Arkiv

Hei, jeg har kjøpt noen glutenfrie tjukklefser (Klæbu bakeri. Godt og glutenfritt), og under ingredienser står det hvetestivelse. Er det da glutenfri hvetestivelse eller kan jeg ikke spise dette?

Luka, 08. mai 2023 16:24

Da "vanlig" hvetestivelse kan inneholde mer enn 20 ppm gluten bruker glutenfrie produsenter kun glutenfri hvetestivelse i produktene sine. Glutenfri hvetestivelse inneholder maks 20 ppm gluten, mens vanlig hvetestivelse er ikke alltid glutenfri. Så, hvis du tåler hvetestivelse kan du trygt spise glutenfrie produkter som inneholder hvetestivelse.

Lise Friis Pedersen, 10. mai 2023 18.00

Hei, jeg lurer på, hvis man har spist glutenfritt i ca. 1 uke, deretter begynt å spise gluten igjen i ca. 2 uker før en blodtest. Vil det være nok for å få en noenlunde pålitelig svar fra en blindtest? Jeg er en mann på 31 år som har slitt med magen en del år nå, med gradvis økende problemer med både smerter, humør, energi,hyppig avføring osv og leddsmerter. Jeg begynte å mistenke at det kunne være en form for cøliaki jeg har. Så jeg har prøvd meg på glutenfri kost i litt over en uke. Nå føler jeg meg plutselig utrolig mye bedre, selv på så kort tid. Jeg har derfor bestilt meg en time hos fastlegen for å ta en blodprøve om ca 2 uker, og har nå nettopp startet å spise som normalt igjen. Takker for svar.

Gisle, 10. mai 2023 06:32

Du får bare spise så mye gluten du kan og ta blodprøvene. En uke på GFD pleier ikke gjøre så mye på nivået av autoantisofer (IgA mot tTG) da cøliakireaksjonen kommer langsomt og går langsomt.

Trond S. Halstensen, 10. mai 2023 19.13

Finnes det noen jeg kan kontakte om tannhelse og skyhøye regninger?

Grete W. L., 09.mai 2023 09:18

NAV/HELFO angir at reparasjoner av tannemaljedefekter hos voksne (>18 år), uansett årsak (inkludert cølkiakiassosierte) må forhåndsgodkjennes skal det offentlige dekke utgiftene. Har man alt behandlet defektene er det viktig at det foreligger god dokumentasjon på alvorlighetsgraden og hvorfor det måtte gjøres noe med, men hovedregel er at det må forhåndgodkjennes, før man starter behandlingen.

Trond S. Halstensen, 10. mai 2023 19.01

Hvor mye gluten bør man få i seg når man er under utredning?

Ginta, 08. mai 2023 17:14

Barnelegeforeningen angir 5-15 gram gluten pr dag i minimum 6 uker før man kan forvente at cøliakien blir så aktiv at den er diagnostiserbar. Det er ca 2 gr gluten i en norsk brødblings, så minimum 2 brødskiver/dg. Desto mer gluten man spiser, desto høyerer blir sannsynligheten for at cøliakien blir såpass aktiv at den lar seg diagnostisere.

Trond S. Halstensen, 10. mai 2023 19.05

Hei! Lurer på muligheten for å utvikle cøliaki om man ikke har vevstypen. Er det svært lite sannsynlig? Lurer også på om det er gitt at barn av foreldre der begge har vevstypen også får den samme typen? Takk for svar!

I, 08. mai 2023 09:35

Dersom man ikke har noen av de cøliaki-assosierte vevstypene eller deler av disse, så er det i praksis ikke cøliaki man bør tenke på som årsak til sine plager. HLA-typing har stor negativ prediktiv verdi, altså det å ikke ha de cøliaki-assosierte HLA-DQ tyopene vil i praksis utelukke cøliaki som årsak. Man får ett sett HLA-gener fra mor og ett sett fra far. Dersom mor og far er f.eks. har HLA-DQ2.5 på det ene kromosomet sitt, men ikke på det andre (altså er heterozygote), så vil 75 % av barna arve enten ett HLA-DQ2.5 gen (50% blir heterozygote) eller to HLA-DQ2.5 gener (25% er homozygot). Men det å ha denne HLA-assosierte vevstypen (som 80-90% av cøliakerene har) sier lite om risikoen for å kunne få/ha cøliaki siden 25-30% av oss har denne vevstypen. Det å ha denne vevstypen har altså lav positiv prediktiv verdi (liten risiko for sykdom).

Trond S. Halstensen, 10. mai 2023 18.50

Hei! Lurer på om jeg kan få litt veiledning/råd om hvordan snakke med lege om min bekymring om jeg har dermatitis herpetiformis. Har vært sykmeldt i snart 2 år etter jeg var involvert i en ganske alvorlig ulykke ca. like lenge siden. Har tatt en stund å komme til meg selv igjen, og få riktig hjelp. Med tanke på at psyken ikke har vært så bra etter ulykken (er på bedringens vei nå, og «meg selv» igjen), syntes jeg det er litt vanskelig å bestille meg en «vanlig» legetime igjen, uten at jeg ikke blir tatt på alvor. Har i mange år slitt med utslett i ansikt, rompe og armer (siden barndommen). I 2018 fikk jeg for første gang purpura/masse «innvending» blødninger/prikker over hele kroppen. Fikk det igjen i 2022. Men ikke tenkt noe mer over det, siden jeg har slitt med eksem hele livet. Etter ulykken og immunforsvaret mitt ikke var på topp, fikk jeg mer og mer hevelse og brennende utslett. Plutselig begynte områder av huden å reagere hver gang jeg var i sola, og noen områder hovna opp og ble smertefulle. På samme tidspunkt fikk jeg hyppigere og hyppigere stomatitt i munn/tunge. Og til tider «brennende» tunge, så jeg ikke har klart prate eller spise mat. Har også hatt hevelse i tannkjøtt. Sliter veldig med å gå på do, skiftende avføring og følelse av at det er noe som blokkerer endetarmen. Dette har vært veldig opp og ned de siste 2 årene. De siste ukene har jeg følt at leddene i fingrene har vært «stive». Mer behagelig å knytte hånda hardt sammen stort sett hele tiden.. Har hele tiden tenkt alt har sammenheng med ulykken, og psyken min.. men merket i det siste at alt «blusser» opp og forstopper seg når jeg spiser brød etc. Vet ikke om alt har en sammenheng med D.H.. men tenkte å høre om litt råd, anbefalinger og evt. fremgangsmåte, før jeg bestiller time hos legen, og han tror «det bare er i hodet mitt». Har ikke utslett akkurat for øyeblikket, men veldig ubehag i buk/mage, og helt forstoppelse. Er det mulig å teste for cølaki/gluten uten å ha blusset opp eksem? Har bilder og meldinger med legen hver gang jeg har hatt eksem og vondt i buken. Også tatt bilder av alle sår i munn. Så er dokumentert helt tilbake til 2018. Hva anbefaler du meg å gjøre? Hilsen bekymret jente, 30 år.

Karo, 07. mai 2023 12:37

Jeg kan ikke besvare eller hjelpe deg med alt det du tar opp, og må konsentrere meg om det som er cøliaki-relatert. En hudlege bør kunne stille en DH-diagnose, og det finnes teknikker for å fremprovosere utslettet. I tillegg vil en hudbiopsi av frisk hud (f.eks. innsiden av armen) som sendes (ikke på formalin) til immunhistokjemisk påvisning av granulære IgA nedslag i hudens "papillespisser" (gjøres på patologiske laboriatorier) kunne stille diagnosen, og da er det glutenfri kost (GFD) som gjelder, selv om det tar tid å bli frisk (år på GFD). De andre problemene dine kan ha mange ulike årsaker som bør utredes for seg. Slike utslett sitter ikke i hodet ditt, men i huden din, og har en reell årsak.

Trond S. Halstensen, 10. mai 2023 18.42

Hei. Jeg er noe frustrert og håper noen av dere kan hjelpe. Vår sønn (4 år) har vært på utredning for cøliaki med blodprøver først, og gastroskopi for fire uker siden. Rett etter gastroundersøkelsen sa legen "dette er nok helt sikkert cøliaki". Vi omstilte oss og begynte med glutenfritt kosthold. Sønnen vår har blitt bedre i magen, men i dag ringte legen og sa at vevsprøvene IKKE gav noen indikasjoner på at det var cøliaki. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. Legen sa videre at han kunne gå tilbake til gluten i kostholdet, og hvis han fikk symptomer (magesmerte som vår sønn har hatt) kunne vi om en 6 mnd ta ny blodprøve og ev ny gastroundersøkelse. Har noen opplevd det samme og har noen råd til hva vi kan gjøre? Legen sa det var vanskelig å gi konkrete råd om hva annet det kunne være (av eventuelle intoleranse eller allergier).

Sigve , 05. mai 2023 11:31

Et klassisk problem, men man kommer ikke unna fornyet glutenprovosering skal man få stilt en diagnose via de rutinemetoder som brukes i dag. Man kan kun stille cøliakidiagnosen på en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver (5gr gluten) pr dag) i lang nok tid (minimum 6 uker) før man kan forvente at cøliakien blir såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Desto mer gluten, desto mer cøliakiaktivitet, så man må virkelig spise så mye glutenholdig mat man kan i tiden man glutenprovoseres. Man kan da ta blodprøver mens man spsier gluten å se om IgA-autoantistoffnivået (mot tTG alias TG2) øker. og øker det til over 10x høyere nivå enn det øvre normalområdet, og man måler dette på 2 ulike tidspunkter (og måler IgG mot deamidert gliadin (DGP-IgG) så slipper man å ta ny biopsi (det er noen andre forutsetninger også). Det er ille at du må gjøre barnet cøliakisykt (igjen) for å kunne gjøre barnet frisk på glutenfri kost, men slik er reglene. Man kan kun stille diagnosen på en så aktiv cøliaki at endringene i tynntarmen er omtvistelig med økt kryptcelle-vekst og tynntarmstott atrofi, ofte angitt som Marsh-grad 3. Gjør en slik glutenprovokasjon i samspill med legen hans slik at man kan ta blodprøver mens han glutenprovoseres og ellers følge han opp. Det er viktig å være klar over dose-respons reaksjonen, slik at desto mer gluten man spiser desto raskere blir cøliakien så aktiv at den er diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 10. mai 2023 18.22

Hei Vi fikk tvillinger i mars i fjor og de er nå 13 mnd. Den ene tvillingen har så lenge vi kan huske hatt hard mage. Når jeg sier hard mage, så mener jeg at den virker veldig oppblåst. Barnet har altid hatt god appetitt. Spiser godt og mye. Tvillingene er veldig forskjellige, da han som har hard mage har altid sovet noe lenger og er mer sliten før leggetid, men han er også den som er mest aktiv, så vi har alltid trodd det var det som gjorde at han var mer sliten/trøtt. Nå om dagen var det et familiemedlem som la merke til magen hans og nevnte cøliaki, så det fikk oss til å tenke litt, men jeg blir veldig usikker når jeg leser om symptomer. Han er veldig aktiv, god matlyst, aldri hatt forstoppelse, normal avføring og vi kan ikke si vi merker han har vondt i magen (det virker ikke slik). Det eneste vi kan si er at han sover mer enn den andre tvillingen og har mer oppblåst mage. Er det noe annet vi burde se etter for å se om cøliaki kan være årsaken?

Nikko, 04. mai 2023 21:35

En oppblåst mage er nok ikke diagnostisk for cøliaki selv om klassisk cøliakiske barn kan være avmagret med oppblåste mager. Dersom aktiv cøliaki ikke har klassiske symptomer som diare og avmagring, vil det ofte være diffuse plager som misstrivsel, og mer subtile tegn til dårlig tarmfunksjon som f. eks. jernmangel (med eller uten anemi) og/eller forstoppelse. Men slik jeg forstår det så er tvillingene friske, med unntak av fortsoppelsesproblemer hos den ene, og det er, som du vet, veldig vanlig hos små barn og en hyppig årsak til at man må begrense kumelk inntaket, men dette kan barnets lege ordne opp i. En oppblåst mage gir alene ingen misstanke om cøliaki, det må mer til før man får misstanke om det.

Trond S. Halstensen, 10. mai 2023 18.14

Hei! Barn på 5 år med jernmangelanemi og folatmangel, og med et eldre søsken med cøliaki. Blodprøver i fjor sommer viste ikke tegn til cøliaki, og barnet har heller ikke vevstypene HLA-DQ2.5, DQ8, DQ2.2 eller DQ7.5. Betyr det da at det ikke kan være cøliaki? Etter jerntilskudd har ikke barnet lenger anemi, men fortsatt for lav ferritin og kreatinin (denne har blitt lavere siden i fjor), og ALAT er nå forhøyet. Synes dette virker forenelig med at ting ikke blir tatt opp i tarmen som det skal, og at cøliaki kunne være sannsynlig - bør det undersøkes videre for cøliaki eller betyr mangel på disse vevstypene at det ikke er noen vits? Barnet har snart ny legetime for oppfølging, men ønsker svar fra ekspert på cøliaki ang dette med evt oppfølging av det og disse vevstypene. Takker for svar.

Sol, 04. mai 2023 11:44

Cøliaki uten noen av risiko- (DQ2.5/DQ8) eller "de nødvendige del-" HLA-genene (DQ2.2 eller DQ7.5) er ekstremt sjeldent, om det i det hele tatt er dokumentert (det er mange andre årsaker til "flat tarm" så ved manglende autoantistoff (tTG-IgA) og manglende cøliaki-assosierte HLA gener så er ikke klassisk cøliaki særlig sannsynlig). En 5 åring med lavt kreatinin, som har falt tyder på lite muskelmasse (kreatinin stammer fra muskelmassen og konsetrasjonen er proposjonal med mengden muskler man har). Muligens spiser barnet lite og har tegn på dårlig ernæringsstatus pga lavt matinntak og ikke nødvendigvis pga dårlig tarmfunksjon. Det er mange årsaker til at barn "pirker i maten". Muligens burde man utforske/utrede andre potensielle årsaker til mangeltilstandene. Skal man diagnostisere cøliaki så forutsetter det også at det spises nok gluten til at cøliakien er aktiv og diagnostiserbar.  

Trond S. Halstensen, 10. mai 2023 18.06

Hei, jeg er 88 år gammel og fikk cøliaki i voksen alder. Jeg er usikker på om jeg får noe støtte fra NAV eller andre steder (tror jeg fikk det tidligere) - hvordan kan jeg finne ut av det? Hva slags støtte kan jeg søke om? Mvh Kari

Kari, 03. mai 2023 19:00

Dersom diagnosen er stilt riktig, med vevsprøve fra tynntarmen, kan du søke NAV om grunnstønad på samme måte som andre med cøliaki. Diagnosen må være stilt av en legespesialist, men din fastlege kan lage legeerklæringen som inkluderer hvordan diagnosen er stilt,som skal følge din søknad til NAV om grunnstønad.

Trond S. Halstensen, 03. mai 2023 20.22

Jeg har cøliaki. Er brennevin merket med korn forurenset, eller er det greit å drikke?

Malin, 01. mai 2023 22:39

Det kommer an på om den glutenholdige ingrediensen er tilsatt før eller etter destilleringen. Er det tilsatt før er det ikke noe problem. Selv om brennevinet er laget av korn er det glutenfritt pga destilleringsprosessen. Gluten blir ikke med etter destilleringen. Er det tilsatt etter, kanskje i form av en smaksforsterker som malt eller tilsvarende, kan den være glutenholdig (<20 mmp) avhengig av mengden gluten i sluttproduktet. 

Lise Friis Pedersen, 03. mai 2023 18.00

Har en datter på 7 som har hatt cøliaki i snart 1,5 år. Vi har vært veldig nøye, men hun hadde likevel forhøyede verdier for noen mnd siden. Er medlem av Facebook-grupper, og der er det så mange som sier de gir barna sine smågodt fra butikken (vi har ikke turt det med tanke på kontaminering). Vi har heller ikke turt å gi kuleis fra kafeer osv., med tanke på mulig kontaminering. Vet ikke om datteren min reagerer med symptomer vi ser for dette, da vi aldri har testet. Men uansett tenker jeg mest på tarmen og verdiene. Om det vil slå ut på dette evt.? Er det ok å gi kuleis (tenker på iskjea som kanskje er borti kjeksen fra tidligere), hva med smågodt? Har lest en liten undersøkelse bare om smågodt men syns den er for liten til at man kan konkludere med noe...

Jente på 7 år, 03. mai 2023 14:21

Livet skal leves, og barn må få kuleis fra boden på lik linje med de andre så lenge du ser at det ikke er noe synlige kjekssmuler som ligger i isboksen (og det gjør det vel aldri). Samme med smågodt, overføringspotensialet er såpass lite og mengden potensielt overført ubetydelig så det betyr ingenting. Dersom hennes tTG-IgA titer synker jevnt og trutt så går dette den rette veien. Det er større farer der ute enn potensielle smule-overføringsforurensninger, og blir det for strengt så ser vi avogtil at barna frigjør seg fra både mor/far og den glutenfrie kosten under puberteten, ne som potensielt er mye "farligere".  Gjør så godt dere kan, og tenk litt på barnets emosjonelle utvikling. Får et av barna kuleis så må alle kunne få etc. Da går det som oftest bra.

Trond S. Halstensen

Hei Jente på 10 år med fortsatt lave d-vit (43) etter å ha stått på høy dose med D-vit siden oktober (hadde S-Vitamin D på 40 i oktober, altså minimal økning). Hun har hatt tretthetsbrudd i legg, uten å ha vært i unormalt mye aktivitet for alder. Har litt høyt S-vitamin B12 (S-Vitamin B12 på 1147). Undervektig (26,8 kg og 140,8 cm høy) Negative blodprøver mtp cøliaki. Kan vi da være sikre på at det ikke er cøliaki som gjør at hun tar opp d-vitamin dårligere?

Theresa, 03. mai 2023 13:38

Sikker kan man aldri være før man har sett på tynntarmsbiopsien, men er det sannsynlig? Det er mange andre årsaker til malabsorbsjon av fettløslige vitaminer (som D-vitamin), og noe jenter er bare tynne og småspiste og om det ikke er noe annet feil  med tarmens absorbsjon (jernmamangel er noe av det første man ser ved cøliaki) så ville lett etter årsaken andre steder.

Trond S. Halstensen, 03. mai 2023 20.19

Hei, både jeg og datteren min har cøliaki. Hun har nå en baby på snart 4 mnd, og har lest at babyer da bør introduseres for små mengder av mulige allergener, for å unngå å utvikle allergi. Gjelder det samme med cøliaki ? Hvilke mengde mat er det snakk om i begge tilfeller? Mvh Elisabeth

Elisabeth, 03. mai 2023 10:57

I anbefalingene står det ofte at man skal begynne forsiktig med hvetegrøt fra 4 mnd alder. Dersom man gir mye gluten i starten så antar man at man letter får cøliaki, eller mer korrekt at cøliakien blir diagnostiserbar. Uten gluten ikke noe cøliaki, desto mer gluten i kosten desto flere får diagnosen cøliaki, og man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki som forutsetter at det konsumeres nok gluten. Svenskene har mer gluten i sin barnegrøtanbefalinger og har flere diagnostiserte barn, enn f.eks. danskene. Spiser barnet ikke hvete på 6mnd-1 år så endrer det ikke på antallet som får cøliaki senere i barneårene. Vi har ikke noe eksakte data, men vi antar at å introdusere gluten forsiktig muliggjøre en toleranseutvikling, men det kan like gjerne være at vi bare får flere med lavgradig cøliaki (ofte kalt potensiell cøliaki pga mengden gluten i kosten) som ikke er diagnostiserbar. Italienske forskere kunne påvise at mange barn får de cøliakiassosierte autoantistoffene (primært IgA mot vevsTransglutaminsen (alias TG2)) tidlig, men at ikke alle av disse fikk cøliakidiagnosen senere, så det kan virke som om det foregår en viss form av aktiv immunologisk toleranse hos barna. Hva som er moderate mengder gluten/hvetgrøt er et usikkert begrep, men om man tar utgangspunkt i norske anbefalingene og halverte hvetemelsgrøtmengden så burde man være innenfor begrepet "moderate mengder". Etter ca 1-års alder burde man kunne gå over til fri kost (uten at vi har noe data på hva som er "riktig"). Finnene mener at svenskene finner sine cøliakere tidligere siden de tradisjonelt har benyttet mer hvetemelsgrøt i barnekosten enn det finnene har, men at det gjevner seg ut ettersom tiden går. Med en stor andel udiagnostiserte cøliakere i befolkningen (75% av voksne i Tromsø var udiagnostiserte) er det ikke nødvendigvis antallet med diagnosen som er avgjørende, men at man finner de som har cøliaki slik at de kan bli friske på glutenfri kost. 

Trond S. Halstensen, 03. mai 2023 20.19

Hei Jeg har to unge voksne, som begge har hatt cøliaki siden de var 5 og 8 år gamle. Den ene har hveteallergi i tillegg (jeg har også hveteallergi, men jeg reagerer ikke på produktene.) Da de kom i tenårene fikk de veldig uren hud, og etterhvert kvisearr. De er nå 20 og 25 år. Begge sliter fortsatt mye med huden sin. De har brukt hudpleieprodukter i flere år. Vi har prøvd litt forskjellig fra samme merke. Jeg har ikke tenkt på at det de tilfører gjennom huden også kan gi reaksjoner. Siden jeg selger dette merket selv, har jeg stolt på at det er bra, og har dessverre ikke tenkt at det kan inneholde noe de reagerer på. Tok kontakt med dem, og fikk en lang liste over de ingrediensene som er i noen av produktene deres. Har prøvd å google noen av de på nettet, men jeg blir ikke klokere av det. Begge vi som har hveteallergi er veldig sensitive for hårprodukter, og kan ikke bruke noe med hveteprotein til håret. Svar på mailen jeg sendte: «Forskning har vist at lokal påføring av gluten ikke forårsaker noen cøliakirelatert hudreaksjon i normale tilfeller, bortsett fra når det påføres områder rundt munnen. Hudpleieprodukter og kosmetikk bør derfor ikke være noe problem å bruke. Men noen allergikere vil kanskje likevel unngå produkter som inneholder gluten. Det er best å konsultere en lege om hva som er trygt å bruke og hva som ikke er det. Følgende ingredienser (INCI-navn) er avledet fra hvete, rug, bygg eller havre: Acai-ekstrakt Avena Sativa kjerneekstrakt Havremel Dextran Gliadin Hydrolysert hveteprotein Hydrolysert hveteprotein Hydroksypropylpolysiloksan Hydrolysert hveteprotein PG-Propyl Silanetriol Hydroksypropyl cyklodekstrin Maltodekstrin Saccharomyces Cerevisiae-ekstrakt Kornkornsfrøekstrakt Hydrolysert gjærekstrakt FAEX EKSTRAKT» Ungdommene har vært flere ganger hos fastlegen sin. Den ene har da fått antibiotikakur og den andre Baciron, uten at det har hjulpet noe særlig. Har prøvd å få henvisning til hudlege, noe fastlegen ikke mener er nødvendig. Dette er et veldig stort problem for dem. Hva anbefaler du oss å gjøre?

Agnete, 03. mai 2023 09:38

Hveteinneholdene kremer er ikke et problem for cøliakere, men det kan være et problem for hveteallergikere som reagerer på svært små mengder med hvetprotein. Behandling av akne (kviser) er nesten rutine og inkluderer flere medikamentgrupper enn antibiotika og det resptfrie Baciron (som inneholder benzoylperoksid som lager frie oksygenradikaler på huden). Behandlingstrinnene følger tilstandens alvorlighetsgrad, desto mer alvorlig tilstand er, desto "sterkere" medikamentell behandling som da inkluderer A-vitaminsyre (retenoider) kremer og/eller tabletter. Legen og pasienten kan nok ha ulike oppfatninger av hva som er et alvorlig akneproblem. Det er ingen andre enn den legen som ser pasienten som kan gi en behandling, men avogtil trenger man en second opinion dels fordi man er usikker på den legen man ha,r eller man trenger det for å falle til ro. Hvor lett det er å få en slik annen vurdering er avhengig av hvor man bor i landet, da det kan være langt mellom legene og langt til hudlegene/poliklinikk på sykehusene. Prinsippielt bør de med akneproblemer unngå hudkremer (sminke) da disse tetter hudporene og lettere lager talgobstruksjon som igjen induserer betennelse og kviser. Det finnes A-vitaminholdige kosemtiske kremer som muligens vil kunne hjelpe litt, men de er ikke av allverdens styrke. 

Det er de reseptbelagte A-vitaminsyre kremene som vil kunne avhjelpe akneproblemene, men da må dere få kontakt med lege som mener problemet er såpass alvorlig at det rettferdiggjør slik behandling.

Trond S. Halstensen, 03. mai 2023 19.41

Hva vet vi om ledd- og muskelplager hos nydiagnotiserte voksne? Hva kan hjelpe for å lindre smertene. og hvordan skille det fra andre tilstander/diagnoser?

Tommy, 03. mai 2023 05:43

Cøliaki-gluten-indusert ledd og muskelplager klinger av på glutenfri kost, men det tar en stund før man blir frisk fra sin cøliaki, avhengig av alder og aktivitet ved diagnosetidspunktet (1-3 år om man er voksen ved diagnosetidspunktet). Vanlige betennelsedempende medikamenter (IBUX/paracetamol etc) burde være nok for å dempe plagene. Dersom det ikke bedres på GFD så må man be om fornyet diagnostisk utredning siden man som cøliaker har økt risiko for å få andre autoimmune tilstand, og noen av disse gir muskelsmerter som hovedplage.

Trond S. Halstensen, 03. mai 2023 19.34

Er lekk tarm noe vi med cøliaki burde være bekymret for å ha?

Tommy, 02. mai 2023 20:26

En "lekk tarm" er et begrep som det er endel diskusjon rundt. En ubehandlet cøliaker, en som spiser gluten har en immunologisk reaksjon i tarmen som gjør den "lekk". En person med diagnosen cøliaki skal da bli frisk på glutenfri kost og ikke lenger ha mer "lekk tarm" enn andre personer i befolkningen. Så nei, en cøliaker bør ikke være spesielt bekymret for  "lekk tarm".

Trond S. Halstensen, 03. mai 2023 19.31

Har selv cøliaki. Min sønn på 7 år har symptomer på cøliaki, liten matlyst , lav jern og folat, vekselsvis obstipasjon og diaré, lav i vekst, skade på emaljen på tennene. Trøtt og sliten, blir fort lei seg. Lege sier at han ikke har cøliaki, ble utført gastro da han var 3 år som var negativ. Fikk positiv hjemmetest og viste barnelege, men ble blankt avvist på at den var reell. Hva gjør jeg videre nå? Jeg føler jeg ikke blir hørt og jeg er så frustrert over hvor vanskelig det skal være. Blodprøvene viste litt forhøyet glutentransiminase, men ikke nok til at de ville gi diagnose. Hjelp!

6 barns mor, 02. mai 2023 15:30

Ofte er glutenmengden i kosten i "cøliakihjem" (hvor det bor en annen cøliaker) lav da alle andre måltider enn brødskivene tenderer å være glutenfrie. Det kan lett bli for lite gluten i kosten til å gjøre cøliakien diagnostiserbar. De fleste leger tenker nok at graden av tarmforandringer er korrelert til subjektive plager, men det er det ikke. En hjemmetest som påviser TG2-IgA er like reell som en laboriatorietest, om enn noe mindre følsom, så legen burde nok ha fulgt det opp med en blodprøve for å undersøke om det dreide seg om en reell eller en falsk positiv reaksjon (finnes falske positive reaksjoner i alle laboriatorietester). Dessverre er det slik at desto mer pågående mor/far er mhp barnets diagnose, desto mer opponerende tenderer legene å bli. En negativ tarmbiopsi (hva stode det egentlig på svaret fra patologen) når han var 3 år, utelukker ikke at han kan ha utviklet cøliaki ved 7 årsalder. En lett forhøyet serum tTG- (alias TG2)-IgA titer er ikke nok til å stille en cølaikidiagnose og må eventuelt bli fulgt opp av en tynntarmsbiopsi (som gjøres i narkose hos disse barna) som da må vise klare cøliakiforandringer (Marsh-grad 3a eller mer (3b, 3c). Men da er vi tilbake til at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten (5-15 gr. gluten pr dag => 2-7 brødskiver om dagen eller minimum 2 glutenholdige måltider om dagen) i lang nok tid (minimum 6 uker) før man kan forvente at de diagnostiske testene inkludert tynntarmsbiopsiene kan påvise en cøliaki med dagens diagnostiske rutinemetoder. Det betyr at du potensielt må gjøre sønnen din ennå mere cøliakisyk for at man skal kunne konkludere om han har cøliaki eller ikke, før du kan gjøre ham frisk på glutenfri kost (dersom han har cøliaki). Alternativet er at du gir opp og setter ham på glutenfri kost og definerer ham som cøliaker uten en skikkelig diagnose og uten å kunne få NAV støtte til fordyrende glutenfritt kosthold. Dersom du tester ut GFD og han blir vesentlig bedre, så kan det bli vanskelig å glutenprovosere ham etterpå, for å reaktivere cøliakien slik at han kan diagnostiseres. Det er muligens best å gjøre glutenprovoseringen nå, mens han ennå har noe cøliakiaktivitet i tarmen og man lettere kan øke aktiviteten ved å spise mer gluten og derved indusere store nok tarmforandringer (og økte tTG/TG2-IgA titre i blodprøvene) slik at man kan få en sikrere diagnostisk konklusjon. 

Trond S. Halstensen, 03. mai 2023 19.09

Hei, jeg er en dame på 55 år som nettopp er blitt diagnostisert med cøliaki (foreløpig via plodprøve). Eller rettere sagt re-diagnostisert, for jeg hadde cøliaki som barn. Jeg ble syk som spedbarn da fast føde (grøt) ble introdusert ved 3 måneders alder, og tilbrakte den gang noen måneder på Rikshospitalet. Ved rundt 12 års alder begynte jeg i samråd med Rikshospitalet å gradvis introdusere glutenholdig kost, og har levd på det siden. Den gangen, på slutten av 70-tallet, trodde legene man kunne vokse av seg cøliaki. Og siden jeg ikke fikk mageproblemer på glutenholdig kost, tenkte jeg og mine foreldre det samme. Men jeg har jo hatt en god del andre, mer eller mindre diffuse helseproblemer oppigjennom årene. Det var først nå nylig, etter at min datter på 23 fikk tatt en blodprøve pga problemer med magen over en lang periode, at jeg ba fastlegen om en test. Som var positiv, noe som ikke burde være noen overraskelse. Jeg fikk samtidig påvist veldig lavt nivå av vitamin D (12 nmol/L) og noe lavt Folat. S-Anti-tTG IgA verdi på 9 og S-Anti-Deam glia IgG på 22. Jeg har fått Benferol 25000 IU mot D-vitaminmangel. Det at jeg sannsynligvis har gått med ubehandlet cøliaki siden jeg gikk over til glutenholdig kost for mer enn 40 år siden gjør meg litt urolig. Opplever at fastlegen ikke har så mye kunnskap på dette området, og jeg har mange spørsmål knyttet til hvilke langsiktige konsekvenser dette har fått for min helse. Så mitt spørsmål til dere er om det er andre tester/undersøkelser jeg burde få gjort i kjølvannet av re-diagnostiseringen? Vennlig hilsen Hege

Hege M., 02. mai 2023 11:14

Primært bentetthetsmåling for å ha et utgangspunkt for mulig osteoporose. Muligens bør du nøye vurdere hormonbehandling (østrogen) etter overgangsalderen for å motvirke osteoporoseutviklingen. Du har muligens ikke spist så mye glutenholdige produkter siden du kun hadde lett forhøyet TG2-IgA nivå når du ble rediagnostisert, så det er mulig du kun har hatt lav cøliakiaktivitet (doseavhengig). Det tar tid å bli frisk på glutenfri diet, desto sykere  og  eldre du er på diagnosetidspunktet, desto lengere tid tar det å bli klinisk frisk fra cøliakien (anta ca. 1-3 år), enda lengere å bli frisk i slimhinnene.

Du har muligens cøliakidiagnosen i NAV systemet, men du bør vel få tatt en tynntarmsbiopsi og frem mot at denne tas så skal du spise masse glutenholdig mat, for å sikre at det bloir en konklusiv biopsi.

Trond S. Halstensen, 03. mai 2023 19.00

I Australia og New Zealand er ikke havre (som er fri for kryss-kontaminering) anbefalt for folk med cøliaki siden havre kan trigge potensielt skadelige immunresponser. Kan det bli aktuelt å følge de samme retningslinjene her i Norge? https://www.coeliac.org.au/s/article/Oats-commonly-asked-questions

Anonym, 01. mai 2023 14:50

Nei, havren tåles av de aller fleste cøliakere og er en god kilde til fiber og andre næringsstoffer ++. Det er rellativt vanlig å reagere på havre, også blant ikke-cøliakere (ca. 5 % velger ikke å spise havre pga reaksjoner), men svært, svært få reagerer immunologisk på havre. Så foreløpig anser vi "ren" havre for å være en viktig kilde til næringsstoffer og fiber for cøliakerene.

Trond S. Halstensen, 03. mai 2023 18.45