Arkiv

Hei. Hva er sammenhengen mellom cøliaki og tannhelse? Finnes det forsking på dette?

Gunhild, 3. juni 2025 12:18

Ja,  det finnes endel forskning på dette. Primært dreier det seg om barn som har ubehandlet, aktiv cøliaki mens de permanente tennene dannes. De kan få emaljeforstyrrelser alt fra små fargeforandringer til nesten helt tap av emaljen. Man vet ikke helt hva det kommer av, men mest tyder på at det er en effekt av cøliakiens autoimmunereaksjon da disse pasientene har antistoff mot proteiner som er viktig i tanndannelsen (Amelogenin). Voksne og barn med behandlet cøliaki har ofte mindre karies enn resten av befolkningen.

Trond S. Halstensen, 04. juni 2025 18.45

Vi er en barnefamilie med to jenter som begge har cøliaki. Dette ble oppdaget da familien bodde i Australia, hvor én har fått diagnosen, og den andre var under utredning pga. lang venteliste. Antistoffer for begge var skyhøye, spesielt for barnet som var under utredning (IgG 245, IgA 1936). Dessverre testet de ikke for Endomysial IgA (pos/neg), så hun nektes grunnstønad i Norge. Vi ble bedt om å framprovosere antistoffer av barnelege, men dette resulterte i alvorlig oppkast og diaré etter én brødskive. Hun er allerede undervektig, så vi føler at dette er uetisk. Hun har vært strengt GF lenge. Finnes det andre løsninger?

Trude, 3. juni 2025 09:51

Barnelegen kan sette cøliakidiagnosen på henne og utsette eventuell glutenprovokasjon til senere, til de er ca 7-8 år. Dersom hun alt er i den alderen så sier NAV sine egne retningslinjer dette angående cøliakidiagnosen hos barn:

"Barn

Cøliakidiagnosen hos barn baseres på European Society of Paediatric Gastroenterologi, Hepatology and Nutriton (ESPGHAN). Med barn menes i denne sammenheng personer under 18 år.

Spesialist i barnesykdommer må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten må oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.

Sikker diagnose

Cøliakidiagnosen hos barn stilles basert på to alternative metoder:

1. På bakgrunn av forhøyet anti-tTG-IgA mer enn 10 ganger øvre referansegrense, i to uavhengige prøver.
2. Ved tynntarmsbiopsi, dersom anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense. Marsh grad 2 eller høyere ved biopsi bekrefter diagnosen cøliaki.

Når spesialist i barnesykdommer stiller diagnosen cøliaki og dokumenterer hvordan denne er stilt i henhold til medisinsk faglige retningslinjer/ESPGHAN, som vist over, skal NAV ta spesialistens vurdering til følge.

Usikker diagnose
Hvis tynntarmsbiopsi er normal og anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense hos barn med kliniske symptomer og god effekt av glutenfri kost, kan cøliakidiagnosen midlertidig godkjennes. Ny vurdering gjøres i en aldersperiode som er hensiktsmessig for barnets helse. Provokasjon bør gjøres først etter 7 års alder, eventuelt før eller etter pubertal vekstspurt. Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege."

Dersom hun bare har en måling, men hvor både TG2-IgA og DGP-IgG var forhøyet (jeg kjenner ikke de australske nivåene i testen, og hva de har testet på) over 10 ganger høyere enn øvre normale nivå?), har god klinisk respons på GFD og fått akutte reaksjoner på glutenprovokasjon, så kan barnelegen argumentere med at videre glutenprovosering er uetisk da hun er underernært fra før(?). Da bør de gi seg, og om de ikke gjør det, så kan dere be om kopi av sakspapirene fra NAV med beskjed om at dere tenker å ta saken opp til tygderetten. Da pleier de å gi seg.

Trond S. Halstensen

Hei! Har veldig lyst på cøliakitablettene jeg har hørt at det forskes på. Mulig å bli med på noe forskning for å få begynne med disse tidligere? :)

A, 2. juni 2025 17:35

Det er endel ulike tabletter som har ulik virkning som testes ut mhp hva som ligger i ordet "cøliakitabletter" og jeg vet ikke om man driver med aktiv rekruttering til nye studier. Det er stort sett prof. Knut Lundin ved Rikshospitalet/OUS som driver disse forsøkene i Norge, så du kan eventuelt henvende deg til ham å høre om det er behov for flere til uttesting.

Trond S. Halstensen, 04. juni 2025 18.30

Hei, Jeg har hatt problemer med magen i lang tid, selv med cøliakien er under kontroll ifølge blodprøver. Det har vært vekslende avføring i flere år. Og den siste måneden så er jeg konstant forstoppet. Det er ikke sånn at jeg ikke får gått på do. Jeg tar midler mot forstoppelse, men neste dag så er jeg forstoppet igjen. Og avføringen ser ut som det kommer fra en hest. Den er ofte stor og oransj. Beklager detaljene. Jeg lurer på om jeg har fått en type kreft. Jeg har lest at cøliakere kan få ulike typer kreft. Jeg tenkte å gå privat og få det utredet. Men hvilken spesialist går jeg til da? Mage og tarm? Indremedisin? Og er det gastroskopi eller koloskopi jeg helst burde ta? Jeg ville aller helst gått til en lege med kompetanse på cøliaki og kreft. Hvor stor sjanse er det i det hele tatt for at jeg har kreft når jeg er 30 år? Farmoren min hadde tarmkreft da hun var ca. 60 år

Tor, 29. mai 2025 16:25

Vanlig (tykk)tarmkreft forekommer ekstremt sjeldent hos person under 55-60 år. Har man hatt ubehandlet cøliaki i mange år så kan man få lymfekreft i tynntarmen, selv om det også er veldig sjeldent. Ved avføringsendringer er det tykktarmskreft man tenker på, og da er det koloskopi som gjelder. Men ved endret avføringsmønster hos en ung person så er det vanligeste å ha irrritabel tykktarmskatar (IBS) og du kan ha den varianten som har forstoppelse som hovedproblem (IBS-O). Denne IBS varianten er litt vanskeligere å kostbehandle, men generelt for IBS gjelder det å redusere mengden ikke absorberbare karbohydrater (såkalte FODMAP-karbohydrater) i kosten. Du reagerer altså på noe du spiser. Du kan lese endel om dette på nettet. Systemet i Norge er at alt går via fastlegen, så du får ta opp plagene og IBS/cøliaki/kreftangsten med legen din så du kan bli henvist til adekvat spesialist (gastroenterolog) for videre utredning.  

Trond S. Halstensen, 04. juni 2025 18.00

Hei Jeg er avtalespesialist i pediatri og møter der mange barn med cøliaki, i tillegg har også min datter diagnosen Jeg hører de nå at underviser om cøliaki i skolen på Ullevål at man ikke lenger trenger egen brødrister til cøliaki-barn, og at dette er "Old News". Har vondt for å tro at dette stemmer, men må rette meg etter retningslinjene. Hva sier dere? Vennlig hilsen VF barnelege

Barnelege, 28. mai 2025 12:11

Hei barnelege. Ja, man kan lett tenke at smuler fra en glutenholdig brødskive smitter over på en glutenfri brødskive i brødriste. Det finnes vel egne rister-poser man kan putte sin glutenfrie brødskive i for å være på den sikre siden. Men de som har forsøkt å måle dette har ikke funnet tegn til smitte, så det later til å være et lite problem. Men i den praktiske hverdag hvor ting er litt mer slumsete, så er det muligens mye smuler etc..... Brødristere er billige og er man urolig, så er det en rimelig og beroligende metode selv om forskning på rene, nyinnkjøpte brødristere ikke viser smitte.

Trond S. Halstensen, 28. mai 2025 19.26

Overgangen fra barn med cøliaki til ungdom/voksen som skal ta vare på egen helse går igjen som utfordring på Facebooksiden «Norsk cøliakiforenings forum». Såvidt jeg vet er det velkjent at ungdommer med diagnoser/kroniske lidelser som krever inngripen i livsførsel (f.eks. diabetes) viser neglisjerende adferd og dårlig etterlevelse, hvertfall en periode når de skal ta over en større del av ansvaret for egen oppfølging og kosthold. Er dette noe NCF har et fokus på eller tilbud mtp kurs, informasjonsmateriell eller lignende?

Ingvil, 27. mai 2025 21:22

Ja, vi forsøker det, men det kan aldri gjøres godt nok. For hvordan skal du få de som ikke vil høre til å høre? Barn og unge tror ikke det er så farlig, særlig om de ikke reagerer akutt, da gir de f. Men virkeligheten kommer sigende og da med veldig mye mer plager enn det man hadde da man fikk diagnosen. Kom gjerne med gode forslag for hvordan man skal få de ungdommene som ikke vil høre om sin cøliaki til å forstå at de må ta hensyn til den, uansett reaksjon eller ikke. Send gjerne forslagene dine i en epost til post@ncf.no

Trond S. Halstensen, 28. mai 2025 19.07

Hei Jeg ser mange steder at de som har diabetes-1 har ca ti prosent økt risiko for å få cøliaki. Men vet man noe om cøliakere har økt risiko for å få diabetes-1?

Nysgjerrig, 27. mai 2025 18:23

Godt spørsmål! Prinsippielt så går dette begge veier, men cøliaki er mye oftere skjult. Derfor oppdages ofte diabetes tidligere enn cøliakien. Og på den måten oppdager man cøliaki hos en type 1 diabetiker mye oftere enn man oppdager diabetes 1 hos en med cøliaki. Man deler felles risiko-HLA gener og andre immunologiske gener som påvirker risikoen for disse to sykdommene.

Trond S. Halstensen, 28. mai 2025 19.03

Hei. Jeg så spørsmålet ang. en spesifikk type worcestersaus. Har Heinz sin worcestersaus hjemme, og den står jo på nettsiden til Meny at inneholder gluten (merket allergen), men det er også byggmalteddik. Betyr det at man kan innta små mengder av denne? Jeg lurer også på f.eks Freia melkesjokolade. Om det kan inneholde små mengder gluten, betyr det i praksis at om man skulle spise veldig mye, så kan man få i seg for mye gluten? At man bare burde spise litt, for å ikke få reaksjon?

Maiken, 27. mai 2025 18:24

Merkingene er merkelige, "Spor av" betyr så mye. Hvor mye som er for mye for den enkelte med cøliaki varierer fa pasient til pasient. Freia testet sine "spor av" merkede produkter og fant maksimalt 50-100 ppm, noe som er innenfor de tilleggsgrensene som heter lav-gluten, men som også ansees å være greit for cøliaker, om enn i moderate doser. Så ja, dersom man spiser veldig mye så kan det bli for mye (gluten).

Trond S. Halstensen, 28. mai 2025 19.04

Jeg fikk påvist cøliaki for 3 måneder siden. Marsh 3c. Verdien for anti-tTG (IgA) lå på over 250. Jeg har spist glutenfritt i 3 måneder nå. En ny test (anbefalt av gastrologen) viser at verdien er fortsatt over 250. Symptomene (forstoppelse og oppblåst mage) har jeg fortsatt. Min familie spiser gluten. Betyr den høye verdien at jeg fikk i meg gluten eller tar det bare lengre tid til at verdien går ned med en så pass aktiv cøliaki? Tusen takk for hjelpen!

Anna, 27. mai 2025 10:51

Nei, ting tar tid og en voksendiagnostisert cøliaker må ha tålmodighet da det fort tar 1-3 år på GFD før man er tilbake til sitt sanne jeg. Tilsvarende synker autoantistoffnivået langsomt hos voksne. Dette går rette veien, så bare å på!

Trond S. Halstensen, 28. mai 2025 18.45

Hei, Jeg har vært plaget med et hudutslett de siste 10 årene, som har kommet og gått. Jeg var hos dermatolog nylig, som mente det var DH. Hun tok ikke biopsi. Utslettet klør ikke, er små væskefylte blemmer på brystkassen, rygg, hals og ansikt. Kan minne om perioral dermatitt, men det starter på brystkassen/rygg. Har hatt streng glutenfri kost de siste 10 årene, etter jeg fikk konstantert cøliaki. Blir svært dårlig av små menger gluten, så tror ikke jeg får i meg gluten uten at jeg vet om det heller. Kan dette være DH som er blitt trigget av skalldyr eller melkeprodukter? Eller bør jeg gå videre og få tatt en biopsi for å se om det virkelig er DH?

Ingrid , 26. mai 2025 20:58

DH skal klassisk klø, en kløe så kraftig som du aldri har følt før! Klør det ikke så er det vanskelig å påstå at det er DH. Muligens bør du oppsøke annen hudspesialist. DH kdiagnostiseres på hudbiopsi på frisk hud, da disse pasientene har klassis påvisbar granulære IgA nedslag i hudens papillespisser, men til det trengs det spesialbiopsi (lagt i saltvann eler annen egnet fikeringsvæske) til et laboriatorium som utfører slike undersøkelser.

Trond S. Halstensen, 28. mai 2025 18.11

Hei! Kan man bruke disse Quicktest-hjemmetestene til å 1) kontrollere om man er flink nok til å følge dietten, eller 2) sjekke om det var gluten i det man nettopp spiste? https://ncf.no/coliaki/test-deg-enkelt-med-hjemmetest

Sondre, 26.mai 2025 12:44

Det tar tid å utvikle cøliaki og å bli kvitt immunreaksjonen. Testene sier noe om nivået av IgA mot TG2, men det nivået går også veldig langsomt opp og langsomt ned. Om nivået begynner å stige så tyder det på mer aktiv cøliaki og dermed muligheten for at man får seg gluten. Nivåendringene er altfor langsomt regulerende til å si noe om akutte gluteninntak.

Trond S. Halstensen, 28. mai 2025 18.04

Hei. Min mann testet positivt på 1/2 blodprøver på cøliaki/gluten. Han hadde også svært lavt D-vitamin og tar nå 100mcg/dag. Han fikk beskjed om å starte på glutenfri kost, og har spist dette i 3 mnd. Han merker stor bedring. Han har slitt med hodepine, magesmerter, diaré, lite energi, utslett +++ i svært lang tid. Svært mange i hans nære familie har matallergi (påvist), inkl cøliaki. Fastlegen har henvist han til koloskopi, er ikke dette feil? Skal det ikke være gastroskopi? Begrunn gjerne hvorfor det evt er gastroskopi, så jeg kan videresende det til fastlegen. Og hvor lenge må han tilbake på vanlig kosthold før en slik undersøkelse? Opplever at fastlegen ikke tar dette så seriøst og han ville heller ikke sende han videre. Etter å ha gått over på glutenfritt har han merket stor bedring på symptomene sine.

Linn, 21. mai 2025 08:35

Dette blir litt feil. Cøliakidiagnosen skal settes av legespesialist i mage-tarmsykdommer (en gastroenterolog) for at NAV skal godta diagnosen som grunnlag for grunnstønad for fordyrende kosthold. Hos voksne er det i tillegg krav om at diagnosen settes etter at man har påvist klassiske cøliaki-forandringer på tynntarmsslimhinnen. Siden man bare kan diagnostisere en aktiv cøliaki, må man derfor spise nok gluten frem til alle prøver, inkludert tynntarmsbiopsi, er tatt. Tynntarmsbiopsien tas via gastro-duodenoskopi. Man må spise minimum 2-3 brødskiver pr dag i minimum 6-8 uker før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Ved positive blodprøver (IgA mot vevtransglutaminase (tTG-IgA) alias transglutaminase-2, TG2-IgA) pleier de fleste almenleger å henvise pasienten til nærmeste gastrolab/indremedisinske poliklinikk for formell cøliakidiagnostisering via  tynntarmsbiopsi.

Trond S. Halstensen, 21. mai 2025 18.26

Hei, Jeg ble diagnostisert i fjor høst og har vært under oppfølging/behandling ved sykehuset, og hos lege. Har lagt om kostholdet, til først glutenfritt og har den siste tiden, stort sett, kuttet ut bakst. Fordi jeg orker ikke ha baking som en del av min hverdag. Men jeg spiser bakst når jeg får det servert, eller når jeg av og til kjøper det til lunsj o.l. Var sykemeldt til og med april, og har i april/mai jobbet som vikar for vikarbyrå. Jeg tenkte at jeg kunne jobbe deltid samtidig som at jeg jobber med min egen startup. Men dessverre har det vist seg at det fungerer dårlig for meg å jobbe der jeg har vært. Problemet er at jeg av og til opplever at jeg har lavt nivå av energi - det hender at jeg mister konsentrasjon/fokus. Faktisk i den grad at jeg føler at jeg holder på å sovne, og at jeg ikke har kontroll på egen kropp. Dette har skjedd flere ganger. Jeg kan ikke se noen annen årsak enn cøliakien, men dette er sånn som jeg opplevde det i fjor, før jeg la om kostholdet. Blodprosenten og jernnivået mitt er normalt, og jeg forstår ikke hvorfor dette skjer. Jeg skal til fastlegen denne uka og oppdatere henne. Hun antar at jeg fungerer normalt og at jeg er tilbake i arbeid. Men dette er vel ikke normalt, når man har kostholdet under kontroll?

Silbra, 19. mai 2025 10:45

Det kan ta ganske lang tid (noen år) før cøliakiaktiviteten avtar såpass mye at man føler seg frisk, selv på strikt glutenfri diett. Tretthet, "hjernetåke"/apati er etterhvert erkjent å være vanlige plager ved aktiv cøliaki og dette kan henge i i en god stund. Når du sier at du har kuttet ut bakst, men spiser det av og til så antar jeg at du snakker om glutenfri bakst (?!), Du sier ikke om alder etc, så selvsagt kan det være andre (tilleggs) årsaker til at du har økt tretthet, som legen din kan utrede. Som cøliaker har man økt risiko for andre autoimmune sykdommer, sånn som stoffskiftesykdommer, så be legen din sjekke dette. Men det er altså ikke så uvanlig at cøliakiaktiviteten henger i noen år når man diagnostiseres i voksen alder, litt avhengig av hvor gammel og hvor syk du var ved diagnosesetidspunktet. 

Trond S. Halstensen, 21. mai 2025 18.00

Jeg lurer på om man fortsatt kan spise matprodukter som kan innholde spor av gluten, når man ikke reagerer så sterkt på gluten i utgangspunktet?

Inger, 14. mai 2025 16:23

De fleste cøliakere kan spise mat merket med "kan inneholde spor av". I praksis er dette en juridisk forsiktoghetsmerking som ikke alltid reflekterer reell forurensningsfare. De som har målt på produktene sine (Freia i gml dager) fant at det kunne inneholde 50-70 ppm gluten som er mer enn glutenfritt (<20ppm), men mindre enn gensen som kalles lav-gluten (<100 ppm) som også ansees for å være OK for de fleste cøliakere om enn i  begrenset mengde.Men en italiensk undersøkelse fant at om man bare spise mat med 100 ppm i 6 uker så fikk 3 av 10 ungdommer tegn til begynnende reaksjon i tarmen (økning av intraepiteliale lymfocytter), så bare å spise mat med 100 ppm gluten er nok muliges ikke så lurt.

Trond S. Halstensen, 14. mai 2025 19.14

Kan vi med cøliaki spise vanlig Lea & Pereira worchestersauce? Inneholder byggmalt.

Worchestersauce, 14. mai 2025

Lea & Perrins worchestersauce inneholder byggmalteddik – ikke byggmalt. Produksjonen av byggmalteddik starter på samme måte som byggmaltekstrakt, men den blir i stedet fermentert og deretter omdannet til eddik. Under fermenteringsprosessen hydrolyseres (spaltes) glutenproteinene i bygg, noe som fører til at glutenproteinet blir brutt ned i små biter. Vanligvis betyr dette at mengden gluten som er igjen i produktet er veldig lav.

I 2022 testet Norsk cøliakiforening Lea & Perrins worchestersauce og fant at den inneholdt mindre enn 10 ppm gluten. Dette tyder på at spaltingen av glutenproteinene gir et veldig lavt gluteninnhold. Imidlertid er dette en enkeltest og vi kan ikke være 100 % sikre at alle worchestersauce i handelen er trygge. Så lenge produsenten ikke tester produktet og produksjonslinjen jevnlig kan for eksempel ikke produktet merkes med Crossed Grain. Men man brukes uansett små mengder av denne sausen, så det bør ikke være noen problem.

Det finnes en worchestersauce som er merket glutenfri som heter Biona Worcestershire Sauce. Men denne får man nok mest sannsynlig bare kjøpt i nettbutikk.

Lise Friis Pedersen, 14. mai 2025 18.00

Jeg har nylig fått diagnosen og prøver å finne ut hvor man kan få tak i glutenfritt øl i Oslo. Det finnes en fin artikkel om dette på nettsiden, men jeg har noe jeg gjerne vil spørre om. På Oslo mikrobryggeri svarte de følgende da jeg spurte om ølet deres: "Vi tilsetter et klaringsmiddel (Clarex) i alle ølene våre, som bryter ned glutenet til under 20 ppm. Vi er ikke verifisert av noen, men vi har hatt mange gjester med cøliaki som aldri har opplevd noen bivirkninger". Er ølene deres sikre å drikke uten Crossed Grain-lisens? 

Signe, 12. mai 2025

Norsk cøliakiforening anbefaler kun øl merket med symbolet Crossed Grain eller øl merket GLUTENFRI til de med cøliaki. Så lenge produsentene ikke tester ølet er det vanskelig å vite hvor mye gluten det egentlig inneholder. Clarex inneholder enzymer som redusererer gluteninnholdet i øl, men vanskelig å vite hvor stor reduksjonen er, så lenge man ikke måler det ferdige produktet. Så NCF kan ikke gå god for dette.

Lise Friis Pedersen, 14. mai 2025 18.00

Er det gluten i Rise Krispies?

Lill, 7. mai 2025

Rice Krispies inneholder ris, sukker, byggmalt og salt. Byggmalt inneholder varierende mengder gluten, så det kan være at sluttproduktet er glutenholdig - det er i hvert fall uthevet i ingredienslisten. Så lenge man ikke vet med sikkerhet, er det lurt for de med cøliaki å unngå Rice Krispies. 

Lise Friis Pedersen, 14. mai 2025 18.00

Jeg ble diagnostisert med cøliaki i et annet europeisk land, men tviler ofte på diagnosen. Ttg-IgA var 10 (N: [ 7, P: > 10), legen som utførte gastroskopien så et "mosaikk-lignende mønster", og patologen vurderte biopsien som Marsh 3a. Jeg hadde spist "normale" mengder gluten i forkant. Jeg tok en naproksen mot menssmerter kvelden før gastroskopien. Kan det ha påvirket resultatet? Biopsien viste også kronisk gastritt, og min calprotectin var rundt 60. Ingen jernmangel eller lignende. Etter 6 måneder med streng glutenfri diett var ttg-IgA nede på 2, men magesymptomene (som er milde) har ikke blitt bedre.

Tvileren, 11. mai 2025 19:18

Dette er forenlig med klassik cøliaki, så du har nok cøliaki, men det var muligens ikke årsaken til mageplagene dine siden de ikke ble bedre på GFD (men det har ikke gått så lang tid). Ofte vil den "kroniske gastritten" bestå selv på GFD så den er ikke så cøliaki-assosiert, og kan muligens forklare noe av plagene dine. men mye vanligere er det at cøliakere også har IBS, altså de reagerer på ikke absorberbare FODMAP-karbohydrater og må begrense inntaket sitt av dette + finne ut hva de særlig ikke tåler (rødløk, hvitløk, epler etc). Det er begrenset kunnskap om IBS der ute, men du finner endel på nettet og det finnes mange lister over mat som er rik på ikke-absorberbare FODMAP karbohydrater som gir mye gassdannelse, diareer/ forstoppelse og magesmerter hos enkelte. Dersom en veldig restriktet diet hvor du kun spiser kyllingfilet og ris i minimum 10 dager (kun, morgen middag kveld) ikke gjør deg symptomfri, er det neppe IBS og du bør oppsøke legen din for videre utredning.

Trond S. Halstensen, 14. mai 2025 19.08

Kan man ha cøliaki uten å ha en gen for det?

Martha, 12. mai 2025 13:29

Genet for cøliaki er egentlig kun et veldig vanlig gen-par som 30-40% av oss har (HLA-DQ2.5 og/eller HLA-DQ8), men som øker sansynligheten for å kunne utvikle cøliaki. Det er noen som har utviklet cøliaki uten å ha disse HLA-genene, eller deler av dem (er egentlig 2 gener som opprer sammen) men det er veldig sjeldent. 

Trond S. Halstensen, 14. mai 2025 18.32

Et barn på 5 år, vært hos lege tatt blodprøver; Hun har cøliaki, sier han. Prøve viste over 37 som skulle vært på 7( aner ikke hva det var for en test) start med glutenfri kost, kom og ta nye prøver om en måned. Men jeg har lært at man ikke skal begynne med glutenfri kost før alle undersøkelser er gjort. Jeg anbefalte foreldre at de må fortsette med glutenholdig mat, til alt som skal testes er gjort. Er det nok kun med denne blodprøven hos barn, eller skal det mer til for å få diagnose? Hvordan skjer testing hos barn? Kanskje legen må få en anbefaling om hvordan dette gjøres??

Cøliaker, 7.mai 2025 21:24

Du har helt rett. Antar det er snakk om IgA antistoffer mot Transglutaminase-2 (TG2-IgA, alias tTG-IgA) som normalt er <7 U/ml, og barnet ditt hadde 37 U/ml. Barn kan få cøliakidiagnosen uten tynntarmsbiopsi dersom TG2-IgA / tTG-IgA er høyere enn 10x øvre normale grense (altså >70 U/ml) ved 2 uavhengige anledninger, og diagnosen skal settes av barnelege (pediater) for at NAV skal kunne innvilge grunnstønad for fordyrenede kosthold. Fastlegen kan altså ikke sette diagnosen alene. Med "kun" TG2-IgA = 37 U/ml  må man enten henvise barnet til biopsi i narkose på sykehuset (har ofte lang ventetid) og som du påpeker, bør man ikke redusere på gluteninntaket (heller tvertimot) før alle prøver er tatt. Reduserer man på gluteninntaket risikerer man bare at diagnosen blir usikker da tarmforandringene kan gå tilbake og ikke lenger være cøliaki-spesifikke nok (Tynntarmsforandringer må være Marsh 2 eller mer for at NAV anser det som cøliakispesifikt). Dersom barnet settes på glutenfri kost og man tar ny blodprøve etter noen måneder som da viser nedgang i TG2-IgA titeret, så er nok det typisk og medisinsk klassisk for cøliaki, men ikke diagnostisk for NAV og ikke godt nok til å få en NAV-godkjent diagnose som utløser en livslang grunnstønad. Barn kan ha flukturende TG2-IgA uten at alle utvikler tarmforandringer som ved cøliaki. Det er bakgrunnen for at man enten må ha veldig høyt TG2-IgA titer eller positiv TG2-IgA (>7 U/ml) OG klassiske cøliaki-tarmforandringer. Ofte må man øke glutenspisingen i venteperioden til biopsi eller blodprøve skal tas for å gjøre cøliakien så aktiv at den er entydig diagnostiserbar.

NAV sitt rundskrift på lovdata har følgende ordlyd vedrørende cøliaki hos barn (ca. midt i dokumentet): https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00

 "Barn

Cøliakidiagnosen hos barn baseres på European Society of Paediatric Gastroenterologi, Hepatology and Nutriton (ESPGHAN). Med barn menes i denne sammenheng personer under 18 år.

Spesialist i barnesykdommer må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten må oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.

Sikker diagnose

Cøliakidiagnosen hos barn stilles basert på to alternative metoder:

1. På bakgrunn av forhøyet anti-tTG-IgA mer enn 10 ganger øvre referansegrense, i to uavhengige prøver.
2. Ved tynntarmsbiopsi, dersom anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense. Marsh grad 2 eller høyere ved biopsi bekrefter diagnosen cøliaki.

Når spesialist i barnesykdommer stiller diagnosen cøliaki og dokumenterer hvordan denne er stilt i henhold til medisinsk faglige retningslinjer/ESPGHAN, som vist over, skal NAV ta spesialistens vurdering til følge.

Usikker diagnose

Hvis tynntarmsbiopsi er normal og anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense hos barn med kliniske symptomer og god effekt av glutenfri kost, kan cøliakidiagnosen midlertidig godkjennes. Ny vurdering gjøres i en aldersperiode som er hensiktsmessig for barnets helse. Provokasjon bør gjøres først etter 7 års alder, eventuelt før eller etter pubertal vekstspurt. Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege"

Trond S. Halstensen, 14. mai 2025 18.00