Arkiv

Jeg hadde transglutaminase (ttg) iga [15 negativ u/ ml da jeg fikk bekreftet cøliaki. Manglet ikke jern eller vitaminer. Det ble skrevet at det er viktig med oppfølging for å følge utvikling om man har lykkes med å overholde glutenfritt kosthold og at jeg derfor bør ta blodprøve etter 12 måneder og så annethvert år for å sjekke antistoffer, jern, vitamin D, vitamin B12 og stoffskifteprøver. Jeg har lavt stoffskifte og tar medisin for det. Det var gliadin som var forhøyet. Er det slik at hvis gliadinet faller til normal nivå som vil gi svar på om jeg lykkes med glutenfritt kosthold?

Bente, 20. januar 2026 17:05

Hvordan ble diagnosen bekreftet? Med tynntarmsbiopsi, men uten at du hadde forhøyet TG2-IgA (alias ttg-IgA)? Forhøyet gliadinantistoffer er ikke diagnostisk for cøliaki og brukes ikke til å diagnostisere cøliaki (ikke IgG mot deamidert gliadin-peptid, DGP-IgG heller). Det kan virke som du har fått cøliakidiagnosen på noe sviktende grunnlag. For at NAV skal gi deg grunnstønad for fordyrende kosthold så må diagnosen være satt av en spesialist (Gastroenterolog), så jeg anbefaler deg å få diagnosen bekreftet av spesialist, ev. så må du spise glutenholdig mat for å reaktivere cøliakien så den er diagnostiserbar, for kun en forhøyet IgA (eller IgG) mot gluten er ikke nok til å stille cøliakidiagnosen. Det er TG2-IgA nivået man bruker til å følge en vellykket GFD-behandling av cøliaki, men er denne ikke forhøyet så går ikke det.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.44

Hvor lenge virker GoGluten, og hvor lang tid før måltidet må det tas?

Aud-Elin, 20. januar 2026 19:32

Gluten Go/GoGluten etc inneholder enzymer som i laboriatoriet evner å bryte ned små mengder gluten raskt, men dette kan ikke brukes av personer med cøliaki for å kunne spise vanlig mat. Til det er ineholdet av gluten i vanlig mat altfor høyt og enzymtablettene klarer ikke bryte ned nok gluten raskt nok til at det fungerer. Det brukes kun som ekstra forsikring mot glutenforurensning når man spiser ute, (altså <200ppm). Andre, ikke-cøliakere som reagerer på brødmat reagerer nok på andre ting i hvete enn gluten, som FODMAP-karbohydratene Fruktaner.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.59

Hei. Fikk diagnosen for ca 10 år siden. Ble da tatt gastro 1 år etter og siden ikke tatt noen prøver. Spurte i dag legen om hun kunne ta blodprøve for sjekke, men dette kunne hun ikke gjøre hvis jeg ikke ville ta dette en annen plass og betale for alt selv. Kan man ikke ta blodprøve hos fastlege? Og er det ikke greit å sjekke om glutenfritt kosthold faktisk fungerer og at verdier er bra? Er det noe man kan henvise til med oppfølging? Ser det står litt på siden her med anbefaling annethvert år. Men er det noe mer konkret man kan få med enn det?

Thansen, 20. januar 2026 22:13

Anbefalingene om oppfølgning av cøliakere avhengier av hvor god legedekning er der man bor. I prinsippet er en glutenfri cøliaker frisk fra sin cøliaki, og andre plager som måtte dukke opp bør undersøkes uten å tenke for mye på cøliakien. Man vet stort sett hva man spiser, så man vet om man er strikt glutenfri eller ikke. Men det virker unødvendig av legen ikke å teste deg, dersom du var bekymret/hadde plager/følte et behov for forsikringer. Selvsagt kan legen forordne blodprøver, men muligens ville hen markere seg siden det var ditt forslag? 

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 19.16

Hvordan kan man vite om man kan spise mat merket «kan inneholde spor av..»?

Berit Louise, 20. januar 2026 10:32

Begrepet er primært et juridisk beskyttelsesbegrep for å unngå amerikanske erstatningssøksmål. I praksis inneholder disse produktene som oftest ikke gluten, og der man har mål i risikomat (mat som produseres i samme lokaler/samme maskiner som glutenholdig mat), har man funnet 50-80 ppm, som er under "lavgluten grensen" på 100ppm, som også kan konsumeres av cøliakere. Så de aller, aller fleste cøliakere kan spise mat merket med "kan inneholde spor av"..

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.40

Hei Jeg er en dame på 68 år som i høst fikk påvist cøliaki. Hadde ingen anelser om dette på forhånd og har alltid spist vanlig kost. Noen i familien fikk påvist cøliaki og derfor tok jeg også prøve. Det ble konstatert forhøyet Gliadin, men ellers viste blodprøve verken mangel på jern eller vitaminer og transglutaminase (ttg) iga [15 negativ u/ ml og total IgA 1,1 (normalt). Ble henvist til gastrostopi hvor det ble tatt vevsprøver. I disse ble det konstatert moderat totteatrofi forenelig med cøliaki, Marsh grad 3A-B. Ble anbefalt livslang glutenfri diett. Har gått over til det nå. Har i ettertid tatt bentest og den viser ingen tegn til benskjørhet. Det jeg lurer på er hvorfor transglutaminase (ttg) iga [15 negativ hvis jeg har cøliaki og hvorfor jeg har kunnet spise vanlig glutenfri kost uten problemer?

Bente, 13. januar 2026 11:51

Antistoff mot nativt gluten/gliadin (også mot deamidert gliadin såkalt DGP) er ikke diagnostisk for cøliaki da det er veldig vanlig at dette er forhøyet hos ikke-cøliakere. For å invilge grunnstønad for en voksen diagnostisert cøliaker vil man oftest forlange en kombinasjon av forhøyet TG2-IgA og tynntarmsbiopsi med karakteristiske tottforandringer (tottatrofi tilsvarende Marsh grad >2). Bare tynntarmsforandringer uten samtidig påvisning av autoantistoffer mot TG2 kan ha mange årsaker, inkludert såkalt seronegativ cøliaki, men mange andre tilstander kan gi tynntarmsforandringer tilsvarende som ved cøliaki, så det blir en diagnostisk nøtt som man har ulike løsninger på, inkludert ny tynntarmsbiopsi etter at man har spist GFD en god stund. 

Mange med cøliaki har ingen selverkjente plager på vanlig, glutenholdig kost, men vil som oftest kunne rapportere bedring av plager de har betraktet som endel av deres livsutfordringer (det var slik de var), etter at de har begynt på GFD (men det tar fort 6-12 mnd før man kan vurdere effekten). Mange med erkjent cøliaki på GFD får kraftigere reaksjon på glutenuhell etter at de har spist glutenfritt en stund, mens andre fortsetter med ikke å ha akutte reaksjoner glutenuhell. Om de går tilbake til vanlig kost, reaktiveres cøliakien og langsomt "sykner man henn". Aktiv cøliaki kommer og forsvinner langsomt.

Jeg kan ikke vurdere din diagnostisere over nettet, kun komme med generelle betraktninger, men dersom NAV invilger deg grunnstønad for fordyrende glutenfritt kosthold, så bør du betrakte deg som en cøliaker og spise glutenfritt til det motsatte er bevist.

Trond S. Halstensen, 14. januar 2026 19.04

Jeg lurer på en konkret ting: Er det greit å spise Mentos når man har cøliaki?

Signe, 10. januar 2026

Ja, Mentos er glutenfri.

Lise Friis Pedersen, 14. januar 2026 18.00

Jeg synes det er for få glutenfrie alternativer på Narvesen, på cafeer etc. Det påvirker min hverdag. Er det noe sted man kan bli hørt i dette? Eller er det noe som er under endring?

Ida, 6. januar 2026

Det er beklagelig at det er så få glutenfrie alternativer, men så lenge det er så liten omsetning og etterspørsel etter denne typen mat, blir utvalget smalt. Tidligere var det omtrent ingenting, så det har faktisk blitt noe bedre. Utvalget av glutenfrie mat er noe som kjedene og spisestedene bestemmer selv, og det er ikke noe myndighetene kan påvirke. Men: Det som kan utgjøre en forskjell er kunder som etterspør glutenfrie alternativer. Får de nok henvendelser kan det kanskje påvirke. Vi skal ikke undervurdere forbrukermakten, så det er viktig å etterspørre glutenfritt ofte - og også kjøpe glutenfrie alternativer. 

Lise Friis Pedersen, 14. januar 2026 18.00

Hei Har cøliaki og benskjørhet. Hvilken medisin er best for kroppen (tarmene) Sprøyte (prolia/foresto) eller tabletter? Vil tarmene ha problemer med opptak av tablettenes virkestoffer?

Anny, 12. januar 2026 22:14

Dette er et spørsmål som din behandlende lege må svare på. Men på et prinsippielt grunnlag kan jeg si at spørsmålet er litt merkelig da Prolia (som inneholder Denosumab) er et biologisk medikament som tas med sprøyte og som hindrer den normale nedbrytning av benvevev, og derved øker benoppbygningen, mens "Foresto" er et vetrinær- medikament  som inneholder imidakloprid og flumetrin som gis til pelsdyr for å forhindre flott angrep.  I tillegg  til å hindre bennedbrytning, kan man stimulere benoppbygning, med hormoner, D-vitamin og kalsium tilførsel, men hva som er den beste behandlingen for deg er avhengig av en rekke ulike faktorer f.eks. din biologiske alder (før eller etter menopausen), ernæringsstatus og hvor lenge du har hatt ubehandlet cøliaki, og hvor lenge du har vært glutenfri.  Alle disse faktorene spiller inn ved vurdering av hvilken behandling som er best for deg, og dette gjøres best av din lege.

Trond S. Halstensen, 14. januar 2026 18.48

Mitt barn fikk diagnosen cøliaki for 5 måneder siden. Prøvene er fortsatt forhøyet. Hvor lang tid tar det før cøliakiprøver blir normale hos barn? Vi er nøye med glutenfri kost, så er ganske sikker på at hun ikke får i seg gluten.

JBN, 9. januar 2026 14:22

Det er veldig stor variasjon fra person til person, men det tar ofte lang tid (immunsystemet har hukommelse). Så lenge man er glutenfri, skaper ikke antistoffene betennelse i  tarmen og så lenge man har det bra, så er man ikke så nøye med hvor lang tid det tar å bli "biokjemisk" frisk, bare det går jevnt nedover, Jeg anbefaler at dere avventer til det har gått 12-18 mnd på glutenfri kost - før man leter etter skjulte glutenkilder eller annen årsak til at TG2-IgA nivået ikke er blitt normalisert, så lenge hen har det bra.

Trond S. Halstensen, 14. januar 2026 18.14

Kan cøliakere være spesielt utsatt for mangel på elektrolytter?

Einar, 7. januar 2026 22:40

En aktiv, ubehandlet og da ofte ikke erkjent cøliaki, kan gi store elektrolyttmangler pga diare og dårlig tarmfunksjon. Men en dietbehandlet cøliaki vil, etter at tarm-tilhelingen har kommet godt igang, ikke ha noen spesiell risiko for elektrolyttmangler i seg selv.

Trond S. Halstensen, 14. januar 2026 18.00

Hei! Jeg tar kontroll hos fastlegen med blodprøver inkl. cøliakiblodprøvene annenhvert år. Disse er alltid fine. Dette til tross for at jeg en sjelden gang har uhell og at jeg ikke er «superstreng» med maten. Spiser glutenfritt, men f.eks. spiser jeg smågodt som kan ha ligget med glutenholdig godteri, fries som er fritert i olje som har hatt glutenprodukter i seg, tidvis vanlig havregryn, Corona og Singha øl, vanlige soyasauser og andre asiatiske sauser som har tradisjonell soyasaus i seg. Jeg blir ganske dårlig en ukes tid om jeg har et sjeldent uhell med mye gluten. Er ellers frisk og rask, ingen plager. Er blodprøveresultatene og allmenntilstanden en god nok indikator på at jeg er streng nok med kostholdet og har en frisk tarm?

Elise P, 3. januar 2026 13:06

Blodprøvene blir normale før tarmslimhinnen normaliseres, så negative blodprøver garanterer ikke cøliaki restaktivitet i tarmslimhinnen, men aktiviteten er avhengig av mengden gluten man konsumerer. De eksemplene du nevner har man testet og funnet at er glutenfrie (tradisjonelle soyasauser, friterte produkter, Corona øl, etc) så det virker som du er nøye nok med den glutenfrie dietten. Vi har ikke gode data på hvor skadelig det er å ha en lav cøliaki-restaktivitet i tarmen pga. spormengder med gluten i kosten, men i forhold til cøliakere som går på vanlig glutenholdig diett, så har du svært liten risiko for cøliakikomplikasjon. Det er antall år med udiagnostisert, aktiv cøliaki på glutenholdig kost som ser ut til å betyr noe for risikoen for slike komplikasjoner. Svenske undersøkelser fant ingen økning av cøliakikomplikasjoner for barn som var diagnostisert før 12-årsalder (eldre data fra 1974 og utover og dermed var glutengrensen høyere (maksimalt 200 mg gluten pr kg glutenholdige produkter som var gjort glutenfrie (>200ppm)) enn i dag (maksimalt 20ppm gluten i det ferdige produktet) ). Så den "eldre" glutenfrie dietten var god nok på gruppenivå til å forbygge klassiske cøliakikomplikasjoner hos barna (og da også hos voksne, avhengig av antall år man gikk med udiagnostisert cøliaki).

Trond S. Halstensen, 07. januar 2026 18.18

Hei. Har en gutt på 6 år som har hatt magesmerter og forstoppelse siden han var baby. Gått på movicol i ca 4 år. Fikk påvist cøliaki på sykehuset i sommer og gått glutenfritt i ca 6 mnd. Har fortsatt like sterke magesmerter, spesielt etter kveldsmat og morgen. Gitt opp fotball og skolegangen er vanskelig. Forige tur til legevakta midt på natta pga sterke smerter og frykt for blindtarmen endte med at smertene ga seg etter et par timer venting på legevakten, men han gråter ofte og legger seg i fosterstilling til sent på kveld/midnatt før han endelig sovner. Lekker ofte avføring på kvelden og får fire poser movicol junior om dagen samt laxoberal. Ingenting hjelper og får ikke noe mer utredning av fastlege. Cøliaki ble påvist etter andre gangs blodprøve med påfølgende henvisning til biopsi + ultralyd via Privatlege (second opinion). Noen forslag til vei videre ? Ny second/third opinion via privatlege/volvat/gastroenterolog eller bare avvente eventuell forbedring av glutenfri diett ?

Bekymret, 6. januar 2026 10:20

Forstoppelse hos barn er vanlig, men kan være problematisk å behandle. Fint at dere bløtgjør avføringen med Movikol, men det er ofte ikke nok. Det man i tillegg også pleier å gjøre er å ta bort kumelk-kumelkeproteiner (ost) siden ostestoffet brytes ned til lokalt virkende "morfiner" som hindrer tarmens naturlige bevegelse (motilitet). Og så er det dette med vaner, morgenrutiner og eventuelle kompliserende sprekkdannelser i avføringskanalen som gjør så vondt at han ikke vil på do, da er det veldig vanskelig å få ut forstoppet avføring. Her finnes det ulike teknikker, kremer, oljer for forhindre smerter ved avføring. Har han mye avføring i systemet så må man ev. ty til klyster, noen ganger rutinemessig bruk av ordentlig klysterer. Barnelegene har mye erfaring om dette, men det kan være vanskelig å komme til barnelege der dere bor. 

Trond S. Halstensen, 07. januar 2026 19.22

Hei. Har sett at det diskuteres på FB om Corona er glutenfritt. Mange der hevder det og at de drikker det ofte. Det argumenteres for at corona er bare ikke testet og derfor tror mange det ikke er glutenfritt. Noen hevder at det er det samme med Kikoman soyasaus, som no er klarert for oss med cøliaki. Hva mener dere er rett? Kan vi med cøliaki også drikke Corona? Har dere tenkt å få noen til å teste den? Er jo dumt viss vi med cøliaki må unngå produkter, som likevel kanskje er glutenfri?

Corona m.m, 5. januar 2026 10:49

Corona-øl er testet mange, mange ganger både av oss i sin tid og av svenskene (og sikkert mange andre). Ingen har funnet spor av gluten (Hordein) i Corona. Muligens fordi det tilsettes protein-nedbrytende enzymer som også bryter ned "gluten" (Hordein) for å unngå at ølet blakkes. De som lager Corona bryr seg ikke om å merke det, men for alle praktiske formål er det glutenfritt.

Kikoman soyasaus er laget på tradisjonelt vis med fermentering, som bryter ned proteiner. Det er testet mange ganger uten å finne forhøyete nivåer av gluten, så derfor har vi (fagrådet i NCF) frikjent det, og sier at det trygt kan brukes av personer med cøliaki.

Trond S. Halstensen, 07. januar 2026 19.12

Hei. Jeg har lest litt om en større studie i Storbritannia gjort på nevrologiske funn i cøliaki. Der ble den blant annet funnet en klar sammenheng mellom såkalte anti tg6 antistoffer og nevrologiske lidelser som ataksi og perifer nevropati, og også ande psykiatriske sykdommer. Jeg har selv hatt balanseproblemer og milde kognitive utfordringer etter cøliaki diagnosen min og lurer på om det er mulig å teste seg for disse tg6 antistoffene snart i Norge? 

Truls, 4. januar 2026 23:23

Det eneste stedet som har satt opp IgA/IgG mot TG6 er, så vidt jeg vet, "Lab1", men vær klar over at det er stor vitenskapelig diskusjon om økning av IgA/IgG mot TG6 har en diagnostisk verdi, særlig for deg som har en GFD-behandlet cøliaki. De som har undersøkt finner at IgA mot TG6 synker raskt på GFD, og at de cøliakiassosierte plagene enten går tilbake eller at forverrelsen stopper opp. Som glutenfri cøliaker er det ikke å forvente at du har et forhøyet nivå av TG6-IgA selv om du i sin tid kunne ha hatt nevrologiske symptomer som del av cøliakien din. Ta det opp med legen din/nevrologen som kan ta dette videre.

Trond S. Halstensen, 07. januar 2026 19.00

Min datter på 11 år fikk cøliaki-diagnosen for 5 år siden, og hun har perioder der hun er helt utmattet. Hun orker ikke å gå på skolen og sover til langt ut på dagen. Hun spiser greit og tar vitamintilskudd. Jeg er usikker på om legen vår har mye kunnskap om cøliaki siden han bare spør om hun har det greit på skolen og sier at å være trøtt ikke er gyldig fravær. Men jeg lurer på om jeg bør ta kontakt med en annen lege som kanskje har bedre kunnskap om cøliaki, og om det er noe man kanskje overser, men om dette ikke har noe spesielt med cøliaki å gjøre, så er det kanskje ikke nødvendig?

Maria, 4. januar 2026 14:53

Vanskelig alder, og du får neppe vite om det, dersom hun gjør ting du ikke liker, alt fra å spise glutenholdig mat/pizza/kaker med venner til å surfe på mobilen utover natten. Dersom det medisinsk ikke er tegn på cøliakiaktivitet og/eller dårlig tarmfunksjon (ok med jern/blodprosent etc), så må man vurdere ikke-medisinske årsaker til tretthet/skolevegring etc. Men dette kan være komplekse årsaker, men man bør vurder andre årsaker enn at en cøliaker som har vært glutenfri så lenge har cøliaki-assosierte plager. Hun har i prinsippet ingen cøliakiaktivitet siden hun har vært glutenfri så lenge - men det forutsetter at hun faktisk er glutenfri. 

Trond S. Halstensen, 07. januar 2026 18.39

Hei! Jeg reagerer på gluten eller noe annet i hvete/korn. Får symptomer, som regel etter sekunder, og blir tung i hodet, ufokusert, trøtt, tettere i luftveiene mm. Har blitt utredet for cøliaki, men har ikke vevstypen. Ingen funn på tarmbiopsi. Spiser gluten/kornfritt med gode resultater, men reagerer tydeligvis på veldig små mengder, for selv riskaker, nachos, frø/kjerner uten glutenmerking kan gi symptomer. Har tatt årevis å komme hit jeg er i dag. Glad for det, men kunne ønske meg flere svar. Jeg mistenker allergi. Hvem kan fastlegen henvise meg til for videre kyndig utredning?

Maratonløper, 3. januar 2026 19:04

Det finnes noen få allergologer, men for voksne er det mest gastroenterologene som må ta seg av utredning av matvareallergi, men det kan være vanskelig å finne ut av det/dokumentere det da man ikke har villet bygge ut kompetansen på å diagnostisere matvareallergi hos voksne som ikke kan påvises i blodprøver. Det finnes metoder som kan dokumentere allergiske slimhinnereaksjoner, men de er kun vært brukt i forskningen. Ofte må pasientene selv finne ut av hva de ikke tåler og så holde seg borte fra disse matvarene. Man anbefaler å skrive  dagbok over mat og hvilke reaksjoner man får. Dersom det er så tydelig at du reagerer på hvete som du beskriver, så er det mulig å gjennomføre både åpne og "blindet" matprovokasjon og at legen bevitner reaksjonen, som en dokumentasjon på at du reagerer på hvete. I tillegg vil blodprøver kunne vise sirkulerende IgE mot ulike proteiner i hvete.

Trond S. Halstensen, 07. januar 2026 18.25

Hei, er det normalt å ha diaré på morningen og ha sikkelig mageknip?

Emma, 2. januar 2026 10:21

Normalt er det ikke, så da burde du få hjelp av legen din til å finne ut hvorfor du har det slik.

Du skriver ingenting om du har cøliaki eller ikke, så jeg antar at du ikke har cøliaki og at dette er en plage du lurer på hva kan komme av. Ta det opp med legen din, så finner dere nok en løsning.

Trond S. Halstensen, 07. januar 2026 18.10

Min datter fikk cøliakidioagnosen for ca. halvannet år siden. Har siden da gått på streng glutenfri diett, kun et kjent glutenuhell helt i starten. Hun er fremdeles plaget av leddsmerter både i små og store ledd, og har i tillegg andre diffuse plager og influensalignende plager i form av sårhet i hud. Plagene er på begge sider av kroppen. Hva tenker man om dette? Det plager henne mye, men varierer fra dag til dag hvor mye vondt hun har.

Mor som lurer, 2. januar 2026 08:23

En aktiv cøliaki, mens man spiser gluten, kan ha leddsmerter som delplage, men slike plager utenfor mage-tarmkanalen som er cøliakirelatert blir som oftest borte på GFD og etter 1,5 år på GFD burde det ha blitt vesentlig bedre eller forsvunnet om det var relatert til den aktive cøliakien. Derfor blir det et diagnostisk spørsmål om disse leddplagene er del av noe annet. Har man cøliaki så har man høyere risiko for annen autoimmun sykdom så hun/dere burde oppsøke legen hennes og be om en selvstendig utredning av disse plagene, med tanke på å utelukke annen autoimmun tilleggssykdom. 

Trond S. Halstensen, 07. januar 2026 18.00

Hei. Er det ille å spise fries på restaurant som ikke har egen frityr til glutenfritt? Er det gjort noen tester på det? Orker ikke alltid å bry meg om dette, men tenker kanskje det ikke alltid er så bra.

Maiken, 17. desember 2025

Det finnes flere ulike artikler der forskerne har sett på pommes frites fritert i samme olje som glutenholdige produkter (feks løkringer) - og i hvilken grad pommes fritesen er blitt forurenset/kontaminert. I de aller fleste tilfellene viste det seg å være under 20 ppm. 

I en brasiliansk/portugisisk studie fra 2024 eksperiminterte en gruppe forskere med å fritere glutenholdige chicken nuggets i samme olje som naturlig glutenfrie pommes frites. I tillegg samlet de inn prøver fra flere hurtigmatrestauranter der også glutenholdig og glutenfritt ble fritert i samme olje. Forskerne fant at 94 % av prøvene ikke viste signifikante nivåer av krysskontaminering. Det var ingen kontaminering over 20 ppm i pommes fritesen tilberedt i den eksperimentelle frityrgryten, det høyeste nivået som ble funnet var 12,78 ppm og det laveste var 4,56 ppm. Blant de 74 fritert prøvene fra hurtigmatrestaurantene viste én enkelt prøve målbare gluten nivåer over det fastsatte grensen (21,55 ppm).

Men selv om dette virker trygt, så er det ikke dermed sagt at alle pommes frites-porsjoner på alle spisesteder er glutenfrie til enhver tid. Det kan være at noen ikke skifter olje ofte nok eller at de steker veldig mye glutenholdig i samme gryte. 

Lise Friis Pedersen, 05. januar 2026 18.00

Hei. Jeg har testet meg for cøliaki og den var negativ. Men jeg har i mange år kjent på at jeg ikke tåler gluten (hjernetåke, skjelving, kløe, ustø gange m.m.) Nå har jeg nylig tatt en test på glutennevropati ved Lab 1 kalt S-IgA Transglutaminase. Den har gitt positiv utslag. Mitt spørsmål er hvor jeg kan få dette nærmere utredet. På forhånd tusen takk!

Bodil, 19. desember 2025 17:18

Den testen du har tatt, er diagnostisk for cøliaki dersom den var rettet mot transglutaminase-2 (IgA mot Transglutaminase-2, TG2-IgA (også kalt tTG-IgA)). Da bør du oppsøke din fastlege å få testen gjentatt (fortsett å spis glutenholdig mat), dersom Tg2-IgA også er positiv hos fastlegen så starter du en normal utredning for cøliaki, inkludert tynntarmsbiopsi. Men jeg er litt usikker på om Lab1 har testet deg for IgA mot transglutaminase-6 (TG6, som har vært diskutert å være assosiert med neurologisk cøliaki-assosierte sykdommer) siden det dreide seg om utredning for neurologisk cøliaki-assosierte plager. Dersom dette er tilfelle bør du ta kontakt med legen din og få henvisning til neurologisk avdeling og ta utredningen videre derfra.

Trond S. Halstensen, 31. desember 2025 18.04