Arkiv

Hei! Vår sønn (8) har ikke antistoffer mot hepatitt b, selv om han har fått vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet. Forstår at genene forbundet med cøliaki har med utvikling av antistoffer å gjøre. Bør vi gjøre et nytt forsøk med vaksine, eller vil ikke denne ha noen effekt? Og vil det ha noe å si om vi venter til han har stått på glutenfri kost en stund?

Anonym, 10. september 2025 09:42

Dette er avhengig av hvor dårlig han var av sin cøliaki. Derssom han var klart påvirket, vil det være fornuftig å avvente revaksinering til cøliakien er blitt inaktiv på GFD, at nivået av alle vitaminer og sporstoffer er normalisert, før man forsøker å revaksinere.

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 20.04

Vår åtteåring er nylig diagnostisert med cøliaki. I februar fant tannlegen emaljeskader på en jeksel. Regner med at det kan relateres til cøliaki, med mindre det jeg leser om symmetri betyr at det må være emaljeskader også på motstående tann? Pleier det å være god kunnskap hos tannleger om hva de skal se etter når det gjelder cøliakiutløste emaljeskader? Vi har en toåring som også skal sjekkes for cøliaki. Dersom hun får diagnosen og påfølgende glutenfri kost, vil det da være i tide til å begrense eventuelle emaljeskader?

Anonym, 10. september 2025 09:41

Vanskelig å si hvor mye tannlegene vet, de som har gått i Oslo de siste 10-15 årene har jeg undervist, så de burde vite en del, men ellers vet jeg ikke. Det er mens cølikien er aktiv, mens man lager de permanente tennene, at man kan få cøliaki-assosierte emaljeutviklingsforstyrrelser. Ikke alle med ubehandlet cøliaki i barneårene får slike emaljeskader, så det er noe mer som skal til. Får toåringen diagnosen og går over til GFD, så vi emaljen på de fleste tennene ha blitt dannet mens hun spiser glutenfritt, og da er eller blir cøliakisykdommen inaktiv (og det gir ikke emaljeskader). Men noe emalje på fortennene er dannet såpass tidlig, så man kan ikke utelukke evt. emaljeskader på de permanente tennene (melketennene lages mens man er i livmoren).

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 19.54

Har en gutt på 8 år med cøliaki. Lillesøsteren slo ut med positive blodprøver (verdi 30), men gastroskopien ga ingen funn. Sykehuset tok nye blodprøver og disse var negative. De klødde seg i hodet. Gentesten er forresten positiv hos henne. Hvor ofte bør jeg sjekke henne? Broren fikk påvist cøliaki da han var 5. Hun er nå 5, og ble utredet da hun var 2. Takk for svar.

Anonym, 9. september 2025 17:05

Som du muligens vet, så kan man bare diagnostisere en aktiv cøliaki som er så aktiv at den er diagnostiserbar, og det forutsetter at man spiser nok gluten (2-3 glutenholdige brødskiver om dagen, eller 10-15 gram "Glutenmel" pr dag) og har gjort det lenge nok (minimum 6-8 uker før prøvetaking). Når dere har et barn fra før som har cøliaki, så peier glutenbelastningen på resten av familien å være lavere enn hos ikke-cøliakiske familier => ofte så lav at cøliakien til søskene ikke er diagnostiserbar. Mye mulig gluteninntaket ble redusert etter at dere fikk vite at hun nok hadde cøliaki, som forklarer den negative biopsien og påfølgende negative blodprøve. Men italienske forskere har sett at TG2-IgA nivåene kan fluktuere hos de minste barna (typisk 3-6 år) og kun en andel av de som var positive for TG2-IgA utviklet cøliaki etterhvert. Mange genetisk risikobarn (HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8 positive ((utvikler derfor toleranse gjennom barneårene. Skal dere teste om hun har cøliaki eller ikke så vent til hun er 6-7 år (pga faren for emaljeskader) før dere setter henne på normal kost evt med ekstra glutentilskudd for å være sikker på at en eventuell cøliaki blir så aktiv at den er diagnostiserbar. Man må samtidig være klar over at de fleste søsken/foreldre-barn av cøliakere får/har ikke selv cøliaki (~80% får det ikke), så mye mulig hun er blitt tolerant.

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 19.29

Hei, Jeg har nylig fått diagnosen cøliaki. I følge det jeg har lest må jeg spise 100 % glutenfritt i 2-5 år før jeg blir "frisk". Jeg har ingen symptomer, så jeg er ikke sikker på hva som blir så mye bedre hvis jeg snur opp ned på kostholdet mitt. Jeg reiser mye til fjerne strøk i jobben min, og ser at det kan være vanskelig å spise glutenfritt kosthold i min nåværende jobb. Er det noe fordel å redusere mengden gluten eller må jeg kutte alt? Jeg leser også at noen kan spise litt gluten uten at det skader. Hvordan kan jeg vite hvor mye gluten jeg kan spise? Sliter litt med motivasjonen, har dere noen råd ?

UtenGluten?, 9.september 2025 11:20

Du vet ikke hvordan det er å være frisk før du har gått 6-9 mnd helt glutenfri. De fleste merker raskt forbedringer, men så klinger tilfriskningen av, og undersøker man tarmen så tar det lengre tid før den tilfriskner (men betennelsesaktiviteten er lav siden man spiser glutenfritt). Spis strengt glutenfritt, de fleste resturanter og hoteller også i utlandet er veldig profesjonelle mhp glutenfri mat, så bare man sier ifra, så pleier det være uproblematisk. Nei, ingen cøliaker kan spise litt gluten og være garantert at det er helt OK, selvom mange tror det er greit fordi de ikke reagerer akutt på gluteninntak. De subjektive opplevelsene av cøliakisykdommen sier lite om hvor aktiv sykdommen er i tarmen og i systemet ditt. Cøliaki-sykdommen kommer langsomt og forsvinner langsomt på GFD. Gi deg selv muligheten til å føle hvordan det er å være helt frisk, spis strengt glutenfritt i minimum 6 mnd. før du vurderer hva som er best for deg.

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 19.20

Jeg ble diagnostisert med Marsh 3c for et år siden. Kroppen var gjennombetent på diagnosetidspunktet. Jeg slet med fascikulasjoner over hele kroppen, fra under bena til toppen av hodet. Jeg ble veldig sliten av all aktivitet, og hadde store smerter i brystet og skjoldbruskkjertelen. Da jeg sluttet med gluten, ble jeg umiddelbart bedre, og opplevde progresjon gjennom hele den første måneden, til det punktet at jeg sluttet å ha konstante smerter. De neste elleve månedene har utviklingen stått stille, og jeg opplever at kroppen fortsatt er dysfunksjonell og "visner" etter fysisk aktivitet. Jeg har i arkivet lest de andre spørsmålene angående personer som har vært ubehandlet lenge (Marsh 3c), og er klar over at dette kan ta tid (mange år). Jeg opplever imidlertid ingen progresjon lenger, i tillegg til at jeg merker tegn på at høyre fot begynner å henge igjen når jeg går. Jeg lurer på om du vil anbefale at jeg utredes for komplementære autoimmune sykdommer, som gluten ataksi eller sykdommer relatert til skjoldbruskkjertelen? Kan EMG og nevrologisk utredning være aktuelt? Takk for svar.

Maren, 8. september 2025 14:25

Andre plager som du har nå bør utredes selvstendig. Foten din skal ikke henge når du går, så da må man finne ut hvorfor den gjør det. Det er naturlig å undersøke om du har annen autoimmun sykdom, som stoffskifteplager eller annet. Ta dette opp med legen din.

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 19.16

Hei! Min datter på 8 år fikk diagnosen cøliaki for 4 år siden. Hun har hatt fine blodprøver på kontroll hvert år. Jeg har merket at i de siste månedene har hun vært mye sliten, orker ikke delta like mye i idretten som før. Hun har også vansker med å konsentrere seg på skolen. Kan dette ha noe med cøliaki å gjøre?

Susanne, 7. september 2025 17:24

Bare i den grad cøliakien er blitt reaktivert pga. gluten-inntak. Det kan være vanskelig å være ung og holde seg helt glutenfri når de andre spiser (ingen vil skille seg ut). Men dersom vi går utfra at hun er helt glutenfri, så er dette ikke direkte koblet til en aktiv cøliaki, og trenger derfor egen legeutredning. 

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 19.03

37 år gammel mann som fikk cøliaki påvist for 3 år siden. S-Anti-tTG IgA: 15.08.2022: >120 * 28.02.2023: 29 * 30.08.2023 18 * 26.08.2025 10 * Hvorfor har den ikke gått under referanseområdet? Føler at jeg det siste halve året har blitt mer og mer sensitiv på kontaminering. Jeg kan ikke spise glutenfri hvetestivelse, ute på restauranter, hos andre og når jeg eventuelt har gjort det, ender jeg opp med en smell. Jeg er også en av de som ikke tåler Freia-produktene, og jeg er også litt i tvil om jeg tåler glutenfri havre. Har i perioder reagert på noen typer. Ofte kan reaksjonen jeg får følt es ut som en bitteliten kontaminering. Det er slitsomt og vondt og frusterende å hele tia være så mye på vakt, men allikevel jevnlig (noen ganger opp mot 1-2 ganger i uka) få smeller. Har du noen råd til sånne som meg? Kan jeg forvente at jeg tåler disse kontamineringene bedre? Og til sist, er progresjonen normal (opp til forventning)?

Trond, 7. september 2025 11:22

Fallet i TG2-IgA er som forventet for en voksen-diagnostisert cøliaker. Når du går på en "smell", hvilke plager har du da? Mange som tror de reagerer på spormengder gluten reagerer egentlig på ikke-absorberbare karbohydrater (FODMAP-karbohydrater) i hveten (fruktaner) og annen mat (mageknip, gassing, diare-småskvetting av avføring etc, typiske plager for tykktarmeskatarr - IBS). Man kan bli veldig følsom for andre matvarer ettersom cøliakien går til ro på GFD, men dersom du har en IBS-reaksjon, så kan du lese mye om dette på nettet ved å søke på IBS og FODMAP.

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 18.46

Jeg har cøliaki og jobber på en ungdomsskole. Elevene skal bake og/eller bruke hvetemel så og si hver uke. Burde jeg bruke maske når jeg er der for å ikke puste inn eller få gluten i munnen? Det brukes hvetemel på dette skolekjøkkenet hver dag.

Malin, 5. september 2025 08:13

Melstøvet må svelges for å kunne være skadelig for din cøliaki. Kommer det så mye melstøv i luften (undommer som tuller), så bør du muligens bruke støvmaske så du slipper å tenke på det.

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 18.19

Hej, jag sliter med uppblåst mage hela tiden och jag har inte fått i mig gluten. Och kalkprotein är bra. Men efter varje måltid är min mage uppblåst. Kan ni anbefalla någon probiotika eller något man kan göra ?

Natalie, 4. september 2025 09:10

Oppblåsthet og mye gassing er typiske plager ved irritabel tykktarmskatar (IBS), og da gjelder det å begrense mengden med ikke-absorberbare karbohydrater, såkalt FODMAP-karbohydrater. Søk på internettet, så finner du mye informasjon hvilke matvarer du skal unngå og hvilke som er OK.

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 18.10

Hei, jeg er henvist til gastroskopi med bakgrunn av disse prøvesvarene; P-Transglutaminase (tTG) IgA:Positiv (46,0)*H ([7) Kommentar: En endelig klinisk diagnose bør ikke stilles på bakgrunn av resultatet av en enkel test, men bekreftes med andre kliniske undersøkelser. Det er viktig at pasienten ikke settes på glutenfri diett før diagnosen er sikret. P-Deamidert gliadinpeptid IgG:Positiv (98,0)*H ([7).
Hvor stor sannsynlighet er det for at jeg har cøliaki. Har et barn som testet sterkt positivt på blodprøver i sommer og fikk cøliaki påvist.

Iris, 3. september 2025 00:41

Du har nok cøliaki (til det motsatte er bevist). Bare spis glutenholdig mat (så mye du orker, kast innpå), så du sikrer et konklusivt svar på biosien (dvs. at forandringen er entydige) og derved at du får diagnosen når du tar tynntarmsbiopsien.

Trond S. Halstensen, 03. september 2025 19.05

Hei! Jeg har nylig blitt diagnostisert med cøliaki, jeg er 43 år gammel. Har de siste årene vært veldig glemsk(distre). Samt tåkesyn. Dette har jeg lest kan skyldes cøliaki? Stemmer dette? Har også hatt store smerter i ryggen mellom skulderbladene, samt på innsiden av lårene, men finner ingen sted at dette kan skyldes cøliaki? Vet dere om det kan skyldes det, og om det vil bedre seg på glutenfritt kosthold?

Gunnar, 2. september 2025 17:54

Vanskelig å vite, men plagene dine er ikke klassiske cøliakiplager, så det er mulig de bare fant din udiagnostiserte cøliaki mens de undersøkte deg for andre ting. Jeg håper de ikke har slått seg til ro med at det er cøliakien som årsaken til dine smerter, for de er ikke typisk for cøliaki. Glemsomhet (foggy) hjerneaktivitet kan skyldes ubehandlet cøliaki, men ikke tåkesyn. 

Trond S. Halstensen, 03. september 2025 18.43

Vi har en elev på 1. trinn hos oss som har cøliaki. Vi har hatt møte med foresatte om dette og vil gjerne gjøre ting så riktig som mulig i skole og SFO. Mor sier at renhold med såpe er det eneste som hjelper. Jeg er i dialog med renholdere på skolen jeg jobber på. I Ringerike Kommune brukes vann og mikrofiberprodukter ved renhold slik de er pålagt av skoleeier. De vister til Sintef byggforsk i sitt svar der jeg informerte om det foresatte hadde fortalt. Hva er riktig?

HH 1. september 2025 12:45

Hvorfor krever foreldrene at skolen vasker (gulvene?) med vann og såpe. Tenker de at brødsmuler fra andre elevers nistepakke skal falle ned på gulvet og potensielt være skadelig for deres datter med cøliaki? Jeg antar at datteren ikke ligger på gulvet og slikker i seg de andres brødsmuler. Man må spise glutenholdige mat for å aktivere cøliakien. Dette er ikke en klassisk allergi med IgE mot gluten, som potensielt kan reagere på svært små mengder allergen. Cøliaki er en gluten-indusert autoimmun sykdom hvor glutenproteinene må forandres (deamideres) av et enzym (TG2) før en cøliaker reagerer på det, og reaksjonen kommer langsomt og forsvinner langsomt (på GFD). 

Trond S. Halstensen, 03. september 2025 18.34

Hei! Vi har en sønn på 5 år som utredes for cøliaki. Han har siden 1-årsalder slitt med forstoppelse og lav vektøkning. I tillegg sliter han med hodepine og blir fort sliten, på korte gåturer kan han få total utmattelse hvor han må sette seg ned/legge seg ned. Når vi går tur med jevnaldrende barn klarer han ikke å holde følge selv om han prøver skikkelig hardt. Kroppen sier stopp,og han må ta flere pauser. Vi merker også på humøret hans at han er sliten. Han sier ofte selv at han føler seg syk. Han har smerter i kroppen (leggene, magen, armer) og ånden lukter til tider aceton. Han spiser normalt og variert, men er ikke glad i brødmat. Han er undervektig grad 1-2 og har en bror med cøliaki. Han har tatt blodprøver som ikke viser cøliaki eller andre mangler. De siste blodprøvene så slik ut: S-jern: 19 S-ferritin: 10 S-vitamin D total: 73 S-vit B12: 992 S-T4, fritt: 1,8 S-TSH: 1,8 S-immunglobulin A: 0,72 S-Transglutaminase IgA: [0,2 S-Gliadin IgG (deamidert) 0,8 (Vi er usikre på om han har spist nok gluten før blodprøvene ble tatt, men vi har prøvd å få han til å spise brød og annen glutenmat hver dag) På siste konsultasjon anbefalte barnelegen oss å prøve å slutte med gluten for å se om han blir bedre uten gluten, for så å reintrodusere gluten etter en tid. Barnelegen ønsker i det lengste å unngå å ta biopsi, da cøliaki i de fleste tilfeller vises på blodprøve. Vi er usikre på om det er riktig framgangsmåte å kutte ut gluten for å utelukke cøliaki. Dersom han blir bedre med glutenfri kost er vi redd for at han skal bli skikkelig dårlig når vi reintroduserer gluten. Vi opplever nemlig at storebror blir kjempedårlig når han får i seg gluten ved uhell (mye dårligere enn før han fikk diagnosen). Men det er kanskje en irrasjonell frykt, da det ikke er sikkert han har cøliaki? Hva tenker dere om biopsi vs å kutte ut gluten for en periode?

Mamma og pappa, 1. september 2025 11:05

En biopsi nå (som må tas i narkose) ville mest sannsynelig ikke vist noe da en evt. cøliaki ikke er så aktiv. Er man i tvil i hans alder, så kan man utsette glutenprovoseringen til et senere tidspunkt (6-7 års alder) for å unngå risikoen for at han utvikler emaljedefekter. Da får man også sett hvordan han reagerer på å gå glutenfritt en stund. Mye mulig han vil komme til å reagere akutt på gluten etter den glutenfrie perioden, men det får man ta da. Dersom han har cøliaki så kan han ikke ha fått i seg så mye gluten med den lave TG2-IgA.

Trond S. Halstensen, 03. september 2025 18.29

Hei! Jeg lurer på om det er mulig at jeg har refraktær cøliaki? Jeg har hatt cøliaki lenge, og jeg sliter med store mengder luft i magen. Det føles ikke som tarmen min klarer å fordøye maten skikkelig. Dietten er grei. Jeg får ikke i meg gluten. Blodprøvene er også fine. Hva skal jeg gjøre?

Edvart, 30. august 2025 12:38

Refraktær cøliaki er en sjelden tilstand, men luft er ikke den vanligste plagen. Dersom du har hatt cøliaki lenge og lurer på om du har refraktær cøliaki, så må du nesten be om en vurdering fra en legespesialist og godta at de må ta en ny biopsi fra tynntarmen. Men slike luftplager skyldes oftest "Irritabel tykktarmssyndrom" kalt IBS. Det er en reaksjon på matens innhold av  ikke-absorberbare karbohydrater, kalt FODMAP (du kan google det på nettet. Mye mat har såpass mye FODMAP-karbohydrater at det blir mye gassing/bulder og brak. Dersom du trenger hjelp, så kan du se om det finnes en klinisk ernæringsfysiolog du kan få hjelp av. Mange med cøliaki blir kvitt slike plager ved å redusere på FODMAP-karbohydratene i maten.

Trond S. Halstensen, 03. september 2025 18.13

Hei, jeg har en stund slitt med kvalme, og tok tidligere i sommer en blodprøve som viser HLA DQ2 - positiv og S-Anti-tTG IgA (9). Siden jeg har to døtre med cøliaki, fikk jeg beskjed om at jeg kunne spise glutenfritt etter gastroskopi, men før prøvesvarene var kommet. Jeg spiste glutenfritt i 2 uker før prøvesvarene kom, og kvalmen ble borte på disse ukene (og generell form mye bedre). Prøvesvarene på gastroskopi: A, B: Duodenalslimhinne (distalt og bulbus) uten patologiske forandringer. Cøliaki ikke påvist Jeg var nøye på at jeg spiste gluten hver dag før gastroskopi, men siden det er mye glutenfritt hjemme fra før, så er jeg usikker på om jeg spiste nok. Tiden fra blodprøve til gastroskopi var 6 uker. Alle andre blodprøver er fine, og legen mener at jeg er i ferd med å utvikle cøliaki, og dersom jeg fortsetter å spise gluten er det sannsynlig at man kan stille en diagnose på et senere tidspunkt. Jeg har nå gått en måned på glutenfri kost, og det frister ikke og starte med gluten igjen. Spiller det noen rolle hvor lenge jeg venter med å prøve og spise gluten igjen for å se om sykdommen utvikler seg, eller bør jeg gjøre det snarest mulig? Dersom det er cøliaki, vil man bli dårligere når man begynner med gluten igjen jo lenger man venter? Jeg har tenkt at det ikke er så farlig å få en diagnose, så lenge jeg føler meg bedre på glutenfritt, og det frister ikke med en ny gastroskopi heller. Men det ligger likevel en usikkerhet der. Er det noen andre fordeler annet enn stønad fra NAV som gjør at jeg bør "prøve" igjen? Kan det være noe annet enn cøliaki? Jeg må nevne at jeg også har lavt stoffskifte, men er godt regulert med Levaxin.

Cøliaki-mamma, 29. august 2025 15:24

For at cøliakien skal være diagnostiserbar, så må den være så aktiv at det er entydige cøliakiforandringer i tynntarmen. Du hadde såvidt forhøyet TG2-IgA, så det var ikke forventet at cøliakien var så veldig aktiv, litt avhengig av hvor mye gluten du konsumerte i de 6 ukene (Det pleier å holde med 2-3 glutenholdige brødskiver per dag, eller 10-15 gram gluten (som kan kjøpes som "Glutenmel" på nettet/helsekostbutikker) per dag før man kan forvente en reaktivering av cøliakien. Du er absolutt i risikogruppen med riktig HLA, med barn som har cøliaki og du selv med autoimmun skjoldbruskbetennelse (lavt stoffskifte), som begge deler øker risikoen for cøliaki. Nå som du har spist glutenfritt og opplevd en glutenfri tilværelse, så forstår jeg godt at det ikke frister å skulle spise seg syk igjen. Det er primært mangel på grunnstønad som mangel på diagnose gir. I tillegg er det tvilen som alltid er der siden du da blir selvdiagnostisert, og muligheten for at du ikke blir trodd dersom du er innlagt på sykehus/helseinstitusjoner og ber om glutenfri mat. Men jeg forstår deg godt, og nei det er sannsynligvis like ille å reaktivere cøliakien nå som senere (siden du har blitt bra fra plagene på GFD nå).

Trond S. Halstensen, 03. september 2025 18.01

Får ikke laget meg nytt passord i tlf app. Bruker jeg samme passord på app som på nettsiden på min side der?

Anne Cathrin, 3. september 2025

Ja, du bruker samme passord som på nettsiden/min side, så du må logge deg inn der først. Trykk på "Glemt passord", så får du  tilsendt passord på mobilen. Hvis du ikke får det til å fungere, ta kontakt på post@ncf.no.

Lise Friis Pedersen, 03. september 2025 18.00

Hei! Jeg ser at det står "spor av..." eller "kan inneholde gluten". Skal jeg holde meg unna slike matvarer?

Ingrid, 27. august 2025

De aller fleste med cøliaki tåler godt mat med spormerking, dvs mat merket «kan inneholde gluten» eller «kan inneholde spor av gluten». Spormerking av matvarer er foreløpig en frivillig merking som ikke er underlagt kontroll. Mange produsenter spormerker produktene «for sikkerhets skyld» og for å ha «ryggen fri». Noen har nok grunn til å bruke merkingen, da det kan være fare for forurensing. Men selv i disse tilfellene er forurensingen veldig liten, og overstiger sjelden mer enn 20 ppm.

En dansk undersøkelse testet vanlige matvarer, både med og uten spormerking, og fant ingen forskjell i forhold til om det var spor av gluten eller ikke i matvarene. Med unntak av én kake, som var naturlig glutenfri, men produsert i et vanlig konditori, fant de ikke mer enn 20 ppm gluten i noen av matvarene. Dette tyder jo på at spormerkingen blir brukt feil og i mange tilfeller unødvendig.

Konklusjonen må vel da være at det er uproblematisk å spise det meste som er merket slik, men selvom de fleste med cøliaki vil kunne konsumere matvarer som f.eks. Freia sjokolade som har testet og funnet >20ppm, men < 100 ppm, uten problemer, iallfall om man spises det med måte.  

Lise Friis Pedersen, 27. august 2025 18.02

Hei! Sikkert et litt vanskelig spørsmål, men fikk en vevet kurv (kjøpt på butikken) i strå for over ett år siden av en venn som innflytningsgave. Helt plutselig ble jeg usikker om det kan være at noen lager disse med hvetestrå. Er det trygt for oss med cøliaki med disse?

Am, 27. august 2025 15:04

Selv om kurven er laget av hvetestrå er den helt trygg, da gluten befinner seg kun i kornet og ikke i hvetestrået. 

Lise Friis Pedersen, 27. august 2025 18.00

Ei, for mange, uvant problemstilling når ein har cøliaki, men likevel. Prøvar å komme meg ned i vekt. Har cøliaki, allergi mot egg og melkeprotein. Går på kurs som lovte "gull og grønne skogar" ifht tips og oppfølging, men har fått lite av dette. Skulle gjerne ha fått tips om eit sunt og næringsrikt knekkebrød med LITE kcal i. Veit det er mykje fiber/næring i dei frå Sigdal, men dei er det også MYKJE kcal i. Har du tips? (Bur i utkant Norge, so helst eit som er greit å få tak i på butikk, men kan også bestille på nett). På forhånd takk :-)

Unna, 20. august 2025

Du bør kanskje gå bort fra frøknekkebrødene som er veldig fettrike (selv om de er veldig sunne) og gå over til for eksempel knekkebrødene til Semper. De finnes på en del butikker, men kan også kjøpes på nett for eksempel hos Allergikost.no, som har mange ulike typer i salg på nettbutikken. De inneholder litt mer fett enn vanlige knekkebrød, men likevel såpass lite at det ikke betyr så mye. Et eksempel er Semper Powerknekke, som inneholder lite fett, men mye fiber og protein, eller Semper Quinoaknekke. Gå inn på nettsiden til Allergikost, søk opp knekkebrød og les på næringsinnholdet, så får du dannet deg et bilde av næringsinnholdet. Velg de som har høyt innhold av fiber og protein og lavt fettinnhold. Det er en fordel å variere litt mellom de ulike typene. 

Lise Friis Pedersen, 27. august 2025 18.00

Hei. Jeg har en datter som er meget kresen og spiser svært lite brødmat. Jeg har forsøkt med proteinrundstykker med cottage cheese, men det falt ikke helt i smak, muligens fordi det smakte for mye cottage cheese. Har du tips til en ingrediens jeg kan bruke/legge til som kan dempe smaken av cottage cheese?

Elisabeth, 18. august 2025

Noen barn er veldig følsomme for smaker. Det kan være utfordrende. Brød er jo viktig i et norsk kosthold, og hvis barn ikke liker brød kan det bli utfordrende.

Proteinrundstykkene inneholder jo, som navnet tilsier mye protein i form av cottage cheese og egg, og da kan proteinsmaken bli veldig fremtredende. Mange barn liker det ikke og smaken kan være utfordrende å dempe, men du kan jo prøve usøtet eplemos eller revet eple/gulrot? 

Som et alternativ til proteinrundstykkene kan du jo forsøke deg på å bake rundstykker eller brød med Møllerens grove melblanding. Den er både sunn og god. Oppskrifter som passer denne, finner du på: norgesmollene.no/oppskrifter/glutenfri.

Ellers kan jeg anbefale brødskivevaffel eller lapper/små pannekaker. Da kan du for eksempel bruke egg, glutenfrie havregryn, havremel, melk eller surmelk og bakepulver. Mange barn liker jo knekkebrød, og du kan også bake egne. Et annet godt alternativ er glutenfrie tacolefser fylt med noe hun liker og som er så passelig sunt 😊 Håper det var til hjelp og masse lykke til!

Lise Friis Pedersen, 20. august 2025 18.00