Arkiv

Floradix inneholder: Ekstrakt fra hvetekim, men er dette hvetekimolje (som er glutenfri)? Floradix er et mye brukt kosttilskudd.

Lars J.J., 17. januar 2023 14:50

De ulike typene Floradix jeg fant på nettet inneholdt ikke ekstrakt fra hvetekim, så det er vanskelig for meg å sjekke. Jeg ville tatt kontakt med produsenten/importøren og hørt med dem. Det er det tryggeste. 

Lise Friis Pedersen, 18. januar 2023 18.00

Jeg har cøliaki og jobber i en stor matbutikk. Jeg fyller ofte på mel i hyllene. Og i tillegg så har vi av og til noen store kampanjer med mel, og da er jeg med og fyller på masse mel (her er det snakk om mange paller). Jeg lurer derfor på om dette egentlig er bra for meg som har cøliaki, med tanke på at det blir mye melstøv av alt melet? Kan dette gå inn i nese/munn og ned i tarmen å være ødeleggende?

Anonym 18.01.23, 18. januar 2023 15:27

Utgangspunktet er at du må spise hvetemelet for at det er skadelig for deg. Er det mye melstøv så er det selvsagt en teoretisk mulighet for at du inhalerer melstøv som så svelges ned. Da bør du bruke en støvmaske, ala de man får kjøpt på biltema. Mange yrkesgrupper må i perioder bruke beskyttelsesutstyr. Hvor mye det i praksis er snakk om vet hverken du eller jeg så en støvmaske vil være en beskyttelse mot den teoretiske muligheten for at du får i deg hvetemel via melstøv i lufta, og tenker du på det, så er det greit å beskytte seg så slipper man å tenke på det.

Trond S. Halstensen, 18. januar 2023 19.11

Når jeg uheldigvis har fått i meg gluten kan jeg blir veldig sliten og kvalm (små mengder). Og kaster opp hvis det er større mengder, f.eks. noen pastaskruer. Min erfaring er at når jeg kaster opp blir jeg fortere bedre, får jeg i meg bare litt kan jeg være småkvalm og sliten opptil en uke eller mer. Gir dette mening? Jeg lurer også på hva som er best å gjøre når jeg har fått i meg små mengder? Hvordan kan jeg fortest mulig bli bra igjen? Hvile mye eller tenke at kroppen heler seg raskere om man bruker den og får gluten raskt ut av kroppen?

Tone, 17. januar 2023 20:22

Det beste er at du ikke får i deg glutenholdige produkter, og ikke tro blindt på det personalet på hoteller/resturanter/kafeer sier om at maten er glutenfri, ofte vet de ikke og bare sier noe. Dersom du merker du har vært uheldig, og kan kaste opp, så er det det beste for å redusere mengden gluten du har konsumert. Man må anta at du da blir raskere frisk. Er uhellet først ute så må du nok "ri han av", Reaksjonen er neppe så sterk at det rettferdiggjør større farmakologiske inngripen for å få tarmen til å tømme seg raskt. Da skal du egentlig bare ligge rolig å la tarmen jobbe seg ferdig. Prøv heller å være nøye med ikke å få i deg noe med gluten.

Trond S. Halstensen, 18. januar 2023 19.04

Hei. Hvor mye over grenseverdien må igA og igG være for at man vurderer gastroskopi hos barn under 6 år? Vil igA mellom 7 og 11 være aktuelt å sende til gastroskopi? Hva med igG mellom 7 og 9?

Anne, 17. januar 2023 09:47

Det kan nesten ikke settes en absolutt grense, da det er avhengig av mange faktorer, alt fra barnets almentilstand/plager til sykehusets kapasitet. Dersom du vil finne ut om det kan være cøliaki, så må du øke mengden gluten barnet spiser (desto mer, desto bedre) så den "potensielle" cøliakien kan bli aktiver tog letere diagnostiserbar. Man vil da forvente økende IgA-anti tTG (alias transglutaminase-2/TG2) verdier som igjen gjør det lettere for barneavdelingen å gjennomføre en gastroskopi i narkose (som man må gjøre hos så små barn). Spiser barnet i praksis lav-gluten så vil en eventuell cøliaki være vanskelig/umulig å diagnostisere med sikkerhet. Derfor minimum 2 brødskiver, gjerne mer, i minimum 6 uker før dere kan forvente at cøliakien blir aktiv og diagnostiserbar. 

Trond S. Halstensen, 18. januar 2023 18.55

Hei, Jeg fikk smerter under ribbeina på høyre side i september 2022. I november fikk jeg påvist cøliaki etter blodprøver og gastroskopi. Jeg hadde ingen andre plager eller symptomer enn disse smertene. Jeg har holdt meg helt unna gluten siden november, og i begynnelsen merket jeg at smertene avtok litt. Men nå i januar 2023, har jeg fortsatt ubehag i høyre side. Er det normalt å ha smerter i høyre side? Hvor lenge tar det vanligvis før smertene gir seg? Burde ikke betennelsen forsvunnet etter flere måneder uten gluten? Takk for hjelpen!

MarcoPolo, 16. januar 2023 23:22

Smertene under høyre kostalbue (ribben) behøver ikke hatt noe med cøliakien din å gjøre, man oppdaget cøliakien tilfeldig fordi man undersøkte deg for smertene. Slike smerter er typisk for galle(stens)-problemer, men jeg antar legen din har undersøkt deg med tanke på gallesykdom uavhengig av cøliakien som ble oppdaget (?). Gå tilbake til legen din for at hen kan vurdere om du skal til videre undersøkelser pga. smertene dine.

Trond S. Halstensen, 18. januar 2023 18.51

Den Sorte Havre. Er denne trygg, da særlig interessert i müsli med belgisk sjokolade? Ser ut til at de bruker egne jorder og egne maskiner for havren, men fører ikke produktene som glutenfrie. Jeg klør litt i munnen etter å ha testet denne. Litt usikker på om det kan være et symptom. Er relativ nydiagnostisert.

Karo, 15. januar 2023 21:52

Kløe i munnen kan tyde på at du har utviklet allergi mot havren. For å være på den sikre siden bør du primært spise glutenri havre.

Trond S. Halstensen, 18. januar 2023 18.45

Hei. Jeg er en dame på 59 år som i flere år har slitt med plager som kan minne om cøliaki, etter hva jeg har lest om cøliaki da. Har mye luftsmerter, vekslesvis løs og hard avføring. Vektnedgang er fraværende. Er mye sliten, energiløs, fatigue. Har andre autoimmune sykdommer. Tok en gang blodprøve på cøliaki, den lå i grenseområdet fikk jeg beskjed om. Ingen videre undersøkelse. Nå føler jeg meg så dårlig og ganske oppgitt. Har ikke visst at cøliaki er en autoimmun sykdom før nå, får man en får man gjerne fler etter hva jeg har lest. Takker for evt svar.

Mor, 15. januar 2023 18:40

Det er bare en måte å finne ut om man har cøliaki, og det er å glutenprovosere seg selv (minimum 2 brødskiver/dg) i minimum 6 uker før man tar en ny blodprøve, og så tar man det derfra. Desto mer gluten man spiser desto lettere aktiveres cøliakien, og desto lettere er den å diagnostisere. Men plagene dine er også forenlig med en IBS, og da er det en FODMAP-redusert brødfri diett som gjelder.

Trond S. Halstensen, 18. januar 2023 18.47

Kan man spise mat som er merket med "kan innholdet gluten"?

Julia, 15. januar 2023 17:08

Begrepet "kan inneholde spor av" er som oftest en juridisk beskyttelsesfrase uten realitet. De vil bare ikke holdes ansvarlig for noe de ikke har kontroll på. Noen bedrifter vet at de kan få glutenforurensning i produksjonen (Freia) og de som har målt har da funnet at det maksimalt er <100ppm som ligger under den grensen man har satt for såkalt lavgluten og egnet til cøliakere.

Det er veldig individuelt hvordan man reagerer på slike små mengder gluten, og de fleste av produktene med slik merking har ikke noe gluten i seg, så vi har betraktet dette som greit å spise for en cøliaker. Men skal man være 100% sikker så må man nesten holde seg til de produktene som garanterer at de er glutenfrie, selvom om det begrenser hva man da kan spise.

Trond S. Halstensen, 18. januar 2023 18.36

Jeg fikk diagnose rett før jul, har lenge før diagnosen hatt fullstendig forstoppelse. Etter å ha gått over på glutenfritt ble det bare helt grusomt. Prøvde å spise havregrøt og kutte ut alt glutenfritt mel også, og faktisk har det bedret seg. Er dette vanlig?Hvorfor tåler jeg ikke dette melet?

Ragsto, 12. januar 2023 19:28

Glutenfritt mel har lite fiber, så muligens gjorde det forstoppelsen verre. Det beste er å velge bort de glutenfrie erstatningsproduktene å heller velge naturlig glutenfrie produkter som har mye fiber, når forstoppelse er et problem.

Trond S. Halstensen, 18. januar 2023 18.31

Hei! Jeg har hele livet slitt med mye luft i magen og vært veldig oppblåst, og de siste ti årene har jeg også slitt med gjentatte soppinfeksjoner. Det siste året har jeg samtidig fått påvist «unormalt mye væske» i buken av flere gynekologer, og en av gynekologene mente det kunne være på grunn av en tarmsykdom, f.eks. cøliaki (da blodprøver ikke påviste noe alvorlig). Har også i lengre tid slitt med energinivået, og vært mye trøtt. Hele livet har jeg hatt lave nivåer av vitaminer og ferritin. Verken blodprøve eller gastroskopi viste cøliaki, men jeg vet ikke om jeg spiste nok gluten før prøvene - aner ikke hvor mye gluten det var i det jeg spiste. Etter noen uker med glutenfri mat er jeg i mye bedre form og er bedre i magen. Har også cøliaki i nær familie. Det jeg lurer på er om alle disse symptomene virkelig kan bety at det er noe annet enn cøliaki?

Anonym, 12. januar 2023 13:31

Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter at man har spist nok gluten lenge nok til at cøliakien er aktiv. Minimum 5gr gluten/dg => 2 brødskiver pr dag, i minimum 6 uker, ofte må man spise mer gluten lengere før cøliakien blir aktivitet og diagnostiserbar.

Spiser man i praksis glutenfritt så kan ikke cøliaki diagnostiseres. Men det er mye i hvetemel/brød man kan reagere på, inkludert FODMAP-karbohydratene "Fruktaner" som det er endel av i norskprodusert hvete. Da blir reaksjonen å betrakte som en IBS-reaksjon. Det finnes også andre proteiner i hveten som man kan reagere på, men her er forskningen litt sprikende. Det vanligeste er at hvete/brød forverrer en IBS og behandlingen er som du alt har gjort, en FODMAP-redusert diet som ofte inkluderer en brødfri diet. Om du i tillegg har eller har hatt cøliaki er det umulig å si noe om, siden du opplagt ikke har hatt en aktiv cøliaki når du ble forsøkt diagnostisert da både blodprøver og tynntarmsbiopsi var normale/ikke viste tegn til cøliaki.

Trond S. Halstensen, 18. januar 2023 18.19

Jeg har i hele høst i hovedsak spist knekkebrød til frokost og lunsj, og lite eller ingen gluten i middag og til kvelds, men siste to uker før gastroskopi (til tross for negativ blodprøve) spiste jeg minst 1 rundstykke med gluten hver dag. Har slitt med ekstremt mye luft i magen i flere år, blir fort trøtt og sliten av ingenting, mye svimmel, og har alltid hatt lave jernlager, og hadde på de siste blodprøvene også lave lager av magnesium og kalsium. Da jeg spiste mye mer gluten enn ellers i 2 uker ble jeg helt utslått og ti ganger verre i magen. Både problemer med luft og dårlig i magen, så jeg var mye på do. Var derfor sikker på at gastroskopi skulle vise cøliaki. Men nei. Jeg har nå spist glutenfritt i 1 uke, er ikke lenger sliten og unormalt trøtt, har fått energien tilbake 100 %, og er knapt oppblåst. Er veldig mye bedre. Kan det virkelig være slik at jeg ikke har cøliaki, eller tror du det var for lite gluten i knekkebrødene, og at to uker med ekstra gluten ble for lite til at gastroskopien kunne påvise det? Har for øvrig flere nære familiemedlemmer (deriblant mor) som har cøliaki.

Anonym, 12. januar 2023 13:42

Mengden gluten du har konsumert og tiden du har spist ett rundstykke/dg er for lite og for kort til å forvente at en cøliaki reaktiveres/aktiveres. Man kan derfor ikke utelukke at du har en potensiell cøliaki som ville kunne utløses om du spiste nok gluten (min 5-15 gr gluten /dg => minimum 2 brødskiver/dg i minimum 6 uker (OBS minimum, mange må spise mer og lengre før cøliakien er i full aktivitet og lett diagnostiserbar).

Men det er mye annet i brød/hvetemel man kan reagere på enn gluten. Plagene dine og det at du reagerer såpass raskt tyder på at du reagerer på andre bestandeler i hveten, slik som de ikke absorberbare karbohydratene Fruktaner som det er en del av i hveten, og som derved fungerer som FODMAP-karbohydrater som kan forverre/indusere en IBS-reaksjon. IBS-plager er vanlig, og mange IBS pasienter reagerer på hvetmelsbasert brød, men tåler ofte surgjærsbrød særlig om det er laget fra spelt-mel som tenderer å ha mindre Fruktaner i seg enn vanlig, norskprodusert hvete. Når du nå er frikjent for en aktiv cøliaki så kan du se om ikke en brødfri lav-FODMAP diett, får plagene under kontroll. Eventuelt kan du teste ut surgjærsbrød og se om du tåler det bedre.

Trond S. Halstensen, 18. januar 2023 18.06

Hei. Må man gå til legen for å få et kort som sier at du har cøliaki ved utenlandsreiser?

SILJE, 10. januar 2023 22:15

Nei, du må bare opplyse om det på resturanter, etc.

NCF har slike oversettelseskort for medlemmer på sin nettside. 

Trond S. Halstensen, 11. januar 2023 19.52

Hei. Jeg har akkurat fått påvist cøliaki i en alder av 35 år. Har total totteatrofi og beskjed om at jeg har hatt cøliaki i mange år. Men har ikke selv hatt noe symptomer. Mtp mangelsykdommer, bør jeg sjekke faren for beinskjørhet eller andre ting? Siden jeg kan ha hatt denne tilstanden i mange år uten å være klar over det.

Emilie, 11. januar 2023 12:40

Å bli undersøkt for mangeltilstander og få en bentetthetsmåling inngår i utredningen av voksendiagnostisert cøliaki de fleste steder. Du burde be om det så du vet om det er lagre som skal etterfylles, og det er greit å vite om du har en redusert bentetthet som du bør tas hensyn til for å unnngå osteoporotiske brudd i eldre alder. Når det er sagt så hadde nesten ingen av de voksendiagnostiserte cøliakerene i Tromsø-VI undersøkelsen redusert bentetthet, så du behøver ikke ha fått redusert bentetthet.

Trond S. Halstensen, 11. januar 2023 19.47

Jeg har nylig fått påvist cøliaki (Marsh grad 3C), og lurer på hvor lenge jeg kan ha hatt det. Det ble oppdaget ifbm. at jeg ble utredet for og fikk konstatert osteoporose. Jeg er 55 år, høy og har alltid vært slank. Har i oppveksten hatt noen runder med lavt jern-nivå. Jeg trener og holder meg i form. Jeg har nok hatt noe mage-plager opp igjennom, men ikke mer enn at jeg har tenkt at det har vært vanlige variasjoner, og ikke noe jeg har oppsøkt lege for. De seneste tre-fire årene har jeg hatt en del treg mage og tidvis følt meg oppblåst. Har det noen betydning om man lenge har gått med uoppdaget cøliaki, f.eks. økt risiko for andre tarmrelaterte sykdommer? Takker for øvrig for en god spørsmål/svar-tjeneste, det har vært svært nyttig lesing for en «nybegynner» på feltet.

Else, 10. januar 2023 19:07

Vi vet ikke hvor lenge de voksen-diagnostisere cøliakerene har hatt cøliaki, men svært mange kan fortelle at de har vært plaget siden barneårene. Ikke alle barn med aktiv cøliaki får vekstretardasjon, og hvor plaget man blir er også avhengig av hvor mye brødmat man spiser. Noen barn/ungdom blir middagsrestespisere fordi de ikke "liker" brødmat og da blir de naturligvis mindre cøliakiplaget, enn de som spiser masse brød/pizza/spagetti. Da kan plagene ta seg opp ettersom immunsystemet blir mer aktiv utover i livet, og man endrer kosthold med mere glutenholdig mat. Dine plager passer inn i det vi fant i screening av 1/3 av den voksne befolkningen i Tromsø, 3/4 av alle voksne cøliakerene var udiagnostiserte og det var ikke spesielt mye mageplager.

Desto lengere man har gått med udiagnostisert cøliaki, desto mer tarmpåvirket man har vært, desto høyere er risikoen for annen tarmsykdom som lymfekreft i tarmen (men dette er i utgangspunktet en veldig sjelden sykdom, men den rammer nesten bare cøliakere som har hatt aktiv cøliaki i mange år). 

Husk det tar ganske lang tid å bli frisk av sin cøliaki (noen år) så hold ut og vær nøye med dietten så vil du etterhvert normaliseres og oppleve hvordan det egentlig er å være frisk.

Trond S. Halstensen, 11. januar 2023 18.43

Hei hei. Jeg har nylig gått igjennom ny gastro undersøkelse og endoskopi for å få svar på mine mageproblemer som har fortsatt til tross for at jeg har droppet å spise gluten i snart 11 år. Grunnen for at jeg stoppet var at jeg ble akutt dårlig og gikk ned 8 kg på 12 dager tilbake den gang. Kroppen min sluttet å fungere godt og jeg var altså helt kaputt. Blodprøver den gang viste at jeg hadde høye cøliakiverdier, men i ventetiden på 8 mnd frem til gastro bestemte jeg meg for å slutte med gluten. Gastro den gang viste ikke cøliaki, men jeg ble kontaktet igjen med oppfordring om nye undersøkelser fordi de trodde jeg hadde det. Nå 11 år etter har jeg fått påvist IBS etter de nye undersøkelsene, men når det kommer til cøliaki står det følgende: Biopsier viser økt intraepiteliale lymfocytter som kan være pga. starten av cøliaki. Videre skriver legen at det ikke er nok for å få diagnosen, og at jeg bør fortsette med glutenprovokasjon og ta nye blodprøver om 6 mnd og gastro igjen om 1 år. Jeg kjenner jeg ikke orker å utsette meg for dette mer. Jeg har ikke tid til å være så mye dårlig som jeg har vært de siste 3 månedene jeg måtte proppe i meg gluten. Jeg lurer derfor på hva dere tenker og hvordan skal jeg nå forholde meg til gluten? Jeg har forholdt meg til gluten som om jeg har en intoleranse i 11år (altså fått i meg både spor og gluten via lomper og lignende) og til tross for det vært kjempe dårlig. Har sikkert en sammenheng med at jeg har IBS også (som jeg endelig har fått bekreftet), men burde jeg nå forholde meg til gluten som om jeg har en intoleranse fortsatt eller faktisk cøliaki?

S.D, 10. januar 2023 18:41

Det er nok et vanskligere spørsmål enn du tror da jeg har litt lite eksakt data. Men dersom du for 11 år siden fikk påvist høye IgA-anti vevstranglutaminase (alias Transglutaminase-2) verdier som ofte kalles cøliakiprøven, og hadde klare symptomer, så hadde du nok cøliaki. Mange cøliakere har også IBS, så at du har hatt kombinasjonen er ikke overraskende. Men du har heller ikke vært strengt glutenfri, så endel av plagene dine kan ha kommet av at du har holdt cøliakien litt aktiv med noe gluteninntak. Cøliakiendringene i tarmen er gluten-dose avhengig, desto mer gluten man spiser, desto raskere aktiveres cøliakien og desto større blir tarmforandringene. I tradisjonell gastroenterologisk diagnostisering av cøliaki så forlanges det at 2 ulike cøliakitester skal være positive (IgA-TG2 og enten IgG-deamidert gliadin eller IgA-anti endomycium test) I tillegg skal man ha forandringer i tarmen som minimum er Marsh 2-eller 3. Marsh-2 forandringer forutsetter at biopsien orienteres korrekt før snitt lages, og det gjør den sjeldent, så i praksis forlanger NAV at det er minimum Marsh 3a forandringer. Marsh-1 forandringer som er økning av de intraepiteliale lymfocyttene i tynntarmen, og som er det første trinnet på en cøliakireaksjon er så uspesifikk og kan ses ved andre tilstander, og kan alene ikke kvalifisere for diagnosen. Slik jeg oppfatter deg har du nå i 3 mnd. blitt glutenprovosert med adekvate doser gluten (minimum 2 brødskiver om dagen eller 2 glutenholdige måltider om dagen i minimum 6 uker. Men du er blitt dårlig av dette og lurer på hvordan du skal forholde deg til videre provokasjon, om du har cøliaki eller ikke. Provoseringen gjøres for å gi deg sikker diagnose og derigjennom grunnstønad. 

Det er mange argumenter både for og imot videre glutenprovosering. En sikker cøliakidiagnose vil hjelpe deg til å holde deg borte fra gluten, og du får en bekreftelse på det du har visst lenge. Men siden du blir såpass syk av provoseringen og har fått påvist Marsh-1 forandringer så burde man kunne argumentere med at du, med din sykehistorie og tidligere høye IgA-TG2 verdier har en cøliaki og at videre glutenprovosere gjør deg syk. I tillegg finnes det andre metoder som sannsynliggjør at du har en cøliaki, slik som immunhistokjemisk analyser av tynntarmsbiopsiene, men om det gjøres det ved ditt sykehus, er avhengig av hvor du bor.  Vi har dårlige data på hva ikke-cøliakisk hveteintoleranse egentlig er, men de undersøkelser som er gjort har vist at FODMAP karbohydratene i hveten (Fruktaner) kan forklare endel av det som tidligere ble kalt "ikke-cølikisk glutenintoleranse". I min forståelse av verden så har du nok cøliaki, og skal leve glutenfritt og på lav-FODMAP mat siden du også har IBS.  Men formelt har du ikke blitt diagnostisert med cøliaki, ennå. Da blir det opptil legen din (spesialisten på sykehuset) å sette sammmen dine data/tegn/plager/blodprøver, og så gjøre seg opp en mening om du har cøliaki eller ikke. Om NAV godtar diagnosen til spesialisten er mindre viktig, grunnstønaden er ikke så høy. Dersom man er kamplysten så kan man klage på NAV sine vedtak, så lenge legespesialisten har konkludert med at du har cøliaki, så vil NAV godta det når det går mot en avggjørelse i trygderetten som kun forlanger alminnelig sannsynlighetsovervekt for å godta en diagnose, ikke 100% sikker diagnose som NAV forlanger p.t. 

Trond S. Halstensen, 11. januar 2023 18.05

Ser det skal holdes foredrag om LavFODMAP-dietten relatert til cøliakere i regi av NCF på Kongsvinger bibliotek den 17-01-2023 klokka 19. Bor på Sørlandet. Kan dette streames til oss NCF-medlemmer?

Sig-, 4. januar 2023 17:13

Dette foredraget blir filmet og blir etter hvert lagt ut på nettsidene våre som et medlemstilbud.

Lise Friis Pedersen, 11. januar 2023 18.00

Skal snart reise til Thailand og lurer på om noe av det thailandske ølet er glutenfritt? Lurer også på om Fish sauce og Oyster sauce fra Santa Maria er glutenfritt?

Sissel, 4. januar 2023 19:05

Vi kjenner ikke til om de har glutenfritt øl i Thailand. I Thailand brygger de jo mesteparten av ølet sitt på ris, men tilsetter også malt (fra bygg). Så gluteninnholdet er jo derfor lavere enn i typisk vestlig øl, men så lenge det ikke er testet, så kan man ikke garantere at det er glutenfritt.

Fish sauce fra Santa Maria er glutenfri. Den inneholder kun ansjosekstrakt, salt, sukker og sitronsyre. Oyster sauce inneholder soyasaus, så den kan vi ikke garantere er glutenfri. 

Lise Friis Pedersen, 11. januar 2023 18.00

Vår 15 år gamle gutt fikk feil mat på flytur, og er nå helt utslitt etter en kraftig reaksjon på gluten. Han trenger næring som den vonde magen tåler. Og hva er det beste man kan spise som er skånsomt og næringsrikt nok for å restituere seg best mulig?

Aina, 5. januar 2023 10:15

Det er vanskelig å lage en «mal» for hva man kan gjøre etter å ha fått i seg gluten, da cøliakere har så ulike reaksjoner og så ulik varighet på plagene. Plagene kan være slapphet og slitenhet, tåkehjerne, oppblåsthet, forstoppelse og/eller diare, depresjon, hodepine og/eller smerter i muskler og ledd.

Men man kan jo forsøke noe av det som er listet opp under, litt avhengig av hvilke plager man har:

• Passe på å få nok hvile/søvn. Ikke stress deg tilbake til hverdagen hvis du ikke absolutt må.
• Få i deg nok drikke, gjerne tynn saft, buljong, urtete eller annet som har litt «næring» i seg. Kan gjerne også forsøke væskeerstatning hvis det er langvarig
• Har man mye og plagsom diare kan man jo forsøke å se om det hjelper med Imodium eller kull. Hør med fastlegen eller på apoteket om hva som funker best
• Spis mat som er lett å fordøye, som for eksempel glutenfri loff, ris, bananer, eggerøre eller potetmos. Om ikke maten er så næringsrik er ikke like viktig i denne sammenheng.

Lise Friis Pedersen, 11. januar 2023 18.00

Hei jeg lurte på om jeg kan drikke Madfish, Breezer, Sommersby, I Am Sauvignon Blanc, Koskenkorva Lemon lime, Kirow Tiktak, Fireball og Jägermeister? Jeg har cøliaki.

Anonym, 6. januar 2023 16:33

Alle de typene du nevner er glutenfrie. Sider, sprit og vin er stort sett alltid glutenfritt. Øl finnes som både glutenholdig og glutenfri. Vi har hørt at enkelte typer sprit kan være tilsatt smaksforsterkere som kan inneholde gluten, men det er veldig få og det snakk om veldig små mengder. Men der har vi ikke den fulle oversikten. Sjekk Vinmonopolet sine nettsider hvis du er i tvil. Der står det alltid oppgitt.  

Lise Friis Pedersen, 11. januar 2023 18.00

Hei, jeg ønsker å søke jobb på pizzabakeren, men har cøliaki. Derfor lurte jeg på om dette var et problem?

Leah, 9. januar 2023 18:00

Det bør ikke være et problem hvis du er veldig nøye og hvis du ikke skal lage pizzaene. Skal du imidlertid holde på med mel og får i deg en del melstøv i løpet av en arbeidsdag, vil jeg ikke anbefale det. Men hvis du ikke skal jobbe i bakeriet, og for eksempel skal stå i kassa langt unna melstøvet, så burde det ikke være noe problem. Det er kanskje lurt å sjekke dette før du evt. sier ja til en slik stilling.

Lise Friis Pedersen, 11. januar 2023 18.00