Arkiv

Hei! Jeg har spist glutenfritt i 3 år og vært veldig nøye. Men denne uka laget jeg mat med flere andre, og jeg sa tydelig ifra om at jeg ville steke min pinsa (pizza) på bakepapir alene i ovnen til slutt. Mens jeg var borte fra kjøkkenet i noen få minutter så hadde en av dem lagt sin glutenpizza på mitt bakepapir og stekt dem sammen i ovnen. Jeg reagerte på dette, selv om de ikke sto helt inntil hverandre så hadde de jo tatt på glutenpizza (noe melete) og så sikkert tatt på min for å flytte den. Jeg tok ut min pizza etter noen få min, og fikk stekt den senere. Og selv om magefølelsen min var dårlig, så ble jeg bare møtt med latter og nærmest hånfliring av at jeg reagerte som jeg gjorde, så jeg klarte ikke la være å spise den. Dagen etter våkna jeg utslitt/tappet for energi, ekstremt mye verking i hele kroppen, hodepine og noe magesmerter. Verkingen jeg kjenner på er ikke vanlige muskelsmerter, og det er dessuten vondt i både ledd og muskler. Jeg lurer på om du tror dette er helt tilfeldig, eller om du tror det faktisk ble krysskontaminering og at man faktisk kan få slike reaksjoner av dette? Jeg synes det er ekstra vanskelig å si ifra til folk om hvor viktig det er å være nøye, fordi jeg ikke har cøliaki på papiret (selv om legespesialisten mener helt klart at jeg har cøliaki – jeg bare spiste alt for lite gluten i lang tid før biopsi.... Han mener det ikke er tvil om at jeg har cøliaki siden jeg hadde alle mulige symptomer og har hatt det hele livet, og ble veldig bra av en hel liste med problemer etter omlegging til glutenfritt – kvitt eksem, leddsmerter i kjeven og hofta ble borte, fikk normal fordøyelse og var ikke lenger konstant ekstremt oppblåst og forstoppet, jeg fikk blant annet høyere ferritinnivå i kroppen enn jeg har hatt noen gang, var ikke lenger urolig i kroppen, energinivået økte betraktelig, hiver ikke lenger etter pusten (som om jeg ikke får puste) ved lav belastning, osv...). Håper på et bra svar, og også gjerne en forklaring jeg kan gi når andre reagerer på at jeg er så nøye.

NN, 27. november 2025 09:45

Dette er vanskelig. Dels vet vi ikke hvor mye melbefengt fingrene var og om det ble tatt på pizza'en din uten tanke på overføring. Så det behøver ikke å ha vært noe kontaminering, og dine plager kan ha kommet fra et annet sted, men det kan ha vært tildels stor "kontaminering" og de kan ha "tullet" med deg hvor det ble mye hvetemel som ble overført, men det vet vi ikke. Da blir det hele spekulasjoner. Det at du er delvis selvdiagnostisert bør ikke være en unnskyldning for andre (venner) til å ikke å respektere ditt behov for å være glutenfri.  De fleste som spiser glutenfritt har en god grunn til det, for så gøy er det ikke å spise glutenfritt. Mange har en cøliaki som aldri ble diagnostisert pga. for lav cøliaki-sykdomsaktivitet da de har spist for lite gluten til at sykdommen var diagnostiserbar, men det betyr ikke at de ikke har cøliaki og trenger GFD. Noe som alle burde respektere.

Trond S. Halstensen, 03. desember 2025 18.05

Hei, i vår familie har 3 familiemedlemmer cøliaki. Min mor har ikke diagnosen, men har i flere år opplevd problemer med balanse, koordinasjon og grovmotorikk, som ustø gange. Etter at jeg som styremedlem i et av lokallaga fikk innsikt i glutenataksi skjønner jeg at dette ligner enormt på mammas utfordringer! Hun har nå levd glutenfritt i en mnd og kan merke noe bedring. Spørsmålet er hvordan kan hun gå frem for å oppnå utredning, da dette fortsatt er en noe ukjent diagnose?

Elin, 26. november 2025 16:51

Dette er en utredning som må gjøres på nevrologisk avdeling av legespesialister (nevrologer). Det er mange andre årsaker til slike nevrologiske plager som du nevner, og det behøver ikke være ataksi, men det er viktig å avklare det da man kan gjøre noe med gluten ataksia ved at sykdommen/progresjonen stopper opp på GFD.  Nervevev som er skadet, er skadet og kan ikke reparares, men den videre sykdomsprogresjonen stopper opp på GFD så man blir ikke sykere (og noen får litt tilbakegang av symptomene). Men først må hun utredes for hva dette er, og så kan man diskutere ev. behandling.

Trond S. Halstensen, 26. november 2025 19.24

Hei, jeg har et spørsmål ang oppfølging: Jeg er en kvinne på 55 år og fikk diagnosen cøliaki i år 2000. Den gang fikk jeg en time hos ernæringsfysiolog og en ny gastroskopi etter en tid. Noe videre oppfølging av cøliakien hos fastlege har jeg ikke hatt etterpå. De siste par årene har jeg måttet ta tak i bekkenbunnsproblematikk og har fått hjelp hos fysioterapeut med dette som spesialområde. Jeg gjør derfor jevnlige knipeøvelser som jeg er innstilt på å fortsette med livet ut. Nå har jeg med ujevne mellomrom lekkasjer fra endetarmen, (noe som selvsagt er veldig ubehagelig) og som fysioterapeuten synes bør undersøkes. Ved jevnlige knipeøvelser skal muskulatur rundt endetarmen også bli sterkere. Så lurer jeg på om disse lekkasjene kan ha noe med cøliakien å gjøre. Jeg har tidligere fått sjekket at det ikke er blod i avføring og i sommer deltok jeg i landets tarmscreening uten at noe ble bemerket der. Det ene spørsmålet mitt er altså om jeg også bør tenke cøliaki mht tarm/lekkasjer, og det andre spørsmålet er om jeg bør etterlyse generell oppfølging av cøliaki hos fastlege og da evt hva?

Kvinne 55 år, 25. november 2025 09:38

Du har spist glutenfritt i ca 25 år, så vi betrakter deg som frisk fra din cøliakisykdom siden du lever glutenfritt. Dine tarmplager må derfor betraktes som uavhengig av din cøliaki-diagnose. Det er mulig dette er muskulært og at knipeøvelesene er den riktige behandlingen for dette problemet også. Men du burde nok få en vurdering av inkontinesen av en legespesialist (gastroenterolog) som har mer erfaring med hvilke behandlingsalternativer som finnes.

Trond S. Halstensen, 26. november 2025 18.49

Junior 11 år fikk cøliaki i sommer og lurte på hvor mye skal til for krysskontaminering: Kan noen som har tatt på glutenholdigmat og så henter skolemelken og gir den til han, medføre krysskontaminering? Han virker til å tåle spor av. Pølser i bursdager, holder det med egen pølseklype eller bør hans pølser tas opp først. Og når en griller burgere og burgerbrød i forbindelse med sportsarrangementer, må han helt avstå?

Inger Marie, 26. november 2025

Det er veldig liten sjans for krysskontaminering selv om det er en som har tatt på glutenholdig mat som henter skolemelken. Eventuelle smuler vil ikke feste seg i særlig stor grad hverken til hender eller på melkekartongen. Det er heller ikke nødvendig at hans pølser tas opp først. Det er veldig lite smuler som følger med opp i pølsevannet igjen. Det som er viktig er at vedkommende som tar opp pølsene er klar over kontamineringsfaren, og at man ikke gnir pølseklypen unødvendig inn det glutenholdige pølsebrødet. Grilling av glutenholdige burgerbrød på samme sted og tid som det skal grilles burgere som skal serveres en med cøliaki kan være risikabelt. Så da ville jeg ha gitt beskjed om at de griller burgerbrød og burgere hver for seg. Vær OBS på at burgere kan i noen tilfeller inneholde hvetemel.

Lise Friis Pedersen, 26. november 2025 18.00

Har dere kjennskap til eller erfaring med at det finnes (merkbare mengder) gluten i sugerør av papir, eller muffinsformer som er å få kjøpt i Norge? To barn ble veldig dårlige etter en barnebursdag der vi ikke finner ut hvor glutenet kom fra. Gluten i papirsugerør og muffinsformer skal i følge google kunne forekomme men jeg vet ikke hvordan dette er i Norge? Jeg vet vi bør være obs på sugerør og annet engangsutstyr som er laget av "nedbrytbare materialer" men ble nå usikker på om vi også bør være obs på utstyr som er laget av papir men er behandlet med noe for å tåle fuktighet/være non-slip.

Maria, 21. november 2025

Tenker du at sugerør eller muffinsformer er kledd/dekket av gluten som et slags belegg? Det har vi ingen kjennskap til, men vi vet at engangsservice som for eksempel tallerkerkner som er laget av hvetefiber og at sugerør laget av pasta er et problem fordi det smitter over på maten. Dessverre krever EU ingen merking av allergifremkallende stoffer i annet enn mat og drikke. Men det er mye snakk om at det bør bli det. Så jeg kan dessverre ikke hjelpe deg mer enn dette. Vi får håpe at EUs matmyndigheter innfører regler for merking av engangsservice om ikke altfor lenge. 

Lise Friis Pedersen, 26. november 2025 18.00

Hei. Jeg er en 24 år mann som ble diagnotisert med cøliaki for 2 år siden via en biopsi, marsh grad 3B. Før diagnosen hadde jeg vært dårlig i ca 2 år med blant annet mageproblemer og nedsatt allmentilstand. Tok en gastroskopi 1 år før diagnosepunkt som ikke viste skade på tarmtottene. Både før og etter diagnosen ble det tatt en del blodprøver, deriblant alle vitaminene, altså blant annet B12, folat, D, magnesium og jern var helt fine, ingen mangler. b12 og ferrtin var til og med litt forhøyet. Selv om jeg ikke hadde noen vitaminmangler, har jeg følt meg ekstremt trøtt og omtåket i hodet. Jeg har også hatt noen autonome problemer med blant annet ortostatisk hypotensjon og søvnplager. Disse plagene har vedvart selv etter jeg startet en fullstendig glutenfri diett, og egentlig nesten forverret seg litt. Jeg har blant annet ikke klart å komme meg tilbake på studiet mitt, som jeg sluttet på for 2 år siden, pga utmattelsen. Er dette normalt for cøliaki selv etter 2 år på GF diett eller burde jeg utredes mer? Jeg har allerede med legen min tatt blodprøver for sykdommer som stoffskifte, nyre, lever og ulike hormoner, alle prøvene var fine.

Tor, 22. november 2025 14:17

Vi har lite systematisk forskning på de mentale tilleggsplagene, inkludert "hjernetåke" og kronisk utmattelse/slitenhet som aktiv cøliaki (altså på glutenholdig kost) kan gi. Det er stor individuell forskjell på hvor lenge dette vedvarer etter oppstart av GFD, men for voksen-diagnostiserte cøliakere kan det ofte ta lang tid før de føler seg friske, og ennå lengere tid før tarmslimhinnen er tilleget. Det tok finske cøliakere ca 10 år på GFD før 90 % hadde tilhelet tarmslimhinne, så det er ikke umulig at du fortsatt kan slite med etterdønningene etter din aktive cøliaki, selv etter 2 år på GFD (selv om dette ikke er det vanlige). Endel føler seg først friske etter 3-4 år på GFD. Men, det er flere årsaker til langvarig sterk utmattelse. Mye mulig legen din burde utrede andre årsaker til sterk utmattelse, uavhengig av din etterhvert behandlete cøliaki.  

Trond S. Halstensen, 26. november 2025 18.13

Jeg har nettopp fått påvist cøliaki, og lurer på hvor nøye jeg må være med å holde meg uten. Er det nok å spise mat som kan inneholde spor av gluten? Eller er det ikke noe problem?

Daniel, 15. november 2025

Du må selvfølgelig være nøye slik at du ikke får i deg gluten, men du kan godt spise mat merket spor av. Spormerking m.a.o. matvarer merket "kan inneholde spor av gluten" eller "kan inneholde gluten" er ansett for å være trygge for de aller fleste med cøliaki. En dansk studie viste ingen forskjell på gluteninnholdet/kontamineringen i spormerkede matvarer sammenliknet med ikke-spormerkede. Det viste seg også at de fleste "vanlige matvarer", uavhengig av merking, var trygge for en med cøliaki (<20 ppm gluten). Spormerking er en frivillig merkeordning, og det er ingen kontroll på bruken, og Mattisynet anbefaler ikke spormering for å ha "ryggen fri".  

Lise Friis Pedersen, 19. november 2025 18.00

Hva kan jeg bruke å strø kakeformen med for at den skal være glutenfri? Jeg bruker vanligvis semulegryn.

Nina, 13. november 2025

Du kan bruke polentagryn (mais) eller sagogryn (potetmel).

Lise Friis Pedersen, 19. november 2025 18.00

Jeg har akkurat fått påvist cøliaki, og holder nå på med de praktiske tilretteleggingene på kjøkkenet. Mannen min henger med på å spise glutenfritt brød, men han vil gjerne fortsette å spise vanlige knekkebrød. Kan knekkebrødene og det glutenfrie brødet smøres på samme fjøl uten at den vaskes mellom bruk? Knekkebrød smuler jo ikke like mye som vanlig brød, men det kan kanskje "smitte" uansett? Vi vil jo gjerne gjøre hverdagen så enkel og praktisk som mulig, samtidig som vi unngå at jeg får i meg gluten.

Kaha, 19. november 2025

Flott at du tilrettelegger for glutenfritt på kjøkkenet. Som du selv sier så er det viktig at du får en så enkel og praktisk (mat)hverdag som mulig. Men jeg synes ikke det er nødvendig at din mann må spise glutenfritt brød. Så lenge dere er flinke til å holde det rent og smulefritt, og at dere holder orden på brødkniver og fjøler, så er det ikke noe i veien for at dere kan håndtere både glutenfritt og glutenholdig brød/knekkebrød på samme kjøkken. Det fungerer bra i de fleste hjem der det bor en eller flere med cøliaki. Dere kan ha hver deres brødfjøl og brødkniv, og gjerne merke det som er glutenfritt for sikkerhets skyld. Hvis fjølene ligger framme kan dere ha en glutenfri og en glutenholdig brødplass/sone. Dere bør ikke tilberede glutenfritt og glutenholdig brød/knekkebrød på samme fjøl. Pass på at det er litt avstand i mellom det glutenfrie og glutenholdige, så skal det gå helt fint. Middager kan dere jo godt lage bare glutenfrie, så slipper dere å organisere to typer pasta/lasagen/pizza/saus osv...  Lykke til med tilretteleggingen!

Lise Friis Pedersen, 19. november 2025 18.00

Hei! Mitt barn på 10 år har hatt cøliaki i 3,5 år, og stått på gf diett like lenge. Verdiene av antistoff er ennå ikke nede under 7. Tallet er nå på 14, ved forrige måling for 6 mnd. siden var det på 22. Det har til og med gått litt opp og ned året før der, og er altså ennå ikke nede på det vi antar er behandlingsmål. Er det grunn til bekymring? Bør vi be om henvisning til spesialist? Kan det være andre grunner til at dette tallet ikke går ned, som må undersøkes? Vi vet at det ikke er spising av gluten med vilje, for barnet er både redd for og får ubehag av gluten. Fastlegen sier at cøliaki ikke er en farlig sykdom, og at vi må gi litt slipp på denne verdien. Men jeg stoler mer på dere, for å være helt ærlig.

Helene, 19. november 2025 14:16

Det tar tid å bli helt frisk fra en cøliaki, og man må ikke stirre seg blind på TG2-IgA verdien. Den har sunket gjevnt og trutt så sykdommen går til ro, men om han var veldig dårlig ved diagnosetidspunktet så kan det godt ta lengre tid før han blir helt frisk. Blodprøveverdien og tarmskaden er litt usynkrone, så det å ha en restverdi av tTG-IgA (alias TG2-IgA) over normalen betyr ikke nødvendigvis at tarmen er dårlig. Det er kombinasjonen av TG2-IgA og gluten som er skadelig for tarmen.  Man må nesten bare avvente hvordan det går på fortsatt GFD. De fleste legene/legespesialistene ville nok vurdert det slik at om han har det bra og det ikke er tegn til dårlig tarmfunksjon, så går dette fint.  En glutenfri cøliaker har ingen aktiv cøliakisykdom og da er det å ha (en GFD-behandlet) cøliaki ikke farlig.  Det er kombinasjonen av TG2-IgA og gluten som er skadelig for tarmen, uten gluten ingen ny skade (men immunsystemet har hukommelse så betennelsen dempes langsomt).

Trond S. Halstensen, 19. november 2025 19.28

Hei! Kan fasting (periodisk faste) gjøre at tarmtottene, som er blitt skadet av gluten, heles raskere?

Thea, 19. november 2025 09:29

Ikke såvidt vi vet. Bare du spiser strikt glutenfritt så blir betennelsen i tarmveggen gradvis borte og tottene kommer tilbake. Det er glutenspising som holder reaksjonen gående, men siden immunsystemet har hukommelse, vil det ta tid (noen år på GFD) å bli helt frisk. 

Trond S. Halstensen, 19. november 2025 19.07

Hei, sønnen min på 13 år fikk nylig cøliaki diagnose. Han har hatt en del infeksjon i tarmene, da han reiste til utlandet og har hatt store problemer med diaré hvergang han spiste. Vi har vært hos legen mange ganger med ham, men ble ikke sendt videre til oppfølging. Jeg dør hver dag og tenker at det er min feil, at jeg har vært dårlig mor.

Johal, 17. november 2025 21:37

Neida, du har ikke vært en dårlig mor, og tenk nå har han muligheten til å bli frisk, på glutenfri diett. Kansjke har cøliakien vært særlig vanskelig å diagnostisere og det vet vi at cøliaki kan være, siden 50-75 % av alle voksne med cøliaki er udiagnostiserte. Det er uansett legenes ansvar å tenke tanken å ta de nødvendige målrettede prøvene for å stille diagnosen, det er ikke en mors ansvar.

Trond S. Halstensen, 19. november 2025 18.53

Hei, jeg fikk magesymptomer i sommer og tok blodprøver som viste grenseverdier for cøliaki (9 >7). Ble henvist til gastroskopi, men det ble ikke gjort funn som samsvarte med cøliaki. Sannsynligvis pga at jeg hadde spist for lite gluten i perioden før. (Har to barn med cøliaki, så lite gluten hjemme). Jeg har nå gått 8 uker på 10-15g glutenmel daglig + vanlig kost med gluten. Har tatt nye blodprøver som viser at verdiene har økt til 14>7, og har blitt henvist til en ny gastroskopi. Er det sannsynlig at de denne gangen vil klare å gjøre funn? Eller kan det fortsatt være for tidlig, slik at jeg bør vente lenger før jeg tar undersøkelsen? Jeg har anledning til å ta gastoskopi privat gjennom helseforsikring, og ventetiden behøver da ikke nødvendigvis å være så lang. Kan legge til at jeg har sterke symptomer som kvalme, magesmerter, oppblåsthet og løs avføring, og har blitt delvis sykemeldt fra jobb pga dette.

Dame 42 , 14. november 2025 09:21

Det er vanskelig å spå om når biopsien blir tydlig cøliakiforandret, men sannsynligheten øker med økende nivå av tTG-IgA. I begynnelsen er det ofte flekkvise forandringer så det gjelder å treffe riktig område. Men hovedregelen er at desto mer gluten man spiser, desto raskere og kraftigere kommer cøliaki-reaktiveringen og derigjennom cøliakiaktiviteten som gjør cøliakien diagnostiserbar med dagens rutinepatologiske metoder (finnes bedre metoder, men de er ikke rutinemessig tatt i bruk). Det er trist at man må gjøre seg selv syk for å få en diagnose, men slik er dessverre situasjonen i dag. 

Trond S. Halstensen, 19. november 2025 18.13

Hei! Gutten vår på 6 år fikk for to år siden diagnosen non-cøliaki gluten intoleranse. (Han hadde lave verdier da, anti-ttg 21 og Anti dgp 12. har også vevstype HLA DQ8. Biopsi visste kun «litt» betennelse) Han var mye syk og forstoppet, men har ellers ikke hatt disse «klassiske» cøliaki symptomene. Han ble satt på glutenfritt og blodprøvene normaliserte seg etter 3 mnd. Nå går han gjennom en glutenprovokasjon. Etter 4 uker var blodprøvene slik: tTG (IgA): 1,7 DGP (IgG): 1,0 Etter 4 mnd : tTG (IgA): 4 DGP (IgG): 11. Vi har fått beskjed om å fortsette med provokasjonen, men det har vært en utfordring å få i ham nok glutenholdig mat. Han spiser veldig lite brød, pasta og lignende, så vi er bekymret for om glutenmengden han får i seg er tilstrekkelig for at prøvene skal bli pålitelige. Jeg har derfor et par spørsmål: 1. Er det trygt og hensiktsmessig å bruke glutenmel for å øke gluteninntaket under provokasjonen? 2.Hvordan bør glutenmel brukes? Må det varmebehandles, og hvor mye kan tilsettes i maten daglig? 3. Hvor stor er sannsynligheten for at han har cøliaki? Kan andre ting gi positive cøliaki-blodprøve?

Camilla , 13. november 2025 12:11

Tallene du referer til mhp tTG-IgA (alias TG2-IgA) kan ha ulike normalverdier, men om dette refereres til samme analysemetode som Fürst laboriatorier bruker, hvor øvre normalområde er 7 U/ml, så hadde han forhøyet verdi ved første gangs undersøkelse (21 U/ml), altså 3 x over øvre normalgrense. Biopsien viste kun "litt betennelse", men om dette ble vurdert som Marsh-1 (og det fregår av patologisvaret (økt antall lymfocytter i overflatecellelaget (epitelet), men bevarte totter) så ville dette, sammen med normaliseringen på GFD være godt nok for en cøliakidiagnose, om enn en usikker cøliakidiagnose. Men så kommer problemet, etter å ha blitt frisk på GFD er det vanskelig å få ham til å spise glutenholdig mat (brødskiver/pizza/pasta etc), siden han blir dårlig. Problemet er at man bare kan diagnostisere en aktiv cøliaki som krever at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver, helst mer) lenge nok (minimum 6-8 uker), desto mere gluten desto raskere reaktiveres sykdommen. Glutenmel kan du strø på annen mat, trenger ikke varmebehandling. bruk 5-15 gram om dagen, men gjør det i samarbeid med legen hans så han raskt kommer til undersøkelse om han skulle bli veldig mye sykere. 

Trond S. Halstensen, 19. november 2025 18.23

Hei. Hvis man har en ubehandlet cøliaki, kan man tisse lite da? Leste på nettet et sted at ubehandlet cøliaki kan i sjeldne tilfeller føre til mindre urinproduksjon på grunn av dehydrering eller forstyrret væskebalanse, men er ikke et typisk symptom. Stemmer dette? Hvordan blir man dehydrert av cøliaki? Eller at man får forstyrret væskebalanse?

Linda, 12. november 2025 10:43

Ved ubehandlet veldig aktiv cøliaki kan tarmens overflatecellelag bli så lekk at væske går fra kroppen og ut i tarmens hulrom + man har diare, noen ganger proteintapende diare, så da forsvinner både væske, salter og kalorier ut av tarmen, i tillegg til at man ikke klarer å ta til seg næringen i maten. Men dette gjelder veldig aktiv cøliaki, som har stått lenge og som er overstimulert på gluten. Dette var den klassiske, dødlige cøliakien barn døde av. Dette ser vi, gudskjelov, veldig sjeldent hos oss nå, men det har forekommet selv på 2000-tallet. De aller fleste har ikke en så aktiv cøliaki og så lite urinproduksjon alene er ikke isolert et tegn på cøliaki.

Trond S. Halstensen, 12. november 2025 19.11

Barnebarn på 10 år har HLA DQA1 gen. Ingen utslag på Ttg. D vitamin nivå er 45 og ferritin 22. Uforklarlige magesmerter og ofte sliten/vissen. Kan han ha cøliaki selvom ttg viser 01? Spiser veldig variert og sunt og er mye ute/aktiv. Jeg, bestemor fikk påvist cøliaki som voksen. Og fikk beskjed om å følge godt med på barnebarn.

Eva, 5. november 2025 20:38

Dersom han ikke har de typiske autoantistoffene i blodet (TG2-IgA) er det lite sannsynelig at plagene hans skyldes en udiagnostisert cøliaki.  Han har påvist HLA-DQA1 genet og det alene gir liten risikoøkning for cøliaki. Jeg litt usikker på om du mener noe annet enn HLA-DQA1 da det er kombinasjonen av HLA-DQA og B genene (eller egentlig det proteinet disse koder for, selve HLA-molekylet) som gir muligheten for å kunne utvikle cøliaki. Neste >98% av alle cøliakere har enten kombinasjonen av HLA-DQA*0501 + HLA DQB*0201, ofte skrevet som HLA-DQ-2.5 eller HLA-DQ8. Men selv om man har disse HLA-risiko genene, vil de aller fleste (>85%) av de som har disse HLA genene (som er veldig vanlig å ha) ikke få eller utvikle cøliaki. Så selv om det er vanlig at mange i samme storfamiie har cøliaki, er de aller fleste nære slektningene av en person med cøliaki, friske.  Men skal man kunne diagnostisere en cøliaki må den være aktiv som igjen forutsetter at det spises nok gluten i det daglige (minimum 2-3 brødskiver pr dag). I mange cøliakifamilier spises det lite glutenholdig mat så da kan mengden gluten man spiser bli for lav til å holde cøliakien aktiv, men skal plagene skyldes cøliaki må den nesten være såpass aktiv at det også er diagnostiserbar. Så jeg ville nok undersøkt andre årsaker til plagene. 

Trond S. Halstensen, 12. november 2025 18.04

Er usikker på om denne Pukka tea night time er glutenfri siden den inneholder havreblomst? https://www.pukkaherbs.com/uk/en/products/night-time-tea

Hilde, 12. november 2025

Havre er jo naturlig glutenfritt, men kan i noen tilfeller være forurenset av glutenholdige kornsorter. Havreblomster er jo derfor også naturlig glutenfrie. Nå er jeg usikker hvordan havreblomster blir høstet, og jeg finner ingen informasjon om det på nettet. Men rent logisk så skal det vel være veldig liten sjanse for at havreblomsen er kontaminert av andre kornsorter. Og hvis teen er kontaminert, så er det vel med hele korn - ikke mel - og da er det jo ikke noe problem, siden det å trekke et hvetekorn i varmt vann i noen minutter ikke vil føre til at gluten kommer ut av kornet og forurenser tevannet.

Lise Friis Pedersen, 12. november 2025 18.00

Er det trygt å spise salat fra salatbar når man har cøliaki, og hvis man bare velger de ingrediensen som ikke er merket med hvete eller gluten?

Anonym, 11. november 2025

Salatbarer kan ha stor kontamineringsfare, spesielt hvis de boksene/rommene med glutenholdige ingredienser (pasta, krutonger, byggryn) er plassert midt i salatbaren. Da kan det drysse glutenholdige ingredienser over i boksene med glutenfrie ingredienser eller at noen bytter om på skjeene. Hvis det er en salatbar i en butikk så er det ikke så lett å gjøre noe bortsett fra å sjekke veldig nøye når du forsyner deg. Er det vanskelig å sjekke bør du unngå å forsyne deg av de ingrediensene du er i tvil om er kontaminert. Er det salatbar på jobben kan du kanskje be de om å tilrettelegge for deg. Feks plassere de glutenholdige ingrediensene på en side og kanskje lage et lite opphold i baren for at det skal bli tryggere. De kan også fargekode skjeene, feks at de bruker rødt til glutenholdig og grønt til glutenfritt. Da ser du med en gang at det er byttet. Er det på hotell, og salatbaren ser veldig kontaminert ut, kan du spørre om de kan ordne en salat for deg på kjøkkenet. 

Lise Friis Pedersen, 12. november 2025 18.00

Ser dere skriver om en undersøkelse i Danmark som analyserte en naturlig glutenfri kokoskake, bakt på et vanlig bakeri/konditori, og at den hadde langt over tillatte verdier. Jeg kjøper i blant glutenfrie produkter på kafe/bakeri i Norge uten å høre spesielt om rutinene deres. Bør jeg slutte med det?

Siri, 11. november 2025

Jeg synes det er lurt å spørre. Det kan jo hende at det er helt greit, men da vet du det i hvert fall. Samtidig gjør du også kafeen/bakeriet oppmerksom på utfordringen.

Lise Friis Pedersen, 12. november 2025 18.00

Hei! Har gentypen til cøliaki, og i deres test på nett har jeg alle symptomer på cøliaki. Har begynt på glutenfri diett og hele kroppen er endret fra å være syk til å være frisk. Da jeg spiste gluten 1 mnd og svelgte slangen, fant de ut at jeg hadde IBS, ikke cøliaki. Hva kan jeg gjøre for å få støtte til glutenfri mat? Finnes det flere alternativer enn å svelge slangen igjen?

Siv Turid, 10. november 2025 05:35

Som du sikkert har lest deg frem til så kan man bare diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten lenge nok til at cøliakien er aktiv nok. De fleste får en reaktivert cøliaki om de spiser minimum 2-4 brødskiver pr dag eller tilsvarende mengde glutenholdig mat (pasta/pizza/boller etc) i minimum 6-8 uker, desto mer glutenholdig mat desto "bedre" med hensyn til cøliakiens diagnostiserbarhet. For en voksen person må man ha en kombinasjon av IgA autoantistoffer mot Transglutaminase-2  (TG2) kalt TG2-IgA (blodprøve) og cøliaki-forandringer på tynntarmsbiopsien. Derfor må du "svelge slangen" igjen for å få stilt diagnosen og da bør cøliakien være så aktiv at den er diagnostiserbar. Det er mange andre reaksjonsformer på brødmat hvorav brødets innhold av FODMAP-karbohydratene Fruktaner bidrar til IBS-reaksjon hos mange, men IBS gir deg ikke rett til støtte fra NAV, da IBS er plagsomt, men ikke en potensielt dødelig sykdom (som cøliaki er). 

Trond S. Halstensen, 12. november 2025 18.41