Arkiv

Eg veit ikkje om dette er medisinsk, ernæring eller begge deler, men min sønn har ofte forstoppelse og ein mage som alltid er rund og oppblåst og eg er redd for at han har smerter. Det viser ikkje cøliaki på prøver fra sjukehuset. Kva gjer eg? Eg er veldigt bekymra.

Signe, 25. mars 2026 11:51

Som du sikkert forstår kan jeg ikke diagnostisere ham over nettet så jeg må svare deg i generelle vendinger. Forstoppelse hos barn er veldig vanlig, og legen hans vil kunne gi deg råd. Hva årsaken er og hva som er best å gjøre er avhengig av alder på barnet. I tillegg må man undersøke ham for å se hva årsaken kan være og om det bare er forstoppelse. Dersom det er en vanlig, kronisk forstoppelse så pleier man å anbefale Movicol som bløtgjør avføringen og unngå kumelk (iallfall for en periode) fordi melkeproteinene omdannes til endorfin-liknende stoffer som hindrer tarmens bevegelser. Ofte må barna følges opp, men de fleste "vokser det av seg".

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.43

Hei Jeg har cøliaki og fikk påvist HLA DQ2 og aktiv cøliaki for mange år siden. Spiser nå glutenfritt og har det ganske bra. Har testet begge sønnene mine. Han eldste (nå 18 år) fikk påvist HLA DQ8 alene, men ingen aktiv sykdom. Han har i mange år hatt utbredt flekkutslett på hele kroppen. Har tenkt at det har vært eksem og smurt han med kortison. Jeg har vært inne på tanken om at dette kan være et symptom og sykdommen har blitt aktiv, men har testet han igjen for noen år siden og fått bekreftet at den da ikke var det. Men utslettet blir ikke borte. Har nå hørt på podcasten deres og hørte da at utslett kan være eneste symptom. Han har nemlig ingen andre symptomer. Burde vi kanskje ta en ny tur til legen? Dersom blodprøven nok en gang ikke viser en aktiv cøliaki, bør han undersøkes mer uansett (biopsi)? Eller kan vi da stole på den testen og ikke tenke noe mer på det?

Camilla , 25. mars 2026 07:19

Beste rådet jeg kan gi er å la en hudlege se på utslettene hans. Det er vanligere å ha andre årsaker til flekkete eksem enn cøliakiassosierte hudutslett (slik som Dermatitis Herpetiformis (DH) som er hudens cøliaki), alt fra flekk-psoriasis, via numulat atopisk eksem til sopp. Han har jo hatt disse utslettene også i de periodene du har testet ham for TG2-IgA autoantistoffer, med negativ resultat (= ikke cøliaki). 

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.41

Jeg har hatt cøliaki i over tre år, men får fortsatt i meg gluten i følge utslag på antistoffprøver. Jeg spiser helt glutenfritt, og får en kraftig reaksjon hvis jeg har fått i meg gluten ved uhell. Ellers føler jeg formen er fin. Er det noen «skjulte» kilder til gluten jeg ikke får med meg?

Linda, 25. mars 2026 07:15

Det er litt avhengig av hvilke antistoffnivåer vi snakker om. DGP-IgG forblir ofte forhøyet pga immunsystemets hukommelse. TG2-IgA faller oftest greit nedover, men noen kan ha en resthukommelse som er lett forhøyet uten at man finner noen skjulte glutenkilder i kosten. Vanskelig å være mer spesifikk når jeg ikke vet hvilke blodprøver som fortsatt er forhøyet eller hvor høye de er.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.37

Hei. Har noen spørsmål rundt cøliaki, leddsmerter, muskel og kroppen hovner opp av gluten, men hvorfor blir det blåmerker på armer og bein i store flekker av glutenfritt kost?

Evensen , 24. mars 2026 19:27

Du burde ikke få blåmerker av glutenfritt kosthold alene, så dette må du ta opp med legen din som kan se litt nærmere på hvorfor du har fått dette.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.35

Hvor sannsynlig er det at jeg har cøliaki? Jeg fikk svar på antistoffene at nivået mitt lå på 28,9. Jeg har et folatnivå på 5,9. Jeg har en bror som har cøliaki og mine symptomer ellers er mye trøtt og lite energi, konsentrasjonsvansker, lett deprimert.

Anette, 24. mars 2026 18:25

Veldig sannsynelig (om antistoffnivået gjelder TG2-IgA, og verdien tilsvarer den som Fürst bruker hvor 7 U/ml er øvre normalgrense). Da skal du til tynntarmsbiopsi, og husk, ingen testperiode med glutenfri kost før alle prøver er tatt, og eventuell diagnose er satt. Fram mot biopsitidspunktet bør du øke mengden glutenholdig mat. Cøliakien må være aktiv for å diagnostiseres, så da gjelder det ikke å teste ut glutenfri mat fordi  du da kan ta bort de diagnostiske cøliaki-forandringene i biopsien. Minimum 2-3 brødskiver pr (event  6-10 gram "Glutenmel") pr dag i minimum 6 uker før biopsi skal tas (sikkert ventetid) så vil du kunne få et entydig biopsisvar (om du har cøliaki eller ikke).

Lykke til og eventuelt velkommen til NCF

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.07

Cøliaki og leddplager Jeg har forhøyet AntiCCP (124), vært hos revmatolog som ikke finner noen leddforandringer på røntgen eller ultralyd. Hva skyldes leddplager som følge av cøliaki og hva er eventuelt forstadium til revmatoid artritt? Vet det er vanskelig å svare på, men jeg merker tiltagende stivhet og smerter i hender og føtter og blir litt frustrert over at det påvirker hverdagen og ikke minst jobb :-) Mvh Hege

Hege, 24. mars 2026 15:44

Mange (30-ish %) med (aktiv) cøliaki har anti-CCP (oftest CCP-IgA) så det er vanlig. Økning av IgA/IgG anti CCP kommer oftest før andre tegn til revmatoid artritt (RA) dukker opp, men kun ca 70% av de med positive serologi (anti CCP og/eller anti-Revmatoid faktor (RF)) utvikler RA. Så i tidlig fase er det vanskelig å spå om den enkelte pasient vil utvikle RA eller ikke. Leddplager ved cøliaki gjelder hovedsaklig de som har aktiv sykdom som altså spiser gluten. Slike leddplagene (artralgier) har ikke vært koblet til CCP-antistoffer og forsvinner på GFD.  Siden du har økt antistofftiter mot CCP og økende leddplager, men ingen tegn til leddødeleggelse så antar jeg man tolker deg som tidlig fase av potensiell RA som kan, men ikke behøver å utvikle seg til tradisjonell RA. 

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 18.47

Hei. Jeg hadde marsh grad 1 på gastroskopi med biopsi i august 2025. Serologien var på 0,7 for transglutaminase og 7,6 dgp. Har spist svært strengt glutenfritt siden august. Ved kontroll av blodprøver i mars var dgp på 7,1. Er dette fordi kroppen fremdeles husker gluten og fortsetter å lage antistoff, eller kan det være annen autoimmun aktivitet? Kan man gå utifra at dgp vil gå ned over tid dersom man fortsetter å spise glutenfritt? Er klar over at marsh 1 ikke gir en cøliakidiagnose iht. europeiske retningslinjer.

Geir, 24. mars 2026 11:40

Svak økning av IgG-antistoffer mot deamidert gliadinpeptider (DGP-IgG) er en dårlig markør på cøliaki, særlig når TG2-IgA var normal. Din Marsh-1 kan, men behøver ikke, antyde at du har en potensiell cøliaki som ville trengt endel mer gluten for å bli så aktiv at den hadde vært diagnostiserbar. Alternativt, så er den en økning av hvite blodeceller i tarmens overflate-cellelag (såkalte intraepiteliale lymfocytter) et uspesifikt funn og ikke egentlig en cøliaki-assosiert Marsh-1 forandring. Immunsystemet har hukommelse, særlig har IgG-systemet lang hukommelse, så DGP-IgG titeret faller ofte ikke så mye på GFD.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 18.39

Hei, Jeg har en sønn på 12 år som nettopp har fått diagnosen cøliaki. Jeg har selv cøliaki. Den første blodprøven ble tatt 28/1 samtidig som han hadde influensa og "magetrøbbel". Han slo da ut på referanseområde for cøliaki og ble henvist videre. S-transglutaminasetest>120. HLADQ2:Positiv, HLA DQ8: Negativ Blodprøve 2 ble tatt 3/3på ullevål og viste ttg igA>100. Den ble tatt etter en ferie i Asia, hvor han også hadde slitt mye med magen. Mitt spørsmål er om man kan få en positiv cøliaki prøve ved at man har en "betennelse" i tarmen? Og er det ikke rart at han har en negativ HLA DQ8, jeg leser at det nærmest utelukker cøliaki. Jeg vet hva det innebærer å leve med cøliaki og er litt redd at han har fått diagnosen fordi mor har cøliaki og at blodprøvene ble tatt i en periode med sykdom og ubalanse i magen. Takk for svar!

Tonje, 24. mars 2026 09:50

Han har cøliaki og er HLA-DQ2-positiv (den sterkeste HLA-assosiasjonen er til HLA-DQ2). Man får ikke de cøliaki-spesifikke autoantistoffene: IgA-anti-Transglutaminase-2 (TG2-IgA) av annen betennelse i tarmen.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 18.36

Hei, viser til spørsmål sendt fra Julie tidligere om hjelp til min situasjon. Dette var det jeg fikk i svar fra biopsien etter gastroskopien. A, bulbus duodeni: Duodenalslimhinne med moderat aktiv betennelse. B, pars descendens duodeni: Duodenalslimhinne med moderat aktiv betennelse. Duodenalslimhinne med delvis lange slanke totter som er delvis også plump. Det sees ikke økt intraepitelial lymfocyttinfiltrasjon. I lamina propria sees økt antall nøytrofile granulocytter som infiltrerer også totteepitelet.

Julie, 19. mars 2026 20:29

Takk for biopsisvaret. Ja her er det ingen tegn til cøliaki-forandringer, så dersom du spise gluten, tilsvarende 2 brødskiver om dagen og hadde gjort det i minimum 6 uker før biopsien ble tatt, så har du ingen tegn til cøliaki i disse biopsiene. 

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 12.32

Hei, Jeg fikk påvist cøliaki i september '24 og har nå levd glutenfritt i 1.5 år. Hvor lenge jeg levde med aktiv cøliaki i forkant av diagnose er noe usikkert, men jeg vet at plagene oppstod ca 2 år før diagnose. Jeg merker stor bedring, men er stadig noe plaget. Nylig har jeg dessverre opplevd en spontanabort i første trimester og har naturlig nok tenkt på sammenhengen mellom udiagnostisert cøliaki og spontanabort + fertilitet. Dette kan selvfølgelig i mitt tilfelle ha noen sammenheng med årsaken til spontanabort, men jeg lurer på om man vet noe om når man tenker denne sammenhengen ikke er signifikant lenger? Når man er "frisk" på glutenfri diett? Er det eventuelle andre hensyn jeg bør ta eller sjekke hos fastlege? Jeg hadde nokså lave jernlagre (54) ved blodprøver i forkant av SA. Jeg tok multivitamintilskudd med jern og folat i forkant av og under gravidieten. Takk for svar!

Guro, 19. mars 2026 18:42

Spontanaborter er veldig vanlig (det snakkes bare ikke så mye om). Men man kan selvsagt ikke utelukke en mulig sammenheng med din, etterhvert behandlete cøliaki som nok har en viss restaktivitet (1,5 år på GFD er fortsatt kort tid for en voksen-diagnostisert cøliaker mhp full tarm-normalisering). Mest sannsynelig var spontanaborten ikke relatert til din behandlete cøliaki. Fint at du passet på folat (og jern) lagrene (og alt det andre som vit D etc), så det er bare å fortsette med tilskudd og prøve igjen (med å få barn). Lykke til.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 18.11

Hei! Er det sånn at man reagerer mindre på å spise noe tilsatt glutenmel sammenlignet med en vanlig matvare med tilsvarende mengde gluten?

anne, 19. mars 2026 07:18

Nei, selve cøliakireaksjonen mot gluten burde være identisk når mengden gluten/gluteoider er det samme, men hvete (brød) inneholder flere andre ting som man også kan reagere på. Mange med cøliaki (eller de som er diagnostisert med cøliaki) har også IBS-liknende plager som ofte skyldes inntak av de ikke-absorberende FODMAP-karbohydratene (i hvete er det hovedsakelig snakk om Fruktaner). Mange reagerer på brød med oppblåsthet, mageromling/smerter/diare etc og tolker dette som cøliakireaksjoner, mens det kan være en kombinasjon av cøliaki-indusert gluten reaksjon og fruktan-indusert IBS-reaksjon. Ved å glutenprovosere med "Glutenmel" så unngår man eventuelle IBS reaksjoner og klarer å konsumere såpass mye gluten (ca 10 gram om dagen burde være nok) som kan trenges for å få så høy cøliaki-aktivitet at den er diagnostiserbar med de rutinemetoder man bruker idag. Derfor anbefaler jeg glutenprovokasjon med glutenpulver (Glutenmel) som kan tilsettes annen mat (inkludert drikke), dersom brød/pasta/pizza spising blir problematisk.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 18.02

Hei, fikk påvist cøliaki i fjor etter lang tid med forstoppelse. Har klart meg nogenlunde med Movicol to ganger om dagen, fikk ett tips om å prøve alflorex (melkesyretabeletter). Dagen etter jeg startet ble forstoppelsen ekstrem. Og dette har vart nå i fire uker, jeg må ta dulcolax, for i det hele tatt skal kunne komme på do. Jeg har tatt alflorex nå i fire uker, bør jeg stoppe på disse eller gi de litt mer tid?

Jahn, 18. mars 2026 08:15

Jeg ser ikke helt poenget med melkesyretabletter mot forstoppelsen, særlig ikke når de ikke fungerer. Hold deg til movikol, vær forsiktig med kumelk-proteiner (brytes ned til morfinliknende substanser som hemmer tarmens bevegelse), og øk fiberinntaket via f.eks. fiberkjeks, grønne bananer etc. Ha faste dorytmer og bruk god tid på do ("kos" deg) så kommer muligens tarmen igang (er et følsomt organ). 

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 19.08

Jeg har kløende kuler i huden stort sett over hele kroppen, de klør og noen blir væskefylte. Blusser opp når jeg spiser pasta eller loff, har prøvd perioder uten gluten og merker mindre plager i huden, har vært til hudlege men de finner ikke ut av hva det er. Bruker kortisonkrem for å dempe kløe og fjerne kuler, det hjelper. Fins det noen som har ekspertise på slike problemer?

Sigbjørn, 17. mars 2026 10:41

Hudleger er de som skal være spesialister på hudsykdommer. Dersom du har en variant av gluten-assosiert Dermatitis herpetiformis så bør du vise frem aktive utbrudd og ta vevsprøve av lesjonen (Biopsi) slik at man kan kommer nærmere årsaken. 
 

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 19.05

Vårt barnebarn har testet positivt på blodprøve, gentest og til slutt vevsprøve på glutenallergi. Har symptomer med lav HB, får nå 75 mg jerntilskudd. Har hatt hull i tenner pga. emaljeskade, lav tilvekst. Vår datter fikk først beskjed om at de skulle starte m glutenfri kost, men far (de er ikke sammen) betviler dette fremdeles. Fikk legen på Helse Fonna Haugesund til å ringe Haukeland som sa at de kunne vente med glutenfri kost til hun fikk symptomer! Hva skal vi gjøre?

Mormor, 16. mars 2026 06:49

Nei, de kan ikke vente til hun får symptomer før man igangsetter en glutenfri kost etter at diagnosen er satt. Har hun cøliaki så skal hun på streng glutenfri kost for å forebygge senkomplikasjoner og for å få en normal utvikling. Vi vet ikke hva far har sagt til de legene som han hevder har sagt det han refererer eller hva han har forstått av diagnosen, men ved etablert cøliaki er det ingen annen behandling enn glutenfri kost. Dersom en av foreldrene saboterer dette kan det lett føre til konflikter som i sin ytterste konsekvens kan involvere barnevernet, rettsvesenet og krav om omsorgsovertagelse/opphør av besøksordning (ikke å anbefale). Begge foreldre trenger å bli informert av spesialisttjensten slik at de begge forstår nødvendigheten av å holde den glutenfrie dietten, for barnets skyld.

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 18.56

Vår 16-åring fikk påvist cøliaki som ettåring. Han fikk ved årlig sjekk hos fastlege påvist D-vitaminmangel for to år siden, i tillegg mangel på folsyre i fjor og i år har han også B12 vitaminmangel (behandling med tabletter). Cøliakiprøver er fine og han har hatt svært få uhell med gluten. Ved inntak av gluten blir han syk med oppkast. Han har et greit og forholdsvis variert kosthold. Bør vi tenke at vitaminmangelen kan være et tegn på uforsiktighet ift gluten og få dette nærmere undersøkt? Eller er mangel på disse vitaminene vanlig hos ungdom?

Grublende foreldre, 13. mars 2026 14:38

Kostavhengig vitaminmangler er vanlig hos ungdom, men det er uvanlig å ha folinsyre/B12 mangler om man ikke spiser veldig lite animalsk mat og/eller spiser vegetarians/vegansk. (Få gode B12 og folinsyre kilder i vegetarkosten). D-vitamin mangler er VELDIG vanlig (alle bør ta multivitamintabletter hver dag, eller tran), og muligens er D-vitaminmangel mer uheldig for de med cøliaki siden de har økt risiko for autoimmune sykdommer og D-vitaminmangel kan øke denne risikoen. Det er vel lite trolig at hen slurver så mye med kosten når hen har akutte plager ved glutenuhell, særlig når cøliakiprøvene i blodprøver er normale. 

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 18.48

Har refraktær cøliaki og legespesialisten søkte om Entocort budesonid på blå resept. Fikk avslag av Helfo. Jeg klaget og viste til kliniske studier. Fikk avslag igjen og sak sendt nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Er det vanlig at vi med refraktær cøliaki (1% av de med cøliaki) ikke får kortisonbehandling på blå resept?

Kurt, 12. mars 2026 17:28

Vet det har vært et problem med dette. Entocort budesonid er designet for å åpne kapslene i terminale ileum (slutten av tynntarmen) for å behandle immunologiske sykdommer i terminale ileum og colon, men ved refraktær cøliaki brukes det ofte ved å åpne kapselene før de svelges så den lokalvirkende effekten av corticosteroidene virker i tynntarmen. Det er vanskelig å vite på hvilket grunnlag de avviser, om det skyldes manglende diagnostiske kriterier for den refraktære cøliakien (type I eller type II), eller om det prinsippielt er manglende forklaring på hvorfor Entocort budesonid er nødvendig og hensiktsmessig (åpning av kapslene før svelging). Ved mer alvorlig refraktær cøliaki brukes både corticosteroider i tablettform i tillegg til andre immunmodulerende behandlingsmetoder. Slik behandling må nok initieres av spesialist i mage-tarsykdommer (gastroenterologi) flr HELFO godtar slik alternativ behandlingsform.

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 18.41

Hei! Fikk nylig i meg en betydelig mengde gluten ved et uhell, men fikk ingen stor reaksjon. Jeg oppdaget også cøliakien litt ved en tilfeldighet for 2,5 år siden (men påvist marsh grad 3c på gastroskopi). Det er litt demotiverende å fortsette med glutenfritt kosthold da.. Har gastroskopien garantert rett i at det er cøliaki? Hvis ikke, hva bør jeg gjøre?

Vilde, 12. mars 2026 13:33

Tipper at ikke bare hadde du total tottatrofi (Marsh-3c), men at du også hadde forhøyete IgA autoantistoffer mot kroppens eget enzym, Transglutaminase-2 (autoantigenet)? Så cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten i hvete, bygg og rug, som fører til økt mengde IgA-antistoffer som binder og tvinger enzymet til å være aktivt hele tiden (+ at det setter opp en kronisk betennelse). Det er skadelig, og det gir ofte plager fra andre steder enn tarmen inkludert tretthet og "brain fog". Det at du ikke reagerer akutt på gluten er ikke så uvanlig, men andre deler av immunsystemet blir aktivert og før du vet ordet av det så er du cøliakisyk igjen (ikke å anbefale). Plagene behøver ikke være så uttalte, selvom tarmen er veldig betent. Cøliaki er den desidert vanligste tarmsykdommen  i Norge som gir slik slimhinne-avflatning som er typisk for cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 18.32

Hei :) Jeg har et spørsmål som jeg håper dere kan svare på. Jeg har cøliaki selv, men min yngste datter har vært plaget med magen i flere år. Hun blir nå 10 år. Vi har vært hos legen flere ganger med dette, og i fjor tok hun sin første blodprøve for å sjekke om hun kunne ha cøliaki. Prøven var negativ, men gentesten viste at hun er bærer av genet. Hun fikk ikke noe videre hjelp i fjor, og har siden fortsatt livet med masse vondt i magen. Hun går på do flere ganger om dagen med vondt i magen og våkner også på nettene med vondt i magen. Hun er ikke spinkel eller har dårlig vekst, men det er flere ting som jeg biter meg litt merke i etterhvert som plagene hennes blir større. Denne uka var hun å tok en ny blodprøve og legen henviste samtidig til barnelege på St.Olavs, hvor vi i dag fikk beskjed om at hun hadde fått avslag på timen. Jeg kommer til å klage på dette vedtaket om avslag på time for henne, men samtidig er jeg så sinnsykt usikker på hva jeg burde gjøre. Jeg har hele tiden fått beskjed om at man ikke skal starte på glutenfri kost ved den minste mistanke om cøliaki. Men hvordan skal jeg klare å la ungen min ha så vondt i magen uten å prøve å hjelpe henne? Burde jeg prøve glutenfri kost? Eller burde jeg avvente til en eventuell legetime til spesialist? Jeg har som sagt cøliaki selv. Jeg har aldri hatt positiv blodprøve. Hun har også en oldemor på farsiden som har cøliaki. Jeg hadde ingen andre tegn gjennom oppveksten enn de samme som min datter nå har. Ingen mistenkte cøliaki, selv om jeg slet veldig med magen. Diagnosen min kom ikke før jeg var i midten av 20 årene. Hva er det riktige å gjøre her egentlig?

Maria, 12. mars 2026 09:51

Ikke så enkelt når blodprøven er negativ og det ikke er andre tegn på dårlig tarmfunksjon. Det er mange andre årsaker til magevondt enn cøliaki, og muligens burde henvisningen til barnelegen (eller til sykehusets barneavdeling) heller fokusert på magesmertene, inkludert at de kommer om natten, enn utredning for en "seronegativ" cøliaki (en som ikke har positive blodprøver). Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og for at aktiviteten er såpass sterk at den er diagnostiserbar, så kreves det endel glutenspising. Ofte blir det lite gluten når andre i familien har cøliaki, så det kan lett bli så lav cøliaki-aktivitet at blodprøvene er negative. Men jeg har stor forståelse for ditt dilemma: Vi lever i et fritt land, alle kan spise det de vil, men skal man gå glutenfritt for å teste dette ut, så er det ofte veldig vanskelig å gå tilbake til gluteneksponering for å fremprovosere så mye cøliakiaktivitet at den er diagnostiserbar. Uten positive blodprøver og eventuelt positiv tarmbiopsi, så får man ingen offisiell diagnose. Alternativt er at det er noe annet hun reagerer på, noe som ofte også finnes i hvete. Dette kan enten være de ikke-absorberbare karbohydratene, Fruktaner, som fungerer som såkalte FODMAP-karbohydrater i en IBS-reaksjon (irritbel tykktarmssyndrom), eller allergener som ved klassisk IgE-mediert matvareallergi (finnes også en "alternativ" matvareallergi som er vanskelig å diagnostisere med blodprøver). Det praktiske problemet er å få henne henvist med plagene som det primære problemet. Mulig man burde kommunisere at man nesten har utelukket cøliaki som årsak siden blodprøvene er negative. Da blir det opp til barnelegen å finne ut av årsaken til plagene. 

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 18.18

Stemmer det at de har klart å lage hvetemel uten gluten? Bread Free, et spansk firma, skriver at det kommer for salg snart. Har dere hørt om dette? Og hva vil eventuelt konsekvensene kunne være om de har fått det til?

Eirin, 15. mars 2026 19:37

Dette er nytt for oss, men vi har tatt kontakt med den spanske cøliakiforeningen for å avklare hvorvidt det er riktig. Hvis det viser seg å være sant, og dette melet ikke fører til immunreaksjon og tarmskade, vil jo det mest sannsynlig bli et mel som er godt å bake av. I tillegg vil det være mye mer næringsrikt sammenliknet med hvetestivelse/stivelse. Jeg leser på Bread Free sin nettside at de skal fjerne proteinet gliadin og at melet dermed blir trygt for de med cøliaki. Mens det andre glutenproteinet, glutenin, ikke skal tas bort.

Gliadin er det proteinet som står for bøyeligheten og strekkbarheten i hvetedeigen, mens glutenin står for styrke og elastisistet. Tilsammen gir disse proteinene deigen dens unike bakeegenskaper. Så når man tar bort gliadin så vil jo "halvparten" av deigens egenskaper bli borte, så det vil nok ikke oppføre seg akkurat som hvetemel.

Men, som sagt så vet vi ikke så mye om dette melet ennå da vi venter på svar fra den spanske cøliakiforeningen.

Nå har vi fått svar og de sier følgende: Ja vi kjenner til Bread Free da vi har fått dette spørsmålet tidligere. Siden det er et spansk firma så tenkte vi det var lurt å ta kontakt med den spanske (katalanske) cøliakiforeningen for å høre hva de kjenner til - og om produktet er trygt eller ikke. De kom med følgende tilbakemelding: «Styret har besluttet å ikke støtte, markedsføre eller sertifisere dette melet på nåværende tidspunkt. Selv om prosjektet er ambisiøst, mener vi det er manglende teknisk åpenhet for å kunne garantere langsiktig trygghet for cøliaki-miljøet under våre nåværende standarder.»

Lise Friis Pedersen, 18. mars 2026 18.00

Kan man bruke vanlige havregryn, f.eks. AXA Bjørns lettkokte, når man har fått påvist «stille cøliaki»? Til for eksempel å lage knekkebrød!

Ellen, 12. mars 2026 08:42

Stille cøliaki er en form for cøliaki der du har sykdommen og de typiske tarmforandringene, men uten tydelige symptomer som magesmerter eller diaré. Selv om sykdommen oppleves som "stille", blir tarmen likevel skadet hvis man ikke lever strengt glutenfritt. Så behandlingen er den samme som for alle med cøliaki. Derfor anbefaler vi ikke vanlig havre, som kan være forurenset av gluten, selv ved stille cøliaki. 

Lise Friis Pedersen, 18. mars 2026 18.00