever helt glutenfritt?

Marianne, 12.Jul 2024 09:12

Man må som voksen bekrefte diagnosen med biopsi og diagnosen må settes av en legespesialist for at NAV skal godkjenne diagnosen og invilge grunnstønad for fordyrende kosthold. Desto mer aktiv man holder cøliakien ved å spise gluten, desto større er risikoen for komplikasjoner, det være seg bensjørhet (osteoporose), slitenhet, jernmangel og i den mest alvorlige konsekvens, lymfekreft i tynntarmen (som er sjeldent). Fordelen ved å spise glutenfritt, i all fall så lenge at man merker hvordan det er å være frisk fra sin cøliaki (1-3 år), er at man da først opplever hvordan det er å være helt frisk, men som sagt det etar litt tid. 

Trond S. Halstensen, 17. juli 2024 18.00

Har dere informasjon på somalisk?

Kristin, 12.Jul 2024 08:56

Ikke som jeg vet om, men kan ikke google translate delvis ordne en primitiv oversettelse?

Trond S. Halstensen, 10. juli 2024 19.45

Hei, Jeg har nettopp fått et kort svar på gastroskopien og leser at jeg har cøliaki av March grad 3c. Dette sier meg null og niks og mitt relativt enkle googlesøk hjalp meg ikke noe mer i å forstå det. Jeg lurer derfor på om dere enten kan gi meg en forklaring på hva dette er betyr eller evt. kan henvise til en side der det står en oversikt over denne Marchskalaen. Diagnosen kom svært overraskende fordi jeg har ansett meg som en sunn og frisk 42åring og jeg har lurt mye på hvor lenge jeg har vært syk. Jeg håpet å få et slags svar på dette via gastroskopien, hvis det f.eks. sto relativt bra til med tarmtottene kunne jo det være et tegn på at jeg ikke har vært syk så lenge. Tilsvarende, hvis svaret var at her er det ikke tegn til tarmtotter så ville vel det være en indikasjon på at jeg har vært syk lenge, kanskje hele livet. Videre lurer jeg også på når jeg kan forvente at tarmen er frisk igjen og om March 3c er så alvorlig at jeg burde ta ytterligere forholdsregler. Jeg skjønner at dere antagelig ikke kan gi et så veldig detaljert svar, men jeg prøver likevel for jeg skulle så veldig gjerne visst noe mer. På forhånd takk! Vennlig hilsen, Anne

Spørsmålstegn, 09.Jul 2024 11:46

Beklager forsinket svar, men jeg har egentlig tatt fri fra nettpraten (sommerferie med variabel netttilgang (:-)). 

Marsh 3c er så flat tarmoverflate som det går, altså ingen tarmtotter = så cøliakisyk som man kan. En voksen diagnostisert cøliaker bruker lengere tid på å bli frisk enn om man får diagnosen som barn. Her snakker vi år på glutenfri kost (for de fleste 1-3 år). Du vet ikke hvordan det er å være frisk så du vil nok først oppleve hva som var sykdommen etter at du har blitt frisk. Vi vet ikke hvor lenge du har hatt det, men mest sannsynlig har du hatt det siden barneårene. Sykdommens aktivitet er lavhengig av mengden brødmat (glutenholdig mat) du spiser og immunsystemets reaktivitet. Uansett om du merker noe ved "glutenuhell" eller ikke så bør du være streng med degselv og spise strengt glutenfritt, for så langsomt oppleve hvordan det er å være frisk frisk. 

Trond S. Halstensen, 10. juli 2024 19.35

Hei. Har en datter på 12 år som fikk påvist cøliaki i 2019. Har fremdeles mye magevond, og tidvis kvalme og diare. Har undersøkt alt mulig, men plagene blir forklart med for høye verdier av IgA-TG2. Men vi kjører et strengt regime, og hun er også veldig nøye selv. Hun tør knapt å spise hos venner og på kafe. Og det som jeg ikke forstår er at prøveresultatene på IgA-TG2 varierer veldig. Siste året har vi tatt flere prøver med følgende resultat (i rekkefølge); 29, 4, 31, 3,9 og 26,6. Hva kan jeg lese ut av disse prøvene, siden de varierer såpass mye? For vondt i magen har hun hatt i løpet av hele dette året, selv om prøvene til tider også har vist 3,9 og 4.

Undrende mor, 09.Jul 2024 09:54

Vanskelig å vite eksakt årsaken, og det er uvanlig at verdiene fluktuerer såpass mye uten at det periodevis gluten inntak er involvert (det er det som er den vanligeste årsaken til "dietsvikt"). Det er vanskelig for en 12-åring å være andeledes og det nytter ikke å spørre/grave etc, hun vil mest sannsynelig holde eventuelle bevisste "uhell" skjult. Alternativt er at det foreligger en skjult glutenkilde som man spiser i perioder (uten å vite at den faktisk inneholder gluten). Men alt dette blir kun spekulasjoner og gavner henne ikke. Det at hun har plager er det viktigeste, men dersom det er cøliakien som er årsaken til plagene er det vanskelig å forklare dette uten at gluten er involver etter så mange år glutenfri. Alternativt er at det er andre årsaker til mageplager og det hyppigeste her er det som går under navnet IBS, da tåler man dårlig enkelte komplekse ikke-abosberbare karbohydrater (såkalt FODMAP-karbohydrater inkludert for mange, fruktose). Mange med cøliaki har også dette og da hjelper en FODMAP redusert diet (må nesten lese om dette på internett). Men hun må selv passe på når hun spiser uten/hos venner etc, ikke all informasjonen hun får er riktig (at det er glutenfritt).

Trond S. Halstensen, 10. juli 2024 19.14

Hei! Jeg kjøpte et godt glutenfritt brød i ferien, og jeg har lyst til å prøve å bake et lignende selv basert på ingredienslisten. Brødet hadde bl a hvetestivelse, noe jeg ikke kan finne i butikken? Hva tror du vil være best å bruke til hjemmebakst istedet? Melblanding basert på hvetestivelse eller feks mais eller potettivelse?

bakst,10. juli 2024 08:43

Så fint at du ønsker å bake selv, det er kjempebra! Det er helt riktig at du ikke finner ren hvetestivelse på butikken. Sannsynligvis har produsenten av brødet du spiste brukt en melblanding som er basert på hvetestivelse. Ingredienslisten står oppført i synkende rekkefølge (ingrediensen det er mest av står først), men det er ikke noe krav om at man skal deklarere typen/merket av melblanding. For eksempel, dersom produsenten har benyttet "Semper mix" (som er hvetestivelsesbasert) i produktet, vil det ikke stå "Semper mix" i ingredienslisten, men selve ingrediensene i miksen (Glutenfri hvetestivelse, skummetmelkpulver (12%), fortykningsmidler (guarkjernemel, hydroxipropylmetylcellulose), osv). 

Når du skal bake hjemme, er det enklest å kjøpe en melblanding. Om du velger basert på hvete-, mais- eller potetstivelse er helt opp til deg, det er smak og behag. Jeg er mer fortrolig med mikser basert på mais, men kjenner mange som foretrekker hvetestivelsesbasert. Prøv deg gjerne frem, og se hva du liker best. Anbefaler deg også å finne noen gode og velutprøvde oppskrifter, og å ikke gi deg på første forsøk dersom baksten ikke blir vellykket. Glutenfri bakst er uvant, men veldig gøy når man får det til :) 

Therese Lensnes, 10. juli 2024 18.00

Om man har diagnosen cøliaki og spiser glutenfritt, er man som om man er frisk da? Skal man ha noen symptomer eller plager med tanke på cøliakien da? Eller er man som om man er frisk, så lenge man ikke får i seg gluten?

Cøliakimamma, 6. juli 2024 18:25

Ja, det stemmer. Men, det tar gjerne litt tid før den cøliakiske sykdomsprosessen roer seg ned (opptil flere år på GFD). Eventuelle mage-tarmplager man har på GFD kan da skyldes andre tilstander, som f.eks. en IBS i tillegg til cøliaki.

Trond S. Halstensen, 10. juli 2024 19.10

Hei. Noen påstår at eventuelle rester etter glutenholdig mat på bestikk/servise, blir borte ved å putte det i fryseren. Det stemmer vel ikke??

Anne, 6. juli 2024 14:45

Nei. Mat med gluten, inkludert rester, kan godt fryses, og gluten er helt intakt etter opptining og like "farlig" for cøliakere som før frysing.

Trond S. Halstensen, 10. juli 2024 19.00

Når prøvene på cøliaki er innenfor normalområdet, skal man da ha noen symptomer/plager kun ved at man har diagnosen? Barnet mitt har også migrene, så usikker på om det er derfor. Men syns barnet er mye slitent. Har vært på sykehuset med barnelege og de fant ikke noen grunn til hvorfor barnet skal være slitent.

Mammagluten, 5. juli 2024 09:26

Det er vanskelig og komplekst å finne ut hvorfor barn er mer slitne enn man synes de bør være. Alder, kjønn, familiesituasjon, skolesituasjon spiller også inn. Er barnet eldre enn 2-4 år vil man forvente at blodprøvene på cøliaki er positive (økt) om plagene har sammenheng med cøliaki. Selv om noen med cøliaki opplever at deres hodepine ("migrene") blir borte på glutenfri kost, er cøliakien sjeldent årsaken til migrenen. Tilsvarende, selv om ubehandlet, aktiv cøliaki ofte gir "slitenhet" som symptom, er udiagnostisert cøliaki ikke den vanligeste årsaken til at man føler seg sliten. Spiser man nok glutenholdige produkter til å holde cøliakien aktiv (minimum 2 brødskiver pr. dag og i minimum 6 uker) så bør blodprøvene bli positive. 

Trond S. Halstensen, 10. juli 2024 18.42

Hei, jeg har hveteallergi, og har spist det i en periode. Har blitt veldig slapp, tuller med ord, blir glemsk og hjernetåke. Kan disse symptomene komme fra allergien min? Har veldig lite hveteallergi så vidt det er på grensen 0.40. 

Espen, 4. juli 2024 21:28

Du har Ikke helt klassisk allergi-reaksjoner, og det er dårlig forhold mellom nivået av allergi-antistoffene (IgE) og plager ved inntak, så det lave nivået av IgE-mot hveteproteiner passer dårlig med hvor plaget du blir. Det finnes flere måter å reagere på hvete, inkludert cøliaki, og atypisk allergi. Ved sistnevnte kan man ikke kan påvise IgE mot hveteproteiner i blodet, men slimhinnen reagerer allergisk ved provokasjon (observert etter slimhinneprovokasjon ved hjelp av laser-konfokal-duodenoskopi (ikke tilgjengelig i Norge ennå, men vi har forsøkt, og forsøker å få penger til å sette det opp). Ganske mange cøliakere har tilsvarende mentale plager ved hvete (gluten) inntak. Dersom det skal undersøkes om du har cøliaki, må sykdommen aktiveres nok til å diagnostiseres, som forutsetter at du spiser nok glutenholdige produkter (eventuelt bruke ren "glutenmel" (5-15 gr/dag) som man får kjøpt i helsekostforetninger/på nettet) i lang nok tid (>6 uker). Siden du er såpass mentalt plaget, høres dette ikke ut som en farbar strategi. Alternativet er at du godtar det du opplever, og spiser hvetefritt (som i praksis tilsvarer den klassiske cøliakiske glutenfrie kosten). 

Trond S. Halstensen, 10. juli 2024 18.13

Hei. Jeg var nylig hos hudlege pga. kløende utslett flere steder på kroppen. Det ble tatt biopsi av huden, og legen sa han hadde mistanke om cøliaki. Jeg mistenker selv DH, siden jeg ikke har noen mage-/tarmsymptomer. Spørsmålet mitt er: er det vanlig/mulig å stille «vanlig» cøliakidiagnose ved å gjøre en biopsi av huden, eller er det mer sannsynlig at jeg har DH? Leser kun om biopsi fra tarmen på nettet.

Cathrine, 3. juli 2024 20:07

To tredjedeler av de med DH har aktiv cøliaki (og de resterende 1/3 ansees å ha potensiell cøliaki). Her høres det ut som litt språklig sammenblanding, slik at legen kan ha betraktet DH som en del av et utvidet cøliakisykdomsbegrep. Men, du har helt rett, man kan kun stille diagnosen DH på hudbiopsier, og cøliaki på tarmbiopsier.

Trond S. Halstensen, 10. juli 2024 18.00

Skal barn som nettopp har fått beskjed om cøliaki også spise laktosefri kost? Hu er 2 år.

Tonehan, 3. juli 2024 17:45

Det varierer hvor mye melk man tåler som nyoppdaget cøliaker. Man kan teste det ut og blir det bløt avføring + mye luft, så bør man vente noen uker før man prøver igjen, eller redusere på mengden. Reaksjonen er helt ufarlig, men plagsom. Etter noen mnd på GFD bør man kunne konsumere normale mengder med melk.

Trond S. Halstensen, 03. juli 2024 19.44

Kan IgA variere i refanseområdet og gå fra å vere innafor - for så å gå til IgA mangel?

Piga, 3. juli 2024 16:39

Man kan ha delvis IgA-mangel, og IgA verdiene i blodprøvene varierer endel. Men dersom man ved flere prøver finner svært lave nivåer av total IgA så tyder det på en IgA mangel, som godt kan være del-mangel av IgA.

Trond S. Halstensen, 03. juli 2024 19.42

Hei. Jenta på 2 fikk beskjed om cøliaki. Tatt anti iga eller hva det heter. Den var på 128. Har tatt en blodprøve til for å bekrefte det, slik at hun får støtte fra Nav. Er det sikker nok til diagnose? Avventer vi siste prøve før vi starter med glutenfri mat?

Toneh, 2. juli 2024 22:49

Ja, det er sikkert nok når det tas 2 prøver på 2 uavhengige tidspunkter, som begge er såpass høye så har hun cøliaki og skal over på glutenfri kost resten av livet.

Trond S. Halstensen, 03. juli 2024 19.39

Vi har alltid vært veldig forsikre med gluten og også mulig forurensning. Barnet er 8 år og endelig i løpet av 2 år(!!), er nivåene innafor der de skal være. Vi skal til Spania i ferien hvor vi har bestilt all inclusive. Det vil være buffet. Vi har tidligere vært på buffet og barnet har ikke fått lov å spise noe, da det kan være forurensning. Er det for strengt? Om det er frukt og lignende som i utgangspunktet er glutenfritt, kan egentlig barnet spise det?

Mammabuffet, 2. juli 2024 19:24

Høres litt for strengt ut. Holde hen borte fra mat som med stor sannsynlighet inneholder gluten, som endel av ingrediensene (pasta, sauser, brødbakst etc), men ikke vær redd for "forurensning". Det at det tok 2 år for IgA-TG2 nivået normaliserte seg, høres helt normalt ut, så dere har holdt hen veldig glutenfri. Men man må som barn lære seg å leve med sin cøliaki og sine begrensninger. Snart blir hen en av "kidsa" og veldig raskt kan dere ha en emosjonell 13-14 åring i huset og da er det viktig at GFD-behandlingen av cøliakien ikke er endel av frigjøringstematikken, for da ryker alt dere har forsøkt å få til og mange ender opp med å gå på normalkost en god stund som endel av den emosjonelle foreldreprotesten. Det vil vi helst unngå, så kostrestriksjonene skal være formålstjenlige. Nei til mat som er tilsatt glutenholdige ingredienser, men man behøver ikke være redd for "gluten forurensning" eller for mat som er merket: "kan inneholde spor av" for det har vi ingen holdepunkter for er medisinsk nødvendig. Det skal en viss daglig dose av gluten for å trigge og holde cøliakien aktiv, men vanlig glutenhodig mat har mye gluten i seg så derfor er det absolutt nei mat, men ikke alt mulig annet som er naturlig fri for gluten. 

Trond S. Halstensen, 03. juli 2024 19.26

Hei! Min sønn har tatt gastroskopi pga utredning av langvarig kvalmeproblematikk, og de fant følgende: «intraepitelial lymfocytose og stedvis partiell tottatrofi. Kan være forenlig med cøliaki marchgrad 3 a, men er ikke patonognomiske for cøliaki». Finner ikke nå via fürst om HLA er tatt, men Anti-TG-IgA og deaminert gliadin under 1. Vi fikk beskjed etter undersøkelsen om at de ikke så noe, og fikk beskjed om IBS. Vi har derfor etter min sønns ønske, forsøkt lav FODMAP kost i et par uker (som også var glutenfritt), uten bedring av kvalme. Vi har derfor gått tilbake til vanlig kost igjen siste to uker. Han er også veganer, og er i tillegg kresen autist, så dette vil eventuelt bli en utfordring. Fikk i dag tlf fra legen på aleris som utførte gastroskopien, med råd om nye prøver om 3 mnd., og evnt ny gastroskopi. Vi håper å unngå det, hvis prøvene da er positive (Anti-TG-IgA og Anti-DGP-IgG), slik at han kan unngå å legges i narkose. Koloskopi var fin, og helicobakterprøven var negativ. Tilleggsinfo: Han står på Fluoxitin Mylan 40 mg (siden 2020), og ezomeprasol 40 mg mot halsbrann (siste 3 uker). Jeg vurderer derfor andre mulige svar på denne biopsien, men dropper å utforske glutenfritt videre nå. Vi tar nye prøver om 3 mnd., men kanskje ta HLA- prøver først dersom dette ikke er utført.. Andre forslag mottas med takk.

Janne, 2. juli 2024 17:11

Problemet med en flekkvis cøliakiliknende forandring i tynntarmen, er at det er mange tilstander som kan gi slike forandringer. Det som er spesifikt er at man har forhøyede antistoffer ved cøliaki (IgA-TG2) og tarmeforandringer. Men, det skal en god del gluten til daglig for å gi både tarmeforandringer og økt IgA-TG2 på blodprøvene. HLA-testing sier ikke så mye, men kan brukes til å utelukke cøliaki dersom den er negativ. Om den er positiv betyr det imidlertid ikke så mye, fordi mange av oss har disse HLA-genene uten å ha cøliaki. Medisinene han tar (Fluoxitine)  kan gi plager fra mage-tarmkanalen, så det er mye mulig at er de årsaken og/eller bidragsytere til plagene. Dette synes jeg er en kompleks problemstilling, som legene hans må se på sammen. Særlig dersom man vil vurdere å endre medikamentene hans. Jeg har dessverre ingen andre (gode) forslag utover å se hvordan tilstanden hans utvikler seg på glutenprovokasjon (spise mye mer gluten for på se om cøliakien blir tydligere).

Trond S. Halstensen, 03. juli 2024 19.02

Hei, eg fekk stilt diagnosen cøliaki for 17 år sidan. Hadde då nær total villus atrofi og svært høgt nivå av antistoff. Dei siste åra har transglutaminase antistoff IgA lagt på rundt 20. Sist målt 21,9. Eg er plaga med ein del hovudverk og trøytthet, men dette kan jo også være stressrelatert. Eg veit ikkje om at eg har hatt "uhell" med gluten siste året. Forsøkte for eit par år sidan å kutte hvetestivelse og havre, men merka ingen forskjell så har begynt å ete dette igjen. Mitt spørsmål er: kan det være at transglutaminasen aldri normalisere seg og at nivå på 21 er ok eller er det sannsynlig at eg får i meg gluten utan å vite om det?

Astrid, 2. juli 2024 10:52

Det er egentlig bare du som kan vite om du får i deg nok gluten til å holde cøliakien såpass aktiv at du fortsatt har forhøyet IgA-TG2 (antar dere bruker en test som skal være <7 U/ml). Men immunsystemet har hukommelse og det er derfor ikke så uvanlig at nivået av IgA-TG2 blir stående lett forhøyet på tross av GFD. Men samtidig så vet vi at den vanligeste årsaken til at man ikke blir helt bra/bra på GFD, er svikt av den glutenfrie dietten (=> man spiser noe glutenholdig mat enten man vet det eller ikke). Alt mat du kjøper i butikken skal være merket om det inneholder hvete (bygg, rug), og "kan inneholde spor av" nivåene antar vi ikke er store nok til å holde cøliakien så aktiv at nivået av IgA-TG2 holder seg forhøyet. Så om du spiser mat du har kontroll på er glutenfri er den mest sannsynlige forklaringen at nivået holder seg forhøyet pga immunologisk hukommelse. Men dette forutsetter at 20 (U/ml) er definert som forhøyet så det hele ikke beror på en misforståelse (at den testen som brukes ikke har f.eks 20 (U/ml) som øvre normale grense. Det er ulike tester som benyttes med ulike tall på hva som er normale nivåer.

Trond S. Halstensen, 03. juli 2024 18.00

Mann i midten av 30-åra. Fikk cøliaki påvist for 1 år og 9 måneder siden. Nærmer meg 2-års dagen på GFD med andre ord. Opplevde snarlig bedring ved overgangen, og de første månedene var utrolig motiverende da mange av mine plager forsvant. Rundt 1års dagen begynte ting å snu i den negative retningen, hvor jeg stadig våknet om natten av smerter i øvre del av magen og generelle magekramper. Dro til fastlege, og fikk utskrevet pantoprozal(protonpumpehemmer). Var helt siden oppstart på den medisinen usikker på om jeg skulle fortsette, da den hjalp noe mot sviingen, men skapte andre nye problemer jeg aldri tidligere har hatt. Forstoppelse blant annet. Akkurat som fordøyelse systemet mitt bevegde seg kjempe sakte på protonpumpehemmerne. Problemet var at hver gang jeg sluttet med protonpumpehemmern, så fikk jeg såkalt rebound effekt. Derfor endte jeg med på gå på denne medisinen i 5måneder, før jeg gikk av den (med nedtrapping). Jeg tok da gastroskopi, og hadde gode resultater. Cøliaki-skaden viste god compliance på GFD, ingen betydelige funn i spiserøret og man kan med andre ord si at dette virket lovende. Problemet er dog at helt siden jeg sluttet på protonpumpehemmerne, har fordøyelsesystemet mitt ikke blitt det samme igjen. Jeg sliter periodisk med forstoppelse, oppblåsthet, har også en liten følelse av at noe mat er helt nederst i svelget og er ofte sliten/trøtt/ukonsentrert. Har prøvd å bekjempe forstoppelsen med loppefrø, svisker og dadler i moderate mengder (med mye vann gjennom hele dagen). Hadde nylig en telefontime med en ernæringsfysiolog som skulle hjelpe meg. Alt går jo i rasende tempo (30min over telefon), men hun ville jeg skulle begynne på lav foodmap diett. Hvor jeg prøvde spise mest av det som er på det grønne (i Haukeland sykehus sin oversikt). Problemet er at svisker og dadler er høy foodmap. Så når jeg sluttet med de har forstoppelsen kommet tilbake. Noen råd? Jeg vurderer spise et par svisker om dagen allikevel. Vil jeg også måtte leve med disse symptomene resten av livet, eller kan jeg forvente at tarmen min vil fungere bedre i fremtiden? Er utrolig frusterende da jeg er over gjennomsnittet fysisk aktiv, spiser kun ren hjemmelagd mat(som nå er mest lav foodmap) og unngår alkohol.

Trond, 26. juni 2024 12:10

IBS med forstoppelse som hovedproblem er vanskelig å behandle med kostendringer. Du kan kjøpe volumøkende avføringsmidler, og derved unngå svisker, etc. Rutinemessige dobesøk om morgenen (til fast tid), tålmodighet (ikke stress, les en bok) og bløtgjørende avføringsmidler (f.eks. movicol), pleier å hjelpe litt. Men dette har sannsynligvis ikke noe med din cøliaki å gjøre. Spørsmålet er om det er assosiert med noe i din glutenfrie kost, er det der noe nytt du muligens ikke tåler?

Trond S. Halstensen, 26. juni 2024 20.00

Jeg fikk cøliaki da jeg var 14,5 år gammel og er nå 17 år. Jeg vet at ubehandlet cøliaki kan føre til lymfekreft i tarmen senere, men min mor mener at jeg kan ha «utviklet cøliakien i puberteten». Går det an å «få cøliakien senere»? Eller har jeg hatt det hele livet, og har dermed økt risiko for kreft senere? Jeg har i alle fall minner om kvalme bilturer, båtturer og frokoster, hvor jeg ble stappet i brødskiver både før og etter, i barndommen.

Maria, 25. juni 2024 22:46

Risikoen for slik kreft er svært liten, og det gjelder hovedsaklig de som har hatt aktiv cøliaki i lang tid, og som har fått diagnosen i voksen alder. Når cøliakien debuterer er det ingen som vet, vi vet bare tidspunktet man diagnostiseres. Vi tror cøliakien utvikles i barneårene, men akkurat når er vanskelig å si. Du har ikke hatt aktiv cøliaki så lenge at du skal bekymre deg for denne skjeldne komplikasjonen, som noen få med langvarig aktiv, udiagnostisert cøliaki kan utvikle. Svenskene fant ingen overhyppighet av slike senkomplikasjoner blant barn som hadde fått diagnosen før fylte 12 år (som var deres grense), så at du fikk diagnosen 14,5 år gammel vil innebære minimal risiko for å utvikle en slik alvorlig senkomplikasjon.

Trond S. Halstensen, 26. juni 2024 20.00

Hei! Vi var på restaurant og bestilte burgertallerken med beskjed om at den skulle være glutenfri. Ved en tilfeldighet spurte jeg om pommes frites´en var fritert i olje som ikke var brukt til å fritere noe som inneholdt gluten. Servitøren sa at i henhold til hans fagbrev så hadde han lært at ved høy varme så forsvinner gluten fra oljen så det ikke skulle være noe problem. Kokken mente også at det ikke var noe problem at det var blitt fritert løkringer i oljen tidligere. Dette var nytt for meg og vi spiste ikke denne pommes frites´en. Stemmer det at frityrolje kan renses for gluten på denne måten? Og stemmer det at restauranter har lov til å servere pommes frites stekt på den måten, til en som har bestilt glutenfri rett? Hva er bransjenorm?

Trine, 24. juni 2024 22:31

Jeg svarte nettopp på et liknende spørsmål, så sjekk gjerne svaret mitt der også. I utgangspunktet anbefaler vi at spisesteder skal bytte ut frityroljen før de lager glutenfri mat. I praksis vil gluteninnholdet i pommes friten dere spiser være avhengig av hvor mye glutenholdige rester som befinner seg i oljen, og hvor stor evne disse restene har til å smitte over på pommes friten. Det er usikkert om temperaturen på oljen er av betydning. 

Siden dere har sagt ifra til restauranten at dere trenger glutenfri mat, bør restauranten sørge for at de serverer dere trygg mat. Det er heller ikke lov å merke mat glutenfri med mindre det stemmer. Dere burde derfor blitt opplyst om kontamineringsrisikoen ved bestilling. 

Therese Lensnes, 26. juni 2024 18.00