Arkiv

Hei! Jeg fikk diagnosen cøliaki i juni 2024, kun basert på blodprøver. Legen mente da at blodprøvene var så tydelige at en gastroskopi med biopsi ikke var nødvendig for å få diagnosen. Jeg hadde da tTG-IgA på 120 U/ml og DGP-IgG på >127 U/mL. Hadde i tillegg kraftig folatmangel og mild anemi. Startet glutenfri diett og merket først en umiddelbar bedring, men så har jeg merket en forverring igjen. Dette til tross for at jeg følger streng glutenfri diett, spiser laktosefritt og unngår det meste av ultraprosessert mat. Har så og si alltid løs avføring, noen ganger er jeg i tillegg forstoppet, men når avføringen først kommer er den likevel helt løs. Går ofte på do og så kommer det kun ut blankt slim. Aldri hatt blod i avføringen. Merker også at jeg føler meg mer sliten og redusert, og får hyppige infeksjonssykdommer (typ forkjølelse). Tok kontrollblodprøver hos legen nylig, og hadde nå TG IgA på 16 og Deamidert gliadinpeptid IgG på 7.8, og ellers helt fine blodprøver. Tenker du at symptomene mine fortsatt kan skyldes cøliakien? Burde jeg på dette tidspunktet (1,5 år på GFD) vært frisk? Begynner å lure på om jeg må tenke på om det kan være jeg får i meg små mengder gluten uten å vite om det, har en samboer som spise gluten - men vi er ekstremt forsiktige og har separate soner på kjøkkenet. Hilsen Sara, 31 år.

Sara , 12.Dec 2025 17:07

Først: Synd du fikk det rådet fra din lege da du dermed ikke vil kunne få grunnstønad fra NAV, som forlanger tynntarmsbiopsi som dokumentasjon i tillegg til dine forhøyete blodprøver. Men rent praktisk er jeg enig med legen din, du hadde en veldig aktiv cøliaki. En voksen-diagnostisert cøliaki har som oftest hatt sykdommen lenge (fra barneårener), så det vil ta lengere tid å bli helt frisk i tarmen. Mange opplever at det tar 1-3 år på GFD før de føler seg friske og dersom man undersøker tynntarmen, tar det ennå lengere tid før den er normalisert. Det er mye mulig du har en rest-immunologisk aktivitet som gir deg tarmplager, men det du beskriver er også kjente plager ved Irritabel tykktarmssyndrom (IBS) og mange med cøliaki har også IBS. Da er det å begrense inntaket av mat som er rik på ikke-absorberende såkalt FODMAP-karbohydrater. Det er mye informasjon på nettet om IBS og FODMAP, og ofte er det visse typer mat som er hovedsynderen (som løk, hvitløk, sopp etc). I tillegg har du økt risiko for andre autoimmune tilstander, så en selvstendig utredning av dine nytilkomne plager, inkludert tynntarmsbiopsi er nok på sin plass. Ta dette opp med legen din og be om fornyet utredning enten for å utelukke såkalt refraktær cøliaki eller annen tynn/tykktarms-sykdommer, eller for å få hjelp til å diagnostisere en IBS, som kan behandles med FODMAP-redusert mat (i tillegg til din GFD).

Trond S. Halstensen, 16. desember 2025 18.05

Hei. Har fått påvist cøliaki med grad 3c, har gått på glutenfritt nå i 3 mnd, men er like forstoppet, når bør jeg merke endring? Er 44 år og må ta Movicol for å komme på do.

Kåre, 10. desember 2025 17:59

3 mnd på glutenfri diett (GFD) er kort tid, så i utgangspunktet må du vente ett års tid før du kan forvente å bli (klinisk) frisk fra cøliaki (for noen tar det lengere tid (1-3 år). Men er vi sikre på at forstoppelsen skyldes cøliaken? Du kan godt ha en forstoppelsevariant av IBS i tillegg til din cøliaki og da må du spise FODMAP redusert, glutenfri mat. 

Trond S. Halstensen, 10. desember 2025 19.13

Hei, håper dere kan hjelpe meg med dette. Henvendelsen gjelder min datter på 9 år. Hun har valgt å unngå gluten en god stund fordi hun sier hun får vondt i magen av det. Ellers spiser hun variert og godt. Jeg har selv cøliaki og gir henne derfor ikke glutenholdig mat. Jeg har også snakket med henne om å ta en blodprøve, men hun er veldig redd for det, noe som gjør det vanskelig å få avklart om det faktisk foreligger en reaksjon på gluten. Det jeg lurer på, er følgende: Kan barn som ikke spiser gluten over tid utvikle en reaksjon eller allergi mot gluten?

Malgorzata, 10. desember 2025 11:15

Barn kan ha hveteallergi (ikke så ofte mot gluten, men mot andre deler av hveten), og det lar seg diagnostisere. For å diagnostisere en cøliaki kreves det at den er aktiv og det igjen krever at man spiser nok gluten (min. 2 brødskiver) i lang nok tid (min. 6 uker) før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar.

Men ja, barn som har sluttet å spise glutenholdig mat (hvete/bygg/rug fri kost) kan ha gjort det fordi de hadde allergi mot f.eks. hvete, og den allergien beholder de en god stund.

Trond S. Halstensen, 10. desember 2025 19.08

Hei spørsmål om diagnose og NAV. Jeg hadde blodprøver rett under grenseverdiene etter å ha spist normalt i sommer, biopsi viste lette forandring i tynntarm. Gastrolegen sier jeg har cøliaki (i tillegg til enzym mangel og divertikler). Kommenterte vel det var synd prøvesvarene lå rett under. Jeg har råd til å spise det som er glutenfritt, men sendte like vel inn søknad til NAV fordi legen sa jeg bør ikke finne på å prøve å spise gluten. Etter 5 måneder er jeg nå mye bedre og blodprøvene er ikke lengre høye på antistoff. Selvsagt avviste først NAV søknad. To spørsmål 1 Bør jeg klage på vedtaket? 2 Kan jeg om et år eller senere teste litt toleranse for gluten f.eks. i sosiale sammenhenger? Slik det er nå er jeg litt lite lysten på å gå ut eller reise og spise i ikke kontrollerte settinger.

Kjetil, 10. desember 2025 07:56

Som du vet, NAV har sine instruksjoner og klare diagnostiske kriterier for hva de godtar som diagnostisk for cøliaki. Her inngår blodprøven som må være forhøyet da det er mange alternative årsaker til lette forandringer i tynntarmen. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det krever at man spiser nok gluten i lang nok tid, så om du vil kan du spise nok gluten (minimum 2-4 skiver glutenholdig brød pr dag, i minimum 6 uker, helst lengere, før du kan forvente at cøliakien din reaktiveres og er såpass aktiv at tilstanden lar seg diagnostisere. Enkelte glutenuhell er for lite og for sporadisk, her må man trå til med mye gluten i "lang tid" skal du kunne få diagnosen (og nei det nytter ikke å klage).

Trond S. Halstensen, 10. desember 2025 19.01

Hei, Jeg greide å få i meg gluten med et uhell for 1 uke siden. Og så har jeg lest at melk gir en immunreaksjon når man har aktiv cøliaki. Er det sånn at jeg bør unngå å spise ost og f.eks. laktosefri melk en stund for å beskytte tennene?

Bea, 7. desember 2025 10:42

Nei, et enkelt glutenuhell påvirker ikke tarmens immunologiske reaksjon mot melk, og dine permanente tenner blir ikke påvirket av dette, men jeg forstår hvorfor du har tenkt slik. Ved nyoppdaget aktiv cøliaki har ofte tarmtottene mistet enzymet som bryter ned melkesukker, så de har laktose intoleranse (som går over ettersom tarmen blir frisk på glutenfri diett (GFD)). Dette er ikke en immunologisk reaksjon på melk, men en IBS-liknende reaksjon da tarmen ikke klarer å fordøye melkesukkeret (laktose) som derved blir transportert til tykktarmen hvor laktosen gjæres, med gassproduksjon og diaré som resulatat. Dette med cøliaki og tennene gjelder bare de som har uoppdaget, aktiv cøliaki i barneårene, i den tiden hvor de permanente tennene dannes (da vi er ca 1-7 år gml). Etter at de permanente tennene er kommet frem er de ferdig dannet og lar seg ikke direkte påvike av en cøliaki eller av glutenuhell.

Trond S. Halstensen, 10. desember 2025 18.13

Kan ubehandlet cølliaki ha sammenheng med fibromyalgi? Har mange tegn på fibromyalgi og fikk påvist cøliaki i voksen alder.

Alma, 5. desember 2025 12:12

Ikke som vi er klar over. Men man kan helt klart ha ha flere tilstander samtidig. Fordi mange går med uoppdaget cøliaki, så blir de som har mange plager som kunne ha vært cøliaki relaterte, undersøkt med tanke på cøliaki og noe av disse vil også ha cøliaki. Hos noen var plagene relatert til deres aktive cøliaki og da forsvinner de når man går på glutenfri diett (GFD). Hos andre er det helt andre plager som forsvinner på GFD, så man har hatt to tilstander uten å ha vært klar over det.

Trond S. Halstensen, 10. desember 2025 18.09

Hei. Glutenfri deig blir ofte klissete, derfor vurderer jeg å lage de i muffinsformer (metall). Kan det fungere greit? Ulemper?

Elisabeth , 8. desember 2025

Jeg vil ikke anbefale muffinsformer i metall hvis du skal lage glutenfrie rundstykker/boller. De har lett for å henge igjen, og du må være veldig nøye med å smøre formene. Papir eller silikon er bedre alternativ. Mitt abosolutt beste tips når du skal lage rundstykker/boller, er å kjøpe en en isskje i rustfri stål som har en mekanisk fjæring og et skjær i "hodet" som dytter innholdet (iskulen) ut. Denne isskjeen finnes i ulike størrelser og selges flere steder, blant annet hos Clas Ohlsson. Isskjeen koster fra 100 kr og oppover. Du bruker isskjeen til å hente opp passelige deigemner fra bakebollen. Så holder du deigemnet over en bakeplate med bakepapir elller tilsvarende, og klemmer på håndtaket slik at skjæret/bøylen aktiviseres og emnet faller ned på platen. Da får du veldig fine og runde rundstykker/boller uten å ha tatt på deigen. Bruk en deigskrape i plast til å skrape resten av deigen ut av bollen og opp i isskjeen for å få med deg alt.

Lise Friis Pedersen, 10. desember 2025 18.00

Er Nidar Smash glutenfri?

Kjell, 6. desember 2025

Ja, Smash er glutenfri. 

Lise Friis Pedersen, 10. desember 2025 18.00

Hei. Har lest mange svar på ulike spørsmål her inne og blir litt usikker. Kan jeg for eksempel spise Fria sitt havrebrød som inneholder glutenfri hvetestivelse daglig? Eller inneholder det bittelitt gluten slik at jeg bør begrense inntaket? Det samme spørsmålet gjelder også glutenfritt øl. Kan jeg drikke 4-6 flasker på en fest? Eller blir det for mye siden også det bare er målt til under 20ppm og derfor ikke garantert glutenfritt. Veldig forvirrende dette. Jeg trodde at jeg kunne spise ubegrenset av all mat og drikke som er merket glutenfri, helt uavhengig av ingrediensene.

Undrende ang hvetestivelse, 7. desember 2025 21:38

I utgangspunktet kan du spise ubegrenset all mat som er merket glutenfritt. Det at man merker det < 20 ppm gluten betyr ikke at det inneholder gluten, men at nivået maksimalt kan være 20 ppm gluten. Som oftest er det lavere eller 0, men analysemetoden er ikke stabil for nivåer under 20ppm gluten i kompleks mat. Man har ikke klart å vise noen skadelige effekter av slik mat. Det diskuteres om cøliakere ikke bør spise mer enn 20-35 mg gluten pr dag, altså et maksimalt døgn-inntak av gluten (tilsvarende en viss mengde mat med 20 mg gluten/kg mat), men datagrunnlaget for slike anbefalinger er mer basert på synsing enn på kontrollerte vitenskaplige undersøkelser, så datagrunnlaget er dårlig. Man har noen få, begrensede forsøk på hvordan cøliakere tåler mat som inneholder 100ppm gluten, som er den andre såkalte lav-gluten grensen. Der ga 6 ukers spising av mat som inneholdt 100 ppm gluten, reaksjon i tarmen hos 3 av 10 unge gutter ved at antallet hvite blodceller i tarmslimhinnen økte, så på et generelt grunnlag kunne man ikke anbefale 100ppm gluten grensen til cøliakere. 

Noen cøliakere hevder å reagerer på mat som inneholder <20ppm gluten, men så vidt jeg vet, er det ingen som har gjennomført en dobbelt blindet test av om dette er reelle biologiske reaksjoner eller nosebo (det motsatte av placebo), at man får en reaksjon pga. tanken på at det kan inneholdet gluten. Det er først når man ikke vet hva man spiser og gjentar slike forsøk mange ganger at man finner ut hva som er reelle biologiske reaksjoner og hva som er noe annet. Dette er noe vi kjenner godt til fra de fleste egenrapporterte reaksjoner, inkludert matvareallergier og ikke-cøliakisk glutenintoleranse. Det var slike dobbelt blindet forsøk med rent gluten som påviste at de som hadde ikke-cøliakiske glutensensitivitet, ikke reagerte på gluten, men på noe annet i hvete som IBS-induserende FODMAP-karbohydratene kalt Fruktaner. Mange med cøliaki har IBS i tillegg og kan reagere på de ikke-absorberbare karbohydratene som det ofte er mye av. IBS gir karakteristisk mye urolig mage, gassproduksjon og diaré, med eller uten magesmerter. Dette kan lett mistolkes som cøliakireaksjoner, særlig hos de som fikk cøliakidiagnosen fordi de ble nøye undersøkt for sin IBS. Da må man spise FODMAP-redusert mat i tillegg til sin glutenfrie diett (GFD). 

Trond S. Halstensen, 10. desember 2025 18.30

Hvilke intervaller er anbefalt for oppfølging mtp cøliaki? Fikk påvist cøliaki i 2019. Måtte selv be om bentetthetsmåling for noen år siden. Andre prøver har ikke blitt tatt med tanke på kontroll av cøliaki. Hva kan/bør jeg etterspørre hos fastlegen? Magen er ofte oppblåst, jeg er mye sliten og ofte uvel og har leddsmerter. B12-verdiene er fine så jeg har sluttet med tilskudd for noen år siden. Andre blodprøver ligger helt nederst i sjiktet vedr. referanseverdiene. Takk for svar.

Minna 60, 2. desember 2025 15:08

Som du ser av et tilsvarende svar idag, så er det avhengig av kapasitet hos legen/i helsevesenet og hvor syk cøliaki-pasienten var ved diagnosetidspunktet om det er behov for langvarig oppfølgning hos en cøliaker som spiser glutenfritt. Rutinemessig bentetthetsmålinger hos nydiagnostiserte voksne cøliakere har man man stort sett sluttet med da de fleste ikke hadde nedsatt bentetthet. Det er stort sett kun de som har hatt klassisk cøliaki-indusert ernæringssvikt, som trenger slike målinger, så legene vurderer hvert enkelt tilfelle.

Man pleier å anbefale generell oppfølging de første 2-4 årene, alt avhengier av hvordan det går. Men en glutenfri cøliaker er frisk fra sin cøliakisykdom, selv om det kan ta litt tid (1-3 år) før en voksen-diagnostisert cøliaker føler seg frisk, og ennå lengre tid før tynntarmsslimhinnen er frisk. (Immunsystemet har hukommelse så betennelsen klinger langsomt av). Noen vitaminer og sporstoffer er det mange som mangler eller er i nedre grensenivå (typisk D-vitamin), så det behandles lettest med jevnlig inntak av multivitamintabletter/tran etc. og behøver ikke ha noe med din behandlete cøliaki å gjøre.

Mange cøliakere har i tillegg irritabel tykktarmskatar (IBS) som klassisk gir oppblåst mage (og mye luft) og vekslende avføringer (diare/forstoppelse). Da må man redusere på mat som har mye ikke-absorerbare karbohydrater, de såkalte FODMAP-karbohydratene. På internett er det mange lister over mat som inneholder mye FODMAP-karbohydrater og hvilke matvarer som har lite. Det er totalmengden FODMAP-karbohydrater man spiser i løpet av uken som betyr noe for plagene. Man må prøve seg frem, men det tar ca. 10-14 dager på samme FODMAP-reduserte diett før IBS-plagene forsvinner, så her må man være tålmodig og først bare ta bort alle FODMAP-rike matvarer man pleier å spise (typisk løk, hvitløk, sopp...), og se om plagen blir borte etter 10-14 dg. Blir de det, så vet man hva det er, og så må man finne frem til hva man må begrense og hva som går greit. IBS er plagsomt, men ufarlig.

Trond S. Halstensen, 03. desember 2025 19.37

Hei Trond :) Jeg har spurt om dette før, men klarte ikke å finne svaret i arkivet. Hvilke blodprøver anbefaler du at tas regelmessig hos lege når man har cøliaki? Symptomene er kronisk diarè og noe lavere energinivå enn tidligere. Hadde mye jernmangel da diagnosen ble stilt for 8 år siden. Hvor ofte syns du det er fornuftig å ta blodprøver? Hvis man blir helt symptomfri, er det da noe poeng i å fortsette å ta blodprøver? Men jeg lurer på hva man har å vinne på dette, behandliga er jo den samme uansett...? Enn biopsi - er det lurt å få tatt det frem til tarmslimhinna er bra? Hvis ja: til hvilket nivå av totteatrofi er det lurt å følge dette opp? Og med hvilket innkallingsintervall? Hvis man oppnår "godt nok" fravær av totteatrofi, har det da noen hensikt å fortsette å ta biopsi? God advent!

Ida, 2.desember 2025 10:35

Hos en voksen cøliaker på GFD som holder seg til dietten og hvor alt er normalisert, er det ingen medisinsk grunn til å bli fulgt opp utover de første 2-4 årene pga. cøliakibehandlingen. En glutenfri cøliaker er å anse som frisk fra sin cøliakisykdom, men siden man har noe høyere risiko for annen autoimmun sykdom, så bør man ikke vente for lenge med å gå til legen om det dukker opp nye plager (oftest lavt stoffskifte). Det kan ta tid å bli helt frisk fra sin cøliaki, inkludert helt slimhinnefrisk, men det har ingen praktisk betydning utover å kontrollere at man faktisk spiser glutenfritt, og det klarer de fleste i Norge om de vil, med de merkingsreglene vi har.

Noen trenger fast oppfølgning pga. usikkerhet, men medisinsk har det begrenset verdi om man holder dietten. Fra legens ståsted er det mange ulike pasienter og ikke alle tar dietten like nøye og disse trenger nok en påminnelse om at de er under medisinsk "overvåking" så de passer seg for ikke å ta risikoen med ukjent mat (typisk når man spiser ute). 

Cøliaki hos barn og unge er det litt annerledes med, de trenger ofte en viss oppfølgning, typisk hvert annet år for å se at alt går som det skal. Ofte følges disse av barnelegene til de overføres voksenlegene ved 18 års alder.

Hvor ofte man skal kontrolleres er også avhengig av legens kapasitet. Er det lange ventelister så må man prioritere de som er mest syke, og en velkontrollert voksen cøliaker er da ikke høyeste prioritet. Det følger av dette at det neppe er kapasitet i helsesystemet til å ta en fornyet biopsi hos en velregulert glutenfri cøliaker bare for å undersøke slimhinnetilhelingen, for det har ingen konsekvenser. Når det er sagt så blir det helt anderledes om det tilkommer nye symptomer eller cøliakiplagene kommer tilbake selvom man spiser glutenfritt, da er man raskere med å anbefale ny tynntarmsbiopsi for å utelukke refraktær cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 03. desember 2025 19.07

Hei! Datter på 4 år har fått positiv blodprøve for cøliaki. Men tTG IgA er bare 12. Det er eneste prøven vi har tatt. Ikke mistenkt cøliaki tidligere, men hun har hatt mageproblemer siden vi gikk over til fast føde ved 6 mnd. alder. Vi har fått time på barnepoliklinikken over nyttår. Fastlegen sier vi skal kutte gluten med en gang, men alt jeg leser sier vi skal fortsette med gluten til etter vi har vært på sykehuset. Jeg har tre spørsmål. Siden blodprøven bare viser 12 - er det lite/mindre sannsynlig at det er cøliaki? Skal vi kutte ut gluten ved én prøve på 12 eller vente på videre utredning? Er det fortsatt mest vanlig å diagnostisere ved gastroskopi? Også på fireåringer? Jeg er glad for at vi muligens har funnet en løsning på problemene våre, men jeg synes ikke det er etisk riktig å gi henne gluten i mange mnd hvis hun mest sannsynlig ikke tåler det. Hvertfall ikke når ventetiden for gastroskopi er mange måneder der vi bor.

Emma, 28. november 2025 17:39

Dette er et vanlig problem som ikke har noen enkel løsning. Diagnosen må settes av spesialist i barnemedisin (pediater) for at NAV skal godta den og gi henne grunnstønad for fordyrende kosthold resten av livet. NAV godtar ikke en enkel positiv TG2-IgA (alias tTG-IgA) blodprøve hos almenlegen som diagnostisk metode. Sykdomsaktivitet og blodpøvesvaret er avhengig av mengden gluten hun spiser, desto mer gluten, desto høyere cøliakiaktivitet og siden man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki så er det lettere å diagnostisere en cøliaki hos noen som spiser mye gluten. Ofte blir cøliakiaktiviteten såpass lav fordi man har reduserer på mengden glutenholdig mat (eller spiser glutenfritt) så når barnelegen skal vurdere om man har cøliaki, så er ikke blodprøven så positiv lenger. Skal man glutenprovoseres i tiden frem mot time hos barnelege/tynntarmsbiopsien (som tas i narkose), så skal det brukes 2-4 brødskiver pr. dag i minimum 6-8 uker. Da betyr det endel hvor lang ventelisten er, om man orker å gi barnet glutenholdig mat eller velger å prøve en periode med glutenprovosere i tiden før man skal til barnelegen. Risikoen er at man behandler cøliakien såpass godt at den ikke lenger er aktiv og da heller ikke diagnostiserbar. Ofte reagerer barnet kraftigere på gluten etter en glutenfri periiode så det kan være utfordrende å glutenprovosere nok i tiden frem mot time hos barnelegen.

Trond S. Halstensen, 03. desember 2025 18.50

Hvor skadelig er det å leve med udiagnostiser cøliaki? Jeg fikk diagnosen for ca. 3 år siden, men har sikkert levd med dette uoppdaget i mange år. Jeg lurer veldig på hvor lenge jeg har hatt det, for jeg hadde ingen sterke symptomer bortsett fra slapp og trøtt, og null jernlagre - det var sånn det ble oppdaget hos meg. Når man først har fått diagnosen er man jo supernøye med å leve glutenfritt, men hva skjer egentlig med en kropp som ikke har fått riktig behandling, kanskje over mange år? I ettertid har jeg fått mange rare symptomer, krystallsyke, og sliter ennå med mye trøtthet, men det er kanskje pga. overgangsalder. Hva mer kan man gjøre for å støtte helsen dersom man har levd lenge med uoppdaget cøliaki, annet enn å spise glutenfritt? Søvn, trening etc - ja - det er selvsagt, men er det noe annet?

Nina, 28. november 2025 10:50

Det er som du antyder mange årsaker til ting som rammer oss i livet, og ikke alt er relatert til samme sykdom, hos deg: cøliaki. Som cøliaker har du høyere risiko for andre autoimmune sykdommer, hvor lavt stoffskifte nok er det vanligste og som kan gi deg noen av de plagene du beskriver, som også kan være overgangsalderen. Derfor bør dette utredes uten at man tenker på din behandlete cøliaki som du nå er i ferd med å bli helt frisk fra (ja, det tar litt tid for en voksendiagnostisert cøliaker å bli helt frisk, så 3 år på GFD før man føler seg helt frisk er ikke uvanlig). Men dine andre plager må man prøve å finne årsaken til. 

Legen din har sikkert tenkt de samme tankene og tatt de nødvendige prøvene f.eks. mhp. stoffskifte.

Overgangsalderen kan man nå avhjelpe med moderne hormon-restitusjonsbehandling som vurderes som sikker, mens krystallsyken er "vanlig" og er nok en separat situasjon uavhengig av cøliakien

Faren med å ha hatt ubehandlet cøliaki i lang tid er at immunsystemet i tarmen har vært veldig aktivt i lang tid og da øker sannsynligheten for å utvikle en sjelden variant av lymfekreft i tarmen, som er sjelden hos voksendiagnostiserte cøliakere også, men forekommer nesten aldri uten at man har hatt langvarig aktiv, ubehandlet cøliaki-sykdom. Symptomer på dette er ofte at cøliakiplagene kommer tilbake ev. med tegn på dårlig tarmfunksjon.

Trond S. Halstensen, 03. desember 2025 18.51

Kan jeg spise hvetestivelse/renset hvetestivelse/glutenfri hvetestivelse, byggmaltekstrakt og lignende om jeg har hveteallergi? Ser det er hvetestivelse i mye glutenfri mat. Takker for svar på forhånd!

Matlei hveteallergiker, 26. november 2025

Det er vel egentlig et spørsmål som Norges Astma- og Allergiforbund er bedre kvelifisert til å svare på, men slik jeg har forstått er det flere former for hveteallergi (tarm, hud, pust) og varierende hvor kraftis en med hveteallergi reagerer. Som med cøliaki er det proteiner i hvete som hveteallergikerne reagerer på. Vet at glutenfri mat anbefales til hveteallergikere, men er du veldig følsom/får en kraftig reaksjon er det kanskje lurt å unngå produkter med hvetestivelse. Mest sannsynlig er det lite proteiner igjen, men det kan være nok til å utløse en reaksjon. Selv om det er en del produkter med hvetestivelse i handelen er mesteparten av de glutenfrie spesialproduktene uten hvetestivelse. Byggmaltekstrakt inneholder jo ikke hvete eller hveteproteiner, men bygg. Så er du testet til å tåle bygg kan du trygt spise det. Det er viktig å passe på og lese ingredienslisten.

Lise Friis Pedersen, 03. desember 2025 18.00

Datter på 4 år fikk i går svar på blodprøver. Legen skrev: «blodprøver forenelig med cøliaki. Behandlingen er glutenfritt kosthold». Jeg har ikke fått noe tall på blodprøvene. I dag ringte jeg legekontoret for å avklare om vi skulle starte opp med glutenfritt kosthold øyeblikkelig eller vente på videre utredning. Svaret jeg fikk var «barnelege ønsket ikke bekreftende blodprøve, men de ønsket å henvise hun inn på barnepoliklinikk for å undersøke behovet for videre utredning». Synes ikke dette svaret var så tydelig. Hun har fått glutenfritt i dag, men jeg er usikker på om vi skal fortsette med det frem til vi får innkalling, eller om vi skal vente å høre på timen vi får. Hva tenker du?

Kjersti, 27.Nov 2025 16:29

Som du helt korrekt antyder, din datter skal henvises til barnepoliklinikken og diagnosen skal revurderes /stilles av spesialist i barnemedisin (pediater). Hun skal fortsette å spise glutenholdig mat, like mye som før, helt til alle prøver er tatt. For NAV skal diagnosen stilles av legespesialist og litt avhengig av blodprøvens nivå så kan diagnosen stilles på blodprøve alene, men da må de ta en ny blodprøve som viser like høye nivåer. Dette er NAV sine krav for å kunne gi grunnstønad.

Trond S. Halstensen, 03. desember 2025 18.39

Hei! Jeg har spist glutenfritt i 3 år og vært veldig nøye. Men denne uka laget jeg mat med flere andre, og jeg sa tydelig ifra om at jeg ville steke min pinsa (pizza) på bakepapir alene i ovnen til slutt. Mens jeg var borte fra kjøkkenet i noen få minutter så hadde en av dem lagt sin glutenpizza på mitt bakepapir og stekt dem sammen i ovnen. Jeg reagerte på dette, selv om de ikke sto helt inntil hverandre så hadde de jo tatt på glutenpizza (noe melete) og så sikkert tatt på min for å flytte den. Jeg tok ut min pizza etter noen få min, og fikk stekt den senere. Og selv om magefølelsen min var dårlig, så ble jeg bare møtt med latter og nærmest hånfliring av at jeg reagerte som jeg gjorde, så jeg klarte ikke la være å spise den. Dagen etter våkna jeg utslitt/tappet for energi, ekstremt mye verking i hele kroppen, hodepine og noe magesmerter. Verkingen jeg kjenner på er ikke vanlige muskelsmerter, og det er dessuten vondt i både ledd og muskler. Jeg lurer på om du tror dette er helt tilfeldig, eller om du tror det faktisk ble krysskontaminering og at man faktisk kan få slike reaksjoner av dette? Jeg synes det er ekstra vanskelig å si ifra til folk om hvor viktig det er å være nøye, fordi jeg ikke har cøliaki på papiret (selv om legespesialisten mener helt klart at jeg har cøliaki – jeg bare spiste alt for lite gluten i lang tid før biopsi.... Han mener det ikke er tvil om at jeg har cøliaki siden jeg hadde alle mulige symptomer og har hatt det hele livet, og ble veldig bra av en hel liste med problemer etter omlegging til glutenfritt – kvitt eksem, leddsmerter i kjeven og hofta ble borte, fikk normal fordøyelse og var ikke lenger konstant ekstremt oppblåst og forstoppet, jeg fikk blant annet høyere ferritinnivå i kroppen enn jeg har hatt noen gang, var ikke lenger urolig i kroppen, energinivået økte betraktelig, hiver ikke lenger etter pusten (som om jeg ikke får puste) ved lav belastning, osv...). Håper på et bra svar, og også gjerne en forklaring jeg kan gi når andre reagerer på at jeg er så nøye.

NN, 27. november 2025 09:45

Dette er vanskelig. Dels vet vi ikke hvor mye melbefengt fingrene var og om det ble tatt på pizza'en din uten tanke på overføring. Så det behøver ikke å ha vært noe kontaminering, og dine plager kan ha kommet fra et annet sted, men det kan ha vært tildels stor "kontaminering" og de kan ha "tullet" med deg hvor det ble mye hvetemel som ble overført, men det vet vi ikke. Da blir det hele spekulasjoner. Det at du er delvis selvdiagnostisert bør ikke være en unnskyldning for andre (venner) til å ikke å respektere ditt behov for å være glutenfri.  De fleste som spiser glutenfritt har en god grunn til det, for så gøy er det ikke å spise glutenfritt. Mange har en cøliaki som aldri ble diagnostisert pga. for lav cøliaki-sykdomsaktivitet da de har spist for lite gluten til at sykdommen var diagnostiserbar, men det betyr ikke at de ikke har cøliaki og trenger GFD. Noe som alle burde respektere.

Trond S. Halstensen, 03. desember 2025 18.05

Hei, i vår familie har 3 familiemedlemmer cøliaki. Min mor har ikke diagnosen, men har i flere år opplevd problemer med balanse, koordinasjon og grovmotorikk, som ustø gange. Etter at jeg som styremedlem i et av lokallaga fikk innsikt i glutenataksi skjønner jeg at dette ligner enormt på mammas utfordringer! Hun har nå levd glutenfritt i en mnd og kan merke noe bedring. Spørsmålet er hvordan kan hun gå frem for å oppnå utredning, da dette fortsatt er en noe ukjent diagnose?

Elin, 26. november 2025 16:51

Dette er en utredning som må gjøres på nevrologisk avdeling av legespesialister (nevrologer). Det er mange andre årsaker til slike nevrologiske plager som du nevner, og det behøver ikke være ataksi, men det er viktig å avklare det da man kan gjøre noe med gluten ataksia ved at sykdommen/progresjonen stopper opp på GFD.  Nervevev som er skadet, er skadet og kan ikke reparares, men den videre sykdomsprogresjonen stopper opp på GFD så man blir ikke sykere (og noen får litt tilbakegang av symptomene). Men først må hun utredes for hva dette er, og så kan man diskutere ev. behandling.

Trond S. Halstensen, 26. november 2025 19.24

Hei, jeg har et spørsmål ang oppfølging: Jeg er en kvinne på 55 år og fikk diagnosen cøliaki i år 2000. Den gang fikk jeg en time hos ernæringsfysiolog og en ny gastroskopi etter en tid. Noe videre oppfølging av cøliakien hos fastlege har jeg ikke hatt etterpå. De siste par årene har jeg måttet ta tak i bekkenbunnsproblematikk og har fått hjelp hos fysioterapeut med dette som spesialområde. Jeg gjør derfor jevnlige knipeøvelser som jeg er innstilt på å fortsette med livet ut. Nå har jeg med ujevne mellomrom lekkasjer fra endetarmen, (noe som selvsagt er veldig ubehagelig) og som fysioterapeuten synes bør undersøkes. Ved jevnlige knipeøvelser skal muskulatur rundt endetarmen også bli sterkere. Så lurer jeg på om disse lekkasjene kan ha noe med cøliakien å gjøre. Jeg har tidligere fått sjekket at det ikke er blod i avføring og i sommer deltok jeg i landets tarmscreening uten at noe ble bemerket der. Det ene spørsmålet mitt er altså om jeg også bør tenke cøliaki mht tarm/lekkasjer, og det andre spørsmålet er om jeg bør etterlyse generell oppfølging av cøliaki hos fastlege og da evt hva?

Kvinne 55 år, 25. november 2025 09:38

Du har spist glutenfritt i ca 25 år, så vi betrakter deg som frisk fra din cøliakisykdom siden du lever glutenfritt. Dine tarmplager må derfor betraktes som uavhengig av din cøliaki-diagnose. Det er mulig dette er muskulært og at knipeøvelesene er den riktige behandlingen for dette problemet også. Men du burde nok få en vurdering av inkontinesen av en legespesialist (gastroenterolog) som har mer erfaring med hvilke behandlingsalternativer som finnes.

Trond S. Halstensen, 26. november 2025 18.49

Junior 11 år fikk cøliaki i sommer og lurte på hvor mye skal til for krysskontaminering: Kan noen som har tatt på glutenholdigmat og så henter skolemelken og gir den til han, medføre krysskontaminering? Han virker til å tåle spor av. Pølser i bursdager, holder det med egen pølseklype eller bør hans pølser tas opp først. Og når en griller burgere og burgerbrød i forbindelse med sportsarrangementer, må han helt avstå?

Inger Marie, 26. november 2025

Det er veldig liten sjans for krysskontaminering selv om det er en som har tatt på glutenholdig mat som henter skolemelken. Eventuelle smuler vil ikke feste seg i særlig stor grad hverken til hender eller på melkekartongen. Det er heller ikke nødvendig at hans pølser tas opp først. Det er veldig lite smuler som følger med opp i pølsevannet igjen. Det som er viktig er at vedkommende som tar opp pølsene er klar over kontamineringsfaren, og at man ikke gnir pølseklypen unødvendig inn det glutenholdige pølsebrødet. Grilling av glutenholdige burgerbrød på samme sted og tid som det skal grilles burgere som skal serveres en med cøliaki kan være risikabelt. Så da ville jeg ha gitt beskjed om at de griller burgerbrød og burgere hver for seg. Vær OBS på at burgere kan i noen tilfeller inneholde hvetemel.

Lise Friis Pedersen, 26. november 2025 18.00

Har dere kjennskap til eller erfaring med at det finnes (merkbare mengder) gluten i sugerør av papir, eller muffinsformer som er å få kjøpt i Norge? To barn ble veldig dårlige etter en barnebursdag der vi ikke finner ut hvor glutenet kom fra. Gluten i papirsugerør og muffinsformer skal i følge google kunne forekomme men jeg vet ikke hvordan dette er i Norge? Jeg vet vi bør være obs på sugerør og annet engangsutstyr som er laget av "nedbrytbare materialer" men ble nå usikker på om vi også bør være obs på utstyr som er laget av papir men er behandlet med noe for å tåle fuktighet/være non-slip.

Maria, 21. november 2025

Tenker du at sugerør eller muffinsformer er kledd/dekket av gluten som et slags belegg? Det har vi ingen kjennskap til, men vi vet at engangsservice som for eksempel tallerkerkner som er laget av hvetefiber og at sugerør laget av pasta er et problem fordi det smitter over på maten. Dessverre krever EU ingen merking av allergifremkallende stoffer i annet enn mat og drikke. Men det er mye snakk om at det bør bli det. Så jeg kan dessverre ikke hjelpe deg mer enn dette. Vi får håpe at EUs matmyndigheter innfører regler for merking av engangsservice om ikke altfor lenge. 

Lise Friis Pedersen, 26. november 2025 18.00