Hei, i vår familie har 3 familiemedlemmer cøliaki. Min mor har ikke diagnosen, men har i flere år opplevd problemer med balanse, koordinasjon og grovmotorikk, som ustø gange. Etter at jeg som styremedlem i et av lokallaga fikk innsikt i glutenataksi skjønner jeg at d...
Hei, i vår familie har 3 familiemedlemmer cøliaki. Min mor har ikke diagnosen, men har i flere år opplevd problemer med balanse, koordinasjon og grovmotorikk, som ustø gange. Etter at jeg som styremedlem i et av lokallaga fikk innsikt i glutenataksi skjønner jeg at dette ligner enormt på mammas utfordringer! Hun har nå levd glutenfritt i en mnd og kan merke noe bedring. Spørsmålet er hvordan kan hun gå frem for å oppnå utredning, da dette fortsatt er en noe ukjent diagnose?
Dette er en utredning som må gjøres på nevrologisk avdeling av legespesialister (nevrologer). Det er mange andre årsaker til slike nevrologiske plager som du nevner, og det behøver ikke være ataksi, men det er viktig å avklare det da man kan gjøre noe med gluten ataksia ved at sykdommen/progresjonen stopper opp på GFD. Nervevev som er skadet, er skadet og kan ikke reparares, men den videre sykdomsprogresjonen stopper opp på GFD så man blir ikke sykere (og noen får litt tilbakegang av symptomene). Men først må hun utredes for hva dette er, og så kan man diskutere ev. behandling.
Hei, jeg har et spørsmål ang oppfølging: Jeg er en kvinne på 55 år og fikk diagnosen cøliaki i år 2000. Den gang fikk jeg en time hos ernæringsfysiolog og en ny gastroskopi etter en tid. Noe videre oppfølging av cøliakien hos fastlege ...
Hei, jeg har et spørsmål ang oppfølging: Jeg er en kvinne på 55 år og fikk diagnosen cøliaki i år 2000. Den gang fikk jeg en time hos ernæringsfysiolog og en ny gastroskopi etter en tid. Noe videre oppfølging av cøliakien hos fastlege har jeg ikke hatt etterpå. De siste par årene har jeg måttet ta tak i bekkenbunnsproblematikk og har fått hjelp hos fysioterapeut med dette som spesialområde. Jeg gjør derfor jevnlige knipeøvelser som jeg er innstilt på å fortsette med livet ut. Nå har jeg med ujevne mellomrom lekkasjer fra endetarmen, (noe som selvsagt er veldig ubehagelig) og som fysioterapeuten synes bør undersøkes. Ved jevnlige knipeøvelser skal muskulatur rundt endetarmen også bli sterkere. Så lurer jeg på om disse lekkasjene kan ha noe med cøliakien å gjøre. Jeg har tidligere fått sjekket at det ikke er blod i avføring og i sommer deltok jeg i landets tarmscreening uten at noe ble bemerket der. Det ene spørsmålet mitt er altså om jeg også bør tenke cøliaki mht tarm/lekkasjer, og det andre spørsmålet er om jeg bør etterlyse generell oppfølging av cøliaki hos fastlege og da evt hva?
Du har spist glutenfritt i ca 25 år, så vi betrakter deg som frisk fra din cøliakisykdom siden du lever glutenfritt. Dine tarmplager må derfor betraktes som uavhengig av din cøliaki-diagnose. Det er mulig dette er muskulært og at knipeøvelesene er den riktige behandlingen for dette problemet også. Men du burde nok få en vurdering av inkontinesen av en legespesialist (gastroenterolog) som har mer erfaring med hvilke behandlingsalternativer som finnes.
Forekommer det gluten i papirsugerør og muffinsformer?
Har dere kjennskap til eller erfaring med at det finnes (merkbare mengder) gluten i sugerør av papir, eller muffinsformer som er å få kjøpt i Norge? To barn ble veldig dårlige etter en barnebursdag der vi ikke finner ut hvor glutenet kom fra. Gluten i papirsuger&oslas...
Har dere kjennskap til eller erfaring med at det finnes (merkbare mengder) gluten i sugerør av papir, eller muffinsformer som er å få kjøpt i Norge? To barn ble veldig dårlige etter en barnebursdag der vi ikke finner ut hvor glutenet kom fra. Gluten i papirsugerør og muffinsformer skal i følge google kunne forekomme men jeg vet ikke hvordan dette er i Norge? Jeg vet vi bør være obs på sugerør og annet engangsutstyr som er laget av "nedbrytbare materialer" men ble nå usikker på om vi også bør være obs på utstyr som er laget av papir men er behandlet med noe for å tåle fuktighet/være non-slip.
Tenker du at sugerør eller muffinsformer er kledd/dekket av gluten som et slags belegg? Det har vi ingen kjennskap til, men vi vet at engangsservice som for eksempel tallerkerkner som er laget av hvetefiber og at sugerør laget av pasta er et problem fordi det smitter over på maten. Dessverre krever EU ingen merking av allergifremkallende stoffer i annet enn mat og drikke. Men det er mye snakk om at det bør bli det. Så jeg kan dessverre ikke hjelpe deg mer enn dette. Vi får håpe at EUs matmyndigheter innfører regler for merking av engangsservice om ikke altfor lenge.
Hei. Jeg er en 24 år mann som ble diagnotisert med cøliaki for 2 år siden via en biopsi, marsh grad 3B. Før diagnosen hadde jeg vært dårlig i ca 2 år med blant annet mageproblemer og nedsatt allmentilstand. Tok en gastroskopi 1 år før diagnose...
Hei. Jeg er en 24 år mann som ble diagnotisert med cøliaki for 2 år siden via en biopsi, marsh grad 3B. Før diagnosen hadde jeg vært dårlig i ca 2 år med blant annet mageproblemer og nedsatt allmentilstand. Tok en gastroskopi 1 år før diagnosepunkt som ikke viste skade på tarmtottene. Både før og etter diagnosen ble det tatt en del blodprøver, deriblant alle vitaminene, altså blant annet B12, folat, D, magnesium og jern var helt fine, ingen mangler. b12 og ferrtin var til og med litt forhøyet. Selv om jeg ikke hadde noen vitaminmangler, har jeg følt meg ekstremt trøtt og omtåket i hodet. Jeg har også hatt noen autonome problemer med blant annet ortostatisk hypotensjon og søvnplager. Disse plagene har vedvart selv etter jeg startet en fullstendig glutenfri diett, og egentlig nesten forverret seg litt. Jeg har blant annet ikke klart å komme meg tilbake på studiet mitt, som jeg sluttet på for 2 år siden, pga utmattelsen. Er dette normalt for cøliaki selv etter 2 år på GF diett eller burde jeg utredes mer? Jeg har allerede med legen min tatt blodprøver for sykdommer som stoffskifte, nyre, lever og ulike hormoner, alle prøvene var fine.
Vi har lite systematisk forskning på de mentale tilleggsplagene, inkludert "hjernetåke" og kronisk utmattelse/slitenhet som aktiv cøliaki (altså på glutenholdig kost) kan gi. Det er stor individuell forskjell på hvor lenge dette vedvarer etter oppstart av GFD, men for voksen-diagnostiserte cøliakere kan det ofte ta lang tid før de føler seg friske, og ennå lengere tid før tarmslimhinnen er tilleget. Det tok finske cøliakere ca 10 år på GFD før 90 % hadde tilhelet tarmslimhinne, så det er ikke umulig at du fortsatt kan slite med etterdønningene etter din aktive cøliaki, selv etter 2 år på GFD (selv om dette ikke er det vanlige). Endel føler seg først friske etter 3-4 år på GFD. Men, det er flere årsaker til langvarig sterk utmattelse. Mye mulig legen din burde utrede andre årsaker til sterk utmattelse, uavhengig av din etterhvert behandlete cøliaki.
Er det et problem å spise mat som kan inneholde spor av gluten?
Jeg har nettopp fått påvist cøliaki, og lurer på hvor nøye jeg må være med å holde meg uten. Er det nok å spise mat som kan inneholde spor av gluten? Eller er det ikke noe problem?
...
Jeg har nettopp fått påvist cøliaki, og lurer på hvor nøye jeg må være med å holde meg uten. Er det nok å spise mat som kan inneholde spor av gluten? Eller er det ikke noe problem?
Du må selvfølgelig være nøye slik at du ikke får i deg gluten, men du kan godt spise mat merket spor av. Spormerking m.a.o. matvarer merket "kan inneholde spor av gluten" eller "kan inneholde gluten" er ansett for å være trygge for de aller fleste med cøliaki. En dansk studie viste ingen forskjell på gluteninnholdet/kontamineringen i spormerkede matvarer sammenliknet med ikke-spormerkede. Det viste seg også at de fleste "vanlige matvarer", uavhengig av merking, var trygge for en med cøliaki (<20 ppm gluten). Spormerking er en frivillig merkeordning, og det er ingen kontroll på bruken, og Mattisynet anbefaler ikke spormering for å ha "ryggen fri".
Kan vi bruke samme fjøl til glutenfritt og glutenholdig?
Jeg har akkurat fått påvist cøliaki, og holder nå på med de praktiske tilretteleggingene på kjøkkenet. Mannen min henger med på å spise glutenfritt brød, men han vil gjerne fortsette å spise vanlige knekkebrød. Kan knekkebr&...
Jeg har akkurat fått påvist cøliaki, og holder nå på med de praktiske tilretteleggingene på kjøkkenet. Mannen min henger med på å spise glutenfritt brød, men han vil gjerne fortsette å spise vanlige knekkebrød. Kan knekkebrødene og det glutenfrie brødet smøres på samme fjøl uten at den vaskes mellom bruk? Knekkebrød smuler jo ikke like mye som vanlig brød, men det kan kanskje "smitte" uansett? Vi vil jo gjerne gjøre hverdagen så enkel og praktisk som mulig, samtidig som vi unngå at jeg får i meg gluten.
Flott at du tilrettelegger for glutenfritt på kjøkkenet. Som du selv sier så er det viktig at du får en så enkel og praktisk (mat)hverdag som mulig. Men jeg synes ikke det er nødvendig at din mann må spise glutenfritt brød. Så lenge dere er flinke til å holde det rent og smulefritt, og at dere holder orden på brødkniver og fjøler, så er det ikke noe i veien for at dere kan håndtere både glutenfritt og glutenholdig brød/knekkebrød på samme kjøkken. Det fungerer bra i de fleste hjem der det bor en eller flere med cøliaki. Dere kan ha hver deres brødfjøl og brødkniv, og gjerne merke det som er glutenfritt for sikkerhets skyld. Hvis fjølene ligger framme kan dere ha en glutenfri og en glutenholdig brødplass/sone. Dere bør ikke tilberede glutenfritt og glutenholdig brød/knekkebrød på samme fjøl. Pass på at det er litt avstand i mellom det glutenfrie og glutenholdige, så skal det gå helt fint. Middager kan dere jo godt lage bare glutenfrie, så slipper dere å organisere to typer pasta/lasagen/pizza/saus osv... Lykke til med tilretteleggingen!
Hva er grunnen til at barnets verdier ikke går ned?
Hei! Mitt barn på 10 år har hatt cøliaki i 3,5 år, og stått på gf diett like lenge. Verdiene av antistoff er ennå ikke nede under 7. Tallet er nå på 14, ved forrige måling for 6 mnd. siden var det på 22. Det har til og med gått...
Hei! Mitt barn på 10 år har hatt cøliaki i 3,5 år, og stått på gf diett like lenge. Verdiene av antistoff er ennå ikke nede under 7. Tallet er nå på 14, ved forrige måling for 6 mnd. siden var det på 22. Det har til og med gått litt opp og ned året før der, og er altså ennå ikke nede på det vi antar er behandlingsmål. Er det grunn til bekymring? Bør vi be om henvisning til spesialist? Kan det være andre grunner til at dette tallet ikke går ned, som må undersøkes? Vi vet at det ikke er spising av gluten med vilje, for barnet er både redd for og får ubehag av gluten. Fastlegen sier at cøliaki ikke er en farlig sykdom, og at vi må gi litt slipp på denne verdien. Men jeg stoler mer på dere, for å være helt ærlig.
Det tar tid å bli helt frisk fra en cøliaki, og man må ikke stirre seg blind på TG2-IgA verdien. Den har sunket gjevnt og trutt så sykdommen går til ro, men om han var veldig dårlig ved diagnosetidspunktet så kan det godt ta lengre tid før han blir helt frisk. Blodprøveverdien og tarmskaden er litt usynkrone, så det å ha en restverdi av tTG-IgA (alias TG2-IgA) over normalen betyr ikke nødvendigvis at tarmen er dårlig. Det er kombinasjonen av TG2-IgA og gluten som er skadelig for tarmen. Man må nesten bare avvente hvordan det går på fortsatt GFD. De fleste legene/legespesialistene ville nok vurdert det slik at om han har det bra og det ikke er tegn til dårlig tarmfunksjon, så går dette fint. En glutenfri cøliaker har ingen aktiv cøliakisykdom og da er det å ha (en GFD-behandlet) cøliaki ikke farlig. Det er kombinasjonen av TG2-IgA og gluten som er skadelig for tarmen, uten gluten ingen ny skade (men immunsystemet har hukommelse så betennelsen dempes langsomt).
Ikke såvidt vi vet. Bare du spiser strikt glutenfritt så blir betennelsen i tarmveggen gradvis borte og tottene kommer tilbake. Det er glutenspising som holder reaksjonen gående, men siden immunsystemet har hukommelse, vil det ta tid (noen år på GFD) å bli helt frisk.
Hei, sønnen min på 13 år fikk nylig cøliaki diagnose. Han har hatt en del infeksjon i tarmene, da han reiste til utlandet og har hatt store problemer med diaré hvergang han spiste. Vi har vært hos legen mange ganger med ham, men ble ikke sendt videre til o...
Hei, sønnen min på 13 år fikk nylig cøliaki diagnose. Han har hatt en del infeksjon i tarmene, da han reiste til utlandet og har hatt store problemer med diaré hvergang han spiste. Vi har vært hos legen mange ganger med ham, men ble ikke sendt videre til oppfølging. Jeg dør hver dag og tenker at det er min feil, at jeg har vært dårlig mor.
Neida, du har ikke vært en dårlig mor, og tenk nå har han muligheten til å bli frisk, på glutenfri diett. Kansjke har cøliakien vært særlig vanskelig å diagnostisere og det vet vi at cøliaki kan være, siden 50-75 % av alle voksne med cøliaki er udiagnostiserte. Det er uansett legenes ansvar å tenke tanken å ta de nødvendige målrettede prøvene for å stille diagnosen, det er ikke en mors ansvar.
Hei, jeg fikk magesymptomer i sommer og tok blodprøver som viste grenseverdier for cøliaki (9 >7). Ble henvist til gastroskopi, men det ble ikke gjort funn som samsvarte med cøliaki. Sannsynligvis pga at jeg hadde spist for lite gluten i perioden før. (Har to barn med ...
Hei, jeg fikk magesymptomer i sommer og tok blodprøver som viste grenseverdier for cøliaki (9 >7). Ble henvist til gastroskopi, men det ble ikke gjort funn som samsvarte med cøliaki. Sannsynligvis pga at jeg hadde spist for lite gluten i perioden før. (Har to barn med cøliaki, så lite gluten hjemme). Jeg har nå gått 8 uker på 10-15g glutenmel daglig + vanlig kost med gluten. Har tatt nye blodprøver som viser at verdiene har økt til 14>7, og har blitt henvist til en ny gastroskopi. Er det sannsynlig at de denne gangen vil klare å gjøre funn? Eller kan det fortsatt være for tidlig, slik at jeg bør vente lenger før jeg tar undersøkelsen? Jeg har anledning til å ta gastoskopi privat gjennom helseforsikring, og ventetiden behøver da ikke nødvendigvis å være så lang. Kan legge til at jeg har sterke symptomer som kvalme, magesmerter, oppblåsthet og løs avføring, og har blitt delvis sykemeldt fra jobb pga dette.
Det er vanskelig å spå om når biopsien blir tydlig cøliakiforandret, men sannsynligheten øker med økende nivå av tTG-IgA. I begynnelsen er det ofte flekkvise forandringer så det gjelder å treffe riktig område. Men hovedregelen er at desto mer gluten man spiser, desto raskere og kraftigere kommer cøliaki-reaktiveringen og derigjennom cøliakiaktiviteten som gjør cøliakien diagnostiserbar med dagens rutinepatologiske metoder (finnes bedre metoder, men de er ikke rutinemessig tatt i bruk). Det er trist at man må gjøre seg selv syk for å få en diagnose, men slik er dessverre situasjonen i dag.
Er det trygt å bruke glutenmel for å øke gluteninntaket under provokasjonen?
Hei! Gutten vår på 6 år fikk for to år siden diagnosen non-cøliaki gluten intoleranse. (Han hadde lave verdier da, anti-ttg 21 og Anti dgp 12. har også vevstype HLA DQ8. Biopsi visste kun «litt» betennelse) Han var mye syk og forstoppet, men har ...
Hei! Gutten vår på 6 år fikk for to år siden diagnosen non-cøliaki gluten intoleranse. (Han hadde lave verdier da, anti-ttg 21 og Anti dgp 12. har også vevstype HLA DQ8. Biopsi visste kun «litt» betennelse) Han var mye syk og forstoppet, men har ellers ikke hatt disse «klassiske» cøliaki symptomene. Han ble satt på glutenfritt og blodprøvene normaliserte seg etter 3 mnd. Nå går han gjennom en glutenprovokasjon. Etter 4 uker var blodprøvene slik: tTG (IgA): 1,7 DGP (IgG): 1,0 Etter 4 mnd : tTG (IgA): 4 DGP (IgG): 11. Vi har fått beskjed om å fortsette med provokasjonen, men det har vært en utfordring å få i ham nok glutenholdig mat. Han spiser veldig lite brød, pasta og lignende, så vi er bekymret for om glutenmengden han får i seg er tilstrekkelig for at prøvene skal bli pålitelige. Jeg har derfor et par spørsmål: 1. Er det trygt og hensiktsmessig å bruke glutenmel for å øke gluteninntaket under provokasjonen? 2.Hvordan bør glutenmel brukes? Må det varmebehandles, og hvor mye kan tilsettes i maten daglig? 3. Hvor stor er sannsynligheten for at han har cøliaki? Kan andre ting gi positive cøliaki-blodprøve?
Tallene du referer til mhp tTG-IgA (alias TG2-IgA) kan ha ulike normalverdier, men om dette refereres til samme analysemetode som Fürst laboriatorier bruker, hvor øvre normalområde er 7 U/ml, så hadde han forhøyet verdi ved første gangs undersøkelse (21 U/ml), altså 3 x over øvre normalgrense. Biopsien viste kun "litt betennelse", men om dette ble vurdert som Marsh-1 (og det fregår av patologisvaret (økt antall lymfocytter i overflatecellelaget (epitelet), men bevarte totter) så ville dette, sammen med normaliseringen på GFD være godt nok for en cøliakidiagnose, om enn en usikker cøliakidiagnose. Men så kommer problemet, etter å ha blitt frisk på GFD er det vanskelig å få ham til å spise glutenholdig mat (brødskiver/pizza/pasta etc), siden han blir dårlig. Problemet er at man bare kan diagnostisere en aktiv cøliaki som krever at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver, helst mer) lenge nok (minimum 6-8 uker), desto mere gluten desto raskere reaktiveres sykdommen. Glutenmel kan du strø på annen mat, trenger ikke varmebehandling. bruk 5-15 gram om dagen, men gjør det i samarbeid med legen hans så han raskt kommer til undersøkelse om han skulle bli veldig mye sykere.
Forstyrrer en aktiv cøliaki væskebalansen i kroppen?
Hei. Hvis man har en ubehandlet cøliaki, kan man tisse lite da? Leste på nettet et sted at ubehandlet cøliaki kan i sjeldne tilfeller føre til mindre urinproduksjon på grunn av dehydrering eller forstyrret væskebalanse, men er ikke et typisk symptom. Stemmer de...
Hei. Hvis man har en ubehandlet cøliaki, kan man tisse lite da? Leste på nettet et sted at ubehandlet cøliaki kan i sjeldne tilfeller føre til mindre urinproduksjon på grunn av dehydrering eller forstyrret væskebalanse, men er ikke et typisk symptom. Stemmer dette? Hvordan blir man dehydrert av cøliaki? Eller at man får forstyrret væskebalanse?
Ved ubehandlet veldig aktiv cøliaki kan tarmens overflatecellelag bli så lekk at væske går fra kroppen og ut i tarmens hulrom + man har diare, noen ganger proteintapende diare, så da forsvinner både væske, salter og kalorier ut av tarmen, i tillegg til at man ikke klarer å ta til seg næringen i maten. Men dette gjelder veldig aktiv cøliaki, som har stått lenge og som er overstimulert på gluten. Dette var den klassiske, dødlige cøliakien barn døde av. Dette ser vi, gudskjelov, veldig sjeldent hos oss nå, men det har forekommet selv på 2000-tallet. De aller fleste har ikke en så aktiv cøliaki og så lite urinproduksjon alene er ikke isolert et tegn på cøliaki.
Barnebarn på 10 år har HLA DQA1 gen. Ingen utslag på Ttg. D vitamin nivå er 45 og ferritin 22. Uforklarlige magesmerter og ofte sliten/vissen. Kan han ha cøliaki selvom ttg viser 01? Spiser veldig variert og sunt og er mye ute/aktiv. Jeg, bestemor fikk påvist c&o...
Barnebarn på 10 år har HLA DQA1 gen. Ingen utslag på Ttg. D vitamin nivå er 45 og ferritin 22. Uforklarlige magesmerter og ofte sliten/vissen. Kan han ha cøliaki selvom ttg viser 01? Spiser veldig variert og sunt og er mye ute/aktiv. Jeg, bestemor fikk påvist cøliaki som voksen. Og fikk beskjed om å følge godt med på barnebarn.
Dersom han ikke har de typiske autoantistoffene i blodet (TG2-IgA) er det lite sannsynelig at plagene hans skyldes en udiagnostisert cøliaki. Han har påvist HLA-DQA1 genet og det alene gir liten risikoøkning for cøliaki. Jeg litt usikker på om du mener noe annet enn HLA-DQA1 da det er kombinasjonen av HLA-DQA og B genene (eller egentlig det proteinet disse koder for, selve HLA-molekylet) som gir muligheten for å kunne utvikle cøliaki. Neste >98% av alle cøliakere har enten kombinasjonen av HLA-DQA*0501 + HLA DQB*0201, ofte skrevet som HLA-DQ-2.5 eller HLA-DQ8. Men selv om man har disse HLA-risiko genene, vil de aller fleste (>85%) av de som har disse HLA genene (som er veldig vanlig å ha) ikke få eller utvikle cøliaki. Så selv om det er vanlig at mange i samme storfamiie har cøliaki, er de aller fleste nære slektningene av en person med cøliaki, friske. Men skal man kunne diagnostisere en cøliaki må den være aktiv som igjen forutsetter at det spises nok gluten i det daglige (minimum 2-3 brødskiver pr dag). I mange cøliakifamilier spises det lite glutenholdig mat så da kan mengden gluten man spiser bli for lav til å holde cøliakien aktiv, men skal plagene skyldes cøliaki må den nesten være såpass aktiv at det også er diagnostiserbar. Så jeg ville nok undersøkt andre årsaker til plagene.
Er usikker på om denne Pukka tea night time er glutenfri siden den inneholder havreblomst? https://www.pukkaherbs.com/uk/en/products/night-time-tea
...
Er usikker på om denne Pukka tea night time er glutenfri siden den inneholder havreblomst? https://www.pukkaherbs.com/uk/en/products/night-time-tea
Havre er jo naturlig glutenfritt, men kan i noen tilfeller være forurenset av glutenholdige kornsorter. Havreblomster er jo derfor også naturlig glutenfrie. Nå er jeg usikker hvordan havreblomster blir høstet, og jeg finner ingen informasjon om det på nettet. Men rent logisk så skal det vel være veldig liten sjanse for at havreblomsen er kontaminert av andre kornsorter. Og hvis teen er kontaminert, så er det vel med hele korn - ikke mel - og da er det jo ikke noe problem, siden det å trekke et hvetekorn i varmt vann i noen minutter ikke vil føre til at gluten kommer ut av kornet og forurenser tevannet.
Salatbarer kan ha stor kontamineringsfare, spesielt hvis de boksene/rommene med glutenholdige ingredienser (pasta, krutonger, byggryn) er plassert midt i salatbaren. Da kan det drysse glutenholdige ingredienser over i boksene med glutenfrie ingredienser eller at noen bytter om på skjeene. Hvis det er en salatbar i en butikk så er det ikke så lett å gjøre noe bortsett fra å sjekke veldig nøye når du forsyner deg. Er det vanskelig å sjekke bør du unngå å forsyne deg av de ingrediensene du er i tvil om er kontaminert. Er det salatbar på jobben kan du kanskje be de om å tilrettelegge for deg. Feks plassere de glutenholdige ingrediensene på en side og kanskje lage et lite opphold i baren for at det skal bli tryggere. De kan også fargekode skjeene, feks at de bruker rødt til glutenholdig og grønt til glutenfritt. Da ser du med en gang at det er byttet. Er det på hotell, og salatbaren ser veldig kontaminert ut, kan du spørre om de kan ordne en salat for deg på kjøkkenet.
Er det greit å kjøpe naturlig glutenfrie bakervarer på vanlig bakeri/konditori?
Ser dere skriver om en undersøkelse i Danmark som analyserte en naturlig glutenfri kokoskake, bakt på et vanlig bakeri/konditori, og at den hadde langt over tillatte verdier. Jeg kjøper i blant glutenfrie produkter på kafe/bakeri i Norge uten å høre spesielt om...
Ser dere skriver om en undersøkelse i Danmark som analyserte en naturlig glutenfri kokoskake, bakt på et vanlig bakeri/konditori, og at den hadde langt over tillatte verdier. Jeg kjøper i blant glutenfrie produkter på kafe/bakeri i Norge uten å høre spesielt om rutinene deres. Bør jeg slutte med det?
Jeg synes det er lurt å spørre. Det kan jo hende at det er helt greit, men da vet du det i hvert fall. Samtidig gjør du også kafeen/bakeriet oppmerksom på utfordringen.
Hei! Har gentypen til cøliaki, og i deres test på nett har jeg alle symptomer på cøliaki. Har begynt på glutenfri diett og hele kroppen er endret fra å være syk til å være frisk. Da jeg spiste gluten 1 mnd og svelgte slangen, fant de ut at jeg ...
Hei! Har gentypen til cøliaki, og i deres test på nett har jeg alle symptomer på cøliaki. Har begynt på glutenfri diett og hele kroppen er endret fra å være syk til å være frisk. Da jeg spiste gluten 1 mnd og svelgte slangen, fant de ut at jeg hadde IBS, ikke cøliaki. Hva kan jeg gjøre for å få støtte til glutenfri mat? Finnes det flere alternativer enn å svelge slangen igjen?
Som du sikkert har lest deg frem til så kan man bare diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten lenge nok til at cøliakien er aktiv nok. De fleste får en reaktivert cøliaki om de spiser minimum 2-4 brødskiver pr dag eller tilsvarende mengde glutenholdig mat (pasta/pizza/boller etc) i minimum 6-8 uker, desto mer glutenholdig mat desto "bedre" med hensyn til cøliakiens diagnostiserbarhet. For en voksen person må man ha en kombinasjon av IgA autoantistoffer mot Transglutaminase-2 (TG2) kalt TG2-IgA (blodprøve) og cøliaki-forandringer på tynntarmsbiopsien. Derfor må du "svelge slangen" igjen for å få stilt diagnosen og da bør cøliakien være så aktiv at den er diagnostiserbar. Det er mange andre reaksjonsformer på brødmat hvorav brødets innhold av FODMAP-karbohydratene Fruktaner bidrar til IBS-reaksjon hos mange, men IBS gir deg ikke rett til støtte fra NAV, da IBS er plagsomt, men ikke en potensielt dødelig sykdom (som cøliaki er).
Stemmer det at de nye blodprøvene er sikrere enn biopsi?
Hei. Vi har en gutt som fikk påvist cøliaki for 9 år siden. Lillebror har genet. Han har de siste mnd hatt mye vondt i magen, vekselvis avføring og mye trøtt. Har også folatmangel. Blodprøven på cøliaki var negativ, men han ble henvist ...
Hei. Vi har en gutt som fikk påvist cøliaki for 9 år siden. Lillebror har genet. Han har de siste mnd hatt mye vondt i magen, vekselvis avføring og mye trøtt. Har også folatmangel. Blodprøven på cøliaki var negativ, men han ble henvist videre til spesialist på sykehuset. Legen der sa at de nye blodprøvene nå er sikrere enn biopsi. Stemmer dette? Fikk diagnosen IBS. Skal ta gastro pga refluks. Men legen er 99 % sikker på at det ikke er cøliaki.
Blodprøven er ikke sikrere enn tynnntarmsbiopsi, men diagnosen settes på en kombinasjon av blodprøve og tynntarmsbiopsi. Ved veldig høye blodprøve-verdier (dersom blodprøven, TG2-IgA er over 10 ganger høyere enn øvre normalgrense ved to uavhengige blodprøver) får man cøliakidiagnosen uten tynntarmsbiopsi. Dersom han ikke har IgA-mangel så er det ytterst uvanlig at man ikke har forhøyet TG2-IgA og ved normal TG2-IgA har de fleste ingen tarmforandringer, men disse prøvene har ulik dynamikk så dersom man har redusert glutenmengden i kosten før man tar prøvene så kan blodprøven bli negativ før tarmforandringene er borte. Nå skal de ta gastroskopi (i narkose) så da er det naturlig å tenke seg at de også tar biopsi fra tynntarmen. Husk bare å gi ham så mye gluten du kan før han tar de nye undersøkelsen så blir det muligens lettere å konkludere hva som plager ham. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten (5-15 gr gluten pr dag/2-4 brødskiver), lenge nok (minimum 6-8 uker) til at cøliakien er/blir så aktiv at den er diagnostiserbar.
Håper dere kan svare på dette. Hvor lenge er det anbefalt å spise gluten før vevsprøve av tarmen? 1 vevsprøve viste marsh grad 3 Spiste glutenfritt 9 mnd - fin vevsprøve Spiste gluten i to uker - fin vevsprøve, men så litt rødt ut
...
Håper dere kan svare på dette. Hvor lenge er det anbefalt å spise gluten før vevsprøve av tarmen? 1 vevsprøve viste marsh grad 3 Spiste glutenfritt 9 mnd - fin vevsprøve Spiste gluten i to uker - fin vevsprøve, men så litt rødt ut
Man antar det trengs 6-8 uker med minimum 2-3-4 brødskiver eller tilsvarende med to glutenholdige måltider per dag før man kan forvente at cøliakien blir såpass reaktivert at den er diagnostiserbar. To uker var nok litt kort tid, men hvorfor skal du reaktivere cøliakien? Har du ikke hatt økning av de karakteristiske IgA (ev. IgG) autoantistoffene mot Transglutaminase-2 (TG2-IgA) også kalt cøliakiprøven? Biopsien du tok hadde jo karakteristiske cøliakiforandringer.
