Arkiv

Hei! Har dere hørt om den spanske produsenten Bread Free som lager glutenfritt hvetemel? Link: https://www.foodswinesfromspain.com/content/icex-foodswines/en/foodtech/news/forbes-includes-bread-free--a-company-that-produces-gluten-free-.html

Elin, 21. mars 2026

Ja vi kjenner til Bread Free da vi har fått dette spørsmålet tidligere. Siden det er et spansk firma så tenkte vi det var lurt å ta kontakt med den spanske (katalanske) cøliakiforeningen for å høre hva de kjenner til - og om produktet er trygt eller ikke. De kom med følgende tilbakemelding: «Styret har besluttet å ikke støtte, markedsføre eller sertifisere dette melet på nåværende tidspunkt. Selv om prosjektet er ambisiøst, mener vi det er manglende teknisk åpenhet for å kunne garantere langsiktig trygghet for cøliaki-miljøet under våre nåværende standarder.»

Men dette kan jo endre seg i framtiden, og med moderne produksjonsprosesser, så blir det spennende å se hva som skjer framover.

Lise Friis Pedersen, 25. mars 2026 18.00

Hvor mye ekstra kostnad kan en regne med til glutenfri kost for en voksen, pr år eller pr mnd?

Britt Cristine, 24. mars 2026 12:20

Hvor mye penger man bruker på glutenfri mat hver måned varierer fra person til person og avhenger av hvor mye man spiser, hvor mye glutenfrie spesialprodukter man kjøper og hvor mye de koster. Vi har hørt alt fra et par hundrelapper til flere tusen kroner. Hvis man ser for seg en voksen mann som spiser havregrøt til frokost, brød til lunsj, middag med pasta eller andre spesialprodukter innimellom og kveldsmat uten glutenfrie spesialprodukter – kan man regne med at det vil koste et sted mellom 500 og 1000 kr. Men det er bare et grovt anslag, med forholdsvis rimelige produkter (havregryn) og uten såkalte «unødvendige» produkter som gjærbakst, kjeks og annen snacks.

Lise Friis Pedersen, 25. mars 2026 18.00

Hei! I kommunen jeg jobber har vi en boliger med heldøgnsbemanning der beboerne (hovedsakelig eldre som er for friske til sykehjem, men for dårlige til å bo hjemme) betaler husleie og fullpensjon. Boligene handler inn mat og tilrettelegger måltider. Disse boligene går ikke under «institusjon» siden beboerne fortsatt er klassifisert hjemmeboende. Hva slags glutenfri kost bør dekkes av boligen og hva må beboerne eventuelt kjøpe selv? Formålet med at noen fortsatt får grunnstønad er vel at personen skal få dekket ekstrautgiftene som boligen ikke er pålagt å dekke. Jeg har forsøkt å lese meg opp på regelverket her, men sliter med å finne konkrete eksempler på hva dette innebærer. Ser frem til å høre om dere har noen kommentarer til dette. Mvh Åse

Åse, 25. mars 2026 09:08

Det er ikke noe regelverk knyttet til hvem som skal dekke hva, så fordelingen av grunnstønaden må foretas utfra skjønn. I cøliakiforeningen anbefaler vi at boligen/institusjonen/skolen o.l. tar en andel av grunnstønaden tilsvarende antall måltider som serveres og/eller hvor mye tid man oppholder seg på institusjonen. Spiser man alle måltider der, er det mest riktig mener vi at grunnstønaden går til å dekke dette. Er beboeren på tur, cafe eller tilsvarende en gang iblant, er det riktig at de får beholde en andel av grunnstønaden. Hvordan grunnstønaden skal fordeles bør dere bli enige om sammen med beboer og/eller pårørende.    

Lise Friis Pedersen, 25. mars 2026 18.00

Hei, jeg har forstått det slik at det er ganske vanlig med leddplager ved cøliaki - selv om man lever glutenfritt. I halvannet år nå har jeg hatt tiltakende smerter og stivhet i fingerledd og føtter, og for omtrent ett år siden tok fastlegen blodprøver - blant annet for å sjekke Anti-CCP. Den var forhøyet, og jeg ble henvist til Diakonhjemmet som ikke fant noen leddforandringer ved ultralyd og røntgen. I april i fjor var verdien 39, i august 46 og i november 124. Var på nytt hos Diakonhjemmet i desember, men ingen leddforandringer kunne påvises da heller. I den siste tiden opplever jeg at smerter og stivhet har forandret seg til det verre, men jeg vet ikke om det er noe poeng i å ta nye blodprøver eller henvises tilbake til sykehuset. Det er ingen hevelser eller rødhet/varmhet i leddene, så jeg antar at det ikke er noe poeng. Spørsmålet mitt er hva av dette som eventuelt kan skrives på cøliaki-kontoen og hva som eventuelt tyder på en forløper til revmatoid artritt? Jeg opplever det som litt frustrerende siden det påvirker meg en del i hverdagen og ikke minst på jobb. Vennlig hilsen Hege

Hege, 24. mars 2026 15:27

Som du ser av mitt tidligere svar til deg, så virker det som om du er i en tidlig fase av RA hvor leddødeleggelsen ikke har startet.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.47

Eg veit ikkje om dette er medisinsk, ernæring eller begge deler, men min sønn har ofte forstoppelse og ein mage som alltid er rund og oppblåst og eg er redd for at han har smerter. Det viser ikkje cøliaki på prøver fra sjukehuset. Kva gjer eg? Eg er veldigt bekymra.

Signe, 25. mars 2026 11:51

Som du sikkert forstår kan jeg ikke diagnostisere ham over nettet så jeg må svare deg i generelle vendinger. Forstoppelse hos barn er veldig vanlig, og legen hans vil kunne gi deg råd. Hva årsaken er og hva som er best å gjøre er avhengig av alder på barnet. I tillegg må man undersøke ham for å se hva årsaken kan være og om det bare er forstoppelse. Dersom det er en vanlig, kronisk forstoppelse så pleier man å anbefale Movicol som bløtgjør avføringen og unngå kumelk (iallfall for en periode) fordi melkeproteinene omdannes til endorfin-liknende stoffer som hindrer tarmens bevegelser. Ofte må barna følges opp, men de fleste "vokser det av seg".

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.43

Hei Jeg har cøliaki og fikk påvist HLA DQ2 og aktiv cøliaki for mange år siden. Spiser nå glutenfritt og har det ganske bra. Har testet begge sønnene mine. Han eldste (nå 18 år) fikk påvist HLA DQ8 alene, men ingen aktiv sykdom. Han har i mange år hatt utbredt flekkutslett på hele kroppen. Har tenkt at det har vært eksem og smurt han med kortison. Jeg har vært inne på tanken om at dette kan være et symptom og sykdommen har blitt aktiv, men har testet han igjen for noen år siden og fått bekreftet at den da ikke var det. Men utslettet blir ikke borte. Har nå hørt på podcasten deres og hørte da at utslett kan være eneste symptom. Han har nemlig ingen andre symptomer. Burde vi kanskje ta en ny tur til legen? Dersom blodprøven nok en gang ikke viser en aktiv cøliaki, bør han undersøkes mer uansett (biopsi)? Eller kan vi da stole på den testen og ikke tenke noe mer på det?

Camilla , 25. mars 2026 07:19

Beste rådet jeg kan gi er å la en hudlege se på utslettene hans. Det er vanligere å ha andre årsaker til flekkete eksem enn cøliakiassosierte hudutslett (slik som Dermatitis Herpetiformis (DH) som er hudens cøliaki), alt fra flekk-psoriasis, via numulat atopisk eksem til sopp. Han har jo hatt disse utslettene også i de periodene du har testet ham for TG2-IgA autoantistoffer, med negativ resultat (= ikke cøliaki). 

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.41

Jeg har hatt cøliaki i over tre år, men får fortsatt i meg gluten i følge utslag på antistoffprøver. Jeg spiser helt glutenfritt, og får en kraftig reaksjon hvis jeg har fått i meg gluten ved uhell. Ellers føler jeg formen er fin. Er det noen «skjulte» kilder til gluten jeg ikke får med meg?

Linda, 25. mars 2026 07:15

Det er litt avhengig av hvilke antistoffnivåer vi snakker om. DGP-IgG forblir ofte forhøyet pga immunsystemets hukommelse. TG2-IgA faller oftest greit nedover, men noen kan ha en resthukommelse som er lett forhøyet uten at man finner noen skjulte glutenkilder i kosten. Vanskelig å være mer spesifikk når jeg ikke vet hvilke blodprøver som fortsatt er forhøyet eller hvor høye de er.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.37

Hei. Har noen spørsmål rundt cøliaki, leddsmerter, muskel og kroppen hovner opp av gluten, men hvorfor blir det blåmerker på armer og bein i store flekker av glutenfritt kost?

Evensen , 24. mars 2026 19:27

Du burde ikke få blåmerker av glutenfritt kosthold alene, så dette må du ta opp med legen din som kan se litt nærmere på hvorfor du har fått dette.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.35

Hvor sannsynlig er det at jeg har cøliaki? Jeg fikk svar på antistoffene at nivået mitt lå på 28,9. Jeg har et folatnivå på 5,9. Jeg har en bror som har cøliaki og mine symptomer ellers er mye trøtt og lite energi, konsentrasjonsvansker, lett deprimert.

Anette, 24. mars 2026 18:25

Veldig sannsynelig (om antistoffnivået gjelder TG2-IgA, og verdien tilsvarer den som Fürst bruker hvor 7 U/ml er øvre normalgrense). Da skal du til tynntarmsbiopsi, og husk, ingen testperiode med glutenfri kost før alle prøver er tatt, og eventuell diagnose er satt. Fram mot biopsitidspunktet bør du øke mengden glutenholdig mat. Cøliakien må være aktiv for å diagnostiseres, så da gjelder det ikke å teste ut glutenfri mat fordi  du da kan ta bort de diagnostiske cøliaki-forandringene i biopsien. Minimum 2-3 brødskiver pr (event  6-10 gram "Glutenmel") pr dag i minimum 6 uker før biopsi skal tas (sikkert ventetid) så vil du kunne få et entydig biopsisvar (om du har cøliaki eller ikke).

Lykke til og eventuelt velkommen til NCF

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.07

Cøliaki og leddplager Jeg har forhøyet AntiCCP (124), vært hos revmatolog som ikke finner noen leddforandringer på røntgen eller ultralyd. Hva skyldes leddplager som følge av cøliaki og hva er eventuelt forstadium til revmatoid artritt? Vet det er vanskelig å svare på, men jeg merker tiltagende stivhet og smerter i hender og føtter og blir litt frustrert over at det påvirker hverdagen og ikke minst jobb :-) Mvh Hege

Hege, 24. mars 2026 15:44

Mange (30-ish %) med (aktiv) cøliaki har anti-CCP (oftest CCP-IgA) så det er vanlig. Økning av IgA/IgG anti CCP kommer oftest før andre tegn til revmatoid artritt (RA) dukker opp, men kun ca 70% av de med positive serologi (anti CCP og/eller anti-Revmatoid faktor (RF)) utvikler RA. Så i tidlig fase er det vanskelig å spå om den enkelte pasient vil utvikle RA eller ikke. Leddplager ved cøliaki gjelder hovedsaklig de som har aktiv sykdom som altså spiser gluten. Slike leddplagene (artralgier) har ikke vært koblet til CCP-antistoffer og forsvinner på GFD.  Siden du har økt antistofftiter mot CCP og økende leddplager, men ingen tegn til leddødeleggelse så antar jeg man tolker deg som tidlig fase av potensiell RA som kan, men ikke behøver å utvikle seg til tradisjonell RA. 

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 18.47

Hei. Jeg hadde marsh grad 1 på gastroskopi med biopsi i august 2025. Serologien var på 0,7 for transglutaminase og 7,6 dgp. Har spist svært strengt glutenfritt siden august. Ved kontroll av blodprøver i mars var dgp på 7,1. Er dette fordi kroppen fremdeles husker gluten og fortsetter å lage antistoff, eller kan det være annen autoimmun aktivitet? Kan man gå utifra at dgp vil gå ned over tid dersom man fortsetter å spise glutenfritt? Er klar over at marsh 1 ikke gir en cøliakidiagnose iht. europeiske retningslinjer.

Geir, 24. mars 2026 11:40

Svak økning av IgG-antistoffer mot deamidert gliadinpeptider (DGP-IgG) er en dårlig markør på cøliaki, særlig når TG2-IgA var normal. Din Marsh-1 kan, men behøver ikke, antyde at du har en potensiell cøliaki som ville trengt endel mer gluten for å bli så aktiv at den hadde vært diagnostiserbar. Alternativt, så er den en økning av hvite blodeceller i tarmens overflate-cellelag (såkalte intraepiteliale lymfocytter) et uspesifikt funn og ikke egentlig en cøliaki-assosiert Marsh-1 forandring. Immunsystemet har hukommelse, særlig har IgG-systemet lang hukommelse, så DGP-IgG titeret faller ofte ikke så mye på GFD.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 18.39

Hei, Jeg har en sønn på 12 år som nettopp har fått diagnosen cøliaki. Jeg har selv cøliaki. Den første blodprøven ble tatt 28/1 samtidig som han hadde influensa og "magetrøbbel". Han slo da ut på referanseområde for cøliaki og ble henvist videre. S-transglutaminasetest>120. HLADQ2:Positiv, HLA DQ8: Negativ Blodprøve 2 ble tatt 3/3på ullevål og viste ttg igA>100. Den ble tatt etter en ferie i Asia, hvor han også hadde slitt mye med magen. Mitt spørsmål er om man kan få en positiv cøliaki prøve ved at man har en "betennelse" i tarmen? Og er det ikke rart at han har en negativ HLA DQ8, jeg leser at det nærmest utelukker cøliaki. Jeg vet hva det innebærer å leve med cøliaki og er litt redd at han har fått diagnosen fordi mor har cøliaki og at blodprøvene ble tatt i en periode med sykdom og ubalanse i magen. Takk for svar!

Tonje, 24. mars 2026 09:50

Han har cøliaki og er HLA-DQ2-positiv (den sterkeste HLA-assosiasjonen er til HLA-DQ2). Man får ikke de cøliaki-spesifikke autoantistoffene: IgA-anti-Transglutaminase-2 (TG2-IgA) av annen betennelse i tarmen.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 18.36

Hei, viser til spørsmål sendt fra Julie tidligere om hjelp til min situasjon. Dette var det jeg fikk i svar fra biopsien etter gastroskopien. A, bulbus duodeni: Duodenalslimhinne med moderat aktiv betennelse. B, pars descendens duodeni: Duodenalslimhinne med moderat aktiv betennelse. Duodenalslimhinne med delvis lange slanke totter som er delvis også plump. Det sees ikke økt intraepitelial lymfocyttinfiltrasjon. I lamina propria sees økt antall nøytrofile granulocytter som infiltrerer også totteepitelet.

Julie, 19. mars 2026 20:29

Takk for biopsisvaret. Ja her er det ingen tegn til cøliaki-forandringer, så dersom du spise gluten, tilsvarende 2 brødskiver om dagen og hadde gjort det i minimum 6 uker før biopsien ble tatt, så har du ingen tegn til cøliaki i disse biopsiene. 

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 12.32

Hei, Jeg fikk påvist cøliaki i september '24 og har nå levd glutenfritt i 1.5 år. Hvor lenge jeg levde med aktiv cøliaki i forkant av diagnose er noe usikkert, men jeg vet at plagene oppstod ca 2 år før diagnose. Jeg merker stor bedring, men er stadig noe plaget. Nylig har jeg dessverre opplevd en spontanabort i første trimester og har naturlig nok tenkt på sammenhengen mellom udiagnostisert cøliaki og spontanabort + fertilitet. Dette kan selvfølgelig i mitt tilfelle ha noen sammenheng med årsaken til spontanabort, men jeg lurer på om man vet noe om når man tenker denne sammenhengen ikke er signifikant lenger? Når man er "frisk" på glutenfri diett? Er det eventuelle andre hensyn jeg bør ta eller sjekke hos fastlege? Jeg hadde nokså lave jernlagre (54) ved blodprøver i forkant av SA. Jeg tok multivitamintilskudd med jern og folat i forkant av og under gravidieten. Takk for svar!

Guro, 19. mars 2026 18:42

Spontanaborter er veldig vanlig (det snakkes bare ikke så mye om). Men man kan selvsagt ikke utelukke en mulig sammenheng med din, etterhvert behandlete cøliaki som nok har en viss restaktivitet (1,5 år på GFD er fortsatt kort tid for en voksen-diagnostisert cøliaker mhp full tarm-normalisering). Mest sannsynelig var spontanaborten ikke relatert til din behandlete cøliaki. Fint at du passet på folat (og jern) lagrene (og alt det andre som vit D etc), så det er bare å fortsette med tilskudd og prøve igjen (med å få barn). Lykke til.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 18.11

Hei! Er det sånn at man reagerer mindre på å spise noe tilsatt glutenmel sammenlignet med en vanlig matvare med tilsvarende mengde gluten?

anne, 19. mars 2026 07:18

Nei, selve cøliakireaksjonen mot gluten burde være identisk når mengden gluten/gluteoider er det samme, men hvete (brød) inneholder flere andre ting som man også kan reagere på. Mange med cøliaki (eller de som er diagnostisert med cøliaki) har også IBS-liknende plager som ofte skyldes inntak av de ikke-absorberende FODMAP-karbohydratene (i hvete er det hovedsakelig snakk om Fruktaner). Mange reagerer på brød med oppblåsthet, mageromling/smerter/diare etc og tolker dette som cøliakireaksjoner, mens det kan være en kombinasjon av cøliaki-indusert gluten reaksjon og fruktan-indusert IBS-reaksjon. Ved å glutenprovosere med "Glutenmel" så unngår man eventuelle IBS reaksjoner og klarer å konsumere såpass mye gluten (ca 10 gram om dagen burde være nok) som kan trenges for å få så høy cøliaki-aktivitet at den er diagnostiserbar med de rutinemetoder man bruker idag. Derfor anbefaler jeg glutenprovokasjon med glutenpulver (Glutenmel) som kan tilsettes annen mat (inkludert drikke), dersom brød/pasta/pizza spising blir problematisk.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 18.02

Hei, fikk påvist cøliaki i fjor etter lang tid med forstoppelse. Har klart meg nogenlunde med Movicol to ganger om dagen, fikk ett tips om å prøve alflorex (melkesyretabeletter). Dagen etter jeg startet ble forstoppelsen ekstrem. Og dette har vart nå i fire uker, jeg må ta dulcolax, for i det hele tatt skal kunne komme på do. Jeg har tatt alflorex nå i fire uker, bør jeg stoppe på disse eller gi de litt mer tid?

Jahn, 18. mars 2026 08:15

Jeg ser ikke helt poenget med melkesyretabletter mot forstoppelsen, særlig ikke når de ikke fungerer. Hold deg til movikol, vær forsiktig med kumelk-proteiner (brytes ned til morfinliknende substanser som hemmer tarmens bevegelse), og øk fiberinntaket via f.eks. fiberkjeks, grønne bananer etc. Ha faste dorytmer og bruk god tid på do ("kos" deg) så kommer muligens tarmen igang (er et følsomt organ). 

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 19.08

Jeg har kløende kuler i huden stort sett over hele kroppen, de klør og noen blir væskefylte. Blusser opp når jeg spiser pasta eller loff, har prøvd perioder uten gluten og merker mindre plager i huden, har vært til hudlege men de finner ikke ut av hva det er. Bruker kortisonkrem for å dempe kløe og fjerne kuler, det hjelper. Fins det noen som har ekspertise på slike problemer?

Sigbjørn, 17. mars 2026 10:41

Hudleger er de som skal være spesialister på hudsykdommer. Dersom du har en variant av gluten-assosiert Dermatitis herpetiformis så bør du vise frem aktive utbrudd og ta vevsprøve av lesjonen (Biopsi) slik at man kan kommer nærmere årsaken. 
 

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 19.05

Vårt barnebarn har testet positivt på blodprøve, gentest og til slutt vevsprøve på glutenallergi. Har symptomer med lav HB, får nå 75 mg jerntilskudd. Har hatt hull i tenner pga. emaljeskade, lav tilvekst. Vår datter fikk først beskjed om at de skulle starte m glutenfri kost, men far (de er ikke sammen) betviler dette fremdeles. Fikk legen på Helse Fonna Haugesund til å ringe Haukeland som sa at de kunne vente med glutenfri kost til hun fikk symptomer! Hva skal vi gjøre?

Mormor, 16. mars 2026 06:49

Nei, de kan ikke vente til hun får symptomer før man igangsetter en glutenfri kost etter at diagnosen er satt. Har hun cøliaki så skal hun på streng glutenfri kost for å forebygge senkomplikasjoner og for å få en normal utvikling. Vi vet ikke hva far har sagt til de legene som han hevder har sagt det han refererer eller hva han har forstått av diagnosen, men ved etablert cøliaki er det ingen annen behandling enn glutenfri kost. Dersom en av foreldrene saboterer dette kan det lett føre til konflikter som i sin ytterste konsekvens kan involvere barnevernet, rettsvesenet og krav om omsorgsovertagelse/opphør av besøksordning (ikke å anbefale). Begge foreldre trenger å bli informert av spesialisttjensten slik at de begge forstår nødvendigheten av å holde den glutenfrie dietten, for barnets skyld.

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 18.56

Vår 16-åring fikk påvist cøliaki som ettåring. Han fikk ved årlig sjekk hos fastlege påvist D-vitaminmangel for to år siden, i tillegg mangel på folsyre i fjor og i år har han også B12 vitaminmangel (behandling med tabletter). Cøliakiprøver er fine og han har hatt svært få uhell med gluten. Ved inntak av gluten blir han syk med oppkast. Han har et greit og forholdsvis variert kosthold. Bør vi tenke at vitaminmangelen kan være et tegn på uforsiktighet ift gluten og få dette nærmere undersøkt? Eller er mangel på disse vitaminene vanlig hos ungdom?

Grublende foreldre, 13. mars 2026 14:38

Kostavhengig vitaminmangler er vanlig hos ungdom, men det er uvanlig å ha folinsyre/B12 mangler om man ikke spiser veldig lite animalsk mat og/eller spiser vegetarians/vegansk. (Få gode B12 og folinsyre kilder i vegetarkosten). D-vitamin mangler er VELDIG vanlig (alle bør ta multivitamintabletter hver dag, eller tran), og muligens er D-vitaminmangel mer uheldig for de med cøliaki siden de har økt risiko for autoimmune sykdommer og D-vitaminmangel kan øke denne risikoen. Det er vel lite trolig at hen slurver så mye med kosten når hen har akutte plager ved glutenuhell, særlig når cøliakiprøvene i blodprøver er normale. 

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 18.48

Har refraktær cøliaki og legespesialisten søkte om Entocort budesonid på blå resept. Fikk avslag av Helfo. Jeg klaget og viste til kliniske studier. Fikk avslag igjen og sak sendt nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Er det vanlig at vi med refraktær cøliaki (1% av de med cøliaki) ikke får kortisonbehandling på blå resept?

Kurt, 12. mars 2026 17:28

Vet det har vært et problem med dette. Entocort budesonid er designet for å åpne kapslene i terminale ileum (slutten av tynntarmen) for å behandle immunologiske sykdommer i terminale ileum og colon, men ved refraktær cøliaki brukes det ofte ved å åpne kapselene før de svelges så den lokalvirkende effekten av corticosteroidene virker i tynntarmen. Det er vanskelig å vite på hvilket grunnlag de avviser, om det skyldes manglende diagnostiske kriterier for den refraktære cøliakien (type I eller type II), eller om det prinsippielt er manglende forklaring på hvorfor Entocort budesonid er nødvendig og hensiktsmessig (åpning av kapslene før svelging). Ved mer alvorlig refraktær cøliaki brukes både corticosteroider i tablettform i tillegg til andre immunmodulerende behandlingsmetoder. Slik behandling må nok initieres av spesialist i mage-tarsykdommer (gastroenterologi) flr HELFO godtar slik alternativ behandlingsform.

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 18.41