Arkiv

Bare jeg som synes stønaden kan bli litt for lite? Ikke misforstå, jeg er supertakknemlig for at vi i Norge får stønad. Sett fra en student sitt perspektiv; viss man da skal ut å spise ett måltid sammen med venner, må man som regel ut med kanskje det dobbelte av det de andre må betale og man får som regel ett mindre måltid i og med glutenfrie produkter ofte blir produsert i mindre størrelser. Konsekvensene av dette kan være enten at man bruker 1/3 av budsjettet sitt, eller dropper sosiale sammenkomster for å spare penger, noe som kan gå utover den mentale helsen i form av å føle seg til bry eller utenfor. Brød i butikken, man betaler omtrent 60kr for ett lite brød, mens de som kjøper vanlige brød betaler 3 ganger så lite og får dobbelt så mye. Jeg synes stønaden burde økes, og at det blir helt feil av staten å spare penger på bekostning av oss som faktisk trenger glutenfri mat for å fungere i hverdagen. Vi kan ikke noe for at vi har cøliaki, så jeg kjenner jeg blir litt irritert når de kommer med påstander som f.eks at de regner to brødskiver pr dag for ett menneske. Helst absurd.

Frustrert student, 6. mai 2026 14:19

Vi er enige i at grunnstønaden er for liten, derfor jobber vi i Norsk cøliakiforening for en økning. Samtidig, som du også påpeker, er vi glade for at vi har en stønad. Oss bekjent er det bare Italia som har stønad for barn og voksne, samt at Latvia har stønad for barn. Ellers er det ingen andre oss bekjent som får stønad. Stønaden er ment å dekke ekstrakostnaden som oppstår når man kjøper absolutt nødvendige glutenfrie spesialprodukter. Den er ikke ment å dekke alle ekstrautgifter man har på glutenfri mat. Greit å ha dette i bakhodet.

Det er i noen tilfeller litt dyrere å spise ute når man har behov for glutenfri mat. Som eksempel så koster glutenfri pizza på Peppes 30 kr mer, glutenfritt burgerbrød på Døgnvill koster 15 kr mer og Olivia tar 10 kr ekstra for glutenfri pizza og pasta. Kjøper man «naturlig glutenfri mat» koster det ikke noe mer. Så hvis du som regel betaler dobbelt så mye for glutenfri mat på restaurant, bør du kanskje vurdere å velge andre spisesteder.

Men uansett, stønaden er for lav. Derfor foreslo Norsk cøliakiforening for Arbeids- og sosialkomiteen, i forbindelse med budsjetthøringene i fjor, at Stortinget bør løfte grunnstønaden for glutenfri diett med én sats for henholdsvis barn og unge (fra sats 2 til 3) og voksne (fra sats 1 til 2). Eller oppjustere dagens satser i tråd med konsumprisindeksen for de siste fem–seks årene. Vi vet at dagens satser er altfor dårlige i forhold til den prisøkningen vi har opplevd at glutenfritt har hatt de siste årene.

Vi ser at glutenfri mat de siste fem årene har steget med nær 30 %, mer enn dobbelt så mye som annen mat. Likevel foreslår regjeringen en nominell videreføring av grunnstønaden i budsjettet for 2026 – altså en videre reell nedgang i støtteordningen. NCF vil fortsette å fremme denne saken overfor ulike partier i 2026, med sikte på at saken blir prioritert i kommende statsbudsjetter.

Lise Friis Pedersen, 06. mai 2026 18.00

Hei! Jeg spurte en restaurant hva de kunne tilby av glutenfritt og fikk dette til svar Vi har dessvärre ingen speciell ugn för glutenfri pizza. Men vi använder folie emellan för att minimera risken, och många gäster med cöliaki har ätit hos oss utan problem. Men vi kan inte garantera att det är fritt från spår av gluten, även på andra rätter. Vi är en italisk restaurang och använder mycket mjöl i lokalen. Så vi kan därför inte garantera att det inte innehåller spår av mjöl, til trots om köket ansträningar. Prata gärna med personalen på plats, så hjälper dom till med beställning. Ville dere dratt dit eller er kontamineringsfaren for stor?

Vilde, 4. mai 2026 18:27

Jeg ville dratt dit og sett hvilke rutiner de har når de lager den glutenfrie pizzaen. Hvor rent er det der de lager de glutenfrie pizzaene osv. De aller fleste pizzarestauranger med glutenfritt tilbud kjøper ferdigstekte pizzabunner som kommer på en aluplate. Gjør de ikke det ville jeg ikke følt meg trygg. Når det gjelder toppingen så viser forskning at glutenfrie pizzaer laget i en vanlig pizzarerstaurant stort sett alltid er trygge selv om de bruker samme topping som til glutenholdige pizzaer. 

Lise Friis Pedersen, 06. mai 2026 18.00

Hei, Jeg vet at man ikke skal spise vanlig hvetemel uten å varmebehandle det. Gjelder det også glutenmel? Hvordan kan jeg eventuelt tilberede det når jeg nå skal sette i gang med 6 uker der jeg skal spise det hver dag før gastroskopi? Jeg leser at jeg burde få i meg ca. 5-15 gram glutenmel hver dag for å kunne påvise om jeg har cøliaki. Hvordan kan jeg måle opp denne mengden, hva anbefaler dere for å få i meg riktig mengde glutenmel hver dag? (Jeg har forøvrig IBS, og en veldig sensitiv mage, som er grunnen til at jeg tenker å spise glutenmel framfor vanlig glutenholdig mat de neste 6 ukene). På forhånd tusen takk for svar på spørsmålene mine :)

Vilde, 5. mai 2026 09:03

Du kan sikkert spise ren gluten(mel), men hvordan skal du få det i deg? Det er jo et tørt pulver som sikkert vil vokse i munnen. Jeg vil anbefale å blande det i en smoothie. La det stå en stund og svelle før du drikker det. Du kan også lage lavkarbobrød, rundstykker eller lapper/vafler som du har i gluten(mel) i stedet for vanlig mel. Da beregner du hvor mye du spiser i løpet av en dag og putter 5-15 g gluten i deigen og dropper mel. Du finner slike oppskrifter på nettet. Lykke til!

Lise Friis Pedersen, 06. mai 2026 18.00

Hei. Vår datter fikk cøliakidiagnosen for 4 år siden, og lever strengt glutenfritt (Hun fyller straks 11 år). Likevel er hennes nivåer av Anti-tTG IgA fremdeles ikke nede under 7. Vi måler omtrent hvert år. Verdien har falt jevnt og trutt (med ett unntak der verdien gikk litt opp). Ved siste måling lå verdien på 12. Fastlegen virker ikke å være bekymret, og sier at "noen kommer aldri ned under grenseverdien. Det viktigste er å ikke fremme antrengt forhold til mat". Vi som foreldre er frustrerte, for vi vet at mange fastleger mangler kompetanse på cøliaki. Stemmer det at noen aldri kommer ned under "cut-off", og at det er greit? Vi tenker at denne verdien reflekterer enten noen uhell vi ikke vet om, eller at det er noe spesielt uheldig med barnets tarm. Dette er selvsagt en bekymring. Hvorfor går ikke verdien ned når vi er så strenge som vi er? I prøvesvar fra Fürst bemerkes det også at "eventuell diettbehandling kan ha potensiale for forbedring". Hun virker for øvrig å være i fin utvikling mtp høyde og vekt, og fremstår ikke sliten eller med magevondt. Men uroen for oss foreldre er der alltid. Takknemlige for svar.

Marit, 5. mai 2026 12:57

Støtter fastlegens tolkning og virkelighetsbeskrivelse. Noen barn (og voksne) får ikke sin TG2-IgA ned under øvre normale grenseverdi (oftest 7U/ml). Mye mulig skyldes dette små mengder gluten i kosten, men det ser ikke ut til å ha betydning for helsen på sikt. Det som er mye mer problematisk er om den glutenfrie dietten blir en del av ungdomsopprøret (som kommer), og at kampen og trassen blir rundt den glutenfrie maten. Jeg treffer endel unge mennesker som ikke lenger bryr seg om den glutenfrie kosten, siden de ikke umiddelbart ble cøliakisyke da de trasset til seg normalkost, f.eks. da de flytter for seg selv. Ikke alle med cøliaki reagerer akutt på glutenholdig mat og for disse kan det være vanskelig å motivere seg til å spise "glutenfri spesialmat". På mer eller mindre glutenholdig normalkost tar det noen år før de langsom reaktiverer cøliakien og igjen blir cøliakisyke uten egentlig å forstå hva det er som skjer, da det de tror er de klassiske cøliakisymptomene ikke kommer. I stedenfor kommer ofte mer diffuse plager som økt tretthet, irritabilitet, ufrivillig barnløshet, "brain fog" etc., som kommer langsomt og ikke forbindes med den cøliakien "foreldrene påstår de har". Det er muligens dette scenarioet fastlegen forsøker å unngå ved å be dere ta det med ro og ikke være for detaljopptatt av blodprøvesvaret, så lenge det ellers går fint. Det er en balansegang mellom å være så glutenfri som praktisk mulig uten å få den ungdommelige "back clash'en" som kan rote det hele til. I puberteten har man også et mindre aktivt immunsystem pga. kjønnshormonene som virker immundempende, så cøliakiaktiviteten reduseres ofte av seg selv i puberteten (og da blir man eventuelt mindre syk av "glutenuhell" , noe som i sin tid ble feiltolket som at cøliaki var en "barnesykdom man vokste av seg".  

Trond S. Halstensen, 06. mai 2026 18.42

Hei. Vår sønn fikk cøliakidiagnose åtte år gammel. Han er lavest i klassen, og tynn. Har vært på 10-percentilen siden toårsalder. Er det vanlig eller anbefalt å behandle med veksthormon i tillegg til glutenfri kost for å ta igjen lengdevekst?

Jane, 5. mai 2026 12:44

Dersom såkalt "catch up" vekst (at han vokser mer) uteblir etter oppstart av glutenfri diett, bør man lete etter andre årsaker til manglende lengdevekst, slik som manglende veksthormonproduksjon. Det er ikke vanlig å behandle cøliaki-assosiert kortvoksthet med veksthormon uten at det påvises redusert veksthormonproduksjon. Det er i tillegg beskrevet noen sjeldne genetiske mutasjoner/varianter som har redusert vekst som karakteristika, i tillegg til at de også har cøliaki, altså at den reduserte lengdeveksten (og eventuell forsinket pubertet) ikke skyldes cøliakien alene, men har andre årsaker. Dette er noe hans barnelege vil kunne ta tak i. Hvordan de ønsker å gå frem vil da være avhengig av hans alder, høyde/vekt/ernæringsstatus, familiær arv (er alle lave eller høye?) og veksthastighet (om "catch up" veksten har startet).

Trond S. Halstensen, 06. mai 2026 18.00

Hei! Jeg lurer på: hvor lenge må man vanligvis spise glutenfri kost etter cøliakidoagnose før tarmen begynner å ta opp jern som normalt? Jeg har vært på GFD i halvannet år. Biopsi etter et år var ok, ingen tegn til betennelse. Jeg har før hatt hb verdier på 12,5 (for lenge lenge siden før jeg fikk diagnosen cøliaki), nå ligger jeg på 11.7. Legen mener 11,7 er ok og at andre verdier er fine. Jeg er for tiden plaget av pulserende hodepine, lav på energi og høy puls, som jeg synes ligner veldig på symptomer jeg har hatt når hb verdi har vært nede på 11.3. Men kan jeg egentlig gå ut fra at jernopptak i tarmen burde være optimal når biopsien ett år etter diagnose var fin? Eller kan det faktisk ta lenger tid før tarmen og næringsopptaket fungerer som normalt? (Jeg er klar over at de symptomene jeg kjenner på kan skyldes så mangt av andre ting.)

Kvinne i 40+, 29. april 2026 09:29

Jeg tror ikke vi har noen systematiske undersøkelser om dette, så vi vet ikke hvor lang tid det tar etter at man har startet med glutenfri kost, før jernopptaket blir normalt. Som en menstrurende kvinne kommer jerntapet inn som en kompliserende faktor og mengden menstruasjonsblod varierer og tenderer å øke med alderen, slik at det kan tenkes at du nå blør mer enn det kostens jerninnhold klarer å erstatte. Lever og kjøtt er de beste jernkildene vi har, pga. mengden jern som blir absorbert fra disse kildene. Jernet i jerntabletter er det ikke så enkelt å absorbere. I tillegg kommer du nå inn i pre-menopausal alder hvor hormonendringer kan gi utslag i tretthet og forglemmelse, så det kan være utfordrende å skille på hva som er hva. Som cøliaker er du også mer utsatt for andre autoimmune sykdommer og lavt stoffskifte pga. autoimmun thyroiditt er den vanligeste tisltanden. Men dette vil nok legen din kunne sortere ut for å finne ut hva som er hovedårsaken til dine plager.

Trond S. Halstensen, 29. april 2026 18.54

På boksen med Guinness Draught Stout står det at det er mindre enn 20 ppm gluten. Er det trygt å drikke denne når jeg har cøliaki?

Morten, 28. april 2026 19:47

Guinness Draught Stout inneholder byggmalt og er dermed ikke glutenfri. I tester viser den 30 ppm gluten, men den har også vist seg å være høyere. Vanligvis ligger Guinness Draught Stout under 100 ppm - som er såkalt lavgluten og kan være trygt i små mengder. Men øl inntas sjelden i små mengder, derfor anbefaler vi ikke øl som ikke er merket glutenfri eller med Crossed Grain-symbolet.

Lise Friis Pedersen, 29. april 2026 18.00

Vi har tvillinger som begge har kalprotektin. Den ene har 257 og den andre har 275. Er dette cøliaki?

Kalprotektin, 22. april 2026 20:24

I utgangspunktet ikke. Selv om ubehandlet cøliaki kan ha økt kalprotektin i avføringen (fekalt kalprotektin), så er dette som oftest mindre enn 200. Ved cøliaki har man andre og bedre diagnostiske metoder (man måler IgA antistoff nivået mot transglutaminase 2 (TG2-IgA)).

Det er mange årsaker til sporadiske økte nivåer av kalprotektin i avføringen, og noen få alvorlige årsaker til vedvarende kraftig økt nivå (>400 -> ). Men dette vil nok legen deres sortere ut.

Trond S. Halstensen, 29. april 2026 18.01

Indremedisiner sa at man skal ta blodprøven for å måle antistoffer en gang i året (ved diagnosen min for over 10 år siden). Fastlegen vil ikke gjøre dette nå. Er det ikke slik lengre at det er anbefalt i tillegg til sjekk på jern, vitaminer, folsyre osv? Hvilke kilder kan jeg vise til?

Kine , 23. april 2026 16:00

En stabil glutenfri cøliaker, som vet at man lever glutenfritt, trenger ikke ta TG2-IgA som kontroll på dietten. Når du har spist glutenfritt i >10 år og har blitt frisk fra din cøliakisykdom, er du like frisk som alle andre og trenger strengt tatt ikke spesialkontroll for din inaktive cøliaki. Man har nok endret synet på dette i den senere tiden ettersom man ser at de aller fleste cøliakere klarer å holde sin glutenfrie diett veldig bra i Norge delvis fordi Mattilsynet har god kontroll på gluteninnholdet i maten og vi har merkingsbestemmelser for allergener inkludert gluten (hvete) i mat, som følges. 

Trond S. Halstensen, 29. april 2026 18.06

En 13-åring fikk påvist cøliaki oktober 2025. Han sleit veldig mye med hudproblemer som lignet helt på dermatitis herpetiformis (DH), også kalt «hudens cøliaki». Legen anbefalte ikke å ta hudbiopsi, da han levde på glutenholdig kost. Nå lever han glutenfritt derfor det er umulig å få riktig svar på hudbiopsi, siden hudplagene hans også blitt borte. Hva skal jeg gjøre nå?

Jit, 26. april 2026 11:58

Du behøver ikke gjøre noe. Både DH og cøliaki skyldes gluten, og begge sykdommene blir borte på glutenfri kost. Dersom han ikke har nye hud-utbrudd, så er det bare å fortsette med streng glutenfri kost så blir han "helbredet" fra begge sykdommene (så lenge han holder seg til glutenfri kost).

Trond S. Halstensen, 29. april 2026 18.40

21-åring har tydelig glutenintoleranse på blodprøver og klinisk undersøkelse, men takler ikke å ta biopsi selv om det er i narkose (har autisme). Krever NAV biopsi uansett for å sette diagnose for å få støtte eller finnes det unntak? Kan lege sette diagnose selv uten biopsi?

Mamma, 20. april 2026 10:47

De diagnostiske kriteriene for voksne (>18 år) som NAV følger krever at en tynntarmsbiopsi viser karakteristisk cøliakiforandringer (>Marsh grad 2). Men disse regelene skrives om i disse dager og voksne <45 år kan få cøliakidiagnosen uten biopsi om en blodprøve viser veldig høye nivåer av "cøliakiprøven" (> 10 ganger høyere nivå av TG2-IgA enn øvre normale grense). Spørsmålet er derfor hvor høyt nivå var TG2-IgA i blodprøven. Dersom den ikke var så høy, så er det mer usikkert hvordan legespesialisten kan argumentere for at NAV kan godta diagnosen eller ikke. Men i utgangspunktet skal NAV godta legespesialistens konklusjon, om den er basert på allmen aksepterte diagnostiske kriterier og NAV får alle data de trenger, inkludert legespesialist-uttalelse om hans autisme som hindrer ham i å ta en tynntarmsbiopsi.

Trond S. Halstensen, 22. april 2026 18.49

Hei, jeg er 66 år og fikk cøliaki-diagnosen for 30 år siden. Mest sannsynlig hadde jeg symptomer fra tenårene. Etterhvert kan jeg vel si å ha blitt vel regulert på glutenfri kost (er veldig nøye og spiser sundt), men har likevel innimellom perioder med veldig trøblete mage. Nå har jeg begynt å få pute-fornemmelse under føttene, og er redd for at det er en begynnende nevropati. Kan det tenkes og hvor vanlig er det som senskade/senfølge? Jeg har også blitt behandlet med kjemisk operasjon for Graves syndrom, og er nå hypothyroid (ca 10 år siden).

Helene Harefrøken, 17. april 2026 07:29

Som du kanskje vet, så har man som cøliaker økt risiko for å få annen autoimmun sykdom, ikke fordi man ev. går lenge med udiagnostisert, aktiv cøliaki, men fordi man har felles genetisk risiko. Du har cøliaki, Graves autoimmune thyroiditt, og nå har du muligens fått polynevropati. Dette er nok ikke en senskade av udiagnostisert cøliaki, men en konsekvens av økt genetisk risiko for autoimmune sykdommer (selvom polynevropatien ikke er betraktet som en autoimmun sykdom, bare mistenkt for å kunne være en autoimmun sykdom).

Trond S. Halstensen, 22. april 2026 18.31

Er man utsatt for verre og mer langvarige symptomer etter glutenuhell i begynnelsen av det glutenfrie livet sammenliknet med senere? Jeg ble diagnostisert med cøliaki for ca 4 mnd siden og opplever at symptomene etter mulige uhell (mest sannsynlig krysskontaminering) varer lenge, og det tar opp til tre til fire uker før jeg føler meg bra igjen. Vil tarmen bli mindre sensitiv og takle glutenuhell bedre fremover i tid? Og i så fall, hvorfor er det sånn?

Ella, 26 år, 16. april 2026 12:08

Det du beskriver er det samme som mange melder om, at de reagerer sterkere på glutenuhell etter å ha blitt glutenfrie. Du er helt i begynnelsen av ditt glutenfrie liv, og det tar tid å roe ned immunsystemet (1-2 år). Ettersom man blir glutenfri bygger immunreaksjonen seg opp og reaksjonene blir ofte sterkere enn de var før. Dersom man så holder seg glutenfri lenge (mange år) så kan den akutte reaksjonen klinge av og bli helt borte, mye mulig fordi de glutenreagerende immuncellene forlater tarmslimhinnen siden det ikke kommer noe gluten ned dit lenger. Man har fortsatt cøliakisykdommen og vil bli syk igjen om man spiste gluten. Noen tror, feilaktig, at de er blitt friske fra cøliakien når de oppdager at de ikke lenger reagerer akutt på glutenuhell etter år som glutenfrie, men man blir syk igjen om man begynner å spise glutenholdig mat regelmessig.

Trond S. Halstensen, 22. april 2026 18.19

Hei, Vår datter har stått på glutenfri kost i flere år etter at hun fikk påvist cøliaki i 4-årsalderen. Hun har god vekst og ingen mageproblemer. Avføringen er i utgangspunktet normal, men det kan se ut som den har et lite hvitt bellegg. Er dette normalt?

h, 15. april 2026 21:21

Siden jeg ikke har sett hva dere beskriver må jeg svare på et generelt grunnlag. Som langvarig glutenfri cøliaker er hun frisk fra sin cøliaki-sykdom. Tykktarmen lager endel slim som "smører" avføringen for å gjøre transporten lettere. Det er muligens dette slimlaget dere observerer som en hvitt belegg på avføringen. Jeg vil i utgangspunktet betrakte dette som helt normalt og ufarlig.

Trond S. Halstensen, 22. april 2026 18.15

Hei! Er det trygt å spise tandooriretter på indisk restaurant? De grilles vel gjerne i samme ovn som nanbrød?

Pia, 17. april 2026 06:53

Det stemmer at tandoori-ovnen kan brukes både til å steke brød og tandoori-retter (kjøtt), men det er ingen stor fare for forurensing siden brødene ikke kommer i kontakt med kjøttet. Nanbrødene stekes øverst i ovnen ved at deigen klappes fast på de glødende varme innerveggene i ovnen. Kjøttet tres på lange metallspyd som senkes ned i den glovarme ovnen. Temperaturen i bunnen av ovnen kan nå opp mot 500-800 grader, noe som forkuller eventuelle rester av deig/gluten. Gluten brennes opp/forkulles allerede ved 250 grader.

Lise Friis Pedersen, 22. april 2026 18.00

Hei! Hvor lenge kan tarmen reagere på et glutenuhell? Kan det vare i opptil flere måneder før tarmen er tilhelet igjen? Fikk i meg gluten for ca. 3 uker siden, og føler fortsatt at magen og generelt systemet mitt er svært sensitivt og ikke i balanse enda. Kan man også reagere på laktose i den perioden etter glutenuhell?

Jan, 15. april 2026 02:41

Vi har ikke systematiske undersøkelser på dette, men generelt gjelder det at desto oftere man har slike uhell, desto sterkere blir reaksjonen og desto lengre tid tar det å bli "normal".For en voksen-diagnostisert cøliaker tar det ofte år å roe ned tarmen, så om du har hatt endel av disse uhellene, så bygger du opp cøliakireaksjonen helt til den er like hissig som om du var ubehandlet, og da tar det lang tid å roe systemet. Poenget er å ikke provosere systemet, ikke ta noen risiko på ev. glutenkontaminering eller gluteholdig måltid. Desto lengre du holder deg strikt glutenfri, desto mer normalisert blir tarmen (men det tar forbausende lang tid). Mange uhell, selv med måneder i mellom, reaktiverer sykdommen og ofte blir den mye hissigere en det den var. 

Trond S. Halstensen, 15. april 2026 18.46

Min sønn på 12 år har fått påvist cøliaki gjennom blodprøve og vevsprøve fra gastroskopi, og har nå levd glutenfritt i 3 mnd. Han var med noen kompiser, glemte seg og spise glutenholdig hamburger på Mc Donalds. Han har aldri hatt merkbare symptomer, og er heller ikke dårlig etter dette måltidet (som var for et par dager siden), men som ny og bekymret cøliaki-mor så lurer jeg på hvor skadet blir tarmen av et sånt uhell? Hvor lang tid tar det før den blir bra igjen? Og hvis det «går fint» og det tar feks ca en mnd før tarmen er i orden igjen, kan han da bare ta et glutenholdig måltid i halvåret?

Kristina, 12. april 2026 18:57

Utgangspunktet er at han skal holde seg lang unna glutenholdige produkter. Akuttreaksjonen sier lite om den immunologiske grunnstrukturen. Jeg kan dessverre ikke spå om fremtiden, Det tar tid (år) å bli cøliakisyk (på glutenholdig kost) og det tar tid å bli cøliakisyk. En enkelthendelse (glutenholdig måltid) klarer nok kroppen akutt, men ikke om de kommer mange over tid, da reaktiveres cøliakisykdommen og man blir syk igjen. Uhell kan skje, men det er viktig at både sønnen din og du forstår at han faktisk må unngå glutenholdige måltider resten av livet for å holde tarmen frisk!

Trond S. Halstensen, 15. april 2026 18.15

Hei Jeg ser det er forskning på immunterapi og cøliaki. Jeg har i forbindelse med annen sykdom fått immunterapi i ca 1 år sammen med cellegift. Etter dette reagerer jeg ikke på gluten. Har hatt uhell og funnet det ut og dermed spist med vilje, men reagerer ikke med noe som helst som tidligere. Er det slik at dette kan ha hjulpet? Legen vil ikke sjekke, så er jo mulig det er skade i tarmen. Er det nok forsking på dette området? Kan man ha blitt det, eller mulig at man ikke lengre har symptomer, men tarmen blir skadet uansett? Er det noen plass man kan få sjekket dette selv siden legen ikke vil? Hvor mye koster en blodprøve for anti iga feks? Eller er ikke en blodprøve en god nok indikasjon i dette tilfellet?

ToneHa, 11. april 2026 15:21

Det er mye forskning på immuniteten ved cøliaki. Siden cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten, er cøliaki-reaksjonen helt avhengig av et aktivt, normalt (for en cøliaker) reagerende immunsystem. Immunhemmende behandling vil dempe -> fjerne immunreaksjonen på gluten ved cøliaki, men det fjerner ikke cøliakisykdommen (det at man reagerer på gluten med å produsere IgA autoantistoffer mot bindevevsenzymet vårt: Transglutaminase-2 (TG2, også kalt vevstransglutaminase, tTG). Har man levd lenge glutenfritt (ca 15-20 år) så endres reaksjonen på gluten (blir mindre akutte reaksjoner), men mest sannsynelig er dette kun en midlertidig redusert reaksjon, fordi den kommer langsomt tilbake på kontinuerlig glutespising. Dine akutte reaksjoner sier dessverre ikke så mye om hva som skjer i tarmen. Du er nok ikke helbredet fra din cøliaki, men reaksjonen har endret seg fordi du har gått lenge på GFD og/eller fordi du har fått immunterapi. Men immunterapi hos noen som også får cellegift høres ut som immunterapi mot kreft, og slik immunterapi gir ikke redusert immunreaksjon mot gluten. Om noe, så risikerer du bare å få andre autoimmune sykdommer da immunterapien har som formål å ta bort hemmingen av immunreaksjonen mot kreften, men som bivirkning får man også hemmet kontroll av andre autoimmune sykdommer. Spørsmålet er om du får annen demping av immunologiske mekanismer i tillegg til immunterapien, i så fall er din endrete/manglende akutte reaksjon på gluten enkel å forklare.

Trond S. Halstensen, 15. april 2026 18.01

Er Gilde kjøttkaker glutenfrie?

Kjell , 13. april 2026 15:00

Ja, de kan du trygt spise. De fleste norskproduserte kjøttkaker er glutenfrie, men sjekk alltid ingredienslisten for sikkerhets skyld.

Lise Friis Pedersen, 15. april 2026 18.00

Jeg har et spørsmål som gjelder å spise ute og kryssforurensning. Jeg opplever at det er svært vanskelig å unngå dette. Ofte er en rett merket glutenfri, men så viser det seg at maten tilberedes så nært glutenholdig mat at dersom man skal overholde kravene om å unngå kryssforurensning, kan man knapt spise andre steder enn hjemme. To eksempler jeg opplevde samme helg: 1. En tacorett er merket glutenfri, da lefsene er av ren mais. Disse stekes imidlertid på samme plate som hveteholdige lefser. 2. Glutenfri baguette på lunsjsted, hvor betjeningen smører på samme smørbare pålegg som til glutenholdige baguetter. Jeg ble i begge tilfeller spurt om det "går greit". Det ville jeg jo gjerne svare nei på, men jeg ser at alternativet da blir å ikke spise der. Jeg synes disse situasjonene er svært vanskelige! Jeg ønsker å leve et sosialt liv og kunne spise ute, men opplever stort stress rundt dette. Jeg forstår disse spisestedene som ikke har kapasitet/plass til å tilrettelegge for at måltider tilberedes helt separat. Hvordan forholde seg til slike situasjoner uten å måtte si "nei takk" i så mange tilfeller? Hvor går grensene?

Ingrid, 13. april 2026 09:37

Dette er et vanskelig spørsmål. Når man går på restaurant, er det nesten umulig å vite om maten er kryssforeurenset eller ikke. Men spisesteder som selger mat merket «glutenfri» skal ha gode rutiner for håndtering av ingredienser slik at sluttproduktet er trygt for de med cøliaki.

Det er som oftest liten risiko å spise ute i Norge. I de aller fleste tilfeller går det bra, men dessverre ikke hver gang. Det anbefales at man følger godt med på hvordan maten blir tilberedet, og stiller oppfølgingsspørsmål til serveringspersonalet/kokken.

De to hendelsene du skriver om, er eksempler på dårlige rutiner for håndtering av glutenfri mat. Glutenfrie lefser bør ikke stekes på samme plate som glutenholdige, og serveringsstedet bør være sikre på at det smøret eller smørbare pålegget som benyttes ikke er forurenset av gluten - og man må bruke ren kniv og skjærefjøl.

Når du blir spurt om dette er greit, er det viktig at du sier nei – og samtidig (på en hyggelig måte) forklare hvorfor det ikke er greit. Jeg har full forståelse for at det er vanskelig og føles stressende, men det er viktig å følge opp og å si ifra.

Lise Friis Pedersen, 15. april 2026 18.00