Arkiv

Kan man spise vanlig soyasaus? I forrige nummer av glutenFRI stod det om hvordan det er i Sverige og at det er så små mengder gluten i soyasaus at man kan spise helt vanlig saus. Helt vanlig Kikkoman har merket hvete med fet skrift på, og vi har derfor brukt glutenfri Kikkoman istedet hjemme. Det har de som regel ikke når vi er på besøk eller på restaurant. Hva er egentlig riktig? Kan man spise vanlig soyasaus?

Cøliakimor, 20. desember 2024 14:29

Tradisjonell soyasaus er laget av fire ingredienser; vann, soyabønner, maltet hvete og salt. Dette gjærer i store kar i ca. 6 måneder. Gjæringen foregår ved at det tilsettes ulike typer mekesyrebakterier. I denne prosessen brytes glutenproteinene opp til de enkelte aminosyrer, slik at gluten ikke vises på tester. I Sverige er vanlig soyasaus ansett som glutenfri. Dette skjedde etter at det svenske Livsmedelsverket testet en del forskjellige soyasauser og fant at de inneholdt ikke målbare mengder gluten. I Norge har vi gjort en tilsvarende enkelttest, og fikk samme resultat som i Sverige. Flere andre land har også testet ulike typer soyasaus og kommet fram til samme resultat. Men det finnes mange typer soyasaus på markedet, både i vanlige matbutikker og i såkalte innvandrerbutikker, og de er mest sannsynlig ikke testet, så det er vanskelig å friskemelde soyasaus på generell basis. Imidlertid jobber vi med å lage en oversikt over de typene som er testet. Så da vet du historien bak, og kan gjøre dine egne vurderinger utfra dette.

Lise Friis Pedersen, 09. januar 2025 14.00

Er Toro mørk kjøttbuljong i terninger glutenfri? Takker for avklaring.

Sissel, 23. desember 2024 14:48

Ja. I Toro sine allergenlister er den merket "glutenfri", og i følge innholdsfortegnelsen består Toro mørk buljong av: proteinekstrakt av soya, gjærekstrakt, salt, kjøttekstrakt 4%, rapsolje, sukker, fargestoff (ammonisert karamell), aroma, krydder, løkekstrakt, persilleekstrakt, selleriekstrakt.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2025 19.30

Er bearnaisesaus glutenfri?

Inger Marie, 8. januar 2025 17:37

Ja, bearnaisesaus er glutenfri. Både den man lager fra bunn av og meg bekjent den man kjøper ferdiglaget.
Ingen av de ferdiglagede bernaisesausene som jeg finner på nett inneholder gluten/mel. Man bør uansett være påpasselig og sjekke ingredienslisten.  
 

Lise Friis Pedersen, 08. januar 2025 19.24

Barnet mitt på 5 år har de siste par årene slitt med kronisk jernmangel (men ikke anemi, Hb er fin). Blodprøve for cøliaki har vært negativ hver gang (men har genvarianten som tilsier at kan få det). Avføringsprøve for inflammasjon er også negativ. Barnet går på høydose jern 2-3 ganger i året, og kommer såvidt innenfor referanseverdi. Har alltid falt under igjen ved neste kontroll. Ble henvist til sykehus som ikke ville gå videre med saken da barnet har fin vekt og høyde. Ble henvist for andre gang, men den ble avvist. Barnet er mye trøtt/sliten/irritabel i periodene hvor ferritin er på det laveste, og får magevondt av høye doser tilskudd. Spiser i grunn ganske variert, blant annet mye leverpostei. Lite melkeprodukter. Mye frukt/grønt. Har tidvis bløt/løs avføring, også uten å være syk ellers. Akkurat det var verre før i bleieperioden, ihvertfall så virker det sånn. Kan det være stille cøliaki? Bør vi presse på for henvisning til skopi?

Line, 7. januar 2025 22:06

Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter nok gluten i kosten lenge nok til at cøliakien er diagnostiserbar. Man angir at det trengs mellom 5-15 gram gluten pr. dag i minimum 6 uker før cøliakien er diagnostiserbar. En blings brød inneholder ca. 2 gram gluten, så man må spise minimum 2 brødskiver pr. dag i minimum 6 uker før man kan forvente at cøliakien blir diagnostiserbar. Ofte vil foreldre redusere på glutendosen til barnet når man mistenker cøliaki, og da kan man komme i et dilemma. Øker man glutenmengden i kosten blir barnet dårligere, men reduseres mengden blir den eventuelle cøliakien udiagnostiserbar, man får ikke noe konklusivt svar. Skal du finne ut om han har cøliaki som årsak til jernabsorbsjonsproblemene + +, så må dere i samråd med legen hans glutenprovosere ham slik at cøliakien lar seg diagnostisere. Alternativt så settes han på glutenfri kost og så gjennomfører man en glutenprovoseringsperiode når han blir 6-7 år, slik at eventuell reaktivering av cøliakien ikke påvirker tannemaljedannelsen på hans permanente tenner. Ved en slik lege-avtalt glutenfri kostperiode vil man også få undersøkt om jernmangelen opphører på glutenfri kost, noe som ville ha støttet cøliakimistanken.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2025 19.14

Hei, hatt langvarige fordøyelsesplager og slitenhet (samt muskel-leddsmerter fra sept 2024), og tok blodprøve i februar 2024 som viste S-Transglutaminase as.[128, svar på vevsprøve juni 2024 viste Marsh vært ekstremt nøye, ny prøve 26.09.24 viste Transglutaminase as. [7. Har også tatt en del andre blodprøver i høst, men ikke fått påvist andre autoimmune sykdommer (bl.annet revmatisme/stoffskifte - har knutestruma men normalt stoffskifte) siden jeg fortsatt har mye muskelplager(starta i bekken og lår og forverret seg til hele kroppen i juni 2024). Plagene varierer fra kun bekken/lår til hele kroppen (verker også i hode/ansikt, blir da ekstra sliten/sover dårlig). Har forstått at dette kan ha en sammenheng med langvarig ubehandlet cøliaki og at det tar tid å bli frisk, men blir fortvila over at plagene har forverret seg etter at jeg startet på GF kost. Setter pris på tips og råd. Kan det være andre årsaker selv om blodprøvene ikke viser annet at jeg er "frisk"? Jobber 100 % og dette påvirker min arbeidsevne. På forhånd takk for svar.

Trine, 7. januar 2025 15:37

Man har virkelig prøvd å finne ut om det å ha ubehandlet aktiv cøliaki "hele livet" øker risikoen for å få annen autoimmun sykdom. Svaret er nei, det å få/ha cøliaki synliggjør at man har økt risiko for annen autoimmunsykdom, man deler altså felles genetisk risko for autoimmunitet. Det tar lang tid å bli cøliakifrisk på glutenfri kost, oftest 1-3 år før man føler seg frisk, og enda lengre før tarmslimhinnen roer seg.  De andre plagene dine er det vanskelig for meg å ha noen formening om, men du vil iallfall bli frisk fra din cøliaki på glutenfri kost, det tar bare litt lengre tid.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2025 19.07

Hei, jeg har cøliaki og spiser helt glutenfri siden 10 år. Jeg ble kontaminert med en relativt stor mengde gluten for noen dager siden, og kjenner en kraftig immunreaksjon. Desverre ammer jeg akkurat nå og har lest at antitransglutaminase antistoffer kommer også i morsmelken. Hva betyr det for min baby? Skal jeg gi erstatning i en liten stund? Og hvis ja, hvor lenge varer immunreaskjonen?

Eva, 7. januar 2025 10:15

Når du har vært så lenge glutenfri, så har man som oftest ikke IgA-antistoffer mot TG2 i ditt blod og et enkelttilfelle fører ikke til så mye endring. Det er derfor lite sannsynelig at denne ene gangen har så mye å si. Vi har ingen holdepunkter for at dette kan øke riskoen for at babyen din får cøliaki.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2025 18.34

Hei, Vi har flere med cøliaki i familien. Hverken min søster eller jeg har hatt forhøyede verdier på S-anti-ttg, men har fått cøliaki diagnose gjennom gastroskopi. Vi får tydelige reaksjoner når vi ved uhell får i oss gluten og holder ellers streng glutenfri diett. Nå ser jeg samme symptomer i min sønn på 3 år som jeg hadde. Men jeg er usikker på hvordan vi skal gå frem rundt testing. Jeg og min søster hadde mange år med sykdom og feildiagnostosering før vi fikk riktig diagnose. Hva gjør vi om min sønn ikke får utslag på «cøliaki-test», men likevel har symptomer?

Brit, 5. januar 2025 09:37

Informer legen om familiehistorien, men husk at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki, så han må spise "normale" mengder med glutenholdig mat for at cøliakien er diagnostiserbar. Ved negativ blodprøve vil man se etter andre tegn til dårlig tarmfunksjon, som lave jerndepoter, manglende vekst/vektoppgang og andre tegn på mangeltilstander. Er disse tilstede vil man nok vurdere om man skal ta en tynntarmsbiopsi, men selv da bør cøliakien være så aktiv som mulig for å få en konklusiv diagnose.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2025 18.25

Får ikke utslag på antistoff mot gluten. Har ikke tatt genprøven. F-kalprotektin på 94 som er litt forhøyet. Om gastroskopien viser at jeg ikke har cøliaki, bør jeg be legen utrede noe mer ift. den litt forhøyede avføringsprøven?

Kari, 2. januar 2025 22:15

Det er naturlig at legen din forsøker å finne ut hva du feiler. Dersom det ikke er cøliaki, kan man forfølge andre muligheter avhengig av hvilke plager du har og hva dine (blod-, og andre prøver viser).

Trond S. Halstensen, 08. januar 2025 18.19

Hei, har ett spørsmål til deg. Jeg var på Sunnås sykehus til vurderingsopphold. Jeg synes noen av de ansatte på kjøkkenet ikke hadde så mye kunnskap om cøliaki. Så måtte spørre en del i begynnelsen. Hva som var glutenfritt og ikke glutenfritt. Hadde merket allergenet på ett kart, som fort kunne ramle ned og ikke stå der det skulle stå. Hadde kun egen sone til glutenfrie rundstykker og brød. Syltetøy måtte jeg spørre om og fikk eget glass som jeg satt vekk til meg selv i eget kjøleskap. Pålegget var på buffet. Der du tok vanlig brød først og pålegg etterpå. Glutenholdige og glutenfrie middager stod ved siden av hverandre. Er dette så lurt? Jeg har blitt lært opp til å ha glutenfritt for meg selv. Synes det hadde vært mer trygt med egen sone til glutenfritt. Så hadde jeg følt meg tryggere som har cøliaki.

Elisabeth, 27. desember 2024 16:19

Takk for innspill. Først så vil jeg bare nevne at de ansatte på kjøkkenet må ikke ha kunnskap om cøliaki, men de må ha kjennskap til hvordan de skal håndtere glutenfri mat slik at kontaminering unngås. God skilting er viktig her og da bør man ha skilt som er tydelige og ikke minst stødige. Det bør være eget bord til glutenfrie spesialprodukter der det også er eget smør og eget smørepålegg/syltetøy.

Du forteller hvordan den "naturlig glutenfrie" (ikke spesialprodukter) og den glutenholdige maten står ved siden av hverandre på buffeten. Det kan jo føre til kontaminering/forurensing ved at pasientene bytter om på serveringsbestikket eller mister glutenholdig mat opp i den glutenfrie. Men de kan ikke plassere all den "naturlig glutenfrie" maten på eget bord/område fordi alle forsyner seg av den. Hvis de samler den glutenfrie maten så godt det lar seg gjøre på ett område så vil kontamineringsrisikoen reduseres. F.eks. en salatbar, der bør de samle de glutenholdige ingrediensene i den ene enden og ikke blande glutenfrie  og glutenholdige ingredienser.

Forstår at du synes det hadde vært bedre med egen sone, men det blir vanskelig på en buffet. Det som er viktig er at de ansatte tenker over kontamineringsfaren og tilrettelegger slik at den minimeres.  

Lise Friis Pedersen, 08. januar 2025 18.00

Hei, jeg lurer på om dere har tips om hvor man får kjøpt potetstivelse (ikke potetmel)? Jeg har nylig lært at potetstivelse og potetmel ikke er det samme, men får ingen gode treff når jeg søker etter potetstivelse. På forhånd takk for hjelpen!

Åshild, 5. januar 2025 14:38

Potetmel og potetstivelse er vel egentlig det samme. I følge store Norske Leksikon er potetmel stivelse utvunnet av poteter. 90 % av potetmelet er stivelse og resten er stort sett bare vann https://snl.no/potetmel  Matvaretabellen oppgir omtrent de samme tallene: https://www.matvaretabellen.no/potetmel-potetstivelse/ 

Så ja, potetmel er det samme som potetstivelse.

Lise Friis Pedersen, 08. januar 2025 18.00

Hei, jeg har veldig nylig fått vite at jeg har cøliaki. Jeg bor i kollektiv hvor vi naturligvis deler på så å si alt sammen på kjøkkenet osv. Hvor streng skal man være på dette egentlig? Hva kan man dele og ikke dele?

Julie, 22. desember 2024 12:27

Man kan godt dele redskaper med andre, men man må passe på at det er helt rent. Vanlig renhold med oppvaskmiddel eller vasking i oppvaskmaskin er tilstrekkelig. Er det synlige spor av deig/mel/gluten må det selvfølgelig vaskes bort. Vær obs på at oppvaskbørste, klut og glasshåndkle kan inneholde melrester, så bytt ofte.

Lise Friis Pedersen, 08. januar 2025 18.00

Hei! Barnet vårt på 3 år ble i november diagnostisert med cøliaki. Problemet har vært at hun har slitt med treg mage/forstoppelse siden hun begynte med fast føde. Liten av vekst, men magen er tidvis som en ball (ikke vist tegn til magesmerter). Hun har nå fått glutenfri diett i 6 uker, og vi ser kanskje noen tendenser til bedring. Men magen er fortsatt mye oppblåst. Er det slik at vi burde kutte ut laktose også? Eller hadde hun vært løs i magen, om dette var et problem? Hun får movicol, og har fått det i mange perioder det siste året. Vi synes movicol er vanskelig da vi ikke føler det hjelper noe særlig, enten blir det for mye eller for lite.

Mamma i villrede, 1. januar 2025 22:32

Forstoppelse er veldig vanlig hos barn og bør behandles uavhengig av cøliakibehandlingen. Det er ikke sikkert forstoppelsen løsner på den glutenfrie kosten. Dersom barnet har en sekundær mangel på det melkesukker-nedbrytende enzymet "laktase" så kunne konsekvensen vært bløt avføring. Men mange barn reagerer på melkeproteinene med forstoppelse, så ofte blir man oppfordret til å teste ut en melkeproteinfri periode ved barneforstoppelse. Movikol er vel den best tolererte volumøkende avføringsmiddelet man har som svært mange må ty til. Men test ut en måned med melkefrihet (uten melkeproteiner) for å undersøke om dette avhjelper forstoppelsesproblemene.

Trond S. Halstensen, 08. januar 2025 18.00

Er couscous glutenfritt?

Else, 1. januar 2025 12:02

NEI, Couscous er laget av Durumhvete. (https://no.wikipedia.org/wiki/Couscous) så det er IKKE glutenfritt

Trond S. Halstensen, 01. januar 2025 19.29

For en uke siden ble jeg hasteinnlagt på sykehus pga. anemi, 6,8 og fikk blodoverføring. En lege sa de mistenkte cøliaki, selv om jeg aldri har hatt symptomer som jeg har tenkt over. Men for 2 år siden ble det påvist folatmangel ved en rutine, uten at det ble gjort noe mer med det. Jeg har alltid tidligere hatt blodprosent på 14/15. Jeg måtte da ta gastroskopi. Jeg googlet litt og fant at det var vanlig med en blodprøve i forkant og spurte derfor legen om denne var tatt. Det var den ikke. Gastroskopi viste ikke noe galt, men jeg aner ikke om det ble tatt biopsi. Et par dager etter tok jeg koloskopi, som heller ikke viste noe galt. Nå var det visst en del av tynntarmen som ikke ble med på noen av disse undersøkelsene, så jeg skal i tillegg ta ct av tynntarmen. Legen som utførte koloskopi sa noe om " avhengig av resultatet av biopsi etter gastroskopi" jeg aner ingenting, merker man at det tas biopsi ved gastro? Og det tar vel en tid før evt. svar foreligger? Som sagt har jeg aldri tenkt tanken på å ha cøliaki, men i ettertid innser jeg at jeg har hatt en del luftplager, men sjelden smerter uten at jeg har spist alt for mye e.l. og det med  folatmangel for 2 år siden. Negativ crp.

Laila, 29. desember 2024 18:09

Ja det er vanlig å ta blodprøver mhp cøliaki i forkant av en gastroskopi (som kan påvise de karakteristiske IgA-TG2 autoantistoffene), men her var det akutt og man har nok mistenkt at du har blødd deg lav i blodprosent, og da er det vanligeste at man blør fra sår i mage-tarmkanalen. Cøliaki kan gi svakt opptak av næringsstoffer som folinsyre og jern, men man skal være veldig underernært i tillegg til å tape blod over lang tid, som via f.eks menstruasjon, om man skal kunne få så lav blodprosent av cøliakien alene. Cøliaki gir ofte ingen erkjente mage-tarmplager, så de plagene betyr ikke så mye. Det er like vanlig at man ikke erkjenner noen plager, men merker hva som blir borte av plager ettersom en glutenfri kost gjør en frisk fra cøliakisydommen. Først må de finne ut hvorfor du fikk så lav blodprosent, så får de utrede/undersøke om du kan ha cøliaki i tillegg.

Trond S. Halstensen, 01. januar 2025 18.53

Hei! Har hatt plager med magen så lenge jeg kan huske. Har mange symptomer på cøliaki. Har tatt blodprøver: P-Deamidert gliadinpeptid IgG: 0,6 U/ml P-Transglutaminase IgA: 0,8 U/ml Altså, jeg forstår at disse er veldig negative. Men jeg har fortsatt alle symptomene. Har flere i slekta med cøliaki. Jeg tenker min lege ikke kommer til å henvise meg til gastroskopi likevel, så derfor har jeg bestilt privat på Aleris. Kommer de til å ta vevsprøve der uansett om jeg ønsker det? Eller gjør de ikke det om de får høre jeg har såpass negative blodprøver? Jeg skal jo betale flere tusen for dette nå, og ønsker et skikkelig bevis om jeg faktisk ikke har cøliaki. Er det forresten mulig å ha cøliaki med så lave verdier på de to blodprøvene?

Meg, 29. desember 2024 16:20

Det er mange årsaker til mage-tarmplager, cøliaki er en slik mulig årsak, men ikke den vanligste. Det er mye vanligere med irritabel tykktarmskatarr (IBS). Du må spise nok gluten til å holde cøliakien aktiv for at man skal kunne stille en diagnose. De lave blodprøvene dine kan enten tyde på at du ikke har cøliaki eller at du i praksis spiser glutenfritt. Minimum 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker (helst mer og lengre) skal du kunne forvente at cøliakien din er så aktiv at den er diagnostiserbar. Anbefaler derfor sterk glutenprovokasjon frem mot eventuell tynntarmsbiopsi, og reagerer du på brødmat kan du benytte "glutenmel" som du får kjøpt i helsekostforetninger / på nettet (består hovedsaklig av gluten). Bruk 15 gram pr dag som glutenprovosering i minst 6 uker. Dersom alt da er OK på blodprøver og biopsi så har du neppe (lese ikke) cøliaki som årsak til dine plager. 

(Angående spørsmål om undersøkelse hos Aleris, må de stilles direkte til Aleris.)

Trond S. Halstensen, 01. januar 2025 18.26

Hei, jeg har spist glutenfri kost etter at jeg fikk cøliaki for 30 år siden. Jeg har utelatt glutenfri havre, fordi jeg var svært dårlig da jeg ble oppdaget og i lang tid etterpå. Kjenner til at noen få cøliakere kan få totteforandringer av glutenfri havre. Nå har jeg begynt å spise havre, og lurer på om eventuelle totteforandringer kan oppdages via blodprøver eller om det må tas tynntarmsbiopsi?

Mia, 25. desember 2024 21:31

Det er flere problemer knyttet til usikkerheten vedrørende havre og cøliaki. De aller, aller fleste cøliakere kan konsumere ren, uforurenset havre som er merket "glutenfri" uten andre problemer enn det som kan ramme alle når man spiser endel havre (oppblåsthet, volumiøse, løse avføringer). Alle kan også utvikle ekte allergi mot havre og derved ikke tåle det så godt etter en stund (kvalme, oppkast etc). Det er ulik toleranse for ulike havresorter, og det er ofte ikke så tydelig hvilken havresort som er benyttet i de ulike studiene som har sett på cøliakeres toleranse ovenfor havre. I tillegg viser det seg at mye av havren som er benyttet i disse undersøkelsene har vært forurenset med andre, glutenholdige kornslag som har påvirket resultatet. Reaktivering av cøliakien burde gi økt IgA-anti TG2 nivå i blodet, men det er uansett et sent tegn som forutsetter en sterk cøliaki-reaktivering. Dersom endringene i tarmtottene er små, er det ikke sikkert autoantistoffnivået (IgA-TG2)  stiger i blodet, og det er ofte en subtil endring i tynntarmen selv hos de friske cøliakerene som har spist GFD i mange år, så det er vanskelig å bedømme om eventuelle endringer i tynntarmen er normale restforandringer eller om det er en nytilkommet endring pga. havren. Utgangspunktet er at du tåler ren havre som er merket glutenfri, men om du føler deg oppblåst etc. etter inntak, kan du redusere mengden havre. Dersom du mot formodning skulle reagere på havren som en cøliaker (med forandringer i tynntarmen), må man nesten ta det dersom du får plager.

Trond S. Halstensen, 01. januar 2025 18.00

Er puffet ris glutenfritt? Tenkte å lage risboller…

Anne-Grethe, 19. desember 2024 13:15

Ja, puffet ris inneholder kun ris, og er glutenfritt. Noen slike produkter spormerket med gluten ("kan inneholde spor av"/"kan inneholde"), men produktet er likevel glutenfritt og helt trygt. God bakst og god jul! 

Therese Lensnes, 19. desember 2024 16.00

Hei, Det har lenge vært tomt for glutenfrie havregryn. På ingredienslista på vanlige havregryn står det ikke noe om at de kan inneholde spor av gluten, dette har jeg ikke lagt merke til før. Kan jeg derfor spise vanlige havregryn? Jeg tåler litt gluten, dvs f.eks toros glutenfrie vafler. 

Kari, 18. desember 2024 16:13

Det korte svaret er at nei, du kan ikke spise vanlige havregryn (dersom du har cøliaki). Vanlige havregryn merkes kun med havregryn, som regnes som en glutenholdig ingrediens. Det er derfor misvisende å merke dem med spormerking i tillegg. Vanlige havregryn har stor risiko for kontaminering i produksjonsprosessen, derfor regnes vanlig havregryn som glutenholdige (på tross av at selve havregrynet i seg selv er glutenfritt).

Jeg forstår imidlertid ikke helt siste setning i spørsmålet ditt, om at du tåler litt gluten fordi du kan spise Toro glutenfrie vafler. Disse er nemlig helt glutenfrie. Er det mulig at du tenker på grenseverdien som er oppgitt på pakken? I Norge (og EU) er det tillatt å merke matvarer med opptil 20 ppm (20 mg/kg) gluten som glutenfrie, og vaflene til Toro er merket glutenfri. Teoretisk sett kan vaflene derfor inneholde opptil 20 mg gluten per kg vare, altså 4,8 milligram gluten per hele pakke (5-7 vaffelplater, 242 gram per pakke). Denne grenseverdien er svært, svært lav, og betyr ikke at du tåler å spise vanlig havre, eller "litt gluten" av noe slag utover merkede glutenfrie produkter. Grenseverdien er satt ut ifra klinisk forskning på cøliakipasienter og analytiske verktøy som er tilgjengelige for produsentene. 

Therese Lensnes, 19. desember 2024 12.00

Vi og vår sønn med cøliaki legger ned betydelig innsats hvert dag for at han skal spise helt fullstendig glutenfritt. Likevel klarer vi ikke å unngå enkelte uhell, i en verden med gluten over alt er det ikke alt vi greier å ha kontroll over. Vi tar uhell på det største alvor og prøver hver gang å lære av det som gikk galt. Vi vet jo at alle glutenuhell skader tarmen og det vil vi for alt vi kan unngå. Når uhellet først er ute, så blir dessverre gutten satt helt ut av spill i 3-4 dager. Vi vet som nevnt at løsningen er å unngå glutenuhell da skaden i tarmen skjer uansett. Men når uhellet først er ute, finnes det noe som helst som i det minste kan forkorte sykdomsperioden og/eller lindre plagene? Forskes det noe på dette? Takk for svar!

Maren, 17. desember 2024 11:24

Dessverre, er det ingenting vi vet om som hjelper når først uhellet er ute. Man må bare stå i det. Når reaksjonen først kommer, er den immunmologiske reaksjonen igang og kun immunologisk manipulering ville teoretisk kunnet ha hjulpet, men det er en for tøff behandling i forhold til at "ubehaget" går over. Vi vet i dag ikke hvor store skader slike glutenuhell gjør med tarmen, men for at det skal gi langvarig skade, så må det gjentas slik som før man fikk diagnosen og spiste gluten hver dag. 

Trond S. Halstensen, 18. desember 2024 19.36

God ettermiddag✨️ Undres om spor av blod i urin er noe som forekommer ved udiagnostisert cøliaki? Andre symptomer stemmer med diagnosen. Gjelder voksen mann. Han er undersøkt i urinveier og nyrer+.

Nina, 17. desember 2024 10:30

Nei, det er ikke typisk ved udiagnostisert cøliaki. Blod i urinen hos en voksen mann skal undersøkes spesielt.

Trond S. Halstensen, 18. desember 2024 19.35