Arkiv

Hei, Jeg har fått utslag på blodprøve og skal ta ny om noen uker. Normalt spiser jeg to brødmåltider om dagen, men brødet jeg spiser er 50% fullkorns rugmel og jeg spiser bare tidvis glutenholdig til middag. Burde jeg spise hvitere brød nå før blodprøve to?

Sverre, 19. mai 2026 12:35

Ja, øk mengden gluten du spiser frem til neste blodprøve, så cøliakiaktiviteten blir så stor at blodprøvene blir overbevisende. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise så mye gluten at cøliakien er diagnostiserbar (minimum 2 glutenholdige hvete-brødskiver pr dag og/eller 2 glutenholdige måltider (pasta/pizza) pr dag, helst mer. 

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.57

Min sønn på 15 år har hatt cøliaki et par måneder, så vi er ganske ferske på dette. Han spiste et helt måltid med glutenholdige chicken nuggets hos en kompis i den tro at det var glutenfritt. Han er lavest i klassen og håper at det at han nå har lever glutenfritt vil gjøre at han vokser og når igjen de andre høydemessig. Men nå er han bekymret for at han har nullstilt alt igjen og at det tar månedsvis før tarmen blir bedre. Jeg har ikke noe svar til han. Hvor lenge «straffes» tarmen? Han får ikke tydelige symptomer, så ingen fare sånn sett. Men han er bekymret for det usynlige inne i kroppen. Det er vel en forskjell på små uhell/krysskontaminering og et helt måltid? Synes også det er vanskelig å vite hvor «streng» man skal være. Lett for å bli for steng, samtidig så er det jo en streng diett dette. Han vil grille pølsene sine på aluminiumsfolie og tørr ikke spise glutenfri bakst på «vanlige» kaféer. Og som sagt så vet ikke jeg hva jeg skal si. Vil ikke skremme han, men vil ikke gjøre han syk heller. Kjipt å gjøre livet vanskeligere enn nødvendig. Hadde nesten vært lettere hvis han fikk noen akutte symptomer som han kunne justere seg etter.

Kristin, 19.mai 2026 09:28

Det er ikke så lett å gi gode, personlige råd da vi ikke har systematiske undersøkelser om det du spør om. Vi antar at det er store individuelle forskjeller, og de fleste opplever "glutenuhell" med eller uten akutte plager. Det er riktig som han/dere antar at et glutenholdig måltid vil reaktivere cøliakisykdommen, men det er ikke en "reset". Man må se det over tid. Den økte høydeveksten som kommer etter oppstart av GFD sees innen 1-2 år hos de unge, mens den økte veksten tar lengere tid hos de eldre barna. Man får ikke nødvendigvis full "catch up" vekst, og det er viktig at han holder seg glutenfri fra nå av.  Hvor mye gluten som er for mye er veldig individuelt, og det er vondt å se hvilke begrensninger en streng glutenfri diett kan føre til. De fleste produketer som er merket "kan inneholde spor av" har ikke gluten i seg (man har målt, det er en juridisk beskyttelsesmerking). Man har også sett på om luftbåren smitte utgjør noe trussel, men stort sett har profesjonelle bakerier klare soner og gode rutiner så de glutenfrie bollene /den glutenfrie pizzaen de er faktisk glutenfrie. 

Hans potensielle høyde er avhengig av hans høyde nå, hvilken skjellalder han har (kan måles på med rtg bilde av hånden ++) og hva som er vanlig høyde i familien. Er han svært lav så må fastlegen vurdere om det er andre årsaker til kortvoksthet som f. eks.  manglende/lave veksthormonproduksjon. Det siste kan avhjelpes med veksthormontilskudd.

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.50

Hei. Min sønn på 12 år fikk diagnosen cøliaki tilfeldig oppdaget - helt ut av det blå. Ingen magesymptomer. Nå har han levd glutenfritt i tre mnd. og har de siste ukene begynt å få diaré titt og ofte. Blodprøvene viser at han har klart å holde seg glutenfri, og vi vet ikke om noe han spiser som kan inneholde skjult gluten. Så hvorfor denne magesjauen?

Kristina, 19. mai 2026 09:12

Det behøver ikke være cøliakisymptomer pga. skjult gluten i maten. Det kan godt ha andre årsaker, og gå over av seg selv, eller det kan være noe annet i maten han reagerer på. En normal glutenfri diett, som holdes, tåler oftest "spor av" merket mat uten å få plager. Når det er sagt, så må man tørre å tenke at det kan være vanskelig for en nydiagnostisert 12 åring å unngå å teste påstanden om at han har cøliaki. Dersom disse diare-periodene faktisk er gluten indusert cøliakisymptomer (som han eventuelt vet om uten å tørre/vil si det til dere), så gir de ham muligens den nødvendige motivasjonen til å forbli glutenfri. Det er verre med de cøliakerene som ikke har akutte symptomer på gluten "uhell", de kan ha vanskligere for å motivere seg for en helt glutenfri diett. Men ikke push det for langt, det er ikke så greit å være en av "gutta" og måtte si nei til mat de andre spiser, og det pleier å gå seg til.  Puberteten er en vanskelig tid, og faren er den at mor/fars masing om den glutenfrie maten blir endel av ungdomsopprøret, og da kan det gå helt i ball (at han nekter å forholde seg til sin cøliaki og spiser vanlig mat med venner etc).

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.43

Hei jeg har vært hos legen og jeg har genet i kroppen min til det med cøliaki, men jeg reagerer med en gang jeg spiser mat med hvetemel eller melk.

Monica, 18. mai 2026 23:04

Det å ha genet for cøliaki (vevstypen HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8) gir i seg selv ingen stor risikoøkning for å få cøliaki siden over 30 % av oss har det. Men uten en av disse vevstypene, så får man ytterst sjeldent cøliaki. Reaksjonen på melk og mel-mat kan godt ha andre årsaker enn cøliaki.

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.39

Hei, Datteren min på 7 år har tatt to blodprøver nå, første blodprøve hadde S-Anti-tTG IgA på 45, den nyeste 36. Vi har ikke gjort noen endringer på kostholdet. Hvor sannsynlig er det at hun har cøliaki og hva er det eventuelt annet som gir disse utslagene? DQ2/DQ8 Er positive. Hun sliter med mye hodepine, tidvis uklart syn. Øreverk og mild forstoppelse.

Sue, 18. mai 2026 16:57

Tallene er avhengig av hvor testen er tatt/analysert, siden noen steder har egne tester med egne tall for hva som er normalt. Men om man tar utgangspunkt i Fürst laboriatorier som har IG2-IgA < 7 U/ml som normalt nivå, så har hun cøliaki til det motsatte er bevist. Men hun har ikke en så aktiv cøliaki (på den mengden glutenholdig mat hun nå spiser) at hun slipper tynntarmsbiopsi. Dersom dere da blir satt på venteliste til å få gjennomført en tynntarmsbiopsi i narkose (alle barn får narkose), så husk at desto mer glutenholdig mat hun spiser, desto høyere er cøliakiaktiviteten og desto lettere er det å stille diagnosen da man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki (altså ikke reduser på mengden glutenholdig mat hun spiser før biopsi tas).

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.32

Hei, jeg har en datter på 8 år som for rett over ett år siden fikk påvist cøliaki. Etter 7 måneder, oktober 2025, hadde vi en time med barnelege på OUS som oppfølging etter diagnose. Alle verdier var fine, og barnelege konkluderte med videre oppfølging hos fastlege årlig. Jeg er nå litt usikker på om vi skal be om en oppfølgingstime nå når det er gått ett år siden diagnose, eller om vi skal be om oppfølging ett år fra timen vi hadde i oktober 2025. Og er det tilstrekkelig med en time hos fastlege? Jeg ser at mange følges hos ernæringsfysiolog eller barnelege. Tusen takk for svar.

Vibeke, 18. mai 2026 12:50

Det er veldig avhengig av hvordan det går. og hvor godt dere takler det. Dersom den glutenfrie dietten (GFD) går greit, alle prøver normaliseres, og man ikke har noe spesielle problemer, så kan fastlegen følge henne opp. En glutenfri cøliaker blir etterhvert frisk fra cøliaksykdommen. Man har diagnosen, men cøliakisykdommen er inaktiv så man har ikke cøliakisykdommen, så lenge man holder seg glutenfri. Ikke alle trenger oppfølging av ernæringsfysiolog (selv om vi tenker det er optimalt).  Det kan være en fordel å etablere kontakt med fastlegen, men hvor ofte man skal følges opp er helt avhengig hvordan det går. 

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.16

Skal predisponerte babyer unngå malt tidlig i livet? Det er vanlig at babyer som blir ernærte med MME (morsmelkerstatning) trenger malt i erstatningen når de blir trege i magen, men bør man unngå bruken av malt de første fire levemånedene?

Nysgjerrig helsesykepleier, 14. mai 2026 22:10

Nei, vi har ingen holdepunkter for at man endrer cøliakirisikoen hos barn av cøliakere ved å unngå gluten tidlig. Tvertimot har svenske undersøkelser vist at cøliakiforekomsten er uendret om man totalt unngår gluten det første leveåret. Man skal huske at ca. 85 % av barna til cøliakere ikke får cøliaki, så arveligheten er ikke så sterk.

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.00

Spiste en spagettisaus som det var hatt noen dråper worschestershire sauce fra Heinz i. Jeg vet ikke om jeg får reaksjon av å få i meg gluten siden jeg ikke har hatt noen uhell som jeg er klar over siden jeg startet på glutenfri kost. Siden jeg ikke har hatt noe reaksjon, betyr det mest sannsynlig at jeg ikke har fått i meg gluten? Ser at fermenteringsprosessen til byggmalteddik kan være så liten at det ikke påvirker oss med cøliaki?

Ida, 10. mai 2026 22:26

Byggmalteddik lages ved å fermentere byggmalt. Under fermenteringen brytes glutenproteinene ned slik at den ferdige eddiken inneholder mindre enn 20 ppm gluten. Den vil derfor ikke påvirke de som har cøliaki. Så worcestershiresaus kan du trygt bruke.

Lise Friis Pedersen, 13. mai 2026 18.00

Hei, stemmer det at dere ikke skal ha med coucous og bulgur i de nye oversettelses-kortene til bruk for oss når vi drar til fremmedspråklige land? Hvis det stemmer synes jeg dere kan ombestemme dere fordi couscous og bulgur er ingredienser som er vanlig i mange lands kjøkken og brukes ofte på samme måte som pasta. Jeg setter stor pris på at dere gir oss tilgang til slike kort men fram til nå har jeg brukt det danske fordi jeg synes det er mer dekkende enn det norske.

Kirsti, 10. mai 2026 18:17

De nye oversettelseskortene, som vi fortsatt jobber med og dermed ikke er publisert ennå, skal forenkles og skal inneholde mest informasjon om mat man kan spise, og ikke så mye om mat man ikke kan spise – kun at man ikke tåler gluten som er i hvete, rug og bygg. Per i dag står det ikke noe om couscous og bulgur på hverken de norske eller de svenske oversettelseskortene, men flott at det står på de danske da! Man kan jo egentlig legge til den ekstrainfoen man ønsker selv på disse kortene. Slik at hvis man reiser i land der det serveres mye couscous og bulgur kan man legge til informasjon om det. Bruk AI (for eksempel i nettleserne Google eller Microsoft Edge) til å oversette det du mangler. Fungerer fantastisk bra og da blir det jo skreddersydd!

Lise Friis Pedersen, 13. mai 2026 18.00

Hei, jeg ønsker helst å gå vekk fra å bruke like mye plast i matlagingen, men har hørt at siden tre er et porøst materiale så gjør det det vanskelig å rengjøre skikkelig. Jeg lurte på om dette er en reel frykt eller om vanlig vask av treprodukter fjerner vekk alt. Deler kjøkkenet med noen som spiser glutenholdig brød til tider. Vet det er mulig å merke fjølene og sånt evt.

Kira, 9. mai 2026 01:54

Undersøkelser viser at plastfjøler er vanskeligere å rengjøre enn trefjøler når det gjelder gluten og andre matrester som setter seg i sprekkene i de slitte fjølene. Det er også grobunn for bakterier. Fordelen med plastfjøler er at de kan vaskes i oppvaskmaskin. Vasker du trefjøler godt med varmt vann og eventuelt såpe, hvis de er veldig skitne, er det de tryggeste alternativene og mye bedre enn plast. Bakterier overlever ikke på trefjøler siden det blir helt tørt. Så du kan trygt bruke trefjøler til glutenfritt.

Lise Friis Pedersen, 13. mai 2026 18.00

Jeg lurer på om det er trygt å spise soyasaus på reise i utlandet. For eksempel i Japan?

Cecilie, 8. mai 2026 10:02

Forskning viser at tradisjonelt bryggede soyasauser er trygge. Jeg har ennå til gode å ha sett eller hørt om en soyasaus som ikke er tradisjonelt brygget. Jeg tenker da ville den både se annerledes ut og smake annerledes – at det da ikke ville være en soyasaus. Land som for eksempel Japan har jo stolte mattradisjoner, så jeg har vondt for å se at de skulle servere noe annet enn tradisjonell soyasaus. Man kan selvfølgelig aldri være 100 % sikker, men sjansene for at det skulle skje er nok minimale – så jeg ville tatt sjansen og tenkt det var trygt.

Lise Friis Pedersen, 13. mai 2026 18.00

Er Silver Swan Soy Sauce glutenfri?

Alvhild , 7. mai 2026 14:46

Ja, Silver Swan Soy Sauce er tradisjonelt brygget så den er glutenfri.

Lise Friis Pedersen, 13. mai 2026 18.00

Hei, og takk for svar i forrige runde. Du skriver at man bør lete etter andre årsaker til vekstproblemer dersom catch up-veksten uteblir. Hvor lenge er det anbefalt/vanlig å se dette an? Når ser man bedring på kurven? Dette er noe hans barnelege vil kunne ta tak i, skriver du videre. Vi har bare truffet barnelege én gang, da sønnen vår fikk diagnosen. De videre oppfølgingene er årlig time hos ernæringsfysiolog. Har vi egentlig mulighet til, eller rett på, videre kontakt med barnelege også? På forhånd tusen takk for svar!

Jane, 11. mai 2026 14:28

Desto yngre han var ved diagnosetidspunktet (typisk 2-4 år), desto hurtigere starter og fortsetter vekstspurten ved GFD, og er stort sett ferdig etter 2 år (vokser deretter normalt som andre). Ikke alle gjenvinner hele høyden man antar de skulle ha hatt, og desto eldre man var (typisk 7-9 årene), desto lengre (og mindre karakteristisk) kan "catch up" veksten ta. I de undersøkelsene man har publisert, ser man økt veksthastighet fra ca. 6 mnd på GFD, og de aller fleste har tatt igjen mye av det tapte innen 2 år på GFD. De som ikke får en slik vekstspurt antar man ikke klarer å holde en GFD diett (vanskeligere i mange land enn i Norge). Hans vekstkurve, som vel fikk et knekk før han fikk diagnosen, skal da få en motsatt rettet vekst-spurt knekk mot normalisering av høyden og deretter følge sin percentil. Dersom dette ikke skjer, bør man vurdere andre (tilleggs)årsaker til redusert høydevekst. Medisinsk er kortvoksthet definert som under 3,5 % percentilen (< -2 SDS, se: https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/pediatri/generell-veileder-i-pediatri/2.endokrinologi-metabolisme-og-genetikk/2.2-kortvoksthet-og-vekstretardasjon). 

Jeg kan bare gi generelle råd. Fastlegen må se på de medisinske detaljene, vekstspurten, høyde-vektoppgang på GFD etc. og eventuelt henvise ham til ny vurdering hos barnelege for manglene "catch up" vekst etter oppstart med GFD, slik at man kan vurdere andre årsaker til vedvarende kortvoksthet (utover cøliakien). En ukomplisert cøliaki som responderer tilfredstillende på GFD kan følges opp av ernæringsfysiolog og fastlege, men dersom det er tilleggsproblemer bør det håndteres av barnelegen. 

Trond S. Halstensen, 13. mai 2026 19.51

Hei. Hvor lang tid kan det ta før man reagerer ved å ha fått i seg noe gluten? Har en jente på 16 år som har spist glutenfritt i mange år, og er litt engstelig for å få i seg gluten. Flere ganger, når vi har spist ute eller i besøk, har hun fått vondt i magen o.l etter 1-2 dager, gjerne med løs mage og så feber. Kan dette ha sammenheng med cøliakien og uhell eller er det rett og slett tilfeldig? Ingen andre i familien har blitt syke disse gangene. Takk for svar.

T.A, 6. mai 2026 22:31

Svært vanskelig å vite på en individuell opplevelse. Feberreaksjonen (om det er målt, ikke bare "sykdomsfølelse som ved feber") er ikke typisk for glutenuhell, men tidsaspektet utelukker ikke glutenuhell. Det er stor individuell variasjon på glutenreaksjoner, alt fra ingen reaksjon til oppkast ++ etter 2 timer og, slik hun opplevde, tarmreaksjon og sykdomsfølelse som varer alt fra en dag til en 4-5 dager for så å klinge av. Samtidig er det mange med cøliaki som også har IBS (irritabel tykktarmssyndrom) som typisk gir akutte diareperioder, mye gassproduksjon, og mageknip. Dette er en reaksjon på ikke-absorberbare karbohydrater (FODMAP-karbohydrater) som det kan det være endel av i maten når man spiser ute (typisk reagerer man på løk/hvitløk, sopp etc.). Les litt om IBS og FODMAP på nettet og se om det passer med hennes reaksjoner ellers også. Men målt feber er heller ikke endel av den typiske IBS-reaksjonen. Hva som derfor er den faktiske årsaken til reaksjonene hos henne blir derfor kun spekulsjoner.

Trond S. Halstensen

Hei, Spørsmål om glutenfri havre; Hva betyr det når dere skriver at "de fleste" cøliakere tåler glutenfri havre godt? Betyr det at noen cøliakere faktisk får en betennelsesreaksjon i tarmen, lik den som oppstår når de spiser gluten, ved å spise glutenfri havre? Hvis man f.eks. ikke forstår hvorfor antistoffer ikke går ned, kan glutenfri havre være synderen? (Vil selvsagt nødig kutte ut gf havre med mindre det er helt nødvendig). Takk for svar i denne spalten, det er til stor hjelp.

Marit, 6. mai 2026 10:22

Vi har ikke holdepunkter for at gf-havre induserer cøliaki-autoantistoffet mot TG2, slik gluten gjør. Noen ytterst, ytterst få reagerer immunologisk mot havre med en tilsvarende tarmreaksjon som ved cøliaki (noen få tilfeller er publisert på verdensbasis), men det er mye vanligere å reagere med "bulder og brak" og løs avføring (for mye fiber => reduser mengden havre så går det bedre) eller å utvikle klassisk IgE-mediert allergi mot havre, tilsvarende det ikke-cøliakere også kan gjøre. Man kan selvsagt ikke utelukke at snikspising av glutenholdig produkter som årsak til permanent lett forhøyet TG2-IgA, men det må man kanskje bare leve med. Se forøvrig mitt andre svar.

Trond S. Halstensen, 06. mai 2026 18.46

Bare jeg som synes stønaden kan bli litt for lite? Ikke misforstå, jeg er supertakknemlig for at vi i Norge får stønad. Sett fra en student sitt perspektiv; viss man da skal ut å spise ett måltid sammen med venner, må man som regel ut med kanskje det dobbelte av det de andre må betale og man får som regel ett mindre måltid i og med glutenfrie produkter ofte blir produsert i mindre størrelser. Konsekvensene av dette kan være enten at man bruker 1/3 av budsjettet sitt, eller dropper sosiale sammenkomster for å spare penger, noe som kan gå utover den mentale helsen i form av å føle seg til bry eller utenfor. Brød i butikken, man betaler omtrent 60kr for ett lite brød, mens de som kjøper vanlige brød betaler 3 ganger så lite og får dobbelt så mye. Jeg synes stønaden burde økes, og at det blir helt feil av staten å spare penger på bekostning av oss som faktisk trenger glutenfri mat for å fungere i hverdagen. Vi kan ikke noe for at vi har cøliaki, så jeg kjenner jeg blir litt irritert når de kommer med påstander som f.eks at de regner to brødskiver pr dag for ett menneske. Helst absurd.

Frustrert student, 6. mai 2026 14:19

Vi er enige i at grunnstønaden er for liten, derfor jobber vi i Norsk cøliakiforening for en økning. Samtidig, som du også påpeker, er vi glade for at vi har en stønad. Oss bekjent er det bare Italia som har stønad for barn og voksne, samt at Latvia har stønad for barn. Ellers er det ingen andre oss bekjent som får stønad. Stønaden er ment å dekke ekstrakostnaden som oppstår når man kjøper absolutt nødvendige glutenfrie spesialprodukter. Den er ikke ment å dekke alle ekstrautgifter man har på glutenfri mat. Greit å ha dette i bakhodet.

Det er i noen tilfeller litt dyrere å spise ute når man har behov for glutenfri mat. Som eksempel så koster glutenfri pizza på Peppes 30 kr mer, glutenfritt burgerbrød på Døgnvill koster 15 kr mer og Olivia tar 10 kr ekstra for glutenfri pizza og pasta. Kjøper man «naturlig glutenfri mat» koster det ikke noe mer. Så hvis du som regel betaler dobbelt så mye for glutenfri mat på restaurant, bør du kanskje vurdere å velge andre spisesteder.

Men uansett, stønaden er for lav. Derfor foreslo Norsk cøliakiforening for Arbeids- og sosialkomiteen, i forbindelse med budsjetthøringene i fjor, at Stortinget bør løfte grunnstønaden for glutenfri diett med én sats for henholdsvis barn og unge (fra sats 2 til 3) og voksne (fra sats 1 til 2). Eller oppjustere dagens satser i tråd med konsumprisindeksen for de siste fem–seks årene. Vi vet at dagens satser er altfor dårlige i forhold til den prisøkningen vi har opplevd at glutenfritt har hatt de siste årene.

Vi ser at glutenfri mat de siste fem årene har steget med nær 30 %, mer enn dobbelt så mye som annen mat. Likevel foreslår regjeringen en nominell videreføring av grunnstønaden i budsjettet for 2026 – altså en videre reell nedgang i støtteordningen. NCF vil fortsette å fremme denne saken overfor ulike partier i 2026, med sikte på at saken blir prioritert i kommende statsbudsjetter.

Lise Friis Pedersen, 06. mai 2026 18.00

Hei! Jeg spurte en restaurant hva de kunne tilby av glutenfritt og fikk dette til svar Vi har dessvärre ingen speciell ugn för glutenfri pizza. Men vi använder folie emellan för att minimera risken, och många gäster med cöliaki har ätit hos oss utan problem. Men vi kan inte garantera att det är fritt från spår av gluten, även på andra rätter. Vi är en italisk restaurang och använder mycket mjöl i lokalen. Så vi kan därför inte garantera att det inte innehåller spår av mjöl, til trots om köket ansträningar. Prata gärna med personalen på plats, så hjälper dom till med beställning. Ville dere dratt dit eller er kontamineringsfaren for stor?

Vilde, 4. mai 2026 18:27

Jeg ville dratt dit og sett hvilke rutiner de har når de lager den glutenfrie pizzaen. Hvor rent er det der de lager de glutenfrie pizzaene osv. De aller fleste pizzarestauranger med glutenfritt tilbud kjøper ferdigstekte pizzabunner som kommer på en aluplate. Gjør de ikke det ville jeg ikke følt meg trygg. Når det gjelder toppingen så viser forskning at glutenfrie pizzaer laget i en vanlig pizzarerstaurant stort sett alltid er trygge selv om de bruker samme topping som til glutenholdige pizzaer. 

Lise Friis Pedersen, 06. mai 2026 18.00

Hei, Jeg vet at man ikke skal spise vanlig hvetemel uten å varmebehandle det. Gjelder det også glutenmel? Hvordan kan jeg eventuelt tilberede det når jeg nå skal sette i gang med 6 uker der jeg skal spise det hver dag før gastroskopi? Jeg leser at jeg burde få i meg ca. 5-15 gram glutenmel hver dag for å kunne påvise om jeg har cøliaki. Hvordan kan jeg måle opp denne mengden, hva anbefaler dere for å få i meg riktig mengde glutenmel hver dag? (Jeg har forøvrig IBS, og en veldig sensitiv mage, som er grunnen til at jeg tenker å spise glutenmel framfor vanlig glutenholdig mat de neste 6 ukene). På forhånd tusen takk for svar på spørsmålene mine :)

Vilde, 5. mai 2026 09:03

Du kan sikkert spise ren gluten(mel), men hvordan skal du få det i deg? Det er jo et tørt pulver som sikkert vil vokse i munnen. Jeg vil anbefale å blande det i en smoothie. La det stå en stund og svelle før du drikker det. Du kan også lage lavkarbobrød, rundstykker eller lapper/vafler som du har i gluten(mel) i stedet for vanlig mel. Da beregner du hvor mye du spiser i løpet av en dag og putter 5-15 g gluten i deigen og dropper mel. Du finner slike oppskrifter på nettet. Lykke til!

Lise Friis Pedersen, 06. mai 2026 18.00

Hei. Vår datter fikk cøliakidiagnosen for 4 år siden, og lever strengt glutenfritt (Hun fyller straks 11 år). Likevel er hennes nivåer av Anti-tTG IgA fremdeles ikke nede under 7. Vi måler omtrent hvert år. Verdien har falt jevnt og trutt (med ett unntak der verdien gikk litt opp). Ved siste måling lå verdien på 12. Fastlegen virker ikke å være bekymret, og sier at "noen kommer aldri ned under grenseverdien. Det viktigste er å ikke fremme antrengt forhold til mat". Vi som foreldre er frustrerte, for vi vet at mange fastleger mangler kompetanse på cøliaki. Stemmer det at noen aldri kommer ned under "cut-off", og at det er greit? Vi tenker at denne verdien reflekterer enten noen uhell vi ikke vet om, eller at det er noe spesielt uheldig med barnets tarm. Dette er selvsagt en bekymring. Hvorfor går ikke verdien ned når vi er så strenge som vi er? I prøvesvar fra Fürst bemerkes det også at "eventuell diettbehandling kan ha potensiale for forbedring". Hun virker for øvrig å være i fin utvikling mtp høyde og vekt, og fremstår ikke sliten eller med magevondt. Men uroen for oss foreldre er der alltid. Takknemlige for svar.

Marit, 5. mai 2026 12:57

Støtter fastlegens tolkning og virkelighetsbeskrivelse. Noen barn (og voksne) får ikke sin TG2-IgA ned under øvre normale grenseverdi (oftest 7U/ml). Mye mulig skyldes dette små mengder gluten i kosten, men det ser ikke ut til å ha betydning for helsen på sikt. Det som er mye mer problematisk er om den glutenfrie dietten blir en del av ungdomsopprøret (som kommer), og at kampen og trassen blir rundt den glutenfrie maten. Jeg treffer endel unge mennesker som ikke lenger bryr seg om den glutenfrie kosten, siden de ikke umiddelbart ble cøliakisyke da de trasset til seg normalkost, f.eks. da de flytter for seg selv. Ikke alle med cøliaki reagerer akutt på glutenholdig mat og for disse kan det være vanskelig å motivere seg til å spise "glutenfri spesialmat". På mer eller mindre glutenholdig normalkost tar det noen år før de langsom reaktiverer cøliakien og igjen blir cøliakisyke uten egentlig å forstå hva det er som skjer, da det de tror er de klassiske cøliakisymptomene ikke kommer. I stedenfor kommer ofte mer diffuse plager som økt tretthet, irritabilitet, ufrivillig barnløshet, "brain fog" etc., som kommer langsomt og ikke forbindes med den cøliakien "foreldrene påstår de har". Det er muligens dette scenarioet fastlegen forsøker å unngå ved å be dere ta det med ro og ikke være for detaljopptatt av blodprøvesvaret, så lenge det ellers går fint. Det er en balansegang mellom å være så glutenfri som praktisk mulig uten å få den ungdommelige "back clash'en" som kan rote det hele til. I puberteten har man også et mindre aktivt immunsystem pga. kjønnshormonene som virker immundempende, så cøliakiaktiviteten reduseres ofte av seg selv i puberteten (og da blir man eventuelt mindre syk av "glutenuhell" , noe som i sin tid ble feiltolket som at cøliaki var en "barnesykdom man vokste av seg".  

Trond S. Halstensen, 06. mai 2026 18.42

Hei. Vår sønn fikk cøliakidiagnose åtte år gammel. Han er lavest i klassen, og tynn. Har vært på 10-percentilen siden toårsalder. Er det vanlig eller anbefalt å behandle med veksthormon i tillegg til glutenfri kost for å ta igjen lengdevekst?

Jane, 5. mai 2026 12:44

Dersom såkalt "catch up" vekst (at han vokser mer) uteblir etter oppstart av glutenfri diett, bør man lete etter andre årsaker til manglende lengdevekst, slik som manglende veksthormonproduksjon. Det er ikke vanlig å behandle cøliaki-assosiert kortvoksthet med veksthormon uten at det påvises redusert veksthormonproduksjon. Det er i tillegg beskrevet noen sjeldne genetiske mutasjoner/varianter som har redusert vekst som karakteristika, i tillegg til at de også har cøliaki, altså at den reduserte lengdeveksten (og eventuell forsinket pubertet) ikke skyldes cøliakien alene, men har andre årsaker. Dette er noe hans barnelege vil kunne ta tak i. Hvordan de ønsker å gå frem vil da være avhengig av hans alder, høyde/vekt/ernæringsstatus, familiær arv (er alle lave eller høye?) og veksthastighet (om "catch up" veksten har startet).

Trond S. Halstensen, 06. mai 2026 18.00