Arkiv

Kan aktiv cøliaki påvirke eller svekke kroppens evne til å reparere en sene-skade? Tendinoser og tendinopatier?

Tommy, 11. april 2023 09:35

Uten å kunne vite sikkert, så prinsippielt ja. En aktiv cøliaki med dårlig absorbsjon av sporstoffer og vitaminer og påvirket Transglutaminase-enzym (pga autoantistoffet mot tTG/TG2) over alt i kroppen, så vil man teoretisk kunne argumentere for at en seneskade tilheles langsommere.

Trond S. Halstensen, 12. april 2023 18.48

Hei. Jeg er en trebarnsmor i førtiårene som nylig, og overraskende, har fått påvist cøliaki. Jeg har ikke opplevd mageplager, men oppsøkte legen pga. manglende energi, dårlig hukommelse og nedstemthet. Jeg har også hatt flere brudd i tærne de siste årene, etter kun å ha lett sparket inni ting. Blodprøvene var stort sett fine, men lav på jern og folat. Er google-søk viste at dette kunne komme pga. malabsorpsjon i tarmen, og siden min datter fikk cøliakidiagnosen for noen år siden, så tok jeg en selvtest som var positiv. Siden har jeg tatt flere blodprøver og biopsi, og diagnosen er klar - etter flere tilfeldigheter vil jeg si. Min datter har vært plaget med magen siden hun var liten, og vi var flere runder hos legen før det (endelig) slo ut på prøver i 11-årsalder. Nå lurer jeg på mine andre barn. De plages ikke spesielt med magen, men har andre utfordringer - som slitenhet og emosjonell ustabilitet. Dette kan jo forklares av andre ting også, men jeg vil så gjerne unngå at de går lenge uten å få en evt. cøliaki påvist. Tenk hvis de kan få det bedre på GFD? Vi har tatt blodprøver og venter på svar. Selvtesten var negativ, så jeg forventer ikke positive blodprøver heller. Har forstått at andre med negative blodprøver kan ha funn på biopsi. Dersom negative blodprøver - bør jeg argumentere for å få tatt gastroskopi på dem på dette grunnlaget? Ønsker meg råd fra en ekspert. Mvh bekymret mamma.

Bekymret mamma, 10. april 2023 22:54

Som du muligens har sett fra andre svar her på nettpraten, så kan man kun diagnostisere en cøliaki som er aktiv, og det forutsetter at det spises nok gluten og, om man har redusert på glutenspisingen, at man har spist glutenholdig mat lenge nok. Minimum 2 brødskiver om dagen, i minimum 6 uker, helst mer og helst lengere. Reduseres glutenmengden (og det gjøres ofte i husholdinger med andre cøliakere) så kan mengden gluten som konsumeres være såpass lav at cøliakien ikke er entydig diagnostiserbar, heller ikke på tynntarmsbiopsien. Dersom dere skal til fornyet undersøkelse så spis så mye gluten hen orker eventuelt kjøp "glutenmel" på nettet eller i en helsekostbutikk. Det er nesten rent gluten og kan tilsettes annen mat slik at man kommer opp i 5-15 gram gluten pr dag , som er det den europeiske barnelegers forening anbefaler når det gjelder mengden gluten man bør spise forut for diagnostiseringen. Det er greit å få det utredet, og da på en måte som kvalitetssikrer svaret.  

Trond S. Halstensen, 12. april 2023 18.44

Hei! Min sønn fikk påvist cøliaki som barn, han spiser glutenfritt i det daglige, men på fest vet jeg at han drikker glutenholdig øl (selvfølgelig fraråder jeg han det). Det skjer ofte, og mer enn en boks i ny og ne... Han tok blodprøvesjekk før jul og fikk ikke utslag på cøliakiprøvene.Jeg har forstått at han allikevel får skader i tarmen?

Ailin, 09. april 2023 11:40

Mye øl er i dag glutenfritt, slik som Rignes Lite, så mye mulig han drikker glutenfritt øl? I tillegger han ung, full av immundempende hormoner som gjør at han (midlertidig) reagerer mindre på eventuell gluten i ølet (her byggets gluten, Hordein). Det er også riktig at "skadene" i tarmen kommer før man ser utslaget på blodprøvene. Det er viktig å lose ham gjennom pubertetens stormer slik at den glutenfrie kosten ikke blir en stor protestsak, faren er at de gir blanke i dietten, føler ingen umiddelbar reaksjon når de spiser glutenholdig mat, men over tid vil cøliakien langsomt reaktiveres og uten at de muligens merker så mye (det går så langsomt) så er livskvalieten, energien, overskuddet og læringen blitt dårligere uten at magen har blitt vond/løs. Da er det bedre å råde ham til å drikke det glutenfrie ølet, og holde fast ved den glutenfrie dietten, da selv frossen-pizza kommer i glutenfrie varianter.

Trond S. Halstensen, 12. april 2023 18.30

Hei, Jeg fikk påvist cøliaki i voksen alder og jeg er den eneste av de fire hjemme som har dette. Jeg får av og til tilbakemelding på at jeg overdriver hygienen på kjøkkenet, og derfor gjør det vanskelig for meg selv og andre. I samtalen med sykehuset, der jeg fikk påvist cøliaki, fikk jeg mye informasjon om hvor nøye jeg måtte være med hygiene på kjøkkenet. For eksempel ønsker jeg derfor ikke at de bokhvetelefsene jeg skal spise skal legges til avkjøling rett på risten hvor det også har ligget speltvafler tidligere. Jeg pleier å legge bakepapir i mellom risten og maten. Jeg får da høre av min mann at det er å overdrive ettersom risten børstes av med hånden og at man ikke kan se noen smuler. Han hørte på podcasten "Abels tårn" at det ble nevnt i ekspertpanelet i episoden fra 10.03 at de fleste med cøliaki tåler 10 milligram med gluten. Derfor mener han at jeg overdriver når jeg sier at all mat jeg spiser ikke kan blandes med ting som har vært i kontakt med gluten før det er vasket. Overdriver jeg med mine forhåndsregler eller er føringene jeg fikk på sykehuset for "strikse"?

Miriam, 07. april 2023 18:45

Du berører et veldig viktig poeng for mange. Hvor nøye skal man være med "hygienen" når man lever som glutenfri cøliaker i en familie med glutenspisere. Hva er nødvendig, rent medisinsk dokumenterbart, og hva er nødvendig for sin egen trygghetsfølelse? Her er det ingen egentlig fasitsvar. Helt glutenfritt er selvsagt, prinsippielt, best, men er det praktisk gjennomførbart og hvor mye gluten/dg skaper problemer (for de fleste)? Vi har to ulike glutengrenser: glutenfritt som er <20 ppm gluten (=20 mg gluten pr kg ferdiglaget mat) og en annen grense kalt lav-gluten som er 100 ppm = 100 mg gluten/kg. Det er ikke så mange undersøkelser, men italienske forskere testet ut en kost som tilsvarte "lav-gluten" grensen til WHO (Codex alimentarius) på unge cøliakere. De spiste 100 ppm-mat i noen uker og så så man på endringer i tarmen, og de fleste (7av 10) fikk økning av hvite blodeceller i tynnarmsepitelet, som er det førse tegnet til en cøliakireaktivering. Men de ble ikke syke. Det betyr at dersom all mat inneholder 100 ppm gluten så reaktiveres cøliakien hos de fleste, men siden aktiviteten er dose-avhengig vil 100 ppm gluten (gliadin) i all mat nok være for lite til å bli cøliakisyk, da det i praksis er en svært lav-gluten diett. Vanligvis er det 2 gram gluten i hver brødskive og man anbefaler 5-15 gram gluten pr. dag for å få reaktivert en cøliaki for å sikre at den er diagnostiserbar. 

Livet skal leves, og man må nesten være litt pragmatisk. Det er langt unna å ha noen (kake/saus/måltids) uhell (som kan gi mange gram med gluten) i uken/mnd til det å vaske alle redskaper som har vært benyttet av ikke-cøliakere, eller ha eget skap/benk eller til og med eget kjøkken til det glutenfrie kostholdet. Innimellom får vi påstander fra cøliakere at de reagerer på minimale (<5ppm) mengder gluten, men det er aldri testet med dobbelt blindet provokasjon så vi vet ikke om de faktisk reagerer eller om det er psyken som spiller dem et puss. Fra andre undersøkelser vet vi at slike mekanismer kan spille inn i personers egenoppfatning av å reagere på mat.

Som et minimum pleier vi å anbefale at man børster bort synlige smuler/tørker over benkflater med fuktig klut/snur brødfjelen, og holder seg langt unna brødsmulene i smørpakken. Til brødristere så finnes det poser man kan benytte om man ikke vil ha sin egen brødrister. En viss form for oppdragelse av de andre glutenspisende familemedlemmene, som må vise at de faktisk tar hensyn, må nok påregnes. Men rent helsemessig så viste ikke de gamle svenske undersøkelser (oppfølgning fra 1974 til 2000) at den gamle 200 ppm glutengrensen i brødmiksene (Egentlig var det kun det som hadde vært glutenholdig og som var gjort glutenfritt (f.eks. hvetestivesle) som maksimalt kunne inneholde 200ppm gluten for å kunne benyttes i produksjonen mat mat til cøliakere), var helsemessig skadelig. Dersom man grovregner på det: hvetstivelsen i brødmiksen kunne maksimalt inneholde 200 ppm gluten => 100 ppm i brødmiksen siden det maksimalt er 50% hvetestivelse i de => det ferdige brødet hadde maksimalt 50 ppm gluten (ca 50% vann i et ferdig brød)). Så om alt brødet man spiste hadde 50 ppm gluten i seg så viste etterundersøkelsene ikke tegn til at dette var forbundet med økt sykelighet/død (som kreft) dersom man startet med glutenfri diett før 12 års alder. Det er også viktig at du, som en nøye cøliaker, føler deg trygg i ditt eget hjem og da kan dine familiemedlemmer ta såpass hensyn at de respekterer din uro for å få i deg for mye "smuler". Husk at en 10 mg smule knapt er synlig, så det skal ikke så mange, gjentatte smuler til før det begynner å bli en del. Jeg ville mene at et bakepapir mellom rist og det glutenfrie produktet er et minimum av hensynstaking fra de andre familiemedlemmene, særlig om det er viktig for deg og din trygghet.

Trond S. Halstensen, 12. april 2023 18.19

Hei.  Er ikke glutenfri havre glutenfri? Det er så mange innlegg på diverse steder på nettet, som hevder at det ikke er det. For eksempel gluten free watchdog publiserer stadig artikler om at ingen havre er glutenfri, og at tester underbygger dette. De fraråder alle med cøliaki å spise havre. Er dette sant? Jeg spiser det daglig, og blir nå redd for at dette kanskje ikke er så lurt.

Glutenfri havre omdiskutert, 04. april 2023 17:23

Havre er fra naturens side glutenfri med tanke på hva en med cøliaki kan spise. Havren er såpass evolusjonsmessig langt unna de andre kornslagene at havrens "gluten" Avenin, ikke gir cøliakiproblemer. Se den engelske cøliakiforeningens nettsted:   https://www.coeliac.org.uk/information-and-support/living-gluten-free/the-gluten-free-diet/about-gluten/oats/

Gluten er en fellesbetegnelse på strukturelle proteiner i korn, slik som Gliadin i hvete, Sekalin i rug, Hordein i bygg og altså Avenin i havre. Mens hvete inneholder mye Gliadin og Gliadin inneholder mange områder som cøliakere reagerer på, er det mindre Sekalin i rug og mindre Hordein i bygg og disse gluten-variantene inneholder også færre områder som cøliakere reagerer på (men nok til at de blir syke). Man trodde lenge at cøliakere reagerte på havrens Avenin, men så viste det seg at havren man hadde brukt i de forsøkene hadde vært forurenset med andre kornsorter (hvete, bygg, rug). Dersom man dyrker havren uten andre kornsorter i nærheten og/eller kontrollerer havreåkrene slik at det kun er havre man maler opp/valser, så kan de aller, aller fleste cøliakere spise havre uten problem, og det er et stort pluss. Noen (både cøliakere og ikke-cøliakere) reagerer på havren, både med "ekte" IgE-medierte matallergireaksjoner og med volumøse, løse avføringer (+ gass etc. pga. av dens fiberinnhold). Noen ytterst få, og det er kun beskrevet (publisert) et par pasienter, har utviklet en cøliaki-liknende reaksjon på havre. Problemet blir derfor et "names game". Vi forenkler språkbruken og snakker om gluten som om det er synonymt med de glutenvariantene som cøliakere ikke tåler, men det er en overforenkling da det finnes andre evolusjonsmessige fjerne glutenproteiner i andre kornsorter (som havre) som cøliakere kan spise (selv om havren rent teknisk inneholder gluten, er det en variant som cøliakere kan spise  = Avenin).

Trond S. Halstensen, 05. april 2023 19.42

Hei. I 2019 hadde mitt barn utslag på at han hadde en vevstype som gjorde det mulig at cøliaki kunne foreligge eller komme ved senere anledning. Fastlegen varslet ikke om dette. Nå har han det siste året hatt en slags type løs mage, men samtidig må han presse mye for å få det ut. Han har laktoseintoleranse, men er påpasselig med hva han spiser ifht det. Han er irritabel. Skjønner ikke hva de blodprøvene betyr. Hvilke råd vil dere gi oss?

Siv, 03. april 2023 19:23

Det å ha vevstypen som "alle" med cøliaki har sier ikke så mye da ca. 25% av oss har det. Har man ikke noen av de cøliaki-assosierte vevstypene (HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8), så har man neppe cøliaki som årsak til plagene. Har han fått nye plager, så burde han gå til legen som kan teste om han har utviklet cøliaki ved å måle nivået av det svært cøliaki-spesifikke IgA autoantistoff mot Transglutaminase-2 (TG2; også kalt vevs-transglutaminase (tTG)), oftest betegnet som tTG-IgA. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter at man spiser nok gluten (minimum 2-brødskiver om dagen) og har gjort det lenge nok (minimum 6 uker) for å holde cøliakien aktiv eller å reaktivere en cøliaki som er selvbehandlet med glutenfri/fattig kost. 

Trond S. Halstensen, 05. april 2023 19.21

Jeg har plagdes med slitenhet i mange år, og fikk søvnapne-diagnose i 2019. Cpap hjalp litt, men i fjor ble jeg mer og mer utmatta, slet med hukommelse og konsentrasjon. Lenge/alltid vært periodevis plaget med magen. Fikk i jan-23 cøliakidiagnose marsh 3c. Jeg er 50 år, 152 cm høy, og tror jeg har hatt cøliaki lenge. Når har jeg levd GF i 3 mnd, magen er bedre, men jeg merker ingen forskjell ift. utmattelse. Det har nesten gått nedover siden jeg starta utredning i sept-22. Formen varierer, men noen dager er jeg helt tom, kraftløs, ligger på sofa og det føles som om jeg har mangel på alt! Ba derfor om nye blodprøver sist uke, men verdiene er normale. Hvor fort kan man håpe å være i form igjen? Annet enn glutenfri mat, er det noe jeg kan gjøre for å bli frisk så raskt som mulig? Kutte GF havregryn? Hvile mye eller «presse meg» til å gå turer /være i aktivitet? Spise tilskudd av noe?

3 mnd GF - Forts utmattet, 03. april 2023 15:07

Smør deg med tålmodighet, desto eldre, og sykere man er ved diagnosetidspunktet, desto lengre tid tar det for å bli frisk. Voksen-diagnostiserte cøliakere, som deg, og som tenker tilbake på plagene i barndommen som sannsynliggjør at de faktisk har vært syke hele livet, må forvente at sykdomsaktiviteten holder seg oppe i noen år før kroppens immunsystem roer seg. Som du vet så har imunsystemet hukommelse så betennelsen i tarmen/kroppen holder seg oppe selvom du har sluttet å spise gluten. Det vil bedre seg, men ikke bli overrasket om det tar sine 2-3 år før du er tilbake i "normal" form. Når det er sagt, så forutsetter jeg at du følges opp slik at man ser at den glutenfrie kosten demper cøliakiaktiviteten (at tTG-IgA /TG2-IgA titeret faller og at du blir bedre). I tillegg antar jeg man har undersøkt deg for andre tilleggsplager (f.eks. osteoporose) og for annen autoimmunitet (stoffskifte), sp, cøliakere har mer av enn andre. Man skal også være klar over at man ikke er beskyttet mot andre sykdommer selvom man har cøliaki, så om trettheten din ikke gir seg så bør legen din utrede deg for andre årsaker til plagene, for event. å utelukke andre årsaker til plagene dine.

Trond S. Halstensen, 05. april 2023 19.13

Hei! Min gutt på 2 år fikk positiv hjemmetest. Testlinjen var svak, men tydelig. Er det da sannsynlig at han har cøliaki? Han skal testes med blodprøve hos lege, men fikk omgangssyke dagen etter hjemmetesten og spiste omtrent ingenting på 5 dager. Tenker da det er lurt å vente med blodprøve hos lege til nivået av antistoffer eventuelt vil gå opp igjen? Eller har det ikke noe å si? Hvor lang tid tar det uten gluten før nivået av antistoffer synker, og hvor fort vil det stige igjen ? Lurer på hvor lenge vi eventuelt bør vente før prøven tas.

Stine, 02. april 2023 12:30

Du har rett i at en svak positiv blodtest kan bli negativ etter en liten periode på lite (glutenholdig) mat hos en 2 åring. Skal du da øke sannsynligheten for at hans cøliaki blir diagnostiserbar, må du øke mengden gluten i kosten hans. Det kan i utgangspunktet være utfordrende å diagnostisere 2-åringer da mange av barn < 2 år med aktiv cøliaki har negative blodprøver (de er litt for små til at nok antistoffene kommer over fra tarmen, hvor de produseres, og ut i blodet hvor de måles (tTG-IgA alias TG2-IgA)). Desto mer gluten han spiser desto høyere sannsynlighet er det for at hans potensielle cøliaki blir diagnostisert. Den europeiske barnelegeforeningen anbefaler fra 5-15 gr gluten pr dag, som tilsvarer 2-6 brødskiver pr dag (selvsagt avhengig av størrelsen og tykkelsen på brødskivene), hvor 2 brødskiver pr dag er et minimum, og i minimum >6 uker, noe som kan være utfordrende for en 2-åring, så da kan man bruke glutenholdig middagsmat i tillegg slik som spagetti etc.  Hvor raskt antistoffnivåene synker er veldig individuelt. Desto eldre og sykere man er ved diagnosetidspunktet, desto langsommere synker tTG-IgA titeret.

Trond S. Halstensen, 05. april 2023 19.00

Hei! Det siste året har jeg opplevd problemer med mage og tarm. Har derfor selv testet ut en glutenfri diett og opplevd at plagene mine har avtatt. Når jeg spiste mat med gluten var jeg svært plaget med mye luft i magen, oppblåsthet, magesmerter, diaré og hyppig avføring (4 ganger avføring på 2 timer). For en person som tidligere var plaget med forstoppelse var dette en markant endring. Dro derfor til legen for å ta blodprøver. Var klar til legen på at jeg ikke har spist gluten på flere dager og at jeg lever på glutenfri kost for å kunne fungere når jeg er på jobb og skole. Legen mente at om jeg hadde spist litt gluten skulle det være nok til å slå ut på prøvene. Prøvene viste ikke glutenallergi og legen mente jeg må slå meg til ro med at dette er IBS. Lurer derfor på om det er nødvendig å ta nye blodprøver der jeg i forkant spiser gluten? Eller om jeg bare skal slå meg til ro med at det er IBS?

Jente 21 år, 31. mars 2023 15:24

En cøliaki kan kun diagnostiseres om den er aktiv, og det forutsetter at man spiser nok gluten (2 brødskiver som et minimum) i lang nok tid (6 uker) for å holde cøliakien aktiv, eller å reaktivere den om man har spist glutenfritt en stund. Noen dager på glutenfritt roer ikke ned en aktiv cøliaki, forutsatt at man spiste nok gluten før man startet på glutenfritt. For å finne ut om du spiste nok gluten før din GFD-periode så må du nesten få help til å se over hva du spiste, men om plagene dine var pga. glutenspisingen, så burde du hatt tegn på aktiv cøliak i blodprøvene dine. Hvetemel inneholder mye mer enn gluten og mange reagerer på andre deler av hveten enn gluten, inkludert de ikke-absorberbare FODMAP-karbohydratene (Fruktaner), så mange har nok reagert på disse (i tillegg til andre FODMAP-kilder i kosten) og hatt en IBS-reaksjon på hveteholdig mat. Man får ikke grunnstønad for IBS-diett, selvom det betyr å leve "glutenfritt". Dersom du foretrekker å spise glutenfritt er det valg du gjør fordi du opplever å bli bedre av det (men jeg antar at du da også reagerer på glutenfri mat som inneholder hvetestivelse). Om du vil igjennom en skikkelig glutenprovokasjon uten for mye FODMAP-Fruktan spising så kan du bruke noe som heter Glutenmel som man får kjøpt på nettet og i helsekostforetninger. Det består av nesten rent gluten og 10-15 gr om dagen (strødd over annen mat) burde holde som en god glutenprovokasjon (minimumstid er da 6 uker, ofte mer, før cøliakiens aktivitet dukker opp i blodprøvene) og som derved burde reaktivere en eventuell cøliaki uten å fremprovosere mer IBS-plager.

Trond S. Halstensen, 05. april 2023 18.50

Sønnen min fikk diagnosen for ett år siden og har siden da vært på GFD. De siste blodprøvene som ble tatt for ca. 4 mnd siden viser at han er på riktig vei, men har fortsatt tTG iga på 20. Før han fikk diagnosen var han mye plaget med smerter og stivhet i ledd, spesielt i knær (utredet for leddgikt). Disse plagene er betraktelig bedre på GFD. Han har hatt to glutenuhell det siste halvåret, og begge gangene har han fått sterke smerter i beina ca. 6-10 timer etter uhellet. Dette har vært på kvelden og ved første tilfellet tenkte jeg at det var «voksesmerter». Når nøyaktig det samme skjedde gang nr. to føler jeg at det har direkte sammenheng med glutenuhellet. Han får ingen andre symptomer. Tenker du at dette har sammenheng eller er det bare helt tilfeldig? Ved siste uhell har han klaget på moderate smerter i beina opp til 1,5 uke etter uhellet.

Mamma til 5-åring, 29. mars 2023 23:09

Vi har lite eksakte data på leddsmerter og aktiv cøliaki, utover at det rapporteres fra enkelte pasienter slik du beskriver det, så det er nok cøliakirelatert. Immunologisk kan det forklares, men det har ikke vært dokumentert hvilken mekanisme(r) som gir slike gluten-induserte leddsmerter hos en cøliaker. Dette er ikke en ledd-ødeleggende betennelse, slik som ved leddgikt, men mer en leddsmerter pga. betennelsesreaksjon som går over av seg selv, bare han holder seg unna gluten.

Trond S. Halstensen, 05. april 2023 18.41

Hei, jeg fikk påvist cøliaki i 2014. Negativ HLA DQ2/8. Normale referanseområder på s-Anti-tTg IgA og S-Anti-Deam glia igG. Biopsi ved gastroskopi viste Marsh 3a, så det ble konkludert med cøliaki, selv om vevstypen var sjelden ved cøliaki. Magen ble bra med glutenfri kost og har levd på det siden. Har en sønn på 10 år som jeg ganske lenge har mistenkt at kan ha cøliaki. Plaget med forstoppelse, hodepine og veldig irritabel. Han tok nylig blodprøver hos legen som alle var negative. Lurer da på om vi burde gå videre og ta en gastroskopi for å helt sikkert kunne få svar på om han har cøliaki? Med tanke på at alle mine prøver var negative, bortsett fra biopsien. Han spiser glutenholdig mat daglig. Hilsen Christine

Christine, 29. mars 2023 20:35

Sykes absolutt du bør lufte problemstillingen med legen hans og evnt. få en henvisning til en barnelege/barneavdelingen. En slik "dobbelt" negativ cøliaki (uten autoantistoffer og uten "riktig" HLA (vevstype)) er svært sjeldent. Har han andre tegn på cøliaki som jernmangel etc?

Trond S. Halstensen, 05. april 2023 18.32

Hei. Vår datter på 15 har hos fastlege fått diagnose cøliaki gjennom blodprøver. Vi har nå fått henvisning til barnepoliklinikk på sykehuset i mai. Fastlegen sa vi kunne begynne med glutenfri med en gang og jenta føler seg allerede bedre. Spørsmålet er om hun bør spise gluten opp mot timen på sykehuset i tilfelle de skal ta nye prøver?

Kousgaard, 29. mars 2023 21:28

Ja, diagnosen skal stilles av spesialist (barnelege), og de vil ta nye prøver. Dersom det var veldig høyte blodprøveverdier (TG2-IgA titeret over 10x høyere enn øvre normale grense) så stilles diagnosen uten tynntarmsbiopsi. Spiser hun glutenfritt frem mot sykehusbesøket så vil cøliakiens aktivitet dempes, og da risikerer dere bare at hun må spise glutenholdig mat i lengre tid før hun kan få diagnosen. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok glutenholdig mat (minimum 2 brødskiver om dagen) i minimum 6 uker før prøvene tas. Desto mer glutenholdig mat man spiser, desto høyere sansynlighet er det for at cøliakaien blir diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 05. april 2023 18.23

Hvilke kostråd ville dere anbefalt en med cøliaki, om dere bare skulle velge noen? Og hvorfor?

Emma Johnsen, 29. mars 2023 20:01

Normalkost uten gluten, dvs. uten produkter med hvete, bygg og rug. Ellers helt normal, norsk kost.

Trond S. Halstensen, 05. april 2023 18.11

Hei:-) Jeg har nå spist glutenfritt i 14 dager, skal testes for glutenallergi ved blodprøve hos legen. Men siden jeg har vært uten i 14 dager fikk jeg beskjed om å spise vanlig kost med gluten i en uke nå før prøvene tas. Er det tilstrekkelig? Hvor lang tid tar det for tarmtottene å normalisere seg? Jeg er redd jeg har vært for lenge uten og for kort tid spist gluten igjen til å få utslag på blodprøvene.

Kjersti, 29. mars 2023 19:28

Hos voksne går nok endringene langsomt, så kun 14 dager uten gluten behøver ikke bety så mye, men prinsippielt så vil tilhelingen starte på GFD. Om det får diagnostiske konsekvenser er avhengig av hvor mye gluten man spiste og hvor syk tarmen var før man startet på GFD. Cøliakien må være såpass aktiv at den er diagnostiserbar, og det forutsetter en viss mengde gluten i en viss tid (minimum 2 brødskiver om dagen i minimum 6 uker), så en uke på "normalkost" kan virke noe snaut, men på den andre siden så vil legen din kunne følge en eventuell cøliaki-reaktivering med blodprøver hvor man forventer at TG2-IgA titeret (nivået) øker ettersom cøliakien reaktiveres. Desto mer gluten du spiser, desto mer aktiv blir cøliakien, og desto lettere er den å diagnostisere.

Trond S. Halstensen, 12. april 2023 18.00

Jeg har cøliaki og melkeintoleranse - resten av familien har ingen problemer. En ting er det å lage mat for "alle" - da bruker jeg panner/gryter som er forbeholdt glutenfri. De har "sine" panner/gryter for ting med gluten/melk. Første spørsmål: pleier andre familier å ha todelt kjøkken med dobbelt opp av kopper og kar? Andre spørsmål: I disse dager, da de ikke anbefaler teflon eller andre PFOA innholdige panner - hva anbefaler dere? Det har vært så greit å bruke de pannene fordi da vet jeg at jeg får de helt rene, men hvis jeg får i meg masse farlige stoffer så burde jeg bytte. Av erfaring så vet jeg at bl.a. melkefri risengrynsgrøt er bortimot umulig i vanlig panne, da det koker over og brenner seg fast. Har dere noen anbefalinger på gode "ikke PFOA" type panner?

Ena, 29. mars 2023 14:10

Regner med at du har melkeallergi (melkeintoleranse kan misforstås som laktoseintoleranse), og at du dermed må være ganske strikt ift. renhold. Til tross for dette skal det ikke være nødvendig å ha egne panner og gryter til gluten- og melkefritt, det holder at de er godt rengjort. Dette gjelder jo forsåvidt også tallerkener, glass, bestikk og annet. Skyller du oppvasken godt i lunkent vann og vasker i oppvaskmaskin blir den ren. Men, hvis du føler det tryggere med eget sett, er det jo ikke noe i veien for å ha det, men det er ikke noe vi anbefaler – og jeg har heller ikke inntrykk av at det er mange med cøliaki som har det heller.

Nå for tiden er vel de fleste panner og gryter fri for disse farlige PFOA stoffene, spør hos jernvarehandleren eller sjekk hjemmesidene deres for å se om det er oppgitt. Jeg har ikke veldig mye kunnskap om hva som er på markedet av PFOA-frie gryter og panner, men ser at blant andre merket Onyx Cookware har gryter og stekepanner som er fri for PFOA, og som i tillegg er slipp-lett og som ikke skades ved bruk. Det høres jo bra ut, og du kan jo sjekke ut disse.  

Til slutt vil jeg råde deg til å koke risengrynsgrøten med metoden «dynegrøt». Oppskriften står på forpakningen. Da unngår du at det koker over eller brenner seg fast – uavhengig at kjeletype.   

Lise Friis Pedersen, 31. mars 2023 15.00

Hei, jeg er en jente på 16 år som er helt tom for energi, og har vært det i de siste årene. Fastlege og spesialisthelsetjenesten skylder kun på mental tilstand og mulig utviklingsforstyrrelse. For ca. 4 uker siden hadde jeg en forverring som gjorde at jeg ikke klarte å gå på skolen, men ligger i sengen hele dagen. Da kontakter vi Volvat for å få en vurdering fra privat allmennlege. Dermed ble det tatt blodprøver på det meste. Deriblant anti-deamider gliadin IgG. Resultatet var 12 U/mL, som er over referanseområdet. Dernest ble vi innkalt til ny blodprøve, en såkalt gen-prøve... Uken etter får vi resultatet fra denne, som viser HLA DQ2 positiv, som er utenfor referanseområdet. Får da beskjed om å bestille gastroskopi, og har time på lørdag. Jeg vet ikke om jeg orker gastroskopi. Finnes det andre måter å finne ut om jeg har cøliaki? Håper på snarlig svar, og slippe å ta gastroskopi på lørdag.. Vh jente på 16

Ingeborg, 29. mars 2023 16:26

Dersom det kun var deamidert gliadin IgG som var forhøyet, og ikke IgA mot transglutaminase-2 (TG2-IgA), og du spiser vanlig mengde med brødskiver (minimum 2 brødskiver pr dag), så er det ikke så sikkert du har cøliaki. Cøliaki forutsetter at du spiser nok gluten og har spist dette lenge nok til at sykdomsprosessen er aktiv og dermed diagnostiserbar. At du har vevstypen som "alle" med cøliaki har (HLA-DQ2.5) sier ikke så mye da 25% av oss har det. Den sier bare at du kan ha eller få cøliaki, men > 90% av de med denne vevstypen har ikke cøliaki. Det er ingen andre måter å diagnostisere en cøliaki på enn via gastroskopi, som ikke behøver å være så ubehagelig da du nok blir grundig "dopa" og får lokal bedøvelse som gjør at du ikke brekker deg så lett. Slangen er ikke så tykk. Dersom det viser seg at du har en cøliaki og denne kan forklare din energiløshet, så ville jo det være fantastisk, for da kan du spise deg frisk på glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 29. mars 2023 19.56

Hei. Lurer bare på om du kan garantere at en med cøliaki ikke kan reagere på glukosesirup fremstilt av hvete? Eg veit det er under 20 ppm, men eg reagerer på t.d glutenfri hvetestivelse. Eg reagerer ikke på løk, kål og andre heavy grønnsaker. Måten eg reagerer på hvetestivelse er generell sykdomsfølelse, lite energi og tåkehode. Eg har ikke hveteallergi. Men alle seier at det ikke er mulig å få cøliakisk reaksjon på noe under 20 ppm, men kan du/dere faktisk garantere det? Eg er i strålende form når eg unngår hvete 100%, og dårlig når eg spiser glutenfritt som har hvetestivelse.

Sensitiv, 29. mars 2023 16:17

Jeg kan nok ikke garantere noe som helst. Jeg kan kun gi deg generelle råd basert på den kunskapen som er "der ute" og den jeg har samlet selv. Det er mye annet i hveten man kan reagere på, så hva du reagerer på vet jeg ikke. Jeg tror jeg har den samme reaksjonen på øl, så det holder jeg meg unna. Glukosesirup er proteinfritt, og da antar man at det er fri for påvisbare glutenproteiner. Grensen på 20 ppm for å kalle noe glutenfritt, betyr ikke at det inneholder 20 ppm, bare at man ikke kan måle lavere verdier sikkert nok (man kan få lavere tall, men er de sikre?).
Du vet best hva du tåler, men skal man sikre seg mot psykens lunefulle spill, må man teste seg (og andre) uten at noen vet hva det er man spiser, først da kan man sikre seg mot bias-induserte reaksjoner (det motsatte av placebo = nocebo). Man har gjennom mange undersøkelser blitt klar over hvor sterk denne reaksjonen er, så derfor må alle slike forsøk gjøres dobbelt blindt, verken legen eller pasienten må vite hva som inneholder det man tror pasienten reagerer på og det som ikke inneholder det, og så noteres eventuelle reaksjoner ned og så gjentas det hele flere ganger.  Dersom du mener du reagerer på noe som inneholder glukosesirup, så reagerer du nok på noe, men muligens ikke på den hvete-baserte glukosesirupen. Kun rigid dobbelt-blindet testing ville kunne avslørt om reaksjonen er mot (renset) hvetebasert glukosesirup eller noe annet. 

Trond S. Halstensen, 29. mars 2023 19.42

På en grill er det ofte grillet matvarer som inneholder gluten i f.eks. marinader eller vanlige burgerbrød som varmes på grill. Hva er tryggest å gjøre for en med cøliaki når det skal grilles? Jeg er helt ny med dette, så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Onsdag 29. mars, 2023 15:44

Vanskelig å si da ingen har testet dette og det jo vil variere veldig med hvilken marinade man har brukt/ hva man griller, temperaturen på grillen (om alt er forkullet), etc.

Bruk en stålbørste og gnikk/børst av overflatelaget så det ser rent ut, så kan du sikkert beholde en liten del av grillen for deg selv. Er det et stort party så kan man sikkert organisere seg slik at én grill er forbeholdt glutenfri grilling. Men sikker kan man kun være om man har full kontroll, og egen grillrist som legges oppå den andre kan muligens også være en strategisk måte å grille glutenfritt på. Eller man kan legge aluminiumsfolie under/rundt det man vil holde glutenfritt om det grilles på en fellesgrill.

Trond S. Halstensen, 29. mars 2023 19.37

Hei! Mor har cøliaki, bør man vente med å introdusere gluten i kosten til barn på 7 måneder? Hun har allerede fått kjøpegrøt som inneholder gluten, burde mor stoppe å gi gluten i maten til barnet ? Mvh Linn Matre

Linn, 29. mars 2023 15:24

Nei, vi har ingen data som tyder på at det hjelper å utsette eksponeringen for gluten etter 7 måneders alder, for å unngå cøliaki i risikofamilier. Den store TEDDY-studien viste at desto mer gluten barn konsumerer, desto flere får diagnosen cøliaki, men det skyldes nok at desto mer gluten barna konsumerer, desto flere cøliakere får en diagnostiserbar cøliaki. Cøliakiaktiviteten/sykdommen er avhengig av mengden gluten som konsumeres og ens immunreaktivitet (som endres utover i livet). Derfor anbefaler man moderate mengder med gluten i kosten til de minste barna. Hvorvidt dette forsinker en cøliaki-utvikling, eller kun forsinker diagnostiseringen av cøliakien, er det forstatt endel diskusjon om.

Trond S. Halstensen, 29. mars 2023 19.30

Kan det være cøliaki

Helene, 29. mars 2023 08:19

svart på annet sted

Trond S. Halstensen