Arkiv

Har du noen andre forslag til mat til lunsj utenom havregryn? Må ikke innholde frø og nøtter. 

Lunsj, 20. november 2024 18:20

Her er det bare fantasien som setter grenser. Et godt glutenfritt grovbrød, rundstykker, eller knekkebrød (uten frø og nøtter) med pålegg kan være fine alternativ. Det går også an å spise salat i ulike former, en enkel omelett med grønnsaker/potet, etc., eller rett og slett middagsrester. Dersom du pleier å spise havregrøt og helst vil ha noe som likner kan du lage grøt på qunioa og bokhvete for eksempel. Quinoa har en mild og rund smak, og bokhvete smaker litt nøtteaktig (men er ikke en nøtt). Andre forslag er glutenfrie tortillalefser med fyll (ost, skinke, pesto, kylling, grønnsaker, etc.), glutenfri toast eller kanskje pizzasnurrer? Mye godt å ta av! :) 

Therese Lensnes, 27. november 2024 18.00

Hei! Datter på 8, fikk diagnosen for halvannet år siden. Formen har blitt mye bedre, men hun er sær i matveien og spiser litt lite. Skal sies at hun spiser godt hvis det er noe hun liker, men vekta går litt sakte oppover. Har du forslag til noe kaloriholdig som ikke er altfor usunt? Skolemat er det vanskeligste. Takk for svar :-)

Dina, 26. november 2024 17:30

Jeg får mange spørsmål fra foresatte som er i samme situasjon, og lurer på mer eller mindre det samme som deg. Vanligvis vil vekten øke sakte men sikkert etter hvert som tynntarmslimhinnen tilheles, og evnen til å absorbere nok næring fra maten som spises øker. Det er også vanlig at vekstutviklingen ikke er helt jevn, men med "spurter" her og der. Oppsøk fastlegen dersom du er bekymret for vekstutviklingen hennes.

Det er også helt normalt at barn oppleves som litt sære i matveien, og vanligvis går det over av seg selv. Et godt tips i møte med kresne barn er rett og slett å ikke fokusere så mye på maten. Det kan derfor virke mot sin hensikt å strategisk skulle presse henne til å ta gode matvarevalg i denne perioden. For deg som foresatt kan det være en tålmodighetsprøve, som det lønner seg å holde ut. Husk at det kan være overveldende nok i seg selv å få en cøliakidiagnose, og måtte tilpasse kostholdet til sykdommen hver eneste dag, til hvert eneste måltid. Som du skriver spiser hun godt hvis hun liker maten. Fortsett gjerne å tilby variert og sunn mat, men godta at hun tar egne matvalg også. Med tiden vil hun mest sannsynlig ta med seg de gode vanene videre. 

Therese Lensnes, 27. november 2024 18.00

Hei, vårt barn på fire er plaget med magen, har mye luft i magen og har gått på movicol i snart to år. Barnet blir fulgt opp av barnelege og har tatt blodprøver for cøliaki, de har alle hatt forhøyet nivå. Legen sier disse prøvene som sendes til Oslo er usikre og har tatt fire prøver nå, alle positive, neste blodprøve er om to måneder. Jeg har bedt om å få fremskyndet denne da barnet er plaget av magen og er mer sliten enn andre fireåringer. Kan en slik blodprøver tas en annen plass? Kan vi endre kostholdet for så å innføre gluten før prøvene? Hvor lenge før må barnet ha spist gluten? Har det noe å si for disse prøvene at barnet tar flere doser movicol daglig i forkant?

Mor, 25. november 2024 21:05

Jeg kan ikke diagnostisere over nettet. Dersom legen mener hen har cøliaki, men for lave autoantistofftitre (IgA-TG2) til å kunne få diagnosen uten tynntarmsbiopsi, så er det normalt å henvise barnet til barneavdelingen/barnegastroenterolog for å få tatt en tynntarmsbiopsi i narkose. Alternativt er å øke glutenmengden i kosten for at sykdomen skal bli mer aktiv og derigjennom diagnostiserbar kun på blodprøven (>10x øvre normalgrense for IgA-TG2). Dersom man setter barnet på glutenfri kost for så å gå tilbake til glutenholdig kost før nye blodprøver, så må man være klar over at for at cøliakien skal være så aktiv at den er diagnostiserbar, så må man spise minimum 2 brødskiver per dag i minimum 6 uker før man kan forvente at cøliakien er så aktiv at den lar seg diagnostisere. Ofte må det mer gluten (5-15 gram gluten per dag) i lengre tid før diagnosen blir sikker. Movicol betyr ingenting for cøliakidiagnostikken. Spør legen hvordan hen vurderer dette.  

Trond S. Halstensen, 27. november 2024 19.14

Har fått påvist postitivt HLA DQ8 gentest, men slo ikke ut på andre blodprøver. Er ekstremt oppblåst, stor mage, kvalm, helt forstoppet, b12 og folatmangel, d vitamin mangel osv. fått nevrologiske symptomer som nummenhet og svakhet. Mye hodepine. Nevrokirugen ville teste meg ordentlig før ev. operasjon av nakken pga. artose og trange forhold for nerver. Er 45 år og slitt mye med magen. Følelsen av at den er stappfull og maten ikke synker. Kan jeg likevel ha cøliaki? Selv om negative blodprøvesvar da gentest er positiv og har endel symptomer? Helt utmattet og mye sykdomsfølelse. Vært hos revmatolog tidligere som mener jeg har bl.a. sjøgrens.

M, 23. november 2024 13:03

Dersom du spiser nok glutenholdig mat til at cøliakien er aktiv og diagnostiserbar, så har du nok ikke cøliaki som årsak til dine plager siden blodprøvene dine er negative. Gentesten sier lite, da hele 40% av oss har en eller flere av de cøliakiassosierte vevstypene HLA-DQ2.5 og HLA-DQ-8. Plagene dine er mer forenlig med IBS, som har helt andre diettregler, selvom det er en viss overlapp da hvete inneholder mye av fodmap-karbohyratene kalt "fruktaner" som IBS-pasienter reagerer på.

Trond S. Halstensen, 27. november 2024 19.00

Hei. I butikkene er det tomt for "glutenfri havregryn" for tiden. Men havre i seg selv er jo glutenfritt, og jeg har forstått det slik at vanlig havregryn kan være forurenset med gluten fra produksjonene. Tar man en stor risiko ved å spise vanlig havregryn når man har cøliaki?

Endre, 22. november 2024 17:05

Det er så uforutsigbart hvor mye forurenset havren er med andre kornsorter. Nå hevder de som lager normal havregryn at de nye moderne rensemaskinene tar bort andre tilblandete kornsorter, så selv denne havren påståes å være "glutenfri", men foreløpig har de ikke gitt oss noen testresultater (for som du sier, all havre er i utgangspunktet glutenfri). Ingen vil derfor garantere at slik, normal havre er glutenfri, så du må konsumere denne havren på egen risiko. Norsk cøliakiforening anbefaler enn så lenge at man bruker havre som er merket glutenfri. 

Trond S. Halstensen, 27. november 2024 18.47

Jeg har cøliaki, laktoseintoleranse og nå fått mikroskopisk kolitt som gir kronisk diaré. Det fant de ut etter at jeg reagerte på omtrent alt jeg spiste. Har tatt Entocort 9 mg i 3 mnd. Det virket veldig bra, men når jeg startet nedtrapping kom plagene tilbake. Jeg har gått på 9 mg i nesten 6 mnd. til sammen, men nå har det ikke hatt så god effekt på plagene. Er det kun Entocort som er behandlingen eller fins det en annen behandling for mikroskopisk kolitt? Er dette noe jeg aldri blir frisk av og er det noe jeg må slite med resten av livet siden jeg har cøliaki?

Ingvild, 21. november 2024 08:37

Mikroskopisk kolitt er noe annet enn cøliaki og du har ikke fått det fordi du har cøliaki, men begge er autoimmune tilstander som forekommer hyppigere hos de med annen autoimmun sykdom. Man vet ikke hva som er årsaken til mikroskopisk kolitt, så behandlingen retter seg mot  betennelsestilstanden i tykktarmen og der er enterocort det beste og nesten eneste behandlingen man har. Effekten i begynnelsen pleier å være bra, men så avtar effekten etterhvert, slik du har erfart. Det du har opplevd mhp avtagende effekt etter 6 mnd behandling er regelen, men man har ikke så mye annet som er dokumentert effektivt. Det er alternativ immunmodulerende behandling som er forsøkt hos de som er veldig hardt rammet og hvor enterocorten ikke lenger virker. Men til dels har disse andre immunmoduleremnde medisinene mye potensielle bivirkninger og dels så pleier tilstanden å "brenne ut" og bli mindre aktiv med tiden (noen år), så man avventer nok hvordan sykdomsaktiviteten din utvikler seg, før man vurderer annen tilleggsbehandling. Behandlingen av din mikroskopisk kolitt (og prognosen) er derfor uavhengig av din cøliaki

Trond S. Halstensen, 27. november 2024 18.43

Hei! Jeg har slitt lenge med magen i form av smerter og mye diare, der det har vært utrolig vanskelig å vite hva jeg egentlig reagerer på ettersom at det varierer veldig fra dag til dag. Når jeg sist var hos legen tok de blodprøve, ant tg som var >2500, der de mistenker cøliaki. Har vært og tatt gastroskopi, men de ønsket ikke å gi meg et klart svar, men sier at det er noe endret struktur i tynntarmen. Hvor stor sannsynlighet er det for at det er cøliaki, og vil dere anbefale at jeg begynner med glutenfri kost, eller bør jeg vente til jeg får svar på biopsien?

Anonym, 20. november 2024 22:20

Ikke begynn på GFD, vent til du har fått svar på biopsien. Det kan hende du må igjennom en periode med økt gluteninntak for å sikre diagnosen (man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten lenge nok til å gjøre cøliakien diagnostiserbar).

Trond S. Halstensen, 27. november 2024 18.12

Hei, jeg blir skikkelig dårlig (flere overvåkinger på akuttavdeling på sykehus), ved uhell/inntak av "glutenfri" mat som ikke er glutenfri. Finnes det er sted jeg kan henvende meg for nærmere utredning?

Ellen, 20. november 2024 19:25

Det er helt avhengig av hvor du bor/hvilket sykehus du tilhører. Dersom du får en så kraftig reaksjon på noe i den glutenfrie maten så mistenker man nok en akutt allergisk (anafylaktisk) reaksjon på noe i maten, og dette noe er mest sansynelig ikke glutenspor, men noe annet som derved ikke er direkte relatert til din behandlete cøliaki. En slik anafylaktisk reaksjon er ikke uvanlig blant de som er hardt rammet av IgE-medierte matvareallergier, som er det man bør kartlegge hos deg. Start hos fastlegen din og få utredning for IgE-medierte allergier mot de vanligeste matvarene. Lag i tillegg en liste over hvilke matvarer du har reagert på å se om det er noe fellesnevner i innholdsfortegnelsen. Du kan ha utviklet allergi mot "uvanlige" bestandeler som ofte brukes i glutenfri mat.

Trond S. Halstensen, 27. november 2024 18.00

Vi har hatt lav ferritin og folat siden 2019, kanskje før den tid. Vi har et sunt kosthold som burde dekke behovet. Spiser havregryn, brød, knekkebrød, kjøtt, kjøttpålegg, grønnsaker, kvitost, fisk og frukt, men får ikke opp verdiene, de synker gradvis. Nr 1 har p-ferritin på 19, skal være på 30 til 240. p-folat ligger på 7,3 skal ligge på>10,0. Person nr 2 har p-ferritin på 15 skal ligge på 30-240. p-folat ligger på 6 og skal ligge på >10. Bør vi prøve å kutte ut gluten for å se om det øker? Vi sliter begge med løs mage .

To stykker, 20. november 2024 15:27

Nei, prøve spise glutenfritt er ikke den beste måten. Et glutenfritt kosthold fjerner mer enn gluten fra kosten, inkludert hvetens fodmap-karbohydrat "Fruktaner" som gir plager hos personer med irritabel tykktarmssyndrom (IBS). Har dere cøliaki så burde den la seg diagostisere på vanlig måte. Det er riktig at lave jernverdier og redusert folat er typisk for en aktiv cøliaki, men det er også mange andre årsaker til slike blodprøver. Det lønner seg å bli utredet for cøliaki med blodprøver og eventuelle tynntarmsbiopsier, mens dere spiser nok gluten. Cøliaki kan kun diagnostiseres når den er aktiv og det forutsetter et normalt glutenholdig kost. 

Trond S. Halstensen, 20. november 2024 19.44

Hei. Jeg baker av og til til skolearrangementer etc., og noen ganger får jeg i oppgave å bake glutenfritt. Jeg blir forvirret av konseptet ‘glutenfri fjøl’. Hvordan er det tilstrekkelig at annet kjøkkenutstyr vaskes godt mens akkurat fjøla skal være dedikert glutenfri?

Martha, 14. november 2024 09:17

I prinsippet trenger du ikke egen fjøl til glutenfritt, poenget er at den må være vasket godt nok (med såpe, siden gluten ikke er vannløselig). Men - litt avhengig av typen fjøl, er det ikke nødvendigvis så lett å rengjøre fjøla godt nok. Typisk gamle trefjøler med masse sprekker, kan være vanskelig å vaske tilstrekkelig for hånd (hvis glutenet fester seg i sprekkene). Slike trefjøler skal heller ikke vaskes i oppvaskmaskinen. Dersom du har en plastfjøl tilgjengelig som kan vaskes i oppvaskmaskin, vill jeg heller brukt denne. 

Med det sagt erfarer vi at mange familier med et eller flere medlemmer med cøliaki synes det er praktisk å ha en egen glutenfri fjøl, nettopp for å slippe å vaske fjølene hele tiden. Dersom man er vant til den rutinen er det veldig enkelt å anbefale den videre til andre. Dessuten ønsker man jo selvfølgelig at sitt barn skal holde seg friskt i slike sosiale tilstelninger, og da er det kanskje lettere å si at "dere må bruke egen glutenfri fjøl", i stedet for å forklare dette med den grundige vaskingen :) 

Therese Lensnes, 20. november 2024 18.00

Kan jeg spise gullpinne?

Brynjulv, 13. november 2024 16:20

Her er ingredienslisten til Gullpinne: "Skummetmelk, kremfløte (19 %), sukker, vegetabilsk olje (kokos), glukosesirup, mysepulver (melk), fettredusert kakao, hvetemel, skummetmelkpulver, emulgator (mono- og diglyserider av fettsyrer, soyalecitin), stabilisator (guarkjernemel, cellulosegummi, karragenan), aroma, smør (melk), salt, hevemiddel (natriumhydrogenkarbonat)."

Som du kan se i listen, står hvetemel listet opp som uthevet allergen. Hvetemel inneholder gluten. Denne isen bør derfor ikke spises av de med cøliaki. Men - det finnes mange andre gode og glutenfrie iskrempinner :) 

Therese Lensnes, 20. november 2024 18.00

Hei, jeg har laget knekkebrød med quinoa i flere år nå, men ser det er helt utsolgt over alt i norge? Tok kontakt med urtekram som lager pakkene med quinoaflak som jeg har kjøpt lenge, om hvorfor dette skjer, men fikk ikke noe svar. Spurte også med24 som er der jeg har kjøpt quinoaen ifra lenge, og de visste heller ikke hvorfor.

Simon, 17. november 2024 19:48

Så flott at du bruker quinoa i knekkebrødet! Quinoa er svært næringsrikt, og bidrar til å nå anbefalingen om daglig inntak av fullkorn. Regner med at det er quinoaflak som er tomt? Ser i alle fall ut til at det er mulig å få tak i hel quinoa? Du kan helt sikkert bruke hel quinoa på samme måte, men det kan nok lønne seg å koke den først. Evt. stavmikse til en slags "grøt" når den er ferdigkokt, for å få blandet tilstrekkelig med de andre ingrediensene. 

Therese Lensnes, 20. november 2024 18.00

Hei. Eg har ein gutt på 14 år med cøliaki. Han har mat og helse på skula,og sist time vart han satt til å bake vanlige kanelsnurrer, der han hadde mjøl over i bakebollen og laga deigen frå grunn. I etterkant har han slitt med vond mage. Er det nok at han puster inn mjøl støvet for å reagere? Og kan han nektet med helsemessige årsaker å gjera dei oppgavene?

Kari, 17. november 2024 10:54

I utgangspunktet kan man fint bake vanlig glutenholdig bakst når man har cøliaki. Men - det fordrer at man ikke puster inn og svelger (evt ikke vasker hendene godt nok med såpe etter bakingen) nok gluten til at det når ned til tynntarmen. Gluten må nemlig etter det vi vet med dagens kunnskap helt ned til tynntarmen for å gjøre skade. Jeg synes det er mer problematisk at sønnen din ikke ble ivaretatt i form av å få bake noe glutenfritt som han tåler å spise. 

Hvorvidt han kan nekte å bake vanlig glutenholdig bakst av helsemessige årsaker er jeg imidlertid usikker på. Vi planlegger for tiden å gjøre en kartlegging av rettigheter og lovverk for de med cøliaki, og spørsmålet ditt vil være et godt eksempel som kan diskuteres i den sammenhengen. 

Therese Lensnes

Kan man plukke smågodt når man har cøliaki? Med tanke på at noe av smågodtet inneholder gluten og samme spade blir brukt i de ulike boksene.

M, 14. november 2024 23:17

Litt utfordrende spørsmål å svare veldig tydelig på, fordi det avhenger av en del faktorer. Nå for tiden er smågodtvariantene som regel godt merket for allergener, så den saken er forholdsvis grei (enkelt å unngå å plukke biter med gluten i seg pga feilmerking eller fravær av merking). De glutenholdige bitene er typisk lakrisvarianter eller sjokolade med kjeks eller krisp. Som oftest en den glutenholdige ingrediensen dekket av sjokolade eller et lag med sukker/melis/overflatestrø av noe slag, eller sjokoladetrekk. Sannsynligvis vil mengden gluten som dermed kommer over på skjeen, og deretter over på det glutenfrie godteriet, være lav. Om den potensielle lille glutenmengden er skadelig eller ikke vil også avhenge av hvor ofte man spiser smågodt. Jeg pleier å anbefale at dersom man er i tvil, kan man spørre om en ny, ren skje, evt plukke smågodtet med en tynn plastpose over hendene (dersom butikken tillater det). Da er risikoen for glutenkontaminering minimal. Er man veldig sensitiv er det lurt å vurdere å heller velge ferdig innpakket sjokolade og annet godteri for å være på den sikre siden. 

Dersom man får servert smågodt som ligger samlet i en skål når man er på besøk for eksempel, ville jeg nok latt være å forsyne med av de glutenfrie bitene dersom de ligger sammen med glutenholdige biter. Da er det tross alt stor sannsynlighet for at de glutenfrie og glutenholdige bitene har hatt direkte kontakt, og faren for kontaminering er høyere. 

Therese Lensnes, 20. november 2024 18.00

Hei! Jeg har en sønn på 5 år. I barnehagen baker de, og leker med hjemmelaget kitt av mel. Er dette aktiviteter han kan være med på? Er er det godt nok å vaske hender nøye etterpå? Han klager ofte på vondt i magen, vondt i bena og er ofte sliten. Dette kan jo være symptomer på cøliaki, men det trenger jo ikke være det. Takk for svar

Trond, 14. november 2024 17:16

Dette er det mange som lurer på, så det er veldig bra at du spør! I prinsippet går det helt fint for et barn med cøliaki å ha noe glutenholdig på hendene. Glutenet må nemlig ned i tynntarmen for å gjøre skade. I forskning ser man derfor at det som er avgjørende er hvor mye gluten barnet får i seg under slike aktiviteter. Det vil typisk avhenge av barnets alder (små barn er mer utsatt for å putte hender i munnen), om aktiviteten er under oppsyn av voksne (som dermed kan påse at barnet ikke putter hendene i munnen), og hvor klebrig massen de leker med er (dess mer klebrig, dess mer sannsynlig at glutenet finner veien inn i munnen). Det viktige her er å vurdere om man kan sørge for at barnet vasker hendene godt nok etter aktiviteten, og at barnet ikke putter hendene i munnen mens aktiviteten pågår. Dersom svaret er at det blir vanskelig å følge med på/kontrollere, bør man vurdere om akkurat dette barnet bør få en tilrettelagt aktivitet (glutenfri deig/baking). Jeg vil også legge til at når det gjelder baking spesielt så mener vi i Norsk cøliakiforening veldig sterkt at barnet bør få bake bakst som han/hun tåler. 

Therese Lensnes, 20. november 2024 18.00

Er det for mye å ete 50 til 60 gram havregryn til frokost og kvelds?

Havregryn, 19. november 2024 16:24

Glutenfrie havregryn er et fantastisk produkt, som vi anbefaler de med cøliaki å spise hver dag, hele året rundt. Glutenfrie havregryn til både frokost og kvelds bidrar også til at du får i deg minst 90 gram fullkorn per dag, som de nye kostrådene anbefaler. Jeg vil absolutt anbefale deg å fortsette å spise havregryn, det er både sunt og godt, og har en rekke positive helseeffekter (bl.a. mye fiber som senker kolesterolet, og bidrar til bedre tarmbevegelse). Godt matvarevalg! 

Therese Lensnes, 20. november 2024 18.00

Jeg fikk nylig cøliaki (som ble oppdaget 6 mnd etter svangerskap) og har noen spørsmål angående evt. tannskade.: - burde jeg gjøre noe/gå til tannlege? Har sett i en avisartikkel at man burde dokumentere om man evt har tannskade(?) som følger av cøliaki. - min baby har fått noen tenner, og det ser ut som det er litt emaljeskade (type ekstra hvitt område på noen av tennene hennes). Kan dette være pga min cøliaki? (Hun har til info aldri gått på medisiner/antibiotika el)

Emma, 19. november 2024 08:02

Vi vet lite om barnas emaljeskader på melketennene kan skyldes mors udiagnostiserte cøliaki. Vi vet det forekommer økning av cøliaki-assosierte emaljeskader på melketennene hos barn av cøliakere, men vi vet ikke mekanismen. Mulig er det IgG antistoffer som fraktes over placenta og påvirker emaljedannelsen til melketennene som lages i "mors liv" . De permanente tennene dannes fra ca 1/2-års alder og frem til ca 8 års alder (med noen tillegg for aldersjeksler). Dersom barnet har fått skade på emaljen pga din ubehandlete cøliaki, vil de permanente tennene være uten emaljeskade (så frem barnet ikke selv har cøliaki).

Trond S. Halstensen, 20. november 2024 19.00

Hei. Som følge av cøliaki har jeg også hatt jernmangel i flere tiår. Disse verdiene har ikke bedret seg etter at jeg begynte å spise glutenfritt (15 år siden), selvom blodprøver og gastroskopi viser at sykdommen er under kontroll med glutenfri diett. Nylig har jeg startet med lavdose metotreksat på grunn av en annen tilstand. I etterkant av det har jernstatus bedret seg betraktelig. Jeg har ikke lenger mangel. Dette er jo helt supert, men jeg blir allikevel veldig nysgjerrig på hva det kan skyldes. Har du noen erfaring eller kloke tanker omkring dette? Kan det være slik at tarmen ikke har vært ordentlig tilhelet, men at den er det nå med metotreksat?

Nysgjerrig, 19.november 2024 06:00

Det blir spekulasjoner, da jeg ikke vet hvordan tarmen din har vært. Metotreksat er immunhemmende. Så dersom du hadde restaktivitet av cøliakien som ga endringer i første delen av tynntarmen, så ville det ha kunnet forklare den økte jernabsorbsjonen, da jern hovedsakelig tas opp i første del av tynntarmen og den immunhemmende effekten av metotreksat ville ha dempen den lille restaktiviteten til cøliakien. Tilleggsfaktorer er eventulle opphør av menstruasjon (om du har menstruert) nå.

Trond S. Halstensen, 20. november 2024 18.41

Hei! Lurer veldig på om min gastro lege er velbevart. Kom endelig igjenom til gastro i sommer. Å joda, det viser seg at det er partiell skader i tarm. Som samsvarer med cøliaki. Han ville derimot ikke stille diagnosen der og da, selv om han mente det er 89 % sikkert at det er cøliaki. Og han anbefalte både å melde meg inn her og å gå til ernæringsfysiolog. Men jeg slår ut på blodprøver av og til. På gastro viste det at jeg hadde partielt skadet tarm. Så han sa att han ville sette meg på 100% glutenfritt nå og ha en ny sjekk i mars 25. Ernæringsfysiologen sa at jeg måtte søke grunnstønad hos Nav. Og etter mye ventetid, så fikk jeg avslag fra Nav, fordi endelig diagnose ikke var satt. Men de sa spesifikt at jeg var velkommen til å søke igjen etter mars, når endelig diagnose var satt. Nå kjenner jeg jo på en litt sånn rar følese, for ingen andre har gått igjenom dette når jeg har spurt på dvs forum og andre steder. Men det jeg merker nå er at når jeg har ett lite glutenuhell, så svir det faktisk i magen og jeg blir dårlig, oppblåst, slapp og kvalm i en ukes tid etterpå. Så uavhengig av diagnose på papir, så er jeg selv overbevist om att det er rett diagnose å stille. Jeg spiste meg god og syk før første gastro. Blodprøver får litt utslag og gastroprøvene. Men legen min sa: Det er litt komplisert....

Jofrid, 15. november 2024 19:06

Hos voksne vil NAV ha cøliakidiagnosen bekreftet med en kombinasjon av blodprøver ("cøliakiprøven" IgA mot TG2 og ofte i tillegg IgG mot deamidert gliadin (IgG-DGP) + cøliakiforandringer i tarmen. I tillegg vil en tilheling klinisk og forbedret (normaliserende endringer) struktus av tynntarmsbiopsi på glutenfri kost tale for cøliaki dersom man ikke har både forhøyete antistoffer (IgA-TG2 > 7U/ml i Fürst lab sine målinger) i blodet og tydelig tarmforandringer (>Marsh 2). Har man litt av begge deler er det mulig det skyldes cøliaki, men NAV vil gjerne ha tydelig forhøyet IgA-TG2 og, dersom det er små forandringer på biopsien, også forhøyet IgG-DGP, dersom tarmen bare er flekkvis forandret eller tolkes som Marsh 1 til Marsh 2. Da kan diagnosen settes av din legespesialist i henhold til NAV sine diagnostiske kriterier. Legen din bør sette cøliakidiagnosen når hen er 89% sikker da det i "nye NAV" kun kreves alminnelig sansynlighetsovervekt (>50% sannsynelig) for å tildele grunnstønad (på linje med det trygderetten legger seg på). Be om ny time hos gastroenterologen din og legg fram problemet med at NAV må ha en cøliaki diagnose og 89% sikkerhet holder for NAV, for å kunne gi deg grunnstønad for fordyrende glutenfri kost. 

Trond S. Halstensen, 20. november 2024 18.18

Hei! Jeg er kjent med at det er en sammenheng mellom cøliaki og diabetes type 1. Men er cøliakere også mer utsatt for å fa diabetes type 2?

Sissel, 14. november 2024 21:16

Nei, Diabetes type 1 er en insulinmangeltilstand fordi immunsystemet ødelegger de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Både cøliaki og Diabetes type 1 deler felles risikogener, særlig de såkalte vevstypegenene HLA-DQ2.5 og HLA-DQ8. Diabetes type 2 er hovedsakelig en konsekvens av overvekt med mye insulinproduksjon, men redusert effekt av insulinet.

Trond S. Halstensen, 20. november 2024 18.00