Arkiv

hvilke biter i Twistposen er glutenfrie?

Marius, 8.oktober 2024 20:30

Det er jeg faktisk litt usikker på. Mener at Japp er glutenholdig, men her tror jeg at den beste løsningen er å kontakte Freia og spørre dem direkte. De vil nok uansett oppgi at alle biter kan inneholde spor av, men de bør også kunne svare på nøyaktig hvilke biter som faktisk inneholder glutenholdige ingredienser. 

Therese Lensnes, 09. oktober 2024 18.00

Har fått omegatabletter som inneholder linfrøolje. Er det glutenfritt?

Kjersti, 7. oktober 2024 11:00

Ja, linfrøolje er helt glutenfritt. Linfrø er i utgangspunktet glutenfritt (som andre frø og kjerner som ikke er korn), og olje utvunnet av linfrø er derfor helt trygt. 

Therese Lensnes, 09. oktober 2024 18.00

Min datter på 18 år fikk cøliaki påvist denne sommeren. Hun går nok gjennom en matsorg for tiden, og sitter med en følelse av at hun aldri blir helt mett. Hun er ei aktiv jente som frem til nå har hatt et greit forhold til mat, men akkurat nå er det utfordrende. Har dere tips til mat som gir økt metthetsfølelse? Hva er gode tips for å komme på andre siden av matsorgen? Hun savner brødskiver og grovt brød mest av alt.

Cathrine , 7. oktober 2024 20:09

Aller først - det er helt normalt, og veldig vanlig, å oppleve en sorg over å ha fått en cøliakidiagnose. Særlig dersom diagnosen kommer helt uventet på, eller at man har hatt lite plagsomme symptomer. I starten kan det derfor være viktig å bruke litt tid på å anerkjenne følelsene og sorgen, og tillate at den er der en stund. For de fleste blir det bedre med tiden, selv om det er en meget fattig trøst innledningsvis. 

Når det gjelder hvilken mat som er lurt å velge, er jeg litt todelt. Det er helt klart noen glutenfrie valg som er sunnere og mer mettende enn annet, som f.eks. glutenfrie havregryn (som per nå dessverre er utsolgt i store deler av landet). Et annet godt alternativ er å tenke litt annerledes rundt de tradisjonelle brødmåltidene. Kanskje kan man spise middagsrester, eller annen enkel mat som ikke innebærer brød? Dersom brød er det store savnet ville jeg også sjekket ut siste nr av medlemsbladet vårt glutenFRI. Der har vi en sak om fullkorn, og ulike eksempler på hvordan man kan dekke anbefalingen om minst 90 g fullkorn/dag. Slike valg er verdt å prøve ut. 

Samtidig mener jeg at i startfasen av denne sykdommen, bør man tillate seg å spise det man kan, og ikke begrense kostholdet ytterligere utover at det skal være fritt for gluten. Man skal leve med cøliaki hele livet, og det er viktig å bruke den første perioden på å innarbeide gode vaner og nye rutiner. Da kan det være lurt å tillate og smake på mye av det som finnes på markedet. Husk at den glutenfrie maten er medisinen vår, selv om den tidvis er mindre sunn enn vanlig glutenholdig mat! 

Therese Lensnes, 09. oktober 2024 18.00

Hei. Hvorfor er det mangel på/utsolgt for glutenfri havregryn for tiden? Dette gjelder i flere landsdeler.

Gunnhild, 8. oktober 2024 17:05

Vi har vært i kontakt med lantmännen, som bl.a. fører AXA glutenfrie havregryn. De skrev at de er tomme på lager, og at det derfor er utfordrende å dekke etterspørselen etter glutenfrie havregryn for tiden. De venter nå på årets innhøsting, og håpet at denne skulle være leveringsklar fra nå i uke 41. Det er derfor litt uvisst når det dukker opp glutenfrie havregryn i butikken igjen. Mulig at det finnes noe på lager i ulike nettbutikker (utenom oda og meny, som også er tomme). Vi er mange som savner glutenfrie havregryn, så vi får smøre oss med tålmodighet så lenge! 

Therese Lensnes, 09. oktober 2024 18.00

Er havregryn fra den sorte havre ok å spise for en med cøliaki? Denne står ikkje i «fri for» hylla, og er ikkje merka med crossed-grein symbolet/sertifisert glutenfri. Bakpå pakka står det ingenting om at det inneholder «spor av gluten» men det står det på nettet (feks oda). Det står bakpå produktet at «havre er naturlig fri for gluten, og at havre fra den sorte havre produseres i ren mølle.»

Emma, 9. oktober 2024 13:39

Forstår meget godt spørsmålet ditt. Merkingen den sorte havre benytter her opplever vi som uheldig, fordi den er regelrett forvirrende for forbrukeren. Det produsenten gjør her er å antyde at produktet er glutenfritt, uten at de har forpliktet seg på noen som helst måte til å garantere for det. Som klinisk ernæringfysiolog synes jeg at den sorte havre produserer fantastiske produkter, som jeg skulle ønske at jeg kunne anbefale til alle med cøliaki. Vi har tidligere også forsøkt å få produsenten til å sjekke gluteninnholdet, for å vurdere om den kan merkes som glutenfri eller ikke. Sannsynligvis er det svært lite glutenkontaminering i havren, men vi har altså ingen garantier for det foreløpig. Sporadisk inntak en gang i ny og ne går antakelig fint, men per nå kan vi dessverre ikke anbefale et daglig inntak av disse produktene. Det håper vi kan endre seg i fremtiden! 

Therese Lensnes, 09. oktober 2024 18.00

Barnet har stått på Movicol hver dag siden diagnosen cøliaki ble stillt ved 1 års alder er nå tre og et halvt år. Kan dette føre til mangel på sporstoffer? Hvor lenge kan/må Movicol brukes?

AM, 2. oktober 2024 15:41

Movicol skal i utgangspunktet primært brukes i korte kurerer  (3-ukers tid), men mange må gå på dette i årevis. Det er ikke kjent for å føre til redusert opptak av sporstoffer. 

Trond S. Halstensen, 02. oktober 2024 18.34

Hei. Min søster har cøliaki. Jeg testet meg i vår med blodprøver og var HLA positiv, men de andre blodprøvene var ift til cøliaki normale og trengte derfor ikke ta gastroskopi. Tilleggsinfo: Jeg har over flere år vært plaget av jernmangel (tar tilskudd) og slapphet. Jeg lurer på om siden jeg er HLA positiv og symptomer på slapphet/mangler til tider, bør man teste seg for cøliaki blodprøver også en gang ved en senere anledning? Har jeg risiko for å utvikle cøliaki senere?

Solveig, 1. oktober 2024 20:18

I utgangspunktet har du litt høyere risiko for å ha/utvikle cøliaki, men den er ikke superhøy. Ca 10-15% av søsken til en cøliaker får/har også cøliaki. Det vil si at >85% av søsken til en cøliaker får IKKE cøliaki. Men man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten lenge nok til at den blir så aktiv at den lar seg diagnistisere. 5-15 gr gluten pr dag = minimum 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker før man kan forvente at cøliakien har bltt så aktiv at den er diagnostiserbar. Så pøs på med glutenholdige produkter og retest deg igjen etter minimum 6 uker.

Trond S. Halstensen, 02. oktober 2024 18.30

Nå begynner jeg å bli mektig fortvilet og forvirret... Spiste gluten-og laktosefri pizza fra Dr Oetker, og 15 minutter etter inntak kom den kjente reaksjonen med kraftige magesmerter, diaré, kvalme og oppkast... Hva er det som skjer?🙈Bør jeg sjekke ut om det er andre ting i tillegg til cøliaki som er problemet?😅Begynner nesten å bli skeptisk til alt jeg spiser når både "kan inneholde spor av" og glutenfritt-merket mat utløser reaksjon🙈

Fortvilet 65, 27. september 2024 23:27

Forstår at du er frustrert, men man kan vanskelig i ettertid fastslå hva du reagerte på. Enten var det pizzaen som var glutenholdig eller så er det noe annet du reagerer på i tillegg. Vi har dessverre ikke noen steder man i dag kan få analysert glutenfri mat man mistenker man har reagert på og som derved er feilmerket. Men det har hendt at mat merket glutenfritt har inneholdt gluten, så det er mulig du reagerte på pizzaen. Men for å være sikker så måtte nesten pizzaen ha blitt analysert. Mattilsynet har ikke prioritert glutenanalyser av den glutenfrie cøliaki-maten, så vi vet ikke lenger hvor vanlig slik feilmerking er, men da vi gjorde slike analyser for ca 20 år siden fikk vi oss dessverre noen overraskelser.

Trond S. Halstensen, 02. oktober 2024 18.20

Som barn var jeg veldig aktiv med mye energi, hadde ingen plager utenom at foreldrene mine syntes jeg kastet opp litt mer enn normalt. Når jeg ble rundt 10 år begynte jeg å få mye magevondt og var konstant forstoppet. Dette fortsatte til jeg ble 15 år hvor jeg plutselig raste ned i vekt (til tross for at jeg ikke spiste noe mindre), gikk ned over 10 kg og var veldig tynn fra før av, så folk rundt trodde jeg hadde spiseforstyrrelser. Jeg dro så til legen og tok blodprøver. Var veldig lav på jern, hemoglobin, folat og vitamin D. HLA DQ8 var positiv, men anti tga var bare på 15(?), fortsatt forhøyet, men hadde forventet mye høyere?
Pga. plagene har jeg både før og etter hatt ekstreme ernæringsvansker. Har som regel bare spist ett måltid om dagen, men de har så og si alltid inneholdt gluten. Ble sendt til gastroskopi hvor svaret fra spesialist var følgende: «Histologi fra duodenum viser betydelig forkortede tarmtotter, forlengede krypter, og forøket antall lymfocytter intraepitelial, forandringer foreligger ved marsh grad 1?. Pasienten kan søke NAV for stønad.» Fikk også med et skriv hvor det står følgende: «Pasienten har hyppige plager med jernmangel, hun har ernæringsvansker knyttet til kroniske magesmerter, og det vurderes at hun har kliniske symptomer som relateres til sannsynlig cøliaki.» Fikk likevel avslag hos NAV pga. marsh grad 1. Tror du det kan forekomme av at jeg har spist for sjeldent og for lite? Skal jeg tolke at spesialist skriver et spørsmålstegn bak Marsh grad 1 som om han er usikker? Begynte uansett å spise glutenfritt etter dette, og har merket bedring spesielt mtp energi i hverdagen nå etter 6 mnd. på glutenfritt. Ved uhell har jeg blitt dårligere enn noen gang, og vegrer meg derfor sterkt til å spise gluten igjen for å forhåpentligvis få en verre marsh grad for at Nav skal godta søknaden om grunntsønad. Er student på 21 år, og lever på studentøkonomi, så skulle så gjerne hatt den støtten for at det skal gå rundt økonomisk. Noen tips til hvordan jeg kan gå frem?

Marie, 25. september 2024 23:15

Du skal klage på avslaget med den begrunnelsen at den patologikse beskrivelsen av tynntarmsbiopsien din med forlengete krypter og forkortete totter er forenlig med en Marsh-2 (uavhengig av hva patologen har kalt det) + du har forhøyet IgA-TG2. Så tar du nye blodprøver hos legen din hvor du også tar IgG-DGP. Etter de nye retningslinjene (januar 2024) skal NAV godta din cøliakidiagnose når 2 ulike blodprøver er positive for cøliaki (IgA-TG2 + IgG-DGP) og man finner Marsh 1 eller Marsh 2 i tynntarmsbiopsiene, og diagnosen er satt av en legespesialist (slik den er blitt hos deg). Før du går til legen for å ta nye blodprøver så spiser du så mye gluten du klarer, før å øke cøliaki-aktiviteten slik at du får så positive blodprøver som mulig. Du ettersender svarene som tillegg til din klage på vedtaket. Gir de deg på nytt avslag, så ber du om sakspapirene for å kunne forberede saken til trygderetten, da pleier de å gi seg. De må følge sine egne retningslinjer og må føye seg etter legespesialistens diagnose når det diagnostiske grunnlaget er medisinsk annerkjent, og det er det i din sak.

Trond S. Halstensen, 02. oktober 2024 18.10

Hei,- Leste om fullkorn og hvor lite slikt vi med cøliaki får i oss, i siste medlemsblad. Lurer på pseudokorn - hva finnes av det utenom bokhvete, amarant og quinoa, som ble nevnt ?

Janka, 26. september 2024 18:19

Pseudokorn er betegnelsen på frø fra vekster som likner på korn, men som egentlig ikke er korn. Grunnet godt næringsinnhold brukes de imidlertid på samme måte som korn. Det finnes nok mange ulike typer pseudokorn, men bokhvete, amarant og quinoa er de desidert vanligste. 

Therese Lensnes, 02. oktober 2024 18.00

Hei, jeg har hatt kjent cøliaki siden jeg var 1-2 år gammel. I fjor ble jeg diagnostisert med endometriose og adenomyose med laparoskopi og MR, etter mange år med magesmerter. Etter å ha lest i boka «Beating Endo» at kvinner med endometriose har høyere sannsynlighet for å få en rekke autoimmune sykdommer, inkludert cøliaki, har jeg prøvd å finne ut mer om dette. Blant annet leste jeg at cøliaki og endometriose deler inflammatoriske markører og patofysiologi - hva betyr dette? (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC10914556/) Har også lest at kvinner med cøliaki har 2,5 ganger større sjanse for å få endometriose og dobbelt så stor sjanse for gjentatt spontanabort (https://www.webmd.com/digestive-disorders/celiac-disease/news/20231101/celiac-disease-and-higher-risk-for-womens-health-disorders) Vet dere mer om sammenhengen mellom disse sykdommene, og eventuelt andre kvinnehelseplager, og eventuelt hvor jeg kan lære mer om det? Er det gjort noe forskning i Norge på dette? Jeg skriver for tiden ei bok om adenomyose og endometriose, og i tillegg til å være nysgjerrig på disse sammenhengene selv, ønsker jeg å bruke informasjonen i arbeidet med boka.

Kristine, 23. september 2024 12:38

Det er mange problemer knyttet til slike helseundersøkelser, særlig fordi cøliaki er underdiagnostisert. De som har annen diagnose blir ofte undersøkt nøyere og da finner man også oftere cøliaki. Man må huske på at det meste man leser om cøliaki gjelder ubehandlet, aktiv cøliaki. De som har ubehandlet cøliaki vet ikke i utgangspunktet at det er cøliakien som gjør at de for eksempel ikke får barn. En behandlet, glutenfri cøliaker er "normal" og frisk fra sin cøliakisykdom, og da har man ikke så mye høyerer risiko for annen sykdom, bortsett fra andre autoimmune sykdommer. Det er generelt forsket for lite på spesifikk kvinnehelse.

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 18.19

Hei, jeg er en mann i midten av 30 åra som fikk cøliaki påvist for 2 år siden. Jeg har blitt mye bedre i magen og har nå mindre plager generelt. Det er dog en del ting jeg nå reagerer på som jeg ikke gjorde så mye før diagnosen. Blant annet rødt kjøtt (biff). Er det noe jeg kan ta for å klare fordøye det bedre? Hvis jeg spiser et stort stykke biff, jobber magen min veldig den påfølgende natten, og jeg er ofte sliten og redusert i dagen derpå.

Trond, 25. september 2024 12:54

Vanskelig å si om du har spesielt vanskelig med å fordøye storfekjøtt eller om du nå har en mer normal tarmfunksjon og at du opplever at storfekjøtt er tungt fordøyelig, slik som de fleste også merker det. Når det er sagt, så kan man reagere på kjøtt fra spesifikke dyr. Reagerer du slik på andre dyreslag som lam, gris etc?

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 19.13

Er det en grunn til at cøliakere bør ta en årlig sjekk hos fastlegen for å sjekke at alt er på stell, selv om man ikke har noen indikasjoner på at noe er galt?

Pelle, 25. september 2024 17:26

Nei, men mange pasienter ønsker det som en sikkerhet. Medisinsk er det ikke nødvendig. En glutenfri cøliaker er frisk fra sin cøliakisykdom (etter noen år), men har noe høyere risiko for andre autoimmune sykdommer. Et visst fast sjekk-intervall kan være greit, men det holder med hvert annet år i begynnelsen til cøliakisykdommen har roet seg og så får legen vurdere nødvendigheten av kontroller/ screening for annen autoimmunitet etc. 

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 19.43

Hei! Enda et spørsmål om ernæring, denne gang kalsium. 10-åringen drikker ikke melk (hadde melkeallergi som liten). Han er i høy grad «periode-spiser» og bare i korte og få perioder spiser han havregryn med mandelmelk. Ost også lite og i perioder, evt smeltet på toast. Kan dere gi meg eksempler på hvordan han kan få dekket kalsium-behovet målt i biola, alpro soyayoghurt med blåbær og sjoko lettmelk kakao (skolemelk)? Tusen hjertelig.

Tone, 18. september 2024 20:20

Jamfør de nye norske kostrådene har sønnen din et kalsiumbehov på ca. 800 mg, som deretter øker til 1150 mg når han blir 11 år gammel. For å dekke dette anbefales vi å spise/drikke 3,5-5 dl meieriprodukter daglig. Melk.no har en egen kalkulator for å beregne kalsiuminntaket (https://www.melk.no/Kalsiumkalkulator), som er fin å bruke. Er du ellers kjent med matvaretabellen? Der kan du legge inn matvarene og få opp innhold av både energigivende næringsstoffer, vitaminer og mineraler. Et veldig nyttig verktøy som gjør det enkelt å se matens innhold av næringsstoffer, og om man får i seg nok. Siden han både drikker biola og sjokomelk, samt spiser soyayoghurt med blåbær, vil jeg ikke tro at kalsium er noe problem for han. Det er også kalsium i mange andre matvarer enn meieriprodukter, men siden vi nordmenn tradisjonelt har brukt mye melk, får denne matvaregruppen ofte hovedfokus som kalsiumkilde. 

Therese Lensnes, 25. september 2024 18.00

Jeg kom nettopp tilbake fra København, der jeg opplevde at det var meget vanskelig å finne restauranter som tilbyr glutenfri mat. De fleste har aldri hørt om cøliaki, så det var håpløst å forklare. Hvordan er det mulig at et skandinavisk land har så lite kunnskap?

Jasmin, 19. september 2024 19:55

Så leit å høre at det var vanskelig med glutenfri mat i København. Reise kan jo ofte være litt ekstra utfordrende, men det er ekstra kjedelig at det var så vanskelig i et av våre nærmeste naboland. Jeg vet at cøliakiforeningen i Danmark jobber iherdig med å øke kunnskapsnivået, så vi får håpe at det bedrer seg. Generelle tips i mellomtiden er å google flittig/bruke litt tid på research før man drar, og lage en liten oversikt over glutenfrie spisesteder man kan besøke. Reisen blir kanskje ikke like impulsiv, men da slipper man uforutsigbarhet mtp mat. Selv om det selvfølgelig ikke alltid er mulig å bruke masse tid på dette på forhånd. Kanskje det også kan fungere greit å bruke oversettelseskortene våre, selv om språk ikke nødvendigvis er hovedproblemet? 

Therese Lensnes, 25. september 2024 18.00

Hei! Som sikkert mange andre lurer jeg på om sønnen min (10år) får nok fullkorn. Det varierer voldsomt i perioder hva han spiser og liker, men han er generelt glad i et brød, jeg baker, og spiser ofte 4-6 skiver om dagen. Det inneholder 4dl semper fin mix, 4dl havregryn, 3dl havremel og 2 spsk fiberhusk. I tillegg spiser han en banan hver dag og ofte et eple eller en gulerod. Pålegg, middag osv. varierer veldig. Hva tenker dere om mengden av fullkorn?

Tone, 18. september 2024 19:00

Så flott at du baker brød selv! Det er alltid lurt når det gjelder glutenfri bakst. Ut i fra oppskriften din inneholder brødet totalt 11 dl mel/gryn (jeg regner ikke med fiberhusken, fordi det er uklart hvordan denne spiller inn i fullkornsbegrepet), hvorav 7 dl er grovt mel. Groveheten /fullkornsandel blir da ca. 64 %. Vi regner at én brødskive veier ca. 30-40 g, og det vil da være henholdsvis 19-26 g fullkorn per skive. Dersom han spiser 4 skiver får han da i seg 76-102,4 g, avhengig av hvor mye skiven veier :) 
Spiser han 6 skiver dekker han anbefalt mengde fullkorn uansett, som er bra. 

Banan, eple/gulrot teller uansett ikke inn i fullkorn, men bidrar med mye annet, blant annet vitaminer og mineraler, og fiber. 

Therese Lensnes

Tannlegen anbefaler å bygge opp tennene mine pga. emaljeskader. Disse har mest sannsynlig oppstått pga. uoppdaget cøliaki som jeg har gått med i årevis (vært plaget med de klassiske symptomene i snart 20 år). Har man noen rettigheter til å få dekket dette av Nav da dette er veldig kostbart og mest sannsynlig skyldes cøliaki?

Hei, 21. september 2024 23:10

Reparasjon av funksjonelle (ikke kosmetiske) emaljeskader, uansett årsak, dekkes av staten. Men det krever en forhåndsgodkjenning fra Helfo før en tannlege kan love deg at du får dette på trygden. 

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 19.22

Hei. Min sønn på 10 år har cøliaki og vi har fulgt veldig streng diett siden han fikk diagnosen som 3-åring. Nylig var jeg hos legen og ba om å få tatt cøliakiprøver av han igjen, for å kunne teste ut en periode med «spor av gluten». Altså produkter der det står: «Kan inneholde spor av gluten» eller lignende. Dette har vi hele tiden latt være å bruke fordi vi har sett på dette som potensielt skadelig og heller ikke nødvendig. Men da flere kommenterer og mener at de med cøliaki stort sett skal kunne tåle produkter med spor av gluten, ønsker vi jo å teste ut dette skikkelig da det ville gjøre ting enda litt lettere for sønnen vår. Da tenkte vi å få tatt blodprøver først, så en tid der han eksponeres for produkt med «spor av gluten» for så å ta nye blodprøver etter en mnd eller to. Skulle disse vise forhøyet resultat tenkte vi at han ikke skulle ha spor av gluten. Men da jeg tok dette opp med fastlege ville hen sjekke dette opp først å komme tilbake til oss. Da hen kontaktet oss igjen sier hen at det anbefales sterkt å ikke spise spor av gluten. At det er dette som går igjen alle steder hen sjekker. Så hen ønsket ikke at vi skulle prøve ut dette og mente det var best å være streng og at det slett ikke var nødvendig med produkter som kunne inneholde spor når det fantes så mye som var helt glutenfritt. Så nå er vi litt forvirret her. Vi har flere ganger sett hos NCF at det skrives at de aller fleste kan spise spor av gluten. Men er dette riktig? Vi blir forferdelig usikre på alt dette da vi leser noe på NCF og hører noe annet hos lege.

Monica, 23. september 2024 08:49

De fleste "spor av" merkinger er satt av juridiske hensyn, ikke at man i produksjonslinjen bevist slurver eller at man har funnet "spor av". Vi vet kun om Freia som faktisk testet og fant mellom 40-80 ppm. Vi har 2 ulike grenser for gluten innhold i mat som markedsføres mot cøliakere. Vi har glutenfritt som da har en øvre grense (praktiske påvisbare) på 20ppm gluten (20mg gluten pr kg vare), eller det som er blitt kalt "lavgluten" som har 100ppm som øvre grense. I en italiensk studie fikk 10 ungdommer mat tilsatt 100 ppm gluten i fire dager. Tre av dem viste da tegn til at tarmen reagerte (biopsien viste økning av intraepiteliale lymfocytter IEL). Sporadisk inntak av mat som er merket spor av, har vi derfor betraktet som uproblematisk (de er som oftest helt glutenfrie). Det blir en vurdering mellom å ha mest mulig frihet til å leve så normalt som mulig og det å være 110% sikker på at man lever absolutt glutenfritt. Dersom vi ser på eldre undersøkelser, da vi hadde en 200ppm grense for gluteninnhold på ingredienser som er gjort glutenfri (typisk hvetestivelse, så de glutenfrie brødene ville hatt ca 100ppm gluten i seg), så var det ingen påvisbar økt sykelighet eller dødlighet for de barna som hadde fått diagnosen før 12 års alder. Så selv denne "løsere" glutenfrie dietten beskyttet barna for senkomplikasjonene. Det er tiden man går med en udiagnostisert, aktiv cøliaki som er den viktigeste risikofaktoren for å få senkomplikasjoner. 

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 19.20

Kan man ha cøliaki uten noen av symptomene?

C, 23. september 2024 20:21

Ja, mange erkjenner ikke symptomene da de har kommet så langsomt. Da har man ofte "slitenhet", hjernetåke, og andre diffuse plager og ikke de karakteristiske mage-tarmplagene som symptom. Det er først når disse symptomene blir borte på glutenfri kost at man forstår at dette var sykdomsplager og ikke slik livet var. Man er altså egentlig ikke symptomfri, man har bare oppfattet det som det normale livet.

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 19.21

Hei, jeg har en gutt på seks år som nylig har fått påvist cøliaki. Han har gått glutenfritt i snart et halvt år, uten at det er særlig forandring. Han får også hovedsakelig laktosefri kost. Siden problemene med mage og tarm er såpass store, bruker han fortsatt bleie. Flere ganger daglig har han ukontrollert diare selv om magen virker full og forstoppet og lukten er usedvanlig stram, nesten gjæret, fermentert eller vin-aktig. Jeg har naturligvis googlet litt og funnet frem til blant annet malabsorpsjon, men jeg klarte ikke bli helt klok på det. Jeg lurer på hvor vanlig det er og hvor bekymret vi burde være.

Herman, 21. september 2024 17:41

Spørsmålet er om han egentlig er forstoppet og har såkalt forstoppelses (obstipasjons)-diare og da må han tømmes for avføring først. Men er dere i tvil så ta opp problemet med legen hans.

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 18.17