Arkiv

Hei. Jeg hadde marsh grad 1 på gastroskopi med biopsi i august 2025. Serologien var på 0,7 for transglutaminase og 7,6 dgp. Har spist svært strengt glutenfritt siden august. Ved kontroll av blodprøver i mars var dgp på 7,1. Er dette fordi kroppen fremdeles husker gluten og fortsetter å lage antistoff, eller kan det være annen autoimmun aktivitet? Kan man gå utifra at dgp vil gå ned over tid dersom man fortsetter å spise glutenfritt? Er klar over at marsh 1 ikke gir en cøliakidiagnose iht. europeiske retningslinjer.

Geir, 24. mars 2026 11:40

Svak økning av IgG-antistoffer mot deamidert gliadinpeptider (DGP-IgG) er en dårlig markør på cøliaki, særlig når TG2-IgA var normal. Din Marsh-1 kan, men behøver ikke, antyde at du har en potensiell cøliaki som ville trengt endel mer gluten for å bli så aktiv at den hadde vært diagnostiserbar. Alternativt, så er den en økning av hvite blodeceller i tarmens overflate-cellelag (såkalte intraepiteliale lymfocytter) et uspesifikt funn og ikke egentlig en cøliaki-assosiert Marsh-1 forandring. Immunsystemet har hukommelse, særlig har IgG-systemet lang hukommelse, så DGP-IgG titeret faller ofte ikke så mye på GFD.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 18.39

Hei, Jeg har en sønn på 12 år som nettopp har fått diagnosen cøliaki. Jeg har selv cøliaki. Den første blodprøven ble tatt 28/1 samtidig som han hadde influensa og "magetrøbbel". Han slo da ut på referanseområde for cøliaki og ble henvist videre. S-transglutaminasetest>120. HLADQ2:Positiv, HLA DQ8: Negativ Blodprøve 2 ble tatt 3/3på ullevål og viste ttg igA>100. Den ble tatt etter en ferie i Asia, hvor han også hadde slitt mye med magen. Mitt spørsmål er om man kan få en positiv cøliaki prøve ved at man har en "betennelse" i tarmen? Og er det ikke rart at han har en negativ HLA DQ8, jeg leser at det nærmest utelukker cøliaki. Jeg vet hva det innebærer å leve med cøliaki og er litt redd at han har fått diagnosen fordi mor har cøliaki og at blodprøvene ble tatt i en periode med sykdom og ubalanse i magen. Takk for svar!

Tonje, 24. mars 2026 09:50

Han har cøliaki og er HLA-DQ2-positiv (den sterkeste HLA-assosiasjonen er til HLA-DQ2). Man får ikke de cøliaki-spesifikke autoantistoffene: IgA-anti-Transglutaminase-2 (TG2-IgA) av annen betennelse i tarmen.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 18.36

Hei, viser til spørsmål sendt fra Julie tidligere om hjelp til min situasjon. Dette var det jeg fikk i svar fra biopsien etter gastroskopien. A, bulbus duodeni: Duodenalslimhinne med moderat aktiv betennelse. B, pars descendens duodeni: Duodenalslimhinne med moderat aktiv betennelse. Duodenalslimhinne med delvis lange slanke totter som er delvis også plump. Det sees ikke økt intraepitelial lymfocyttinfiltrasjon. I lamina propria sees økt antall nøytrofile granulocytter som infiltrerer også totteepitelet.

Julie, 19. mars 2026 20:29

Takk for biopsisvaret. Ja her er det ingen tegn til cøliaki-forandringer, så dersom du spise gluten, tilsvarende 2 brødskiver om dagen og hadde gjort det i minimum 6 uker før biopsien ble tatt, så har du ingen tegn til cøliaki i disse biopsiene. 

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 12.32

Hei, Jeg fikk påvist cøliaki i september '24 og har nå levd glutenfritt i 1.5 år. Hvor lenge jeg levde med aktiv cøliaki i forkant av diagnose er noe usikkert, men jeg vet at plagene oppstod ca 2 år før diagnose. Jeg merker stor bedring, men er stadig noe plaget. Nylig har jeg dessverre opplevd en spontanabort i første trimester og har naturlig nok tenkt på sammenhengen mellom udiagnostisert cøliaki og spontanabort + fertilitet. Dette kan selvfølgelig i mitt tilfelle ha noen sammenheng med årsaken til spontanabort, men jeg lurer på om man vet noe om når man tenker denne sammenhengen ikke er signifikant lenger? Når man er "frisk" på glutenfri diett? Er det eventuelle andre hensyn jeg bør ta eller sjekke hos fastlege? Jeg hadde nokså lave jernlagre (54) ved blodprøver i forkant av SA. Jeg tok multivitamintilskudd med jern og folat i forkant av og under gravidieten. Takk for svar!

Guro, 19. mars 2026 18:42

Spontanaborter er veldig vanlig (det snakkes bare ikke så mye om). Men man kan selvsagt ikke utelukke en mulig sammenheng med din, etterhvert behandlete cøliaki som nok har en viss restaktivitet (1,5 år på GFD er fortsatt kort tid for en voksen-diagnostisert cøliaker mhp full tarm-normalisering). Mest sannsynelig var spontanaborten ikke relatert til din behandlete cøliaki. Fint at du passet på folat (og jern) lagrene (og alt det andre som vit D etc), så det er bare å fortsette med tilskudd og prøve igjen (med å få barn). Lykke til.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 18.11

Hei! Er det sånn at man reagerer mindre på å spise noe tilsatt glutenmel sammenlignet med en vanlig matvare med tilsvarende mengde gluten?

anne, 19. mars 2026 07:18

Nei, selve cøliakireaksjonen mot gluten burde være identisk når mengden gluten/gluteoider er det samme, men hvete (brød) inneholder flere andre ting som man også kan reagere på. Mange med cøliaki (eller de som er diagnostisert med cøliaki) har også IBS-liknende plager som ofte skyldes inntak av de ikke-absorberende FODMAP-karbohydratene (i hvete er det hovedsakelig snakk om Fruktaner). Mange reagerer på brød med oppblåsthet, mageromling/smerter/diare etc og tolker dette som cøliakireaksjoner, mens det kan være en kombinasjon av cøliaki-indusert gluten reaksjon og fruktan-indusert IBS-reaksjon. Ved å glutenprovosere med "Glutenmel" så unngår man eventuelle IBS reaksjoner og klarer å konsumere såpass mye gluten (ca 10 gram om dagen burde være nok) som kan trenges for å få så høy cøliaki-aktivitet at den er diagnostiserbar med de rutinemetoder man bruker idag. Derfor anbefaler jeg glutenprovokasjon med glutenpulver (Glutenmel) som kan tilsettes annen mat (inkludert drikke), dersom brød/pasta/pizza spising blir problematisk.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 18.02

Hei, fikk påvist cøliaki i fjor etter lang tid med forstoppelse. Har klart meg nogenlunde med Movicol to ganger om dagen, fikk ett tips om å prøve alflorex (melkesyretabeletter). Dagen etter jeg startet ble forstoppelsen ekstrem. Og dette har vart nå i fire uker, jeg må ta dulcolax, for i det hele tatt skal kunne komme på do. Jeg har tatt alflorex nå i fire uker, bør jeg stoppe på disse eller gi de litt mer tid?

Jahn, 18. mars 2026 08:15

Jeg ser ikke helt poenget med melkesyretabletter mot forstoppelsen, særlig ikke når de ikke fungerer. Hold deg til movikol, vær forsiktig med kumelk-proteiner (brytes ned til morfinliknende substanser som hemmer tarmens bevegelse), og øk fiberinntaket via f.eks. fiberkjeks, grønne bananer etc. Ha faste dorytmer og bruk god tid på do ("kos" deg) så kommer muligens tarmen igang (er et følsomt organ). 

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 19.08

Jeg har kløende kuler i huden stort sett over hele kroppen, de klør og noen blir væskefylte. Blusser opp når jeg spiser pasta eller loff, har prøvd perioder uten gluten og merker mindre plager i huden, har vært til hudlege men de finner ikke ut av hva det er. Bruker kortisonkrem for å dempe kløe og fjerne kuler, det hjelper. Fins det noen som har ekspertise på slike problemer?

Sigbjørn, 17. mars 2026 10:41

Hudleger er de som skal være spesialister på hudsykdommer. Dersom du har en variant av gluten-assosiert Dermatitis herpetiformis så bør du vise frem aktive utbrudd og ta vevsprøve av lesjonen (Biopsi) slik at man kan kommer nærmere årsaken. 
 

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 19.05

Vårt barnebarn har testet positivt på blodprøve, gentest og til slutt vevsprøve på glutenallergi. Har symptomer med lav HB, får nå 75 mg jerntilskudd. Har hatt hull i tenner pga. emaljeskade, lav tilvekst. Vår datter fikk først beskjed om at de skulle starte m glutenfri kost, men far (de er ikke sammen) betviler dette fremdeles. Fikk legen på Helse Fonna Haugesund til å ringe Haukeland som sa at de kunne vente med glutenfri kost til hun fikk symptomer! Hva skal vi gjøre?

Mormor, 16. mars 2026 06:49

Nei, de kan ikke vente til hun får symptomer før man igangsetter en glutenfri kost etter at diagnosen er satt. Har hun cøliaki så skal hun på streng glutenfri kost for å forebygge senkomplikasjoner og for å få en normal utvikling. Vi vet ikke hva far har sagt til de legene som han hevder har sagt det han refererer eller hva han har forstått av diagnosen, men ved etablert cøliaki er det ingen annen behandling enn glutenfri kost. Dersom en av foreldrene saboterer dette kan det lett føre til konflikter som i sin ytterste konsekvens kan involvere barnevernet, rettsvesenet og krav om omsorgsovertagelse/opphør av besøksordning (ikke å anbefale). Begge foreldre trenger å bli informert av spesialisttjensten slik at de begge forstår nødvendigheten av å holde den glutenfrie dietten, for barnets skyld.

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 18.56

Vår 16-åring fikk påvist cøliaki som ettåring. Han fikk ved årlig sjekk hos fastlege påvist D-vitaminmangel for to år siden, i tillegg mangel på folsyre i fjor og i år har han også B12 vitaminmangel (behandling med tabletter). Cøliakiprøver er fine og han har hatt svært få uhell med gluten. Ved inntak av gluten blir han syk med oppkast. Han har et greit og forholdsvis variert kosthold. Bør vi tenke at vitaminmangelen kan være et tegn på uforsiktighet ift gluten og få dette nærmere undersøkt? Eller er mangel på disse vitaminene vanlig hos ungdom?

Grublende foreldre, 13. mars 2026 14:38

Kostavhengig vitaminmangler er vanlig hos ungdom, men det er uvanlig å ha folinsyre/B12 mangler om man ikke spiser veldig lite animalsk mat og/eller spiser vegetarians/vegansk. (Få gode B12 og folinsyre kilder i vegetarkosten). D-vitamin mangler er VELDIG vanlig (alle bør ta multivitamintabletter hver dag, eller tran), og muligens er D-vitaminmangel mer uheldig for de med cøliaki siden de har økt risiko for autoimmune sykdommer og D-vitaminmangel kan øke denne risikoen. Det er vel lite trolig at hen slurver så mye med kosten når hen har akutte plager ved glutenuhell, særlig når cøliakiprøvene i blodprøver er normale. 

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 18.48

Har refraktær cøliaki og legespesialisten søkte om Entocort budesonid på blå resept. Fikk avslag av Helfo. Jeg klaget og viste til kliniske studier. Fikk avslag igjen og sak sendt nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Er det vanlig at vi med refraktær cøliaki (1% av de med cøliaki) ikke får kortisonbehandling på blå resept?

Kurt, 12. mars 2026 17:28

Vet det har vært et problem med dette. Entocort budesonid er designet for å åpne kapslene i terminale ileum (slutten av tynntarmen) for å behandle immunologiske sykdommer i terminale ileum og colon, men ved refraktær cøliaki brukes det ofte ved å åpne kapselene før de svelges så den lokalvirkende effekten av corticosteroidene virker i tynntarmen. Det er vanskelig å vite på hvilket grunnlag de avviser, om det skyldes manglende diagnostiske kriterier for den refraktære cøliakien (type I eller type II), eller om det prinsippielt er manglende forklaring på hvorfor Entocort budesonid er nødvendig og hensiktsmessig (åpning av kapslene før svelging). Ved mer alvorlig refraktær cøliaki brukes både corticosteroider i tablettform i tillegg til andre immunmodulerende behandlingsmetoder. Slik behandling må nok initieres av spesialist i mage-tarsykdommer (gastroenterologi) flr HELFO godtar slik alternativ behandlingsform.

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 18.41

Hei! Fikk nylig i meg en betydelig mengde gluten ved et uhell, men fikk ingen stor reaksjon. Jeg oppdaget også cøliakien litt ved en tilfeldighet for 2,5 år siden (men påvist marsh grad 3c på gastroskopi). Det er litt demotiverende å fortsette med glutenfritt kosthold da.. Har gastroskopien garantert rett i at det er cøliaki? Hvis ikke, hva bør jeg gjøre?

Vilde, 12. mars 2026 13:33

Tipper at ikke bare hadde du total tottatrofi (Marsh-3c), men at du også hadde forhøyete IgA autoantistoffer mot kroppens eget enzym, Transglutaminase-2 (autoantigenet)? Så cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten i hvete, bygg og rug, som fører til økt mengde IgA-antistoffer som binder og tvinger enzymet til å være aktivt hele tiden (+ at det setter opp en kronisk betennelse). Det er skadelig, og det gir ofte plager fra andre steder enn tarmen inkludert tretthet og "brain fog". Det at du ikke reagerer akutt på gluten er ikke så uvanlig, men andre deler av immunsystemet blir aktivert og før du vet ordet av det så er du cøliakisyk igjen (ikke å anbefale). Plagene behøver ikke være så uttalte, selvom tarmen er veldig betent. Cøliaki er den desidert vanligste tarmsykdommen  i Norge som gir slik slimhinne-avflatning som er typisk for cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 18.32

Hei :) Jeg har et spørsmål som jeg håper dere kan svare på. Jeg har cøliaki selv, men min yngste datter har vært plaget med magen i flere år. Hun blir nå 10 år. Vi har vært hos legen flere ganger med dette, og i fjor tok hun sin første blodprøve for å sjekke om hun kunne ha cøliaki. Prøven var negativ, men gentesten viste at hun er bærer av genet. Hun fikk ikke noe videre hjelp i fjor, og har siden fortsatt livet med masse vondt i magen. Hun går på do flere ganger om dagen med vondt i magen og våkner også på nettene med vondt i magen. Hun er ikke spinkel eller har dårlig vekst, men det er flere ting som jeg biter meg litt merke i etterhvert som plagene hennes blir større. Denne uka var hun å tok en ny blodprøve og legen henviste samtidig til barnelege på St.Olavs, hvor vi i dag fikk beskjed om at hun hadde fått avslag på timen. Jeg kommer til å klage på dette vedtaket om avslag på time for henne, men samtidig er jeg så sinnsykt usikker på hva jeg burde gjøre. Jeg har hele tiden fått beskjed om at man ikke skal starte på glutenfri kost ved den minste mistanke om cøliaki. Men hvordan skal jeg klare å la ungen min ha så vondt i magen uten å prøve å hjelpe henne? Burde jeg prøve glutenfri kost? Eller burde jeg avvente til en eventuell legetime til spesialist? Jeg har som sagt cøliaki selv. Jeg har aldri hatt positiv blodprøve. Hun har også en oldemor på farsiden som har cøliaki. Jeg hadde ingen andre tegn gjennom oppveksten enn de samme som min datter nå har. Ingen mistenkte cøliaki, selv om jeg slet veldig med magen. Diagnosen min kom ikke før jeg var i midten av 20 årene. Hva er det riktige å gjøre her egentlig?

Maria, 12. mars 2026 09:51

Ikke så enkelt når blodprøven er negativ og det ikke er andre tegn på dårlig tarmfunksjon. Det er mange andre årsaker til magevondt enn cøliaki, og muligens burde henvisningen til barnelegen (eller til sykehusets barneavdeling) heller fokusert på magesmertene, inkludert at de kommer om natten, enn utredning for en "seronegativ" cøliaki (en som ikke har positive blodprøver). Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og for at aktiviteten er såpass sterk at den er diagnostiserbar, så kreves det endel glutenspising. Ofte blir det lite gluten når andre i familien har cøliaki, så det kan lett bli så lav cøliaki-aktivitet at blodprøvene er negative. Men jeg har stor forståelse for ditt dilemma: Vi lever i et fritt land, alle kan spise det de vil, men skal man gå glutenfritt for å teste dette ut, så er det ofte veldig vanskelig å gå tilbake til gluteneksponering for å fremprovosere så mye cøliakiaktivitet at den er diagnostiserbar. Uten positive blodprøver og eventuelt positiv tarmbiopsi, så får man ingen offisiell diagnose. Alternativt er at det er noe annet hun reagerer på, noe som ofte også finnes i hvete. Dette kan enten være de ikke-absorberbare karbohydratene, Fruktaner, som fungerer som såkalte FODMAP-karbohydrater i en IBS-reaksjon (irritbel tykktarmssyndrom), eller allergener som ved klassisk IgE-mediert matvareallergi (finnes også en "alternativ" matvareallergi som er vanskelig å diagnostisere med blodprøver). Det praktiske problemet er å få henne henvist med plagene som det primære problemet. Mulig man burde kommunisere at man nesten har utelukket cøliaki som årsak siden blodprøvene er negative. Da blir det opp til barnelegen å finne ut av årsaken til plagene. 

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 18.18

Stemmer det at de har klart å lage hvetemel uten gluten? Bread Free, et spansk firma, skriver at det kommer for salg snart. Har dere hørt om dette? Og hva vil eventuelt konsekvensene kunne være om de har fått det til?

Eirin, 15. mars 2026 19:37

Dette er nytt for oss, men vi har tatt kontakt med den spanske cøliakiforeningen for å avklare hvorvidt det er riktig. Hvis det viser seg å være sant, og dette melet ikke fører til immunreaksjon og tarmskade, vil jo det mest sannsynlig bli et mel som er godt å bake av. I tillegg vil det være mye mer næringsrikt sammenliknet med hvetestivelse/stivelse. Jeg leser på Bread Free sin nettside at de skal fjerne proteinet gliadin og at melet dermed blir trygt for de med cøliaki. Mens det andre glutenproteinet, glutenin, ikke skal tas bort.

Gliadin er det proteinet som står for bøyeligheten og strekkbarheten i hvetedeigen, mens glutenin står for styrke og elastisistet. Tilsammen gir disse proteinene deigen dens unike bakeegenskaper. Så når man tar bort gliadin så vil jo "halvparten" av deigens egenskaper bli borte, så det vil nok ikke oppføre seg akkurat som hvetemel.

Men, som sagt så vet vi ikke så mye om dette melet ennå da vi venter på svar fra den spanske cøliakiforeningen.

Nå har vi fått svar og de sier følgende: Ja vi kjenner til Bread Free da vi har fått dette spørsmålet tidligere. Siden det er et spansk firma så tenkte vi det var lurt å ta kontakt med den spanske (katalanske) cøliakiforeningen for å høre hva de kjenner til - og om produktet er trygt eller ikke. De kom med følgende tilbakemelding: «Styret har besluttet å ikke støtte, markedsføre eller sertifisere dette melet på nåværende tidspunkt. Selv om prosjektet er ambisiøst, mener vi det er manglende teknisk åpenhet for å kunne garantere langsiktig trygghet for cøliaki-miljøet under våre nåværende standarder.»

Lise Friis Pedersen, 18. mars 2026 18.00

Kan man bruke vanlige havregryn, f.eks. AXA Bjørns lettkokte, når man har fått påvist «stille cøliaki»? Til for eksempel å lage knekkebrød!

Ellen, 12. mars 2026 08:42

Stille cøliaki er en form for cøliaki der du har sykdommen og de typiske tarmforandringene, men uten tydelige symptomer som magesmerter eller diaré. Selv om sykdommen oppleves som "stille", blir tarmen likevel skadet hvis man ikke lever strengt glutenfritt. Så behandlingen er den samme som for alle med cøliaki. Derfor anbefaler vi ikke vanlig havre, som kan være forurenset av gluten, selv ved stille cøliaki. 

Lise Friis Pedersen, 18. mars 2026 18.00

Hei, Jeg håper dere kanskje kan gi meg noen råd i en situasjon jeg står i nå. Jeg har den siste tiden vært utredet for mulig cøliaki. Bakgrunnen er at jeg har hatt symptomer som blant annet uttalt tretthet, mageplager og generelt lavt energinivå. I tillegg har blodprøven tTG-IgA vært forhøyet. Den var i grenseland allerede i 2022, og nylig målte den rundt 14. Jeg ble derfor henvist til gastroskopi hos gastroenterolog. Under undersøkelsen sa legen at han så flekkvise forandringer i tynntarmen, og det ble tatt flere biopsier. Under timen opplevde jeg at legen virket ganske sikker på at dette kunne være cøliaki, og han begynte også å snakke om glutenfri kost, ernæringsfysiolog og støtteordninger. Da biopsi-svaret kom tilbake, viste det imidlertid ingen sikre tegn til cøliaki. Gastroenterologen sa at jeg derfor ikke kan få diagnosen nå, men at han ønsker at jeg fortsetter å spise gluten og tar nye blodprøver om 5–6 måneder. Dersom blodprøvene fortsatt er forhøyet, kan det bli aktuelt med ny gastroskopi. Jeg ble litt forvirret og også litt skuffet over resultatet, fordi mye av det som ble sagt under undersøkelsen ga meg en følelse av at dette var en ganske sannsynlig forklaring på symptomene mine. Jeg lurer derfor på om dette er en situasjon dere kjenner igjen: Kan man ha positive eller grenselige blodprøver over tid, men likevel negativ første biopsi? Er det vanlig å måtte følges opp med nye blodprøver og eventuelt ny gastroskopi senere? Finnes det noe mer jeg bør være oppmerksom på i denne perioden? Jeg setter stor pris på alle råd eller erfaringer dere kan dele.

Julie, 11. mars 2026 14:22

Takk for at du deler dine opplevelser med oss. Dessverre er det mange som har tilsvarende opplevelser. Dels kan du be om å få prøvesvaret fra patologen som vurderte biopsiene dine og se hva som skrives (og send meg svaret, mulig er det ikke helt negativ (Marsh-1? ). Dels må du nok infinne deg med systemet og gå igjennom samme prosedyre igjen, men denne gangen skal du gluten-provosere deg for å gjøre cøliakien så aktiv at den er diagnostiserbar med de rutinemetodene man bruker i vårt helsevesen (det finnes bedre metoder som kunne ha vært benyttet ved tvilstilfeller, men helsefortakene har valgt dem bort da de koster mer enn rutinemetodene).  Enten må du spise mye glutenholdig mat (brødskiver, pizza, spagetti, minimum 2-4 brødskiver pr dag og/eller 2 glutenholdige måltider pr dag), og gjør det i 8 uker før du tar ny blodprøve. Er denne klart høyere enn sist så må du henvises til ny gastro-duodenaloskopi (slangen) med nye biopsier samtidig som du fortsetter med glutenprovoseringen (det er nå du kan fråtse i kaker/brød/pizza..) fram til du skal ta biopsien. Men blir du veldig dårlig må du bremse litt på gluteninntaket og si fra til legen din at du er blitt mye dårligere etter gluten-provosering. Alternativt, kan du kjøpe såkalt "Glutenmel" (helsekostforetninger eller på nettet) som er tørket gluten i pulverform og så bruker du ca 10-15 gram av dette hver dag (strø det over annen mat) som en grei glutenprovoseringsdose. Poenget er at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki, og da må du spise nok gluten (2-4 brødskiver pr dag som et minimum) i lang nok tid (6-8 uker som et minimum) til å kunne forvente at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. 

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 19.43

Hei. Jeg har mer et økonomi-spørsmål enn medisin-spørsmål, men jeg prøver; Sønnen min på 8 år, har hatt cøliaki i snart 2 år og får grunnstønad sats 2 fra NAV (1146,-). Han ble nylig utredet på BUP, og fått ADHD-diagnose (kombinert type). Jeg søkte om grunnstønad for klesslitasje, og de innvilget sats 1 (752,-). Totalen her er 1898,-. NAV skriver at pga. at han har cøliaki fra før, økes satsen til 3 (1502,-). Dette utgjør 47.520,- forskjell fram til han blir 18 år. Jeg er glad vi bor i et land som faktisk har støtteordninger, og setter pris på at vi faktisk får noe altså, men synes likevel dette oppleves "urettferdig" da det ikke er noens skyld at han har både cølikai og ADHD. Hvilke rettigheter/informasjon kan støtte meg i en klage til NAV?

Mary, 11. mars 2026 10:28

Dette må vi se nærmere på og se om vi kan argumentere frem nye regler.

I NAV sitt rundskriv om grunnstønad står det følgende: 

"[Helt omarbeidet 11/25]

Sammenslåing av godkjente ekstrautgifter

Dersom det foreligger ekstrautgifter til flere formål som kan gi rett til grunnstønad, skal utgiftene legges sammen før satsen fastsettes. De årlige ekstrautgiftene må samlet minst svare til den aktuelle stønadssatsen. (min utheving)

Ved enkelte ekstrautgifter er det gitt nærmere retningslinjer for innvilgelse av sats uten individuell prøving, for eksempel klesslitasje til barn med ADHD med hyperaktivitet. Disse utgiftene legges sammen med andre konkrete godkjente ekstrautgifter når man fastsetter den samlede satsen."

Siden grunnstønaden har 6 satser og den samlede summen dere skulle ha overgår sats 3, men ikke sats 4, gir NAV dere sats 3. Hvorvidt dette er "rettferdig" eller ikke kan ikke NAV forholde seg til da det er en politisk avgjørelse. En eventuell endring av reglene må skje via politisk press /PR som man kan jobbe for, men slik jeg leser reglene nå, så er det riktig at NAV har redusert totalbeløpet deres ned til sats 3.

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 18.59

Hei! Jeg ble nettopp oppmerksom på ulike symptomer på cøliaki gjennom en bekjent der hun gjenkjente symptomer når jeg snakket om gutten min ettersom hennes datter har diagnosen. Det er snakk om at han spiser mye for alderen, ligger lavt på vektkurve og høyde, mye luft og luftsmerter i magen, ikke diare, men sjelden at avføringen er fast, han er også veldig trøtt selv om han hviler flere ganger om dagen. Vi hadde også en akutt innleggelse på sykehus for noen mnd siden pga en forkjølelse som kroppen ikke klarte å fikse alene, men trengte støtte. Men han er kun 17 mnd gammel. Er det for tidlig å teste for cøliaki? Evt når er det man begynner å tenke på det? Vi har også merket at han får ekstra luft og luftsmerter på kveld/natt etter å ha spist pasta eller bakevarer på ettermiddagen.

Bekymret mor, 11. mars 2026 08:23

Man kan godt teste en 17mnd gml gutt, men en negativ blodprøve (TG2-IgA) vil ikke utelukke cøliaki da veldig mange barn under 2 år med cøliaki har negative blodprøver (opptil halvparten i enkelte undersøkelser), så andre indirekte cøliakitegn vil tillegges vekt, som høyde og vekstkurve, evnt jernmangel etc. Dette er legespesialistarbeid så her bør dere henvises til en barnelege som tar dette videre, og ikke fastlegen i dette tilfellet. Bare ikke unngå glutenholdig mat mens han utredes, da kan dere risikere å behandle ham såpass mye at diagnosen glipper da man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og det krever at han spiser nok gluten (desto mer desto bedre) for å holde cøliakien aktiv og diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 18.51

Hei, Jeg har stilt spørsmål her før, men nå vet jeg ikke hva vi skal gjøre. Jeg har en gutt på 13 år som har vevstypen som kan utvikle cøliaki. Han har over noen år klaget på diverse plager som jeg kan kjenne meg igjen i og jeg har cøliaki selv. Han er som meg før jeg begynte på glutenfri kost, plaget med forstoppelse, noe som påvirker negativt, skole osv. Blodprøver han tar, viser ikke aktiv cøliaki, selv om han har symptomer. Han skal ta nye prøver i dag, litt over et år siden sist. Nå sier han selv at han vil begynne å spise glutenfritt fordi han er lei av å ha det sånn. Kan man ha cøliaki selv om det ikke slår ut på blodprøver og har vevstypen. Hva skal jeg gjøre videre nå? Han er akkurat kommet i puberteten og jeg vil ikke se at han er så plaget, tenker også på vekst og utvikling. Setter stor pris på tips og råd. Mvh Solstråle ☀️

Solstråle , 10. mars 2026 08:08

Det er ikke et enkelt svar på dette dilemmaet. Skal dere kunne diagnostisere cøliakien så må den være aktiv nok til å være diagnostiserbar med dagens rutine-metoder. Da må det spise rellativt mye glutenholdig mat (2-4 brødskiver pr dag). Det aner meg at det ikke blir så mye glutenholdig mat i hjemmet med andre cøliakere i husholdningen, særlig når man selv mistenker cøliaki som årsak til plagene. Puberteten vil også gjøre diagnostiseringen vanskeligere da hormon-"stormen" virker immundempende slik at cøliakiaktiviteten blir hemmet, noe som nok forklarer den gamle misforståelsen om at cøliaki var en barnesykdom man vokste av seg.

Vi lever i et fritt land og selvom det beste er å få en sikker cøliakidiagnose så kan man selvsagt, for egen regning, spise glutenfritt. Men da er det et valg som ikke er koblet til en formel cøliaki-diagnose. Dersom han egentlig har en IBS med forstoppelse så vil en glutenfri kost ikke gjøre den store forskjellen. Dessverre er forstoppelses-varianten av IBS vanskeligere å behandle med FODMAP-fattig kost enn diare-varianten (står mye om dette på nettet). 

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 18.31

Spørsmål 1: Er det funnet noen positiv korrelasjon mellom cøliaki og utvikling av demens - jeg tenker særlig på alzheimers sykdom. Jeg har lest (på nettstedet "Food for the Brain") om korrelasjonen mellom høyt innhold i blodet av homocystein og alzheimer. Bør jeg som 84-åring med cøliaki ta mitt inntak av B-vitaminer veldig grundig? Spørsmål 2: Etter hudkreftdiagnose (malignt melanom) og dertil sammenhengende kirurgisk inngrep har jeg fått en diare som midt på dagen arter seg som stadige og ukontrollerte utløp av blankt slim fra annus. Onkologen ser liten mulighet for at dette henger sammen med melanom. Men kan diareen ha sammenheng med cøliaki eller andre autoimmune forhold?

Mann 84 år, 8. mars 2026 11:58

Jeg må svare deg så prinsippielt som mulig da jeg selvsagt ikke kan diagnostisere deg over nettet. De siste undersøkelsene viser ingen økt risiko for Alzheimer eller frontotemporal demens hos pasienter med cøliaki. Dersom det er en økt risiko for redusert mental kapasitet hos eldre cøliakipasienter må det skyldes noe annet enn disse to spesifikke degenrative demenslidelsene (https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/41189247/). Man må også være klar over at mer enn halvparten (60-75 %) av alle voksne cøliakipasienter vet ikke at de har cøliaki da de ikke er diagnostiserte. En diagnostisert cøliaker har ikke sykdommen cøliaki så lenge man spiser glutenfritt.

Høyt homocystein konsentrasjon i blodet er koblet til økt risiko for flere sykdommer inkludert hjerte-kar sykdommer og Alzheimer. Det er riktig at et høyt homocystein innhold er koblet til lave nivåer av visse B-vitaminer (B12 og B9 (folinsyre), og behandles med disse. Men nivået ditt av homocystein kan måles i blodet og det bør du gjøre før du begynner å behandlet et mulig lavt homocystein nivå med B-vitaminer.

Slimete diare bør du få undersøkt hos lege/mage-tarm spesialist (gastroenterolog) som kan se på innsiden av tykktarmen din om det er noe feil der og ta en vevsprøve for å utelukke tilstander i slimhinnen som det er en viss overhyppighet av hos cøliakere (Lymfocytær kolitt).

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 18.08

Hei! Jeg spiser glutenfri havregrøt (30 g tørre gryn), kokt med usøtet mandelmelk og en del bær, til frokost for å få i meg fullkorn. Unngår glutenfritt brød da de inneholder mye rart og jeg baker sjelden. Det blir ofte frøknekkebrød til lunsj. Jeg opplever å bli "tung" i kroppen av havregrøten og erfarer at bokhvetegrøt til frokost gir en "lettere" og bedre start på dagen. Da får jeg ikke dekket helsedirektoratets anbefaling på fullkorn hver dag. Hvor viktig er den anbefalingen når man har cøliaki? Er det da bedre å holde seg til havregrøt fremfor bokhvete?

Marie, 10. mars 2026 12:42

Helsedirektoratets anbefaling på fullkorn gjelder om man har cøliaki eller ikke. Hvorvidt det er like lett å få i seg samme mengde fullkorn når man spiser glutenfritt som når man spiser glutenholdig, er en annen sak.

Havre har en veldig «potent» type fiber, som kan gi mageplager hos mange.

Ser at havregryn inneholder 10-12 g kostfiber per 100 g, mens bokhveteflak bare inneholder 2,1 g og hirseflak 2 g kostfiber. Grunnen er at havre er et av de få kornslagene der man beholder nesten hele kornet (kim og kli) selv etter at det ytterste, uspiselige skallet er fjernet. Fordi det meste av fiberen sitter i de ytterste lagene som følger med inn i grynene, har det et høyt fiberinnhold.

 For bokhvete og hirse sitter en svært stor del av fiberen i det harde ytterskallet. Når man skal lage flak/gryn, må en større andel av skallet fjernes enn hos havre for at flakene skal få en god tekstur og smak.

Hvis du koker grøt på hel bokhvete, i stedet for på flak, vil fiberinnholdet ligge på ca 20 %. Det tar litt lengre tid, men du vil få en mye sunnere og mer velsmakende grøt. Du kan koke bokhveten myk med vann (1 dl bokhvete til 2 dl vann) dagen i forveien for å spare tid, for så å koke den prekokte bokhveten med 1 dl valgfri melk på morgenen. Husk å skylle bokhveten før du koker den. Du kan også legge bokhveten i bløt i vann kvelden i forveien. Da halverer du koketiden. Lykke til!

Lise Friis Pedersen, 11. mars 2026 18.00